Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter"

Transkript

1 Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter NOKUT: Evaluering av førskolelærerutdanningen. Midtveiskonferanse 25.januar 2010 på Samisk høyskole i Kautokeino Tone Dyrdal Solbrekke, Universitetet i Oslo Forsker institutt for sykepleievitenskap og helsefag /Førsteamanuensis pedagogisk forskningsinstitutt

2 Til refleksjon Mitt profesjonelle ansvar handler om/innebærer å..

3 Profesjonsutdanningene svikter i arbeid med profesjonelt ansvar /etikk

4 Jeg lurer på om vi ikke så vidt har touchet borti det. Men lærere har de noen yrkesetikk, holdt jeg på å si. Det finnes vel ikke noe reglement for læreres yrkesetikk. ( ) Det finnes derimot en hel rekke uskrevne regler og normer som samfunnet pålegger oss å følge og som vi pålegger hverandre å følge. Men vi har touchet veldig lite inn på det. (kvinnelig lærerstudent sitert i Bergem 1993, s. 264)

5 Læreres uttrykte profesjonsetiske dilemmaer - i sterk grad knyttet til relasjoner - i liten grad til undervisningens innhold

6 Funn lærerutdanning At handlingsvalg er basert på personlige vurderinger og tidligere erfaringer Til barnets beste er en viktig navigatør for lærere, men vurderinger om hva dette er, er forankret i privat moral og ikke i profesjonsetikk Hva Barnets beste er blir ikke presisert Spørsmål om hvilke verdier som underligger handlinger, forekommer sjelden (Oma Ohnstad 2008)

7 Oppsummert Lærerutdanningene behandler ikke profesjonsetiske spørsmål godt nok med tanke på å utvikle handlingsberedskåp for profesjonelt ansvar - de normative krav til den spesifikke profesjonsutøvelsen blir ikke tilstrekkelig artikulert, prøvd ut i praksis og reflektert over - nyutdannede blir sosialisert inn i en profesjon som mangler et språk for normative og etiske handlinger (Bergem 1993, Oma Ohnstad 2008)

8 Nyutdannet jurist: Jeg husker jeg fortalte deg dette i fjor også, at jeg var skuffet over hvor lite moralske spørsmål var diskutert. Og når jeg snakker med venner som også jobber som advokatfullmektiger alle, som er ferske i jobben, sier at de skulle ønske at de hadde mer moralsk ballast fra universitetet. Du har selvfølgelig din egen moral og etikk, men en skulle ha lært mer om hvordan praktisere det også (Sitert i Solbrekke 2008)

9 Helhetlig profesjonelt ansvar Fordrer kompetanse som bygger på en integrasjon av - teoretisk forskningsbasert kunnskap - erfaringsbaserte kunnskaper - praktiske ferdigheter - etiske vurderinger

10 Profesjonelt ansvar - opprinnelse - normative føringer

11 Barnehagens samfunnsmandat Denne delen fokuserer på barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver. Dette ses i nær sammenheng med barnehageloven. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsmuligheter i nært samarbeid med barnas hjem. Barns medvirkning er et område som er sterkere vektlagt i forhold til den gamle rammeplanen. Dette er i samsvar med FNs barnekonvensjon som understreker barns rett til å si sin mening i alt som vedrører det. Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap hvor en tar hensyn til alder, kjønn, funksjonsnivå, etnisk og kulturell bakgrunn. (mine uthevinger)

12 Formål rammeplan FLU Studiet skal bygge på forskningsbasert kunnskap og samtidig være yrkesrettet og praksisnært slik at det tar utgangspunkt i førskolelærerens arbeidsområde og gjeldende lovverk og planverk for virksomheten. Utdanningen skal bidra til at studenten kan delta aktivt i debatten om utviklingen av gode barnehager for alle barn, i dagens og morgendagens samfunn (Rammeplan s. 13, mine uthevinger)

13 Læringsarenaer for profesjonelt ansvar - lære om profesjonelt ansvar - kunne overveie ulike handlingsalternativer - prøve ut og reflektere over profesjonelt ansvar i praksis

14 So professionals have a duty not just a right to speak in virtue of their having a socially sanctioned authority to pronounce within a particular domain of knowledge and action, their voice contributing to the growth of understanding in the public domain. (Barnett 1997, s ).

15 Profesjonelt ansvar som legitime fremforhandlede kompromisser mellom forenlige og uforenlige hensyn (May 1996)

16 Begrepsassosiasjoner responsibility ( ansvar ) trustworthiness, capacity, dependability and reliability, capability, judgement and choice. accountability ( regnskapsplikt ) count, answerability, blame, liability and obligation

17 Distinksjoner Profesjonelt ansvar proaktiv handling frivillig tillit profesjonelt skjønn profesjonsfaglig og moralsk rasjonale situasjonsbetinget Ikke alt kan gjøres transparent Konsekvenser for profesjonsutdanning?... Profesjonell regnskapsplikt reaktiv handling forpliktet kontroll målbare indikatorer økonomisk og juridisk rasjonale forhåndsdefinerte standarder transparent språk Konsekvenser for profesjonsutdanning?...

18 Til evaluering Hvilke kunnskaper og refleksjonskompetanse (ut)dannes studentene til? Og for hvilke formål?

19 I hvilken grad legger utdanningen til rette for at studentene lærer om de ulike ansvarsformer prøver det ut i praksis reflekterer over sine erfaringer konfronteres med ulike holdninger og verdier må begrunne egne handlingsvalg deltar aktivt i samfunnsspørsmål

20 Å være underveis er bedre enn å ha nådd frem. Å være underveis mot noe fremtidig og fint, selv om dette fremtidige og fine bare kan skimtes langt der borte, er enda bedre. Det aller beste er å være underveis på denne måten, dersom en hele tiden kan stille spørsmål om veien er den riktige og om målet som man tror på er det eneste. (Løchen 1987)

21 Litteraturreferanser Biesta, G. (2009). Values and ideals in teachers professional judgement. I (red) S. Gewirts, Mahony, P. Hextall, I., and Cribb A. Changing Teacher Professionalism, International trends, challenges and ways forward. London, Routledge. Colnerud, G. (1995) Etikk och praktikk i läraryrket. En empirisk studie av lärares yrkesetiska konflikter i grundskolan. Doktoravhandling, Institutionen för Pedagogik och Psykologi, Linköpings Universitet, 1995 HLS Förlag. Colnerud, G. (2009) Colleagues misconduct as ethical dilemmas. Paper presentert på NFPF s konferanse i Trondheim Fishman, W., Solomon, B., Greenspan, D., Gardner, H. (2004). Making Good: How Young People Cope with Moral Dilemmas at Work. Cambridge, Mass: Harvard University Press. Gardner, H., Csikszentmihalyi, M. & Damon, W. (2001). Good Work When Excellence and Ethics Meet. New York: Basic Books. Gardner H. (2008) (ed.) Responsibility at Work How Leading Professionals Act (or Don t Act) Responsibly. San Fransisco: Jossey-Bass. Jensen et al (2007) Heggen, K. (2008) Tilbakeblikk på tre profesjonsutdanninger. Utdanningsinnhald og kompetansebehov. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. 92, 6. s Nygren P, Fauske H. (2004) Ideologisk beredskap Om etikk og verdier i helseog sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademiske, 2004.

22 litt.ref. forts. Myyry, L. (2003) Components of Morality. A Professional Ethics Perspective on Moral Motivation, Moral Sensitivity, Moral Reasoning and Related Constructs Among University Students. Doktoravhandling, Faculty of Social Sciences, Helsinki Universitet. Ohlsson, U. (2009) Vägen in i ett yrke en studie av lærande och kunskapsutveckling hos nyutbildade sjuksköterskor. Doktoravhandling, Örebro Studies in Education 26 Oma Ohnstad, F. (2008) Profesjonsetiske dilemmaer og handlingsvalg i lærerutdanningens praksisskoler. Doctoral dissertation UiO/PFI. Oslo Solbrekke, T.D. (2008a). Professional responsibility as legitimate compromises - from communities of education to communities of work. Studies in Higher Education, Volume 33, Number 4 /2008: Solbrekke TD.(2008b). Læring av yrkesetikk nytter utdanning? En forskningsbasert fremstilling. Etikk i Praksis -Nordic Journal of Applied Ethics. 2 (2): Svensson L, Karlsson A. Profesjon og organisasjon. I A. Molander og L.I. Terum, Profesjonsstudier. s Oslo: Universitetsforlaget, Tveit B. (2008). Ny ungdom i gammelt yrke en studie av sykepleierstudenters motivasjon og fagidentitet i møte med en tradisjonstung utdanning. Avhandling Ph.D. Oslo: Senter for profesjonsstudier. Høgskolen i Oslo.

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - muligheter og utfordringer (eller heller utfordringer og muligheter)

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - muligheter og utfordringer (eller heller utfordringer og muligheter) Tone Dyrdal Solbrekke NB DETTE ER ET MANUS DER PERSPEKTIVENE ER I UTVIKLING. VENNLIGST IKKE GJENGI Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - muligheter og utfordringer (eller heller utfordringer

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Lærerutdanning og «Lærerprofesjonens etiske plattform»

Lærerutdanning og «Lærerprofesjonens etiske plattform» Lærerutdanning og «Lærerprofesjonens etiske plattform» Hvordan kan lærerutdannerne bruke plattformen? Av Frøydis Oma Ohnstad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Innledning... 2 Profesjonsetisk

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Profesjonelt ansvar i spenningen mellom målbare resultat og grunnleggende formålsspørsmål

Profesjonelt ansvar i spenningen mellom målbare resultat og grunnleggende formålsspørsmål utdanningsforbundet Av Tone Dyrdal Solbrekke, Universitetet i Oslo Profesjonelt ansvar i spenningen mellom målbare resultat og grunnleggende formålsspørsmål Profesjonsetiske spørsmål står på dagsordenen

Detaljer

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Kvalifisering for profesjonskarrierer Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Akademisering av praktiske yrker fra yrkesskole til universitetet Statlig utdanningspolitikk og reformer Ottosson

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Lanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen?

Lanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen? Lanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen? Utdanningsforbundet 6.februar 2013 Frøydis Oma Ohnstad froydisoma.ohnstad@hioa.no 1 Hva sier forskningen? Lærere har problemer

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05. Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.07 En stimulans til ettertanke i tre deler Del I: Organisasjonslæring

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Work shop om profesjonsetiske dilemmaer og dilemmahåndtering.

Work shop om profesjonsetiske dilemmaer og dilemmahåndtering. Work shop om profesjonsetiske dilemmaer og dilemmahåndtering. som nyutdannet barnehagelærer som veiledere eller styrere for nyutdannede barnehagelærere HiOA 16.Februar 2017 Frøydis Oma Ohnstad Frøydis

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Veiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge

Veiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge Veiledning som strategi for profesjonalisering Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge knut.r.olsen@usn.no Problemstilling Hva karakteriserer en profesjonell yrkesutøver, og hvilken rolle

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

Sykepleieansvar. fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Kristin Heggen & Tone Dyrdal Solbrekke

Sykepleieansvar. fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Kristin Heggen & Tone Dyrdal Solbrekke Sykepleieansvar fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Kristin Heggen & Tone Dyrdal Solbrekke Artikkelen er motivert av behovet for en utdypet forståelse av sykepleieres profesjonelle

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Etikk for farmasøyter

Etikk for farmasøyter Etikk for farmasøyter Etiske dilemmaer og vanskelige situasjoner Nfs oktober 2016 Cand pharm Etikk for farmasøyter ü Etikk og moral ü Etisk dilemma ü Vanskelige situasjoner ü Profesjoner ü Tilnærminger

Detaljer

rerutdanningens utfordringer som forskningsbasert profesjonsutdanning

rerutdanningens utfordringer som forskningsbasert profesjonsutdanning Førskolelærerutdanningens rerutdanningens utfordringer som forskningsbasert profesjonsutdanning v/solveig Østrem NOKUTs midtveiskonferanse for evaluering av førskolelærerutdanningen Kautokeino 25. januar

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Nasjonal vårkonferanse om etikk, Gardermoen, 12 mars 2012 Siri Tønnessen Førsteamanuensis, Høgskolen i Harstad Disposisjon Begrepsavklaring Dilemma: Prioriteringer

Detaljer

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Etikk og omsorgsteknologi

Etikk og omsorgsteknologi Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

2 hovedretninger: Kristin R. Tholin 1. Profesjonsetikk for barnehagelærere. Disposisjon. Etikkens kritiske funksjon: omsorg etikk

2 hovedretninger: Kristin R. Tholin 1. Profesjonsetikk for barnehagelærere. Disposisjon. Etikkens kritiske funksjon: omsorg etikk Profesjonsetikk for barnehagelærere omsorg etikk Om holdninger og verdier i møte med barn og voksne i barnehagen Kristin Rydjord Tholin 1 2 Disposisjon Profesjonsetikk Forskning Profesjonsetikk og barnehagelærere

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon Barns utvikling, lek og læring 2 Tema for praksis: Profesjon Temaer i BULL 2 høsten 2016 Inkludering og likestilling Læring Lek Profesjon og profesjonsetikk Mangfold Medvirkning Danning Et profesjonstriangel

Detaljer

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolen. 31. mars 1. april, 2014. Quality Gardermoen. Andre Vågan Introduksjon Nyutdannede profesjonsutøveres

Detaljer

Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade?

Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade? Elevens «stemme» - hvorfor er den viktig i et forebyggende perspektiv etter påført hjerneskade? Statpedkonferansen 2016 Oslo 16. 17. mars 2016 eli.marie.killi@statped.no Elevens «stemme» Illustrasjonsfoto:

Detaljer

Etisk refleksjon Marie Aakre

Etisk refleksjon Marie Aakre Marie Aakre Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygger vi en reflekterende hverdagskultur? Hvordan videreutvikler vi praktisk klokskap og personlig dømmekraft?

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS I EI PROFESJONSRETTA LÆRERUTDANNING. Med en praksis fra skolens skriveopplæring som eksempel

TEORI OG PRAKSIS I EI PROFESJONSRETTA LÆRERUTDANNING. Med en praksis fra skolens skriveopplæring som eksempel TEORI OG PRAKSIS I EI PROFESJONSRETTA LÆRERUTDANNING Med en praksis fra skolens skriveopplæring som eksempel Mari- Ann Igland 12.05.2016 ü ingen høyere utdanninger i Norge har så ore vært utsas for revisjoner

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016 Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første

Detaljer

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?

Detaljer

HVA ER TOLERANSE? IKS praksisforum 24/9-2014

HVA ER TOLERANSE? IKS praksisforum 24/9-2014 HVA ER TOLERANSE? IKS praksisforum 24/9-2014 Toleranse i Rammeplanen Barnehagens verdigrunnlag: - «Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen.» - «Innlevelse

Detaljer

Innledning Elementer fra skolens historie

Innledning Elementer fra skolens historie Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...

Detaljer

Tverrfaglig praksisstudier

Tverrfaglig praksisstudier Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,

Detaljer

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Tekst: Bente Margrete Lie Student ved vernepleierutdanningen i Bergen Torill er 30 år, har Downs syndrom og moderat grad av utviklingshemming. Tidligere jobbet

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Læring av yrkesetikk nytter utdanning? En forskningsbasert fremstilling

Læring av yrkesetikk nytter utdanning? En forskningsbasert fremstilling Læring av yrkesetikk nytter utdanning? En forskningsbasert fremstilling Tone Dyrdal Solbrekke Denne artikkelen innledes med en forutsetning: at dagens samfunn er sterkt avhengig av ekspertsystemer som

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket?

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? TEKMAR 4. des. 2007: Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? 1 HOVEDTEMA: Anvendt etikk: refleksjon over etiske dilemmaer på ulike fagfelt/samfunnsområder Møte mellom ulike typer ekspertise Etisk

Detaljer

Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida

Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Forskningsdagene ved Betanien, 26.09.2013 FoU-leder Oddgeir Synnes Høgskolen Betanien Bakgrunn Arbeid med eldrepedagogikk i Hordaland:

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE

Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE HVORFOR DANNING OG OPPDRAGELSE? 1. Utfordringene som følger av forvirringen rundt dannings- og oppdragelsesbegrepet 2. Problemer som

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier

Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier Stilling: Forsker 2 Telefon: 915 51 325 E-post: ak@ostforsk.no CV norsk Asbjørn Kårstein har doktorgrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier,

Detaljer

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Er læreryrket en profesjon? læreryrket tidligere karakterisert som et eksempel på en semi-profesjon

Detaljer

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary 4WT Firespørsmåls prøven Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary Prøven er spørsmål om etikk og moral Moral: Den måten hvorpå vi faktisk lever, vår evne til til å velge mellom rette og gale, gode og onde

Detaljer

Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet

Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Kunnskapsparlament, Oslo 12. mai 2017 Rachel Jakhelln & Siw Skrøvset, UiT Norges arktiske universitet og ProTEd Universitetet og lærerutdanninga Tradisjonelt

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe

Detaljer

Hvordan lykkes som lektorstudent?

Hvordan lykkes som lektorstudent? Hvordan lykkes som lektorstudent? - Hva forventes og hvordan få mest mulig læring ut av undervisningstilbudet Ida Hatlevik, postdoktor ved ILS Plan for dobbelttimen Hva kjennetegner læreres profesjonskompetanse?

Detaljer

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon?

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Gunnar Handal Fagområdet for universitetspedagogikk Universitetet i Oslo Innledningen er basert

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt

Detaljer

Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2012 vår 2013

Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2012 vår 2013 Emnebeskrivelse Navn på emnet: Profesjonell veiledning - et profesjonsperspektiv Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2012 vår 2013 Emnekode: VUMA300 Studiepoeng: 15 Fakultet:

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse Læring om samhandling om Etikk-kompetanse Verdighet og hverdagskultur arbeidsglede og moralsk praksis De modige møter i arbeidshverdagen Anvendt etikk / kommunikativ etikk Hva er det som gjør møtet til

Detaljer

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Integrerte lærerutdanningsprogrammer. Elaine Munthe 19. april 2013

Integrerte lærerutdanningsprogrammer. Elaine Munthe 19. april 2013 Integrerte lærerutdanningsprogrammer Elaine Munthe 19. april 2013 Innhold i utdanningene Vektlegging av Forskri4 for Rammeplan for Grunnskolelærerutdanningene Tverrgående perspek=ver i utdanningene som

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU @hennif TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Dette skjønte jeg

Detaljer

Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning. Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer

Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning. Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Presiseringer Hva er det sentrale i den omstillingsprosessen som pågår? Hvilke nye krav stiller

Detaljer