Referat fra kafédialog med hovedtema Menneskerettigheter i et lokalt perspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat fra kafédialog med hovedtema Menneskerettigheter i et lokalt perspektiv"

Transkript

1 Referat fra kafédialog med hovedtema Menneskerettigheter i et lokalt perspektiv Gjestebud 2013 ble avviklet på Union Scene i Drammen søndag 27. oktober. Kafédialogen ble organisert og ledet av styremedlem Enver Djuliman Ca 100 deltakere deltok i dialogen som foregikk etter en innledende samtale mellom Bjørn Engesland (Den norske Helsingforskomite), John Peder Egenæs (Amnesty Norge) og Kari Helene Partapouli (Antirasistisk senter) ledet av Odd Myklebust (samfunnsredaktør i Drammens tidende). Notatene er gjort av samtalelederne og redigert og sammenstilt av Christine Ax, Enver Djuliman, Monika Bock og Ivar Flaten. Side 1 av 10

2 Vold i nære relasjoner Spørsmål til samtalen Vold omfatter både fysisk og psykisk maktbruk. Norge er: et land der hver fjerde kvinne har vært utsatt for vold av sin partner, et land der mannens vold i hvert ellevte parforhold var potensielt livstruende, og et land der en av ti kvinner har blitt voldtatt. «Vold mot kvinner er et betydelig folkehelseproblem» (Norsk institutt for by- og regionforskning, 2005). Den tabubelagte volden som skjer bak lukkede dører i alt for mange norske hjem, har ingen lyst til å vise frem eller se. Der ligger noe av problemet. Hjemmevold mot kvinner 1, men også menn og barn står ikke på den politiske dagsorden i norske kommuner. En rapport fra Amnesty International Norge (2005) viste at over 70% av kommunene hadde det aldri vært noen politisk diskusjon om vold mot kvinner. I 95% av kommunene fantes det ingen handlingsplan for å stoppe volden. - Hva kan vi i Drammen gjøre? Holdningsarbeid Vold i nære relasjoner er ikke et etnisk problem. Viktig å bry seg om hverandre og se hverandre. Snakke med folk, bygge opp tillit/relasjon slik at vi kan følge med uten å innvadere andre folks privatliv. Samtalegrupper for kvinner kan hjelpe dem til å bli i stand til å melde fra om vanskeligheter. Vold er forbudt i Norge, men tradisjoner er vanskelig å snu. Foreldre må få redskaper til å unngå bruk av vold: grensesetting, være i stand til å stå i konflikt og være sterk uten bruk av fysisk makt. Kunnskapsformidling er viktig. Hva gjør vold i familien med barna? Hva gjør det med oss? Forslag til tiltak Mer midler til Betzy krisesenter Skolen er vesentlig for å oppdage, og lærere må kontinuerlig skoleres i å se signaler Informasjon om hvor man kan henvende seg ved mistanke må nå ut til alle. Gode rutiner for hvordan følge opp henvendelser. Sikre politibeskyttelse for kvinner som oppsøker politiet/hjelpeapparat. Må ikke være redd for å søke hjelp av frykt for å «bli tatt». 1 Et brev fra en kvinne sendt Amnesty International Norge: Hemmelighet: «Jeg klarte å skjule volden for alle rundt oss. Det ble et felles prosjekt for både meg, barna og eksmannen min å holde på denne hemmeligheten. Dagen etter var det ikke et tema. Vi pratet aldri om det. Etter en dag/natt med mishandling, spark, dytting mot møbler og ned trapp, lugging, boksing i magen, hyling i øret, vridde armer, pute over hodet, trusler med kniv og rifle, han som sitter over meg og holder meg fast i smertefulle stillinger, stengt ute i vinternatten nesten naken, frakobling av telefon, gjemming av bilnøkler, selvmordstrusler og andre trusler fra en mann i psykisk ubalanse, kunne jeg gå på jobb, foreldremøte eller i familieselskap uten at noen fikk vite noe om dette helvete vi levde i. Han passet på å ikke skade ansiktet.» Side 2 av 10

3 Barnefattigdom Spørsmål til samtalen Mens de fleste i Norge har fått økt velstand, har det blitt flere fattige barn 2. Disse barna får ikke tilfredsstilt sine grunnleggende menneskerettigheter. Hva er fattigdom i et land som Norge? Hva Drammen kommune kan gjøre og hvordan lokale frivillige organisasjoner, lag og foreninger kan skape tilbud og tiltak som kan redusere tallet på fattige? Hva kan jeg selv bidra med når jeg får vite om barn som lever under kummerlige kår i Drammen? FNs Barnekonvensjon: Art 26. Sosialtjenester. Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten den har krav på etter landets lover. Art 27. Levestandard. Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnlegende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har PLIKT til å støtte de foresatte. Gruppene kommenterte følgende Flere deltakere påpeker behovet for en begrepsavklaring: Behov for å se på definisjonen for fattigdom. Det kommer også an på hvordan den enkelte selv tolker sin situasjon. Ikke alle føler seg fattige, selv om de etter definisjonen er fattige. Motsatt betyr det ikke at om man føler seg fattig, så er man fattig. Det kan oppleves som verre å være fattig på Bragernes skole enn på Fjell skole f. eks. Evne til å dekke primære, men også sekundære behov Barnefattigdom eksisterer uavhengig av nasjonalitet. Det er ikke bare innvandrerbarn som har behov for hjelp, mange fattige barn er norske, disse må ikke glemmes. Fattigdom hos barn er forbundet med fattigdom hos resten av familien. Arbeide for å heve hele familien ut av fattigdom. Henger ofte sammen med arbeidsledighet eller arbeidsuførhet. For høye bokostnader/husleie legger beslag på en stor del av familiens inntekter. Måten penger brukes på innad i en familie er avgjørende. Selv om en kan ha grei økonomi i utgangspunktet, kan en gjøre dårlige valg og klarer ikke prioritere. Økonomisk fattigdom: Ikke ha de samme mulighetene som andre har (utover de basale tingene). Ikke få være med på det andre kan være med på. Bør ha mulighet til å sende barna på noen aktiviteter. Uheldig å bruke begrepet fattig i Norge. De grunnleggende behovene er stort sett dekt. Men det å være ekskludert fordi man ikke kan delta på enkelte aktiviteter kan sees på som å være fattig her. «Fattig er et sterkt begrep. Bruk heller begrepet utenforskap. 2 Stadig flere barn lever i fattigdom i Norge. Barnefattigdommen økte fra 5,1 prosent til 7,9 prosent fra 2000 til Det betyr at barn lever i fattige familier - mot i En større andel av sosialhjelpsmottagere er nå under fattigdomsgrensa. Trygd er i mindre grad enn før i stand til å løfte barnehusholdninger over fattigdomsgrensa. Andelen fattige blant barn av enslige forsørgere har doblet seg fra 2000 til (Dagbladet, ). Side 3 av 10

4 Holdningsarbeid Holdningsarbeid i skolen med foreldrene og elevene. Hva gjør det med barn når foreldrene bruker barna som «utstillingsvindu» og dytter sine «luksusvaner» på dem? Voksne har et ansvar for å ikke legge for mye vekt på materielle ting/luksusvarer. Det overføres på barna. Hver enkelt av oss må ikke bare stille krav til at kommunen og andre skal ordne opp. Vi må ta ansvar selv også. Alle kan bidra. Alle har et selvstendig ansvar for å vise omsorg og bry oss om hverandre. Godt naboskap --> være behjelpelig og bidra til et godt samhold og gode relasjoner i nærmiljøet. Bli kjent med naboen, dele med hverandre og ta seg av hverandre. Holdningsarbeid blant barn og unge: hva trengs for å være lykkelig/ha det bra? ta fokuset vekk fra materielle- og «luksus»-goder. Forslag til tiltak Utstyrsdepoter. idrettsklubber kan for eksempel samle inn og selge/gi bort brukt utstyr Arrangere byttehandel for utstyr (Se ) Bedre informasjon om hvilke ordninger og hjelpetiltak som finnes, spesielt til innvandrerfamilier. Samarbeid med frivillige organisasjoner Gratis aktivitetskort/gratis inngangsbilletter til ulike arrangementer (f.eks oppfordre aktørene til å gi bort noen gratisbilletter) Kommunen må gi mer til barnas stasjon og andre frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon Flere kommunale boliger Åpne skoler, som fritidsklubber. Gratis aktiviteter for barna slik at de føler seg mindre utenfor. Når mer og mer av barnas fritid går med til organiserte aktiviteter sier det seg selv at dette koster penger. Heldagsskole med varmmat og aktiviteter. Ungdomsklubber Øke satsene for barnebidrag og trygd. (de er ikke økt på flere år) Differensierte priser på SFO Oppfordre til å gi bort klær og utstyr man ikke har bruk for lenger (Jfr Fretex og Gi det videre som samler og formidler utstyr). Skolen må være på hugget med å oppdage elever som sliter med å være med på aktiviteter på grunn av mangel på penger eller utstyr, og til å formidle utstyr og være til hjelp uten at det blir synlig for de andre i klassen og uten at det oppleves som pinlig for den enkelte elev. Kommunen, skolen, frivillige organisasjoner og idrettslag bør ha en felles strategi for håndtering av barnefattigdom. Etablere egne fond som skal brukes til å sponse kontingent, medlemskap, reise, utstyr for de som trenger det. Etablere fadderordninger, hvor fadderfamilier kan sponse et eller flere fadderbarn med utstyr eller et pengebeløp i måneden. Tilskuddsordninger (NAV ordninger) rettet mot barn. Botilskudd og andre tilskudd er som oftest rettet mot voksne, og forutsetter at foreldrene klarer å prioritere barna, men det er ikke alltid tilfelle. Derfor kan ordninger som retter seg direkte mot barnet være en ide (utstyr, inngangsbilletter, tilskudd for å dekke medlemskap i idrettsforening etc). Side 4 av 10

5 Skolen og barnehagen har en unik mulighet til å komme innpå barna og avdekke problemer i hjemmet. --> de burde gis opplæring i hvordan de kan hjelpe. Fokus på barnefattigdom i hjem-skole/-barnehage-samarbeidet. Sørge for at det finnes gratis aktiviteter for barn, samt reklamere og opplyse om disse. Finne måter å legge til rette for at alle kan være med. Gratis veiledning i økonomistyring --> aktivt oppsøke hjelpetrengende familier Flere uorganiserte fritidstilbud. Skateparken er et godt eksempel. Side 5 av 10

6 Tigging Spørsmål til samtalen De senere år har det vært en økning i antall EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. Hvordan opplever jeg tigging i Drammen? Er det en menneskerett å få lov til å tigge til livets opphold? Hvordan kan vi i Drammen ivareta tiggernes rettigheter? Den europeiske menneskerettskonvensjon: Art 2. Retten til liv Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv Art 14. Forbud mot diskriminering Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status. Holdningsarbeid Hvem går pengene til? Viktig å formidle kunnskap om tiggerne, hvem er de? Dette er turister de kan være tre måneder. En del av EØS. De har lov til å komme. Det er en menneskerett å få et arbeid ikke å tigge., men: Når du er i nød er det en menneskerett å prøve å overleve. Politiet i Drammen har ikke grunnlag for å hevde at tiggerne i Drammen driver med annen kriminalitet i tillegg Vi vet veldig lite om Rom-folket og deres historie. Veldig lukket folk. En deltaker anbefaler bok om Rom-folket av Isabel Fonseca. Forslag til tiltak Gi tiggerne tilgang til WC og dusj - minimum av verdighet Offentlig toalett er en vesentlig mangel i byen for turister og alle som oppholder seg i byen To ting må gjøres samtidig: 1) Lokal løsning = omsorg 2) Politisk arbeid for å avhjelpe. Skaff arbeid: Rydde. Vedhogging. Tigging er et symptom. Nøkkel: utdanning. Forbud er ikke en løsning. Må finne årsaken. Hva er alternativet? Virker veldig vanskelig å gjøre noe. Må ha et permanent opplegg. Kan ikke bare la dem sitte der. Side 6 av 10

7 Sysselsetting av innvandrerkvinner Spørsmål til samtalen Andelen av innvandrerkvinner i Drammen som er i jobb er betydelig lavere enn den er for resten av befolkningen. Hva tror du dette skyldes? Hva Drammen kommune og hvordan lokale frivillige organisasjoner, lag og foreninger kan gjøre? Hvordan kan jeg og andre handle dersom vi skal bidra til økt sysselsetting av innvandrerkvinner? Forslag til tiltak Ikke utvide tiden for kontantstøtte Gratis kjernetid i barnehagen fra barna er tre år. Utdanning på eget morsmål som supplement til norsk. Kartlegge helsetilstand, både psykisk og fysisk for de som har behov. De lever under helt nye omgivelser samt nytt miljø. Trenger å bli kjent med helsesystemet. Tiltak for å avverge tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Holdningskampanjer for å forebygge fordommer mot innvandrerkvinner, ikke alle er undertrykte... Skape nettverk og arenaer, møteplasser for innvandrerkvinner Staten må pålegge innvandrere norskopplæring før det gis arbeids-og oppholdstillatelse Grunnleggende opplæring for å forstå hvordan de kan integreres i det norske samfunnet Hjelp til selvhjelp. Kommunale eller statlige kvalifiseringstiltak som kan styrke mulighetene på arbeidsmarkedet Det bør bevilges penger for kvalifiserende tiltak som er rettet mot innvandrerkvinner, for eksempel jobbsjansen, som er ett av tilbudene som kan bidra til økt deltagelse i arbeidslivet og samfunnet. Arbeidsgiver har lite kompetanse om NAVs tiltak og virkemidler. Det er viktig å markedsføre og bevisstgjøre arbeidsgivere om aktuelle tiltak for å inkludere innvandrerkvinner i arbeid. Etableringskurs for innvandrerkvinner --> selvstendig næringsdrivende. Gründere med innvandrerbakgrunn kan skape lavprofilarbeidsplasser for andre. Oppfordre til utdanning og videreutdanning Jobbsøkerkurs: Bli kjent med arbeidsmarkedet Anonymisere søknader og CVer (utenlandskklingende navn virker dessverre diskvalifiserende) Økt kvotering til offentlige stillinger Økt oppmerksomhet rundt fritidsaktiviteter for innvandrerkvinner--> støtte til organisasjoner som har tilbud for innvandrerkvinner/integreringstiltak. Arrangere jobbmesser der arbeidssøkende og arbeidsgivere kan møtes. Kulturelle aktiviteter for å skape møteplasser på tvers av ulike nasjonaliteter: «kvinnekaffe», matlagingskurs, --> finne felles interesser som kan bygge relasjoner mellom norske kvinner og innvandrerkvinner. Synliggjøre vellykkede innvandrerkvinner som solskinnshistorier for å motivere andre. Holdningsendringskampanjer: dialog på tvers av religion og etnisitet. Side 7 av 10

8 Mentorordninger: det tar til å bli kjent med det nye. --> en slags veileder Utdanningsmuligheter for enslige mindreårige innvandrerkvinner Godkjenning av formell og uformell kompetanse fra andre land Kutte kontantstøtte. Sørge for full barnehagedekning. Mer gratis kjernetid? Fritidsaktiviteter med barnepass Aktiviteter som svømmekurs, skikurs etc Tolketjenester Skriftlig informasjon på eget morsmål fra kommunen --> introduksjonsbrosjyre? Skape miljøer for kvinner som ikke er i arbeid, og som kan gi de samme mulighetene som de som er i arbeid: sosialisering. som et slags første skritt mot arbeidslivet. Det kan være stor overgang fra hjemmeværende rett ut i fast jobb. Få barna i barnehagen og mødrene med på fritidsaktiviteter, dugnad, møter etc.. gratis kjernetid. Aktiv rekruttering. I Re kommune arrangerer bygdekvinnelaget månedlig internasjonal møteplass Arrangementer/møteplasser må baseres på noe som er av interesse for både innvandrere og etnisk norske. samlende: kulturutveksling samt skape nettverk Barselgrupper: hvordan fungerer dette med innvandrerkvinner? Deltar de sammen med norske kvinner? God, uformell sosial arena. For arbeidsgivere: tørre å satse på personer som har kompetanse selv om de ikke har språkferdigheter enda. Kommunen og staten bør gå foran her. Det må være politisk vilje til å gjøre en innsats: f.eks Grorudprosjektet hvor man banket på dører for å få kontakt med folk. Konklusjon Manglende språkferdigheter fører til vanskeligheter med å forstå det norske samfunnet. Det begrenser også utdanning og videreutdanning, og arbeidsmuligheter generelt. Det gir også utfordringer med å følge opp sine barn på skole og fritidsaktiviteter og med leksehjelp. Sosial isolasjon kan føre til redusert livskvalitet av ulik art. Lav deltagelse i arbeidslivet kan føre til fattigdom, og dermed til reduserte levekår for individer og familier. Side 8 av 10

9 Utenforskap Spørsmål til samtalen "Vi og dem" tenkning fører til intoleranse, manglende nettverk og tilhørighet samt diskriminering og utenforskap. Vi vet at en persons deltakelse i samfunnslivet øker den vedkommendes sosiale kapital og tillit til storsamfunnet. Samtidig ser vi at innvandrere er underrepresentert når det angår å bruke stemmeretten ved valg, delta i styrer, råd og utvalg og i frivillig sektor. Hvordan kan vi i Drammen bygge flere møteplasser der vi møtes som individer og ikke som grupper? Hvordan kan vi få innvandrere til å delta mer aktivt i samfunnslivet? Hva slags kulturtiltak kan bidra i denne prosessen 3? Tanker om temaet Samfunnet bør ha som prioritet å jobbe mot utenforskap Mer åpenhet om norsk kultur, så andre kan få innsikt og mulighet til å oppleve. Hvordan kan vi i Drammen bygge flere møteplasser der vi møtes som individer og ikke som grupper? Det er ikke vesentlig med store møteplasser for individer å treffe individer. Hver og en må prøve å komme i kontakt med andre. Som gode møteplasser blir nevnt: kirke og trossamfunn, biblioteket, interesseforeninger, Fontenehuset, frivillighetssentralen Opprette møteplasser der både innvandrere og norske har muligheten for å møtes. f.eks samtale, spille kort, turgruppe, matlagingsgruppe, sykkelgruppe (Drammen Sacred Music Festival og matfestival på Fjell blir nevnt som positive eksempler, som burde utvikles videre). Forslag: hva med å etablere en melafestival i Drammen? Det er nok av tilbud og møtesteder i drammen, men spm er hvordan komme sammen? Konkrete forslag er jungeltelegraf, nøkkelpersoner som kan formidle, fadderordning, flyktningguide. Viktig for innvandrere å skaffe seg et nettverk Utvikle et godt naboskap, både blant innvandrere og norske. åpne oss mer for hverandre Hvordan kan vi få innvandrere til å delta mer aktivt i samfunnslivet? Felles interesse kan gi en basis, som for eksempel innen musikk Bedre samarbeid mellom organisasjoner Hva slags kulturtiltak kan bidra i denne prosessen? Fylkeskommunen og kommunen bør i samarbeid etablere et diskusjonsforum hvor innvandrerbefolkning og etnisk norske møtes for å diskutere viktige temaer (dialogforum). Intensjonen må være dialog og flerkulturell forståelse samt integrering. Det er viktig å ha kontaktpersoner for å etablere relasjoner mellom minoritets- og majoritetssamfunnet. 3 Kultur er ikke en mur som skal rives ned. Det er et vindu til å se gjennom, en dør til å åpne for å skape større framgang for menneskerettighetene. (Thoraya Ahmed Obaid). Side 9 av 10

10 Når det er så få ungdomssteder er det i ferd med å vokse frem undergrunnsbevegelser i Drammen. Disse kan være positive men også negative. Voksne må ikke lede ungdomsaktiviteter. Ungdom må lede ungdomsaktivitet selv. Kommunen og evt organisasjoner kan legge til rette Gatefestival er en kul greie. men det virker dumt når voksne snakker «ungdomsspråket» Den nye lekeplassen i parken er flott møteplass for alle typer mennesker Legg til rette for aktiviteter, men la stedene bli formet av de som kommer dit og bruker stedet Språket er en viktig nøkkel for å hindre utenforskap. Det er ønskelig med større tilbud om norskopplæring/undervisning De små detaljer er viktig, f. eks å hilse på hverandre, gi et vennlig smil eller å gi et håndtrykk Ikke svare på engelsk når innvandrere gjerne vil snakke norsk, selv om vedkommende ikke kan perfekt norsk... Åpne skolene etter skoletid for uorganiserte aktivieter. Alt f.eks leksehjelp til fritidsaktiviteter. Gode eksempler på dette fra USA. Ved rommen skole i Groruddalen er det vanlig å «henge» på skolen med venner etter skoletid, noe som samler alle fordi skolen er der man vanligvis møtes. Velkommen til engasjement i Gjestebud 2014 Styret takker for engasjementet i samtalene og i det øvrige programmet på Gjestebud Vi ser fram til Gjestebud 2014 som vil bli arrangert på Union Scene søndag 26. oktober. Mer informasjon om Gjestebud kan du finne på Vennligst kontakt styret med eventuelle kommentarer og innspill. Send e-post til eller direkte til styremedlem Ivar Flaten Side 10 av 10

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom

Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom Vedlegg 4 Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom Tiltakets navn Beskrivelse Tiltak i regi av kommunen 1 Levekårsteamet Samarbeidstiltak mellom NAV og Senter for oppvekst. Jobber med levekårsutsatte

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Bakgrunn og målsetting

Bakgrunn og målsetting Bakgrunn og målsetting Barnas Stasjon er en nasjonal satsing i regi av Blå Kors. Barnas Stasjon har i dag 6 avdelinger i Norge. 2008 ble Blå Kors Norge tildelt TV- aksjonsmidlene, hvilket gjorde det mulig

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Hanne-Guri Arnesen Svømmeskoleansvarlig Bergens Svømme Club Bakgrunn Bergens Svømme Club har svømmeopplæring og konkurransesvømming som hovedsatsingsområder.

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

Integreringsplan for Flyktninger

Integreringsplan for Flyktninger HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere

Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune 17. april 2015 Etterutdanningskurs for tospråklige lærere 28.04.2015 28.04.2015 2

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Hvordan kan vi jobbe med integrering i fremtiden? Under Bolystkonferansen i Honningsvåg 10. og 11. november 2015, ble deltagerne utfordret på hvordan

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

tiltaket Postadresse Kong Oscars gt. 5 Navn på tiltaket JAVAN Kontaktperson for Cathrine Lindtner Direktetelefon 469 81 233

tiltaket Postadresse Kong Oscars gt. 5 Navn på tiltaket JAVAN Kontaktperson for Cathrine Lindtner Direktetelefon 469 81 233 j_) Barne-, ungdomsog famihedirektoratet Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014 Søknadsskjemaet skal benyttes. Ikke bruk vedlegg, men skriv

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23191/2015 2015/1896 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 22.04.15 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Melding om integreringspolitikk

Melding om integreringspolitikk Justis- og beredskapsdepartementet Melding om integreringspolitikk Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk IMDi 13. mai 2016 Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner i 2012 Ved Thomas Nordraak og Ingrid Mohn, IMDi

Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner i 2012 Ved Thomas Nordraak og Ingrid Mohn, IMDi Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner i 2012 Ved Thomas Nordraak og Ingrid Mohn, IMDi 1 Hvorfor tilskudd til frivillighet og organisasjoner? En samfunn hvor alle er med Tillit og sosial

Detaljer

«Nettverksbygging og flerkulturelt friluftsliv 2016» Oppsummering av gruppearbeid

«Nettverksbygging og flerkulturelt friluftsliv 2016» Oppsummering av gruppearbeid «Nettverksbygging og flerkulturelt friluftsliv 2016» Oppsummering av gruppearbeid Alle gruppene (bordene) fikk samme oppgave som de skulle diskutere, de var som følger: 1. Identifiser utfordringer, muligheter

Detaljer

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Desember2008/januar2009 6 klasser deltok: - 1STA, 1STB, 2BYB, 2HEA, 2SSA, 3IDA Totalt 99 elever Gjennomført av Debattgruppen i Verdal. RAPPORT

Detaljer

For søker: 1. Søker. Navn på søker Buskerud fylkeskommune, Åssiden videregående skole

For søker: 1. Søker. Navn på søker Buskerud fylkeskommune, Åssiden videregående skole SØKNADSSKJEMA: STØTTE TIL BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN - 2014 Ordningen omfatter 23 bykommuner og 8 bydeler i Oslo Statsbudsjettet 2014 kap. 857 post 60 Søknadskjemaet skal benyttes. Ikke

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Per Tøien FOF Oslo 22.oktober 2015 Et lite varsku før vi begynner: Man skal passe seg for navler Spesielt ens egen 22. oktober 2015 2 Norges idrettsforbund

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/8970-11 223 DRAMMEN 2.2.2016. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016 - prioritering av søknader

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/8970-11 223 DRAMMEN 2.2.2016. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016 - prioritering av søknader DRAMMEN KOMMUNE Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/8970-11 223 DRAMMEN 2.2.2016 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016 -

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014 Samarbeid hjem-skole v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen Tenor Skole, 17. september 2014 Profet i eget land? Mor til 4 og fostermor til 4 til - lykkelig gift med verdens beste mann Klassekontakt

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 = ferdig, UA = under arbeid, IU = ikke utført Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 Mål 1 I Bydel Østensjø er

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening Hva skaper helse og livskvalitet? Der folk bor, leker, lærer,

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Velkommen til Holeskolen Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Barneskolene i Hole Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn - det ene er røtter - det andre er

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

Sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering Ekstern vurdering av områdebasert politikk for barn

Sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering Ekstern vurdering av områdebasert politikk for barn 010 Kort rapport Den eksterne vurderingen, en såkalt Peer Review, ble avholdt i Oslo 13. 14. november 2012. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) var vertskap for vurderingsmøtet. I tillegg til

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr. Saksframlegg FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.: 06/36862 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar følgende fordeling

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER 14 October 2002 GVT/COM/INF/OP/I(2003)003 1 PDF DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER Den norske regjerings kommentarer til synspunktene til Den rådgivende

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer