Boligsosial handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligsosial handlingsplan 2003-2010"

Transkript

1 Ekstern høring Rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan Høringsfrist 28. februar 2003

2

3 Tromsø kommune

4 Forord Tromsø kommune vedtok i 1997 en Boligsosial melding, som denne handlingsplanen bygger videre på. Husbanken har gitt økonomisk støtte til arbeidet og har vært ansvarlig for prosjektveiledning i utformingen av nye kommunale boligsosiale handlingsplaner. Det er mange som har ansvar for den kommunale boligpolitikkens utforming, og en rekke aktører har derfor vært med i planprosessen. Alle relevante kommunale enheter, frivillige organisasjoner, private utbyggingsaktører, media, Husbanken, forsknings- og universitetsmiljøet, brukere og politiske partier har deltatt i en felles dialog om hvordan situasjonen for vanskeligstilte grupper kan bli bedre. Den viktigste møtearenaen ble i denne forbindelse kommunens Boligkonferanse i april I dette planarbeidet har det vært gjennomført en individkartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet i Tromsø. Den er den første i sitt slag i Tromsø. På bakgrunn av de situasjonsbeskrivelser og analyser som fremkom under boligkonferansen, samt i møter med enkeltpersoner og ulike instanser, har en kommet fram til konkrete tiltak som skal gi de vanskeligstilte et bedre boligtilbud. Rådmannen ser at kommunens økonomi vil være den største utfordringen for å kunne komme i mål i henhold til prioriteringene. Diskusjon omkring dette må skje i forbindelse med kommunens økonomiplanarbeid. Arbeidet med handlingsplanen har vært gjennomført av en tverrfaglig kommunal prosjektgruppe som har bestått av Aslaug Nikolaisen (Boligkontoret), Arve Norgård (Pedagogisk utviklingsstøtte), Terje Skaug (Eiendom og utbygging), Brynly Ballari (Prosjekt bostedsløse), Trond Eliassen (Økonomi og finans), Gunn-Elin Jakobsen (Plan og næring) og Janne Ulfstein (prosjektleder Boligsosial handlingsplan). Rådmannen takker alle som har stilt velvillig opp i utarbeidelsen av planforslaget og håper at høringsrunden vil gi en god og konstruktiv boligpolitisk debatt. Etter høringsfristens utløp vil merknadene til planen bli oppsummert og forslaget til plan legges frem til politisk behandling. Tromsø, 4.februar 2003 Stein Rudaa Rådmann

5 INNHOLD FORORD INNLEDNING INNTEKT OG LEVEKÅR PLANARBEIDET I TROMSØ BEHANDLING AV BOLIGSPØRSMÅLET I KOMMUNALE PLANER KOSTNADER I FORBINDELSE MED BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN EVALUERING AV BOLIGSOSIAL MELDING Kommunens økonomiske situasjon konsekvenser for kommunal boligbygging Utvidet formidling av etableringslån og boligtilskudd Forslag til utbyggingsprogram for nye kommunale boliger Boliger for eldre Boliger for Psykisk utviklingshemmede Bygging av små utleieboliger for ungdom Lokalisering av kommunale boliger Kan kommune stille rimelige tomter til disposisjon for boligprosjekt med sosial innretning? Rehabilitering av kommunale boliger Etablering av utleieboliger i distriktet Bostøtteordningen må forbedres Statlig utbygging av studentboliger Forbedringstiltak i boligadministrasjonen Husleiefastsettelse i kommunale boliger Sosialhjelp til boligformål behov for mer kunnskap Revisjon av boligbyggestrategien i Ny Boligsosial melding i Oppsummering SAMMENDRAG AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Befolknings- og boforholdsutvikling siden Fattigdomsproblematikk Boligetablering Kommunen har ulike tjenestetilbud for vanskeligstilte Kartlegging av vanskeligstilte Forslag til nye tiltak BEFOLKNINGS- OG BOFORHOLD MULIGHETER FOR BOLIGETABLERING Inntektsutvikling Arbeidsmarked Tilgangen på kreditt Boutgifter Boligetablering i leieboliger? Fattigdomsproblematikk Oppsummering BEFOLKNINGS- OG FAMILIEUTVIKLINGEN I TROMSØ Fortsatt vekst, men mer avdempet En ung befolkning Flere bor alene Flere enslige med barn færre store familier Studenter i Tromsø VURDERING AV GENERELL UTBYGGING OG AREALUTNYTTELSE I KOMMUNEN Tilstrekkelige arealer er avsatt for fremtidig boligbygging Konsentrert byvekst Høy boligbygging Økende andel av mindre boliger Flere leiligheter i blokker - færre eneboliger og småhus Stadig økning i boligprisene Fra kommunal- til utbyggerstyrt tomtetilrettelegging...3

6 2.3.8 Strukturendringene på boligforsyningssiden Utfordringer for kommunen BESKRIVELSE AV TROMSØ KOMMUNES BOLIGSOSIALE POLITIKK KOMMUNENS BOLIGTJENESTE Prisnivået i de kommunale boligene Kommunens boligmasse Hvem bor i de kommunale boligene og hvor lenge? Boligmassens tilstand LÅNE- OG STØTTEORDNINGER Etableringslån Utbedringslån Kjøpslån Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd til tilpasning Statlig bostøtte Kommunal bostøtte STIFTELSEN KOMMUNALE BOLIGER SOSIALHJELP TIL DEKNING AV BOUTGIFTER OPPSUMMERING KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE I TROMSØ KOMMUNE METODE OG UTVALG HVEM ER VANSKELIGSTILTE I TROMSØ? Husstandstyper Aldersfordelingen INNTEKTSFORHOLD HVA ER BOLIGPROBLEMET? ANBEFALTE BOLIGTILTAK BISTANDS- OG OPPFØLGINGSBEHOV NÆRMERE OM MÅLGRUPPENES SITUASJON OG BEHOV Barn Økonomisk vanskeligstilte Fysisk funksjonshemmet Annen funksjonshemming Flyktninger Psykisk utviklingshemmet Psykiatriske langtidspasienter Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt OPPSUMMERING PERSPEKTIVER OG MODELLER PÅ DET KOMMUNALE BOLIGTILBUDET OG BOSTEDSLØSHET TRAPPETRINNSMODELLEN NORMALISERINGSMODELLEN KJEDEMODELLEN HVILKEN MODELL SKAL MAN VELGE FOR DET FRAMTIDIGE BOLIGTILBUDET I TROMSØ? MARGINALISERING OG BOEVNE ØKONOMISKE VURDERINGER VED FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER INNLEDNING KOSTNADSRIKTIG HUSLEIE INDIREKTE ØKONOMISKE EFFEKTER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER BEREGNING AV KOSTNADER, FINANSIERING OG HUSLEIENIVÅ FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER FINANSIERING OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OPPSUMMERING BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER OG TILTAK I TROMSØ KOMMUNE HOVEDUTFORDRINGER/MÅLSETTINGER...3

7 7.2 HOVEDUTFORDRING I: FRAMSKAFFE BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE Behov for ordinære boliger Estimert behov for samlokaliserte enheter HOVEDUTFORDRING II: GJØRE FLERE VANSKELIGSTILTE I STAND TIL Å ANSKAFFE OG BEHOLDE ET EGNET BOTILBUD Behov for oppfølging i boligen Bedre botilbudet for bostedsløse Tiltak i nåværende bolig Opptak av etableringslån/startlån i Husbanken Tildeling av boligtilskudd til etablering HOVEDUTFORDRING III: STIMULERE SAMARBEIDET FOR FRAMSKAFFELSE AV FLERE BOLIGER Boligfaglig samarbeid Utbyggingsavtaler som virkemiddel HOVEDUTFORDRING IV: STYRKE KOMMUNAL BOLIGFAGLIG KOMPETANSE Styrking av boligkontoret HOVEDUTFORDRING V: FREMSKAFFE RIMELIGE TOMTER TIL BOLIGSOSIALE FORMÅL HOVEDUTFORDRING VI: VEDLIKEHOLD AV BOLIGMASSEN HOVEDUTFORDRING VII: REVIDERING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN I VEDLEGG...3 VEDLEGG 8.1 MANDATET TIL PROSJEKTGRUPPA...3 VEDLEGG 8.2 BOLIGKONFERANSEN 23. APRIL 2002, PROGRAM OG PRESSEKLIPP...3 VEDLEGG 8.3 OVERSIKT OVER DEN KOMMUNALE BOLIGMASSEN...3 LITTERATURHENVISNING/REFERANSER...3

8 1. Innledning 1.1 Inntekt og levekår Å eie bolig er høyt prioritert i Norge (Dalheim, Samfunnspeilet 3/2002). Regjeringen har som mål at det norske velferdssamfunnet skal gi trygghet for alle og en rettferdig fordeling av inntekter og levekår. Ikke alle mennesker kan være selvhjulpen gjennom eget arbeid og egne inntekter. Det offentlige skal legge til rette for et fullverdig liv for disse, og har ansvar for at alle har et godt, tilgjengelig og pålitelig trygghetsnett. Alle skal ha tilgang til boliger av rimelig god kvalitet. Det sivile samfunnet, både familien og de frivillige organisasjonene, har en viktig rolle å spille når det gjelder å bidra til gode levekår. Spørsmålet om kvalitet vil alltid være tilstede. Det er et etisk spørsmål og et politisk valg om de som har vanskelig for å klare seg sjøl skal ha del i den generelle velstandsøkningen sammen med resten av befolkningen. Kommunens oppgave er å komme inn og fylle tomrommene mellom den enkelte og bolig- og arbeidsmarkedet og til dels det sosiale markedet. I dette tomrommet ligger en spenning mellom hva vi forventer at det offentlige yter og hva den enkelte selv bør yte. Å gi hjelp innebærer også å stille krav. Kommunen kan ikke overta ansvaret for folks liv, men har et stort ansvar for at den hjelpen som ytes er basert på verdighet, tillit og respekt (Kommuneplan for Tromsø 1999,s 15) De fleste i Norge har gode boliger og standarden har blitt bedre. Noen husholdninger har fremdeles relativt dårlig boligstandard ved at de bor trangt, har usikre og dårlige leieforhold. Generelt sett har den eldre delen av befolkningen gjennomgående bedre boligforhold enn yngre. For noen husholdninger vil dårlige boforhold oftest være et forbigående problem, fordi det er knyttet til hvilken livsfase de er i. Visse grupper har likevel klart dårligere boligforhold enn andre på ett eller flere områder. Enslige forsørgere, ikke-vestlige innvandrere, sosialhjelpsmottakere, langtidsledige skiller seg ut med relativt dårlige boligforhold. Dårlige boligforhold og det å bo trangt, er i stor grad et problem knyttet til lav inntekt. I dag er det å eie sin egen bolig målet og drømmen for nordmenn. Å eie oppfattes av de fleste som en større sikkerhet enn å leie. Hva skjer med de gruppene i samfunnet som ikke har økonomiske forutsetninger til å anskaffe seg selveid bolig på grunn av langvarig inntektssvikt eller varig sykdom? Det er mangel på kommunale boliger for alle de vanskeligstilte gruppene. I denne planen pekes det på at det er behov for både flere ordinære og samlokaliserte boenheter, samt at det eksisterer et stort behov for oppfølging og bistand knyttet til å bo for alle gruppene, med unntak av de økonomisk vanskeligstilte. 1.2 Planarbeidet i Tromsø I 1997 vedtok Tromsø kommune en boligsosial melding. Denne ble ansett å være banebrytende for planlegging av en sosial boligpolitikk. For å følge opp de politiske vedtakene med hensyn til boligbygging, ble det vedtatt å utarbeide en ny melding i I Kommuneplanmelding 2001, som ble lagt frem i januar 2001, ble boligsosial politikk tatt opp som ett av flere tema. Siden ble det igangsatt en evaluering av 1997-meldinga og rullering av planen med oppstart høsten Meldinga fra 1997 avdekket behov for stor utbygging av ulike typer boliger for vanskeligstilte grupper. Kommunene har ifølge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe

9 bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. En forutsetning for å gjøre en god jobb for de vanskeligstilte, er at kommunen har kjenneskap til hvem dette er og hvor mange som trenger kommunale boligtilbud. Den boligsosiale handlingsplanen er ment å være et redskap i planleggingen og tilretteleggingen av et differensiert boligtilbud for vanskeligstilte grupper. Denne handlingsplanen er igangsatt med tilskudd fra Husbanken, som av Stortinget er tillagt veiledningsansvar i arbeidet med å utvikle kommunale boligsosiale handlingsplaner. Gjennom dokumentasjon av vanskeligstilte gruppers behov vil det fra Husbankens side være enklere å fordele og prioritere tilskuddsmidler til boligutbygging for vanskeligstilte. De kommunene som dokumenterer boligbehovet gjennom boligsosiale handlingsplaner vil bli prioritert i tildelingen av lån og tilskudd. Når det gjelder arbeidsprosessen vises det til forordet på side Behandling av boligspørsmålet i kommunale planer I kommunen er det utarbeidet planer på ulike fagområder hvor boligpolitikk er behandlet som en del av disse. Dette gjelder: Psykiatriplan Psykiatriplan , delplan for barn og unge Rehabiliteringsplan, høringsutkast 2000 Handlingsplan for eldreomsorgen Plan for forebyggende barnevern 1999 (skal revideres i 2002) Rusmiddelpolitisk handlingsplan Boligsosial melding Kostnader i forbindelse med Boligsosial handlingsplan Flere av tiltakene som er foreslått i denne planen vil medføre økte investerings- og driftskostnader. De økte kostnadene både innenfor drift og investering er rammevurderinger/kalkyler, og kostnadssidene ved de ulike tiltakene må derfor utredes grundigere for hvert enkelt tiltak. 1.5 Evaluering av Boligsosial melding 1997 Prosjektgruppa ble bedt om å gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial melding i Måten dette ble løst på, har vært å se på hva som er oppnådd i forhold til formulerte mål. Resultatene fra denne målevalueringen har vært sentrale med hensyn til nye forslag til mål, strategier og tiltak for kommende års utviklingsarbeid på det boligsosiale området i Tromsø kommune Kommunens økonomiske situasjon konsekvenser for kommunal boligbygging Tromsø kommune har også i perioden etter at Boligsosial melding for 1997 ble vedtatt, vært i en vanskelig økonomisk situasjon. Regnskapsmessige underskudd og urealiserte salgsinntekter har redusert mulighetene for ønsket fremdrift på investeringssiden. Det

10 resulterte da også i at Fylkesmannen i Troms godkjente kun såkalte selvfinansierende investeringer i 1999 og Kommunal boligutbygging, har selv med statlige tilskudd, ikke blitt definert som selvfinansierende prosjekter. Det har medført at disse prosjektene har måttet konkurrere med større investeringer innen blant annet skole og eldreomsorg. Med tanke på de behov som har vært innenfor disse sektorene har det vært vanskelig å få prioritert kommunale boligprosjekter. Staten har i samme periode lagt opp til øremerkede satsinger innenfor skole og eldreomsorg. Investeringer knyttet til disse reformene har krevd store kommunale egenandeler, og har medført at andre oppgaver har blitt nedprioritert. I perioden har om lag 75 % av alle investeringer blitt brukt innenfor satsningsområdene skole og eldreomsorg. Det har vist seg i ettertid at investeringskostnadene knyttet til blant annet Reform 1997, har blitt langt høyere enn departementet la til grunn. På samme måte ble det i handlingsplanen for eldreomsorg forutsatt at staten skulle fullfinansiere utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Tilskuddene ble i utgangspunktet fastsatt ut fra gjennomsnittskostnader og derav under de reelle byggekostnadene i Tromsø. Samtidig har tilskuddene i liten grad blitt prisjustert Utvidet formidling av etableringslån og boligtilskudd Utlånsrammen i Husbanken er økt fra 35 mill. kr i 1996 til 70 mill. kr i For økonomiplan ble det budsjettert med 75 mill. kr årlig. Dette beløpet kan også økes etter behov. Boligtilskuddet tildeles fra Husbanken på bakgrunn av opptak av etableringslån og folketall. I 2001 fikk Tromsø ca. 5,8 mill. kr Forslag til utbyggingsprogram for nye kommunale boliger I Boligsosial melding 1997 ble det lagt frem et behov for 450 nye kommunale boliger. Dette ambisjonsnivået er på lagt nær oppfylt. I perioden er det tatt i bruk 22 nye ordinære kommunale boliger. På samme tid er det imidlertid avhendet like mange boliger. Antall verna boliger for rusmisbrukere har variert i planperioden. I 1999 hadde kommunen 84 boenheter for denne gruppen, hvorav seks måtte avvikles på grunn av at Luftfartsverket overtok tomta. Det ble gjort forsøk på å finne ny tomt uten at det lyktes. Videre måtte en avvikle fem boenheter i en av brakkeriggene på Skattøra. På grunn av at boevnen til mange rusmisbrukere har blitt dårligere, er det svært vanskelig å opprette denne typen lavterskel tilbud. De ti planlagte nye leilighetene på Bjerkaker har på grunn av økonomi blitt strøket av investeringsbudsjettet. På grunn av prosjektet Natthjem og Ørretholmen, vil det være aktuelt å vurdere om en skal gjennomføre planene på Bjerkaker. I forbindelse med kommunestyrets behandling av rapporten fra Tomte- og boligstrategiutvalget i februar 2001, ble det vedtatt fremleggelse av en sak om bygging og drift av inntil 200 utleieboliger i kommunal regi. Boligene var tenkt som en avlastning i utleiemarkedet og kom i tillegg til planer for Nedre Håpet. Boligene skulle være selvfinansierende Boliger for eldre Gjennom handlingsplanen for eldreomsorg er det gitt tilskudd til bygging av omsorgsboliger. Det har medført bygging av 112 nye omsorgsboliger, hvor åtte boenheter er forbeholdt funksjonshemmede. I samme periode er det avhendet 12 trygdeboliger.

11 I handlingsplan 1997 er det skissert alternative måter å finansiere boliger på. For det første vurdere å engasjere private aktører f.eks TBBL / LHL. I så måte er det vedtatt bygging av 200 omsorgsboliger i privat regi. Hvorvidt dette blir gjennomført avhenger av om prosjektene blir tildelt statlige midler i henhold til handlingsplan for eldreomsorg. Slik status er nå er det ingenting som tyder på at nye prosjekter i Tromsø kommune, foruten Sør-Tromsøya sykehjem, vil få tilsagn om statlige midler. Det ble også nevnt at man bør se på hvorvidt man skal innføre innskuddsbaserte løsninger vedrørende omsorgsboliger. Tromsø kommune har med bakgrunn i blant annet erfaringer fra andre kommuner vedtatt å innføre en frivillig ordning med innskudd i omsorgsboliger. Det er lagt opp til at ordningen skal innføres fra 1. juli Hensikten med en slik ordning er at de som besitter en boligformue skal gis anledning til å bruke denne og dermed oppnå en redusert månedlig husleie. Ordningen i selv gjør ikke boligene mer selvfinansierende, men det gir et likviditetsoverskudd som kan dekke opp for høye rente- og avdragsutgifter de første årene Boliger for Psykisk utviklingshemmede Tromsø kommune er tilført statlige midler til 12 nye boliger for multifunksjonshemmede på Mortensnes. Det er beregnet oppstart av boligene i løpet av Bygging av små utleieboliger for ungdom Husbanken godkjenner nå boliger mindre enn 55 m 2. Kommunen vil få tildelingsrett på 50 prosent ( boenheter) av utleieboligene på Strandkanten, herunder også små boliger Lokalisering av kommunale boliger I kommuneplanen kap side 31 heter det; Sørge for at kommunale tjenester vurderes i en helhet og utformes slik at de bidrar til å styrke lokalsamfunnenes kvaliteter og et godt og allsidig oppvekstmiljø. Det er viktig med spredning av kommunale boliger i skolekretsene, og til områder som i dag ikke har et tilbud av kommunale utleieboliger. Problemstillingen er drøftet bl.a. i saken vedrørende Nedre Håpet og i rapporten fra tomte- og boligstrategiutvalget Kan kommune stille rimelige tomter til disposisjon for boligprosjekt med sosial innretning? Spørsmålsstillingen er behandlet i ulike sammenhenger, med konkrete vurderinger knyttet til vedtak om kostnader og finansieringsplan for hvert enkelt nytt boligprosjekt. Det er imidlertid et problem at kommunens selv mangler egnede areal til dette formålet, noe som fremgår i blant annet. Kommuneplanmelding 2001: Kommunen har ikke selv lenger tilstrekkelig byggeareal av strategisk betydning. På grunn av manglende strategi foretas større grunnerverv i dag kun når det er helt påkrevd. (Side 14) Rehabilitering av kommunale boliger Kommunestyret vedtok i august 2000 sanering og riving av 100 kommunale boliger på Nedre Håpet. I tråd med reguleringsplanen anbefales det at området bygges opp på nytt med høyere utnytting. Det ønskes en mer variert boligmasse enn tidligere, med private boliger i området. Når det gjelder Otium, Tindveien og Svarthammervegen foreligger det ennå ikke noen avgjørelse om rehabilitering Etablering av utleieboliger i distriktet I perioden er det ikke foretatt noen nye etableringer av utleieboliger i distriktet. Behovet er fortsatt til stede, noe som blir påpekt i Kommuneplan kap side 168;

12 Boligpolitikken i distriktene må gjøre det enklest mulig for ungdom å etablere seg. Dette fremgår også i avslutningsrapport fra Mobiliseringsprosjektet i Ullsfjord, kap. 6.3 side 26; Tromsø kommune kan bidra med å etablere billige/gratis boligtomter i distrikts-områder som i dag etterspørres som boområde Bostøtteordningen må forbedres Spørsmålet om utvidelse av det generelle grunnlaget for statlig bostøtte er tatt opp med Husbanken og Kommunaldepartementet ved forskjellige anledninger. Det er foretatt små justeringer i bostøtteordningen. Den eneste endringen som er gjort er at for barnefamilier stilles det ikke lenger krav til hvordan boligen er finansiert Statlig utbygging av studentboliger Studentsamskipnaden i Tromsø realiserte første byggetrinn av Stakkevollan studentboliger senhøstes i Byggetrinn II på dette prosjektet ble ferdigstilt høsten Siden ferdigstillelsen av studentboligene på Stakkevollan har Studentsamskipnaden i Tromsø ikke bygd nye studentboliger i Tromsø. I forbindelse med mangelen på familieleiligheter har Studentsamskipnaden i Tromsø søkt Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomisk støtte til utbygging av 32 familieleiligheter (96 studentboligenheter) på Mortensnes.) Det er gitt tilsagn om statsstøtte til ca. syv familieleiligheter (20 studentboligenheter), men samskipnaden avventer tildeling av ytterligere 25 familieleiligheter (ca. 76 studentboligenheter). Studentsamskipnaden i Tromsø har liten lyst til å starte opp utbyggingen før statsstøtten til alle de 32 leilighetene er sikret. Fire av de nye leilighetene på Mortensnes er prosjektert som boliger for funksjonshemmede. Spørsmålet om kommunal tomt til boligene er under utredning. Tromsø kommune er grunneier til området og legger frem forslag til utvidelse av studentboligområdet frem til den nye flystøysonegrensen. Politisk avklaring av salg og tomtepris for området gjenstår Forbedringstiltak i boligadministrasjonen Det foreligger et bedre samarbeid mellom boligtildeling og boligfinansiering. Alle som får avslag på søknad om forlenget botid og de som har for god inntekt til at de blir tildelt kommunal bolig, får orientering om finansieringsmulighetene. Et nytt boligadministrasjonssystem er tatt i bruk. Det er også tatt i bruk nytt system for administrasjon av videreutlånsmidlene. Kommunestyret har vedtatt sammenslåing av Boligadministrasjonen og Stiftelsen kommunale boliger fra 1. januar Den påfølgende utredningen er ennå ikke politisk behandlet Husleiefastsettelse i kommunale boliger For nye prosjekter og for alle omsorgsboliger skal det brukes kostnadsriktig husleie etter Husbankens modell for omsorgsboliger. Tidligere ble husleia fastsatt ut fra størrelse og standard, for nye prosjekter skal nå prosjektkostnadene legges til grunn Sosialhjelp til boligformål behov for mer kunnskap Sosialtjenesten skiftet til nytt saksbehandlingssystem i I forbindelse med kjøp av nytt system ble det lagt for liten vekt på rapporteringsdelen ved valg av system, selv om dette var et av tiltakene i Boligsosial melding 1997.

13 Med dagens system har en ikke noe godt redskap til å fange opp utviklingen av boligbehov for brukere av sosiale tjenester. Resultatet er at en ikke kan dokumentere behov som har gjennomslag i forbindelse med planleggingen av boligbygging for denne gruppen. Sosialtjenesten har til enhver tid klienter som trenger innpass i de kommunale boligene. På grunn av mangel på boliger, både på det kommunale og private boligmarkedet, har sosialtjenesten de siste to årene registrert en tredobling i utgifter til bruk av pensjonater/hospitser Revisjon av boligbyggestrategien i 1998 Boligbyggestrategien ble lagt frem i kommuneplanens arealdel , som ble fremmet for politisk behandling sommeren Boligbyggestrategien fokuserer på utbyggingsrekkefølge og utbyggingstakt for nye boligområder og boligprosjekt, med bakgrunn i konsekvensvurderinger særlig med hensyn til kommunal økonomi. Denne delen ble vedtatt tatt ut av behandlingen av arealdelen. Revidert boligbyggestrategi er nå under utarbeidelse i administrasjonen Ny Boligsosial melding i 1999 På grunn av kapasitetsproblemer i administrasjonen var det ikke mulig å starte arbeidet med revisjonen av Boligsosial melding i Oppsummering Det ble i Boligsosial melding 1997 vedtatt forbedringstiltak på flere områder. I tråd med vedtakene har kommunen økt rammene for etableringslån til unge, og de fleste av de foreslåtte forbedringstiltakene i kommuneadministrasjonen er gjennomført. Imidlertid er det ikke blitt bygd boliger til vanskeligstilte i tråd med intensjonene i utbyggingsprogrammet. Hva er så grunnen til at de gjenstående tiltakene ikke er gjennomført? Beskrivelsene av problemets omfang og art samt forslag til løsninger foreligger i 1997-meldinga. Kommunestyret fulgte de administrative anbefalingene og vedtok meldinga under forutsetning av mulig finansiering. Kommunal boligbygging har ikke nådd opp i prioriteringen av økonomiske midler. Hovedkonklusjonen i denne gjennomgangen er at de prosjekter/målgrupper som staten prioriterer med hensyn til lån og tilskudd, også er de gruppene som kommunene har økonomisk mulighet til å finansiere. Kommunens planer og vedtak viser at problemforståelsen, behovene og intensjonene er tilstede. De begrensede økonomiske finansieringsmulighetene hindrer realisering av planene. 1.6 Sammendrag av Boligsosial handlingsplan 2002 Arbeidet med en ny Boligsosial handlingsplan har vært gjennomført med vektlegging av tre hovedområder: for det første er det foretatt en gjennomgang av hva som er oppnådd i forhold til formulerte mål i 97-meldinga. Resultatene fra denne målevalueringa har vært sentrale med hensyn til nye forslag til mål, strategier og tiltak for kommende års utviklingsarbeid på det boligsosiale området i kommunen. Det andre hovedområdet, og det viktigste, har vært å gjennomføre en kartlegging av hvem som er vanskeligstilte i kommunen. Dette har vært et omfattende arbeid hvor alle berørte resultatenheter innen helse, omsorg og rehabilitering har deltatt. For det tredje har en gjennom planprosessen sett at i det boligfaglige arbeidet trenges også fokus på innhold. Boligfaglig forsknings-, utrednings- og planfokus har i stor grad vært preget av en funksjonalistisk tilnærming. Her defineres grunnleggende boligbehov etter

14 fysiske og romlige termer eller i standard og størrelse. Denne tilnærmingen legger ikke vekt på de psykososiale behovene knyttet til boligen. Derfor er det gitt plass til en teoretisk gjennomgang av eksisterende perspektiv og modeller på det kommunale boligtilbudet generelt og bostedsløshet spesielt Befolknings- og boforholdsutvikling siden 1997 Den generelle inntektsutviklingen har vært god på slutten av 90-tallet, og den største inntektsveksten har blitt husholdninger med små barn til del. Likevel er det mellom og barn i Norge som bor i husholdninger med lav inntekt. Blant de barna som har vedvarende lavinntekt er det mange som vokser opp med bare en forsørger, og hvor de voksne husholdningsmedlemmene har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Det har i flere år vært en vekst i sysselsettingen i Norge og Tromsø. 78 prosent av husholdningene i Norge eier den boligen de bor i. Det er de unge som i stadig større grad må leie boligen de bor i, mens de eldste i stadig større grad eier sin bolig. Blant de som bor i utleieboliger er yngre og enslige av de gruppene som er overrepresentert Fattigdomsproblematikk Lave inntekter og fattigdom blir oppfattet som et økende problem i de fleste europeiske landene. I et internasjonalt perspektiv har Norge og de andre nordiske velferdslandene redusert fattigdom til et avgrenset problem. Men for de relativt få individene som har lave inntekter over lang tid, kan det kanskje oppleves som minst like ille å være marginaliserte i et samfunn der det store flertallet har det svært bra, som i et samfunn der det er mange som er i samme situasjon Boligetablering Det finnes ikke et generelt etableringsproblem i dagens boligmarked. Til tross for at en har vært gjennom en periode med sterkt økende priser har reduksjonen i rentenivået gjort at hushold med stabile, gode inntektsforhold kan skaffe seg en passende bolig. Økningen i prisene på boliger, særlig i de større byene, har ført til at enkelte grupper med lave inntekter og usikker tilknytning til arbeidsmarkedet får større problemer enn tidligere med å etablere seg på boligmarkedet. Husholdninger med lave inntekter som opptar store boliglån, er i tillegg svært sårbare for økninger i rentenivået. Prisene på boliger i Tromsø har fortsatt å stige til tross for at boligbyggingen har vært høy. Fra ble det i gjennomsnitt tatt i bruk 469 nye boenheter per år. I samme tiårsperiode har befolkningen økt med 9000 innbyggere. I årene fremover ventes det fortsatt befolkningsvekst, men mer avdempet enn tidligere Kommunen har ulike tjenestetilbud for vanskeligstilte Tromsø kommune har en stadig økende andel av befolkningen som ikke klarer å løse sitt boligbehov ved egen hjelp. Fra 2000 til 2001 var det 25 prosents økning i antall søknader om kommunal bolig. Kommunen eier ca 950 boenheter. Halvparten av disse kan tildeles vanskeligstilte som ikke når fram på det øvrige boligmarkedet. Mange av boligene er øremerket spesielle brukergrupper, og inngår som sentrale ledd i kommunens samlede tiltakskjeder for disse gruppene. Gjennom Boligkontoret er kommunen aktiv med å formidle Husbankens låne- og støtteordninger. I 2001 lånte kommunen ut i overkant av 76 mill. kr i etableringslån til 259

15 husstander. Videre ble det innvilget utbedringslån og kjøpslån, samt boligtilskudd til etablering i bolig og tilskudd til tilpasning. Videre ble det i 2001 utbetalt kr 32,4 mill. kr i økonomisk sosial hjelp. Ca 12 mill. kr gikk til direkte subsidiering av boutgifter, mens 3,9 mill. kr gikk til dekning av utgifter til pensjonat Kartlegging av vanskeligstilte En sentral del av arbeidet med en å utforme denne planen, har vært å kartlegge vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. Det er første gang en slik undersøkelse er gjennomført i Tromsø. Kartleggingsmetoden som er brukt er utviklet av Husbanken og Byggforsk., og omfatter personer som har vært i kontakt med/mottatt tjeneste fra en av kommunens tjenestesteder i 2. halvår 2001, og som hadde utilfredsstillende boforhold. 761 husstander er vurdert å ha utilfredsstillende boforhold i henhold til spesifiserte kriterier. Til sammen omfatter dette 1187 personer, derav 285 barn under 18 år. 241 av husstandene er definert å være økonomisk vanskeligstilte, 116 husstander har fysisk funksjonshemming som primærkjennetegn, 154 husstander har rusmiddelmisbruk, 103 husstander er sosialt vanskeligstilte, 63 husstander har annen funksjonshemming, 20 husstander har flyktning som primærkjennetegn og 11 husstander er psykisk utviklingshemmet. Ser en på husstandens sammensetning, er det 64 prosent av de vanskeligstilte husstandene som er enslige. Enslige forsørgere med barn utgjør 14 prosent, mens par med barn utgjør syv prosent av husstandene. Åtte prosent av husstandene er par uten barn. 41 prosent av husstandene befinner seg i aldersgruppa år, mens 152 av de vanskeligstilte husstandene (20 prosent) er 67 år og eldre. Hva er boligproblemet til de vanskeligstilte? Vel 40 prosent av husstandene er bostedsløse, 19 prosent har usikre boforhold, mens 40 prosent har uegna boforhold. Til sammen er 81 prosent av husstandene anbefalt annen bolig, mens 19 prosent er anbefalt å kunne bli boende i boligen de disponerte på undersøkelsestidspunktet forutsatt iverksettelse av ulike tiltak. Av de som ble anbefalt annen bolig, har 452 husstander behov for ordinær bolig, mens 163 husstander er anbefalt samlokaliserte enheter. Bistands- og oppfølgingsbehov er også kartlagt med hensyn til hvilken art og omfang som antas å være nødvendig for de ulike husstandene. 366 husstander er anbefalt bistand og oppfølging i boligen. Omfanget av oppfølgingsbehov er forskjellig avhengig av målgruppe, likeså hyppigheten av oppfølgingen. Det er beskrevet nærmere om hver enkelt målgruppes situasjon og behov. 285 barn har utilfredsstillende boforhold, hvorav 109 av husstandene er enslige forsørgere, mens 55 består av par med barn. For flertallet av husstandene med barn er økonomi hovedårsaken til boligproblemet. Over 70 prosent av husstandene er anbefalt ordinær bolig uten oppfølging fra tjenesteapparatet Forslag til nye tiltak Med utgangspunkt i kartlegginga pekes det på at kommunen har noen sentrale hovedutfordringer. Førstnevnte er å framskaffe boliger til 452 ordinære boliger og 163 samlokaliserte enheter over en åtteårsperiode, til vanskeligstilte husstander. De anslåtte kostnadene knyttet til anskaffelse av ordinære boliger er på ca 500 mill. kr.

16 Den andre hovedutfordringen er å gjøre flere vanskeligstilte i stand til å skaffe seg eller beholde et egnet botilbud. Mange er anbefalt tjenesteoppfølging i boligen, og i årene fremover vil det by på utfordringer å gi tilstrekkelig bistand til alle målgruppene. Et sentralt spørsmål er om det oppfølgingsbehovet som framkommer i undersøkelsen vil være mulig å dekke innenfor gjeldende bemanning, eller om det er behov for nye stillinger. Her trenges en grundigere utredning. Det er et sentralt mål å bedre botilbudet for alle de vanskeligstilte gruppene, men det legges spesielt vekt på å iverksette tiltak for bostedsløse. I denne sammenheng har kommunen igangsatt Prosjekt bostedsløse, som skal gi mennesker med rus- og psykiatriproblemer et bedre bolig- og oppfølgingstilbud. Dette skal skje gjennom etablering av natthjem og gjennomgangsboliger i Grønnegata og mer varige botilbud for beboere på Ørretholmen. I arbeidet med å skape kvalitativt gode bo- og oppfølgingstilbud for brukere med rus- og psykiatriproblemer, bør det ligge en psykososial- og økonomisk konsekvensanalyse av dagens botilbud. Dette er en gruppe mennesker som er marginaliserte og sosialt utstøtte, og som gis bo- og oppfølgingstilbud som ikke skaper grunnlag for tilfredsstillende leve- og boforhold. For at flere skal få muligheten til å etablere seg med egen bolig, foreslås en økning av kommunens låneopptak til etableringslån formidlet av Husbanken. Mange av de vanskeligstilte har så lav inntekt at de vil være avhengig av langt gunstigere låne- og tilskuddsordninger enn de som forvaltes av Husbanken. Dersom det er et mål at vanskeligstilte med lav inntekt skal eie sin egen bolig, trengs en endring i de gjeldende retningslinjene for tildeling av boligtilskudd til etablering. Det trekkes videre fram at det er viktig å stimulere samarbeidet med boligbyggelag, private utbyggingsaktører og frivillige organisasjoner om utvikling av gode utleieboliger og boliger for eie. Sist men ikke minst pekes det på behovet for å styrke den boligfaglige kompetansen i kommuneorganisasjonen, gjennom en styrking av boligkontoret. Målet er at denne styrkingen skal gi bedre tilbud til vanskeligstilte med boligproblemer, og at boligfeltet gis personalressurser med henblikk på å videreutvikle den eksisterende kommunale boligtjenesten.

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2003-2010

Boligsosial handlingsplan 2003-2010 Boligsosial handlingsplan 2003-2010 Tromsø kommune Forord Tromsø kommune vedtok i 1997 en Boligsosial melding, som denne handlingsplanen bygger videre på. Husbanken har gitt økonomisk støtte til arbeidet

Detaljer

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet:

1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet: 8. VEDLEGG Vedlegg 8.1 Mandatet til prosjektgruppa Bakgrunn Oppfølging av vedtak i Tromsø formannskap 6. august 2001 Overordnet målsetting Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk 3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk Kommunen har en sosial boligpolitikk som har til hovedsiktemål at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø. Med kommunens boligsosiale tiltak

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger

6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger 6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger 6.1 Innledning I forhold til Boligsosial melding i 1997 er det i denne planen også fokuserte på driftsøkonomiske konsekvenser ved fremskaffelse

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig 2014 2015 2016 2017 2018

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig 2014 2015 2016 2017 2018 Tiltak Emne: Kommunale boliger Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. 1.1 Lage tids- og fremdriftsplan for oppgradering og vedlikehold av kommunale utleieboliger. 1.2 Utarbeide samarbeidsrutiner

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosial handlingsplan utkast Agenda 1. Status på arbeidet med Boligsosial handlingsplan 2. Status på delprosjektene Boligtjenesten og Leie til eie 3. Forslag til prioriterte innsatsområder i 2012 4. Økonomi 5. Eventuelt Boligsosial

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013 Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG Boligsosial

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE 2002-2007 INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s.6 2.1 Folkemengdens bevegelser... s.6

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE

PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE FORORD Bærum kommunestyre fattet 21 juni 2000 følgende vedtak: Rådmannens notat om økonomisk sosialhjelp datert

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006)

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Vestvågøy kommune Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Forord. Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Dokument nr. 8:141 (2001-2002)

Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte Til Stortinget BOLIGPOLITIKKEN

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksframlegg Arkivnr. 252 Saksnr. 2013/1941-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Per Ingar Almås Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksdokumenter: 1. Brev

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 Boligsosial handlingsplan 2014-2017 Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 ESA sak nr.: 13/1190 Planstatus: Fagplan INNLEDNING 3 OG DEL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3 UTVIKLINGSTREKK OG DEMOGRAFI

Detaljer

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Arbeid med boligplan i Hamar kommune Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan

Boligsosial handlingsplan Karmøy kommune Boligsosial handlingsplan 2009 2012 1 Vedtaket Boligsosial handlingsplan 2009-2012 ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre 10. februar 2009: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer