Behandlingsintensitet
|
|
- Tonje Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Behandlingsintensitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
2 Uhelbredelig. Og likevel.
3 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen IK -1529, desember-2007, sist revidert juli asjoner/nasjonalt-handlingsprogrammed-retningslinjer-for-palliasjon-ikreftomsorgen-/sider/default.aspx
4 Hva er palliasjon? Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet, når de står ovenfor problemene relatert til en livstruende sykdom gjennom forebygging og lindring av lidelse med hjelp av tidlig identifisering god ( impeccable ) kartlegging og vurdering og god behandling av smerter og andre problemer, både av fysisk, psykososial og åndelig/eksistensiell ( spiritual ) karakter Ref:
5 Hva er livskvalitet? Hvordan komme på sporet av livskvalitet for den enkelte pasient og deres pårørende? Hvordan gjør dere det i hjemmetjeneste, på sykehjem eller sykehus, når kognitive svikten er tydelig? Ta utgangspunkt i en pasient
6 Livskvalitet Bli kjent med deler av pas. livsfortelling Hva er viktig nå og i framtiden Hva håper du på og hva er du bekymret for? Hva gjør dagen til en god dag? Eller at en ikke har det bra? Hva sier pårørende? Hva sier personalet?
7 Det gode liv Fortellinger om det gode liv presenteres gjennom følgende kategorier: Omsorg : å gi og å få Å høre til et sted, å leve i naturen Takknemmelig over livet Det eksistensielle og det estetiske Å stå opp for andre, å stå opp forseg selv Å være frisk Oddgeir Synnes, 2012
8 Palliasjon en arbeidsmåte som setter pasientens behov i sentrum. Aart Huurnink, overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem
9 Målet med palliasjon God symptomlindring Pas får hjelp der de ønsker det Trygghet og støtte - advance care planning, «framtidig behandlingsplan» - informasjon - mindre angst, færre kriser, færre sykehusinnleggelser Omsorgspersoner får støtte og veiledning Personal tillitt, teamarbeid, tilfredsstillelse, bedre kommunikasjon Referanse:
10 Hvem har behov for palliasjon? 3 inkluderingskriterier The surprise question : Hadde du blitt overrasket hvis pasienten din skulle dø i løpet av det nærmeste året? Kliniske indikatorer ved langtkommen sykdom, som kreft, organsvikt, demens eller de skrøpelige eldre Valg /Behov: - når en pasient med langtkommen sykdom ønsker palliasjon og velger å avstå fra kurativ/tumorrettet behandling når pasienten har et spesielt behov for palliasjon Referanse:
11 Identifisering av palliative pasienter The surprise question Har pasienten skrantet den siste tiden? Har pasienten økt hjelpebehov? Har pasienten hatt hyppige sykehusinnleggelser? Klare diagnosegrupper med behov for palliasjon: Kreft, ALS, langtkommen KOLS, demens, De fleste pasienter på sykehjem
12 Hvilke pasienter? Pasienter med kreftsykdom Demens Nevrologiske sykdommer (ALS, MS, slag?) KOLS Hjertesvikt Langtkommen kronisk nyresvikt De fleste pasienter på sykehjem
13 Kronisk organsvikt kreft Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Alderdom, demens
14 ECOG skåre eller WHO skåre 0= Normal aktivitet 1 = Begrensning ved fysisk aktivitet. Oppegående, kan gjøre lett arbeid. 2 = Oppe> 50% av dagtid. Selvhjulpen, kan ikke arbeide. 3 = I seng eller stol > 50% av dagtid. Noe hjelpetrengende. 4 = Helt sengeliggende. Helt hjelpetrengende.
15 BESKRIVELSE KARNOFSKY-SKÅR 100 Normal. Ingen plager eller subjektive tegn på sykdom. 90 Klarer normal aktivitet, sykdommen gir lite symptomer Klarer med nød normal aktivitet. Sykdommen gir en del symptomer. Klarer seg selv, ute av stand til normal aktivitet eller aktivt arbeid. Trenger noe hjelp, men klarer stort sett å tilfredsstille egne behov. Trenger betydelig hjelp og trenger stadig medisinske tiltak. 40 Ufør, trenger spesiell hjelp og omsorg. 30 Helt ufør, men fare for død er ikke overhengende. 20 Svært syk, understøttende behandling nødvendig. 10 Moribund, dødsprosessen i rask frammarsj.
16 Velvære- lidelse Scott Murray,
17 Velvære -lidelse Scott Murray,
18 Nytt konsept i palliasjon død Kurativ/sykdomsrettet intensjon Palliativ intensjon Palliativ intensjon Tid sorg Tilpasset etter Kilde: fra Lynn og Adamson, 2003, sitert i WHO-the solid facts,palliative care- the, 2004
19 Mål ved omsorg og behandling Forebygging DEMENS Lett grad Moderat Alvorlig Etter dødsfall Figur 1. Demens utvikling og forslag for prioritering av mål ved behandling og omsorg White paper on palliative care for people with dementia, EAPC 2013
20 Takk til prof. Peter Andersen
21
22 Brukermedvirkning. Hva ønsker pasienten? Samtaler med pasient / pårørende Hva tenker du om tiden framover? Hva er viktig for nå og i tiden framover? Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Hva gjør dagen til en god dag?
23 Modelling the landscape of palliative care for peolpe with dementia, BMC Palliative care 2013
24
25 Utfordringer i palliasjon (Nathan Davies, e.a., Health and social care, 2013.IMPACT 2013) Ambivalens mot systematisering i palliasjon. Manglende rom for fleksibilitet Manglende forutsigbarhet og kvalitet Manglende koordinering mellom tjenestene Overganger/skylder på andre i systemet Sømløs tjenestetilbud: behov for møteplasser Forskjellige tanker om trening: Tekniske ferdigheter Øke mestringsforventning i konkrete situasjoner Beslutningsprosessen (negotiation of risk): Tillitt Usikkerhet, angst Kontroverser/uenighet på flere nivåer
26 Hvem er de skrøpelige gamle? Akutt tap av minst én ADL-funksjon Ustøhet/svimmelhet Dårlig gangfunksjon Avhengig av hjelp i dagliglivet i minst én funksjon Vekttap Fall før innleggelsen (innen de siste 3 måneder) Forvirring/delirium ved innleggelse Syns- eller hørselssvikt Depresjon Underernæring Mild eller moderat demens Inkontinens Polyfarmasi ( 5 faste legemidler/dag) Dårlig sosialt nettverk Langvarig sengeleie Winograds kriterier for skrøpelighet
27 Prognose indikator for behov for palliasjon: hos den skrøpelige pasienten Komorbiditet med flere sykdommer med tegn på vansker i å fungere i hverdagen Uttalt funksjonstap som vises i for eksempel ECOG Forekomst av minst 3 symptomer/funn: -slapphet -lav fysisk aktivitet -vekttap -selv rapportert utmattelse Gold Standards Framework, UK 2008
28 Løsninger Når er det aktuelt å begynne med palliasjon? Hyppige infeksjoner Funksjonstap Nedsatt allmenntilstand Bruk prognostiske indikatorer The surprise question Revurdering av medikamenter Støtte til omsorgspersonene Dylan Harris, Postgrad. Med J. 2007;83;
29 Hvem er de skrøpelige gamle? Akutt tap av minst én ADL-funksjon Ustøhet/svimmelhet Dårlig gangfunksjon Avhengig av hjelp i dagliglivet i minst én funksjon Vekttap Fall før innleggelsen (innen de siste 3 måneder) Forvirring/delirium ved innleggelse Syns- eller hørselssvikt Depresjon Underernæring Mild eller moderat demens Inkontinens Polyfarmasi ( 5 faste legemidler/dag) Dårlig sosialt nettverk Langvarig sengeleie Winograds kriterier for skrøpelighet
30 de skrøpelige eldre - palliative tiltak Gjør regelmessig symptomvurdering: Bruk emnene nevnt på ESAS Er det underliggende sykdommer/faktorer som kan bidra til symptomene er behandling mulig? Gjenkjenne mulige vendepunkter i sykdomsforløpet God symptomlindring Evaluer tiltakene Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende: hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?
31 Forhold mellom den formidlede overlevelsestid: median 90 dager, den forventede overlevelsestid: median 75 dager den virkelige overlevelsestid: median 26 dager Basert på forløpet hos 300 kreftpasienter med langtkommen sykdom Annals of Internal Medicine: Lamont EB, Christakis NA. Prognostic disclosure to patients with cancer at the end of life. Annals of Internal Medicine 2001; 134: )
32 Gold standards framework The single most important predictive factor in cancer is performance status and functional ability if patients are spending more than 50% of their time in bed/lying down, prognosis is estimated to be about 3 months or less
33 Michael Downing, MD, Victoria Hospice, B.C, Canada, 2009 PPS 50%: sitter mest i en stol, kan ikke jobbe, langtkommen sykdom, betydelig pleiebehov, normal eller redusert matinntak, mentalt adekvat, eller mer eller mindre forvirret
34 Palliative performance scale Michael Downing, MD, Victoria Hospice, B.C, Canada, 2009
35 Hva er prognosen? funksjonsnivå funksjonsnivå funksjonsnivå MND 3 MND 5 MND 7 MND 9 MND 11 MND 13 MND 15 MND
36 1 MND 2 MND 3 MND 4 MND 5 MND 6 MND 7 MND 8 MND 9 MND 10 MND 11 MND 12 MND 13 MND 14 MND 15 MND 16 MND Hva er prognosen? funksjonsnivå funksjonsnivå funksjonsnivå
37 Hvordan har funksjonsnivået utviklet seg? funksjonsnivå funksjonsnivå funksjonsnivå MND 3 MND 5 MND 7 MND 9 MND 11 MND 13 MND 15 MND 17 MND
38 AMBER stands for: Assessment Management Best practice Engagement Recovery uncertain patients being treated with greater dignity and respect greater clarity around patients' preferences and plans about how these can be met improved decision making a positive impact on multi-professional team communication and working increased nurses confidence about when to approach medical colleagues to discuss treatment plans lower emergency readmission rates
39 Gode beslutningsprosesser Stage 1: Identification Is the patient deteriorating, clinically unstable, and with limited reversibility and Is the patient at risk of dying within the next 1-2 months
40 Ambercarebundle
41 AMBER Carebundle Tiltak innenfor 4 timer: Behandlingsplan dokumentert, inkludert: Aktuelle (medisinske) problemstillingen Mulige forventede utfall HLR status Avgjørelse ved forverring dokumentert: Pas skal til Intensiv Care Unit Pas forblir på avdelingen Pas ønsker å reise hjem Medisinsk behandlingsplan diskutert og det er enighet i personalgruppen
42 Kommunikasjon "Det var ikke særlig klokt sagt Brumm" sa Nasse Nøff. Ole Brumm: "Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut.."
43 Livsforlengelse vs. livskvalitet
44 Two key ethical values: Respecting life Accepting death Etiske verdier The best prospect for resolving conflicts is by focusing realistically on benefits and harms And by practicing good communication Takk til prof. David Jones, Director of the Centre for bioethics and Emerging Technologies, St. Mary s University College Twickenham ( London, LCP annual meeting, nov-2009)
45 Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende IS 1691
46 Seks sentrale elementer i den kliniske-etiske løsningsprosessen Hva er de etiske problemer i dette tilfellet? Hva er fakta i saken? Hvem er de berørte parter og hva er deres syn og interesser ( verdier, holdninger, livsfortelling?) Relevante verdier, prinsipper og erfaringer fra lignende situasjoner og juridiske føringer? Mulige handlingsalternativer Drøfte det ovenstående og forsøke å formulere et eller flere akseptable handlingsalternativer og en konklusjon
47 Hva er fakta i saken? Vurdering av medisinske fakta kan være veldig forskjellig: Sykehuslege med mer fokus på prosedyrer, bilde diagnostikk, og lab-verdier og neste mulige ledd i utredning og behandling Sykehjemslege med mer fokus på vurdering av funksjonsnivå over tid, og vurdering av prognose Fastlegen som har hatt en relasjon til pas i mange år Hvem eier sannheten?
48 Hvem er de berørte parter Pasienten Pårørende med svært forskjellige ståsteder Personalet Andre personer, instanser -tidligere kommunikasjon med pas eller pårørende -verdier? -holdninger? -personlige interesser?
49 Når er livsforlenging ikke lenger et Stor adekvat begrep? enighet om livsforlenging som mål Behov for klinisk etisk beslutningsprosess sykehjem -behandlings intensitet -livskvalitet Lite Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Økende grad av skrøpelighet Hva ønsker pasienten?
50 Livsforlengelse vs. livskvalitet Etisk verdi: Respecting life Respekt for livet Livsforlengelse HLR - Redd for å forkorte livet Etisk verdi: accepting death Akseptere at en kommer til å dø Livskvalitet Tillate naturlig død Redd for overbehandling, Maksimal Unnlatelse av livsforlengende behandling Avslutte livsforlengende behandling Når er nok nok? Vurdering av behandlingsintensitet Avslutte behandling som ikke har forventet effekt etter avtalt tid Avslutte livsforlengende behandling Vurder harms og benefits, fordeler og ulemper i en aktuell situasjon. Dette krever god kommunikasjon
51 Overlevingsraten ved hjarte-lunge-redning fell mot null med aukende omfang av kreftsjukdom Kjørstad, Faksvåg Haugen, Tidsskr NL, 2013 I løpet av 1 år ble 6290 pasienter behandlet av spesialist palliative team. HLR var utført hos 6 pasienter. Ingen pasient fikk hjerteaktivitet. Gunnar Eckerdal, Sverige pasienter med langtkommen kreftsykdom fikk hjertestans. Hos 61 var HLR utført. 11 fikk egen hjerterytme, ingen kom ved bevissthet, ingen overlevde. Wiese, Tyskland, 2009
52 Hjerte-lunge-redning hos kreftpasienter 4.2 Nytteløs behandling Både nytteløs behandling og livskvalitet er vanskelig å definere og vurdere. Ingen kan forlange behandling som er nytteløs (15). Her følger noen eksempler på hva som kan menes med nytteløs behandling : Behandling uten effekt, for eksempel verken lindring eller livsforlengelse Sannsynligheten for effekt av behandling er svært liten Nytten av behandlingen er liten i forhold til plagsomme bivirkninger Nytten av behandlingen er svært liten i forhold til kostnadene Det er ulike oppfatninger av hvordan en bør vekte nytte og ulemper. Personlige, kulturelle og religiøse forhold påvirker hva som er et leveverdig liv. Ønske om en verdig død vil ofte påvirke hva som oppfattes som nytteløs behandling. I slike spørsmål kan helsepersonell bidra med kunnskap og erfaring. Svarene vil også være avhengige av pasientens vurderinger, eller pasientens vurderinger slik pårørende kjenner disse. Uansett hvordan man definerer nytteløs behandling, er ulemper, plager og kostnader med behandlingen særlig viktig å kartlegge og vurdere når sannsynligheten for å lykkes, eller forventet effekt er svært liten. Noen ganger kan det være riktig å starte behandling selv om det ansees som usannsynlig at behandlingen vil føre fram. Pårørende må da informeres om dette. Det kan eksempel i intensivmedisin være vanskelig å si noe eksakt om prognose og nytten av behandling den første tiden. Det finnes ingen sikre kriterier for å si at hjerte-lungeredning er nytteløs, bortsett fra ved omfattende irreversibel multiorgansvikt (16) og ved kreft med omfattende metastasering og funksjonsnivå dårligere enn WHO 2 (17). Høy alder er ingen indikator i seg selv.
53
54 Fra Til Veien videre samtale om å avslutte livsforlengende tiltak og/eller unnlate å starte livsforlengende behandling Å vurdere behandlingsintensitet Få fram fordeler og ulemper/harms and benefits/ positive og negative sider på kort sikt og på lang sikt ved alternative tiltak Og ha respekt for pas valg
55 Vurdering av ny pasient Hva er diagnosen? Hva er problemstillingen? Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Hva er funksjonsnivået nå? Hvordan har funksjonsnivået endret seg den siste tiden? Hvordan er symptombyrden? ESAS? Hvordan har beslutningsprosessen vært til nå? Er behandlingsintensiteten avklart? Hva er fortsatt usikker? Hvordan har kommunikasjonsprosessen vært med pas og pårørende? Hva ønsker pasienten?
56 Hva bør vi gjøre? Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points /mulige vendepunkter Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende og personalet: hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?
57 Ved nei: er det fortsatt å viktig å ha et aktivt forhold til ernæring, som viktig uttrykk for å gjøre noe godt og for å redusere fare for aspirasjon Ernæring? En medisinsk og en eksistensiell aspekt Behandlingens nytteverdi?
58 Ernæring og væske inntak Se også lærebok i palliasjon, kap. 32 Aart Huurnink Aug-09
59 Skal vi gi (par)enteral ernæring Skal vi gi væske? Retningslinjer fra en gruppe fra European Association for Palliative Care June-95 Frederico Bozetti, Nutrition 12: , 1996
60 Forslag til en beslutningsprosess 1. Trinn: vurdering av pasienten må legge vekt på 8 aspekter ( key elements) 2. Trinn: ta en avgjørelse 3. Trinn: evaluer pasienten og tiltakene på avtalte tidspunkter
61 1. Trinn: vurdering av pasientens situasjon 1. Onkologiske/kliniske tilstand 2. Symptomene 3. Forventet levetid 4. Hydreringstilstand og ernæringstilstand 5. Spontane og frivillige næringsinntak 6. Psykologiske holdning 7. Mage-tarm funksjon og administreringsmåte 8. Behov for spesielle tiltak pga type kunstig ernæring
62 Forventet levetid Kort forventet levetid:fra noen dager til noen uker : evt. væske på indikasjon Middels forventet levetid: fra noen uker til noen måneder: evt. parenteral ernæring, men vanligvis ikke ved forventet levetid under 3 måneder Lang forventet levetid: flere måneder, hvis mulig enteral ernæring (for eksempel PEG sonde)
63 3.Trinn: evaluer og revurder på avtalte tidspunkter Det er viktig å evaluere om de forventede målene er oppnådd. Dette kan være spesielt viktig ved parenteral ernæring fordi disse tiltakene kan muligens forlenge livet ( som ikke tilsiktet effekt), men dette må avveies i forhold til livskvalitet ( forlengelse av uønsket lidelse?)
64 Å bevare håpet 3 typer sykdomsfortellinger - Arthur W. Frank: Restitusjonsfortellinger Kaosfortellinger Søk -fortellinger : tema på leting etter ny mening Sitert av Oddgeir Synnes, 2012
65 Et møte med forskjellige verdisyn Forskjellige behov i et multikulturelt samfunn: Pasientens: fortelle sannheten? Pårørendes: forskjellige behov, hvem tar avgjørelser, hvem skal få info Personalets forventninger og kultur, bl.a om behandlingsintensitet Relasjonsbygging er ofte nøkkelen for å kunne gi god informasjon
66 Å ta beslutninger Hvordan endre praksis? Kommunikasjonsferdigheter Bevissthet om egne begrensninger Second opinion Villighet til å lytte til pårørende Stå i situasjonen Kollegial refleksjon Etisk refleksjon
67 Hva kjennetegner gode pasientforløp for palliative pasienter Tidlig identifisering Kartlegging: Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Hva ønsker pasienten? Hva er viktig for deg (nå)? God symptomlindring Er behandlingsintensitet avklart? Pasienten får hjelp der de ønsker det Forutseende planlegging: Hva gjør vi hvis?
Etikk. geriatrikurs høsten-2012. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12. aart.huurnink@stavanger.kommune.no
Etikk geriatrikurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Rett medisinsk behandling og pleie og omsorg av rett kvalitet til rett tid med begrensede
DetaljerHvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12
Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerLindrande behandling hos eldre etiske betraktningar
Fagdag om skrøpelege eldre Lindrande behandling hos eldre etiske betraktningar Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune
DetaljerBehandlingsintensitet og beslutningsprosesser
Behandlingsintensitet og beslutningsprosesser Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerPasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem
Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerKartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12
Kartlegging av den palliative pasient Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12 Grunnleggende palliasjon ivaretar: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon Ivaretakelse av pårørende Terminal
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerBeslutningsprosesser i palliasjon. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem 28.01.14
Beslutningsprosesser i palliasjon Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem 28.01.14 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling,
DetaljerNår livet går mot slutten
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Kronisk
DetaljerGrunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?
Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Hva er
DetaljerHva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13
Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet
DetaljerDemens og palliasjon fokus på livskvalitet
Demenskonferanse Innlandet 2014 Lillehammer 5.februar 2014 Demens og palliasjon fokus på livskvalitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Stavanger aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt
DetaljerPalliativ omsorg for mennesker med demens fokus på livskvalitet
Palliativ omsorg for mennesker med demens fokus på livskvalitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Stavanger 06.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Palliasjon en arbeidsmåte
DetaljerUhelbredelig. Og likevel.
Uhelbredelig. Og likevel. Terminalfase som prosess en tverrfaglig tilnærming til gode samtaler om behandling, terminalfasen og døden. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 16.04.2013
DetaljerNår behandling er nytteløs, - samtalen med pasient og pårørende
Når behandling er nytteløs, - samtalen med pasient og pårørende Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Overlege paliasjon, Samfunnsmedisinsk stab, Stavanger
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerLindrende behandling hos eldre etiske betraktninger.
Emnekurs i Eldremedisin Lindrende behandling hos eldre etiske betraktninger. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kompetanseområde palliativ medisin Kompetanseområde
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerHandlings- og observasjonskompetanse
Handlings- og observasjonskompetanse Palliasjon og den gamle pasienten Demens og palliasjon Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon,
DetaljerDemens og palliasjon Fokus på livskvalitet
Demens og palliasjon Fokus på livskvalitet Å leve i nuet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger kommunes kompetansesenter i palliasjon aart.huurnink2@stavanger.kommune.no 18.09.13
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerBehandlingsavklaring og hastegrad
Behandlingsavklaring og hastegrad Aart Huurnink, overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg Kommuneoverlege fagområde palliasjon, Samfunnsmedisinsk stab, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerLindrende behandling i sykehjem forberedelser og avklaringer
Lindrende behandling i sykehjem forberedelser og avklaringer Aart Huurnink, Overlege Lindrende enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Overlege palliasjon, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerLCP fra legens ståsted
LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,
DetaljerDen døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerDemens og palliasjon fokus på livskvalitet
Nettverk for sjukeheimslegar Molde, 03 04. 2014 Demens og palliasjon fokus på livskvalitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Stavanger aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Kunnskap
DetaljerErfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende
DetaljerPalliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerPalliasjon, verdi- og grunnlagstenkning
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke
DetaljerIn this world nothing is certain but taxes and death
In this world nothing is certain but taxes and death Benjamin Franklin 1706-1790 KREFT I NORGE ØKENDE. 2007 25.943 nye krefttilfeller 2007 Prevalens 183.252 2006 10.366 døde av kreft 2007 ca 60 % 5 årsoverlevelse
DetaljerGrunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn
Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 15.11.11 Palliasjon hos barn EAPC standards for palliative
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerBetydning av kommunikasjon og en felles forståelse i møte med alvorlig sjuke -Forhåndssamtaler satt i system ved bruk av palliativ plan
Betydning av kommunikasjon og en felles forståelse i møte med alvorlig sjuke -Forhåndssamtaler satt i system ved bruk av palliativ plan Molde/Ålesund, 20 og 21. februar 2019 Aart Huurnink Overlege fagområde
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon palliasjon Interkommunalt prosjekt Grunnleggende palliasjon Vendepunkter Gode pasientforløp Individuell plan Symptomlindring Akutt palliasjon
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Demens og palliasjon å leve i nuet Fokus på livskvalitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger kommunes kompetansesenter
DetaljerDEMENS OG PALLIASJON
«Vi skal gjøre hverdagen bedre» DEMENS OG PALLIASJON Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg Stavanger aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Bodø, 28.05.15 Disposisjon Palliasjon:
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerPasientforløp i palliasjon
Pasientforløp i palliasjon Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Overlege Palliasjon, Stavanger kommune Stavanger, 13.03.18 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerDen døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt
DetaljerPasienttilpassede forløp i palliasjon
Pasienttilpassede forløp i palliasjon Aart Huurnink 13.10.18 Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Stavanger Overlege palliasjon, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no pasientforløp
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerDemens og palliasjon
Demens og palliasjon å leve i nuet Fokus på livskvalitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 22.09.11 Demenstyper og palliasjon Alzheimer demens. Har sykdomsinnsikt ( periodevis ) Sorg
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerPalliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014
Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg
DetaljerPalliativ omsorg for mennesker med demens
Palliativ omsorg for mennesker med demens Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Stavanger Prosjektleder interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon 29.11.13 aart@lyse.net www.isipalliasjon.no
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerMarc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no
Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet
DetaljerEtikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)
Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DetaljerNår livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11
Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerDEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerGrunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015
Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min
DetaljerPasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink
Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?
DetaljerForhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,
2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3
DetaljerErfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012
Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerPalliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11
Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002
DetaljerDemens og palliasjon fokus på livskvalitet
Demenskonferanse og erfaringskonferanse for det faglige nettverket Molde, 4.februar 2014 Demens og palliasjon fokus på livskvalitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Stavanger aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerEtiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige
DetaljerDemens og palliasjon. Fokus på livskvalitet. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10
Demens og palliasjon Fokus på livskvalitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 UTFORDRINGER Legge et godt grunnlag i fra første kontakt med pasienten/pårørende enten hjemme
DetaljerBehandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus
Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012
DetaljerMitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerLokalt akuttmedisinsk team
Sykepleiernes erfaring med akuttmedisin og lokal teamtrening i Bjarkøy kommune en undersøkelse fra 2009 Petra Parschat, Kommunelege i Bjarkøy Sissel P. Fenes, Pleie- omsorgleder I Bjarkøy kommune Frank
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
Detaljer