Luster kommune. Handsama: (frå forprosjektet) Beheim 2. (frå forprosjek. tet) Hafslo barne- og ungdomsskule. Rådhuset

Transkript

1 Luster kommune Handsama: Beheim 2 (frå forprosjek tet) Hafslo barne- og ungdomsskule Rådhuset (frå forprosjektet) Vedteke av Luster kommunestyre , sak 75/14. Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr:

2 Årshjulet Luster kommune R Å Å LD K TP R BU-PLO BU-S B V R ØP PP Val Å T2 IS Politisk T1 BD MS Rådmannen VR BD TP Einingsleiarane Teiknforklaring - Raud, Blå og Oransje aktivitet styringsdialog Teiknforklaring - Grøn aktivitet medarbeidar - og brukardialog TP - Tenesteplan LD - Leiardialog B - Budsjett BU-BH - Brukarundersøking barnehage ØP - Økonomiplan BU-S - Brukarundersøking Skule PP - Planleggingsprogram BD - Brukardialog R- Rekneskap MS - Medarbeidarsamtale Å - Årsmelding VR - Vernerunde T1 - Tertialrapport 1. tertial IS - Introduksjonsseminar nye medarbeidarar T2 - Tertialrapport 2. tertial MU - Medarbeidarundersøking VAL - Kommuneval 14 September 2015 V - Konstituering nytt kommunestyre og opplæring folkevalde

3 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 75/14 Tittel: Saksprotokoll: Budsjett og betalingssatsar 2015, økonomiplan , planleggingsprogram Arkivsak: 14/1778 Behandling: Framlegg frå Johannes Hauge: Kommunestyret ber Kyrkjeleg fellesråd om å utarbeide ei vedlikehaldsoversikt for kyrkjene og kyrkjegardane i kommunen innan Fellesrådet vert bedne om å prioritere vedlikehaldstiltaka som grunnlag for kommunal løyving ved neste års budsjett. Framlegget frå Johannes Hauge vart samrøystes vedteke. Til slutt vart det røysta samla over budsjettframlegget. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1)Kommunestyret godkjenner årsbudsjett 2015 og økonomiplan for for Luster kommune slik det ligg føre i samsvar med spesifikasjon av drifts- og investeringsbudsjett. Nytt pkt.1.1); Løyving over investeringsbudsjettet, Næringsområde Galdetoppen, for 2015 vert utvida med 2,8 million kroner til 6,3 million kroner. 2)Driftstilskot til Lustrabadet KF, til skulesymjing og generelt tilskot, vert sett til kr million kroner. 3)Skatt på inntekt og formue vert skriven ut etter høgste gjeldande satsar. Eigedomsskatten, jf. lov av , vert utskriven med 7 kr for kvar 1000 kr i takstverdi. Skatten vert utskriven på verk og bruk. 4)Nye betalingssatsar og avgifter vert gjort gjeldande frå , ev frå dato som går fram av betalingshefte eller varslingsfristar. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

4 5)Planleggingsprogrammet vert godkjent slik det ligg føre. Handlingsprogrammet i kommuneplanen sin samfunnsdel vert rullert som det går fram av tabellar i tenesteområda. 6)Kommunestyret vedtek slik bruk av fond og eigenkapital/eigenfinansiering i 2015; Disposisjonsfond (drift): 4,9 mill.kr. Funksjon 171 Premieavvik tidlegare år: 1,5 mill.kr. Næringsfond (drift);funksjon 325 Generell bruk til næringstiltak: 10,0 mill.kr. Heimfallsfond (drift); Funksjon 870 Rente lån Gullringen: 0,1mill.kr. Bruk av heimfallsfond/disposisjonsfond (til investeringar): 29,0 mill.kr. Bruk av salsinntekter (til investeringar): 6,0 mill.kr. Renter og avkasting av kommunen sine omløpsmidlar, gevinstar på finansielle instrument inkl. fond og sal av kraft vert å sjå samla. Avkastinga avsett til fond vert sett til 2 mill kr. Ev. meir-/mindreavkasting i høve budsjett vert ført mot bufferfond. 7)I samsvar med behov for lånefinansiering får rådmannen fullmakt til å godkjenne lånevilkår for låneopptak til investeringar i 2015 på 50 million kroner med ei avdragstid på 30 år. I tillegg får rådmann fullmakt til låneopptak i Husbanken med 3 mill.kr. til vidare utlån av formidlingslån til innbyggarane. Nytt pkt.7.1); Auka finansieringsbehov, utbygging av næringsområde Galdetoppen, på 2,8 million kroner vert finansiert av auka låneopptak til 52,8 million kroner. 8)Fullmakter elles: -Kommunestyret gjev formannskapet fullmakt til å disponere tilleggsløyvingar og nye løyvingar. -Rådmannen får likevel fullmakt til å fordele tilleggsløyvingar løn og aktivitetsbasert utjamningstilskot barnehage og grunnskule. -Kommunestyret gjev formannskap/rådmann fullmakt til å gjennomføre investeringar innanfor dei rammer/presiseringar som ligg i budsjettet. -Rådmannen får fullmakt til å inngå avtalar om grunnkjøp innafor dei kostnadsrammer og presiseringar som ligg i budsjettet. -Kommunestyret gjev kyrkjeleg fellesråd fullmakt til å disponera løyvinga på kr til investeringar kyrkje. 9)Rådmannen rapporterer slik til kommunestyret (2015) -Årsrapport og rekneskap i samsvar med kommunelova sine reglar. -Rapportar pr 1. og 2. tertial med tilråding og naudsynte budsjettendringar innan dei definerte rammeområda definert i økonomireglement, jf. k-sak 63/14. -Separate byggje- og anleggsrekneskap for definerte investeringsprosjekt (kontoklasse 0 ) med eit samla kostnadsoverslag på minimum 3,0 mill.kr. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

5 -Med grunnlag i vedteke reglement for finansforvaltninga, jf. k-sak 63/14 10) Rådmann får fullmakt til å redigere, rette opp feil og innarbeide formannskapet/kommunestyre sine merknader til framlegget. 11) Godtgjersle til ordførar og folkevalde vert regulert med 3,2% frå ) Kommunestyret ber Kyrkjeleg fellesråd om å utarbeide ei vedlikehaldsoversikt for kyrkjene og kyrkjegardane i kommunen innan Fellesrådet vert bedne om å prioritere vedlikehaldstiltaka som grunnlag for kommunal løyving ved neste års budsjett. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

6 Innhald: 0. Status og samandrag Utvikling i demografi Kommunen sine driftsinntekter Kommunen sine driftsutgifter Finansutgifter og inntekter - investeringar Tenesteområda Tenesteområde Folkevalde Tenesteområde Administrasjon Tenesteområde Oppvekst Barnehage Grunnskule Tenesteområde Helsetenester Tenesteområde Pleie og omsorg Tenesteområde Sosial Tenesteområde Tekniske tenester Tenesteområde Næringsutvikling og naturforvaltning Tenesteområde Kultur Investeringsplan Økonomiske taloversyn Budsjettskjema 1A drift Budsjettskjema 1B netto driftsutgifter pr. funksjon Budsjettskjema 2A investering Budsjettskjema Økonomisk oversikt drift Budsjettskjema Økonomisk oversikt investeringar Økonomiplan Hovudtal Økonomiplan Investeringar Planleggingsprogram Betalingssatsar Side 2 av 131

7 0. Status og samandrag Budsjett 2015 og ØP avløyser B-14 og ØP Opphavleg budsjett 2014 er regulert gjennom T1, T2 og det har vore handsama eiga sak for regulering av investeringsbudsjett Budsjett 2015 Budsjettframlegget for 2015 er ei vidareføring av opplegget frå 2014 budsjettet med ei ytterlegare innstramming i det økonomiske opplegget. Det er svikt i inntektsføresetnader utover det som det er teke omsyn til i tidlegare økonomiplanlegging. Det framstår som endå meir krevjande å innfri føresetnaden om «at me ikkje skal bruke meir enn me tenar.» Budsjettframlegg er balansert, slik kommunelova krev men; Det har vore nødvendig å endra på føresetnader om å gjere opp pensjonspliktene år for år ved å legge opp til «fordeling» over sju år. Nivået på avdrag er redusert ved at det vert lagt til grunn avdragsfritak for lån med reduserte avdrag på 5,1 million kroner i Det vert lagt opp til med bruk av disposisjonsfond på 4,9 million kroner i sluttsaldering. Einingane sine budsjettråmer er justert opp med pårekneleg lønsutvikling, men det er i hovudsak ikkje gitt kompensasjon for prisutvikling for kjøp av varer og tenester. Budsjettregulering frå T1 og T2 i 2014 er vidareført når det gjeld endringar/tiltak av fleirårig karakter. Kjende tilleggsoppgåver og plikter er budsjettert opp. I budsjettet er det teke omsyn til/vurdert dei aktivitetsendringane som følgjer av endringar i tal barn i barnehage, elevar i skulen/klassar og brukarar av kommunale tenester. I salderingsarbeidet er budsjettbalansen for tenesteeiningane forbetra med 5-5,5 million kroner, ved innstramming, auka inntekter, alternativ finansiering eller reduserte overføringar/tilskot. Tiltaka er nærare omtalt i budsjettframlegget. Budsjettframlegget har stor aktivitet på utviklingsarbeid, utgreiingsarbeid og eit omfattande og svært ekspansivt investeringsprogram Investeringsplan for 2015 legg opp til store investeringar i kommunale bygg, Hafslo barne og ungdomsskule og Rådhuset samt stor tilrettelegging for bustadbygging. ( jf plan i framlegget.) Grunna avtale for refusjon av forskotteringa for Gullringen får likevel kommunen reduksjon i renteutgiftene ved at fylkeskommunen betalar renta frå Utvikling etter vedtak av Budsjett 2014, des : Rekneskap for Netto driftsresultat for 2013 vart 8,7 million kroner. God budsjettdisiplin, mindreutgifter til pensjon og god avkastning av aksjefond var sentralt i dette resultatet. Resultatet synte høg aktivitet i utviklings/nærings-arbeid og investeringar. Som tidlegare kom det fram ein større ubalanse mellom tidspunkt for budsjettering og forbruk. (mykje overførte investeringsløyvingar til 2014.) Side 3 av 131

8 Tertialrapport : Låg kraftpris, svikt i inntekter sal av konsesjonskraft, 3 mill. Prognose for lågare skatteinntekter, men plusstal på avkasting aksefond og utbyte. Auka utgifter barnehage, barnevern og redusert statstilskot ressurskrevjande teneste. Fin vinter og sparde vinter/vedlikehalds-utgifter veg. Større oppregulering av investeringsbudsjettet for 2014 med 12,2 million kroner. Behov for løyving til bygging av utrasa parti av Engjadalsvegen og avløpsprosjekt Lyngmo. Budsjettsprekk Hafslo barnehage/ny vegtilkomst og vedtak om å bygge gjennomgangsbustad Fortun vart det og løyvd midlar til. Det vart og gjort vedtak om å utvida kommunal bustadmasse. Tertialrapport : Ytterlegare svikt i gevinst på sal av konsesjonskraft, 1,65 mill. kr.. Fortsatt auka utgifter i barnevernet(+1,2 mill samla i 2014) og mindre auke til skule/barnehage. Omprioritering av vedlikehald frå veg til bygg. (0,5 million kroner.) Unytta kapasitet i institusjonstilbodet og eldrebustader. Regulering av investeringsbudsjettet for 2014: For å tilpasse investeringsbudsjettet til prognosert behov i 2014 vart budsjettet nedregulert med vel 30 million kroner. For å finansiere vedtekne investeringar i T1 og nokre mindre investeringar frå T2 vart 13,6 million finansiert i same saka. «Ledige» investeringsmidlar frå 2014 vert teke med inn i budsjettet for Andre kommunestyrevedtak 2014: I løpet av året er det gjort kommunestyrevedtak, utover T1 og T2, som må takast omsyn til i nytt budsjett/økonomiplan: Næringssaker m/finansiering. Kommunal utleigebustad Fortun. Framtidig kjøkenorganisering. Utbygging av Beheim II, bustadfelt. Solvornferja. Busetjing av flyktningar. Bustadprosjekt i Gaupne. Kommuneopplegg i statsbudsjettet for 2015: Kommuneopplegget kompenserer for løns- og prisutvikling og demografi. Ordninga med kommunal delfinansiering av sjukehustenester vert avvikla noko som verkar svært negativt for Luster, trekk i rammetilskot er langt høgare enn betaling for teneste.(om lag 2 million kroner.) Rom for ei mindre styrking av helsestasjon og rus/psykiatri. Heving av maks.pris og innføring av graderte betalingssatsar barnehage. Side 4 av 131

9 Avsluttande budsjettarbeid, større saker, budsjett 2015: Svikt i eigedomskatt 2015 med 2,7 million kroner som forsterkar svikt i «kraftinntekter. Svikt i gevinst sal av konsesjonskraft, jf tidlegare omtale. Avvikling av delfinansiering av sjukehustenester. Arbeid med tiltaks- og endringsliste Det er lagt inn i budsjettframlegget framlegg som regulerar ned driftsbudsjettet med nærare 5 million kroner. Nærare omtale i tenesteområda og i eige vedlegg. Investeringsprogrammet legg opp til investeringar på brutto 100 millionar i 2015 og 195 millionar i økonomiplanperioden. Dette er svært høgt, spesielt dei to første åra. Grunna regulering av investeringsprogrammet i 2014 er det rebudsjettert ca 15 millionar frå tidlegare år. Sjølv med bruk av fond og salsinntekter så aukar lånegjelda dei to næraste åra. Nivået på lånegjeld aukar med om lag 30 million kroner i perioden. Ut frå tidlegare avdragsprofil så har me høve til å utsetje avdrag slik at kapitalutgiftene kan balanserast og dette vert gjort for perioden med vel 5 million kvart år. Innløysing av «Gullringen» lånet ved at fylkeskommunen refunderer forskotering i 2016(50%) og Det vert og, etter inngått avtale, refundert 6 million kroner utover det lånet Luster kommune tok opp. Dette kan nyttast som eigenkapital i investeringane i slutten av perioden. Grunna utsetjing av tilbakebetaling Gullringen, etter avtale, betalar fylkeskommunen renteutgiftene i 2015, 2016 og Ut frå politiske og administrative prioriteringar synes det svært vanskeleg å redusere programmet. Ein føresetnad for eit ekspansivt investeringsprogram er at ein greier å stramme inn på drifta og oppnå gode driftsresultat i åra som kjem. Økonomiplanen for : Økonomiplanen syner at det vert svært krevjande arbeid med å balansere økonomien i åra som kjem. Dei relativt låge kraftprisane gir ekstra utfordringar. Det er ikkje realistisk å budsjettera med auke i desse inntektene i økonomiplanperioden. Ser ein konsesjonskraft og eigedomsskatt i samanheng så kan ei realistisk budsjettering vere å oppretthalde nivå innlagt for Rentenivået er lågt og vert budsjetter etter prognosane til Kommunalbanken på både utlån og renteinntekter. Sjølv om ein risikerer noko svingingar så kan ein noko meir aktiv forvaltning av kapitalen tilseie at det er realistisk å oppretthalde kapitalinntektene på det nivået kommunen budsjetterer med i 2014 i økonomiplanperioden. Renteutgiftene vil isolert sett auke, som følgje av auka lånegjeld i , med opp mot 1 million kroner pr år. Oppgjer for Gullringen vil imidlertid redusere nettoutgiftene i 2015, 2016 og Kommunen har betalt meir enn minimumsavdrag på lånegjeld. I arbeidet med å saldere budsjettet er det lagt opp til å redusere avdragsbetaling med 5-6 million kvart år. Side 5 av 131

10 Kommunen må for å makte å balansere budsjettet på ein tilfredstillande måte jamne ut og fordele pensjonskostnader. Kommunen vil frå året 2015 ta i bruk fordeling over 7 år i samsvar med forskrift for denne ordninga. Sjølv med desse føresetnadane for felles inntekter og utgifter vil det ikkje vere moglege å oppretthalde noverande nettoutgiftsnivå i drifta utan større uttak av disposisjonsfondet i Ut frå dette må det arbeidast aktivt for å utgreie tiltak som kan betre den balansen slik at uttak av fond vert så lågt og kortsiktig som mogeleg. I planen er det lagt til grunn bruk av disposisjonsfond/driftsfond i I framlegget til økonomiplan er det lagt til grunn prognose på innsparingar som resultat av utgreiingar på ulike område. Desse utgjer vel 6 millionar i 2016 og ytterlegare 4 millionar i 2017 og 2018 utover det som er lagt inn i Investeringsprogrammet er svært omfattande, spesielt gjeld dette dei to første åra. Dersom ein maktar å ta ned drifta så kan det vere aktuelt å vurdere auka investeringar i slutten av perioden. KPS-Handlingsdel: Gjennom budsjett- og økonomiplanarbeidet prøver ein å rullere /ajourføre dette arbeidet. Mål/tiltak om; attraktiv bukommue, flott kommune å besøke og god kommune å utvikle bedrift i. vert rullert. Planleggingsprogrammet for : Programmet tek utgangspunkt i program for Kravet til styring og samordning gjennom planlegging er blitt stadig sterkare. Planleggingsprogrammet omfattar i hovudsak desse plantypane: o Kommuneplan arealdel og tematiske kommunedelplanar o Fagplanar for utvikling og verksemd på ulike område. o Detaljerte arealplanar reguleringsplanar Planleggingsprogrammet tek utgangspunkt i m.a. kommuneplan planstrategi (2012) og samfunnsdelen (KPS) (2013) og utkast til kommuneplan areal (KPA) (2014). KPA-prosessen har vorte omfattande, med veldig mange tiltak for nærare vurdering og konsekvensutgreiing. Planen ligg no ute til høyring og det ligg til rette for kommuneplanvedtak tidleg på nyåret. I tillegg kjem oppfølging av tiltaksdelen i kommuneplanen sin samfunnsdel. Overordna kommuneplanprosessar har medført utsetjing av andre planoppgåver og planarbeid og det vert i 2015 prioritert å komma etter og ajour med desse. Det vert vist til eige kapittel; Planleggingsprogrammet for Side 6 av 131

11 1. Utvikling i demografi. Økonomiske konsekvensar for tenestetilbod i økonomiplanperioden. Kommunane har ansvar for tenester som i hovudsak er retta mot ulike aldersgrupper i befolkninga. Framtidig utvikling i befolkning er viktige faktorar for å vurdere meir- eller mindreutgifter for kommunane. Telemarksforsking har gjort utrekningar for Luster kommune når det gjeld meir- /mindreutgifter dei kommande åra fram til 2018 basert på demografiske endringar. Telemarksforsking har lagt Statistisk Sentralbyrå sitt såkalla «mellomalternativ» for folketalsframskriving til grunn for sine utrekningar. Mellomalternativet (MMMM1) er befolkningsframskrivingenes hovedalternativ. Dette alternativet forutsetter en middels utvikling i både fruktbarhet, levealder og innvandring. Frå 2014 til 2030 framskriv SSB ein vekst for Luster på 10,9 prosent, eller 553 personer. Til samanlikning er det forventa vekst for fylket og landet på hhv. 6,3 prosent og 16,4 prosent. Figur 1 Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Luster Sogn og Fjordane Hele landet 0-5 år 7,0 6,9 7, år 13,1 13,0 12, år 63,0 64,3 66, år 10,5 10,2 9, år 4,9 4,4 3,5 90 år og eldre 1,6 1,2 0, år 83,1 84,2 86,3 67 år og eldre 16,9 15,8 13,7 Luster har generelt ein noko eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 16,9 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 15,8 prosent og 13,7 prosent. Side 7 av 131

12 Tabell 1 Befolkningsframskriving Luster kommune Kilde: SSB år år år år år år og eldre Sum Prognosert vekst kjem i alder og dette er aldersgruppene som i minst grad er brukarar av kommunale tenester. For dei andre aldersgruppene er det småe endringar, O-15 uendra, litt pluss i barnehagealder, litt nedgang i skulealder. Over 80 syner nedgang på opp mot brukarar. Tabell 2 Beregna meir-/mindreutgifter knytta til demografisk utvikling. Luster kommune. Faste kr. Kilde: SSB/TBU år år år år år år år og eldre Sum Sum ekskl år For skule- og barnehage tek ikkje denne framskrivinga omsyn til om endra tal barn utløyser fleire/færre tal barnehageavdelingar og skuleklassar. Med så små tal som me har her er det derfor ein upresis indikasjon på korleis utgifter utviklar seg. For eldre er det i større grad snakk om individuelle tenester og framskrivinga er ein betre indikator på utvikling av utgifter, men heller ikkje her vert det teke omsyn til strukturelle forhold. Oppsummering Det vert føresett at folketalet i Luster kommune utviklar seg om lag som i middelalternativet til SSB si folketalsframskriving frå I perioden vil då demografikostnadene til Luster kommune endre seg relativt lite. Fleire barn i aldersgruppa 0-5 år kan gje noko auka utgifter til barnehage, men færre barn i aldersgruppa 6-15 år kan gje noko reduserte utgifter til grunnskule. Færre eldre i aldersgruppene år og 90 år og eldre, vil kunne redusere utgiftene til pleie- og omsorgstenestene noko. Fleire eldre i aldersgruppa år kan gje noko auka utgifter innan pleie- og omsorg. Side 8 av 131

13 2. Kommunen sine driftsinntekter I berekningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjett(grønt hefte), blir det lagt opp til ein reell vekst i dei frie inntektene (rammetilskot og skatteinntekter) på 1,8%. Prisvekst (deflator) er anslått til 3,0%, og nominell vekst i frie inntekter 4,8%. Basert på KS sin prognosemodell har dei frie inntektene for Luster kommune i 2015 ein nominell auke på 0,78%, noko som utgjer 2,3 mill. Den marginale auken skuldast i hovudsak at overføringar til kjøp av somatiske tenester frå sjukehus ikkje lenger er med i rammeoverføringane. For Luster kommune utgjer dette og nokre mindre korreksjonar - 6,5 mill kr. Eigedomsskatten er redusert med 2,6 mill kr. grunna lågare kraftprisar/låg produksjon.. Sal konsesjonskraft er lagt inn me 9,15 mill kr medan det i opphavleg budsjett 2014 var budsjettert med 12,15 mill kr. Reelt gir dette ein forventa nedgang i samla inntekt frå, på 1,0%. Skatt på formue og inntekt Det kommunale skatteøre for personlege skattytarar er sett til 11,25 % som er 0,15 prosentpoeng lågare enn i Eigedomsskatt Det er i 2015 budsjettert med 59,36 mill kr i eigedomsskatt, 2,64 mill kr lågare enn budsjettert skatt Rammetilskot Rammetilskotet for 2015 er budsjettert med 150,7 mill kr. Dette i samsvar med KS sin prognosemodell og regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett. Side 9 av 131

14 Konsesjonsavgift Det er budsjettert med konsesjonsavgifter på 14,5 mill kr. I samsvar med regelverket er heile summen fondsavsett. Det er tilbakeført 10,0 mill kr til finansiering av tiltak i budsjettet. Overføringar Overføringar er dels frie inntekter, men også ein del inntekter som er bunde opp mot nivået på tenesteproduksjonen. Av dei største postane kan nemnast: Konsesjonskraftvinst Kommunen har for 2015 berekna ovannemde forbruk til 81,8 Gwh som er ein reduksjon 13,4 Gwh frå uttak i Dette har samanheng med at forbruket i 2014 vert vesentleg mindre enn i (temperaturkorr.) 2013 hadde ein vesentleg auke i forbruket i høve 2012 (9 Gwh). Konsesjonskrafta vert disponert slik i 2015: Konsesjonskrafta til eige bruk vert teke ut til sjølvkost. Resten av kraftmengda vert seld i marknaden. Det er i 2015 budsjettert med slik vinst av konsesjonskraftsalet: Bruk til eigne bygg mv 12,5 Gwh 0,0 mill kr Sal i marknaden 69,3 Gwh 9,01 mill kr Sum 9,01 mill kr Dette føreset ein forventa snitt kraftpris over året på ca 26 øre for Dette er basert på pris i veke 46/15. I budsjettet er det lagt inn inntekt på 9,15 mill kr. Øyremerka statstilskot ressurskrevjande brukarar Dette er øyremerka statlege midlar innretta mot brukarar med store hjelpebehov. Mva-kompensasjon I 2015 er budsjettert med ein forventa mva-kompensasjon på 7,8 mill kr (drift) og 15 mill kr (investeringar). Momskompensasjon investeringar vert ført direkte i investeringsrekneskapen. Brukarbetaling/leigeinntekter Det er i budsjett 2015 lagt inn ei viss realauke i avgifter og betalingssatsar. Auken relaterer seg til satsar der Luster kommune har låge satsar, der det er låg sjølvkostdekning eller statlege satsar og føringar. Barnehage: Betalingssats for ein 100%-plass i barnehage er i samsvar med regelverk for maksimalpris. Frå vert prisen sett til kr 2.480,- og frå til kr 2.580,- pr månad. Frå skal det og innførast gradert foreldrebetaling. Side 10 av 131

15 3. Kommunen sine driftsutgifter Brutto driftsutgifter veks med 1,7 % frå budsjett 2014 til budsjett Det må her korrigerast for endring i føring av premieavvik og andre føreslegne innsparingar. Tiltaksliste som har vore handsama i formannskapet er innarbeidd i budsjettframlegget. Verknadstidspunkt og med det årseffekt for 2015 er tilpassa realistisk gjennomføring av tiltaka for å tilpassa drifta til endringane og løyse bemanningsendringar på ein god måte. Lønsvekst Det er lagt inn forventa lønsvekst på 6,5 mill kr frå nivå oktober 2014 til nivå Dette tilsvarar 3,0 % årslønnsvekst. Løyvinga føreset å skulle dekke tillegg etter lokale forhandlingar hausten 2014 og lønsoppgjer i I økonomitabellane på funksjonsnivå i kvart tenesteområde er ikkje prognose på lønsoppgjer 2015 rekna inn.(tillegg frå ) Det er avsett 1,9 million kroner som samlepost i budsjettet. Generelle tilleggsløyvingar Forutan reservepost løn er det lagt inn ein samla sum på 1,0 mill kr til utviklingsarbeid. Det er og lagt inn kr ,- til rådvelde for formannskapet. I samband med avsluttande budsjetthandsaming er det og lagt inn «innsparingstiltak», ikkje spesifisert, som til saman skal gje ein netto kostnadsreduksjon på 4,5 mill. i Side 11 av 131

16 Varer og tenester. Kjøp av varer og tenester har ein kostnadsreduksjon på 2,3 mill kr. Det er ikkje kompensert for generell prisvekst, men det er budsjettert noko større utgifter på vikarbyrå i pleie og omsorg med 0,9 mill, auke i intern reinhaldsteneste med 0,5 mill kr (HBU / HB), og diverse andre mindre postar. Kommunal tenesteproduksjon, overføring. Budsjett for 2015 har ein nedgang i kostnader i høve til 2014 på 3,0 mill. Korrigerer ein for reduksjon i medfinansiering somatiske pasientar på 4,8 mill kr, er sum nivå 1,8 mill kr høgare enn i Av postar som har auka gjeld dette spesielt auke i betaling båtrute Solvorn og overføring til Sogn Barnevern. Overføringar. Overføringspostane i budsjettet er redusert noko. Dette gjeld tilleggsløyvingar løn og reduksjon i tilskot. Side 12 av 131

17 3. Finansutgifter og inntekter - investeringar Det er lagt opp til investeringar i 2015 på nærare 103 mill kr. Om lag 15 mill av desse er rebudsjettering av investeringar som var med i budsjett 2014, men som av ulike årsaker ikkje vert gjennomført i Frå er samla investering på 198 mill kr. Lånegjelda aukar med om lag 30 million kroner i 2015 og vil i resten av perioden kunne bli stabilisert om lag på det nivået pluss minus. Mill kr Saldo Nye lån Avdrag Saldo Av kapitalutgiftene vert ca 2,5 mill kr/år dekka av staten som kompensasjon for låneopptak til investeringar innan pleie/omsorg, skule og Lustrabadet. Kapitalkostnader som vert dekka gjennom sjølvkostordningane svarer for ei lånegjeld på ca 44 mill kr. Lånet til Gullringtunnelen, på 115 mill kr pr ,er ikkje med i tabellen. Rente 2013 var 2,9 mill kr. Rentekompensasjon for Gullringen vert i 2015 utbetalt med 3,0 mill kr. frå Fylkeskommunen og i 2016 og 2017 med 1,75 mill kr kvart år. Fylkeskommunen vil i 2016 og 2017 refundere forskotering på 121 mill slik at lånet kan slettast. Kommunen vil ikkje ha netto utgifter på Gullringen etter Renteutgiftene Ca. 70 % av kommunen sine lån utanom Gullringen har flytande rente. Det er i budsjett økonomiplan budsjettert med slike forventa renter: ,2 % ,2 % ,7 % ,0 % Prognosen bygger på Kommunalbanken sin prognose og lånemodell. Renteinntektene Utvikling i aksjekurs/renta vil vera avgjerande for om kommunen når dette nivået. Det er budsjettert med at 2 mill kr av renteinntekter vert fondsavsette. Resterande renteinntekter/aksjeutbyte er føresett nytta i drifta. Endringar i rente/utbytte i økonomiplanperioden er føresett vert saldert mot fond. Avdrag på lån Opptekne lån er i hovudsak budsjettert med avdrag i samsvar med inngått avtaler. Tre låneavtalar er lagt inn utan nedbetaling, 5,1 mill. kroner pr år, dei komande åra. Dette kan gjerast fordi Luster kommune har hatt større avdragsbetalingar enn minstekravet. For nye lån er lagt til grunn ei nedbetalingstid på 30 år. Det er i år 1 fortutsett halvårsverknad av kapitalkostnadane. Samla er det budsjettert med avdrag som framleis overstig krav til minimumsavdrag med 1-3 million kroner. Side 13 av 131

18 4. Tenesteområda Tenesteområde Folkevalde Politisk organisering Politisk styringsmodell vart sist justert ved vedtak i k-sak 34/07. Vidare vart tal kommunestyrerepresentantar redusert frå 29 til 25 frå ny valperiode hausten 2011, jf. k-sak 55/10. Overordna mål Gje dei folkevalde arbeidsforhold slik at alle i kommunen har høve til å delta i lokalpolitikken. Sikra gode avgjerdsprosessar og effektiv fordeling av oppgåver ved hjelp av delegering og klare retningslinjer. Leggje til rette for at politiske organ får frigjort tid til overordna oppgåver. Sjå til at Luster kommune i alle samanhengar opererer innafor gjeldande regelverk og nyttar fellesskapet sine midlar på ein effektiv og god måte. Arbeide godt med alle saker som måtte kome frå kommunen sine kontrollorgan. Styrke det interkommunale samarbeidet, både gjennom Sogn regionråd og på nordsida av fjorden. Budsjett 2015 Tal i kr Funksjon Bud 2015 Bud 2014 Endring i % 100 POLITISK STYRING ,6 *auke til gjennomføring av val og «rigging» av nytt kommunestyre. Side 14 av 131

19 Særskilt om 2015 Fokus; Gjennomføre val av kommunestyre og fylkesting, med tilrettelegging for at 16- og 17 åringane får delta i val av kommunestyret. Konstituere kommunestyre, val av nemnder og utval. Gjennomføring av opplæringsprogram for folkevalde. Godtgjersle ordførar / godtgjersle folkevalde vert regulert med 3,2 % Følgje opp arbeidet med kommunereforma og lokal utgreiingsprosess, jf. k.sak 65/14. Eige komitearbeid og regionrådet si utgreiing. Evaluere ordninga med felles møteplan/fellesopplegg for råda. Eiga sak om organisering og arbeidsform i ny valperiode. Gjennomføre årlege temaøkter for kommunestyre. Handsame saker frå styret i Lustrabadet KF og gjennomføre årlege val til styret i selskapet. Arbeide for at kommunen opprettheld status som Fairtrade-kommune Følgje opp arbeidet med dei større investeringstiltaka i budsjettet. Tiltak 2015 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Arbeida for å få fram nye nasjonale samferdselstiltak i NTP i vegplanperioden. Prioritert satsingsområde er Sognefjellstunnelen Prioriterte satsingar på fylkesvegnettet i planperioden. Etablera gode regionale samarbeidstiltak som styrkar tenesttilbodet for innbyggjarane i Luster ved å utarbeida ein regional strategi som trekkjer opp rammene for samarbeidet i Sogn Regionråd sitt område. Viktige nye tema er; kulturelt samarbeid, folkehelse, PPT, landbruk, teknisk drift/forvaltning, viltforvaltning (jakt) Oppfølging Arbeide for å få prioritet til KVU, konseptvalutgreiing. Påverknadsarbeid i eigen regi og via regionrådet mot SFFK mv. Det er igangsett samarbeidstiltak på området PPT, kultur, folkehelse. Løpande arbeid gjennom samarbeid i Sogn Regionråd. Økonomi, samarbeid mm. Fylkeskommune/ Statens Vegvesen Sogn Regionråd Sogn Regionråd Sogn Regionråd Nordsidekommunane Nabokommunane Etter 2015 (økonomiplan) Oppsummering/oppfølging av kommunereformarbeidet i Valår 2019/ev 2017, truleg med nye reglar i høve elektronisk manntal på vallokale. Vil vere behov for IT-utstyr på vallokalet og opplæring av personell på vallokale. Vurdering av tal valkrinsar. Tiltak etter 2015 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Arbeide for å få etablert pendlarrute (buss) Tilretteleggja for busstilbod til kommunesenteret for yngre og eldre i kommunen Påverknadsarbeid, samferdsletiltak mv Oppfølging Økonomi, samarbeid mm. Side 15 av 131

20 Tenesteområde Administrasjon Organisering Tenesteområdet omfattar rådmannen og stabseiningane. Av desse arbeider næring, plan, eigedom, oppvekst, kultur og folkehelse med oppgåver som heilt eller delvis vert belasta andre område. Slike oppgåver er ikkje omtalte her. Overordna mål Yta innbyggjarane gode tenester og vere eit effektivt forvaltningsorgan. Arbeide med å forenkle rutinar, prosessar og planarbeid. Gje dei folkevalde tilstrekkeleg grunnlag for å fatta vedtak. Følgje opp politiske vedtak og dei mål og arbeidsoppgåver som ligg i budsjett, økonomiplan, kommuneplan og andre planar. Initiere og leggje til rette for kontinuerleg organisasjonsutvikling. Skapa ein organisasjonsstruktur og -kultur som gjev rom for både omstilling og personleg og fagleg utvikling. Vidareutvikla og styrka samarbeidet mellom ulike fagområde. Leggja til rette for at tenesteeiningar får naudsynt støtte, rettleiing, kvalitetssikring, styring og koordinering. Tenester og oppgåver - generelt 110 Revisjon og kontrollutval (KU) Kommunen kjøper revisjonstenester hjå Sogn og Fjordane Revisjon IKS. KU leverer eiga årsmelding til kommunestyret. PricewaterhouseCoopers AS er sekretariat for KU. 120 Administrasjon Området omfattar rådmannen, stabseiningane personal og organisasjon, økonomi og servicetorget sine tenester. Målgruppene for tenestene er innbyggjarane, dei folkevalde og driftsorganisasjonen. Administrasjonen arbeider med saksførebuing til politiske organ og oppfølging av politiske vedtak. I høve den kommunale driftsorganisasjonen har ein ansvaret for overordna styring, støtte, rettleiing og kvalitetssikring. Døme på oppgåver er prosjektleiing, personalforvaltning, rekruttering, organisasjons- og kompetanseutvikling, seniortiltak, tillitsvaldsarbeid, kvalitetssystemet, IKT, budsjettering og økonomiplanlegging, finansforvaltning, rekneskap, løn, fakturering, eigedomsskatt, skatterekneskap, innkrevjing, arbeidsgjevarkontroll, innkjøp/rammeavtaler, forsikringar og kommunearkivordninga. Servicetorget administrerer og samordnar informasjonstenesta gjennom Lustranytt, heimesida, annonsering og eigne trykksaker. Servicetorget omfattar sentralt publikumsmottak, sentralbord, postmottak, arkiv og trykkeriteneste. Servicetorget yter tenester i høve Husbanken sine støtteordningar, bustadformidling, skjenkeløyve, dør til dør transport, produksjonstillegg, støtte til kulturtiltak, kommunale avgifter mv. Administrasjonen arbeider også med opplæring for folkevalde og administrerer dei folkevalde sine arbeidsvilkår. Sekretariatet for folkevalde organ ligg i staben. Side 16 av 131