Profesjonelt ansvar i spenningen mellom målbare resultat og grunnleggende formålsspørsmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Profesjonelt ansvar i spenningen mellom målbare resultat og grunnleggende formålsspørsmål"

Transkript

1 utdanningsforbundet Av Tone Dyrdal Solbrekke, Universitetet i Oslo Profesjonelt ansvar i spenningen mellom målbare resultat og grunnleggende formålsspørsmål Profesjonsetiske spørsmål står på dagsordenen til lærerprofesjonen. Det handler om lærerprofesjonalitet og ikke minst hvordan utøve ansvar. I denne artikkelen belyses og drøftes begrepet profesjonelt ansvar som resultat av det samfunnsmandat profesjoner opprinnelig ble gitt for å ivareta samfunnsborgeres behov så vel som kollektive samfunnsinteresser. Dette ses i lys av nyere offentlig styringspolitikk, New Public Management, som er forankret i en annen logikk enn det som ligger til grunn for det normative mandat profesjoner er gitt. Gjennom å dissekere disse ulike logikker, fremkommer noen tidstypiske spenninger som profesjonelt ansvar må utøves innenfor. Avslutningsvis indikeres behovet for at den enkelte profesjonsutøver i samspill med den profesjon en er medlem av, må fremforhandle en kollektiv og individuell handlingsberedskap, slik at ikke moralske og samfunnsmessige formål som lærerprofesjonen må leve opp til, drukner i kravet om eksplisitte resultatmål. Dagens samfunn er i høy grad avhengige av gode velferdsordninger som omsorgs- og utdanningstilbud. Det forutsetter at vi kan ha tillit til at profesjonsutøvere lever opp til det ansvar den respektive profesjon er gitt med utgangspunkt i profesjonens kjernekunnskap og etikk (Grimen 2008, s ). Et slikt normativt krav innebærer at lærerprofesjonens 1 medlemmer både ønsker, er i stand til, og gis mulighet til å ta ansvar for å vurdere hva som er den beste løsning for et barn eller elev sett i lys av både enkeltindividets behov og samfunnets interesser. Men hva som skal ligge til grunn for «best praksis» eller «godt skjønn» finnes det ikke entydige svar på. Profesjonsetiske retningslinjer eller plattform - kan gi noe å navigere etter, men valgene som foretas i praksis, står den enkelte profesjonsutøver ansvarlig for. Å utvikle både en kollektiv og individuell forståelse av lærerprofesjonens ansvar er derfor grunnleggende for at barn og elever skal få «best mulig» utviklings- og læringsvilkår. Samtidig er et begrep som «best mulig» uklart, og innebærer spenninger fordi det tillegges ulike meninger avhengig av rådende profesjons- og samfunnspolitiske prioriteringer og verdivalg. I den offentlige debatt ser vi at forståelsen av hva som er best barnehage- og skoletilbud varierer, og dette fører til spenninger og nye meninger som tillegges «profesjonelt ansvar». I denne artikkelen blir tidstypiske spenninger som følger av nyere forståelser av profesjonelt ansvar kritisk drøftet. Nye former for ansvar i en «vev av forpliktelser» Profesjonsutøvelse i dagens komplekse og mangfoldige barnehage- og skolehverdag kan karakteriseres som å arbeide i en «vev av forpliktelser» (May 1996) som skal håndteres i spenningen mellom ulike forventninger. I den offentlige debatt, i bladet Utdanning og på Utdannings forbundets nettsider, belyses mange av de faglige, etiske og til dels politiske dilemmaer som følger av ulike forpliktelser og forventninger. Disse omhandler alt fra mobbeproblemer og varsling når en profesjonsutøver oppdager at en kollega opptrer klanderverdig, til vanskelige avveininger rundt spenningen mellom omsorg og undervisning for den enkelte og ivaretagelse av fellesskapets interesser. Slike profesjonsetiske utfordringer har førskolelærere, lærere og skoleledere alltid måttet håndtere. Det som er mer tidstypisk, er nyere utfor- 22

2 landsmøte 2012 dringer og spenninger knyttet til intensivert bruk av standardiserte tester og rapporteringer som følge av en opplevd mistillit til lærerprofesjonen. Disse nye krav og den opplevde mistillit ses ofte som et resultat av de to-tre siste ti-års offentlige målstyring, New Public Management, NPM, og et økende krav om å heve utbyttet av offentlig ressursinnsats (Green 2011, Solbrekke og Englund 2011). For lærerprofesjonen innebærer dette for eksempel at lærere og skoleledere pålegges ansvar for å få flere elever til å score bedre på nasjonale prøver, slik at nasjonen kan oppnå bedre rangering på internasjonale målingsbarometre fordi gode PISA og TIMSS resultat oppfattes som et bevis på «gode læringsvilkår». Nasjonale prøver er et politisk definert tiltak som Utdanningsdirektoratet skal sørge for å utvikle og påse blir fulgt opp. Det er altså et tiltak som er initiert og til dels styres av aktører utenfor profesjonen. Nasjonale prøver griper således direkte inn i det som tradisjonelt har vært lærerprofesjonens domene, nemlig skolelederes og læreres faglige og pedagogiske ansvarsområder ved «å vurdere i kva grad skolen har klart å utvikle ferdigheitene til elevane i lesing og rekning, og i delar av faget engelsk. Prøvene skal utarbeidast slik at dei kan brukast som grunnlag for pedagogisk oppfølging i klasserommet av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling i opplæringa» (Utdanningsdirektoratet 2012, s. 2, forfatters kursivering). Det utvikles videre «rettleiingsmateriell som er tilgjengeleg på Utdannings direktoratets nettside som ei støtte til lærarane i deira arbeid med undervegsvurdering, medrekna at lærarane skal rettleie elevane i korleis dei kan arbeide for å auke sin kompetanse.» (s. 2). Formålet er altså å gi lærere hjelp til hvordan undervise, og middelet som anvendes er utviklet av andre enn lærerne selv. Det interessante her er hvordan lærernes egen faglighet og profesjonelle dømmekraft synes å settes til side til fordel for eksternt 2 utviklede råd og føringer. Tiltaket nasjonale prøver skal også ivareta flere ansvarsforhold. Prøveresultatene skal kunne formidles effektivt og forståelig til elever og foreldre, skoleeiere og politikere, samt danne grunnlag for gode statistikker til bruk i transnasjonale målinger. Det er derfor lagt mye vekt på å utvikle kommunikasjons- og rapporteringssystem som er eksplisitte og kan leses av mange målgrupper (s. 2). Men er det så noe problematisk med slike tydelige føringer som følger av nasjonale prøver? Plassen her tillater ikke en drøfting av disse, men jeg foregriper likevel noe ved å antyde at det å gripe så direkte inn i profesjonens faglige og moralske ansvarsområde, kan føre til at lærere mister troen på egen dømmekraft eller «gir etter» for ytre krav og tilpasser sin undervisning mer strategisk i forhold til testregimet. I ytterste konsekvens fører ikke dette bare til en opplevd «hjelpeløshet», men også en «forflytning» av hva som oppfattes som lærerprofesjonens primære faglige og moralske ansvar. Meninger for og i mot nasjonale prøver er mange, og jeg skal ikke gå inn på disse. Hensikten her er å vise hvordan logikken bak et test- og målingssystem som nasjonale prøver bygger på, er forankret i en ansvarslogikk som slett ikke trenger å gjøre det, men som kan kollidere med de profesjonsetiske vurderinger utøvelse av et helhetlig profesjonelt ansvar innebærer (Solbrekke og Englund 2011). Nasjonale prøver intenderer ikke å måle alle læringsresultat, men det er likevel grunn til å spørre om måling av ferdigheter gis en så sentral plass at det endrer innholdet i profesjonelt ansvar på en uheldig måte. Kan iveren etter å måle ferdighetsresultat true det overordnede formål med omsorg og utdanning? Kan en ytre styring frata lærerens mulighet for å handle autonomt i henhold til profesjonens standarder og svekke profesjonsutøveren mulighet for ivareta et helhetlig faglig og moralsk ansvar? For hvilken plass og prioritering får for eksempel formålsparagrafens mål om «nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar ( )», når de målbare ferdighetskravene er de som slås opp på nasjonale som vel som internasjonale rangeringslister? Slike spørsmål handler om hva vi vil med oppdragelse og utdanning. Videre indikerer spørsmålene at hva som oppfattes som profesjonelt ansvarlig, og hvorfor, også henger sammen med hvem som definerer formålet med profesjonsutøvelse. Men står så noe på spill når det gjelder profesjonelt ansvar innenfor dagens offentlige styring? For å nærme oss dette spørsmålet, kan det være verdifullt å starte med ideen bak profesjoner og det samfunnsmandat de er gitt, og hvorfor profesjoner er vist tillit og gitt autonomi til å definere hva som er «best mulig tjeneste» innenfor den respektive profesjons kunnskapsområde. Profesjoners grunnlag: Normative føringer for profesjonelt ansvar Begrepet profesjonelt ansvar kan spores tilbake til Emile Durkheims ideer om profesjoners normative rolle og funksjon i samfunnet fra begynnelsen av forrige århundre (Durkheim 1957/2001). Disse vektla at profesjoner kunne vurdere hva som var «best mulig tjeneste» og stå som garantister for at den enkelte profesjonsutøver tjente samfunnsborgere og samfunnet på den til enhver tid best mulig måte. I tråd med Durkheims ideer valgte vestlige samfunn derfor å organisere tjenesteytingen til sine samfunnsborgere gjennom profesjoner (Grimen 2008). I starten gjaldt dette mandatet medisin, teologi og jus, men i dag gjelder det alle profesjoner som krever spesialisert høyere utdanning. og som har bestemte oppgaver på vegne av felles skapet, som for eksempel lærerprofesjonen. Å være profesjonsutøver betyr altså å bære ansvaret på vegne av profesjonen, men også det personlige ansvar > 23

3 utdanningsforbundet > for enhver handling du utfører (Christoffersen 2005). I motsetning til for eksempel det mer avgrensede ansvar en funksjonær i et byråkratisk system pålegges gjennom rolleinstruks der regler og rutiner skal følges kan en profesjonell aldri unndra seg ansvar ved å vise til at han eller hun følger arbeidsgivers pålegg eller regler (Bovens 2005). Derfor har profesjonsutøvere også det spesifikke varslingskrav om de ser noe som strider mot profesjonens standarder. Da Durkheim definerte krav til profesjoner hadde disse en høy status og kunne handle i fred for andre styrings- og kontrollregimer, noe som ble beholdt ganske uendret frem til tallet (Solbrekke og Sugrue 2011). Selv om profesjoner fremdeles har delvis autonomi og aksept for å kunne definere kvaliteten på profesjonelt arbeid, må den enkelte profesjon og dens utøvere i dag kontinuerlig forhandle om hva som er riktig å gjøre (May 1996) 3. Aktører utenfor barne hage og skolen, som politikere og næringslivsrepresentanter, men også ressurssterke foreldre, hevder sin rett til å mene noe om hva god barnehage og skole er. Ofte er deres oppfatninger sammenfallende med profesjonsutøverens, mens andre ganger står de i motsetning til eller spriker i ulike retninger. Å utøve profesjonelt ansvar blir derfor å kunne navigere og finne løsninger i spenningen mellom ulike og motsetningsfylte hensyn. Dette er blitt spesielt utfordrende i dag når profesjoner i økende grad utsettes for nye styringsregimer der tillit i økende grad blir avløst av nye kontrollregimer, som for eksempel gjennom NPM. På den ene siden forventes profesjonsutøvere å utvise godt profesjonelt skjønn (Grimen 2008) og på den annen side skal de svare lydig på politiske krav (Solbrekke og Englund 2011). Profesjoners forpliktelser i spenningen mellom Faglig-moralsk ansvar og teknisk regnskapsplikt En runde via det engelske språk kan tydeliggjøre mitt poeng. Mens vi på norsk kun har ett begrep for ansvar, opererer engelsk med både «responsibility» og «accountability», og det er noen interessante forskjeller mellom disse to begrepene som kan hjelpe oss å forstå forskyvninger og utvidelser i det profesjonelle ansvar ( Solbrekke og Heggen 2009). Ser vi på de ulike leksikalske assosiasjoner (Thesaurus 2012) finner vi at «responsibility» dekker det som lå i et tradisjonelt profesjonelt ansvar i Durkheims betydning. Her finner vi engelske synonymer som «trust», «capability», «judgement» og «choice». Dette springer ut fra at vi stoler på, har tillit til, at profesjonsutøvere forankrer praksis i både kunnskap og moral til det beste for den enkelte av oss. Ansvar som «accountability» impliserer en annen retning, slik det er tatt i bruk innenfor offentlig styring basert på New Public Management. Her finner vi ord som blant annet «count», «answerability», «liability» og «blame». Disse synonymer indikerer at å ta ansvar forbindes med en plikt til å levere målbare resultat og det kan sanksjoneres om ikke resultat blir levert 4. De ulike logikker som underligger moralsk ansvar ( responsibility) og teknisk regnskapsplikt (accountability) kan forenklet oppsummeres som i tabellen under 5. «Responsibility» handler altså om det moralske ansvar som kobler det personlige til profesjonens mandat. Som profesjonsutøver står en til ansvar for andre gjennom å «Underliggende» logikk og implikasjoner av moralsk ansvar og teknisk regnskapsplikt Moralsk ansvar (responsibility) Forankret i profesjonelt mandat Basert på tillit Faglig og moralsk rasjonale Situasjonsbetinget vurdering Profesjonsintern evaluering Fremforhandlede standarder forankret i profesjonsetisk plattform Implisitt og profesjonsinternt språk Relativ autonomi og personlig ansvar Lojalitet til primærklienten (eleven) Proaktiv handling Teknisk regnskapsplikt (accountability) Definert av tidens politikk Etterprøvd ved kontroll Byråkratisk/ juridisk/ økonomisk rasjonale Standardiserte rutiner jf. «kontrakt» Eksternt definert evaluering Førdefinerte indikatorer sprunget ut fra politiske målsettinger Eksplisitt og transparent språk Lydighet til arbeidsgivers bestemmelser Lojalitet til arbeidsgiver Reaktiv handling 24

4 landsmøte 2012 ha tilegnet seg en spesifikk faglig og etisk kompetanse. Samfunnet gir derfor profesjonsutøveren en relativ autonomi/ frihet til å utøve skjønn. Dette innebærer at den enkelte profesjonsutøver selv, og i samhandling med kollegaer, er vist tillit til å vurdere hva som er rett handling ut fra profesjonens faglige og moralske standarder nettopp fordi ingen utenfor fagprofesjonen kan overprøve den faglige kompetanse, og fordi profesjonspraksis kvalitetssikres ved at profesjonen selv holder orden i eget hus ( Grimen 2008). Denne form for ansvar kan ikke alltid måles etter forhåndsdefinerte og målbare kriterier. Heller ikke kan alle handlinger gjøres eksplisitte for andre dels fordi de bygger på et faginternt språk og dels fordi de bygger på taus kunnskap utviklet gjennom erfaringer i praksis. Innenfor denne logikken ligger primærlojaliteten hos klienten. Hensyn til pårørende, kollegaer, arbeidsgivere og samfunnet ses i relasjon til dennes spesifikke behov ( jf. Sockett 1993), og en profesjonsutøver handler proaktivt det vil si uten ordre fra andre for å sikre primærklienten for eksempel eleven best mulig tilbud. «Accountability» impliserer, som indikert over, en annen logikk som bygger på en mer teknisk regnskapsplikt. Her handler det om å bli stilt til ansvar. Det er en plikt forankret i en kontrakt mellom arbeidsgiver og ansatt om å levere resultater i henhold til forutbestemte måltall, og ansvaret kontrolleres av personer utenfor profesjonen av politikere og byråkrater (Svensson og Karlsson 2008). Det å handle ansvarlig blir målt mot kriterier som rettferdig fordeling og økonomiske måltall. Kvalitetsindikatorer er eksplisitte, slik at de kan sammenlignes og er lesbare for flere målgrupper både politikere, næringsliv og foreldre. Primærlojaliteten ligger til det å svare på krav fra aktører utenfor profesjonen til styringsmyndigheter og arbeidsgiver. Ansvar innenfor dette regimet, utføres som en reaktiv handling definert i henhold til forhåndsdefinerte måltall blant annet ved innrapporteringer til arbeidsgiver og myndigheter. For å møte et helhetlig profesjonelt ansvar i dagens barnehage og skole, ser vi at vi trenger både faglig-moralsk ansvar og teknisk regnskapsplikt. Profesjonelt ansvar må derfor finne sin plass i spenningen mellom disse. Det offentlige har rett til å etterspørre hvordan midler til utdanning brukes, og kvalitetssikring av offentlige velferdstjenester som omsorg og utdanning er viktig. Det som imidlertid er problematisk, er at det i dag ikke er god nok balanse, fordi det tenderer til å bli en for ensidig dreining mot teknisk regnskapsplikt. Ser vi på eksempelet med nasjonale prøver, et tiltak som det brukes relativt mye energi og tid på i dagens skole, finner vi en dominans av teknisk regnskapsplikt. Standardiserte tester, måling av resultat for sammenligning, og behov for å kommunisere resultat til mange målgrupper, er forankret i en logikk som favoriserer det som kan gjøres eksplisitt og målbart (Green 2011). Når også lærere «tilbys» veiledningsmateriell som forteller dem hvordan heve kvaliteten i undervisningen, er det grunn til å spørre om politikere tviler på lærerprofesjonens evne til skjønnsvurdering. Ser vi også en dreining av hva som forstås som profesjonelt ansvarlig? Kan vi risikere at profesjonsutøvelse forankret i faglig og moralsk refleksjon blir erstattet med en mer instrumentell eller «lydig» bruk av veiledningshefter utviklet av andre enn profesjonsutøverne som jobber i barnehage og skole? Å stille slike spørsmål, innebærer ikke en konsekvent avvisning av systematisk oppfølging eller testing av barn og unges utvikling og læring. Det handler heller ikke om å avvise forskning som kan vise til effektive undervisningsmetoder som styrker barn og unges læring. I eksempelet med nasjonale prøver er disse utviklet av vitenskapelig kompetente fagfolk, og høye reliabilitetskrav sikrer at prøvene er pålitelige som verktøy for å «måle ferdighetene til elevane og gi grunnlag for videre pedagogisk veiledning» (s. 2). Likevel, selv om både forskning og veiledning bør lyttes til, kan ikke lærerprofesjonen unndra seg sitt ansvar som ivaretagere av et helhetlig profesjonelt ansvar forankret i profesjonens standarder. Gode råd og veiledninger må derfor aktivt underlegges faglige og moralske vurderinger foretatt av profesjonsutøvere som står i de konkrete situasjoner i barnehage og skole (O Brien 2011). For det som betraktes som et godt tiltak innenfor én logikk, er ikke nødvendigvis like brukbart innenfor en annen (Rasmussen, Kruse og Holm 2007). Kan vi for eksempel «måle» ivaretagelse av menneskeverd og menneske rettigheter, eller det å «på en faglig og omsorgsfull måte fremme lærings- og utviklingsmulighetene til alle barnehagebarn og elever» (Høringsutkast, profesjonsetisk plattform: 1) Profesjonsetiske overveielser for profesjonelt ansvar Om vi skal utvikle et robust profesjonsansvarlig fundament i god balanse mellom moralsk ansvar og ekstern regnskapsplikt, er det ingen harmoniresept som foreskrives. Det fordrer tvert i mot en identifisering og bevisstgjøring av hvilke konkrete krav de ulike styringslogikker medfører. Det handler om å ha forståelse for og gjensidig respekt for at begge systemer har sin rettmessige plass. Det innebærer at en lytter til interesser definert av aktører utenfor egen profesjon, men disse må aktivt vurderes i henhold til de profesjonsinterne vurderinger og over ordnede formål (Solbrekke og Østrem 2011). I dette arbeidet mener jeg at de klassiske normative føringer for profesjoner er viktige å bringe inn. Ikke som en nostalgisk oppfatning av at «alt var så mye bedre før», men ved å hente opp det normative grunnlag for profesjoner kan vi legge grunnen for et reflektert og mer nyansert handlingsrepertoar for profesjonsutøvelse. Moralfilosofen May (1996:107) hevder at vi må utvikle profesjonelt ansvar som fremforhandlede legitime kompromisser i spenningen mellom ulike logikker, behov og interesser. Dette er imidlertid et ansvar som er for tungt å privatisere. Det er derfor viktig at det forstås som en > 25

5 utdanningsforbundet > pågående dialog mellom profesjonens fagforening og dens enkeltmedlemmer, slik at samspillet mellom den enkelte profesjonsutøver og profesjonens kollektive verdier styrker den enkelte i sin praksis. For å utvikle en bevissthet om hva som er legitime løsninger og hva som ikke er legitimt innenfor dagens profesjonsliv, må dette læres, utvikles og styrkes i samspill med andre (Solbrekke 2008). Det er i møtet med andre at vår opptreden oppleves som ansvarlig eller ikke. Foros og Vetlesen (2012) oppfordrer alle oss som har ansvar for oppdragelse og utdanning til å drøfte vårt ansvar ut fra et samfunnsetisk perspektiv, og Ruyter (2005) hevder at den faglige komponenten og de moralske aspekter må veves sammen på en balansert måte ved at vi tør å sette «dydene i midten» som styrende for profesjonelt skjønn (ibid s. 112).Mer konkret handler dette om å ha mot til å utvikle et profesjonsspråk som verdsetter faglig kunnskap, men også gir plass til begreper som godhet, barmhjertighet og solidaritet selv i et intensivert, markedsstyrt arbeidsliv. Det innebærer at vi diskuterer hva vi mener med de mer generelle og overordnede «gode begrep», slik at vi får tak i hva de kan bety for oss i praksis. Med NPM har den tekniske regnskapsplikten med krav om å gjøre alle resultat eksplisitte slik at de kan måles, dokumenteres og innrapporteres fått en så tung dominans at det moralske ansvar kan få ringe kår. Profesjonen må derfor utvikle en bevissthet om hva som kan gjøres eksplisitt og fanges opp i systematisk måling av kunnskap, kompetanse og grunnleggende ferdigheter, og hva som må forbli uartikulert (Sugrue og Solbrekke 2011). Gjøres ikke det, er jeg redd lærerprofesjonen kan treffe målene som defineres, men bomme på formålet med oppdragelse og utdanning, for å sitere Green (2011). 1 Lærerprofesjonen brukes her som en samlebetegnelse for førskolelærer, lærere og skoleledere i utdanningssystemet. Det diskuteres ikke hvorvidt skoleledere er en «egen» eller «ren» profesjon eller ikke. Det som vektlegges er at lærerprofesjonen danner et felles fundament for det profesjonelle mandat og ansvar arbeidet i barnehage og skole er forankret Pga. plassmangel tas ikke typiske barnehageeksempler opp her, men resonnementet som underligger eksempelet har overføringsverdi også til lærerprofesjonens barnehageansatte (Solbrekke og Østrem 2011). 2 Det er nødvendig å presisere at nasjonale prøver er utviklet og kvalitetssikret av høyt kvalifiserte forskere og lærere, og på dette vis kan sies å tilhøre lærerprofesjonen. Likevel, disse aktørene er som regel ansatt ved universitet og høyskoler og blir på den måten mer distansert fra den daglige skolepraksis. Dette kan igjen føre til spenninger mellom det som ses som effektiv undervisning ut fra et isolert læringsteoretisk perspektiv og de totale faglige og moralske hensyn en profesjonsutøver i skolepraksis må ta (Rasmussen, Kruse, Holm 2007) 3 En aktuell situasjon som viser utfordringer som ligger til det å utøve profesjonelt skjønn, er utspilt i rettsalen etter 22. juli hendelsene. Psykiateres og juristers endelige vurderinger av hva som er profesjonelt ansvarlig, utsettes for et intenst og komplekst press, der de avgjørelser som fattes kan forstås som en fremforhandling av legitime kompromisser mellom uforenelige hensyn. 4 Se Solbrekke og Englund 2011 for en mer utfyllende drøfting. 5 Videreutviklet fra Englund og Solbrekke 2009, Solbrekke og Englund Referanser Bovens, M Public accountability. I The Oxford handbook of public management, ed. E. Ferlie, L. Lynne, and C. Pollitt, (s ) Oxford: Oxford University Press. Christoffersen, S. Aa. (2005). Innledning. I S., Aa. Christoffersen (red.) Profesjonsetikk. Oslo, Universitetsforlaget. Durkheim, E Professional ethics and civic morals. London: Routledge. Englund, T. og Solbrekke, T.D. (2009) How to analyse professional responsibility in a climate of accountability? Towards a conceptual framework. Paper presented at the European Conference of Educational Research in Vienna, September. 26

6 landsmøte 2012 Foros, P.B og Vetlesen, A.J. (2012) Ansten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. Green, J. (2011) Education, Professionalism and the Quest for Accountability. Hitting the Target but Missing the Point. Routledge, New York and Abingdon. Grimen, H Profesjon og profesjonsmoral. I (Red). A. Molander og L.I. Terum, Profesjonsstudier Oslo: Universitetsforlaget. Grimen, H. (2009) Debatten om evidensbasering noen utfordringer. I (Red.) Grimen, H. og L.I. Terum, Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt Forlag. Lovdata (2012) Opplæringsloven (http://www.lovdata.no/all/tl html. nedlastet ) May, L. (1996) The socially responsive self. Social theory and professional ethics. O Brien, M. (2011) Professional responsibility and an ethic of care: Teachers care as moral praxis. I: Professional Responsibility New Horizons of Praxis (s ). Routledge, London and New York. Rasmussen, J, Kruse, S og Hom, C. (2007) Viden om Uddannelse. Uddannelsesforskning. Pædagogik og pædagogisk praksis. København: Hans Reitzels Forlag. Ruyter, K.W. (2005). Dyder er ikke tilleggsgoder en utfordring for profesjonsutdanningene. I S.AaChristoffersen (red.) Profesjonsetikk. Oslo, Universitetsforlaget. Solbrekke, T.D. (2008). Professional responsibility as legitimate compromises from communities of education to communities of work. Studies in Higher Education 3, no. 4: Solbrekke, T.D. og Heggen, K. (2009). Sykepleieansvar fra profesjonelt ansvar til teknisk regnskapsplikt? Tidsskrift for Arbejdsliv. 11(3) s Solbrekke, T.D. og Englund, T. (2011) Bringing professional responsibility back in. Studies in Higher Education 36 (7) s Solbrekke, T.D. og Østrem, S. (2011) Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education 31(3) s Solbrekke, T.D. og Sugrue, C. (2011)Professional responsibility back to the future. I: Professional Responsibility New Horizons of Praxis. (s ) Routledge: London and New York. Sullivan, W.M. og Rosin, M.S. (2008) A new agenda for higher education. Shaping a life of the mind for practice. San Francisco: Jossey-Bass. Sugrue, C. og Solbrekke, T.D. Professional responsibility: New horizons of praxis. I: Professional Responsibility New Horizons of Praxis (s ). Routledge: London and New York. Svensson, L.og Karlsson, A. (2008) Profesjon og organsisasjon. I Profesjonsstudier (Red). A. Molander og L.I. Terum, (s ) Oslo: Universitetsforlaget. Thesaurus Digital Library (2012) responsibility, nedlastet ) Utdanningsdirektoratet (2012) (http://www.udir.no/ Vurdering/Nasjonale-prover/ Om-nasjonale-prover/ nedlastet ). Utdanningsforbundet (2012): Høringsutkast til profesjonsetisk plattform 27

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - utfordringer og muligheter NOKUT: Evaluering av førskolelærerutdanningen. Midtveiskonferanse 25.januar 2010 på Samisk høyskole i Kautokeino Tone Dyrdal

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Læreres profesjonsetikk i fokus

Læreres profesjonsetikk i fokus Prismet refleksjon Læreres profesjonsetikk i fokus Av Førsteamanuensis Espen Schjetne (f. 1968) espen.schjetne@hiof.no, førsteamanuensis Hilde Afdal (f. 1968) hilde.afdal@hiof.no, førsteamanuensis Nina

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Mål for økta Formålet med barnehage og skole Kvalitet i barnehage og skole Skole og barnehageeiers ansvar Kvalitetsutvikling Barnehagens formål 1.Formål Barnehagen

Detaljer

Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo

Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Noen utspring for (profesjons)etikken Man er ikke alene ergo forpliktelse mot den/de andre Maktperspektivet Det

Detaljer

Profesjonsetikk. Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo

Profesjonsetikk. Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo Barnehage og skole - egenverdi eller transportetappe? Vi mottar ikke visdom. Vi må finne fram til den selv, etter en reise som ingen kan ta for oss

Detaljer

Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning

Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd Vedtak

Detaljer

Lanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen?

Lanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen? Lanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen? Utdanningsforbundet 6.februar 2013 Frøydis Oma Ohnstad froydisoma.ohnstad@hioa.no 1 Hva sier forskningen? Lærere har problemer

Detaljer

2 hovedretninger: Kristin R. Tholin 1. Profesjonsetikk for barnehagelærere. Disposisjon. Etikkens kritiske funksjon: omsorg etikk

2 hovedretninger: Kristin R. Tholin 1. Profesjonsetikk for barnehagelærere. Disposisjon. Etikkens kritiske funksjon: omsorg etikk Profesjonsetikk for barnehagelærere omsorg etikk Om holdninger og verdier i møte med barn og voksne i barnehagen Kristin Rydjord Tholin 1 2 Disposisjon Profesjonsetikk Forskning Profesjonsetikk og barnehagelærere

Detaljer

Barnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland

Barnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehagepolitisk offensiv Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehageoffensiven Kristian skal finne barnehagelærerne Karen teller barnehagelærere https://www.dropbox.com/s/q759fgj03lj966x/barneh

Detaljer

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - muligheter og utfordringer (eller heller utfordringer og muligheter)

Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - muligheter og utfordringer (eller heller utfordringer og muligheter) Tone Dyrdal Solbrekke NB DETTE ER ET MANUS DER PERSPEKTIVENE ER I UTVIKLING. VENNLIGST IKKE GJENGI Førskolelærer(ut)danning til profesjonelt ansvar - muligheter og utfordringer (eller heller utfordringer

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle

Detaljer

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser

Detaljer

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Veiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge

Veiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge Veiledning som strategi for profesjonalisering Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge knut.r.olsen@usn.no Problemstilling Hva karakteriserer en profesjonell yrkesutøver, og hvilken rolle

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Barnehagen - en arena for profesjonell skjønnsutøvelse. Udf Oslo 20/ , Jens Garbo

Barnehagen - en arena for profesjonell skjønnsutøvelse. Udf Oslo 20/ , Jens Garbo Barnehagen - en arena for profesjonell skjønnsutøvelse Udf Oslo 20/11-2014, Jens Garbo Ett utgangspunkt: Sammen for den gode utdanningsledelse KS og Utdanningsforbundet, februar 2011 «Utdanningsledelse

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Sak 10 Utdanningspolitikk

Sak 10 Utdanningspolitikk Årsmøte 25. -26. mars 2015 Sak 10 Utdanningspolitikk Vårt profesjonelle verdigrunnlag Verdiene til lærerprofesjonen er basert på et humanistisk menneskesyn. Vi legger til grunn et demokratisk samfunnssyn

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Profesjon og yrkesutøvelse

Profesjon og yrkesutøvelse Profesjon og yrkesutøvelse Hva innebærer det å være en del av en profesjon? En av flere mulige definisjoner: At vi har et oppdrag på vegne av samfunnet en felles kunnskapsbase og noen felles verdier et

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon Barns utvikling, lek og læring 2 Tema for praksis: Profesjon Temaer i BULL 2 høsten 2016 Inkludering og likestilling Læring Lek Profesjon og profesjonsetikk Mangfold Medvirkning Danning Et profesjonstriangel

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute

Detaljer

Ny rammeplan ny hverdag?

Ny rammeplan ny hverdag? Ny rammeplan ny hverdag? Barnehagekonferansen Har du BARE LEKT i dag? Lek og læring på barnehagevis Trondheim, 30. mai 2017 v/solveig Østrem Ny rammeplan ny hverdag? Om hva som er nytt med den nye rammeplanen

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Innledning Elementer fra skolens historie

Innledning Elementer fra skolens historie Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Håkon Høst og Svein Michelsen Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Arena for kvalitet, Tromsø 11.09.2014 Hvorfor studere opplæringskontorene? Et kvalitetsvurderingssystem for fag-

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Lederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås

Lederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås Lederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås Ledelse av barnehager og skoler hva skjer? Lederoffensiven og Utdanningsforbundets lederpolitikk. Lærerrollerapporten Nemndskjennelse arbeidstid barnehage

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Styring av offentlig sektor hva betyr den pågående debatten for oss?

Styring av offentlig sektor hva betyr den pågående debatten for oss? hva betyr den pågående debatten for oss? Kurs for FAS-tillitsvalgte på Østlandet 30.april. Arnhild Bie-Larsen og Trond Harsvik Hva skal vi snakke om? Bakgrunn for debatten om mål- og resultatstyring Hva

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Etikk for farmasøyter

Etikk for farmasøyter Etikk for farmasøyter Etiske dilemmaer og vanskelige situasjoner Nfs oktober 2016 Cand pharm Etikk for farmasøyter ü Etikk og moral ü Etisk dilemma ü Vanskelige situasjoner ü Profesjoner ü Tilnærminger

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon?

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Gunnar Handal Fagområdet for universitetspedagogikk Universitetet i Oslo Innledningen er basert

Detaljer

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Sykepleieansvar. fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Kristin Heggen & Tone Dyrdal Solbrekke

Sykepleieansvar. fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Kristin Heggen & Tone Dyrdal Solbrekke Sykepleieansvar fra profesjonelt moralsk ansvar til teknisk regnskapsplikt? Kristin Heggen & Tone Dyrdal Solbrekke Artikkelen er motivert av behovet for en utdypet forståelse av sykepleieres profesjonelle

Detaljer

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Ledernes plass i Utdanningsforbundet Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Tre forventninger: 1. Hovedavtalen Det er avgjørende for et godt resultat at de

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene

Detaljer

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Kvalifisering for profesjonskarrierer Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Akademisering av praktiske yrker fra yrkesskole til universitetet Statlig utdanningspolitikk og reformer Ottosson

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning

Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning / opinionsdanning Stillheten fra det norske skolevesen burde bekymre oss alle sammen. Kjersti Løken Stavrum (Aften-redaktør), 15.02.2011 s2 Utdanningsforbundets

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Kvalitetens begrunnelse hvordan lykkes med barns og elevers sosiale, emosjonelle og

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser

Detaljer

Profesjonsetikk i praksis. Utdanningsforbundet Østfold 19. mars 2013 Steffen Handal

Profesjonsetikk i praksis. Utdanningsforbundet Østfold 19. mars 2013 Steffen Handal Utdanningsforbundet Østfold 19. mars 2013 Steffen Handal Barnehage og skole - egenverdi eller transportetappe? Vi mottar ikke visdom. Vi må finne fram til den selv, etter en reise som ingen kan ta for

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013 Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013 Profesjonell autonomi i fagutøvelse står i et spenn mellom styring og tillit basert bl.a. på fagkompetanse og selvstendig etisk vurdering,

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier

Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier Lærerprofesjonalitet i endring? Sølvi Mausethagen, PhD-student, Senter for Profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no SPS-konferansen 2012 Kamp om lærerprofesjonaliteten Profesjonalitet som symbol og

Detaljer