Samfunnsvitenskap-master (fordypning i barnevern, HRM/personalledelse, journalistikk, sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap)

Transkript

1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Samfunnsvitenskap-master (fordypning i barnevern, HRM/personalledelse, journalistikk, sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap) Beskrivelse av studiet Master i samfunnsvitenskap tilbys i 2 varianter. En vitenskapelig basert på 120 studiepoeng (sp) med en masteroppgave på 50 sp, og en erfaringsbasert master på 90 sp med masteroppgave på 30 sp. Begge mastervariantene har en fordypningsdel på 30 sp som undervises på vårsemesteret i 1. studieår. Den vitenskapelige masteren har 20 sp med obligatoriske emner; kvalitativ og kvantitativ metode del I og kvalitativ og kvantitativ metode del II. I tillegg er det 2 valgemner i første semester i studiet. Den erfaringsbaserte masteren har 10 sp med obligatoriske emner og 20 sp valgfag i første semester. Studiepoeng 120 Type studium Mastergrad Språk Norsk Fakultet Fakultet for samfunnsvitenskap Studiested Side 1 av 11

2 Studiets oppbygging Høst 2015 Kvalitativ og kvantitativ metode del I ME310S 10 SP Velg retning [klikk for å velge) Valgfritt emne [klikk for å velge) Vår 2016 Høst 2016 Kvalitativ og kvantitativ metode del II ME311S 10 SP Masteroppgave (1/2) SO330S 50 SP Vår 2017 Masteroppgave (2/2) SO330S 50 SP Læringsutbytte Etter endt utdanning skal kandidaten ha: grundig kunnskap om samfunnsvitenskap og valgt fordypningstema, og et reflektert forhold til kunnskapen grundige kunnskaper om vitenskapsteori og forskningsmetoder og kunne anvende dette kritisk og i forhold til egen kompetanse ha evnen til å analysere faglige problemstillinger ut fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv Etter endt utdanning skal kandidaten kunne: løfte fram og diskutere etiske problemstillinger i samfunnsforskningen og i samfunnet for øvrig anvende samfunnsvitenskapelige metoder og perspektiv på praktiske utfordringer og spesifikke oppgaver holde seg oppdatert på ny og relevant forskning og anvende denne på egne faglige arbeider og i egen yrkesutøvelse Etter endt utdanning skal kandidaten kunne: anvende egen kompetanse til å sette enkeltfenomen inn i en større samfunnsvitenskapelig sammenheng utvikle, planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid i tråd med akademiske krav til metode og innhold som leder fram til ny samfunnsrelevant kunnskap og forståelse formidle, argumentere og presentere sine kunnskaper og ferdigheter Læringsutbytte: Beskrivelse av de enkelte fordypninger med læringsutbytte: Side 2 av 11

3 Fordypning i personalledelse Introduksjon Fordypningen består av kursene HR305S Human Resource Management (20 poeng) og OR335S Innovasjon og Tjenesteyting (10 poeng). Kursene utfyller hverandre og danner en helhetlig ramme omkring fordypningsområdet. HR305S er spisset inn mot ulike aspekter ved ledelse av personell, og herunder rekruttering, lønn/lønnsforhandlinger, arbeidsmiljø etc. Det anbefales at studentene velger inn kursene HR303S Omdømmehåndtering og Omdømmeforsvar samt OR301S Organisasjon og Ledelse som valgemner. Disse kursene støtter opp om fordypningsområdet, og bidrar til å forsterke spesialiseringsretningens fokus på personalledelse Læringsutbytte for fordypning i personalledelse ha tilegnet seg innsikt i sentrale bidrag i fag/forskningslitteraturen omkring strategier i rekruttering, utvikling og ledelse av personell samt håndtering av ledelsesutfordringer i ulike organisasjonskontekster. kunne anvende innsikten i analytisk som praktisk problemløsning. ha opparbeidet seg en forståelse av betydningen av å tenke i varierte løsninger og strategier i arbeidet med ledelsesutfordringer. Fordypning i sosialt arbeid Introduskjon Fordypningen har som målsetting å gi studentene en bedre forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis i sosialt arbeid. Faget plasseres i en historisk, ideologisk, lokalt, nasjonal og internasjonal kontekst. Vi vil se på hvordan sosiale og politiske strukturer er fordelt med hensyn til alder og kjønn, og på hvordan sosiale problemer har ulik innvirkning for menn og kvinner. Fordypningen vil vektlegge refleksjoner om hvordan sosialt arbeid kan bidra til en mer etnisitets- og kjønnssensitiv praksis for å forbedre levekår i ulike samfunn. Det er et mål at studentene utvikler evnen til kritisk og sammenlignende analyse for å arbeide for å fremme sosial rettferdighet og menneskerettigheter. Fordypningen vil også ta for seg hvordan ulike velferdsytere og institusjonelle rammer bidrar til å forme metoder, etikk og kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Læringsutbytte for fordypning i sosialt arbeid: Ha avansert kunnskap innenfor faget sosialt arbeid. Ha inngående kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag. Kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor sosialt arbeid. Kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og arbeide selvstendig med utvikling av ny kunnskap og forståelse av sosialt arbeid. Kunne forstå, kritisk vurdere, og bruke relevante metoder for faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte. Kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer. Kunne analysere relevante fag og yrkesetiske problemstillinger. Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter. Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer. Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten. Kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser. Fordypning i barnevern Introduksjon Fordypningen vil være samlingsbasert hvor det er et hovedtema på hver samling. På første samling er fokuset på relasjonens Side 3 av 11

4 betydning i barnevernfaglig beslutningsarbeid. På andre samling er hovedfokuset barnevernet i et samfunnsperspektiv. På siste samlingen er fokuset på hvilket kompetansebehov som er sentralt i barnevernet, samt hvordan tiltak kan besluttes og iverksettes til barnets beste. Kurset vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, plenumsdebatter og gruppearbeid. Det vil være sentralt å bringe inn studentenes praksis når temaer skal belyses og drøftes. Gjennom dette vil studentene få økt kunnskap, samt økt forutsetning for kritisk refleksjon. Læringsutbytte for fordypning i barnevern Ha avansert kunnskap innenfor faget. Ha inngående kunnskap om teorigrunnlag i barnevernsarbeid. Kunne anvendekunnskap på nye områder innenfor feltet. Kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og arbeide selvstendig med utvikling av ny kunnskap og forståelse av barnevernsarbeid. Kunne forstå, kritisk vurdere, og bruke relevante metoder for faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte. Kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer. Kunne analysere relevante fag og yrkesetiske problemstillinger. Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter. Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer. Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten. Kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser. Fordypning i statsvitenskap Introduksjon Fordypningen i statsvitenskap gir en innføring i utviklingstrekk og utfordringer knyttet til offentlig styring, demokrati, velferd og nordområdepolitikk. Foruten masteroppgaven består fordypningen av tre kurs i hhv. samfunnsstyring, nordområdepolitikk og velferdsstatens utvikling. Fordypningen gir kompetanse som passer for mange typer stillinger innen offentlig og privat sektor, spesielt knyttet til utredningsarbeid og faglig eller administrativt ledelsesansvar. Læringsutbytte for fordypning i statsvitenskap ha breddekunnskap om politiske systemer og organisering, ledelse og styring innen offentlig sektor, inngående kjennskap til særegne problemstillinger i nordområdene og breddekunnskap om den norske velferdsstaten, dens funksjon og organisering. ha bred og generell innsikt i statsvitenskapelige teori- og forskningstradisjoner på de områder fordypningen omfatter ha spesialisert kunnskap om et valgfritt emne som er behandlet i masteroppgaven kunne reflektere kritisk over statsvitenskapelige problemstillinger kunne analysere og forstå politiske og administrative prosesser kunne løfte frem og diskutere normative problemstillinger og dilemmaer i politiske institusjoner kunne forstå og kritisk vurdere forsknings- og evalueringsarbeider kunne formulere presise analyser i skriftlig form kunne utvikle, planlegge og gjennomføre et større skriftlig forskningsarbeid som er i tråd med akademiske krav til innhold og utførelse og leder fram til samfunnsrelevant ny kunnskap og forståelse Fordypning i sosiologi Introduksjon Fordypning i sosiologi vil gi studenter både praktisk og teoretisk trening i å analysere sosiale fenomener ved å bruke sosiologiske teorier og tenkemåter. Et sentralt tema er å forstå sosial endring, og studenter vil oppnå innsikt i moderne samfunn og nyere samfunnsmessige utviklingstrekk. Et viktig fokus er også å forstå hvordan lokale og globale endringsprosesser er knyttet sammen i hverandre på komplekse måter. Side 4 av 11

5 Fordypning i sosiologi vil med andre ord gi dybdekunnskap om sosiale fenomener og sosial samhandling på ulike nivå, fra det lokale til det globale, og fra mikro til makro. Et sentralt tema er å forstå forskjeller og ulikheter, mellom sosiale grupper, kategorier og geografiske områder, et annet sentralt fordypningstema er det norske velferdssystemet og det som ofte kalles den nordiske velferdsmodellen som måte å organisere samfunnets velferdstjenester på. Fordypningen vil også tematisk rettes mot studentenes masteroppgave gjennom seminarbasert undervisning. Læringsutbytte for fordypning i sosiologi ha inngående kunnskap om det teoretiske grunnlaget og metodiske ressurser i sosiologi. ha inngående dybdekunnskap om sosiologiske tenkemåter og nyere sosiologisk teori. ha inngående kunnskap om ulike vitenskapelige formidlingsformer. være i stand til å diskutere en problemstilling ved hjelp av ulike sosiologiske teorier. være i stand til å utvikle interessante og relevante problemstillinger være i stand til å formidle sosiologisk teori og analyse, både skriftlig og muntlig. være i stand til å utvikle sosiologisk relevante forskningsspørsmål og egnet design for å belyse disse. være i stand til å gjennomføre og formidle analyser av sosiale fenomener og prosesser på ulike samfunnsnivå. Fordypning i rehabilitering Fordypning i rehabilitering skal gi studentene teoretisk og praktisk trening i å analysere funksjonshemmedes sosiale stilling og posisjon i samfunnet ved hjelp av samfunnsvitenskapelige teorier og tenkemåter. Gjennom de tre fordypningsemnene Identitet og bistand, Rammer for velferdsstatens tjenesteyting og Perspektiver på funksjonshemming skal studentene øke sin kompetanse når det gjelder samordning av tiltak og tilretteleggelse for samhandlingsprosesser overfor personer med sammensatte behov for tjenester. Videre skal studentene tilegne seg en forståelse av rehabilitering som et fag- og sektorovergripende kunnskaps- og virksomhetsområde som skal nyttes i arbeidet med å utforske rehabiliteringspraksis ut fra funksjonshemmedes behov og rettigheter. Fordypningen vil også tematisk rettes mot studentenes masteroppgave gjennom seminarbasert undervisning. Fordypningen gir kompetanse som passer for mange stillinger i offentlig og privat sektor, spesielt knyttet til utredningsvirksomhet, saksbehandling og koordinerende virksomhet. Læringsutbytte ha inngående kunnskap om funksjonshemmedes samfunnsmessige posisjon og vilkår innenfor ulike sammenhenger, virksomheter og miljø ha innsikt i ulike teoretiske perspektiver for forståelse av funksjonshemming, rehabilitering og profesjonsutøvelse ha bred kunnskap om sammenhengen mellom rehabiliteringspolitikk, fagutvikling og praktisk tjenesteyting kritisk kunne reflektere over teori og praksis innenfor rehabiliteringsfeltet kunne analysere og forstå hvordan velferdssamfunnet virker inn på og utgjør rammebetingelser for offentlig tjenesteyting kunne løfte frem og diskutere etiske problemstillinger og dilemmaer i rehabiliteringsarbeid og -forskning kunne forstå, kritisk vurdere og anvende ulike forskningsdesign og metoder som kan benyttes for å belyse forsknings- og utviklingsspørsmål innen rehabilitering kunne anvende sin kompetanse i samordning av tiltak og tilrettelegging for samhandlingsprosesser overfor personer med sammensatte behov for tjenester kunne analysere rehabilitering som et fag- og sektorovergripende kunnskaps- og virksomhetsområde med utgangspunkt i funksjonshemmedes behov og rettigheter kunne planlegge og iverksette utviklingsoppgaver og planarbeid både på individ- og systemnivå innen rehabiliteringspraksis kunne kommunisere og formidle relevante faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen for rehabiliteringsfelte Fordypning i journalistikk Fordypningen i journalistikk skal kvalifisere for å kunne jobbe med, lede og utvikle journalistikkfaget, innenfor media og i utdanningssektoren. Den kvalifiserer også for forskning, utvikling og administrativt arbeid i privat og offentlig sektor. Fordypningen i journalistikk gir en teoretisk innføring i utviklingstrekk og utfordringer knyttet til journalistikk som fag, profesjon og forskningsområde. Foruten masteroppgaven består fordypningen av to emner. Det ene setter søkelys på journalistikkens ulike teorier og forskningsmetoder, og det andre på journalistikk som fag og profesjon. Fordypningene vil plassere journalistikkfaget og profesjonen i et historisk perspektiv, og være opptatt av sentrale teorier og metoder som har vært med på å utvikle faget. Fordypningen vil også omhandle den samfunnsrolle journalistikken har og har hatt lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Side 5 av 11

6 Læringsutbytte ha breddekunnskap om journalistikks samfunnsoppdrag i et historisk perspektiv, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og om den historiske utviklingen av journalistikk som fag og profesjon ha bred og generell innsikt i journalistikkfagets teori- og forskningstradisjoner ha spesialisert kunnskap om et valgfritt emne som er behandlet i masteroppgaven kunne reflektere kritisk over journalistfaglige problemstillinger kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og arbeide selvstendig med utvikling av ny kunnskap og forståelse av journalistikk kunne forstå, kritisk vurdere, og bruke relevante metoder for selvstendig vitenskapelig arbeid kunne forstå og kritisk vurdere forskningsarbeid kunne utvikle, planlegge og gjennomføre et større forskningsarbeid som er i tråd med akademiske krav til innhold og utførelse og leder fram til ny kunnskap og forståelse kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer kunne kommunisere om faglige problemstillinger og analyser innenfor fagområdet, både med journalistikken og til allmennheten Opptakskrav Se opptakskrav for den enkelte fordypning Yrkesmuligheter Se yrkesmuligheter for den enkelte fordypning Videre utdanning Gjennomført og bestått vitenskapelig master (120 sp), inkludert valgemnet SO313S Social Science Analysis, gir grunnlag for opptak til forskerutdanning (ph.d). For mer informasjon om opptakskriterier, se UiNs (FSV) utfyllende retningslinjer for ph.d. Utenlandsopphold UiN har samarbeidsavtaler med en rekke institusjoner som kan være aktuelle for utenlandsopphold. For studenten på Master i samfunnsvitenskap vil det være mest aktuelt med utvekslingsopphold (semester) i vårsemesteret i 1. studieår, knyttet til fordypningssemesteret. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Side 6 av 11

7 Eksamen og vurderingsformer Studiet vurderes gjennom ulike eksamensformer (se emnebeskrivelsene) og iht. NOKUTs forskrifter. Avsluttende eksamen Avsluttende eksamen på studieprogrammet er masteroppgaven. Masteroppgaven vurderes med en skriftlig karakter med justerende muntlig eksamen. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 7 av 11

8 Emnebeskrivelser (2) Strategisk samfunnssikkerhet, kontraterror og demokrati KL305S Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur STRATEGISK SAMFUNNSSIKKERHET, KONTRATERROR OG DEMOKRATI KL305S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Høyere nivå Obligatorisk for fordypning i samfunnssikkerhet og terrorismestudier på master i samfunnsvitenskap Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Fakultet for samfunnsvitenskap Engelsk og norsk og nn Stig Ole Johannessen Emneansvarlig Professor stig.o.johannessen@nord.no Beskrivelse av emnet Emnet tar for seg statens respons på terrorisme gjennom praksiser til organisasjoner som politi, forsvar og etterretning, og diskuterer hvordan disse organisasjonene inngår i begrepene nasjonal sikkerhet og nasjonal beredskap. I emnet behandles utfordringer og endringer som skjer i disse organisasjonenes strategier og roller i kjølvannet av terrorisme, samt aktuelle samfunnsdiskusjoner om paradokser knyttet til terrorbekjempelse i demokratiske rettsstater. Temaer som problematiseres er militarisering av politiet; organisasjonsreformer i politi og forsvar; innskrenking av rettssikkerhet gjennom bruken av statlig overvåking, hemmelige tjenester og unntakstilstander. I emnet tas også opp hvordan slike forskyvninger i relasjonen mellom borgere og stat aktualiseres av nye samfunnstema som cyberterrorisme. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Læringsutbytte : Studentene skal tilegne seg kunnskap om de strategiske sidene ved samfunnssikkerhet og kontraterror, med spesiell vekt på organisasjoner som politi, forsvar og etterretning, og hvilke problemstillinger som oppstår fra dette i demokratiske rettsstater. Ferdighet: Studentene skal utvikle evnen til å analysere tema og problemstillinger fra emnet. : Studentene skal kunne diskutere emnets faglige tema i relasjon til dagsaktuelle saker og case. Forkunnskapskrav For å kvalifisere til opptak på emnet må søkere fylle ett av følgende kriterier: ha en bachelorgrad som inkluderer minimum 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige fag (organisasjon og -ledelsesfag, psykologi, økonomi, statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, sosialt arbeid, pedagogikk, geografi, kriminologi, utviklingsstudier o.a.) på bachelornivå. Minimum 20 studiepoeng av de samfunnsvitenskapelige emnene skal være fordypning/på 200-nivå. Karakteren må minimum være C på et vektet gjennomsnitt på de 80 studiepoengene med samfunnsvitenskapelig fag. ha en bachelorgrad fra Politihøgskolen eller krigsskole med C på et vektet gjennomsnitt. Side 8 av 11

9 Undervisningsform Ansikt til ansikt Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Emnet omfatter forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Gjennom presentasjoner, diskusjoner og eksamen vil studentenes læringsutbytte dokumenteres. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Vurderingsordning Hjemmeeksamen - 16 til 20 sider, 1 Uker (første gang 2019 vår). Side 9 av 11

10 Operativ samfunnssikkerhet og kriseledelse KL300S Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur OPERATIV SAMFUNNSSIKKERHET OG KRISELEDELSE KL300S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Høyere nivå Obligatorisk for master i samfunnssikkerhet og kriseledelse, Valgemne for master i Samfunnsvitenskap. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Fakultet for samfunnsvitenskap Engelsk og norsk og nn Beskrivelse av emnet Emnet tar for seg samfunnssikkerhet som operativt begrep i relasjon til ulike organisasjoners håndtering av kriser som for eksempel terrorisme. Ved hjelp av teori og eksempler diskuteres samhandling i og mellom organisasjoner under kriser. Det legges spesiell vekt på gruppe -og organisasjonsfenomen som kultur, ledelse, maktrelasjoner og kommunikasjon, og i denne sammenhengen utfordringer med beslutningstaking, informasjon og situasjonsforståelse. Emnet tar opp stress, organisasjonsatferd og ledelse i beredskapsorganisasjoner under krise og terror, og hvordan operative strategier vokser fram i kriser Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Læringsutbytte : Studentene skal tilegne seg kunnskap om emnets tema innen operativ samfunnssikkerhet og kriseledelse Ferdighet: Studentene skal utvikle evnen til å analysere problemstillinger fra emnet. : Studentene skal kunne diskutere emnets faglige tema i relasjon til dagsaktuelle saker og case Side 10 av 11

11 Forkunnskapskrav For å kvalifisere til opptak på emnet må søkere fylle ett av følgende kriterier: ha en bachelorgrad som inkluderer minimum 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige fag (organisasjon og -ledelsesfag, psykologi, økonomi, statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, sosialt arbeid, pedagogikk, geografi, kriminologi, utviklingsstudier o.a.) på bachelornivå. Minimum 20 studiepoeng av de samfunnsvitenskapelige emnene skal være fordypning/på 200-nivå. Karakteren må minimum være C på et vektet gjennomsnitt på de 80 studiepoengene med samfunnsvitenskapelig fag. ha en bachelorgrad fra Politihøgskolen eller krigsskole med C på et vektet gjennomsnitt. Relevant bachelorgrad (eller tilsvarende utdanning) for opptak på master i samfunnsvitenskap med C i vektet snitt Undervisningsform Ansikt til ansikt Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Samlingsbaserte forelesninger Pensum Pensum blir publisert medio juni i foregående semester. Hjelpemidler til eksamen Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Vurderingsordning Hjemmeeksamen - individuell - maks 16 sider, 1 Uker (første gang 2018 høst). Side 11 av 11