Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon"

Transkript

1 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

2 Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt samarbeid innen lindrende omsorg og behandling.

3 Hvilke kommuner?

4 Hva er palliasjon? WHO definisjon/eapc definisjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pas. med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, samt tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet.

5

6 2007 ( og oppdatert i 2010) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

7 samhandlingsreformen Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer med omsorgsplan 2015 og kompetansesløftet 2015 Blant annet omsorg ved livets slutt og lindrende behandling

8 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet, når de står ovenfor problemene relatert til en livstruende sykdom gjennom forebygging og lindring av lidelse med hjelp av -tidlig identifisering -god ( impeccable ) kartlegging - og god behandling av smerter og andre problemer, både av fysisk, psykososial og åndelig/eksistensiell ( spiritual ) karakter

9 Den palliativ kultur kjennetegnes ved: Helhetlig tilnærming til den alvorlig syke og døende pasient og hans/hennes pårørende Respekt for pasient, pårørende og medarbeidere, med fokus på pasientens beste. Dette innebærer at pasient og pårørende blir møtt og forstått i forhold til sin situasjon. Aktiv og målrettet holding til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer.

10 Den palliativ kultur kjennetegnes ved: Forutseende planlegging og tilrettelegging med tanke på behov og komplikasjoner som kan komme til å oppstå. Fokus på åpen kommunikasjon og informasjon. Tverrfaglig arbeid. Koordinerte tjenester og systematisk samarbeid på tvers av nivåene. Systematisk samarbeid med andre medisinske fagområder.

11

12 Hva karakteriserer pasientene? Et komplekst symptombilde varierer over tid endres ofte raskt Betydelig redusert fysisk funksjon organsvikt pleiebehov Samtidig innsats fra pårørende flere profesjoner flere nivåer Kompetanse Tilgjengelighet Fleksibilitet Samarbeid

13 Målet med palliasjon Gold Standards Framework God symptomlindring Pas får hjelp der de ønsker det Trygghet og støtte - advanced care planning, - informasjon - mindre angst, færre kriser, færre sykehusinnleggelser Omsorgspersoner får støtte og veiledning Personal tillitt, teamarbeid, tilfredsstillelse, bedre kommunikasjon

14 Kronisk organsvikt kreft Alderdom, demens Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?

15 Tradisjonelt konsept i palliasjon død Mulig kurativ behandling palliasjon Kilde: fra Lynn og Adamson, 2003, sitert i WHO-the solid facts,palliative care- the, 2004

16 Nytt konsept i palliasjon død Kurativ intensjon Palliativ intensjon Palliativ intensjon Tid sorg Tilpasset etter Kilde: fra Lynn og Adamson, 2003, sitert i WHO-the solid facts,palliative care- the, 2004

17 Palliasjon tilgjengelig for alle som trenger det

18 Hvem har behov for palliasjon? 3 inkluderingskriterier The surprise question : Hadde du blitt overrasket hvis pasienten din skulle dø i løpet av det nærmeste året? Kliniske indikatorer ved langtkommen sykdom, som kreft, organsvikt, demens eller de skrøpelige eldre Valg /Behov: - når en pasient med langtkommen sykdom ønsker palliasjon og velger å avstå fra kurativ behandling når pasienten har et spesielt behov for palliasjon Referanse: Gold Standards Framework

19 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens Nevrologiske sykdommer (ALS, MS, slag?) KOLS Langtkommen hjertesvikt Kroniske nyresykdom Mange (de fleste) pasienter på sykehjem

20 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende og personalet: hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?

21 Samhandling med pasient og pårørende Takk til Ingrid Lotsberg Norås, Kreftsjukepleiar Klepp kommune, og Dagfinn Carlsen, tidligere fastlege i Klepp Føre var samtale: Kva tenkjer du om tida vidare? Kva er viktig for deg? Ofte når det er en endring i situasjonen

22 Hjemmetjeneste 264 pasienter total antall S erie 1 behov for palliasjon S erie 1

23 12 Karnofsky skår og antatt behov for palliasjon hos 39 pasienter på Boganes sykehjem ( 29 med behov for palliasjon) palliasjon ikke palliasjon

24 Palliasjon fra starten av Early Palliative Care for Patients with Metastatic Non Small-Cell Lung Cancer Jennifer S. Temel, M.D., Joseph A. Greer, Ph.D., Alona Muzikansky, M.A., Emily R. Gallagher, R.N., Sonal Admane, M.B., B.S., M.P.H., Vicki A. Jackson, M.D., M.P.H., Constance M. Dahlin, A.P.N., Craig D. Blinderman, M.D., Juliet Jacobsen, M.D., William F. Pirl, M.D., M.P.H., J. Andrew Billings, M.D., and Thomas J. Lynch, M.D. N Engl J Med 2010; 363: August 19, 2010

25 Tidlig palliasjon nytter RCT: Randomised controlled study 151 pasienter: 1 gruppe med vanlig kreftbehandling og opplegg på poliklinikken (74) 1 gruppe med kreftbehandling og oppfølging av palliativt team (77 Resultat: livskvalitet var bedre færre pasienter med depressive symptomer 16% vs. 38% mindre aggressiv behandling ( 33% vs. 54%) lengre levetid ( median: 11,6 måneder vs 8,9 måneder)

26 Utfordringer Flere eldre med flere komplekse sykdomsbilder Flere krefttilfeller Mer krevende behandling nye behandlings metoder flere pasienter behandles eldre pasienter behandles den palliative fasen blir lengre flere komplikasjoner flere muligheter innenfor palliative tiltak Økte krav til effektivisering i sykehus reduksjon i sengetall kortere liggetid økt poliklinisk beh. mindre tid og ressurser til pasientrådgivning og omsorg kommunehelsetjenesten får flere pasienter, tidligere og sykere

27 Utfordringer For å få til en god behandlingskjede: en helhetlig tjeneste: Kompetanse Kontinuitet: også etter kl Koordinering Samhandling innad i kommunen, Samhandling mellom 1.og 2. linjetjeneste Finansiering

28 Hva må gjøres? Forbedre helsetjenesten: Best care practices, innovative approaches Øke kompetanse til helsepersonalet Informere publikum om mulighetene Forskning WHO: the solid facts

29 What Can Patients and Families Do? Hvordan kan pasientene og pårørende få den hjelpen de trenger? De kan spørre om personalet har nok kompetanse i palliasjon De kan ønske en vurdering av et palliativt team/ helsepersonnel med kompetanse i palliasjon Hvis befolkningen etterlyser palliasjon, er det mye større mulighet for at helsevesenet kommer til å sørge for at palliasjon er tilgjengelig Karen Kaplan, President and CEO of Partnership for Caring.

30 Grunnleggende palliasjon ivaretar: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon Ivaretakelse av pårørende Terminal pleie/ den døende pasient Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene

31 Hva kan fastlegen gjøre? Har pas. behov for palliasjon? Hvis ja : - kartlegg behovene Ved behov for tiltak: - bestill vurdering av hjemmesykepleien - avtal oppfølging Delta i tverrfaglige møter Avtal tilgjengelighet Individuell plan for palliasjon - oversikt over tilgjengelige ressurser Hvem kan du kontakte ved behov for råd?

32 Hva bør vi gjøre (helsetilsynet) Samhandling med pasient og pårørende Diskusjoner i fagteamet journalføring Takk til Geir Sverre Braut, april-2010

33 adresser Håndbok Lindring i Nord %20Intranett/Avdelinger/Kreftavdelingen/Dokumenter/ hndbokpdf2007.pdf Norsk forening for palliativ medisin Norsk Palliativ forening

34 Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt samarbeid innen lindrende omsorg og behandling.

35 Takk for oppmerksomheten

36 Prosjektgruppe

37 styringsgruppe

38 Referansegruppe

39 Hovedmål Kommunene i Stavanger HF gir et helhetlig og kvalitativt godt tilbud til pasienter med behov for lindrende behandling og omsorg, og sikrer trygghet for pasient og pårørende gjennom kontinuitet, koordinering og teamarbeid.

40 Delmål 1. Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om Individuell plan for å sikre et koordinert og tverrfaglig tjenestetilbud. 2. Kompetansen heves for alle faggrupper som er involvert i arbeidet rundt den palliative pasient og hans/hennes pårørende, tilsvarende nivå B i Nasjonalt handlingsprogram. 3. Bruker eksisterende spesialkompetanse interkommunalt. 4. Tilgjengelighet etter kontortid er avklart. 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt.

41 Delmål 1: sikre koordinert og tverrfaglig tjenestetilbud Tiltak 1: Identifisere pasienter som kan ha behov for palliative tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggingsskjema Kartlegge palliative pasienter på respektive virksomheter Tiltak 2: Tilpasse Individuell Plan (IP) til kommunalt system med elementene i IP fra KLB Utarbeide mal for IP for palliasjon IP skal samordnes med eksisterende IP i kommunne Tiltak 3: Pasienter med behov for palliasjon får tilbud om IP Tiltak 4: Tilgjengelighet etter kontortid Individuell plan forutsetter at nøkkelpersoner er tilgjengelige etter kontortid

42 Delmål 2 : kompetanseøkning Tiltak 1 : Generell kompetanseøkning i palliasjon Interkommunale fagdager med tverrfaglige presentasjoner i grunnleggende palliasjon Presentasjon av prosjekt med kommuneledelse og virksomhetsledere Tiltak 2 : Målrettet kompetanseheving Hospitering, praksisbesøk og pasientnær læring av ferdigheter og holdninger Utarbeide kompetanse pakker Arrangere fagdager Opplæring basert på eksisterende verktøy innen palliasjon: ESAS, medikamenter for døende, LCP Tiltak 3 : Utarbeide gode felles systemer og rutiner

43 Delmål 3 : interkommunalt Delmål 4: tilgjengelighet Bruker eksisterende spesialkompetanse interkommunalt. Tilgjengelighet etter kontortid er avklart. Tiltak 1: Kartlegge eksisterende spesialkompetanse innen palliasjon i kommunene Skaffe oversikt og tilgjengelighet over tverrfaglig spesialkompetanse i kommunene Samle erfaringer med tverrfaglig interkommunalt samarbeid Utarbeide retningslinjer for bruk av spesialkompetanse interkommunalt også etter kl. 1600

44 Hva er nytt i prosjektet Aktivt identifisere pasienter med behov for palliasjon i flere kommuner Gi tilbud om en individuell plan tilpasset pasienter med behov for palliasjon for å -øke forutsigbarheten: oversikt over aktuelle behov og tilgjengelige ressurser til enhver tid -ansvarliggjøre de aktuelle samarbeidspartnere -kunne gi god palliasjon også etter kl kunne bruke ressurser interkommunalt Tverrfaglige (inter-) kommunale møteplasser i hverdagen

45 Individuell plan: Gjør det så enkelt som mulig

46 Forutsetninger for å lykkes: (prosjektplan) Prosjektvarighet: tre (3) år Ressurser Ledelsesforankring Kompetanse Samarbeid Tilgjengelighet

47 Invitasjon til samarbeid: Dialog og samarbeid Kommunens / foretakets ressurser (tid og økonomi) Brukermedvirkning Integrere i daglig drift og systemer Dokumentasjon og evaluering Understøtte og opprettholde Interkommunale møteplasser

48 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens Nevrologiske sykdommer (ALS, MS, slag?) Langtkommen KOLS Langtkommen hjertesvikt Kroniske nyresykdom Mange (de fleste) pasienter på sykehjem

49 Individuell plan for palliative pasienter I Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen blir det framhevet at individuell plan for palliative pasienter skal inneholde: Pasienten sitt skriftlige samtykke Koordinator, for eksempel hjemmesykepleier/kreftsykepleier Pasientens mål Ansvarlig tjenesteyter for hvert tjenesteområde Kontaktoversikt og ansvarsfordeling inkludert natt, kveld og helg Avtalt oppfølging Klare retningslinjer ved eventuell innleggelse. Dersom åpen innleggelse/åpen kontakt blir brukt, skal dette være klart definert.

50 Mål: At pasienten får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud Forskning og brukererfaring viser at pasienten blir lyttet til, møtt med respekt, tillit og oppmuntring, og får hjelp til å se muligheter Pasienten opplever forutsigbarhet og trygghet i møte med hjelpeapparatet

51 Eksempel Individuell plan i palliasjon

52 Individuell plan Samtykke til utarbeidelse av individuell plan Jeg vil at det utarbeides en individuell plan for meg. Jeg har forstått hva individuell plan er, og hva det innebærer å delta i ordningen. Jeg er klar over at jeg når som helst kan trekke mitt samtykke tilbake. Samtykket gjelder f.o.m, dato: Ny gjennomgang, dato: Jeg ønsker at en annen person skal delta sammen med meg, navn: Jeg samtykker at plandokumentet kan distribueres til de personer som skal yte bidrag ifølge planen. Det skal gis samtykke fra meg hvis andre personer enn de som er involvert i tjenestetilbudet har behov for plandokumentet. Underskrift av tjenestemottaker og koordinator

53 Mine ønsker og mål: Jeg ønsker å dø hjemme Jeg ønsker å ha færrest mulig personer inn i mitt eget hjem Jeg ønsker å sitte i førersete så lenge som mulig

54 Mine behov for tjenester og assistanse: Dato Mine behov for tjenester og assistanse Mine ressurser Ansvarlig tjenesteyter Avslutt dato Pleie og tilsyn familie Hjemmesykepleie 4 x daglig /definere tjenester Hjemmesykepleie og kreft- /ressurssykepleier Hjemmesykepleie 1 x om natten /definere tjeneste Nattpatrulje Fysioterapi/hjelpemidl Fysioterapeut Fastlege hjemmebesøk ved behov Fastlege og ressurs spl. Samtale fastlege og hjemmesykepleie Fastlege og kreft- /ressurs sykepleier Medikamenter for døende Fastlege og kreft- /ressurs sykepleier

55 Mine pårørendes behov/ønsker: Dato Mine pårørendes behov/ønsker Ansvarlig tjenesteyter/ koordinator Avsluttet dato Støtte, informasjon og samtale Kreft- /ressurssykepleier Avlastning Hjemmesykepleie Annet:

56 Kontaktoversikt: Pårørende Telefon Tilgjengelighet kone. datter datter. Koordinator Palliasjon - /kreft- /ressurs- sykepleier.. Bestillerkontor. Dagtid Dagtid for alle Ettermiddag/kveld for helsepersonell til kl

57 Kontaktoversikt: Primærhelsetjenesten Telefon Tilgjengelighet Fastlege: (navn) Kreft- /ressurssykepleier: (navn) Kontor: Mobiltelefon: Kontor: Mobiltelefon: Dagtid Ettermiddag/kveld for helsepersonell til kl Dagtid Ettermiddag/kveld for helsepersonell til kl Hjemmesykepleie vakttlf: Dag og kveld til kl Nattpatrulje:. Fra kl Fysioterapeut: (navn). Dagtid Lindrende Enhet:. Døgnkontinuerlig Lege Lindrende Enhet: Mobiltelefon Tilgjengelig for helsepersonell (stort sett) døgnkontinuerlig. Ta kontakt med Lindrende Enhet når en ikke får svar Legevakt Døgnkontinuerlig

58 Kontaktoversikt: Sykehus Telefon Tilgjengelighet Kreftavdeling 1K. Hele døgnet Pas ansvarlig lege (navn) Pas ansvarlig. sykepleier på pol. (navn). Dagtid Dagtid Mobilt palliativt team.. Dagtid

59 Tilleggsark/vedlegg: ESAS /smertekart Ukeplan Skjema for behovsmedikasjon Kommunikasjonsark Aktuelle søknader og vedtak, planer og avtaler med ansvarspersoner

60 Mine ønsker og mål: Situasjon: Pasient med KOLS på langtidsavdeling. Har hatt hyppige innleggelser. Lite effekt av siste innleggelsene. Jeg ønsker å kunne få god hjelp på sykehjemmet Jeg ønsker ikke å bli innlagt igjen på sykehuset ( pga lungesykdommen)

61 Mine behov for tjenester og assistanse: Dato Mine behov for tjenester og assistanse Mine ressurser Ansvarlig tjenesteyter evaluer ings dato vurdere behandlingsintensitet pasient Sykehjemslege og ansv. spl. Pleie og tilsyn pleiepersonalet Tilsyn om natten Tilsyn 4 ganger i løpet av vakten og ved behov Fysioterapi Fysioterapeut 3 dager i uken Avtalt evt. medikasjon Sykehjemslege og ansv. spl. God symptomlindring pleiepersonalet og sykehjemslege, legevakt når legen ikke er tilgjengelig BIPAP ktr.og hjelp ventilasjonsspl.- dagtid Samråd med lungelege Sykehjemslege dagtid Samtaler med prest menighetspresten

62 Mine pårørendes behov/ønsker: Dato Mine pårørendes behov/ønsker Ansvarlig tjenesteyter/ koordinator evalueri ngs dato Støtte, informasjon og samtale primærkontakt informasjon Sykehjemslege og ansv. spl Annet:

63 Kontaktoversikt: Pårørende Telefon Tilgjengelighet kone. datter sønn. Koordinator Primærkontakt.. Innenfor arbeidstid. Bestillerkontor. Dagtid Fysioterapeut (navn).. dagtid Menighetsprest ( navn) Dag og kveld etter avtale

64 Kontaktoversikt: Primærhelsetjenesten Telefon Tilgjengelighet Sykehjemslege (navn): Primærkontakt (navn) Kontor: Mobiltelefon: Kontor: Mobiltelefon: Dagtid Ettermiddag/kveld for helsepersonell til kl Dagtid Ettermiddag/kveld for helsepersonell til kl Ansv. sykepleie.. Dag og kveld sykehjemslegevakt: Ettermiddag 18-21, lø og sø Nattevakt spl.. Fra kl Fysioterapeut: (navn). Dagtid Lindrende Enhet:. Døgnkontinuerlig Legevakt Døgnkontinuerlig

65 Kontaktoversikt: Sykehus Telefon Tilgjengelighet lungeavdelingen. Hele døgnet Pas ansvarlig lege (navn) Pas ansvarlig. sykepleier på pol. (navn). Dagtid Dagtid Ventilasjons spl... dagtid

66 Tilleggsark/vedlegg: ESAS /smertekart Ukeplan Skjema for behovsmedikasjon Kommunikasjonsark Aktuelle søknader og vedtak, planer og avtaler med ansvarspersoner

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og

Detaljer

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Hva er

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12

Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12 Kartlegging av den palliative pasient Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12 Grunnleggende palliasjon ivaretar: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon Ivaretakelse av pårørende Terminal

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer Grunnleggende palliasjon ivaretar: INNFØRING I RELEVANTE VERKTØY ESAS-R INDIVIDUELL PLAN Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon og kommunikasjon Ivaretakelse av pårørende osv ANN-KRISTIN

Detaljer

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Skjema Kreftavdelingen Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har

Detaljer

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon palliasjon Interkommunalt prosjekt Grunnleggende palliasjon Vendepunkter Gode pasientforløp Individuell plan Symptomlindring Akutt palliasjon

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Borte bra, men hjemme best?

Borte bra, men hjemme best? Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

palliasjon geriatri høstkurs 2012 Aart Huurnink overlege Boganes sykehjem prosjektleder

palliasjon geriatri høstkurs 2012 Aart Huurnink overlege Boganes sykehjem prosjektleder palliasjon geriatri høstkurs 2012 Aart Huurnink overlege Boganes sykehjem prosjektleder www.isipalliasjon.no palliasjon Interkommunalt prosjekt : Individuell plan Grunnleggende palliasjon: Kartlegging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 5-1. nov 216 Informasjon om Individuell

Detaljer

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,

Detaljer

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIASJON Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø «Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø Ambulerende palliativt team, kreftavdelingen UNN Tromsø Teamet er en del av

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika

Detaljer

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon -Tek kvar og ein sin vesle stein, er snart vår åker rein - Arne Garborg Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommunene og sykehus i Helse Stavanger HF om

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn

Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 15.11.11 Palliasjon hos barn EAPC standards for palliative

Detaljer

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon -Tek kvar og ein sin vesle stein, er snart vår åker rein - Arne Garborg Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om

Detaljer

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet

Detaljer

Lindrande behandling hos eldre etiske betraktningar

Lindrande behandling hos eldre etiske betraktningar Fagdag om skrøpelege eldre Lindrande behandling hos eldre etiske betraktningar Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune

Detaljer

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care Research Centre, PRC 1 Hva er Orkdalsmodellen? Utvikling og standardisering

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Den viktige hjemmetiden

Den viktige hjemmetiden Den viktige hjemmetiden Øyunn Granerud Organisasjonsleder i Fransiskushjelpen. Sykepleier med videreutdanning i psykiatri og veiledning, master i verdibasert ledelse Er hjemmetid viktig? Fransiskushjelpens

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Definisjon Et nettverk av ressurspersoner med definert ansvarsområde og funksjon

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse

Detaljer