Profesjonelt ansvar i spenningen mellom målbare resultat og grunnleggende formålsspørsmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Profesjonelt ansvar i spenningen mellom målbare resultat og grunnleggende formålsspørsmål"

Transkript

1 utdanningsforbundet Av Tone Dyrdal Solbrekke, Universitetet i Oslo Profesjonelt ansvar i spenningen mellom målbare resultat og grunnleggende formålsspørsmål Profesjonsetiske spørsmål står på dagsordenen til lærerprofesjonen. Det handler om lærerprofesjonalitet og ikke minst hvordan utøve ansvar. I denne artikkelen belyses og drøftes begrepet profesjonelt ansvar som resultat av det samfunnsmandat profesjoner opprinnelig ble gitt for å ivareta samfunnsborgeres behov så vel som kollektive samfunnsinteresser. Dette ses i lys av nyere offentlig styringspolitikk, New Public Management, som er forankret i en annen logikk enn det som ligger til grunn for det normative mandat profesjoner er gitt. Gjennom å dissekere disse ulike logikker, fremkommer noen tidstypiske spenninger som profesjonelt ansvar må utøves innenfor. Avslutningsvis indikeres behovet for at den enkelte profesjonsutøver i samspill med den profesjon en er medlem av, må fremforhandle en kollektiv og individuell handlingsberedskap, slik at ikke moralske og samfunnsmessige formål som lærerprofesjonen må leve opp til, drukner i kravet om eksplisitte resultatmål. Dagens samfunn er i høy grad avhengige av gode velferdsordninger som omsorgs- og utdanningstilbud. Det forutsetter at vi kan ha tillit til at profesjonsutøvere lever opp til det ansvar den respektive profesjon er gitt med utgangspunkt i profesjonens kjernekunnskap og etikk (Grimen 2008, s ). Et slikt normativt krav innebærer at lærerprofesjonens 1 medlemmer både ønsker, er i stand til, og gis mulighet til å ta ansvar for å vurdere hva som er den beste løsning for et barn eller elev sett i lys av både enkeltindividets behov og samfunnets interesser. Men hva som skal ligge til grunn for «best praksis» eller «godt skjønn» finnes det ikke entydige svar på. Profesjonsetiske retningslinjer eller plattform - kan gi noe å navigere etter, men valgene som foretas i praksis, står den enkelte profesjonsutøver ansvarlig for. Å utvikle både en kollektiv og individuell forståelse av lærerprofesjonens ansvar er derfor grunnleggende for at barn og elever skal få «best mulig» utviklings- og læringsvilkår. Samtidig er et begrep som «best mulig» uklart, og innebærer spenninger fordi det tillegges ulike meninger avhengig av rådende profesjons- og samfunnspolitiske prioriteringer og verdivalg. I den offentlige debatt ser vi at forståelsen av hva som er best barnehage- og skoletilbud varierer, og dette fører til spenninger og nye meninger som tillegges «profesjonelt ansvar». I denne artikkelen blir tidstypiske spenninger som følger av nyere forståelser av profesjonelt ansvar kritisk drøftet. Nye former for ansvar i en «vev av forpliktelser» Profesjonsutøvelse i dagens komplekse og mangfoldige barnehage- og skolehverdag kan karakteriseres som å arbeide i en «vev av forpliktelser» (May 1996) som skal håndteres i spenningen mellom ulike forventninger. I den offentlige debatt, i bladet Utdanning og på Utdannings forbundets nettsider, belyses mange av de faglige, etiske og til dels politiske dilemmaer som følger av ulike forpliktelser og forventninger. Disse omhandler alt fra mobbeproblemer og varsling når en profesjonsutøver oppdager at en kollega opptrer klanderverdig, til vanskelige avveininger rundt spenningen mellom omsorg og undervisning for den enkelte og ivaretagelse av fellesskapets interesser. Slike profesjonsetiske utfordringer har førskolelærere, lærere og skoleledere alltid måttet håndtere. Det som er mer tidstypisk, er nyere utfor- 22

2 landsmøte 2012 dringer og spenninger knyttet til intensivert bruk av standardiserte tester og rapporteringer som følge av en opplevd mistillit til lærerprofesjonen. Disse nye krav og den opplevde mistillit ses ofte som et resultat av de to-tre siste ti-års offentlige målstyring, New Public Management, NPM, og et økende krav om å heve utbyttet av offentlig ressursinnsats (Green 2011, Solbrekke og Englund 2011). For lærerprofesjonen innebærer dette for eksempel at lærere og skoleledere pålegges ansvar for å få flere elever til å score bedre på nasjonale prøver, slik at nasjonen kan oppnå bedre rangering på internasjonale målingsbarometre fordi gode PISA og TIMSS resultat oppfattes som et bevis på «gode læringsvilkår». Nasjonale prøver er et politisk definert tiltak som Utdanningsdirektoratet skal sørge for å utvikle og påse blir fulgt opp. Det er altså et tiltak som er initiert og til dels styres av aktører utenfor profesjonen. Nasjonale prøver griper således direkte inn i det som tradisjonelt har vært lærerprofesjonens domene, nemlig skolelederes og læreres faglige og pedagogiske ansvarsområder ved «å vurdere i kva grad skolen har klart å utvikle ferdigheitene til elevane i lesing og rekning, og i delar av faget engelsk. Prøvene skal utarbeidast slik at dei kan brukast som grunnlag for pedagogisk oppfølging i klasserommet av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling i opplæringa» (Utdanningsdirektoratet 2012, s. 2, forfatters kursivering). Det utvikles videre «rettleiingsmateriell som er tilgjengeleg på Utdannings direktoratets nettside som ei støtte til lærarane i deira arbeid med undervegsvurdering, medrekna at lærarane skal rettleie elevane i korleis dei kan arbeide for å auke sin kompetanse.» (s. 2). Formålet er altså å gi lærere hjelp til hvordan undervise, og middelet som anvendes er utviklet av andre enn lærerne selv. Det interessante her er hvordan lærernes egen faglighet og profesjonelle dømmekraft synes å settes til side til fordel for eksternt 2 utviklede råd og føringer. Tiltaket nasjonale prøver skal også ivareta flere ansvarsforhold. Prøveresultatene skal kunne formidles effektivt og forståelig til elever og foreldre, skoleeiere og politikere, samt danne grunnlag for gode statistikker til bruk i transnasjonale målinger. Det er derfor lagt mye vekt på å utvikle kommunikasjons- og rapporteringssystem som er eksplisitte og kan leses av mange målgrupper (s. 2). Men er det så noe problematisk med slike tydelige føringer som følger av nasjonale prøver? Plassen her tillater ikke en drøfting av disse, men jeg foregriper likevel noe ved å antyde at det å gripe så direkte inn i profesjonens faglige og moralske ansvarsområde, kan føre til at lærere mister troen på egen dømmekraft eller «gir etter» for ytre krav og tilpasser sin undervisning mer strategisk i forhold til testregimet. I ytterste konsekvens fører ikke dette bare til en opplevd «hjelpeløshet», men også en «forflytning» av hva som oppfattes som lærerprofesjonens primære faglige og moralske ansvar. Meninger for og i mot nasjonale prøver er mange, og jeg skal ikke gå inn på disse. Hensikten her er å vise hvordan logikken bak et test- og målingssystem som nasjonale prøver bygger på, er forankret i en ansvarslogikk som slett ikke trenger å gjøre det, men som kan kollidere med de profesjonsetiske vurderinger utøvelse av et helhetlig profesjonelt ansvar innebærer (Solbrekke og Englund 2011). Nasjonale prøver intenderer ikke å måle alle læringsresultat, men det er likevel grunn til å spørre om måling av ferdigheter gis en så sentral plass at det endrer innholdet i profesjonelt ansvar på en uheldig måte. Kan iveren etter å måle ferdighetsresultat true det overordnede formål med omsorg og utdanning? Kan en ytre styring frata lærerens mulighet for å handle autonomt i henhold til profesjonens standarder og svekke profesjonsutøveren mulighet for ivareta et helhetlig faglig og moralsk ansvar? For hvilken plass og prioritering får for eksempel formålsparagrafens mål om «nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar ( )», når de målbare ferdighetskravene er de som slås opp på nasjonale som vel som internasjonale rangeringslister? Slike spørsmål handler om hva vi vil med oppdragelse og utdanning. Videre indikerer spørsmålene at hva som oppfattes som profesjonelt ansvarlig, og hvorfor, også henger sammen med hvem som definerer formålet med profesjonsutøvelse. Men står så noe på spill når det gjelder profesjonelt ansvar innenfor dagens offentlige styring? For å nærme oss dette spørsmålet, kan det være verdifullt å starte med ideen bak profesjoner og det samfunnsmandat de er gitt, og hvorfor profesjoner er vist tillit og gitt autonomi til å definere hva som er «best mulig tjeneste» innenfor den respektive profesjons kunnskapsområde. Profesjoners grunnlag: Normative føringer for profesjonelt ansvar Begrepet profesjonelt ansvar kan spores tilbake til Emile Durkheims ideer om profesjoners normative rolle og funksjon i samfunnet fra begynnelsen av forrige århundre (Durkheim 1957/2001). Disse vektla at profesjoner kunne vurdere hva som var «best mulig tjeneste» og stå som garantister for at den enkelte profesjonsutøver tjente samfunnsborgere og samfunnet på den til enhver tid best mulig måte. I tråd med Durkheims ideer valgte vestlige samfunn derfor å organisere tjenesteytingen til sine samfunnsborgere gjennom profesjoner (Grimen 2008). I starten gjaldt dette mandatet medisin, teologi og jus, men i dag gjelder det alle profesjoner som krever spesialisert høyere utdanning. og som har bestemte oppgaver på vegne av felles skapet, som for eksempel lærerprofesjonen. Å være profesjonsutøver betyr altså å bære ansvaret på vegne av profesjonen, men også det personlige ansvar > 23

3 utdanningsforbundet > for enhver handling du utfører (Christoffersen 2005). I motsetning til for eksempel det mer avgrensede ansvar en funksjonær i et byråkratisk system pålegges gjennom rolleinstruks der regler og rutiner skal følges kan en profesjonell aldri unndra seg ansvar ved å vise til at han eller hun følger arbeidsgivers pålegg eller regler (Bovens 2005). Derfor har profesjonsutøvere også det spesifikke varslingskrav om de ser noe som strider mot profesjonens standarder. Da Durkheim definerte krav til profesjoner hadde disse en høy status og kunne handle i fred for andre styrings- og kontrollregimer, noe som ble beholdt ganske uendret frem til tallet (Solbrekke og Sugrue 2011). Selv om profesjoner fremdeles har delvis autonomi og aksept for å kunne definere kvaliteten på profesjonelt arbeid, må den enkelte profesjon og dens utøvere i dag kontinuerlig forhandle om hva som er riktig å gjøre (May 1996) 3. Aktører utenfor barne hage og skolen, som politikere og næringslivsrepresentanter, men også ressurssterke foreldre, hevder sin rett til å mene noe om hva god barnehage og skole er. Ofte er deres oppfatninger sammenfallende med profesjonsutøverens, mens andre ganger står de i motsetning til eller spriker i ulike retninger. Å utøve profesjonelt ansvar blir derfor å kunne navigere og finne løsninger i spenningen mellom ulike og motsetningsfylte hensyn. Dette er blitt spesielt utfordrende i dag når profesjoner i økende grad utsettes for nye styringsregimer der tillit i økende grad blir avløst av nye kontrollregimer, som for eksempel gjennom NPM. På den ene siden forventes profesjonsutøvere å utvise godt profesjonelt skjønn (Grimen 2008) og på den annen side skal de svare lydig på politiske krav (Solbrekke og Englund 2011). Profesjoners forpliktelser i spenningen mellom Faglig-moralsk ansvar og teknisk regnskapsplikt En runde via det engelske språk kan tydeliggjøre mitt poeng. Mens vi på norsk kun har ett begrep for ansvar, opererer engelsk med både «responsibility» og «accountability», og det er noen interessante forskjeller mellom disse to begrepene som kan hjelpe oss å forstå forskyvninger og utvidelser i det profesjonelle ansvar ( Solbrekke og Heggen 2009). Ser vi på de ulike leksikalske assosiasjoner (Thesaurus 2012) finner vi at «responsibility» dekker det som lå i et tradisjonelt profesjonelt ansvar i Durkheims betydning. Her finner vi engelske synonymer som «trust», «capability», «judgement» og «choice». Dette springer ut fra at vi stoler på, har tillit til, at profesjonsutøvere forankrer praksis i både kunnskap og moral til det beste for den enkelte av oss. Ansvar som «accountability» impliserer en annen retning, slik det er tatt i bruk innenfor offentlig styring basert på New Public Management. Her finner vi ord som blant annet «count», «answerability», «liability» og «blame». Disse synonymer indikerer at å ta ansvar forbindes med en plikt til å levere målbare resultat og det kan sanksjoneres om ikke resultat blir levert 4. De ulike logikker som underligger moralsk ansvar ( responsibility) og teknisk regnskapsplikt (accountability) kan forenklet oppsummeres som i tabellen under 5. «Responsibility» handler altså om det moralske ansvar som kobler det personlige til profesjonens mandat. Som profesjonsutøver står en til ansvar for andre gjennom å «Underliggende» logikk og implikasjoner av moralsk ansvar og teknisk regnskapsplikt Moralsk ansvar (responsibility) Forankret i profesjonelt mandat Basert på tillit Faglig og moralsk rasjonale Situasjonsbetinget vurdering Profesjonsintern evaluering Fremforhandlede standarder forankret i profesjonsetisk plattform Implisitt og profesjonsinternt språk Relativ autonomi og personlig ansvar Lojalitet til primærklienten (eleven) Proaktiv handling Teknisk regnskapsplikt (accountability) Definert av tidens politikk Etterprøvd ved kontroll Byråkratisk/ juridisk/ økonomisk rasjonale Standardiserte rutiner jf. «kontrakt» Eksternt definert evaluering Førdefinerte indikatorer sprunget ut fra politiske målsettinger Eksplisitt og transparent språk Lydighet til arbeidsgivers bestemmelser Lojalitet til arbeidsgiver Reaktiv handling 24

4 landsmøte 2012 ha tilegnet seg en spesifikk faglig og etisk kompetanse. Samfunnet gir derfor profesjonsutøveren en relativ autonomi/ frihet til å utøve skjønn. Dette innebærer at den enkelte profesjonsutøver selv, og i samhandling med kollegaer, er vist tillit til å vurdere hva som er rett handling ut fra profesjonens faglige og moralske standarder nettopp fordi ingen utenfor fagprofesjonen kan overprøve den faglige kompetanse, og fordi profesjonspraksis kvalitetssikres ved at profesjonen selv holder orden i eget hus ( Grimen 2008). Denne form for ansvar kan ikke alltid måles etter forhåndsdefinerte og målbare kriterier. Heller ikke kan alle handlinger gjøres eksplisitte for andre dels fordi de bygger på et faginternt språk og dels fordi de bygger på taus kunnskap utviklet gjennom erfaringer i praksis. Innenfor denne logikken ligger primærlojaliteten hos klienten. Hensyn til pårørende, kollegaer, arbeidsgivere og samfunnet ses i relasjon til dennes spesifikke behov ( jf. Sockett 1993), og en profesjonsutøver handler proaktivt det vil si uten ordre fra andre for å sikre primærklienten for eksempel eleven best mulig tilbud. «Accountability» impliserer, som indikert over, en annen logikk som bygger på en mer teknisk regnskapsplikt. Her handler det om å bli stilt til ansvar. Det er en plikt forankret i en kontrakt mellom arbeidsgiver og ansatt om å levere resultater i henhold til forutbestemte måltall, og ansvaret kontrolleres av personer utenfor profesjonen av politikere og byråkrater (Svensson og Karlsson 2008). Det å handle ansvarlig blir målt mot kriterier som rettferdig fordeling og økonomiske måltall. Kvalitetsindikatorer er eksplisitte, slik at de kan sammenlignes og er lesbare for flere målgrupper både politikere, næringsliv og foreldre. Primærlojaliteten ligger til det å svare på krav fra aktører utenfor profesjonen til styringsmyndigheter og arbeidsgiver. Ansvar innenfor dette regimet, utføres som en reaktiv handling definert i henhold til forhåndsdefinerte måltall blant annet ved innrapporteringer til arbeidsgiver og myndigheter. For å møte et helhetlig profesjonelt ansvar i dagens barnehage og skole, ser vi at vi trenger både faglig-moralsk ansvar og teknisk regnskapsplikt. Profesjonelt ansvar må derfor finne sin plass i spenningen mellom disse. Det offentlige har rett til å etterspørre hvordan midler til utdanning brukes, og kvalitetssikring av offentlige velferdstjenester som omsorg og utdanning er viktig. Det som imidlertid er problematisk, er at det i dag ikke er god nok balanse, fordi det tenderer til å bli en for ensidig dreining mot teknisk regnskapsplikt. Ser vi på eksempelet med nasjonale prøver, et tiltak som det brukes relativt mye energi og tid på i dagens skole, finner vi en dominans av teknisk regnskapsplikt. Standardiserte tester, måling av resultat for sammenligning, og behov for å kommunisere resultat til mange målgrupper, er forankret i en logikk som favoriserer det som kan gjøres eksplisitt og målbart (Green 2011). Når også lærere «tilbys» veiledningsmateriell som forteller dem hvordan heve kvaliteten i undervisningen, er det grunn til å spørre om politikere tviler på lærerprofesjonens evne til skjønnsvurdering. Ser vi også en dreining av hva som forstås som profesjonelt ansvarlig? Kan vi risikere at profesjonsutøvelse forankret i faglig og moralsk refleksjon blir erstattet med en mer instrumentell eller «lydig» bruk av veiledningshefter utviklet av andre enn profesjonsutøverne som jobber i barnehage og skole? Å stille slike spørsmål, innebærer ikke en konsekvent avvisning av systematisk oppfølging eller testing av barn og unges utvikling og læring. Det handler heller ikke om å avvise forskning som kan vise til effektive undervisningsmetoder som styrker barn og unges læring. I eksempelet med nasjonale prøver er disse utviklet av vitenskapelig kompetente fagfolk, og høye reliabilitetskrav sikrer at prøvene er pålitelige som verktøy for å «måle ferdighetene til elevane og gi grunnlag for videre pedagogisk veiledning» (s. 2). Likevel, selv om både forskning og veiledning bør lyttes til, kan ikke lærerprofesjonen unndra seg sitt ansvar som ivaretagere av et helhetlig profesjonelt ansvar forankret i profesjonens standarder. Gode råd og veiledninger må derfor aktivt underlegges faglige og moralske vurderinger foretatt av profesjonsutøvere som står i de konkrete situasjoner i barnehage og skole (O Brien 2011). For det som betraktes som et godt tiltak innenfor én logikk, er ikke nødvendigvis like brukbart innenfor en annen (Rasmussen, Kruse og Holm 2007). Kan vi for eksempel «måle» ivaretagelse av menneskeverd og menneske rettigheter, eller det å «på en faglig og omsorgsfull måte fremme lærings- og utviklingsmulighetene til alle barnehagebarn og elever» (Høringsutkast, profesjonsetisk plattform: 1) Profesjonsetiske overveielser for profesjonelt ansvar Om vi skal utvikle et robust profesjonsansvarlig fundament i god balanse mellom moralsk ansvar og ekstern regnskapsplikt, er det ingen harmoniresept som foreskrives. Det fordrer tvert i mot en identifisering og bevisstgjøring av hvilke konkrete krav de ulike styringslogikker medfører. Det handler om å ha forståelse for og gjensidig respekt for at begge systemer har sin rettmessige plass. Det innebærer at en lytter til interesser definert av aktører utenfor egen profesjon, men disse må aktivt vurderes i henhold til de profesjonsinterne vurderinger og over ordnede formål (Solbrekke og Østrem 2011). I dette arbeidet mener jeg at de klassiske normative føringer for profesjoner er viktige å bringe inn. Ikke som en nostalgisk oppfatning av at «alt var så mye bedre før», men ved å hente opp det normative grunnlag for profesjoner kan vi legge grunnen for et reflektert og mer nyansert handlingsrepertoar for profesjonsutøvelse. Moralfilosofen May (1996:107) hevder at vi må utvikle profesjonelt ansvar som fremforhandlede legitime kompromisser i spenningen mellom ulike logikker, behov og interesser. Dette er imidlertid et ansvar som er for tungt å privatisere. Det er derfor viktig at det forstås som en > 25

5 utdanningsforbundet > pågående dialog mellom profesjonens fagforening og dens enkeltmedlemmer, slik at samspillet mellom den enkelte profesjonsutøver og profesjonens kollektive verdier styrker den enkelte i sin praksis. For å utvikle en bevissthet om hva som er legitime løsninger og hva som ikke er legitimt innenfor dagens profesjonsliv, må dette læres, utvikles og styrkes i samspill med andre (Solbrekke 2008). Det er i møtet med andre at vår opptreden oppleves som ansvarlig eller ikke. Foros og Vetlesen (2012) oppfordrer alle oss som har ansvar for oppdragelse og utdanning til å drøfte vårt ansvar ut fra et samfunnsetisk perspektiv, og Ruyter (2005) hevder at den faglige komponenten og de moralske aspekter må veves sammen på en balansert måte ved at vi tør å sette «dydene i midten» som styrende for profesjonelt skjønn (ibid s. 112).Mer konkret handler dette om å ha mot til å utvikle et profesjonsspråk som verdsetter faglig kunnskap, men også gir plass til begreper som godhet, barmhjertighet og solidaritet selv i et intensivert, markedsstyrt arbeidsliv. Det innebærer at vi diskuterer hva vi mener med de mer generelle og overordnede «gode begrep», slik at vi får tak i hva de kan bety for oss i praksis. Med NPM har den tekniske regnskapsplikten med krav om å gjøre alle resultat eksplisitte slik at de kan måles, dokumenteres og innrapporteres fått en så tung dominans at det moralske ansvar kan få ringe kår. Profesjonen må derfor utvikle en bevissthet om hva som kan gjøres eksplisitt og fanges opp i systematisk måling av kunnskap, kompetanse og grunnleggende ferdigheter, og hva som må forbli uartikulert (Sugrue og Solbrekke 2011). Gjøres ikke det, er jeg redd lærerprofesjonen kan treffe målene som defineres, men bomme på formålet med oppdragelse og utdanning, for å sitere Green (2011). 1 Lærerprofesjonen brukes her som en samlebetegnelse for førskolelærer, lærere og skoleledere i utdanningssystemet. Det diskuteres ikke hvorvidt skoleledere er en «egen» eller «ren» profesjon eller ikke. Det som vektlegges er at lærerprofesjonen danner et felles fundament for det profesjonelle mandat og ansvar arbeidet i barnehage og skole er forankret Pga. plassmangel tas ikke typiske barnehageeksempler opp her, men resonnementet som underligger eksempelet har overføringsverdi også til lærerprofesjonens barnehageansatte (Solbrekke og Østrem 2011). 2 Det er nødvendig å presisere at nasjonale prøver er utviklet og kvalitetssikret av høyt kvalifiserte forskere og lærere, og på dette vis kan sies å tilhøre lærerprofesjonen. Likevel, disse aktørene er som regel ansatt ved universitet og høyskoler og blir på den måten mer distansert fra den daglige skolepraksis. Dette kan igjen føre til spenninger mellom det som ses som effektiv undervisning ut fra et isolert læringsteoretisk perspektiv og de totale faglige og moralske hensyn en profesjonsutøver i skolepraksis må ta (Rasmussen, Kruse, Holm 2007) 3 En aktuell situasjon som viser utfordringer som ligger til det å utøve profesjonelt skjønn, er utspilt i rettsalen etter 22. juli hendelsene. Psykiateres og juristers endelige vurderinger av hva som er profesjonelt ansvarlig, utsettes for et intenst og komplekst press, der de avgjørelser som fattes kan forstås som en fremforhandling av legitime kompromisser mellom uforenelige hensyn. 4 Se Solbrekke og Englund 2011 for en mer utfyllende drøfting. 5 Videreutviklet fra Englund og Solbrekke 2009, Solbrekke og Englund Referanser Bovens, M Public accountability. I The Oxford handbook of public management, ed. E. Ferlie, L. Lynne, and C. Pollitt, (s ) Oxford: Oxford University Press. Christoffersen, S. Aa. (2005). Innledning. I S., Aa. Christoffersen (red.) Profesjonsetikk. Oslo, Universitetsforlaget. Durkheim, E Professional ethics and civic morals. London: Routledge. Englund, T. og Solbrekke, T.D. (2009) How to analyse professional responsibility in a climate of accountability? Towards a conceptual framework. Paper presented at the European Conference of Educational Research in Vienna, September. 26

6 landsmøte 2012 Foros, P.B og Vetlesen, A.J. (2012) Ansten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. Green, J. (2011) Education, Professionalism and the Quest for Accountability. Hitting the Target but Missing the Point. Routledge, New York and Abingdon. Grimen, H Profesjon og profesjonsmoral. I (Red). A. Molander og L.I. Terum, Profesjonsstudier Oslo: Universitetsforlaget. Grimen, H. (2009) Debatten om evidensbasering noen utfordringer. I (Red.) Grimen, H. og L.I. Terum, Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt Forlag. Lovdata (2012) Opplæringsloven (http://www.lovdata.no/all/tl html. nedlastet ) May, L. (1996) The socially responsive self. Social theory and professional ethics. O Brien, M. (2011) Professional responsibility and an ethic of care: Teachers care as moral praxis. I: Professional Responsibility New Horizons of Praxis (s ). Routledge, London and New York. Rasmussen, J, Kruse, S og Hom, C. (2007) Viden om Uddannelse. Uddannelsesforskning. Pædagogik og pædagogisk praksis. København: Hans Reitzels Forlag. Ruyter, K.W. (2005). Dyder er ikke tilleggsgoder en utfordring for profesjonsutdanningene. I S.AaChristoffersen (red.) Profesjonsetikk. Oslo, Universitetsforlaget. Solbrekke, T.D. (2008). Professional responsibility as legitimate compromises from communities of education to communities of work. Studies in Higher Education 3, no. 4: Solbrekke, T.D. og Heggen, K. (2009). Sykepleieansvar fra profesjonelt ansvar til teknisk regnskapsplikt? Tidsskrift for Arbejdsliv. 11(3) s Solbrekke, T.D. og Englund, T. (2011) Bringing professional responsibility back in. Studies in Higher Education 36 (7) s Solbrekke, T.D. og Østrem, S. (2011) Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education 31(3) s Solbrekke, T.D. og Sugrue, C. (2011)Professional responsibility back to the future. I: Professional Responsibility New Horizons of Praxis. (s ) Routledge: London and New York. Sullivan, W.M. og Rosin, M.S. (2008) A new agenda for higher education. Shaping a life of the mind for practice. San Francisco: Jossey-Bass. Sugrue, C. og Solbrekke, T.D. Professional responsibility: New horizons of praxis. I: Professional Responsibility New Horizons of Praxis (s ). Routledge: London and New York. Svensson, L.og Karlsson, A. (2008) Profesjon og organsisasjon. I Profesjonsstudier (Red). A. Molander og L.I. Terum, (s ) Oslo: Universitetsforlaget. Thesaurus Digital Library (2012) responsibility, nedlastet ) Utdanningsdirektoratet (2012) (http://www.udir.no/ Vurdering/Nasjonale-prover/ Om-nasjonale-prover/ nedlastet ). Utdanningsforbundet (2012): Høringsutkast til profesjonsetisk plattform 27

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter NOKUT: Evaluering av førskolelærerutdanningen. Midtveiskonferanse 25.januar 2010 på Samisk høyskole i Kautokeino Tone Dyrdal

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - muligheter og utfordringer (eller heller utfordringer og muligheter)

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - muligheter og utfordringer (eller heller utfordringer og muligheter) Tone Dyrdal Solbrekke NB DETTE ER ET MANUS DER PERSPEKTIVENE ER I UTVIKLING. VENNLIGST IKKE GJENGI Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - muligheter og utfordringer (eller heller utfordringer

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser

Detaljer

Sak 10 Utdanningspolitikk

Sak 10 Utdanningspolitikk Årsmøte 25. -26. mars 2015 Sak 10 Utdanningspolitikk Vårt profesjonelle verdigrunnlag Verdiene til lærerprofesjonen er basert på et humanistisk menneskesyn. Vi legger til grunn et demokratisk samfunnssyn

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon?

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Gunnar Handal Fagområdet for universitetspedagogikk Universitetet i Oslo Innledningen er basert

Detaljer

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Håkon Høst og Svein Michelsen Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Arena for kvalitet, Tromsø 11.09.2014 Hvorfor studere opplæringskontorene? Et kvalitetsvurderingssystem for fag-

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013 Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013 Profesjonell autonomi i fagutøvelse står i et spenn mellom styring og tillit basert bl.a. på fagkompetanse og selvstendig etisk vurdering,

Detaljer

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Nasjonal vårkonferanse om etikk, Gardermoen, 12 mars 2012 Siri Tønnessen Førsteamanuensis, Høgskolen i Harstad Disposisjon Begrepsavklaring Dilemma: Prioriteringer

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Innledning Elementer fra skolens historie

Innledning Elementer fra skolens historie Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Kvalifisering for profesjonskarrierer Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Akademisering av praktiske yrker fra yrkesskole til universitetet Statlig utdanningspolitikk og reformer Ottosson

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Verdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ?

Verdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ? Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ? Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Sykepleieansvar. fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Kristin Heggen & Tone Dyrdal Solbrekke

Sykepleieansvar. fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Kristin Heggen & Tone Dyrdal Solbrekke Sykepleieansvar fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Kristin Heggen & Tone Dyrdal Solbrekke Artikkelen er motivert av behovet for en utdypet forståelse av sykepleieres profesjonelle

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg.

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. Styremedlemmer Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. For permisjon med lønn viser vi til hovedavtalene i KS del B 3-5, staten 34, PBL-A 3.6.

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM Årstad videregående skole er en skole med stolte fagtradisjoner. Vi legger vekt på at elevene utvikler høy faglig kompetanse og dermed et solid fundament for framtida. Sosial samhandling

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Etisk refleksjon Marie Aakre

Etisk refleksjon Marie Aakre Marie Aakre Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygger vi en reflekterende hverdagskultur? Hvordan videreutvikler vi praktisk klokskap og personlig dømmekraft?

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten . Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Profesjonsetiske forutsetninger Alvorlige diagnoser - er vi egnet til å møte dette? Moralske egenskaper

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer