MØTEINNKALLING SAKSLISTE 102/18 18/704 TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ, SKOG OG KLIMA

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. I formannskapsmøtet; Presentasjon av kommunens fysioterapitilbud Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 101/18 18/99 SKUDDPREMIE SAKSLISTE 102/18 18/704 TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ, SKOG OG KLIMA 103/18 17/883 SLUTTSAK ANSKAFFELSE AV DATAUTSTYR VED DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE /18 17/472 SLUTTSAK - INVESTERING UTSTYR DØNNA VOKSENOPPLÆRING /18 17/17 RENOVERING BJØRN SKOLE - SLUTTSAK 106/18 17/867 DOS - INVESTERINGER I KJØKKEN - SLUTTSAK 107/18 17/567 DBU - HELSESØSTERKONTOR OG GRUPPEROM - SLUTTSAK 108/18 17/569 DBU - OPPGRADERING AV UTEOMRÅDE - SLUTTSAK

2 109/18 17/571 DOS - ASFALTERING AV STI RUNDT DOS - SLUTTSAK 110/18 17/865 ASFALTERING AV KOMMUNALE GRUSVEIER - SLUTTSAK 111/18 17/84 DRENERING LØKTA SKOLE - SLUTTSAK 112/18 18/789 SLUTTSAK ANDEL AV IKT-INVESTERINGER I HALD /18 18/785 ØKONOMIRAPPORTERING 2. TERTIAL /18 18/522 BUDSJETTREGULERING AV DRIFTSBUDSJETTET MED TILLEGGSBEVILGNINGER - NR /18 18/773 AVKLARING OPPFØLGING AV KOMMUNALE AVTALER - KULTUR 116/18 18/770 TILSKUDD IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE /18 18/392 LØKTA - NYTT GARDEROBEANLEGG - ANTAKELSE AV TILBUD FORPROSJEKT 118/18 17/1351 DISPONERING AV MIDLER FRA HAVBRUKSFONDET 119/18 18/684 SØKNAD OM LÅN/ TILSKUDD FRA DET KOMMUNALE NÆRINGSFOND - DYNJARNES EIENDOM AS 120/18 18/662 BIOMAR AS - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE KYSTSONEPLAN I OMRÅDET SLAPØYFJORDEN 121/18 17/8 NYTT RENSEANLEGG DØNNA VANNVERK -HOVEDPROSJEKT 122/18 17/964 ETABLERING AV "UT I ØYAN STEDER"

3 123/18 17/37 LOKALISERING TUFTEPARK PÅ BJØRN Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

4 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: : 00 : : 00 : 00 Utvalg: FSK Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 18/ DK/STAB/PABL /18 Lian Sissel 18/ ENDRING AV STEMMEKRETSER I FORKANT AV KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET / DK//TOJO /18 Horva Nordnorsk Landbruksutstilling SØKNAD OM STØTTE TIL HORVA / DK/STAB/JOJO L /18 FYLKESMANNEN I NORDLAND KLAGEBEHANDLING- REGULERINGSPLAN - SKUDNESET MARITIME NÆRINGSPARK - DØNNA - STADFESTING AV KOMMUNENS VEDTAK 17/ DK//TOJO /18 Alstahaug og Leirfjord strykeorkester MELDING OM DELEGERT VEDTAK - STØTTE TIL HUMANITÆRE ORGANISASJONER 18/ DK//TOJO /18 Sigridkongressen 2018 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SIGRIDKONGRESSEN SØKNAD OM STØTTE 17/ DK/DOS/RUAN V /18 Debio VEDTAK OM GODKJENNING FOR BRUK AV SERVERINGSMERKE - BRONSE

5 17/ DK//TOJO /18 Løktatrollet MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM STØTTE TIL LØKTATROLLET 18/ DK//TOJO /18 Torbjørn Aag INVITASJON TIL AKSJETEGNING I VITENSENTER NORDLAND 17/ DK/TEK/JAPE U /18 FYLKESMANNEN I NORDLAND SVAR PÅ SØKNAD OM NY ART - LOKALITET BJØRNSØYA - DØNNA KOMMUNE - LETSEA AS 17/ DK/STAB/PABL /18 Postmottak HOD HØRING FOR NASJONALT ELDRE-, PASIENT- OG BRUKEROMBUD MV 17/ DK/TEK/JAPE S /18 Gisle Terray VARSEL OM UTREDNINGSARBEID PÅ HELGELAND 18/ DK/STAB/PABL G /18 FYLKESMANNEN I NORDLAND SVAR - TURNUSTJENESTE FOR FYSIOTERAPEUTER FRA AUGUST 2019 TIL AUGUST / DK//TOJO /18 fmnowtj@fylkesmannen.no DISPONERING AV MIDLER FRA HAVBRUKSFONDET 17/ DK/TEK/JAPE U /18 FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERSENDELSE AV KORRIGERT TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR LOKALITET BJØRNSØYA I DØNNA KOMMUNE

6 17/ DK/STAB/PABL G /18 Hans Leo Dagsvik BREV TIL RÅDMANN OG ORDFØRER OM AVTALEFYSIOTERAPEUTER 18/ DK/STAB/PABL U /18 Aasvik Lefser og Bakst SVAR - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING BAKERTØTTN 18/ DK/STAB/PABL P /18 Rønning Odd Magne SVAR - VS: KAIFORHOLD PÅ LØKTA FOR AMBULANSEBÅT 17/ DK/LAN/JOHO V /18 Jørn Høberg FORTSATT PROBLEMER MED REIN PÅ INNMARK I DØNNA 17/ DK/STAB/PABL /18 Synnøve B. S. Breivik BRUK AV MIDLER FRA HAVBRUKSFONDET 18/ DK/STAB/PABL /18 Lise.Merkesdal@valg.no BREV TIL KOMMUNENE OM DIREKTE VALG TIL KOMMUNEDELSUTVALG 18/ DK/DOS/RUAN G /18 Rune Ånes VS: INNOVASJONSPRAKSIS I NORDNORSKE SYKEHJEM 18/ DK/STAB/PABL /18 Kommunalbanken AS KOMMUNALBANKEN ØKER P.T. RENTEN MED 0,15 PROSENTPOENG 18/ DK/STAB/PABL /18 Tjønndal, Walter VS: 1 TILDELING SKJØNNSMIDLER 2019

7 17/ DK/STAB/PABL /18 Postmottak HOD HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I FORSKRIFT OM BETALING FRA PASIENTER FOR POLIKLINISK HELSEHJELP I SPESIALISTHELSETJENESTE N 17/ DK/STAB/PABL /18 Tjønndal, Walter SISTE FORDELING SKJØNNSMIDLER / DK//TOJO /18 Herøy kommune MELDING OM POLITISK VEDTAK - VALG AV REVISJONSORDNING OG REVISOR 17/ DK//TOJO X /18 DSB -Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap BLI MED I ARBEIDET FOR Å STYRKE BEFOLKNINGENS EGENBEREDSKAP 17/ DK/STAB/CHDA Q /18 Fisktjønmo Silje NFTU PROTOKOLL / DK//TOJO /18 Fylkesmannen I Nordland SISTE FORDELING SKJØNNSMIDLER

8 Sak 101/18 SKUDDPREMIE Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K42 Arkivsaksnr.: 18/99 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/18 Utmarksnemnd /18 Formannskap Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret i Dønna kommune vedtar følgende «Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland». Forskrift: Hjemmel: Fastsatt av Dønna kommunestyre XX. XX. XXXX med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 51, samt lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, bokstav a og b. 1. For kråke (Corvus cornix), ravn (Corvus corax) og mink (Neovision vision) som felles innenfor Dønna kommunes grenser utbetaler Dønna kommune skuddpremie. 2. Den som krever skuddpremie må legge fram fire føtter av mink. For kråke og ravn er det tilstrekkelig at den som krever skuddpremie leverer inn begge beina til fuglen. 3. Den som kommunen bemyndiger til å anvise skuddpremie beholder føttene av mink, kråke og ravn. Skuddpremie attesteres på landbrukskontoret. 4. Skuddpremiesatsene i Dønna kommune er: Kråke: kroner 75,- Ravn: kroner 75,- Mink: kroner 250,- 5. Forskriften trer i kraft og er gjeldende til Kostnadene, knyttet til utbetaling av skuddpremie, innarbeides i årsbudsjettene med en ramme på ,- pr. år. Behandling/vedtak i Utmarksnemnd den sak 7/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt Side 8 av 55

9 Sak 101/18 Vedtak: Utmarksnemda i Dønna kommune legger forslag til «Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland» ut på høring. Saken vil bli gjort kjent for berørte parter og organisasjoner. Høringsfristen settes til Forslag til forskrift: Hjemmel: Fastsatt av Dønna kommunestyre XX. XX. XXXX med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 51, samt lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, bokstav a og b. I 1. For kråke (Corvus cornix), ravn (Corvus corax) og mink (Neovision vision) som felles innenfor Dønna kommunes grenser utbetaler Dønna kommune skuddpremie. 2. Den som krever skuddpremie må legge fram fire føtter av mink. For kråke og ravn er det tilstrekkelig at den som krever skuddpremie leverer inn begge beina til fuglen. 3. Den som kommunen bemyndiger til å anvise skuddpremie beholder føttene av mink, kråke og ravn. Skuddpremie attesteres på landbrukskontoret. 4. Skuddpremiesatsene i Dønna kommune er: Kråke: kroner 75,- Ravn: kroner 75,- Mink: kroner 250,- IIForskriften trer i kraft og er gjeldende til Bakgrunn: Landbrukskontoret har fått henvendelse om økende antall kråkefugler i Dønna kommune, og at de skader lam og rundballer. Det er også kjent at mink gjør stor skade for hekkende fugler. Saksutredning: I lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) står det i 51.(skuddpremier): «Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkeskommunen eller den fylkeskommunen i samråd med direktoratet gir fullmakt.» Viltlovens 51 setter to vilkår for å tillate skuddpremie. For det første må arten det opprettes skuddpremie på ha jakttid. Hvilke arter som har jakttid og jakttidens begynnelse og slutt følger av forskrift av 1. mars 2012 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2017 til 31. mars Viltlovens 51 har i tillegg et krav om at arten må gjøre skade. Først og fremst av økonomisk art og særlig skade på næringsvirksomhet. Side 9 av 55

10 Sak 101/18 Fylkeskommunen kan gi kommunene tillatelse til å fastsette skuddpremie etter viltlovens 51. I brev datert delegerer Nordland fylkeskommune myndighet til kommunene til å fastsette skuddpremier. Før kommunene fatter vedtak om skuddpremie skal saken med vurderinger sendes Nordland fylkeskommune. Skuddpremie skal fastsettes som en kommunal forskrift og varigheten på kommunens vedtak skal være 3 år. Lov om forvaltning av naturens mangfold, 18.(annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk a) for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer, b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, d) for innfangning til gjenoppbygging av bestander, e) for innfangning til lovlig oppdrettsvirksomhet, f) for forskning, undervisning eller taksonomisk virksomhet, eller g) som er fremmede organismer. Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade etter 18 første ledd bokstav b, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Skuddpremien må fastsettes innenfor naturmangfoldlovens krav om bærekraftig forvaltning av viltarter, og det må alltid gjøres en vurdering om de arter det søkes skuddpremie for vil tåle en økt beskatning. Unntak fra dette er introduserte og uønskede arter. Kommunen må sette av midler til en eventuell finansiering av skuddpremier. Det er ikke anledning å benytte statlige midler eller kommunale viltfond til skuddpremie. I følge Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 har kråke jakttid i hele landet fra til 31.03, mens ravn har jakttid fra til 28.02/ Villmink har jakttid fra til I sak 7/18 vedtok utmarksnemda å sende forslag til «Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland» på høring. Innen høringsfristens utløp, 1. august 2018, var det kommet inn to høringssvar; ett fra Nordland fylkeskommune og ett fra Dyrenes Rett. Begge høringsuttalelsene er vedlagt. Side 10 av 55

11 Sak 101/18 Vurdering: Kråke og ravn. Hekkebestanden for kråke er taksert til par, mens hekkebestanden for ravn er taksert til par (Shimmings & Øien, 2015). Verken kråke eller ravn er på Norsk Rødliste Menneskeskapte endringer har ført til bedre næringstilgang for kråkefugler enn tidligere (Pedersen H.C. et al, 2016). Når det gjelder landbruksinteresser så forårsaker særlig kråke årlig store ødeleggelser av rundballer. Kråkene hakker hull på rundballene, noe som fører til forringelse/forråtnelse av foret, og et økonomisk tap. Det kan videre føre til sykdommer knyttet til dårlig fôrkvalitet, samt redusert kvalitet på melk. Et annet problem er at kråke og ravn kan angripe små lam og hakke ut øynene på dem, for så å ta livet av dem. Dette kan de også gjøre på større individer, men da er de mest sannsynlig svekket eller syke fra før av. Dette fører til store lidelser for dyrene. En stor bestand av kråkefugler fører også til en større predatorbelastning for arter som er i nedgang (Pedersen H.C. et al, 2016). Kråke gjør også stor skade på egg og reir til en rekke truede fuglearter, blant annet vipe (EN) og storspove (VU). Det er også grunn til å tro at kråka er en konkurrent til hubro på kysten. I tillegg kan kråke være en smittekilde til salmonellabakterier. Mink. Mink er en introdusert og uønsket art. Direktoratet for naturforvaltning lagde i 2012 en handlingsplan mot amerikansk mink. Introduserte arter vil kunne påvirke stedegne arter og økosystem negativt og bør derfor overvåkes og beskattes for å hindre spredning (Pedersen H.C. et al, 2016). I følge Artsdatabanken er mink en fremmed art med risikokategori SE, svært høy risiko. Det største problemet knyttet til mink er sannsynligvis den negative innvirkningen arten har på kolonihekkende sjøfugler, blant annet ærfugl og terner. Mink kan også ha negativ innvirkning på ørretbestander. Skuddpremienivået er satt til kroner 75,- for kråke og ravn og kroner 250,- for mink. Skuddpremiesatsene bør være så høy at de dekker kostnader til for eksempel skudd, samt at det skal motivere til økt uttak av kråke, ravn og mink. Naturmangfoldloven. Naturmangfoldlovens 8-12 definerer prinsipper som skal legges til grunn for offentlige beslutninger. Kråke og ravn. I og med at bestanden av kråke og ravn er stor og produserer et høstbart overskudd, vil ikke et økt uttak av kråke og ravn som følge av skuddpremie være i strid med forvaltningsmålet for arter i Naturmangfoldlovens 5. Det foreligger ingen risiko for alvorlige eller irreversibel skade på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet vil ikke gjøre seg gjeldende i denne saken ( 9). Et økt uttak av kråke og ravn vil ikke virke belastende for økosystemet (Naturmangfoldlovens 10). Prinsippene i Naturmangfoldlovens er vurdert å ikke være relevante for behandlinga av skuddpremie på kråke og ravn. Side 11 av 55

12 Sak 101/18 Mink. Mink er en fremmed art med risikokategori SE, svært høy risiko og er uønsket i norsk natur. Det foreligger ingen risiko for alvorlige eller irreversibel skade på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet vil ikke gjøre seg gjeldende i denne saken ( 9). Et økt uttak av mink vil ikke virke belastende for økosystemet (Naturmangfoldlovens 10). Prinsippene i Naturmangfoldlovens er vurdert å ikke være relevante for behandlinga av skuddpremie på mink. Høringsuttalelser Forslag til Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland har vært til offentlig ettersyn. Den ble sendt på høring til Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Herøy kommune, Alstahaug kommune, Leirfjord kommune, Lurøy kommune, Nesna kommune, Træna kommune, Vega kommune, Dønna bondelag v/ Ole Christian R. Wik, Løkta bondelag v/ Inge Mikalsen og Dønna beiteforening v/ Endre Østbø. Det er kommet høringsuttalelser fra Nordland Fylkeskommune og Dyrenes Rett. Nordland fylkeskommune har ingen innvendinger til fastsetting av kommunal forskrift om skuddpremier for kråke, ravn og mink i Dønna. De skriver videre at kommunen må se til at all jakt foregår innenfor lovlig fastsatte jakttider. Fylkeskommune ber videre kommunen å vurdere å stille krav til håndtering av skutte dyr gjennom forskriften. Spesielt mink kan inneholde forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter og bør ikke være tilgjengelig for åtseletere. I forslaget til forskrift er håndtering av skutte dyr ikke tatt med. Landbrukskontoret er klar over at mijøgifter fra felte dyr kan være være en utfordring. Dette er ikke tatt inn i forskriften, men vil bli fulgt opp (blant annet gjennom informasjon) når forskriften eventuelt blir operativt. Dyrenes Rett mener at ordningen med skuddpremie er et utslag av et foreldet syn på dyr og natur. De mener at selv om mink er en innført art med jakttid hele året, er det ikke nødvendig å øke presset på arten i form av skuddpremie. De viser også til at en rekke studier tilbakeviser at kråke er medvirkende årsak til nedgang i bestander av andre arter. Dyrenes Rett viser videre til EUs direktiv 2009/147/EC, «Conservation of wild birds», og mener at skuddpremie som fører til massiv avliving av fuglearter ikke synes å være i tråd med dette direktivet. De skriver at skuddpremie ikke bare medfører økt jaktpress, men også fare for skadeskyting og forringet status for artene som urettmessig utpekes som skadedyr. Dyrenes rett ber Dønna kommune om å avstå fra skuddpremie på kråke, ravn og mink. Viltlovens 51 setter vilkår for å tillate skuddpremie. Det ene vilkåret er et krav om at arten må gjøre skade. Først og fremst av økonomisk art og særlig skade på næringsvirksomhet. Når det gjelder landbruksinteresser så forårsaker særlig kråke årlig store ødeleggelser av rundballer. Kråkene hakker hull på rundballene, noe som fører til forringelse/forråtnelse av foret, og et økonomisk tap. Det kan videre føre til sykdommer knyttet til dårlig fôrkvalitet, samt redusert kvalitet på melk. Et annet problem er at kråke og ravn kan angripe små lam og hakke ut øynene på dem, for så å ta livet av dem. Dette kan de også gjøre på større individer, Side 12 av 55

13 Sak 101/18 men da er de mest sannsynlig svekket eller syke fra før av. Dette fører til store lidelser for dyrene. Disse momentene har ikke Dyrenes Rett kommentert. Saksutredninga redegjør for lovverket rundt forskrift om skadefelling. Naturmangfoldlovens prinsipper ( 8-12) er vurdert og lagt til grunn for om det er forsvarlig å åpne for skuddpremie på kråke, ravn og mink. Vi kan ikke se at «Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland» er i strid med gjeldende lovverk. Finansiering Kommunen må sette av midler til en eventuell finansiering av skuddpremier. Det er ikke anledning å benytte statlige midler eller kommunale viltfond til skuddpremie. Det har tidligere vært betalt ut skuddpremier med en sats på kr. 25,- for kråke, og kr. 50,- for mink. Tabell 1. Utbetaling av skuddpremie i perioden År Utbetalt kr , ,- 2018* 0,- Sum 7 275,- * Tallene er fra I perioden var de totale utbetalingene til skuddpremie på kr ,-. Dette gir en gjennomsnittlig utbetaling på kr ,- per år i samme periode. Hvis man legger til grunn at utbetalingene tredobles får blir årlig utgift på kr ,-. Hvis utgiftene firedobles er kostnaden pr. år kr ,-. Administrasjonen foreslår at kostnadene, knyttet til utbetaling av skuddpremie, innarbeides i årsbudsjettene med en ramme på ,- pr. år. Vedlegg: 18/99-9 Høringsuttalelse på forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink, Dyrenes rett 18/99-8 Uttalelse til forslag til forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink- Dønna kommune, Nordland fylkeskommune Side 13 av 55

14 Sak 102/18 TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ, SKOG OG KLIMA Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: V10 Arkivsaksnr.: 18/704 Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/18 Formannskap /18 Formannskap Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Dønna vedtar «Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy ». Behandling/vedtak i Formannskap den sak 85/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet sender framlagte forslag til «Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy » på høring. Høringsfristen settes til 9. oktober. Bakgrunn: Regionalt miljøprogram , forlenget ut 2018, (RMP) og Regionalt skog og klimaprogram (RSK) utgjør sammen regionalt bygdeutviklingsprogram - og legger føringer for hvordan SMIL og NMSK- midlene skal forvaltes. På bakgrunn av RMP og RSK må kommunenes tiltaksstrategier revideres. Saksutredning: Dønna og Herøy har tidligere utarbeidet felles tiltaksstrategi, med bakgrunn i de mange naturog kulturgitte likhetene i kommunene. Landbruksforvaltningen i de to kommunene ivaretas av et felles landbrukskontor. Det vurderes, bl.a. på bakgrunn av dette, som formålstjenlig å videreføre en felles tiltaksstrategi for de to kommunene. Det er valgt å utarbeide en felles strategi for både kulturlandskap og miljø samt skog og klima i samme dokument. Tiltaksstrategien er grunnlaget for tildeling av SMIL- og NMSK- midler til kommunene fra Fylkesmannen. Videre gir tiltaksstrategiene føringer for hvordan kommunene skal disponere disse midlene. I sak 85/18 ble «Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy » behandlet av formannskapet og sendt på høring. Innen høringsfristens utløp, , var det ikke kommet noen høringsinnspill. Side 14 av 55

15 Sak 102/18 Vurdering: «Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy, » bygger på forrige tiltaksstrategi, og det er gjort mindre endringer og justeringer. Vanndirektivet er tatt med og vurdert, samt at forurensing og utslipp er høyere prioritert. Dette er i henhold til nasjonale og regionale føringer. Det er grunn til å tro at disse prioriteringene vil videreføres i neste nasjonale miljøprogram, samt i regionalt miljøprogram. En oppdatert tiltaksstrategi er av betydning for tildelingene av midler. Ved endringer i relevante lover og forskrifter, samt nasjonale og regionale føringer og prioriteringer er det derfor viktig at kommunen responderer. Dette for å komme i inngrep med størst mulig del av de tilgjengelige midlene. Tiltaksstrategien har vært på høring til følgende organisasjoner: Dønna bondelag v/ Ole Christian Wik, 8820 Dønna Herøy bondelag v/ Sigve Edvardsen, 8850 Herøy Løkta bondelag v/ Inge Mikalsen, 8813 Løkta Dønna beitelag og Dønna sauavlslag v/ Endre Østbø, 8820 Dønna Herøy og Alstahaug Saualslag v/ Finn Grønnevik, 8854 Austbø Herøy grunneierlag v/ Kornelius Dahl, 8850 Herøy Herøy Beiteforening v/ Ketil Pettersen, 8850 Herøy Ytre Helgeland Skogeierforeninga Skogeierlag v/ Svein Erling Meisfjord Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, her Løkta Bygdekvinnelag v/rigmor Brox Antonsen, 8813 Løkta Helgeland museum, v/avdeling Dønna, her Helgeland museum, v/avdeling Herøy, 8850 Herøy Vedlegg: Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy Side 15 av 55

16 Sak 103/18 SLUTTSAK ANSKAFFELSE AV DATAUTSTYR VED DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 2017 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 17/883 Saksnr.: Utvalg Møtedato 103/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført innenfor den tildelte rammen. Bakgrunn: I 2017 ble det bevilget kr mva til datautstyr ved Dønna barne- og ungdomsskole. I tråd med praksis og økonomireglement fremmes det en sluttsak på dette investeringstiltaket. Vurdering: Anskaffelsen er gjennomført. Det ble kjøpt inn datautstyr i form av 25 PC-er og en prosjektor til en samlet kostnad av kr eks. mva. Dette er innenfor den tildelte rammen på kr Vedlegg: Ingen Side 16 av 55

17 Sak 104/18 SLUTTSAK - INVESTERING UTSTYR DØNNA VOKSENOPPLÆRING 2017 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 17/472 Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,-. Låneopptaket er redusert tilsvarende. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 19/17 en budsjettramme på kr ,- (inkl. mva) til anskaffelse av utstyr til Dønna Voksenopplæring. (Dette utgjør kr ,- eks. mva). Rådmannen ble gitt fullmakt til å iverksette innkjøp, herunder også budsjettregulering og låneopptak. Begrunnelsen for saken var den kraftige veksten ved Dønna Voksenopplæring som hadde medført opprettelse av flere klasser og tilsetting av flere lærere. Denne økningen medførte et behov for investeringer i forhold til utstyr og materiell. Skolen var utstyrsmessig preget av å ha vært kjørt med «sparebluss» over mange år. Det var vurdert som et nødvendig løft slik at skolen skulle være en god arbeidsplass for både elever og lærere. I tråd med praksis og økonomireglementet fremmes det en sluttsak på dette investeringstiltaket. Vurdering: Anskaffelsene er gjennomført. Det ble kjøpt inn utstyr etter innmeldte behov fra Dønna Voksenopplæring til en samlet kostnad av kr eks. mva. Dette er innenfor den tildelte rammen på kr ,- eks. mva ( ,- inkl. mva). Vedlegg: Ingen Side 17 av 55

18 Sak 105/18 RENOVERING BJØRN SKOLE - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 105/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering av prosjektet «Renovering Bjørn skole» er gjennomført med et merforbruk på kr ,- eks mva. Bakgrunn: Dønna kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 3/17 i møtet : 1. Kommunestyret tildeler kontrakt til Johansen Byggmontering i henhold til innleverte tilbud på anbudskonkurransen «Rehabilitering av Bjørn skole». 2. Kommunestyret vedtar en totalramme på prosjektet på kr ,- (inkl mva) 3. Prosjektet «Renovering av Bjørn skole» skal finansieres slik: Låneopptak: Kr ,- Momskompensasjon: Kr ,- Sum: Kr ,- Saksutredning: Renoveringen av Bjørn skole er gjennomført innenfor kostnadsrammen med et merforbruk på kr ,- eks mva. Total kostnad for renoveringen ble kr ,- eks mva. Skolebygget fikk gjennom renoveringen et solid løft, og fremstår i dag som et bra skolebygg. Ombyggingen av gymsal til kantine sikret skolen gode kantineforhold med et moderne kjøkken. Vurdering: Årsak til merforbruket er at det ble budsjettert med litt for liten ramme på uforutsette ting. Ved renovering av gamle bygg blir det en del uforutsett som gir ekstra kostnader. Tilbakemeldingene fra brukerne har vært positive og bygget har fra vært i full drift. Vedlegg: Side 18 av 55

19 Sak 106/18 DOS - INVESTERINGER I KJØKKEN - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/867 Saksnr.: Utvalg Møtedato 106/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «DOS investeringer i kjøkken» er gjennomført med et merforbruk på kr ,- Bakgrunn: Dønna kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 33/17 i møtet : 1. Kommunestyret vedtar å iverksette tiltaket DOS investeringer i kjøkken innenfor en kostnadsramme på kr ,- (inkl. mva) 2. Kommunestyret vedtar at kostnaden for tiltaket skal finansieres slik: Bruk av lån: Kr ,- Mva-kompensasjon Kr ,- Sum finansiering: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg. Saksutredning: Prosjektet «Dos investeringer i kjøkken» er gjennomført med er merforbruk på kr ,- eks mva. DOS har fått gjennomført de investeringer i tilknytning til kjøkkenet som er planlagt. Årsak til merforbruket er at vareheisen ble en del dyrere enn stipulert. En del av arbeidet med prosjektet er gjennomført med personell fra teknisk drift. Vurdering: Vedlegg: Side 19 av 55

20 Sak 107/18 DBU - HELSESØSTERKONTOR OG GRUPPEROM - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/567 Saksnr.: Utvalg Møtedato 107/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «DBU Helsesøsterkontor og grupperom» er gjennomført med et mindre forbruk på kr ,- eks mva Bakgrunn: Dønna kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 20/17 i møte : 1. Kommunestyret vedtar at tiltaket»dbu helsesøsterkontor og grupperom» skal igangsettes i henhold til skisserte planer innenfor en kostnadsramme på kr ,- 2. Tiltaket»DBU helsesøsterkontor og grupperom» skal finansieres i tråd med vedtatt investeringsbudsjett. Låneopptak: Kr ,- Mva-komp: Kr ,- Sum: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg. Saksutredning: Prosjektet «DBU Helsesøsterkontor og grupperom» er gjennomført med et mindre forbruk på kr ,- eks mva Deler av et klasserom på DBU er ombygd til nytt helsesøsterkontor og nytt grupperom etter ønske fra helsesøster og DBU. Deler av arbeidene er gjort med egne ressurser. Vurdering: Vedlegg: Side 20 av 55

21 Sak 108/18 DBU - OPPGRADERING AV UTEOMRÅDE - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 17/569 Saksnr.: Utvalg Møtedato 108/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «DBU oppgradering av uteområde» er gjennomført med et mindre forbruk på kr ,- Bakgrunn: Dønna kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 21/17 i møte : 1. Kommunestyret vedtar at tiltaket»dbu oppgradering av uteareal» skal igangsettes i henhold til skisserte planer innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. 2. Tiltaket»DBU oppgradering av uteareal» skal finansieres i tråd med vedtatt investeringsbudsjett. Låneopptak: Kr ,- Mva-komp: Kr ,- Sum: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg. Saksutredning: Prosjektet «DBU - oppgradering av uteområde» er gjennomført med et mindre forbruk på kr ,-. Det ble søkt om ekstra midler for å gjennomføre en del ekstra tiltak i prosjektet. Prosjektet fikk et mindre tilskuddsbeløp, men ikke i den størrelsesorden at man kunne igangsette en utvidelse og tilskuddsbeløpet er dermed ikke aktivisert. Grunnarbeidene i prosjektet ble dermed en god det lavere enn stipulert, og det har også vært brukt noe egne mannskaper for å få gjennomført prosjektet. Vurdering: Vedlegg: Side 21 av 55

22 Sak 109/18 DOS - ASFALTERING AV STI RUNDT DOS - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: Q04 Arkivsaksnr.: 17/571 Saksnr.: Utvalg Møtedato 109/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «DOS asfaltering av sti rundt DOS» er gjennomført med et mindre forbruk på kr ,- eks mva. Bakgrunn: Dønna kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 24/17 i møte : 1. Kommunestyret vedtar å bevilge inntil kr ,- inkl. mva til asfaltering av sti rundt DOS. Utgiften inndekkes gjennom bevilgningen avsatt på ansvarsområdet 3300 Dønna omsorgssenter. 2. Kommunestyret vedtar at bevilgningen finansieres i tråd med vedtatt investeringsbudsjett og gir rådmannen fullmakt til å iverksette tiltaket Saksutredning: Prosjektet «DOS - Asfaltering av sti rundt DOS» er gjennomført med et mindre forbruk på kr ,- eks. mva. Prosjektet ble startet opp høsten med planlagt asfaltering medio oktober Asfaltentreprenøren ble forsinket på annet arbeid, og dette resulterte i at asfaltering av stien rundt DOS ble utsatt et år. Asfaltering ble avsluttet i september Vurdering: Vedlegg: Side 22 av 55

23 Sak 110/18 ASFALTERING AV KOMMUNALE GRUSVEIER - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: Q04 Arkivsaksnr.: 17/865 Saksnr.: Utvalg Møtedato 110/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «Asfaltering av kommunale grusveier» er gjennomført til en merkostnad på kr ,- eks. mva. Bakgrunn: Dønna formannskap gjorde følgende vedtak i sak 88/17 i møte 27/ : 1. Kommunestyret vedtar å legge asfalt på den kommunale veien til Høla innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. 2. Kommunestyret vedtar at kostnaden skal finansieres slik: Bruk av lån: Kr ,- Mva-kompensasjon: Kr ,- Sum finansiering: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg. 4. Vedtaket fattes etter 13 i kommuneloven. Begrunnet i nødvendigheten av å få gjennomført tiltaket før vintersesongen. Saksutredning: Prosjektet «Asfaltering av kommunale grusveier» ble gjennomført til en merkostnad på kr ,- eks. mva. Vurdering: Årsak til merforbruket er at antall m 2, som ble asfaltert, ble mer enn beregnet. Videre ble det en del merarbeid pga snø og dårlig vær under asfaltarbeidene. Det var viktig å få avsluttet arbeidene når de først var påbegynt og en utsettelse til neste år ville gjort prosjektet mer kostbart. Rådmannen ble informert om overskridelsene underveis i prosjektet. Vedlegg: Side 23 av 55

24 Sak 111/18 DRENERING LØKTA SKOLE - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/84 Saksnr.: Utvalg Møtedato 111/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «Drenering Løkta skole» er gjennomført med et mindre forbruk på kr ,- Bakgrunn: Dønna kommunestyre gjorde vedtak i sak 1/17 i møte Kommunestyret vedtar at prosjektet «Drenering Løkta skole» skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr ,-. 2. Prosjektet «Drenering av Løkta skole» skal finansieres slik: Låneopptak: Kr ,- Momskompensasjon: Kr ,- Sum: Kr ,- Saksutredning: Prosjektet «Dreneringen Løkta skole» er gjennomført innenfor kostnadsrammen med et mindre forbruk på kr ,-. Det har ikke vært rapportert om nye tilfeller av overvannsproblematikk etter skifte av drenering. Deler av arbeidet er utført med egne ressurser. Vurdering: Vedlegg: Side 24 av 55

25 Sak 112/18 SLUTTSAK ANDEL AV IKT-INVESTERINGER I HALD 2017 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/789 Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført innenfor den tildelte rammen. Bakgrunn: I 2017 ble det bevilget kr som andel av IKT-investeringer i HALD. I tråd med praksis og økonomireglement fremmes det en sluttsak på dette investeringstiltaket. Vurdering: Anskaffelsen er gjennomført. Alstahaug står for IKT-investeringene, og sender regning til hver av deltakerkommunene på slutten av året. Av prosjektene det ble bevilget penger til er det bare innføring av ny telefoniløsning som ikke er gjennomført. Pengene er satt av i Alstahaug, og prosjektet er utsatt til Andel Samlet Dønna Visma BI Budsjett, fravær ++ (oversikt for kommunalsjefer) Visma moduler (lisens) eordre, Refusjon NAV, Ansattoppfølging, Ferie og fravær, Personalmeldinger Visma moduler (tjenester) Installasjon, kurs, prosjektledelse Telefoni Ny telefoniløsning. HLD oppgraderes i UniFlow Utskriftsløsning. Etter antall hoved skrivere i hver kommune. Totalt Vedlegg: Ingen Side 25 av 55

26 Sak 113/18 ØKONOMIRAPPORTERING 2. TERTIAL 2018 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 18/785 Saksnr.: Utvalg Møtedato 113/18 Formannskap Rådmannens innstilling: Formannskapet tar rapporteringen for 2. tertial 2018 til etterretning. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok innføring av rammebudsjettering med målstyring fra og med budsjettåret I sammenheng med dette har kommunestyret benyttet adgangen som gis i forskrift om kommunale årsbudsjett til å delegere myndighet til formannskapet og administrasjon. Delegasjonen gjelder myndighet til disposisjon innenfor rammene som kommunestyret har vedtatt. Dette er innarbeidet i kommunens økonomireglement og delegasjonsreglement. Det stilles krav om at administrative vedtak knyttet til stillingsvakanser og budsjettregulering innenfor tildelte rammer skal rapporteres til formannskapet hvert tertial. For å gjøre rapporteringen enklere er økonomirapportering og vedtaksrapportering slått sammen i ett skjema. Vurdering: For hver driftsenhet rapporteres følgende: - vedtaksrapportering (økonomiske disposisjoner/budsjettreguleringer og vakanser) - regnskapsavvik på drift - regnskapsavvik på investeringer Alle enheter har levert rapportene sine. Allerede etter første tertial har enheten teknisk drift har bedt om tilleggsbevilgning på kr Rådmannens stab ber også om tilleggsbevilgning, blant annet knyttet til juridisk bistand ( ) tilskudd til den private barnehagen ( ) og skoleutgifter/spesialundervisning i andre kommuner ( ). Tilleggsbevilgningene og oversikt gjennomgås i egen sak om budsjettregulering. Det er kommet flere barn til den private barnehagen, og dette medfører en betydelig kostnadsøkning. Høye utgifter til spesialundervisning i andre kommuner skyldes, i tillegg til mer undervisning, at en kommune fakturerte refusjonen for høsten 2017 så sent at regningen måtte belastes På ansvar 1801 er det lagt inn kr i kutt som ikke er fordelt. Det synes ikke realistisk å få til denne innsparingen i Det er svært usikkert om enhetene klarer å ta inn det som Side 26 av 55

27 Sak 113/18 allerede er lagt inn av innsparingskrav på enhetene. Dette gjelder spesielt de store enhetene. De store enhetene har stramme budsjetter med store innsparingskrav. Se forøvrig saksutredningen for «Budsjettregulering av driftsbudsjett med tilleggsbevilgninger nr ». Det ble redegjort for merbehovet på teknisk etter 1. tertial, men det gjentas at merbehovet for teknisk er et resultat av gjennomgangen etter merforbruket i I tillegg har vinteren vært lang, og det medførte mye brøyting og vedlikehold når snøen forsvant. Dette medfører betydelige utgifter. Det er også budsjettert for lite til strøm/energi, sett opp mot forbruket i 2017 og hittil i år. Når det gjelder drifts-, serviceavtaler for ventilasjon, heiser, og tekniske anlegg, samt skadedyr, har budsjettet ikke holdt tritt med utviklingen i antall boliger og bygninger som forvaltes. Det vises til en mer detaljert oversikt i saken om budsjettregulering og tilleggsbevilgninger. Den største og viktigste utgiften i kommunen er lønnsrelaterte utgifter. Lønnsforbruket ser akseptabelt ut når det tas høyde for lønnsreserven og sykepengerefusjoner. Lønnsforbruket samlet er ved utgangen av andre tertial er rett under prognosen, og litt lavere enn i fjor. Når det gjelder flyktningeadministrasjon var det mange usikre faktorer ved forrige rapportering. Nå nærmer det seg slutten av året og vi begynner å få bedre oversikt. Det har flyttet mange (ca ) og utgiftene er lavere enn budsjettert. Det har gått mindre til introduksjonsstønad og til etablering, men mer til sosialhjelp. Inntekten i form av tilskudd er også lavere enn budsjettert, men nedgangen i utgifter er enda større. Det kan derfor brukes penger fra dette ansvarsområdet i budsjettreguleringen. Den store utfordringen er alle uspesifiserte kutt og forventede effekter som ble lagt inn i budsjettet. Dette gjelder redusert kompensasjon for prisstigning, vakansetiltak og effekt av tjenesteinnovasjon. Det er få konkrete innsparinger etter tjenesteinnovasjonsprosjektet, og vanskelig å oppnå innsparingskravene. Når det gjelder de sentrale forutsetningene for inntektssiden av budsjettet tyder de siste tallene på at anslaget på skatt- og rammetilskudd kan settes opp med kr Vi har også fått tilskudd til økt lærerinnsats, norm for lærertetthet og bemanningsnorm i barnehagene. Dette er utgifter som allerede ligger inne i budsjettet, og inntektene kan derfor disponeres i budsjettreguleringen. Rentene har steget, og vil stige ytterligere i løpet av året. Det er behov for å sette av penger til dette, men kommunen har også høyere renteinntekter enn budsjettert. Regnskaps- og vedtaksrapporteringen legges fram for formannskapet. Formannskapet er ansvarlig for å sende saken videre til kommunestyret dersom de finner det nødvendig. Vedlegg: Rapporter fra enhetene (kun elektronisk vedlegg) Investeringsregnskap (kun elektronisk vedlegg) Side 27 av 55

28 Sak 114/18 BUDSJETTREGULERING AV DRIFTSBUDSJETTET MED TILLEGGSBEVILGNINGER - NR Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/522 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger kr fra disposisjonsfondet ( ), og vedtar budsjettregulering nr. 1 av driftsbudsjettet i tråd med vedlagte budsjettreguleringsskjema. Bakgrunn: Det er behov for en budsjettregulering og tilleggsbevilgninger i forbindelse med endrede forutsetninger og behov som er oppstått hittil i år. Det vises også til saken med økonomirapportering for første tertial 2018 og andre tertial Det ble redegjort for merbehovet på teknisk i tertialrapporten etter 1. tertial. Det innmeldte merbehovet for teknisk er et resultat av gjennomgangen etter merforbruket i I tillegg var vinteren lang, og det medførte mye brøyting og vedlikehold når snøen forsvant. Dette medfører betydelige utgifter. Det er også budsjettert for lite til strøm/energi, sett opp mot forbruket i 2017 og hittil i år. Når det gjelder drifts-, serviceavtaler for ventilasjon, heiser, og tekniske anlegg, samt skadedyr, har budsjettet ikke holdt tritt med utviklingen i antall boliger og bygninger som forvaltes. Når det gjelder flyktningeadministrasjon var det mange usikre faktorer ved økonomirapporteringen etter første tertial. Det har flyttet mange og utgiftene er lavere enn budsjettert. Det har gått mindre til introduksjonsstønad og til etablering, men mer til sosialhjelp. Inntekten i form av tilskudd er også lavere enn budsjettert, men nedgangen i utgifter er enda større. Det kan derfor brukes penger fra dette ansvarsområdet i budsjettreguleringen. Når det gjelder de sentrale forutsetningene for inntektssiden av budsjettet tyder de siste tallene på at anslaget på skatt- og rammetilskudd kan settes opp med kr Vi har også fått tilskudd til økt lærerinnsats, norm for lærertetthet og bemanningsnorm i barnehagene. Dette er utgifter som allerede ligger inne i budsjettet, og inntektene kan derfor disponeres i budsjettreguleringen. Rentene har steget, og vil stige ytterligere i løpet av året. Det er behov for å sette av penger til dette, men kommunen har også høyere renteinntekter enn budsjettert. Vurdering: De budsjettpostene det er behov for å endre er: Side 28 av 55

29 Sak 114/18 Tiltak/budsjettpost Beløp Kommentar Rammetilskudd/inntektsutjevning og skatt Statstilskudd tidlig innsats og norm for lærertetthet Økning i inntekt på grunn av oppdaterte anslag på skatt og rammetilskudd Kommunen har fått tilskudd til videreføring av tiltak fra 2017, og norm for lærertetthet. Dette er utgifter som allerede ligger inne i skolens budsjett, og tilskuddet kan disponeres i budsjettreguleringen. Tilskudd til private barnehager Det er flere barn i den private barnehagen enn forutsatt i budsjettet. Statstilsk. i forbindelse med pedagog/bemanningsnorm i barnehager Kjøp av andre kommuners tjenester Spesialundervisning ved privatskolen Dette er utgifter som allerede er lagt inn i barnahagens budsjett, og tilskuddet kan disponeres i budsjettreguleringen Gjelder skoletilbud til fosterbarn i andre kommuner. Ca av dette er en regning for 2017 som kom så seint at den måtte belastes Mer spesialundervisning ved privatskolen enn budsjettert. Dette dekkes fullt ut av kommunen. Renter Økning i utgiftene på grunn av stigende rentenivå, og tidlig opptak av barnehagelånet. I tillegg omdisponeres kr ved å flytte penger satt av til rente på kassakreditt (kassakreditten vil ikke bli benyttet i år). Renteinntekter Høyere renteinntekter enn budsjettert pga. mer penger på konto Barnevern Økning i utgifter med bakgrunn i Tertialrapport og forbruk i fjor. Dersom omsøkte refusjoner (nesten ) ikke blir innvilget vil det ble oppstå ytterligere behov. Juridisk bistand Økning i utgifter til juridisk bistand. Det er benyttet juridisk bistand i flere saker, f.eks. krav mot Alstahaug kommune og jordskiftesak. Det er brukt ca. kr hittil, men sakene er ikke avsluttet. Inventar - ordførerkontor Økning i utgifter. Ordfører har hentet inn tilbud på nye møbler til ordførerkontoret. Politisk nivå må ta avgjørelsen. Side 29 av 55

30 Sak 114/18 Tap på fordring - næringskontor Økning i utgifter. Backpackerprosjektet har fått en avkortning i tilskuddet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Dette er inntekt som allerede er ført, og det må føres som et tap på fordring. Flyktningområdet Netto effekt. Det er både lavere utgifter ( ) og lavere inntekter enn budsjettert ( ) Div. utgifter kultur Økte utgifter på ansvar kultur. 17. maiarrangement, kr , og avtale om parkering i Einvika, kr Tilskudd til andre trossamfunn Økning i utgifter på grunn av mange flyktninger og arbeidsinnvandrere. Kommunen har ikke mulighet til å påvirke dette tallet selv (annet enn ved å bevilge mindre til kirken. Det skal være likebehandling). Fordeling stillingsavgang/driftsreduksjoner Andre konsulenttj. på ansvar. Eiendomsskatt Økning i utgifter på grunn av at det ikke er fremmet tiltak som fører til reduserte utgifter. Det ble som saldering av budsjettet lagt inn store beløp som effekt av tjenesteinnovasjon. Se forklaring lenger ut i saksframlegget Økning i utgifter på ansvar Eiendomsskatt på grunn av flytting mellom regnskapsår. Taksering var budsjettert i 2017, og fullføres i Mindreforbruket i 2017 gikk inn i overskuddet. Må derfor tilføres i Strøm (forskjellige ansvar) Økning i utgifter til strøm. Grunnlag for tallene er forbruket i Sommervedlikehold og vintervedlikehold veier Økning i utgiftene på grunn av en lang og vanskelig vinter har ført til større utgifter til brøyting, og behov for reparasjoner og vedlikehold etter vinteren. Kommunale avgifter Økning i utgiftene med bakgrunn i at tildeling ikke har holdt tritt med antall boenheter og kostnadsutvikling. Drifts- og serviceavtaler på forskjellige ansvar, samt vedlikehold, samband og opplæring brannvesen Økning i utgiftene med bakgrunn i at tildeling ikke har holdt tritt med utvikling i avtaler når det gjelder kommunale bygg. Gjelder særlig drifts-/serviceavtaler for heis, varme/ventilasjon, skadedyr, samt samband og service på utstyr til Side 30 av 55

31 Sak 114/18 Reduserte gebyrinntekter kart- og oppmåling brannvesen Redusert bemanning og aktivitet innenfor kart- og oppmåling (det er meldt inn behov for av enheten, men justert av rådmannen). For budsjettiltaket «Effekt av innovasjonsprosjekt» er det kr som ikke er oppfylt så langt i Totalt er tiltaket, i 2018, på kr Av disse er kr fordelt på DOS, kr ,- på Hjemmetjenesten og kr ,- på Teknisk (til sammen kr ). Det gjenstår kr ,- som ikke er fordelt ut på enhetene. Forventning til reduksjon på teknisk er knyttet til effektene av prosjektet «Smart bygningsdrift». Fremdriften her er forsinket, slik at det ikke vil kunne være målbare effekter før tidligst i For DOS og Hjemmetjenesten, to av kommunens største driftsenheter, er endringskravene i tiltakene «Redusert kompensasjon for prisstigning» og «Vakansestyring» totalt henholdsvis kr og kr Administrasjonen har, også etter dialog med enhetene, ikke klart å finne rom for ytterligere driftseffektivisering i I praksis betyr det at kr av budsjettvedtaket, knyttet til «Effekt av innovasjonsprosjekt» ikke er effektuert. Det er fortsatt mulig å fordele tiltaket ut på enhetene. Konsekvensen vil rimelig sikkert være at tilnærmet tilsvarende beløp vil være merforbruk når årsregnskap 2018 foreligger. Administrasjonen foreslår at effekten av budsjettiltaket «Effekt av innovasjonsprosjekt» reduseres med I arbeidet med årsbudsjett for 2019 må størrelsen på tiltaket vurderes. Økonomiplanen har som mål at effekten i 2019 skal være på Det betinger en markant økt satsing på tydelige prosjekt og tiltak knyttet til innovasjon og omstilling. Det foreslås også en budsjettregulering av pensjonsutgiftne mellom det enkelte ansvarsområde, og ansvar 8009 Pensjon. Dette er kun en intern regulering av beløpene, og gjøres for å få mer samsvar mellom regnskap og budsjett. Til sammen er det kr av tilleggsbevilgningene som gjelder enheten teknisk drift. Av dette må ca. 1,1 mill. regnes som varige behov, og er innarbeidet i konsekvensjustert budsjett. Enheten teknisk drift oppgir å være i balanse forutsatt at de får den omsøkte tilleggsbevilgningen. Til sammen omfatter budsjettreguleringen kr i økte utgifter/reduserte inntekter, der kr dekkes av økte inntektsanslag, og reduserte utgifter på andre poster. Dette medfører et behov for tilleggsbevilgning på kr Det foreslås at dette tas fra disposisjonsfondet. Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema Side 31 av 55

32 Sak 115/18 AVKLARING OPPFØLGING AV KOMMUNALE AVTALER - KULTUR Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A30 Arkivsaksnr.: 18/773 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/18 Formannskap Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar følgende: 1) Igangsetting av prosess avklaring av eierforhold Snekkevik skole. 2) Avklare og eventuelt å avslutte leieforhold Åsvær losstasjon 3) Legge inn en årlig kostnad på kr til stell og vedlikehold av Gleinsneset gravfelt. 4) Tiltak om etablering av parkeringsplass i Einvika, ved Snekkevik skole og ved Vardehaugen på Glein meldes inn som valgbart tiltak i budsjettprosessen Bakgrunn: Etter forespørsel fra ordfører ble det gjennomført en orientering i formannskapet om kommunale avtaler innen kultur. Det ble i den avsluttende debatten gitt signaler om at en ønsket at det ble satt i gang er arbeid med en plan for et videre arbeid innenfor kulturfeltet. Saksutredning: I rådmannens lederteam ble det etablert en arbeidsgruppe som skal utarbeide en realistisk plan for videre utvikling av kulturfeltet. Det kan være tiltak som skilting, opplegg for guiding m.m. Et slikt arbeid vil ta noe tid, og det er noen avklaringer som bør gjøres tidligere og som ikke ligger innenfor denne arbeidsgruppens arbeidsfelt. Snekkevik skole: På 70-tallet ble skolen overført til Dønna bygdemuseum, Stavseng. Denne foreningen eksisterer ikke nå, og det bør settes i gang et arbeid med å få skolen overført til kommunen igjen. Åsvær losstasjon: Åsvær losstasjon har vært utleid til Polaryngel AS. Leieperioden utløper i Losstasjonen skulle benyttes til næringsformål og være med på å styrke Dønna kommune som reisemål. Leier har signalisert at de ønsker å si opp avtalen da de ikke jobber inn mot reiseliv. Det er en gjensidig oppsigelse på et år. Årlig stell og vedlikehold av gravfeltet på Gleinsneset: Gleinsneset er Dønna kommune sitt «Fotefar mot Nord» sted. Hver kommune fikk på tallet tilrettelagt et kulturminne med kultursti, skilt eller utstilling. Det ble inngått en avtale med Nordland Fylkeskommune under prosjektnavnet «Gleinsneset Dønna reiser seg». Høsten 2012 bevilget Nordland Fylkeskommune kr ,- til Gleinsneset - under forutsetning av at det ble utarbeidet en skjøtselsplan for området. Midlene skulle i tillegg Side 32 av 55

33 Sak 115/18 dekke rydding og nye skilt. Søknad og oppfølging/rydding ble gjennomført av Helgeland museum, avdeling Dønna. Dønna kommune stod som søker av midlene. Norsk Landbruksrådgivning Helgeland har utarbeidet skjøtselsplanen. Det er gjort et stort arbeid og det er viktig at Dønna kommune tar ansvar for at det gjennomføres en årlig rydding av veltede trær og fjerning av tilvekst. Dette slik at ikke gravfeltet igjen gror over. Stipulert årlig kostnad er kr ,-. Tiltaket burde igangsettes allerede i høst slik at en får ryddet bort de store granene som er falt ned. Det må her leies inn fagfolk slik at veltede trær håndteres på en sikker måte. Dønna kommune har i dag avtale om klipping rundt Snekkevik skole og Vardehaugen på Glein. Nord-Dønna lokalutvalg og grendelaget på Glein får utbetalt kr ,- i året for å ivareta denne oppgaven. Etablering av parkeringsplass/snuplass: Det er viktig å få på plass parkeringsplasser i tilknytning til Einvika (Dønnamannen) og Snekkevik skole. Det bør inngås avtaler med grunneiere og etableres parkeringsplasser - slik at en sikrer tilgang for både innbyggere og besøkende. Vardehaugen på Glein er mye besøkt. Det er etablert en liten parkeringsplass rett ved, men denne er ikke tilstrekkelig når det kommer busser. Det bør lages en snuplass slik at busser kan snu ved Vardehaugen på en forsvarlig måte. Dette er kjente problemstillinger som har vært tatt opp med kommunen i flere år. Tiltaket kan meldes inn i årets budsjettprosess og kan ved positivt vedtak iverksettes i Samlet kostnad for de tre beskrevne tiltakene stipuleres grovt til kr ,-. Vurdering: Dønna kommune er rik på kulturminner. Det er viktig at de ivaretas på en god måte til glede for både innbyggere og besøkende. I forbindelse med tidligere nedskjæringer har en fjernet personalressursen som hadde kultur som arbeidsfelt. Dette gjør at administrasjonen har lite kapasitet til å prioritere slikt arbeid. I den tøffe økonomiske virkeligheten som kommunen står i er det heller ikke rom for å sette i gang kostbare tiltak eller nye forpliktelser i forhold til drift. Det planarbeidet som settes i gang av arbeidsgruppen må utformes med det perspektivet. Dønna kommune er avhengige av samarbeidspartnere som Helgeland museum, private og lokalutvalg/grendelag for å ivareta kulturfeltet, og det at Dønna kommune tar ansvar for rydding og stell på Gleinsneset og etablering av parkeringsplasser vil være en positiv bidrag i så måte. Vedlegg: Side 33 av 55

34 Sak 116/18 TILSKUDD IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE 2019 Saksbehandler: Torgrim Pedersen Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 18/770 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift og nasjonal tilskuddssats for kapitaltilskudd som tilskuddssatser for ikke-kommunal barnehage for Kommunestyret vedtar at tilskuddssatsen i 2019 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for I hht rundskriv U-dir regnes barn som fyller 3 år i løpet av regnskapsåret som over 3 år fra nytt barnehageår i august. 3. Ikke-kommunal barnehage innvilges kommunalt tilskudd ut fra antall barn, alder og oppholdstid per uke. Dokumentasjon vedlegges refusjonskravet. Telledatoer er 1.januar, 1.april, 1. august (nytt barnehageår) og 1.oktober. Tilskuddet utbetales forskuddsvis per telleperiode. 4. Før kommunalt tilskudd utbetales må barnehageeier dokumentere at bemanningen er i tråd med barnehagelovens bestemmelser, 17 og Tilskudd til ikke kommunal barnehage dekkes fra ansvarsområde 1300 barnehage felles. Bakgrunn: Stortinget vedtok 16.juni 2009 endringer i barnehageloven 8 og 14 med sikte på innlemming av statstilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Da kommunene fra 2011 har fått ansvaret for å finansiere barnehagene, må de følge de nasjonale forskrifter for tilskudd til private barnehager. Side 34 av 55

35 Sak 116/18 Dette saksframlegget er utarbeidet med basis i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» av med ikrafttredelse med retting Beregning for 2019: Kommunen har gjort beregninger av kommunalt tilskudd til ikke-kommunal barnehage i Dønna kommune for Tilskuddet er beregnet i henhold til forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Tilskuddet utbetales fire ganger per år - for det antall barn som har plass i barnehagen ved telletidspunktet. Tilskuddet er basert på kommunal selvkost på kr pr. barn 0 2 år og kr pr. barn over 3 år. Kapitaltilskudd er etter statens satser. Tilskuddet beregnes på grunnlag av kommunens regnskap for 2017, justert for lønns- og prisvekst i to år. Tilskudd utbetales forskuddsvis per telledato. Tilskuddet skal utbetales på grunnlag av 4 tellinger av barn pr. år. Antall barn over og under 3 år skal telles på nytt 1. august i tilskuddsåret. Dette kan føre til endret tilskudd for høstmånedene. Regelverket for beregning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager er gitt i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, se Regelverket er i hovedsak slik: Ikke-kommunale barnehager skal få tilskudd tilsvarende det kommunale barnehageplasser koster kommunen, korrigert for ulik sats for pensjon. Det må altså lages en kommunal selvkostkalkyle. Denne beregning framgår av vedlagte regneark. Faktiske kostnader i de ikkekommunale barnehagene har ikke betydning. Satser for tilskudd skal beregnes innen 31.10, året før tilskuddsåret, på grunnlag av regnskaps-førte kommunale kostnader to år tilbake, justert for lønns- og prisvekst i to år. Tilskuddet består av et driftstilskudd (lønns- og driftsmidler) og et kapitaltilskudd (avskrivning og renter på bygninger og andre anleggsmidler). Det skal beregnes driftstilskudd separat for store barn og små barn (under 3 år). Kapitaltilskudd skal utbetales med samme sats for alle barn. For å beregne tilskudd er det nødvendig med følgende regnestykker: Kommunal selvkost, som er driftskostnader til barnehagetilbud og drift av lokaler. Selvkost skal inkludere 4,3 % påslag for ytelser til kommunale barnehager (andel av kostnader i sentraladministrasjonen) Antall heltidsbarn i kommunale barnehager fordelt i grupper over og under 3 år Side 35 av 55

36 Sak 116/18 Av dette kan man beregne kostnader pr. barn over og under 3 år i kommunale barnehager Driftstilskudd beregnet slik: Antall barn over og under 3 år ganget med satsene for tilskudd som er beregnet Kapitaltilskudd beregnes med satser pr. barn etter barnehagens alder Beregning av kommunal selvkost 2019: Det skal beregnes driftskostnader til ordinære barnehageplasser. Det vil si KOSTRAfunksjonene «201 Ordinært barnehagetilbud» og «221 Barnehagelokaler». Dønna kommune har to kommunale heldagsbarnehager Dønna barnehage og Løkta oppvekstsenter avdeling barnehagen. Kommunale driftskostnader for barnehagedriften i 2019 skal prisjusteres. Kostnader til barn med spesielle behov på funksjon «211 Styrket tilbud» skal ikke regnes med i tilskuddsgrunnlaget. Kommunens kostnader til drift av barnehager: Lønnspostene i kalkylen er barnehagenes lønnsutgifter utenom pensjonskostnad og sosiale avgifter. Ordinære barnehagers lønnskostnad inkludert sosiale kostnader skal være med i beregningen. Nøkkeltallene er beregnet i vedlagt regneark - fane 4. Driftspostene er barnehagenes driftsmidler (leker, rekvisita, kontorutgifter osv.). Selvkostberegningen i fane 4 viser hvilke korreksjoner som er gjort i regnskapet for å etterleve kravene i forskriften om likebehandling. Kostnader til oppgaven som barnehagemyndighet (opptak, tilsyn og veiledning av alle barnehager) skal ikke tas med. På den andre siden må man ta med barnehageutgifter- og inntekter som ikke er fordelt ut til hver barnehage. Etter tilskuddsforskriften skal man plusse på 4,3 % for å dekke inn barnehagenes andel av sentraladministrasjonen. Det gjelder revisjon, sentraladministrasjon, eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler. Regnskapet i 2017 skal prisjusteres til 2019-nivå. Lønns- og prisveksten var 2,5 % fra 2017 til 2018 og beregnes til å bli 2,5 % fra 2018 til Antall barn i kommunale barnehager: Kommunen hadde 2 ordinære barnehager i drift i hele Det var 37 heltidsbarn i de kommunale barnehagene ved årets start og 38 heltidsbarn ved årets slutt, se fane 1a og 1b i regnearket. Foreldrebetaling og matpenger: Det er nettokostnaden for kommunen som danner grunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Foreldrebetaling og inntekt fra matpenger må trekkes fra. Rabatter skal holdes utenom beregningen (søskenmoderasjon og rabatt til familier med små inntekter). Beregnede inntekter i 2018 utgjør kr. Det beregnes full foreldrebetaling med makspris på 2910 kr i 11 måneder for alle plasser i barnehagene. Det utgjør kr kr pr. heltidsbarn. I tillegg har barnehagene inntekter fra matpenger for barna. Satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2019: Satsene fremkommer ved å dele netto driftsutgifter på antall heltidsbarn i de kommunale barnehagene. Side 36 av 55

37 Sak 116/18 Netto driftsutgifter utgjør kr. Omtrent 26 % av dette gjelder barn under 3 år. Dette gir følgende satser for tilskudd pr. heltidsbarn i ikke-kommunale heltidsbarnehager: Satser for driftstilskudd per plass (100 %) Barn 0-2 år kr Barn 3-6 år kr Tilskudd for vårhalvåret Satsene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Dønna i 2019 er normale. Statens standardsatser for driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager er kr for små barn og kr for store barn. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2019: Beregningen av tilskudd til ikke-kommunal barnehage fremgår av vedlagte regneark. Regnearket viser beregnet tilskudd gjennom 2 terminer utfra telledatoer per 1.januar og 1. august. Ekstra tilskudd til pensjonsutgifter: Det er mulig å søke om ekstra tilskudd til pensjonsutgifter for private barnehager med vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det tilskuddet fra kommunen dekker. Man kan ikke få dekket høyere pensjonsutgifter pr. årsverk enn de utgiftene kommunen har til pensjon. Det skal være samsvar mellom antall årsverk i årsmeldingen og hvem som dekkes av pensjonsforsikringen. Vurdering: Dette saksframlegget er utarbeidet med basis i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» av med ikrafttredelse med retting Side 37 av 55