Handsama: Gaupne omsorgssenter. Hafslo barnehage. (frå forprosjektet)

Transkript

1 Luster kommune Handsama: Gaupne omsorgssenter (frå forprosjektet) Galdatoppen. (frå forprosjektet) Hafslo barnehage (frå forprosjektet) Rådhuset (frå forprosjektet) Formannskapet sitt framlegg Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr:

2 Årshjulet 2014 Luster kommune Teiknforklaring - Raud og Blå aktivitet styringsdialog Teiknforklaring - Grøn aktivitet medarbeidar- og brukardialog TP Tenesteplan LD Leiardialog B Budsjett BU-BH Brukarundersøking barnehage ØP Økonomiplan BU-S Brukarundersøking Skule PP Planleggingsprogram BD Brukardialog R- Rekneskap MS Medarbeidarundersøking Å Årsmelding VR Vernerunde T1 Tertialrapport 1. tertial IS Introduksjonsseminar nye medarbeidarar T2 Tertialrapport 2. tertial

3 Innhald: 0. Status og samandrag Kommunen sine driftsinntekter Kommunen sine driftsutgifter Finansutgifter og inntekter Tenesteområde drift Tenesteområde Folkevalde Tenesteområde Administrasjon Tenesteområde Oppvekst Barnehage Grunnskule Tenesteområde Helsetenester Tenesteområde Sosiale tenester Tenesteområde Pleie og omsorg Tenesteområde Tekniske tenester Tenesteområde Næringsutvikling og naturforvaltning Tenesteområde Kultur Investeringsplan Økonomiske taloversyn Budsjettskjema 1A drift Budsjettskjema 1B netto driftsutgifter pr. funksjon Budsjettskjema 2A investering Budsjettskjema Økonomisk oversikt drift Budsjettskjema Økonomisk oversikt investeringar Økonomiplan Hovudtal Planleggingsprogram Lustrabadet KF Budsjett Betalingssatsar Side 1 av 133

4 0. Status og samandrag Budsjett 2014 og ØP avløyser B-13 og ØP Opprinneleg budsjett 2013 er regulert gjennom T1 og T2 i løpet av året. Budsjett 2014 Budsjettframlegget for 2014 er ei vidareføring av oppplegget frå 2013 budsjettet med ei ytterlegare innstramming i det økonomiske opplegget for over tid og på sikt å innfri føresetnaden om «at me ikkje skal bruke meir enn me tenar.» Budsjettframlegg er balansert, slik kommunelova krev, med bruk av 6,0 million kroner frå fond til sluttsaldering. Dette må sjåast i samanheng med auka pensjonsplikter. Einingane sine budsjettråmer er justert opp med lønsutviklinga, men det er i hovudsak ikkje gitt kompensasjon for prisutvikling for kjøp av varer og tenester. Det er budsjettert auka midlar til pleie- og omsorg og barnevern med grunnlag i driftsnivå for 2013, jf tertialrapportering. Kjende tilleggsoppgåver og plikter, som er meldt, er budsjettert opp. (pensjon, overføringar til andre mv.) Heilårsverknad av tiltaksliste «betre balanse i økonomien» og tiltak -14 er lagt inn i budsjettframlegget. Budsjettet er justert med dei aktivitetsendringane som følgjer av endringar i tal barn i barnehage, elevar i skulen/klassar og brukarar av kommunale tenester. Budsjettframlegget har stor aktivitet på utviklingsarbeid og eit omfattande og ekspansivt investeringsprogram Investeringsplan legg opp til store investeringar i kommunale bygg; Hafslo barnehage, Gaupne omsorgssenter, Hafslo barne og ungdomsskule samt stor tilrettelegging for bustadbygging. ( jf plan som ligg i budsjettet.) Utvikling etter Budsjett 2013: Rekneskap for Netto driftsresultat for 2012 vart 3,35 million kroner. Det var meirforbruk i høve budsjettet innan pleie og omsorg, barnevern og vedlikehald medan det var mindreforbruk innan oppvekst. Tertialrapport : Jf resultat i rekneskap 2012 og forbruk i starten av 2013 vart budsjett barnevern og pleie og omsorg regulert opp. Elles mindre endringar. Tertialrapport : Nærare analyse av pleie- og omsorg tilsa ytterlegare oppregulering av budsjett pleie og omsorg. Kostnadsråma for byggeprosjekta Hafslo barnehage og Gaupne omsorgssenter vart regulert opp. Side 2 av 133

5 Kommunestyrevedtak 2013: I løpet av året er det gjort kommunestyrevedtak, utover T1 og T2, som må omsyntakast i nytt budsjett/øp: Ei rad næringssaker m/finansiering, kommunale utleigebustader, overføring av skuleanlegget i Fortun, kjøp av Kvitevollen, kjøp av «Wittgenstein-tomt» busetjing av flyktningar, offentlege toalett, støtte til overgrepsmottak, utvikling av Sogn skisenter, forvaltningsplan Solvorn og adresseprosjektet er dei større sakene. I budsjettarbeidet er det meldt inn fleire større saker med manglande finansiering: Pensjonsplikter, innbetaling for «småe» stillingar og til premiefond, drift Lustrabadet, legevakttelefon, nytt nødnett, brannordning. Eiga drift; pleie og omsorg, legevakt, fysioterapi, IKT. Ny stillingsressurs som helsesekretær og Nav-kommunal. Kommuneopplegg i statsbudsjettet for 2014 inkl tilleggsproposisjon frå ny regjering. Kommuneopplegget gir kompensasjon for deflator. Oppgåveendringar er finansiert, men pensjonsplikter er ikkje finansiert fullt ut. Skulefrukt vert avvikla som pålagt ordning, kulturskuletimen vert avvikla som pålagt ordning og delfinansiering av to barnehageopptak vert reversert.. Avsluttande budsjettarbeid Budsjett 2014: I avsluttande budsjettarbeid er det som har kome til i 2013, jf over, innarbeidd i budsjettframlegget. Ved sida av ei eiga tiltaksliste, jf nedanfor, vert det nytta 6,0 million kroner frå fond for å sluttsaldere budsjettet. Tiltaka 2014 for innsparingar som er innarbeidd er: 1. Organisering av møteaktivitet. (0,2 mill.kr) 2. Administrativ bemanning, 100% stilling ned i 2014.(0,8) 3. System for styrka læring, spes. ped, organisering og opplegg.(0,3 i ,5 år etterpå.) 4. Innstramming, adm.tid, gjennomgang av funksjonar, auka fleksibilitet i skule og barnehage.(0,5) 5. Mindrekjøp av sjukehustenester.(0,4) 6. Innstramming i buassistentordning.(0,6-0,8) 7. Kjøkenordning institusjon.(0,6-1,5) 8. Vaktmeisterordning.(0,4-0,6) 9. Bemanning generelt, vikarbruk, «stillingsstopp.»(1,0) 10. Betalingssatsar.(0,5-0,8) Investeringsprogrammet legg opp til investeringar på 60,4 million i 2014 og million i økonomiplanperioden. Dette er ambisiøst og utfordrande. Sjølv med bruk av fond og salsinntekter så aukar lånegjelda dei to næraste åra. Rente og avdrag frå 2014 til 2017 vil auke med 7,5 mill kr. Ut frå politiske og administrative prioriteringar synes det svært vanskeleg å redusere programmet. Ein føresetnad for å gjennomføre eit så ekspansivt investeringsprogram er at ein greier å stramme inn på drifta og oppnå gode driftsresultat i åra som kjem. Side 3 av 133

6 Økonomiplanen for Økonomiplanen syner at det vert krevjande arbeid med å balansere økonomien i åra som kjem. Det må budsjetterast med at renta vil gå noko opp og med høge investeringar, auka lånegjeld, siste åra så vil kapitalutgiftene auka vesentleg. Dei relativt låge kraftprisane gir ekstra utfordringar. I arbeidet med å saldere økonomiplanen er det lagt til grunn auka kraftinntekter i 2015 (volum) med 1 million kroner og ytterlegare auke i 2016 og (2 mill, volum og pris.) Det er og lagt til grunn at den store avsetjinga til premiefond pensjon ikkje er eit nytt nivå som må budsjetterast årvisst. Det er vidare lagt til grunn at eit pårekneleg godt rekneskapsresultat i 2013 med god avkastning på finansielle instrument kan avsetjast og nyttast til å saldere økonomiplanen for 2016(2 mill) og 2017(5 mill.) med tilsaman 7 million kroner. Det er lagt til grunn at driftsnivået ikkje vil få vesentlege kostnadssprang utover lønsog prisutviklinga. Planleggingsprogrammet for Programmet tek utgangspunkt i program for Kravet til styring og samordning gjennom planlegging er blitt stadig sterkare. Planleggingsprogrammet tek utgangspunkt i m.a. kommuneplan planstrategi (2012) og samfunnsdelen (2013). I tillegg Planleggingsprogrammet omfattar i hovudsak desse plantypane: o Kommuneplan arealdel og tematiske kommunedelplanar o Fagplanar for utvikling og verksemd på ulike område. o Detaljerte arealplanar reguleringsplanar I tillegg kjem oppfølging av tiltaksdelen i kommuneplanen sin samfunnsdel. Det vert vist til eige kapittel; Planleggingsprogrammet for Side 4 av 133

7 1. Kommunen sine driftsinntekter Kommunen sine samla inntekter ligg på omlag same nivå som i Rammetilskot og skatt på inntekt og formue har ein samla auke på14.0 mill kr (oppgåvekorrigerte frie inntekter 12,0 mill kr). medan eigedomsskatt etter nytt skattegrunnlag for kraftverk gir ein reduksjon i inntektene på 1,7 mill kr (-2,7 mill kr rev. budsj), Andre sals og leigeinntekter går ned fordi SIMAS fakturerer abbonentane sjølve ( -6,3 mill kr) og momsrefusjon investeringar (-9,3 mill kr) blir ført direkte i investeringsrekneskapet. I 2013 går 1,5 mill av momsrefusjon investeringar inn i drifta, denne inntekta manglar i drifta i Dette gjev ein netto auke i inntekter til drift på 8,8 mill kr samanlikna med budsjett Reelt gir dett ein forventa vekst frå, på 2,0%. Skatt på formue og inntekt Det kommunale skatteøre for personlege skattytarar er sett til 11,4 % som er 0,2 prosentpoeng lågare enn i Eigedomsskatt Det er i 2014 budsjettert med 62,0 mill kr i eigedomsskatt, 1,7 mill kr lågare enn budsjettert skatt 2013 (sjå over). Vidare i økonomiplanperioden er inflasjonstapet innarbeidd. Sistnemnde føresetnad er usikker. Rammetilskot Rammetilskotet for 2014 er budsjettert med 151,6 mill kr. Dette i samsvar med den raud/grøne regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett. Ny prognose dat frå KS estimerer rammetilskot til 151,0 mill kr, dvs. 0,6 mill kr lågare enn innlagte tal. Konsesjonsavgift Det er budsjettert med konsesjonsavgifter på 14,7 mill kr. I samsvar med regelverket er heile summen fondsavsett. Det er tilbakeført 10,0 mill kr til finansiering av tiltak i driftsbudsjettet. Side 5 av 133

8 Overføringar Overføringar er dels frie inntekter, men også ein del inntekter som er bunde opp mot nivået på tenesteproduksjonen. Av dei største postane kan nemnast: Konsesjonskraftvinst Kommunen har for 2014 berekna ovannemnde forbruk til 95 Gwh som er ein auke på 9 Gwh frå uttak Dette har samanheng med at det i 2013 vert eit større forbruk enn det som var stipulert i Av veksten er ca 1 Gwh i kommunale bygg. Konsesjonskrafta vert disponert slik i 2014; Konsesjonskrafta til eige bruk vert teke ut til sjølvkost. Resten av kraftmengda vert seld i marknaden. Det er i 2014 budsjettert med slik vinst av konsesjonskraftsalet: Bruk til eigne bygg mv 13,5 Gwh 0,0 mill kr Sal i marknaden 80,5 Gwh 12,15 mill kr Sum 12,15 mill kr Dette forutset ein forventa snitt kraftpris over året på nær 30 øre for Etter vedteken strategi for sikring av konsesjonskraft skulle 67 % av krafta for 2014 og 33 % av krafta for 2015 vore sikra. Dette er ikkje gjennomført. Det vert gjort nærare vurderingar i samråd med formannskapet på dette. Ved at ein ikkje føretek sikring av krafta kan dette gje både + og i høve til budsjettert gevinst. Pr dato er berre ein mindre sum på bufferfond konsesjonskraft medan det er større sum på bufferfond finansforvaltning. Dette vert å sjå i ein samanheng som eit felles fond frå Øyremerka statstilskot ressurskrevjande brukarar Dette er øyremerka statlege midlar innretta mot brukarar med store hjelpebehov. Kompensasjonsgraden blir som tidlegare 80% av lønskostnader som overstig kr ,- pr. brukar. Området har ein stor vekst i Luster kommune dei seinare åra. Mva-kompensasjon Momskompensasjon investeringar vil frå 2014 i sin heilheit verta trekt ut av driftsbudsjettet og ført direkte i investeringsbudsjettet. I 2014 er det lagt inn 11,0 mill kr direkte i investeringsbudsjettet. Brukarbetaling/leigeinntekter Det er i budsjett 2014 lagt inn ein viss realauke i avgifter og betalingssatsar. Auken relaterer seg til satsar der Luster kommune har låge satsar, der det er låg sjølvkostdekking eller statlege satsar og føringar. Det vert lagt til grunn statleg maks-sats for barnehagebetaling, SFO-satsane vert lagt om til timeprissystem, og kulturskule, byggesaksgebyr og oppmålingstenester aukar ein del utover løns- og prisvekst. Side 6 av 133

9 2. Kommunen sine driftsutgifter Brutto driftsutgifter ligg på om lag same nivå som budsjett Det må her korrigerast for endring i premieavvik 2013 i høve til Korrigerer ein for endringar i premieavvik og at SIMAS fakturerer hushaldsabonnentane direkte for renovasjon og slam, er veksten i driftsutgiftene på ca 2,7 % frå 2013 til Dette tilseier ei mindre innstramming i driftskostnadane i høve til Dette som følgje av at tiltaksliste som har vore handsama i formannskapet er innarbeidd i budsjettframlegget. Verknadstidspunkt, og med det årseffekt for 2014, er tilpassa realistisk gjennomføring av tiltaka for å tilpassa drifta til endringane og løyse bemanningsendringar på ein god måte. Lønsvekst Det er lagt inn forventa lønsvekst på 7,5 mill kr frå nivå september 2013 til nivå Dette tilsvarar om lag 3,5 % årslønsvekst i Løyvinga føreset å skulle dekke tillegg etter dei siste lokale forhandlingar hausten 2013 og lønsoppgjer i Generelle tilleggsløyvingar Forutan reservepost løn er det lagt inn ein samla sum på 1,0 mill kr til ev endringar i aktivitet på skule, barnehage. Det er og lagt inn kr ,- til rådvelde for formannskapet. I samband med avsluttande budsjetthandsaming er det og lagt inn «Innsparingstiltak», ikkje spesifisert, som tilsaman skal gje ein kostnadsreduksjon på 3.0 mill kr i I tillegg kjem 2 million som er spesifisert og plassert. Side 7 av 133

10 Varer og tenester. Kjøp av varer og tenester har ein kostnadsreduksjon på om lag 0,3 mill kr. Dette skuldast at det ikkje er gitt kompensasjon for prisstigning. Kommunal tenesteproduksjon, overføring. Budsjett for 2014 har ein nedgang i kostnader i høve til 2013 på 3,3 mill. Korrigerer ein for reduksjon i nivå renovasjonstenesta som følgje av at også hushaldskundar no vert fakturert direkte frå SIMAS er sum nivå 3,0 mill kr høgare enn i Av postar som har auka gjeld dette spesielt overføring til Sogn barnevern, overføring til kommunar med fosterheimsborn frå Luster og auka overføring til Sogn brann og redning IKS. Overføringar. Overføringspostane i budsjettet har same nominelle nivå som i Dvs. det er ikkje gjeve kompensasjon for prisauke. Unnateke her er overføring til Lustrabadet KF, sjå eiga sak. Side 8 av 133

11 3. Finansutgifter og inntekter. Det er lagt opp til investeringar i 2014 på 59,8 mill kr. Frå er samla investering på 192,6 mill kr. Lånegjelda vil auke dei to fyrste åra i perioden, og ligge på eit vesentleg høgare nivå enn det ein såg føre seg i Mill kr Saldo Nye lån 29, Avdrag 24, Saldo Av kapitalutgiftene vert ca 2,5 mill kr/år dekka av staten som kompensasjon for låneopptak til investeringar innan pleie/omsorg, skule og Lustrabadet. Kapitalkostnader som vert inndekka gjennom sjølvkostordningane tilsvarer ei lånegjeld på ca 37 mill kr. Lånet til Gullringtunnelen (forskotering, 115 mill kr pr ), der rentekostnadane vert dekka av avsette fondsmidlar, er ikkje med i tabellen. Rente ,8 mill kr. I tabellen er heller ikkje med lån for vidare utlån (startlån) I økonomiplanperioden er det ein vekst i avdragsutgiftene på i underkant av 4 mill kr. frå 2014 til Kommunen har alle sine lån som serielån d.v.s. at det er same avdragsprofil frå år 1 til lånet er nedbetalt. Då storparten av kommunen sin lånemasse er nye lån og såleis svært få som vert innløyste vil dei årlege avdragskostnader auke sjølv om lånegjelda i slutten av perioden er litt redusert. Renteutgiftene Ca. 85 % av kommunen sine lån utanom Gullringen har flytande rente. Det er i budsjett økonomiplan budsjettert med slike forventa renter: ,4 % ,8 % ,25 % ,75 % Prognosen bygger på Kommunalbanken sin prognose og lånemodell. Renteinntektene Utvikling i aksjekurs/renta vil vera avgjerande for om kommunen når dette nivået. Det er budsjettert med at 2 mill kr av renteinntekter vert fondsavsette. Resterande renteinntekter/aksjeutbyte er føresett nytta i drifta. Endringar i rente/utbytte i økonomiplanperioden er føresett vert saldert mot fond. Avdrag på lån Opptekne lån er budsjettert med avdrag i samsvar med inngått avtaler. For nye lån er lagt til grunn ei nedbetalingstid på 20 år. Det er i år 1 fortutsett kvartårsverknad av kapitalkostnadane. Samla er det budsjettert med avdrag som overstig krav til minimumsavdrag. Side 9 av 133

12 4. Tenesteområde drift 4.1 Tenesteområde Folkevalde Politisk organisering Politisk styringsmodell vart sist justert ved vedtak i k-sak 34/07. Vidare vart tal kommunestyrerepresentantar redusert frå 29 til 25 frå ny valperiode hausten 2011, jf. k-sak 55/10. Overordna mål Gje dei folkevalde arbeidsforhold slik at alle i kommunen har høve til å delta i lokalpolitikken. Sikra gode avgjerdsprosessar og effektiv fordeling av oppgåver ved hjelp av delegering og klare retningslinjer. Leggje til rette for at politiske organ får frigjort tid til overordna oppgåver. Sjå til at Luster kommune i alle samanhengar opererer innafor gjeldande regelverk og nyttar fellesskapet sine midlar på ein effektiv og god måte. Arbeide godt med alle saker som måtte kome frå kommunen sine kontrollorgan. Styrke det interkommunale samarbeidet, både gjennom Sogn regionråd og på nordsida av fjorden. Side 10 av 133

13 Budsjett 2014 Tal i kr Funksjon Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 100 POLITISK STYRING ,8 Særskilt om 2014 Redusert b-14: ikkje valår, overformynderiet er flytta til fylkesmannen og møteeffektivisering/møtesamordning. Godtgjersle ordførar/godtgjersle folkevalde vert regulert med 3,5 %. Sluttføre markeringar av 50 års jubileum. Vurdere valkrinsar og vallokale framføre neste val i Avgjerd om ev. endringar i valkrinsar må rapporterast til Folkeregisteret seinast 31. mars i valåret. Kommunestyret har mynde i Luster og kan velje å delegere til valstyret. Arbeide for at kommunen opprettheld status som Fairtrade-kommune. Gjennomføre årleg temaøkt om økonomi og oppvekst (grunnskule og barnehage) Gjennomføre årleg val til styret for Lustrabadet KF Vurdere organiseringa/selskapsforma for Lustrabadet Møteeffektivisering; Eldrerådet, råd for personar med nedsett funksjonsevne og kommunalt brukarutval for samhandlingsreforma vert - som ei prøveordning i 2014 og vidareført med følgjande justeringar: o Råda og utvalet får felles møteplan med 4-5 møte i året. Felles møteplan vert utarbeidd av rådmannen i samråd med leiarane for råda og utvalet. o Fyrste del av møta vert nytta til felles informasjon og drøfting. Andre del vert nytta til formell handsaming av råds-/utvalsspesifikke saker. o Råda og utvalet får same vilkår og lik administrativ/merkantil støtte. o Rådmannen syter for innkalling og sakliste/sakstilfang i samarbeid med leiarane av råda og utvalet. Rådmannen utarbeider protokollar. o Rådmannen får mynde til å vurdere behovet for tilsetterepresentant i rådet for personar med nedsett funksjonsevne. o Formannskapet får mynde til å vurdere politisk deltaking i råda og utvalet. o Kommunestyret føreset at justeringane fører til ei rasjonell arbeidsform som gjev grunnlag for redusert ressursbruk. o Kommunestyret ber om at rådmannen evaluerer ordninga og kjem tilbake til kommunestyret hausten 2015 med eiga sak om organisering og arbeidsform i ny valperiode ( ). Avslutte arbeidet med kommuneplanen sin arealdel. Følgje opp arbeidet med dei større investeringstiltaka i budsjettet. Arbeide for å sikre høgast mogeleg inntekter frå eigedomsskatt på kraftverk og anlegg. Side 11 av 133

14 Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Arbeida for å få fram nye nasjonale samferdselstiltak i NTP i vegplanperioden. Prioritert satsingsområde er Sognefjellstunnelen Prioriterte satsingar på fylkesvegnettet i planperioden. Etablera gode regionale samarbeidstiltak som styrkar tenesttilbodet for innbyggjarane i Luster ved å utarbeida ein regional strategi som trekkjer opp rammene for samarbeidet i Sogn Regionråd sitt område. Viktige nye tema er; kulturelt samarbeid, folkehelse, PPT, landbruk, teknisk drift/forvaltning, viltforvaltning (jakt) Oppfølging Arbeide for å få prioritet til KVU, konseptvalutgreiing. Påverknadsarbeid i eigen regi og via regionrådet mot SFFK mv. Det er igangsett samarbeidstiltak på området PPT, kultur, folkehelse. Løpande arbeid gjennom samarbeid i Sogn Regionråd. Økonomi, samarbeid mm. Fylkeskommune/ Statens Vegvesen Sogn Regionråd Sogn Regionråd Sogn Regionråd Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan) Valår Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Etablera pendlarruter (buss) Tilretteleggja for busstilbod til kommune-senteret for yngre og eldre i kommunen Oppfølging Økonomi, samarbeid mm. Side 12 av 133

15 4.2 Tenesteområde Administrasjon Organisering Tenesteområdet omfattar rådmannen og stabseiningane. Av desse arbeider næring, plan, eigedom, oppvekst, kultur og folkehelse med oppgåver som heilt eller delvis vert belasta andre område. Slike oppgåver er ikkje omtalte her. Overordna mål Yta innbyggjarane gode tenester og vere eit effektivt forvaltningsorgan. Gje dei folkevalde tilstrekkeleg grunnlag for å fatta vedtak. Følgje opp politiske vedtak og dei mål og arbeidsoppgåver som ligg i budsjett, økonomiplan, kommuneplan og andre planar. Initiere og leggje til rette for kontinuerleg organisasjonsutvikling. Skapa ein organisasjonsstruktur og -kultur som gjev rom for både omstilling og personleg og fagleg utvikling. Vidareutvikla og styrka samarbeidet mellom ulike fagområde. Leggja til rette for at tenesteeiningar får naudsynt støtte, rettleiing, kvalitetssikring, styring og koordinering. Tenester og oppgåver - generelt 110 Revisjon og kontrollutval (KU) Kommunen kjøper revisjonstenester hjå Sogn og Fjordane Revisjon IKS. KU leverer eiga årsmelding til kommunestyret. PricewaterhouseCoopers AS er sekretariat for KU. 120 Administrasjon Området omfattar rådmannen, stabseiningane personal og organisasjon, økonomi og servicetorget sine tenester. Målgruppene for tenestene er innbyggjarane, dei folkevalde og driftsorganisasjonen. Administrasjonen arbeider med saksførebuing til politiske organ og oppfølging av politiske vedtak. I høve den kommunale driftsorganisasjonen har ein ansvaret for overordna styring, støtte, rettleiing og kvalitetssikring. Døme på oppgåver er prosjektleiing, personalforvaltning, rekruttering, organisasjons- og kompetanseutvikling, seniortiltak, tillitsvaldsarbeid, kvalitetssystemet, IKT, budsjettering og økonomiplanlegging, finansforvaltning, rekneskap, løn, fakturering, eigedomsskatt, skatterekneskap, innkrevjing, arbeidsgjevarkontroll, innkjøp/rammeavtaler, forsikringar og kommunearkivordninga. Servicetorget administrerer og samordnar informasjonstenesta gjennom Lustranytt, heimesida, annonsering og eigne trykksaker. Servicetorget omfattar sentralt publikumsmottak, sentralbord, postmottak, arkiv og trykkeriteneste. Servicetorget yter tenester i høve Husbanken sine støtteordningar, bustadformidling, skjenkeløyve, dør til dør transport, produksjonstillegg, støtte til kulturtiltak, kommunale avgifter mv. Administrasjonen arbeider også med opplæring for folkevalde og administrerer dei folkevalde sine arbeidsvilkår. Sekretariatet for folkevalde organ ligg i staben. Side 13 av 133

16 121 Eigedomsforvaltning Her vert ført forvaltningsutgifter i høve kommunen sin eigedomsmasse. Skadeforsikring for kommunal eigedom er samla på budsjettkapitlet. 130 Administrasjonsbygningar Drift av rådhuset. 170/171 Premieavvik (pensjon) Premieavvika er differansen mellom betalt og bokført pensjon. 180 Diverse fellesutgifter Her har vi til no vore ført reserve løn og generell tillegg. I tillegg fører vi her kommunen sin kostnad til lærlingar Styringsmål 2014 Styringsmål B Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav om 3 vekers svarfrist *) B Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Datakjelde Kostra / EDB sak og arkiv Registrering Status 2012 Luster Landet Mål Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller betre Rekneskap Visma 99% - < 100% BedreKommune M Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6) 5-4,8 M Sjukefråvær Fråværsstatistikk 2,4 <2,5 B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål *) Dette styringsmålet er nytt og registrering av ev. avvik/status vil bli gjort frå og med januar Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr Funksjon Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 110 REVISJON OG KONTROLLUTVA ,2 120 ADMINISTRASJON ,4 121 EIGEDOMSFORVALTNING ,2 130 ADMINISTRASJONSLOKALE ,6 170 PREMIEAVVIK PREMIEAVVIK DIVERSE FELLESUTGIFTER ,2 283 TILSKOT/LÅN HUSBANKEN SUM , lågare kostnader finansrevisjon, 120 auka IKT-kostnader 130-auka husleigeinntekter, redusert vedlikehald ,1 årsverk ,0 årsverk ,2 årsverk ,1 årsverk Side 14 av 133

17 Særskilt om 2014 Innsparing: administrative stillingar vert redusert med om lag eit årsverk i administrasjonen. Generell innsparing på lønsbudsjettet er vidare innlagt med 1 million kroner.(f-180)dette skal gjennomførast via ; redusert bruk av overtid, gjennomgang av turnusar, vakt/bakvaktordningar, ekstrahjelp, vikarar. Ledige stillingar skal vurderast før ny tilsetting, ev skal utvida tidsperiode med vakanse utnyttast. Pensjonsplikter aukar mykje utover 2013 nivå, om lag 7,5 million kroner, spesielt på grunn av pensjon for småe stillingar og innbetaling/avsetjing til premiefond. Vidareføre og avslutte prosjektet Saman for ein betre kommune. Utvikle kompetanseportal med opplegg for e-læring. Overføre Overformynderiarkiv til arkivdepot på fylkesarkivet. Ordninga vert gjennomført av fylkesarkivet, kostnad kr ,-. Ordne deler av eldre arkiv, formannskapet , og overføre til fylkesarkivet. Ajourføre selskapsdelen av eigarskapsmeldinga. Fullføre bustadsosial handlingsplan. Gjennomføre brukarundersøking skule, elevar og føresette. Gjennomføre brukarundersøking barnehage. Gjennomføre medarbeiderundersøking. Kontrollutvalet skal følgje opp plan for forvaltningsrevisjon og plan for gjennomføring av selskapskontroll Følgje opp regional IKT-plan Nærare drøfting av IKT ordningane våre. Gjennomføre organisasjonsendring på teknisk område. Vurdere ny organisering av bustadområde, dvs. kommunal bustadbygging, vedlikehald og forvaltning. Starte e-handel. Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Kommunedelplan som skal visa korleis kommunen skal vera førebudd på å handtera uynskte hendingar og minst innehalda plan for kriseleiing, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og informasjonsplan Oppfølging Sak i kommunestyret 1. halvår 2014 Etablera gjennomgangsbustader i alle bygdelag Indre Hafslo. Veitastrond. Fortun. Tilpassa den kommunale informasjonstenesta til nye kommunikasjonsmedium og nye innbyggjargrupper Utvikle heimesida med større meny på fleire språk. Vurdere USB-varsling ved beredskapsvarsel. Økonomi, samarbeid mm. Vil bli skildra i kommunestyresaka. Stiftinga Luster Utleigebustader Side 15 av 133

18 Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan) Det er føresett ytterlegare reduksjon i administrative ressursar. Ytterlegare «e-tiltak» for effektivisering. Nærare vurdering av utvida interkommunalt samarbeid på ein del administrative oppgåver. Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen: Tiltak Vidareutvikla kommunale serveringstilbod som vektlegg kosthald og bruk av lokal mat Stimulere bustadutbyggingsprosjekt med husvære til utleige Oppfølging Vurderast i bustadsosial handlingsplan Økonomi, samarbeid mm. Side 16 av 133

19 4.3 Tenesteområde Oppvekst Tenesteområde oppvekst er organisert med barnehage, skule, SFO. Det er vanlegvis 3 barnehagar som er organisert som reine barnehagar, men i tida er det 2 på grunn av at Hafslo og Gamlestova barnehage er i lag i Gamlestova barnehage. Det er 3 skular som er organisert som reine skular, medan 5 einingar er organisert som oppvekstsenter som inkluderer barnehage, skule og SFO. For Veitastrond skule & barnehage ligg ansvaret i 2014/15 til rektor ved Hafslo barne- og ungdomskule. PPT er eiga eining. Barnehage Overordna mål Desse måla tek utgangspunkt i barnehagelova (2011, s.9) i 1 som seier at: "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. I tillegg til lova er den statlege rammeplanen overordna all barnehagedrift. Luster kommune sine overordna mål er som følgjer: Ha full barnehagedekning med høg kvalitet på tilbodet. Ha tilstrekkeleg med plassar slik at ein kan ta inn nye barn i løpet av året. Jf vedtektene. Gje alle barn eit godt barnehagetilbod som er variert og brukartilpassa, og som byggjer på eit heilskapleg læringssyn med omsorg, leik og læring som sentrale deler. Leggje til rette for at barna også får aktivitetar utanfor barnehagen sine lokale og område, dvs. gjere seg nytte av nærmiljøet og naturen. Styrke det pedagogiske tilbodet i barnehagane med faglege satsingsområde og kompetanseheving. Syte for at barnehagepersonalet er i stand til å gje omsorg og opplæring i samsvar med sentralt gjevne føringar og målsetjingar. Tenester og oppgåver - generelt 201 Barnehage På grunn av ombygging av Hafslo barnehage er det i barnehageåret 2013/14 noko færre barnehageplassar på Hafslo. Dette vil betre seg frå hausten Ved suppleringsopptaket frå januar 2014 må ein for å tilby nye søkjarar plass, auke opp bemanninga ved nokre barnehagar. Det kan i periodar med høgt sjukefråvær vere vanskeleg å få tak i nok vikarar. Side 17 av 133

20 Overgang barnehage skule Kunnskapsdepartementet legg føringar på at ein skal få til gode rutinar for overgang mellom barnehage og skule. Det ligg gjennomarbeidde prosedyrar i vårt kvalitetssystem. Desse prosedyrane vil verte vidareutvikla for barnehage- og skuleåret 2014/15. Samarbeidspartar Barnehagane samarbeider med nærliggande skule, andre barnehagar, Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP for å ivareta barna best mogeleg. Barnehagane samarbeider dessutan tett med PPT i høve samarbeidsrutinar i det sakkyndige arbeidet og i oppfølgingsarbeidet. HSP-team (helse, sosial, psykisk helse) har to møter pr år. Innarbeidde rutinar vert evaluerte med jamne mellomrom for å få til best mogelege tilbod. Barn med spesielle behov skal vera ein del av barnegruppa, men samtidig få særskilt støtte ut frå eigne behov. Eit tett samarbeid med PPT, Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP er her naudsynt. Gode rutinar for eit slikt samarbeid har vorte utvikla gjennom det tverrfaglege prosjektet "Saman for barn og unge". Det er utarbeidd ei handbok for tverrfagleg samarbeid. Alle barn med lovfesta rett til barnehageplass har frå hausten 2013 fått eit tilbod.. Tal plassar i dei ulike barnehagane vil fordelar seg slik pr : Barnehage Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Gaupne Hafslo Luster Gamlestova Jostedal Solvorn Skjolden Indre Hafslo Sum Veitastrond har tilbod med 16 t/v fordelt på 4 dagar. Det er 4 plassar kvar dag. Endringar i tal barn, tal årsverk og tilleggsressursar (spesialpedagogiske tiltak) frå 2012/2013 til 2013/2014 (pr ) er slik: Barnehage Barn 2012 Barn 2013 Årsverk 2012 Årsverk 2013 Spes.ped Spes.ped Gaupne ,80 17,40 1,17 1,04 Hafslo ,80 5,70 0,44 Luster ,10 5,30 0,65 0,80 Gamlestova ,10 12,80 0,60 1,19 Jostedal ,98 3,38 0,48 Solvorn ,35 3,35 0,06 Skjolden ,35 3,35 0,11 0,64 Indre Hafslo ,10 4,50 0,61 1,08 Veitastrond 3 3 0,51 0,51 Totalt ,10 56,29 3,20 5,67 Side 18 av 133

21 Felles Barnehage Pr har 258 barn barnehageplass. Av desse får 13 barn spesialpedagogisk tilbod og/eller styrkingstilbod. For 2013/2014 har ein personalressurs på 56,29 årsverk innan ordinær drift og 5,67 årsverk innan spesialpedagogiske tiltak, sum 61,96 årsverk. Frå september 2012 til september 2013 viser barnetalet ein nedgang på 1 barn. Regionalt barnehagenettverk. Region Sogn barnehage har sidan 2012 hatt fagnettverk i kommunane der fokus har vore fagområda. Luster kommune har ei gruppe som er ansvarleg for fagnettverket i fagområde Etikk, religion, filosofi. Intensjonen med nettverka er at tilsette i barnehagen skal gjennom nettverka få ny fagleg påfyll og drøfte sin eigen praksis. Fysisk aktivitet og kosthold. Barnehagane har fokus på fysisk aktivitet og kosthald. Som eit tiltak for å få ned sjukefråvær har einingar felles aktivitetar for personalet. Felles aktivitetar er òg eit tiltak for å knytta personalet meir sosialt. I kvardagen i barnehagen er fysisk aktivitet og kosthald eit viktig tema i fht auke av overvekt blant barn og unge. Barnehagane legg gode rutinar ved å vera bevisste på kva mat og drikke ein serverar. Mange av barnehagane har vore på Fiskesprell -kurs, er bevisste på vatn som drikke og elles legg til rette for at barna får frukt og grønt. Barnehage: Styringsmål Datakjelde Status Mål Luster Landet 2014 B Tal saker med brot på forvaltningslova Kostra / sitt krav om 3 vekers svarfrist *) EDB sak og arkiv B Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak Registrering 0-0 Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett Rekneskap 2012 eller betre Visma M Medarbeidartilfredsheit BedreKommune (skala 1-6) 2012 M Sjukefråvær -bhg Fråværsstatistikk % - <100% 4,8 4,6 4,9 7,6 % - 7 % B Oppmøteprosent på foreldremøte haust Registrering % 2013 B Brukartilfredsheit Brukarspørjing 4,9 5,0 5 (skala 1-6) B Andel styrarar og leiarar utan SSB 12,5 % 14,3 % 0 pedagogisk utdanning B Andel assistentar med relevant SSB 34,1% 26,8% 50 % utdanning B Andel av minoritetsspråklege barn som SSB 57,9% 71,3% 80 % går i barnehage i høve til andel innvandrarbarn 1-5 år B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål Side 19 av 133

22 Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr Funksjon Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 201 BARNEHAGE ,3 211 STYRKA BARNEHAGETILBOD ,6 221 BARNEHAGELOKALE ,8 SUM , auka kostnader spes.ped,,men ikkje samanliknbar grunna endra føresetnader for budsjettering redusert vedliikehald(reinhald) og Hafslo barnehage ute av drift ,8 årsverk ,6 årsverk ,3 årsverk ,7 årsverk Særskilt om Det er lagt til grunn innsparing på som skal dekkast via reduserte driftsutgifter, auka fleksibilitet m.v. Hafslo barnehage er under utbygging og tilbodet på Hafslo er samla i Gamlestova fram til nytt barnehageår. Etter utbygginga frå hausten 2014 vil Hafslo barnehage bli utvida med ein avdeling til tre avdelingar. Nytt opptak i barnehage frå 15. januar 2014, skal minimum tilby plass til alle barn fødde i Dette vil føre til at ein må auke opp bemanning ved nokre barnehagar. Netto kostnader på er lagt inn i budsjettframlegget. Tilbodet på Hafslo vert utvida med ein avdeling (18/24 plassar) ved Hafslo barnehage frå august Det er lagt inn ei løyving på til aktivitetsendring i nytt barnehageår. Det er uklart om dette vil vere tilstrekkeleg og saka vert teken opp i T1 /ev T2. Side 20 av 133

23 Grunnskule Overordna mål Arbeide for ein inkluderande skule, med god trivsel, høg fagleg kvalitet og gode resultat. Gje tilbod om opplæring på grunnskulenivå for vaksne og norskopplæring med samfunnskunnskap for innvandrarar/flyktningar. Gje skulefritidstilbod (SFO) til elevar på klassesteg, så langt som mogleg ved heimeskulen. Arbeide aktivt for å få fleire mannlege lærarar inn i grunnskulen i Luster. Oppretthalde ein desentralisert skulestruktur. Grunnskulen skal vektleggja felles Lustraidentitet. Tenester og oppgåver generelt 202 Grunnskule Obligatorisk grunnskuleopplæring er basert på opplæringslova og læreplanar. Det er 662 elevar i grunnskulen i Luster skuleåret 2013/14, fordelt på 9 skular. Elevtalet varierer frå 4 til 230 elevar på dei ulike skulane. Elevane er delte i 40 grupper ( klassar ). 69 elevar får spesialpedagogiske tilbod etter enkeltvedtak. 14. elevar får særskilt norskopplæring etter 2-8 i opplæringslova og enkeltvedtak. I skuleåret 2013/14 vert Veitastrond skule administrert frå Hafslo barne- og ungdomsskule. Elevane på Veitastrond har, i samarbeid med heimane, eit tilbod der dei går på Hafslo barneog ungdomsskule einskilddagar. Fagplanar og opplegg blir tilpassa slik at dei kan gå inn i ordinær undervisning. Ordninga blir praktisert når vegforholda gjer det mogeleg. Luster kommune har 5 barn som går på skule i andre kommunar og som kommunen må betale utgifter til. Luster kommune har i skuleåret 2013/14 ein gjesteelev. Frå hausten 2014 vert elevtalet 666, med 40 grupper, føresett GSI-data pr oktober Talgrunnlaget for er elevtala for flytta eit årssteg opp. Elevtalet i 1. klasse er komne fram på grunnlag av tal 5-åringar i krinsane. Elevtal / 2014/15: Skule Luster oppvekstsenter Gaupne skule Hafslo barne og ungdomsskule Indre Hafslo oppvekstsenter Jostedal oppvekstsenter Luster ungdomsskule Skjolden oppvekstsenter Solvorn oppvekstsenter Veitastrond skule 4 4 Tal Side 21 av 133

24 Elev- og klassetal ved den einskilde skule : Klasse Elevar Klassar Luster ungdomsskule Hafslo b. og u.skule Gaupne skule Luster oppvekstsenter Skjolden oppvekstsenter Indre Hafslo oppvekstsenter Jostedal oppvekstsenter Solvorn oppvekstsenter Veitastrond skule Elev- og klassetal ved den einskilde skule : Klasse Elevar Klassar Luster ungdomsskule Hafslo b. og u.skule Gaupne skule Luster oppvekstsenter Skjolden oppvekstsenter Indre Hafslo oppvekstsenter Jostedal oppvekstsenter Solvorn oppvekstsenter Veitastrond skule Delingstalet er slik: Maks 12 elevar med 4 klassesteg i same klasse Maks 18 elevar med 3 klassesteg i same klasse Maks 28 elevar i same klasse på barnesteget Maks 30 elevar i same klasse på ungdomssteget Maks 24 elevar med 2 klassesteg i same klasse Trivsel og miljø - sosial kompetanse Olweusprogrammet, eit haldingsskapande arbeid mot mobbing og antisosial åtferd og arbeid for auka sosial kompetanse, held fram. Det er avsett 10 % til ein felles koordinator for kvalitetssikring. Fire skular er sertifiserte, og det er eit mål å sertifisere fleire skular våren Dette er eit ledd i det kontinuerlege arbeidet med å forhindre mobbing i skulen. Hafslo barne- og ungdomsskule arbeider med utviklingsprogrammet PALS. Dette er ein tiltaksmodell for å styrke sosial kompetanse, førebyggje og meistra ådferdsproblem. Side 22 av 133

25 Overgang barnehage skule Kunnskapsdepartementet legg føringar på at ein skal få til gode rutinar for overgang mellom barnehage og skule. Det ligg gjennomarbeidde prosedyrar i vårt kvalitetssystem. Desse prosedyrane vil verte vidareutvikla for barnehage- og skuleåret 2014/15. Entreprenørskap: Grunnskulen i Luster skal legge til rette for at barn og ungdom får god opplæring og kunnskap i entreprenørskap som kan stimulere til nyetablering. Alle elevane skal få øving i og høve til å utvikle dei kreative evnene sine gjennom arbeid med idear som dei kan utvikle. Fagnettverk: Skulane deltek i fagnettverk i regionen. Det vert arrangert nettverk i dei fleste faga. I tillegg er det nettverk for entreprenørskap, psykisk helse, spesialpedagogisk undervisning, fådelte skular, rektorar og rådgjevarar. Leiarutdanning: Alle fast tilsette styrar/rektorar har i løpet av 2013 gjennomført leiarutdanning/rektorskulen. Forsterka opplæring Mange elevar får spesialundervisning etter enkeltvedtak. Det vert sett i gang arbeid for å få til forsterka opplæring som i større grad ivaretek enkelteleven utan at dette skjer gjennom spesialundervisning/enkeltvedtak.. Dette vert eit satsingsområde i skuleregion Sogn gjennom «System for styrka læring». Oppvekstsenter Oppvekstsenter i Luster kommune gir eit godt utgangspunkt for å starte med arbeid der me ser på samanhengen mellom rammeplan for barnehagen, og læreplan i grunnskulen. Dette for å utvikle den «faglege overgangen» mellom barnehage og skule. Me ynskjer i større grad å ha ein raud tråd i den faglege opplæringa og utviklinga innanfor språk/lese/skrive- og tal/rekneopplæringa. Dette vil og bli arbeidd med i barnehagane og skulane i Gaupne og på Hafslo. Vurdering for læring Luster har delteke i ei nasjonalt satsing Vurdering for læring saman med sju andre kommunar i fylket. Målet er å auka kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for at læring skal auke læringsutbytet for elevane. Dette arbeidet held fram i dei etablerte kommunale fagnettverka i faga norsk, matematikk og engelsk. Alle lærarane i Luster kommune deltek i eit av fagnettverka. I 2013 er det komne med førskulelærarar i nettverka i norsk og matematikk, dette for å skape ei endå betre samhandling mellom barnehage og skule. Ei av oppgåvene for nettverka er å jobbe med lokale læreplanar og revidering av dei. Det er avsett 10 % til ein koordinator for dette arbeidet.. Fysisk aktivitet Nasjonalt er det stort fokus på auka fysisk aktivitet, noko og folkehelsearbeidet stadfestar. Alle skulane i kommunen har stort fokus på fysisk aktivitet, der det vert integrert fysisk aktivitet i dei ulike faga. Valfag Hausten 2012 vart det innført valfag for elevane i 8. klasse. Hausten 2013 vart det innført valfag for 9. klasse. Frå hausten 2014 vert og innført valfag for 10. klasse. St.meld. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter.. Dette medfører ein utvida timetalsauke. Side 23 av 133

26 IKT IKT i alle fag og digital kompetanse som ein av dei grunnleggjande ferdigheitene, har gjort at behovet for pedagogisk programvare er stort for å sikre optimal læring. Det vert satsa på IKTrettleiarar på skulane. Det er lagt opp til at ei IKT strategigruppe for kommunen prioriterer kva fagprogram som skal vera felles for skulane i Luster og ein vil ta sikte på å lage ein felles IT plan for alle skulane. Inn på Tunet Nokre grunnskuleelevar får tilbod om alternativt pedagogisk opplegg i delar av skuleveka. Den praktiske opplæringa utgjer ein sentral del av opplegget. Det finst tre Inn på Tunet - tiltak som grunnskulen nyttar pr. i dag. Alle tiltaka er i tilknyting til gardsbruk. Finansieringa av dei pedagogiske tiltaka skjer over skulane sine eigne budsjett. Leksehjelp Det vert lagt til rette for gratis leksehjelp i tilknyting til alle barneskulane i Luster. Organiseringa er ulik frå skule til skule for å tilpassa ordninga best mogeleg lokalt, men alle elevane frå klasse får tilbod om leksehjelp to timar pr. veke. Vidareføring av samarbeid etter Sats på skulen snu Sogn ( ) I K-.sak 50/12 var det vedteke ei vidareføring av prosjektet til ein permanent modell. Med fokus på System for styrka læring. Utviklingsprogrammet inneheld følgjande 7 delmål: Tidleg innsats Vidaregåande opplæring Fleirfagleg metode PPT og spesialundervisning Læringsmiljø Vurdering for læring Entreprenørskap I dette arbeidet jobbar Oppvekst (barnehagane og skulane) både regionalt og kommunalt. I Luster kommune er me komne bra i gang. Alle barnehagar og skular har gjennomført UDIR sin ståstadsanalyse. Utifrå dei analysaneog andre resultat skal alle einingane i januar 2014 ha klar ein utviklingsplan med prioriterte utviklingsområde for kvar eining. Nyutdanna Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målretta for at nytilsette og nyutdanna pedagogar i skule og barnehage skal få eit tilbod om rettleiing. Rettleiinga skal bidra til å rekruttere og til å behalde dyktige pedagogar. Det er utarbeidd ein plan for korleis ein skal følgja opp nyutdanna/nytilsette pedagogar i skule og barnehage. Oppfølginga vert samordna for alle skulane og barnehagane i Luster kommune. Samarbeidspartar Skulane samarbeider tett med PPT, som har samarbeidsrutinar i det sakkunnige arbeidet og i oppfølgingsarbeidet. Skulane samarbeider elles med Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP. Tverrfaglege team(hsp-team) er samansette av personar frå helse, sosial og psykisk helse. Teama har faste møte på alle skulane. Det er samarbeid med folkehelsekoordinatoren når det gjeld førebyggjande arbeid. Dette arbeidsområdet vert utvida med meir gjennomgripande førebyggjande tiltak, jf. omtale under «Helse», folkehelsearbeid. Side 24 av 133

27 Kommunen som skuleeigar. Tre folkevalde og ein frå administrasjon har vore med på utdanningsprogrammet «Den gode skuleeigar», KS, Fylkesmannen & Høgskulen har arrangert dette programmet. Dette for å auke kunnskap og ferdigheitar i dialogbasert styring av skulen. Det har vore gjennomført fylkesvise samlingar i Sogn & Fjordane. Arbeidet vart avslutta med ein kommunal rapport der det vart føreslege diverse tiltak for å få dei folkevalde tettare på Lustraskulen, samt å auke kunnskapen om utfordringar og moglegheiter når det gjeld politisk styring av skulen, 215 Skulefritidsordninga (SFO) SFO er eit frivillig tilbod om ein trygg og god stad å vera for skulebarn på klassesteg, før og etter skuletid, og i skuleferiar. I SFO skal barna få tilsyn og omsorg ut frå lokale og individuelle behov. SFO skal vera ein stad for leik, tryggleik og trivsel, og det skal leggjast til rette for fysisk aktivitet, god helse og tiltak for auka sosial kompetanse. Barna skal ha medverknad i val av aktivitetar. Det vert gjeve SFO-tilbod i alle krinsar, med unntak av Veitastrond. I skuleferiar er det tilbod i Gaupne og på Hafslo. Pr. august 2013 har 148 elevar eit SFO tilbod. Hausten 2013 vart det starta gratis kulturskuletilbod i for alle elevar i SFO. Sogn kulturskule står for administrering, organisering og gjennomføring av dette, i dialog og samarbeid med skulane. Elevar i SFO 2012/13: Skule/barnehage Luster oppvekstsenter 8 Gaupne skule 51 Hafslo barne og ungdomsskule 42 Indre Hafslo oppvekstsenter 15 Jostedal oppvekstsenter 10 Skjolden oppvekstsenter 8 Solvorn oppvekstsenter Tal barn varierer frå år til år, dette er basert på konkrete søkartal. 223 Skuleskyss Elevane i grunnskulen i Luster vert årleg registrerte for den strekninga der dei har krav på skyss. Dette gjeld og elevar som har fått denne retten på individuelt grunnlag. 213 Vaksenopplæring Norskopplæring for innvandrarar busette i Luster, med rettar/plikter etter introduksjonslova, vert gjennomført i eit samarbeid mellom Luster, Leikanger, Lærdal og Sogndal og føregår i Sogndal. Utgiftene vert dekte av særskild statstilskot og refunderte til Sogndal etter refusjonskrav. Innvandrarar som har rett til norskopplæring etter ordninga før 2005, får også opplæringa i Sogndal. Det er eit aukande tal personar som går i norsk vaksenopplæring og norskopplæring for framandspråklege. Kommunen har og motteke asylsøkjarar som får si norskopplæring her. Side 25 av 133

28 Grunnskuleopplæring for vaksne iflg. 4A i opplæringslova Personar som har behov for fornya grunnskuleopplæring, t.d. på grunn av sjukdom, skade eller mangelfull dugleik innan einskilde skulefag, har rett på slik opplæring. Vaksne utan fullført grunnskule kan og ha slik rett. 202 Pedagogisk psykologisk rettleiingsteneste (PPT) Luster har eiga PPT-teneste med psykolog, spesialpedagogar og logoped. PPT arbeider saman med rådmannen sitt oppvekst-team for å få til ein inkluderande skule. Det er nær kontakt med skule- og barnehagemiljøet gjennom regelmessige besøk og faste møteavtalar gjennom året. PPT jobbar for å få til gode rutinar, organisering og fordelingsopplegg i forhold til bruk av spesialpedagogiske ressursar. PPT har medverka i høve opplæring i PALS, ein skuleomfattande modell som tek sikte på å førebygge problemåtferd og fremme eleven sin sosiale og skulefaglege kompetanse. Logopeden jobbar med vaksenopplæring og undervisning av elevar og førskulebarn. Psykologen vil framleis ivareta kommunepsykologiske oppgåver, i samarbeid med m.a. helsestasjonen, legane, psykiatriteamet, ruskonsulenten og Sogn barnevern. Psykologen er dessutan Akan-kontakt. Faste samarbeidsmøte med andrelinja vil halde fram. Det er samarbeid med psykiatrieiningane i Indre Sogn. Det er og tett samarbeid mellom kommunane i regionen. PPT er med i ei nettverksgruppe saman med Statped Vest (statleg spisskompetanse på pedagogisk område). Det er etablert eit nettverk i regionen der ein vil ha 3-4 møte i året. Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr Funksjon Bud 2014 Bud 2013 Endring i % 202 GRUNNSKULE ,3 213 VAKSENOPPLÆRING ,9 215 SFO ,0 222 SKULELOKALE ,0 223 SKULESKYSS ,0 SUM ,9 202-utvida klasse/gruppe tal isolert SFO nettobudsjett/auka inntekter.(ikkje samanliknbare budsjett-tal) ,2 årsverk ,4 årsverk ,4 årsverk ,7 årsverk Særskilt om 2014 «System for styrka læring» jf omtale over. Nytt opplegg og ny organisering av spes.ped/ppt, ev som interkommunal ordning, er føresett og gi ei mindre innsparing med i Gjennomgang av ein del ordningar; administrasjonstid, omfang og tillegg for diverse funksjonar, m.v er føresett å gi ei innsparing på i Avvikling av skulefruktordninga er lagt til grunn nytt statsbudsjett. Lokal ordning med skulefrukt på småskule- og mellomtrinnet vert og avvikla i den samanheng. Tiltaket vil gi ei netto innsparing på (brutto ) Side 26 av 133