Når behandling er nytteløs, - samtalen med pasient og pårørende
|
|
- Mona Bråten
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Når behandling er nytteløs, - samtalen med pasient og pårørende Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Overlege paliasjon, Samfunnsmedisinsk stab, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
2 Den gode samtalen : en prosess En felles forståelse Den gode samtalen bidrar til og har som mål å få en felles forståelse mellom pasient, pårørende og personalet Hva har endret seg? Hva er viktig i tiden framover? Avveiing belastning/risiko og nytte/effekt
3 Nærhet Jeg kan bære din sorg ett stykke på veien og åpne min glede i din Men jeg kan ikke leve ditt liv eller dø din død Vi kan bytte blikk og kjærtegn, Veksle ord og krefter mellom oss Men du er ikke meg Og jeg er ikke deg Derfor kan vi finne frem til hverandre, for å være oss selv hos hverandre en liten stund i tiden Stein Mehren, Corona, 1986
4 Dårlige nyheter Alvorlig sykdom Dødsbudskap Ikke kunne gi et (ønsket) tilbud Å foreslå praktiske løsninger, som oppleves som dårlig nyhet: F.eks. behov for sykehusseng, behov for sykehjemsplass, bruk av rullator, Ikke lenger får lov å kjøre bil Når livet går mot slutten Hvordan formidle dårlige nyheter: liten varsel, gi info «la ballen ligge hos pasienten til pas tar den opp»
5 Jordbærets lov I stedet for å møte dem der de er, kan vi komme i skade for å hale og dra for mye i dem for å skape forandring. Da kan vi komme til å ødelegge mer enn vi hjelper. Jordbærets lov kan hjelpe oss til å ha respekt for den tid det tar å nå fram til modning, erkjennelse og nytt mot etter tøffe tak på livsferden. Trøste og bære, v/steinar Ekvik
6 Hva er den gode samtale lytte, respekt, trygghet, prosess over tid, gode allianser Å komme på sporet av det som betyr noe for pasienten eller pårørende Har du snakket med familien om det? Hva kan vi gjøre noe med? Når er sjansen størst for å få en god prosess. Å bli sett, å bli hørt, å bli tatt på alvor Tillit, trygghet,
7 Forberedende kommunikasjon: en prosess Aktuelle tema: Formidle informasjon om det naturlige forløpet i sykdommen Dårlige nyheter Ved endringer /kriser : forskjellige oppfatninger pas/forskjellige pårørende, personalet Når livet går mot slutten min agenda vs. pasientens agenda Respekt for livet/akseptere at en kommer til å dø Håp å bli frisk Skifte fokus Personalet som team: kompetanse, etisk refleksjon Egen omsorg : å gå inn og gå ut,
8
9 Velvære -lidelse Scott Murray,
10 Hva er prognosen? funksjonsnivå funksjonsnivå funksjonsnivå MND 3 MND 5 MND 7 MND 9 MND 11 MND 13 MND 15 MND
11 Hva er prognosen? Hva har endret seg den siste tiden? funksjonsnivå funksjonsnivå funksjonsnivå MND 2 MND 3 MND 4 MND 5 MND 6 MND 7 MND 8 MND 9 MND 10 MND 11 MND 12 MND 13 MND 14 MND 15 MND 16 MND
12 Hvordan har funksjonsnivået utviklet seg? funksjonsnivå funksjonsnivå funksjonsnivå MND 3 MND 5 MND 7 MND 9 MND 11 MND 13 MND 15 MND 17 MND
13 Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende IS 1691
14 4.2 Nytteløs behandling Her følger noen eksempler på hva som kan menes med nytteløs behandling : -Behandling uten effekt, for eksempel verken lindring eller livsforlengelse -Sannsynligheten for effekt av behandling er svært liten -Nytten av behandlingen er liten i forhold til plagsomme bivirkninger -Nytten av behandlingen er svært liten i forhold til kostnadene Det er ulike oppfatninger av hvordan en bør vekte nytte og ulemper. Personlige, kulturelle og religiøse forhold påvirker hva som er et leveverdig liv.
15 Samtaler for å få informasjon Hva har endret seg den siste tiden?
16 Aktuelle tiltak: Hva kan vi gjøre noe med? stor Hva ønsker du? Risiko/ Belastni ng for pasient en lite Stor nytte Stor evidens Lite belastning Lite bivirkninger/interaksjoner Stor belastning Stor risiko for bivirkninger Lite dokumentert effekt i denne livsfasen Tidsakse med økende sykdomsprogresjon/neds att funksjon
17 Den gode samtale Lidelse vs livskvalitet Bli kjent med deler av pas. fortelling Brukermedvirkning: hva ønsker du, hva er viktig for deg, hva håper du, hva er du bekymret for?, hva gjør dagen til en god dag? Ved igangsetting av behandlingstilbud samtidig si noe om at det kommer en fase hvor dette må avsluttes Ved sykdom : info om at det i forløpet ofte kommer endringer eller komplikasjoner som kan tyde på at livsforventning blir kortere eller at en gradvis nærmer seg livets slutt. Etter akutte hendelser: hva vil du vi skal gjøre hvis?
18 Usikkerhet på 3 områder: Treatment uncertainty: Beslutningsprosesser/behandlingsintensitet Relational uncertainty : Relasjoner: - Pasient, - Pårørende, - Personalet Service uncertainty : Helsetjenesten: - Dokumentasjon - Kompetanse - Koordinering - Overganger - Tilgjengelighet Se: End of life care interventions for people with dementia in care homes : adressing uncertainty within a framework of service delivery and evaluation, Goodman et. al. BMC Palliative Care (2015) 14:42
19 Om forberedende samtaler Hva er viktig for en god beslutningsprosess på en institusjon for pasienter med demens og deres pårørende Gode relasjoner med pårørende og helsepersonell Gode erfaringer med omsorgen i hverdagen At personen med demens har akseptert at «sykehjemmet» er hjemmet Preferences and priorities for ongoing and of life care; a qualitative study of older people with dementia resident in care homes, Goodman, e,a, Int J. Nurs 2013
20 Et bedre liv Autonomi og sikkerhet Vi ønsker autonomi for oss selv, men vi ønsker sikkerhet for de vi er glad i. Sitert av Atul Gawanda, Being mortal, 2014
21 Samtaler med pårørende Samtaler for å få informasjon Hva har endret seg Hva tenker de om tiden framover? Snupunktet er : vi ønsker at han/hun har det bra Deretter fokus på hvordan kan en få en god dag Hva med tiden framover. Hva kan vi forvente? Info om at det i forløpet ofte kommer endringer eller komplikasjoner ( bl.a. infeksjoner, spiseproblemer, decubitus ) som kan tyde på at livsforventning blir kortere eller at en gradvis nærmer seg livets slutt. Hva vil dere vi skal gjøre hvis? Hva ville pasienten ha ønsket?
22 Kasuistikk av samtale med pårørende Pårørende setter ord på endringene over tid og at det er viktig for dem at pas har det godt. De innser og klarer etterhvert å sette ord på at pas er blitt svakere og at demens sykdommen gjør at det ikke er mulighet for bedring. Gjennomgang av alle aspekter, bl.a. ernæring, væske, tvang, matinntak og behovet for å ha fokus på å legge til rette for at hun kan oppleve gode øyeblikk. Gjennomgang av forventet sykdomsforløp basert på utviklingen til nå og mulige komplikasjoner i nær framtid, spesielt risiko for lungebetennelse ( aspirasjonspneumoni). Ektefellens og datterens opplevelse av hverdagen
23 Hvordan har utviklingen vært den siste tiden? Hvor mye haster det å ha en samtale? Hva tenker du om tiden framover? Hva er viktig for deg i tiden framover? Hva ønsker du? Hva ønsker du når du blir syk? Hva håper du på? Hva er du bekymret for?
24 Bli kjent med deler av pas. livsfortelling Livskvalitet Hva er viktig for deg nå og i framtiden Hva håper du på og hva er du bekymret for? Hva gjør dagen til en god dag? Hva sier pårørende? Hva sier personalet? Brukermedvirkning i praksis Hva ønsker pasienten?
25 Jeg forstår ikke hva det er som skjer med meg Er det noe spesielt du tenker på? Hva har endret seg den siste tiden? Hva gjør det med deg?
26 Hvor lenge kan jeg leve? Hvor lenge er det igjen? Se tilbake på utviklingen. La pasient og pårørende sette ord på endringene som har skjedd den siste tiden I en familiesamtale: Hvis det er vanskelig å snakke om sykdommen, da kan en spørre hva har endret seg (for deg) etter at han/hun ble syk?
27 Har du snakket med familie/med dine nærmeste om det?
28 Hakkingens samtidighet fra: Ditt ansikt søker jeg. Notto Thelle, Oriens forlag Sottaku doji ( fra Japansk zen tradisjon) En kylling skal ut av egget. Det hakker og hakker fra innsiden. Samtidig hakker hønemor fra utsiden. Begges hakking er nødvendig. Det er livsnødvendig at hakkingen innenfra og utenfra er avstemt til hverandre. Begge må hakke samtidig på den rette tid. Er hønemor for ivrig og forserer hakkingen, kan hun risikere at kyllingen ikke enda er livsdyktig. Kommer hakkingen for sent, kan kyllingen råtne i egget.
29 Kommunikasjon "Det var ikke særlig klokt sagt Brumm" sa Nasse Nøff. Ole Brumm: "Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut.."
30 Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende IS 1691
31 Etiske verdier To etiske verdier Å ha respekt for livet Akseptere at en kommer til å dø Den beste måten for å kunne løse konflikten er å fokusere realistisk på Fordeler og ulemper, Ved å ha god kommunikasjon Takk til prof. David Jones, Director of the Centre for bioethics and Emerging Technologies, St. Mary s University College Twickenham ( London, LCP annual meeting, nov-2009)
32 Uhelbredelig. Og likevel. gode samtaler om behandling, terminalfasen og døden Hvem tar initiativ til samtalen? Hvor raskt skal samtalen finne sted? Hvem skal være med? Pasient. Pårørende?, annet personalet? Hvor lenge varer samtalen? Hva gjøres etter at samtalen er ferdig? Er det noen som blir igjen?, Avtal at personalet spør etterpå hvordan pas /pårørende har det?
33 Å bevare håpet 3 typer sykdomsfortellinger ( Arthur W. Frank ): Restitusjonsfortellinger Jeg var frisk, jeg er syk, jeg blir frisk Kaosfortellinger Søk -Fortellinger : tema på leting etter ny mening Sitert av Oddgeir Synnes, 2012
34 Et møte med forskjellige verdisyn Forskjellige behov i et multikulturelt samfunn: Pasientens: fortelle sannheten? Pårørendes: forskjellige behov, hvem tar avgjørelser, hvem skal få info Personalets forventninger og kultur, bl.a om behandlingsintensitet Relasjonsbygging er ofte nøkkelen for å kunne gi god informasjon Spørrende tilnærming, basert på kompetanse med tydelig individuell tilpasning
35 Pårørendesamtaler er 1/2ØH. Må gjøres samme dag eller neste dag.
36 HÅP Håp har flere dimensjoner/perspektiver Realistisk perspektiv : håp er en forventning som er basert på behandlingsmuligheter Funksjonelt perspektiv: håper på å kunne mestre hverdagen og oppleve god livskvalitet Narrativt perspektiv: håp gir mening i pasientens liv Å gi støtte med utgangspunkt i pas. livsfortelling og pas. ønsker Å gi en positiv respons på pasientens ønske og håp: f.eks. ja, det hadde vært fint.
37 MOT Modig er den legen, som våger å si at nok er nok! Men modigst av alle modige er likevel muttern, som våger å gi ham rett! Tove Seljeskog
38 Kjell Nupen
Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem
Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerBetydning av kommunikasjon og en felles forståelse i møte med alvorlig sjuke -Forhåndssamtaler satt i system ved bruk av palliativ plan
Betydning av kommunikasjon og en felles forståelse i møte med alvorlig sjuke -Forhåndssamtaler satt i system ved bruk av palliativ plan Molde/Ålesund, 20 og 21. februar 2019 Aart Huurnink Overlege fagområde
DetaljerLindrende behandling i sykehjem forberedelser og avklaringer
Lindrende behandling i sykehjem forberedelser og avklaringer Aart Huurnink, Overlege Lindrende enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Overlege palliasjon, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerPasienttilpassede forløp i palliasjon
Pasienttilpassede forløp i palliasjon Aart Huurnink 13.10.18 Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Stavanger Overlege palliasjon, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no pasientforløp
DetaljerPasientforløp i palliasjon
Pasientforløp i palliasjon Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Overlege Palliasjon, Stavanger kommune Stavanger, 13.03.18 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerHva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13
Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet
DetaljerBehandlingsavklaring og hastegrad
Behandlingsavklaring og hastegrad Aart Huurnink, overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg Kommuneoverlege fagområde palliasjon, Samfunnsmedisinsk stab, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerLindrande behandling hos eldre etiske betraktningar
Fagdag om skrøpelege eldre Lindrande behandling hos eldre etiske betraktningar Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Kommuneoverlege Palliasjon, Stavanger kommune Sarpsborg, 13.10.18 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Å dø er en del av
DetaljerEtikk. geriatrikurs høsten-2012. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12. aart.huurnink@stavanger.kommune.no
Etikk geriatrikurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Rett medisinsk behandling og pleie og omsorg av rett kvalitet til rett tid med begrensede
DetaljerNår livet går mot slutten
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Kronisk
DetaljerPasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink
Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?
DetaljerBehandlingsintensitet og beslutningsprosesser
Behandlingsintensitet og beslutningsprosesser Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerDen døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerBetyding av forberedelse og palliativ plan for pasientar med demens
Betyding av forberedelse og palliativ plan for pasientar med demens Molde/Ålesund, 20 og 21. februar 2019 Aart Huurnink Overlege fagområde palliasjon, Stavanger Kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerÅ dø er en del av livet
Den døende pasient Geriatrikurs, 06.02.2018 Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerLindrende behandling hos eldre etiske betraktninger.
Emnekurs i Eldremedisin Lindrende behandling hos eldre etiske betraktninger. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kompetanseområde palliativ medisin Kompetanseområde
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende
DetaljerEtiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA
Etiske vurderinger Bjarte Skille LØKTA 12.11.13 Begrensning av livsforlengende behandling Behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess Behandlingen forlenger et liv med store plager Den vegetative pasient
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerErfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012
Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn
DetaljerDEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DetaljerDen døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerDe døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerPalliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11
Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av
DetaljerLivets siste dager ved kognitiv svikt
Livets siste dager ved kognitiv svikt Erfaringskonferanse LCP, UiA, 12.nov.2015 Stephan Ore, medisinsk faglig ansvarlig sykehjemslege Oppsalhjemmet, Norlandia Care Rammer for en god terminalfase 1. Kompetente
DetaljerSamtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
DetaljerRefleksjonsoppgaver modul B
Refleksjonsoppgaver modul B Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul B. Demensforløpet Hvilke utfordringer i forhold til behandling og pleie av personer med demens møter dere
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerPALLIASJON VED DEMENS
PALLIASJON VED DEMENS Aart Huurnink Overlege Lervig sykehjem, Stavanger kommune Overlege palliasjon Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Bodø, 28.05.19 Nærhet Jeg kan bære din sorg ett
DetaljerForhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,
2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerGjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus
DetaljerLIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,
LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1 «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2 Juridisk-medisinsk
DetaljerDemens og palliasjon
Fagdag om skrøpelege eldre Demens og palliasjon Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune Bergen, 16.november 2015
DetaljerDemens og palliasjon fokus på livskvalitet
Demenskonferanse Innlandet 2014 Lillehammer 5.februar 2014 Demens og palliasjon fokus på livskvalitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Stavanger aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerLCP fra legens ståsted
LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,
DetaljerNasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018
Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018 Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin 12.03.19 Bente Ervik «Lindring i nord» Presentasjon Hvorfor faglig
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Fokus på livskvalitet Hva er viktig for deg (nå)? Identifisere, kartlegge, tiltak Vurder behandlingsintensiteten Gjenkjenne
DetaljerPalliasjon til den eldre pasient Demens og palliasjon
Palliasjon til den eldre pasient Demens og palliasjon Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune Førde, 24.05.16 Utfordringer
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerPÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo
PÅ HELLIG GRUNN samtaler med alvorlig syke og døended Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo PÅ HELLIG GRUNN Et glimt Gjennom dette bygges tillit og skapes en arena for
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerErfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart
DetaljerUhelbredelig. Og likevel.
Uhelbredelig. Og likevel. Terminalfase som prosess en tverrfaglig tilnærming til gode samtaler om behandling, terminalfasen og døden. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 16.04.2013
DetaljerModerne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?
DetaljerDEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016
DEN GODE SAMTALEN Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016 Rigmor V. Lindahl, avdelingssykepleier Lovisenberg Livshjelpsenter Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Å BÆRE, OG BLI
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
Detaljer«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø
«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø Ambulerende palliativt team, kreftavdelingen UNN Tromsø Teamet er en del av
DetaljerLast ned Å være dødelig - Atul Gawande. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å være dødelig Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Å være dødelig - Atul Gawande Last ned Forfatter: Atul Gawande ISBN: 9788293441083 Antall sider: 272 Format: PDF Filstørrelse:18.68 Mb Å være dødelig: Om legekunst og livskvalitet er en klok,
DetaljerPalliativ plan Praktisk bruk
Palliativ plan Praktisk bruk Bardo Driller Lege på palliativt team, Enhet for Kreftbehandling og Palliasjon Nordmøre og Romsdal 09.04.2019 1 Avklart behandlings -intensitet Trygghet «Hva er viktig for
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerBehandlingsintensitet
Behandlingsintensitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Uhelbredelig. Og likevel. Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerPasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem
Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Anette
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
Detaljerprimærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»
«Kompetanseøkning i palliasjon i primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» Hege Synnøve Hetland, palliativ sykepleier, prosjektsykepleier Aart Huurnink, overlege i palliasjon, prosjektleder Målsetting
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerOm å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri
Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG
DetaljerSamtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011
Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon
DetaljerSmertebehandling/ Palliasjon til personer med demens
Smertebehandling/ Palliasjon til personer med demens Aart Huurnink Overlege Lervig sykehjem Overlege palliasjon Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oslo, 05.04.19 Nærhet Jeg kan bære
DetaljerOmsorg ved livets slutt. Stein Husebø
Omsorg ved livets slutt Stein Husebø Solveig 95 år: Det er høst Jentene har hengebrøst Guttene har ikke løst Det er høst Døden? Nei, jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er mer opptatt av å leve Og hold
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerVerdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn
Verdier ved livets slutt Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn Vis meg ditt ansikt før alt er forbi, så er vi begge tilstede ( Benny Andersen) Verdi- en definisjon Verdi er
DetaljerNår avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft
DetaljerDemens og palliasjon fokus på livskvalitet
Oslo og Akershus Fylkesmannens demenskonferanse 12.juni 2014 Demens og palliasjon fokus på livskvalitet Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Stavanger aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling
DetaljerPasientforløp. Å leve med livstruende sykdom
Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
Detaljer