MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 66/18 18/706 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYR, DØNNA KOMMUNE, NORDLAND

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 66/18 18/706 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYR, DØNNA KOMMUNE, NORDLAND 67/18 18/11 KUTT STILLINGSRESSURS RÅDMANNENS STAB - FLYKTNINGETJENESTEN 68/18 18/99 SKUDDPREMIE 69/18 18/704 TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ, SKOG OG KLIMA 70/18 17/883 SLUTTSAK ANSKAFFELSE AV DATAUTSTYR VED DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE /18 17/472 SLUTTSAK - INVESTERING UTSTYR DØNNA VOKSENOPPLÆRING /18 17/17 RENOVERING BJØRN SKOLE - SLUTTSAK 73/18 17/867 DOS - INVESTERINGER I KJØKKEN - SLUTTSAK

2 74/18 17/567 DBU - HELSESØSTERKONTOR OG GRUPPEROM - SLUTTSAK 75/18 17/569 DBU - OPPGRADERING AV UTEOMRÅDE - SLUTTSAK 76/18 17/571 DOS - ASFALTERING AV STI RUNDT DOS - SLUTTSAK 77/18 17/865 ASFALTERING AV KOMMUNALE GRUSVEIER - SLUTTSAK 78/18 17/84 DRENERING LØKTA SKOLE - SLUTTSAK 79/18 18/789 SLUTTSAK ANDEL AV IKT-INVESTERINGER I HALD /18 18/522 BUDSJETTREGULERING AV DRIFTSBUDSJETTET MED TILLEGGSBEVILGNINGER - NR /18 17/37 LOKALISERING TUFTEPARK PÅ BJØRN 82/18 18/770 TILSKUDD IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE /18 17/1351 DISPONERING AV MIDLER FRA HAVBRUKSFONDET Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: : 00 : : 00 : 00 Utvalg: KST Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 18/ DK/STAB/MEAN A /18 post@udir.no VI INNVILGER DØNNA KOMMUNES SØKNAD OM Å BLI SPRÅKKOMMUNE 17/ DK//TOJO U /18 Brønnøy Kystriksveien PROTOKOLL FRA ÅRSMØTET I FORENINGEN KYSTRIKSVEIEN 17/ DK/STAB/MEAN /18 RKK Ytre Helgeland AVTALE MELLOM DØNNA KOMMUNE OG STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND 17/ DK/STAB/JOJO L /18 FYLKESMANNEN I NORDLAND KLAGEBEHANDLING- REGULERINGSPLAN - SKUDNESET MARITIME NÆRINGSPARK - DØNNA - STADFESTING AV KOMMUNENS VEDTAK 17/ DK/DOS/RUAN V /18 Debio VEDTAK OM GODKJENNING FOR BRUK AV SERVERINGSMERKE - BRONSE 18/ DK/TEK/DAAN GNR 21/1 5157/18 Saksnr 89/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRITAK FOR RENOVASJONSAVGIFT - GNR 21 BNR 1 18/ DK/TEK/DAAN GNR 58/ /18 Saksnr 87/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - KLAGE PÅ AVSLAG FRITAK HYTTERENOVASJON GNR 58 BNR 13

4 18/ DK/TEK/DAAN GNR 58/18, /18 Saksnr 86/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - KLAGE PÅ AVSLAG OM FRITAK FOR HYTTERENOVASJON GNR 58 BNR 18 18/ DK//TOJO /18 Saksnr 84/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - DRIFTSORIENTERING SEPTEMBER / DK/TEK/DAAN GNR 58/ /18 Saksnr 90/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - KLAGE PÅ AVSLAG OM FRITAK FOR RENOVASJONSAVGIFT GNR 58 BNR 22 18/ DK/TEK/DAAN GNR gnr.58/ /18 Saksnr 100/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRITAK FRA RENOVASJONSAVGIFTEN GNR.58 BNR 21 18/ DK/STAB/MEAN 461 & /18 Saksnr 93/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - SYKEFRAVÆR 1.TERTIAL / DK//TOJO /18 Saksnr 95/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - NÆRINGSFONDSØKNAD INGEBORG AASVIK INGEBORG AASVIK 18/ DK//TOJO /18 Saksnr 96/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM LÅN OG TILSKUDD FRA DET KOMMUNALE NÆRINGSFONDET - HEIDIS SJOKOLADEDRØM 18/ DK/STAB/JOJO GNR gnr. 3/ /18 Saksnr 97/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN TIL NÆRINGSFORMÅL - OPPSTART GNR. 3/54 - DØNNA HAVFISKE 18/ DK//TOJO /18 Saksnr 98/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - RULLERING AV ENERGI- OG KLIMAPLAN 18/ DK//TOJO P /18 Saksnr 99/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - RENOVERING AV KOMMUNAL KAI LØKTA. KONSEPTSTUDIE.

5 17/ DK/TEK/JAPE S /18 Gisle Terray VARSEL OM UTREDNINGSARBEID PÅ HELGELAND 17/ DK//TOJO /18 DISPONERING AV MIDLER FRA HAVBRUKSFONDET 17/ DK/STAB/PABL G /18 Hans Leo Dagsvik BREV TIL RÅDMANN OG ORDFØRER OM AVTALEFYSIOTERAPEUTER 18/ DK/DOS/RUAN G /18 Rune Ånes VS: INNOVASJONSPRAKSIS I NORDNORSKE SYKEHJEM 18/ DK/STAB/PABL /18 Tjønndal, Walter VS: 1 TILDELING SKJØNNSMIDLER / DK/STAB/PABL /18 Tjønndal, Walter SISTE FORDELING SKJØNNSMIDLER / DK//TOJO /18 Herøy kommune MELDING OM POLITISK VEDTAK - VALG AV REVISJONSORDNING OG REVISOR 17/ DK//TOJO X /18 DSB -Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap BLI MED I ARBEIDET FOR Å STYRKE BEFOLKNINGENS EGENBEREDSKAP 17/ DK//TOJO /18 Fylkesmannen I Nordland SISTE FORDELING SKJØNNSMIDLER / DK/STAB/PABL /18 Trykk-Tjenester TILSKUDD TIL SÆRLIG RESSURSKREVENDE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER FORELØPIG ORIENTERING 17/ DK/TEK/JAPE L /18 Distribusjonsoppdrag HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I STEDSNAVNLOVEN

6 17/ DK/STAB/PABL /18 AVSLUTNING AV TILSYN - DØNNA KOMMUNE 18/ DK/STAB/PABL /18 Saksnr 113/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - ØKONOMIRAPPORTERING 2. TERTIAL / DK/STAB/JOJO U /18 Saksnr 122/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - ETABLERING AV "UT I ØYAN STEDER" 18/ DK/TEK/JAPE U /18 Saksnr 120/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - BIOMAR AS - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE KYSTSONEPLAN I OMRÅDET SLAPØYFJORDEN 18/ DK//TOJO /18 Saksnr 119/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM LÅN/ TILSKUDD FRA DET KOMMUNALE NÆRINGSFOND - DYNJARNES EIENDOM AS 18/ DK/STAB/MEAN A /18 Saksnr 115/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - AVKLARING OPPFØLGING AV KOMMUNALE AVTALER - KULTUR 18/ DK/TEK/DAAN /18 Saksnr 117/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - LØKTA - NYTT GARDEROBEANLEGG - ANTAKELSE AV TILBUD FORPROSJEKT 17/ DK//TOJO M /18 Saksnr 121/18 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - NYTT RENSEANLEGG DØNNA VANNVERK - HOVEDPROSJEKT 17/ DK/TEK/JAPE U /18 Lene Kjerstine Borgan FASTSATT ENDRINGSFORSKRIFT - OPPHEVELSE AV BEKJEMPELSESSONEN I KONTROLLOMRÅDET FOR ILA I DØNNA, LEIRFJORD, NESNA OG LURØ Y KOMMUNER, NORDLAND 17/ DK//TOJO /18 Alstahaug kommune MELDING OM POLITISK VEDTAK - VALG AV REVISJONSORDNING OG REVISOR

7 17/ DK/STAB/PABL F /18 Joakim Berntson Aase BEKREFTELSE FRA KOMMUNEN - NASJONAL TILSKUDDSORDNING FOR INKLUDERING AV BARN I LAVINNTEKTSFAMILIER 2019

8 Sak 66/18 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYR, DØNNA KOMMUNE, NORDLAND Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 18/706 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Forskrift for vann og avløpsgebyrer i Dønna kommune vedtas og publiseres på Lovtidende og på kommunens nettside. Forskriften er gjeldende fra Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, tekniske og administrative bestemmelser utarbeidet av KS vedtas av Dønna kommunestyre og er gjeldende fra Rådmannens innstilling: 1. Forskrift for vann og avløpsgebyrer i Dønna kommune vedtas og publiseres på Lovtidende og på kommunens nettside. Forskriften er gjeldende fra Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, tekniske og administrative bestemmelser utarbeidet av KS vedtas av Dønna kommunestyre og er gjeldende fra Behandling/vedtak i Formannskap den sak 92/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Forskrift for vann og avløpsgebyrer i Dønna kommune vedtas og publiseres på Lovtidende og på kommunens nettside. Forskriften er gjeldende fra Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, tekniske og administrative bestemmelser utarbeidet av KS vedtas av Dønna kommunestyre og er gjeldende fra Side 8 av 64

9 Sak 66/18 Bakgrunn: Bakgrunnen for utarbeidelsen av «Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Dønna kommune» er at dagens gebyrregulativ er utdatert og har behov for revidering. Det er samtidig ønskelig å dele opp dagens gebyrregulativ i to deler. En lokal forskrift som vedtas for en lengre tidsperiode En gebyrdel som oppdateres og vedtas årlig. Det som ligger til behandling nå er forskriftsdelen. Gebyrdelen vil komme til behandling i etterkant av at forskriften er vedtatt. Saksutredning: I henhold til Lov om kommunal vass- og avløpsanlegg 5, samt forurensingsforskriften 16 er det utarbeidet en oppdatert lokal forskrift i Dønna kommune. Forskriften bygger på dagens gebyrregulativ 2018, men er oppdatert med tanke på henvisninger til lov og regelverk. Den lokale forskriften gjøres gjeldende fra For lovmessig å kunne innkreve gebyrer for VA-tjenestene må det foreligge en lokal forskrift som definerer beregningen av gebyrene i henhold til Lov og forskrift. I forurensingsforskriften 16.1 heter det: «Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe.» For å ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent - i forbindelse med tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg, og for å sikre betryggende utførelse av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg skal kommunen ha oppdaterte abonnementsvilkår som vedtas av kommunestyret. Det er vanlig å revidere og vedta disse samtidig som lov og forskrift behandles og vedtas. KS har utarbeidet «Standard abonnementsvilkår for vann og avløp består av administrative og tekniske bestemmelser» utgitt i hvert sitt hefte. De administrative bestemmelsene tar for seg juridiske og forvaltningsmessige forhold, mens de tekniske bestemmelsene fastlegger krav til teknisk utførelse. Vilkårene er vedlagt sakspapirene som saksmappevedlegg. Vurdering: Forskriften har ligget ute på høring og det er ikke kommet inn noen innspill. Forslaget til forskrift, som nå ligger til politisk behandling - er den samme som var lagt ut på høring. Ingen endringer er foretatt. Side 9 av 64

10 Sak 66/18 Mange små kommuner i Norge har uforandret vedtatt KS sine standard abonnements vilkår, mens en del større kommuner har utarbeidet egne. Det anbefales at Dønna kommune forholder seg til KS sine vilkår og vedtar disse uforandret. Vedlegg: Følgebrev høring om lokal va-forskrift Forslag til lokal VA-forskrift Saksmappevedlegg: Standard abonnementsvilkår for vann og avløp administrativ bestemmelser Standard abonnementsvilkår for vann og avløp tekniske bestemmelser Side 10 av 64

11 Sak 67/18 KUTT STILLINGSRESSURS RÅDMANNENS STAB - FLYKTNINGETJENESTEN Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/11 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret vedtar å legge ned 50 % stillingen som miljøarbeider i flyktningetjenesten fra Rådmannens innstilling: Administrasjonsutvalget vedtar å legge ned 50 % stillingen som miljøarbeider i flyktningetjenesten fra Behandling/vedtak i Administrasjonsutvalg den sak 20/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å legge ned 50 % stillingen som miljøarbeider i flyktningetjenesten fra Behandling/vedtak i Formannskap den sak 94/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å legge ned 50 % stillingen som miljøarbeider i flyktningetjenesten fra Side 11 av 64

12 Sak 67/18 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte i sak 15/18 å legge ned 50 % stilling i flyktningetjenesten fra I økonomiplan for perioden er det foreslått en videre nedtrapping med begrunnelse i nedgang i antall flyktninger. Fra ble den resterende 50 % miljøarbeiderstillingen satt i vakanse. Nedgangen i antall flyktninger, som skal ivaretas av flyktningetjenesten, reduseres som antatt. Det foreslås derfor å legge ned den resterende 50 % stillingen, som miljøarbeider i flyktningetjenesten, fra Saksutredning: Vakanse av den resterende 50 % stillingen som miljøarbeider i flyktningetjenesten ble drøftet med fagforbundet : VAKANSE I FLYKTNINGTJENESTEN I vedtatte årsbudsjett 2018 og økonomiplan for perioden er det forutsatt gjennomført nedbemanning ved flyktningtjenesten i 50 % stilling fra Miljøarbeider i flyktningtjenesten har tatt i mot tilbud om 100 % assistentstilling ved Dønna barne- og ungdomsskole fra Det vil si at han også går ut av den resterende 50 % stillingen ved flyktningtjenesten. I samkjøringsmøte i flyktningtjenesten ble følgende avklart: Miljøarbeider har takket ja til 100 % stilling ved Dønna bqrneskole. Oppstart i denne stillingen er utsqtt til Dette slik at flyktningtjenesten kan avvikle aktivitetstilbudet i sommer som tidligere avtalt. Dette finansieres ved lønnsmidler som er satt av i forbindelse med permisjon flyktningkonsulent og en foreslått vakanse. Det foreslås at 50 % stilling som miljøarbeiderfra settes vakant. Dette i tråd med en varslet nedtrapping av tjenesten fra Vi vil ikke ha flere flyktninger slik det ser ut nå, og vi har heller ikke noen nye søknader inne angående familiegjenforening. Det er enighet om at dette er gjennomførbart, men at det bør settes av en ressurs for innleie av ekstra hjelp i forhold til atktivitetstilbud som skal gis av tjenesten i feriene. Det er enighet om at den resterende 50 % stillingen settes i vakanse fra I møte med flyktningkonsulent ble det avklart, at antall flyktninger går ned, og de som er igjen vil kunne få et tilbud om utvidet språk/arbeidspraksis, når Voksenopplæringen har ferie. Det vil si at det ikke er behov for innleie av ekstra hjelp i forhold til aktivitetstilbud i disse periodene. Vurdering: Resterende 50 % stilling som miljøarbeider ble satt i vakanse fra med bakgrunn i nedgang i antall flyktninger. Situasjonen har ikke endret seg, og det foreslås derfor å kutte stillingen. Dette er i tråd med det som er foreslått i økonomiplanen for Kuttet har vært drøftet med fagforbundet som er enige i at tiltaket kan gjennomføres. Drøftingsprotokollen er vedlagt. Side 12 av 64

13 Sak 67/18 Vedlegg: Drøftingsprotokoll Side 13 av 64

14 Sak 68/18 SKUDDPREMIE Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K42 Arkivsaksnr.: 18/99 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/18 Utmarksnemnd /18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Kommunestyret i Dønna kommune vedtar følgende «Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland». Forskrift: Hjemmel: Fastsatt av Dønna kommunestyre XX. XX. XXXX med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 51, samt lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, bokstav a og b. 1. For kråke (Corvus cornix), ravn (Corvus corax) og mink (Neovision vision) som felles innenfor Dønna kommunes grenser utbetaler Dønna kommune skuddpremie. 2. Den som krever skuddpremie må legge fram fire føtter av mink. For kråke og ravn er det tilstrekkelig at den som krever skuddpremie leverer inn begge beina til fuglen. 3. Den som kommunen bemyndiger til å anvise skuddpremie beholder føttene av mink, kråke og ravn. Skuddpremie attesteres på landbrukskontoret. 4. Skuddpremiesatsene i Dønna kommune er: Kråke: kroner 75,- Ravn: kroner 75,- Mink: kroner 250,- 5. Forskriften trer i kraft og er gjeldende til Kostnadene, knyttet til utbetaling av skuddpremie, innarbeides i årsbudsjettene med en ramme på ,- pr. år. Side 14 av 64

15 Sak 68/18 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret i Dønna kommune vedtar følgende «Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland». Forskrift: Hjemmel: Fastsatt av Dønna kommunestyre XX. XX. XXXX med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 51, samt lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, bokstav a og b. 1. For kråke (Corvus cornix), ravn (Corvus corax) og mink (Neovision vision) som felles innenfor Dønna kommunes grenser utbetaler Dønna kommune skuddpremie. 2. Den som krever skuddpremie må legge fram fire føtter av mink. For kråke og ravn er det tilstrekkelig at den som krever skuddpremie leverer inn begge beina til fuglen. 3. Den som kommunen bemyndiger til å anvise skuddpremie beholder føttene av mink, kråke og ravn. Skuddpremie attesteres på landbrukskontoret. 4. Skuddpremiesatsene i Dønna kommune er: Kråke: kroner 75,- Ravn: kroner 75,- Mink: kroner 250,- 5. Forskriften trer i kraft og er gjeldende til Kostnadene, knyttet til utbetaling av skuddpremie, innarbeides i årsbudsjettene med en ramme på ,- pr. år. Behandling/vedtak i Utmarksnemnd den sak 7/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt Vedtak: Utmarksnemda i Dønna kommune legger forslag til «Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland» ut på høring. Saken vil bli gjort kjent for berørte parter og organisasjoner. Høringsfristen settes til Forslag til forskrift: Hjemmel: Fastsatt av Dønna kommunestyre XX. XX. XXXX med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 51, samt lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, bokstav a og b. Side 15 av 64

16 Sak 68/18 I 1. For kråke (Corvus cornix), ravn (Corvus corax) og mink (Neovision vision) som felles innenfor Dønna kommunes grenser utbetaler Dønna kommune skuddpremie. 2. Den som krever skuddpremie må legge fram fire føtter av mink. For kråke og ravn er det tilstrekkelig at den som krever skuddpremie leverer inn begge beina til fuglen. 3. Den som kommunen bemyndiger til å anvise skuddpremie beholder føttene av mink, kråke og ravn. Skuddpremie attesteres på landbrukskontoret. 4. Skuddpremiesatsene i Dønna kommune er: Kråke: kroner 75,- Ravn: kroner 75,- Mink: kroner 250,- IIForskriften trer i kraft og er gjeldende til Behandling/vedtak i Formannskap den sak 101/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret i Dønna kommune vedtar følgende «Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland». Forskrift: Hjemmel: Fastsatt av Dønna kommunestyre XX. XX. XXXX med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 51, samt lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, bokstav a og b. 1. For kråke (Corvus cornix), ravn (Corvus corax) og mink (Neovision vision) som felles innenfor Dønna kommunes grenser utbetaler Dønna kommune skuddpremie. 2. Den som krever skuddpremie må legge fram fire føtter av mink. For kråke og ravn er det tilstrekkelig at den som krever skuddpremie leverer inn begge beina til fuglen. 3. Den som kommunen bemyndiger til å anvise skuddpremie beholder føttene av mink, kråke og ravn. Skuddpremie attesteres på landbrukskontoret. 4. Skuddpremiesatsene i Dønna kommune er: Kråke: kroner 75,- Ravn: kroner 75,-Mink: kroner 250,- 5. Forskriften trer i kraft og er gjeldende til Side 16 av 64

17 Sak 68/18 2. Kostnadene, knyttet til utbetaling av skuddpremie, innarbeides i årsbudsjettene med en ramme på ,- pr. år. Bakgrunn: Landbrukskontoret har fått henvendelse om økende antall kråkefugler i Dønna kommune, og at de skader lam og rundballer. Det er også kjent at mink gjør stor skade for hekkende fugler. Saksutredning: I lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) står det i 51.(skuddpremier): «Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkeskommunen eller den fylkeskommunen i samråd med direktoratet gir fullmakt.» Viltlovens 51 setter to vilkår for å tillate skuddpremie. For det første må arten det opprettes skuddpremie på ha jakttid. Hvilke arter som har jakttid og jakttidens begynnelse og slutt følger av forskrift av 1. mars 2012 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2017 til 31. mars Viltlovens 51 har i tillegg et krav om at arten må gjøre skade. Først og fremst av økonomisk art og særlig skade på næringsvirksomhet. Fylkeskommunen kan gi kommunene tillatelse til å fastsette skuddpremie etter viltlovens 51. I brev datert delegerer Nordland fylkeskommune myndighet til kommunene til å fastsette skuddpremier. Før kommunene fatter vedtak om skuddpremie skal saken med vurderinger sendes Nordland fylkeskommune. Skuddpremie skal fastsettes som en kommunal forskrift og varigheten på kommunens vedtak skal være 3 år. Lov om forvaltning av naturens mangfold, 18.(annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk a) for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer, b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, d) for innfangning til gjenoppbygging av bestander, e) for innfangning til lovlig oppdrettsvirksomhet, f) for forskning, undervisning eller taksonomisk virksomhet, eller g) som er fremmede organismer. Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade etter 18 første ledd bokstav b, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Side 17 av 64

18 Sak 68/18 Skuddpremien må fastsettes innenfor naturmangfoldlovens krav om bærekraftig forvaltning av viltarter, og det må alltid gjøres en vurdering om de arter det søkes skuddpremie for vil tåle en økt beskatning. Unntak fra dette er introduserte og uønskede arter. Kommunen må sette av midler til en eventuell finansiering av skuddpremier. Det er ikke anledning å benytte statlige midler eller kommunale viltfond til skuddpremie. I følge Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 har kråke jakttid i hele landet fra til 31.03, mens ravn har jakttid fra til 28.02/ Villmink har jakttid fra til I sak 7/18 vedtok utmarksnemda å sende forslag til «Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland» på høring. Innen høringsfristens utløp, 1. august 2018, var det kommet inn to høringssvar; ett fra Nordland fylkeskommune og ett fra Dyrenes Rett. Begge høringsuttalelsene er vedlagt. Vurdering: Kråke og ravn. Hekkebestanden for kråke er taksert til par, mens hekkebestanden for ravn er taksert til par (Shimmings & Øien, 2015). Verken kråke eller ravn er på Norsk Rødliste Menneskeskapte endringer har ført til bedre næringstilgang for kråkefugler enn tidligere (Pedersen H.C. et al, 2016). Når det gjelder landbruksinteresser så forårsaker særlig kråke årlig store ødeleggelser av rundballer. Kråkene hakker hull på rundballene, noe som fører til forringelse/forråtnelse av foret, og et økonomisk tap. Det kan videre føre til sykdommer knyttet til dårlig fôrkvalitet, samt redusert kvalitet på melk. Et annet problem er at kråke og ravn kan angripe små lam og hakke ut øynene på dem, for så å ta livet av dem. Dette kan de også gjøre på større individer, men da er de mest sannsynlig svekket eller syke fra før av. Dette fører til store lidelser for dyrene. En stor bestand av kråkefugler fører også til en større predatorbelastning for arter som er i nedgang (Pedersen H.C. et al, 2016). Kråke gjør også stor skade på egg og reir til en rekke truede fuglearter, blant annet vipe (EN) og storspove (VU). Det er også grunn til å tro at kråka er en konkurrent til hubro på kysten. I tillegg kan kråke være en smittekilde til salmonellabakterier. Mink. Mink er en introdusert og uønsket art. Direktoratet for naturforvaltning lagde i 2012 en handlingsplan mot amerikansk mink. Introduserte arter vil kunne påvirke stedegne arter og økosystem negativt og bør derfor overvåkes og beskattes for å hindre spredning (Pedersen H.C. et al, 2016). I følge Artsdatabanken er mink en fremmed art med risikokategori SE, svært høy risiko. Det største problemet knyttet til mink er sannsynligvis den negative innvirkningen arten har på Side 18 av 64

19 Sak 68/18 kolonihekkende sjøfugler, blant annet ærfugl og terner. Mink kan også ha negativ innvirkning på ørretbestander. Skuddpremienivået er satt til kroner 75,- for kråke og ravn og kroner 250,- for mink. Skuddpremiesatsene bør være så høy at de dekker kostnader til for eksempel skudd, samt at det skal motivere til økt uttak av kråke, ravn og mink. Naturmangfoldloven. Naturmangfoldlovens 8-12 definerer prinsipper som skal legges til grunn for offentlige beslutninger. Kråke og ravn. I og med at bestanden av kråke og ravn er stor og produserer et høstbart overskudd, vil ikke et økt uttak av kråke og ravn som følge av skuddpremie være i strid med forvaltningsmålet for arter i Naturmangfoldlovens 5. Det foreligger ingen risiko for alvorlige eller irreversibel skade på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet vil ikke gjøre seg gjeldende i denne saken ( 9). Et økt uttak av kråke og ravn vil ikke virke belastende for økosystemet (Naturmangfoldlovens 10). Prinsippene i Naturmangfoldlovens er vurdert å ikke være relevante for behandlinga av skuddpremie på kråke og ravn. Mink. Mink er en fremmed art med risikokategori SE, svært høy risiko og er uønsket i norsk natur. Det foreligger ingen risiko for alvorlige eller irreversibel skade på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet vil ikke gjøre seg gjeldende i denne saken ( 9). Et økt uttak av mink vil ikke virke belastende for økosystemet (Naturmangfoldlovens 10). Prinsippene i Naturmangfoldlovens er vurdert å ikke være relevante for behandlinga av skuddpremie på mink. Høringsuttalelser Forslag til Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland har vært til offentlig ettersyn. Den ble sendt på høring til Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Herøy kommune, Alstahaug kommune, Leirfjord kommune, Lurøy kommune, Nesna kommune, Træna kommune, Vega kommune, Dønna bondelag v/ Ole Christian R. Wik, Løkta bondelag v/ Inge Mikalsen og Dønna beiteforening v/ Endre Østbø. Det er kommet høringsuttalelser fra Nordland Fylkeskommune og Dyrenes Rett. Nordland fylkeskommune har ingen innvendinger til fastsetting av kommunal forskrift om skuddpremier for kråke, ravn og mink i Dønna. De skriver videre at kommunen må se til at all jakt foregår innenfor lovlig fastsatte jakttider. Fylkeskommune ber videre kommunen å vurdere å stille krav til håndtering av skutte dyr gjennom forskriften. Spesielt mink kan inneholde forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter og bør ikke være tilgjengelig for åtseletere. I forslaget til forskrift er håndtering av skutte dyr ikke tatt med. Landbrukskontoret er klar over at mijøgifter fra felte dyr kan være være en utfordring. Dette er ikke tatt inn i forskriften, men vil bli fulgt opp (blant annet gjennom informasjon) når forskriften eventuelt blir operativt. Side 19 av 64

20 Sak 68/18 Dyrenes Rett mener at ordningen med skuddpremie er et utslag av et foreldet syn på dyr og natur. De mener at selv om mink er en innført art med jakttid hele året, er det ikke nødvendig å øke presset på arten i form av skuddpremie. De viser også til at en rekke studier tilbakeviser at kråke er medvirkende årsak til nedgang i bestander av andre arter. Dyrenes Rett viser videre til EUs direktiv 2009/147/EC, «Conservation of wild birds», og mener at skuddpremie som fører til massiv avliving av fuglearter ikke synes å være i tråd med dette direktivet. De skriver at skuddpremie ikke bare medfører økt jaktpress, men også fare for skadeskyting og forringet status for artene som urettmessig utpekes som skadedyr. Dyrenes rett ber Dønna kommune om å avstå fra skuddpremie på kråke, ravn og mink. Viltlovens 51 setter vilkår for å tillate skuddpremie. Det ene vilkåret er et krav om at arten må gjøre skade. Først og fremst av økonomisk art og særlig skade på næringsvirksomhet. Når det gjelder landbruksinteresser så forårsaker særlig kråke årlig store ødeleggelser av rundballer. Kråkene hakker hull på rundballene, noe som fører til forringelse/forråtnelse av foret, og et økonomisk tap. Det kan videre føre til sykdommer knyttet til dårlig fôrkvalitet, samt redusert kvalitet på melk. Et annet problem er at kråke og ravn kan angripe små lam og hakke ut øynene på dem, for så å ta livet av dem. Dette kan de også gjøre på større individer, men da er de mest sannsynlig svekket eller syke fra før av. Dette fører til store lidelser for dyrene. Disse momentene har ikke Dyrenes Rett kommentert. Saksutredninga redegjør for lovverket rundt forskrift om skadefelling. Naturmangfoldlovens prinsipper ( 8-12) er vurdert og lagt til grunn for om det er forsvarlig å åpne for skuddpremie på kråke, ravn og mink. Vi kan ikke se at «Forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink i Dønna kommune, Nordland» er i strid med gjeldende lovverk. Finansiering Kommunen må sette av midler til en eventuell finansiering av skuddpremier. Det er ikke anledning å benytte statlige midler eller kommunale viltfond til skuddpremie. Det har tidligere vært betalt ut skuddpremier med en sats på kr. 25,- for kråke, og kr. 50,- for mink. Tabell 1. Utbetaling av skuddpremie i perioden År Utbetalt kr , ,- 2018* 0,- Sum 7 275,- * Tallene er fra I perioden var de totale utbetalingene til skuddpremie på kr ,-. Dette gir en gjennomsnittlig utbetaling på kr ,- per år i samme periode. Hvis man legger til grunn at utbetalingene tredobles får blir årlig utgift på kr ,-. Hvis utgiftene firedobles er kostnaden pr. år kr ,-. Administrasjonen foreslår at kostnadene, knyttet til utbetaling av skuddpremie, innarbeides i årsbudsjettene med en ramme på ,- pr. år. Side 20 av 64

21 Sak 68/18 Vedlegg: 18/99-9 Høringsuttalelse på forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink, Dyrenes rett 18/99-8 Uttalelse til forslag til forskrift om skuddpremie på kråke, ravn og mink- Dønna kommune, Nordland fylkeskommune Side 21 av 64

22 Sak 69/18 TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ, SKOG OG KLIMA Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: V10 Arkivsaksnr.: 18/704 Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/18 Formannskap /18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret i Dønna vedtar «Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy ». Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Dønna vedtar «Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy ». Behandling/vedtak i Formannskap den sak 85/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet sender framlagte forslag til «Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy » på høring. Høringsfristen settes til 9. oktober. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 102/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Dønna vedtar «Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy ». Side 22 av 64

23 Sak 69/18 Bakgrunn: Regionalt miljøprogram , forlenget ut 2018, (RMP) og Regionalt skog og klimaprogram (RSK) utgjør sammen regionalt bygdeutviklingsprogram - og legger føringer for hvordan SMIL og NMSK- midlene skal forvaltes. På bakgrunn av RMP og RSK må kommunenes tiltaksstrategier revideres. Saksutredning: Dønna og Herøy har tidligere utarbeidet felles tiltaksstrategi, med bakgrunn i de mange naturog kulturgitte likhetene i kommunene. Landbruksforvaltningen i de to kommunene ivaretas av et felles landbrukskontor. Det vurderes, bl.a. på bakgrunn av dette, som formålstjenlig å videreføre en felles tiltaksstrategi for de to kommunene. Det er valgt å utarbeide en felles strategi for både kulturlandskap og miljø samt skog og klima i samme dokument. Tiltaksstrategien er grunnlaget for tildeling av SMIL- og NMSK- midler til kommunene fra Fylkesmannen. Videre gir tiltaksstrategiene føringer for hvordan kommunene skal disponere disse midlene. I sak 85/18 ble «Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy » behandlet av formannskapet og sendt på høring. Innen høringsfristens utløp, , var det ikke kommet noen høringsinnspill. Vurdering: «Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy, » bygger på forrige tiltaksstrategi, og det er gjort mindre endringer og justeringer. Vanndirektivet er tatt med og vurdert, samt at forurensing og utslipp er høyere prioritert. Dette er i henhold til nasjonale og regionale føringer. Det er grunn til å tro at disse prioriteringene vil videreføres i neste nasjonale miljøprogram, samt i regionalt miljøprogram. En oppdatert tiltaksstrategi er av betydning for tildelingene av midler. Ved endringer i relevante lover og forskrifter, samt nasjonale og regionale føringer og prioriteringer er det derfor viktig at kommunen responderer. Dette for å komme i inngrep med størst mulig del av de tilgjengelige midlene. Tiltaksstrategien har vært på høring til følgende organisasjoner: Dønna bondelag v/ Ole Christian Wik, 8820 Dønna Herøy bondelag v/ Sigve Edvardsen, 8850 Herøy Løkta bondelag v/ Inge Mikalsen, 8813 Løkta Dønna beitelag og Dønna sauavlslag v/ Endre Østbø, 8820 Dønna Herøy og Alstahaug Saualslag v/ Finn Grønnevik, 8854 Austbø Herøy grunneierlag v/ Kornelius Dahl, 8850 Herøy Herøy Beiteforening v/ Ketil Pettersen, 8850 Herøy Ytre Helgeland Skogeierforeninga Skogeierlag v/ Svein Erling Meisfjord Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, her Løkta Bygdekvinnelag v/rigmor Brox Antonsen, 8813 Løkta Helgeland museum, v/avdeling Dønna, her Side 23 av 64

24 Sak 69/18 Helgeland museum, v/avdeling Herøy, 8850 Herøy Vedlegg: Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø. Tiltaksstrategi for skog og klima. Dønna og Herøy Side 24 av 64

25 Sak 70/18 SLUTTSAK ANSKAFFELSE AV DATAUTSTYR VED DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 2017 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 17/883 Saksnr.: Utvalg Møtedato 103/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført innenfor den tildelte rammen. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført innenfor den tildelte rammen. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 103/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført innenfor den tildelte rammen. Bakgrunn: I 2017 ble det bevilget kr mva til datautstyr ved Dønna barne- og ungdomsskole. I tråd med praksis og økonomireglement fremmes det en sluttsak på dette investeringstiltaket. Side 25 av 64

26 Sak 70/18 Vurdering: Anskaffelsen er gjennomført. Det ble kjøpt inn datautstyr i form av 25 PC-er og en prosjektor til en samlet kostnad av kr eks. mva. Dette er innenfor den tildelte rammen på kr Vedlegg: Ingen Side 26 av 64

27 Sak 71/18 SLUTTSAK - INVESTERING UTSTYR DØNNA VOKSENOPPLÆRING 2017 Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 17/472 Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,-. Låneopptaket er redusert tilsvarende. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,-. Låneopptaket er redusert tilsvarende. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 104/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,-. Låneopptaket er redusert tilsvarende. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 19/17 en budsjettramme på kr ,- (inkl. mva) til anskaffelse av utstyr til Dønna Voksenopplæring. (Dette utgjør kr ,- eks. mva). Rådmannen ble gitt fullmakt til å iverksette innkjøp, herunder også budsjettregulering og låneopptak. Begrunnelsen for saken var den kraftige veksten ved Dønna Voksenopplæring som hadde medført opprettelse av flere klasser og tilsetting av flere lærere. Denne økningen medførte et behov for investeringer i forhold til utstyr og materiell. Skolen var utstyrsmessig preget av å ha vært kjørt med «sparebluss» over mange år. Det var vurdert som et nødvendig løft slik at skolen skulle være en god arbeidsplass for både elever og lærere. I tråd med praksis og økonomireglementet fremmes det en sluttsak på dette investeringstiltaket. Side 27 av 64

28 Sak 71/18 Vurdering: Anskaffelsene er gjennomført. Det ble kjøpt inn utstyr etter innmeldte behov fra Dønna Voksenopplæring til en samlet kostnad av kr eks. mva. Dette er innenfor den tildelte rammen på kr ,- eks. mva ( ,- inkl. mva). Vedlegg: Ingen Side 28 av 64

29 Sak 72/18 RENOVERING BJØRN SKOLE - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 105/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret i Dønna tar til orientering av prosjektet «Renovering Bjørn skole» er gjennomført med et merforbruk på kr ,- eks mva. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering av prosjektet «Renovering Bjørn skole» er gjennomført med et merforbruk på kr ,- eks mva. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 105/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Dønna tar til orientering av prosjektet «Renovering Bjørn skole» er gjennomført med et merforbruk på kr ,- eks mva. Bakgrunn: Dønna kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 3/17 i møtet : 1. Kommunestyret tildeler kontrakt til Johansen Byggmontering i henhold til innleverte tilbud på anbudskonkurransen «Rehabilitering av Bjørn skole». 2. Kommunestyret vedtar en totalramme på prosjektet på kr ,- (inkl mva) 3. Prosjektet «Renovering av Bjørn skole» skal finansieres slik: Låneopptak: Kr ,- Momskompensasjon: Kr ,- Sum: Kr ,- Side 29 av 64

30 Sak 72/18 Saksutredning: Renoveringen av Bjørn skole er gjennomført innenfor kostnadsrammen med et merforbruk på kr ,- eks mva. Total kostnad for renoveringen ble kr ,- eks mva. Skolebygget fikk gjennom renoveringen et solid løft, og fremstår i dag som et bra skolebygg. Ombyggingen av gymsal til kantine sikret skolen gode kantineforhold med et moderne kjøkken. Vurdering: Årsak til merforbruket er at det ble budsjettert med litt for liten ramme på uforutsette ting. Ved renovering av gamle bygg blir det en del uforutsett som gir ekstra kostnader. Tilbakemeldingene fra brukerne har vært positive og bygget har fra vært i full drift. Vedlegg: Side 30 av 64

31 Sak 73/18 DOS - INVESTERINGER I KJØKKEN - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/867 Saksnr.: Utvalg Møtedato 106/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «DOS investeringer i kjøkken» er gjennomført med et merforbruk på kr ,- Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «DOS investeringer i kjøkken» er gjennomført med et merforbruk på kr ,- Behandling/vedtak i Formannskap den sak 106/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «DOS investeringer i kjøkken» er gjennomført med et merforbruk på kr ,- Bakgrunn: Dønna kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 33/17 i møtet : 1. Kommunestyret vedtar å iverksette tiltaket DOS investeringer i kjøkken innenfor en kostnadsramme på kr ,- (inkl. mva) 2. Kommunestyret vedtar at kostnaden for tiltaket skal finansieres slik: Bruk av lån: Kr ,- Mva-kompensasjon Kr ,- Sum finansiering: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg. Side 31 av 64

32 Sak 73/18 Saksutredning: Prosjektet «Dos investeringer i kjøkken» er gjennomført med er merforbruk på kr ,- eks mva. DOS har fått gjennomført de investeringer i tilknytning til kjøkkenet som er planlagt. Årsak til merforbruket er at vareheisen ble en del dyrere enn stipulert. En del av arbeidet med prosjektet er gjennomført med personell fra teknisk drift. Vedlegg: Side 32 av 64

33 Sak 74/18 DBU - HELSESØSTERKONTOR OG GRUPPEROM - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/567 Saksnr.: Utvalg Møtedato 107/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «DBU Helsesøsterkontor og grupperom» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- eks mva Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «DBU Helsesøsterkontor og grupperom» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- eks mva Behandling/vedtak i Formannskap den sak 107/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «DBU Helsesøsterkontor og grupperom» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- eks mva Bakgrunn: Dønna kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 20/17 i møte : 1. Kommunestyret vedtar at tiltaket»dbu helsesøsterkontor og grupperom» skal igangsettes i henhold til skisserte planer innenfor en kostnadsramme på kr ,- 2. Tiltaket»DBU helsesøsterkontor og grupperom» skal finansieres i tråd med vedtatt investeringsbudsjett. Låneopptak: Kr ,- Mva-komp: Kr ,- Sum: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg. Side 33 av 64

34 Sak 74/18 Saksutredning: Prosjektet «DBU Helsesøsterkontor og grupperom» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- eks mva Deler av et klasserom på DBU er ombygd til nytt helsesøsterkontor og nytt grupperom etter ønske fra helsesøster og DBU. Deler av arbeidene er gjort med egne ressurser. Vedlegg: Side 34 av 64

35 Sak 75/18 DBU - OPPGRADERING AV UTEOMRÅDE - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 17/569 Saksnr.: Utvalg Møtedato 108/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «DBU oppgradering av uteområde» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «DBU oppgradering av uteområde» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- Behandling/vedtak i Formannskap den sak 108/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «DBU oppgradering av uteområde» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- Bakgrunn: Dønna kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 21/17 i møte : 1. Kommunestyret vedtar at tiltaket»dbu oppgradering av uteareal» skal igangsettes i henhold til skisserte planer innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. 2. Tiltaket»DBU oppgradering av uteareal» skal finansieres i tråd med vedtatt investeringsbudsjett. Låneopptak: Kr ,- Mva-komp: Kr ,- Sum: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg. Side 35 av 64

36 Sak 75/18 Saksutredning: Prosjektet «DBU - oppgradering av uteområde» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,-. Det ble søkt om ekstra midler for å gjennomføre en del ekstra tiltak i prosjektet. Prosjektet fikk et mindre tilskuddsbeløp, men ikke i den størrelsesorden at man kunne igangsette en utvidelse og tilskuddsbeløpet er dermed ikke aktivisert. Grunnarbeidene i prosjektet ble dermed en god det lavere enn stipulert, og det har også vært brukt noe egne mannskaper for å få gjennomført prosjektet. Vedlegg: Side 36 av 64

37 Sak 76/18 DOS - ASFALTERING AV STI RUNDT DOS - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: Q04 Arkivsaksnr.: 17/571 Saksnr.: Utvalg Møtedato 109/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «DOS asfaltering av sti rundt DOS» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- eks mva. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «DOS asfaltering av sti rundt DOS» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- eks mva. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 109/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «DOS asfaltering av sti rundt DOS» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- eks mva. Bakgrunn: Dønna kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 24/17 i møte : 1. Kommunestyret vedtar å bevilge inntil kr ,- inkl. mva til asfaltering av sti rundt DOS. Utgiften inndekkes gjennom bevilgningen avsatt på ansvarsområdet 3300 Dønna omsorgssenter. 2. Kommunestyret vedtar at bevilgningen finansieres i tråd med vedtatt investeringsbudsjett og gir rådmannen fullmakt til å iverksette tiltaket Side 37 av 64

38 Sak 76/18 Saksutredning: Prosjektet «DOS - Asfaltering av sti rundt DOS» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- eks. mva. Prosjektet ble startet opp høsten med planlagt asfaltering medio oktober Asfaltentreprenøren ble forsinket på annet arbeid, og dette resulterte i at asfaltering av stien rundt DOS ble utsatt et år. Asfaltering ble avsluttet i september Vedlegg: Side 38 av 64

39 Sak 77/18 ASFALTERING AV KOMMUNALE GRUSVEIER - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: Q04 Arkivsaksnr.: 17/865 Saksnr.: Utvalg Møtedato 110/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «Asfaltering av kommunale grusveier» er gjennomført til en merkostnad på kr ,- eks. mva. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «Asfaltering av kommunale grusveier» er gjennomført til en merkostnad på kr ,- eks. mva. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 110/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «Asfaltering av kommunale grusveier» er gjennomført til en merkostnad på kr ,- eks. mva. Bakgrunn: Dønna formannskap gjorde følgende vedtak i sak 88/17 i møte 27/ : 1. Kommunestyret vedtar å legge asfalt på den kommunale veien til Høla innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. 2. Kommunestyret vedtar at kostnaden skal finansieres slik: Bruk av lån: Kr ,- Mva-kompensasjon: Kr ,- Sum finansiering: Kr ,- 3. Kommunestyret gir rådmann nødvendige fullmakter til å gjennomføre låneopptak og iverksette tiltaket som beskrevet i vedtak og saksfremlegg. Side 39 av 64

40 Sak 77/18 4. Vedtaket fattes etter 13 i kommuneloven. Begrunnet i nødvendigheten av å få gjennomført tiltaket før vintersesongen. Saksutredning: Prosjektet «Asfaltering av kommunale grusveier» ble gjennomført til en merkostnad på kr ,- eks. mva. Vurdering: Årsak til merforbruket er at antall m 2, som ble asfaltert, ble mer enn beregnet. Videre ble det en del merarbeid pga snø og dårlig vær under asfaltarbeidene. Det var viktig å få avsluttet arbeidene når de først var påbegynt og en utsettelse til neste år ville gjort prosjektet mer kostbart. Rådmannen ble informert om overskridelsene underveis i prosjektet. Vedlegg: Side 40 av 64

41 Sak 78/18 DRENERING LØKTA SKOLE - SLUTTSAK Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/84 Saksnr.: Utvalg Møtedato 111/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «Drenering Løkta skole» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyret tar til orientering at prosjektet «Drenering Løkta skole» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- Behandling/vedtak i Formannskap den sak 111/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Dønna tar til orientering at prosjektet «Drenering Løkta skole» er gjennomført med et mindreforbruk på kr ,- Bakgrunn: Dønna kommunestyre gjorde vedtak i sak 1/17 i møte Kommunestyret vedtar at prosjektet «Drenering Løkta skole» skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr ,-. 2. Prosjektet «Drenering av Løkta skole» skal finansieres slik: Låneopptak: Kr ,- Momskompensasjon: Kr ,- Sum: Kr ,- Side 41 av 64

42 Sak 78/18 Saksutredning: Prosjektet «Dreneringen Løkta skole» er gjennomført innenfor kostnadsrammen med et mindreforbruk på kr ,-. Det har ikke vært rapportert om nye tilfeller av overvannsproblematikk etter skifte av drenering. Deler av arbeidet er utført med egne ressurser. Vedlegg: Side 42 av 64

43 Sak 79/18 SLUTTSAK ANDEL AV IKT-INVESTERINGER I HALD 2017 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/789 Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført innenfor den tildelte rammen. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført innenfor den tildelte rammen. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 112/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar til etterretning at anskaffelsen er gjennomført innenfor den tildelte rammen. Bakgrunn: I 2017 ble det bevilget kr som andel av IKT-investeringer i HALD. I tråd med praksis og økonomireglement fremmes det en sluttsak på dette investeringstiltaket. Vurdering: Anskaffelsen er gjennomført. Alstahaug står for IKT-investeringene, og sender regning til hver av deltakerkommunene på slutten av året. Av prosjektene det ble bevilget penger til er det bare innføring av ny telefoniløsning som ikke er gjennomført. Pengene er satt av i Alstahaug, og prosjektet er utsatt til Side 43 av 64

44 Sak 79/18 Andel Samlet Dønna Visma BI Budsjett, fravær ++ (oversikt for kommunalsjefer) Visma moduler (lisens) eordre, Refusjon NAV, Ansattoppfølging, Ferie og fravær, Personalmeldinger Visma moduler (tjenester) Installasjon, kurs, prosjektledelse Telefoni Ny telefoniløsning. HLD oppgraderes i UniFlow Utskriftsløsning. Etter antall hoved skrivere i hver kommune. Totalt Vedlegg: Ingen Side 44 av 64

45 Sak 80/18 BUDSJETTREGULERING AV DRIFTSBUDSJETTET MED TILLEGGSBEVILGNINGER - NR Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/522 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret bevilger kr fra disposisjonsfondet ( ), og vedtar budsjettregulering nr. 1 av driftsbudsjettet i tråd med vedlagte budsjettreguleringsskjema. Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger kr fra disposisjonsfondet ( ), og vedtar budsjettregulering nr. 1 av driftsbudsjettet i tråd med vedlagte budsjettreguleringsskjema. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 114/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dønna AP v/john-erik S. Johansen fremmet følgende endringsforslag: Det reduseres med i bevilgning fra disposisjonsfond pga at møbler til ordførers kontor tas ut og kommer som tiltak i budsjettprosess. Det disponeres som kom som skjønnsmidler fra Fylkesmannen til retaksering av verker og bruk. Vedtak: Kommunestyret bevilger kr fra disposisjonsfondet ( ), og vedtar budsjettregulering nr. 1 av driftsbudsjettet i tråd med vedlagte budsjettreguleringsskjema. Bakgrunn: Det er behov for en budsjettregulering og tilleggsbevilgninger i forbindelse med endrede forutsetninger og behov som er oppstått hittil i år. Det vises også til saken med økonomirapportering for første tertial 2018 og andre tertial Det ble redegjort for merbehovet på teknisk i tertialrapporten etter 1. tertial. Det innmeldte merbehovet for teknisk er et resultat av gjennomgangen etter merforbruket i I tillegg var vinteren lang, og det medførte mye brøyting og vedlikehold når snøen forsvant. Dette medfører betydelige utgifter. Det er også budsjettert for lite til strøm/energi, sett opp mot Side 45 av 64

46 Sak 80/18 forbruket i 2017 og hittil i år. Når det gjelder drifts-, serviceavtaler for ventilasjon, heiser, og tekniske anlegg, samt skadedyr, har budsjettet ikke holdt tritt med utviklingen i antall boliger og bygninger som forvaltes. Når det gjelder flyktningadministrasjon var det mange usikre faktorer ved økonomirapporteringen etter første tertial. Det har flyttet mange og utgiftene er lavere enn budsjettert. Det har gått mindre til introduksjonsstønad og til etablering, men mer til sosialhjelp. Inntekten i form av tilskudd er også lavere enn budsjettert, men nedgangen i utgifter er enda større. Det kan derfor brukes penger fra dette ansvarsområdet i budsjettreguleringen. Når det gjelder de sentrale forutsetningene for inntektssiden av budsjettet tyder de siste tallene på at anslaget på skatt- og rammetilskudd kan settes opp med kr Vi har også fått tilskudd til økt lærerinnsats, norm for lærertetthet og bemanningsnorm i barnehagene. Dette er utgifter som allerede ligger inne i budsjettet, og inntektene kan derfor disponeres i budsjettreguleringen. Rentene har steget, og vil stige ytterligere i løpet av året. Det er behov for å sette av penger til dette, men kommunen har også høyere renteinntekter enn budsjettert. Vurdering: De budsjettpostene det er behov for å endre er: Tiltak/budsjettpost Beløp Kommentar Rammetilskudd/inntektsutjevning og skatt Statstilskudd tidlig innsats og norm for lærertetthet Økning i inntekt på grunn av oppdaterte anslag på skatt og rammetilskudd Kommunen har fått tilskudd til videreføring av tiltak fra 2017, og norm for lærertetthet. Dette er utgifter som allerede ligger inne i skolens budsjett, og tilskuddet kan disponeres i budsjettreguleringen. Tilskudd til private barnehager Det er flere barn i den private barnehagen enn forutsatt i budsjettet. Statstilsk. i forbindelse med pedagog/bemanningsnorm i barnehager Kjøp av andre kommuners tjenester Spesialundervisning ved privatskolen Dette er utgifter som allerede er lagt inn i barnahagens budsjett, og tilskuddet kan disponeres i budsjettreguleringen Gjelder skoletilbud til fosterbarn i andre kommuner. Ca av dette er en regning for 2017 som kom så seint at den måtte belastes Mer spesialundervisning ved privatskolen enn budsjettert. Dette dekkes fullt ut av kommunen. Side 46 av 64

47 Sak 80/18 Renter Økning i utgiftene på grunn av stigende rentenivå, og tidlig opptak av barnehagelånet. I tillegg omdisponeres kr ved å flytte penger satt av til rente på kassakreditt (kassakreditten vil ikke bli benyttet i år). Renteinntekter Høyere renteinntekter enn budsjettert pga. mer penger på konto Barnevern Økning i utgifter med bakgrunn i Tertialrapport og forbruk i fjor. Dersom omsøkte refusjoner (nesten ) ikke blir innvilget vil det ble oppstå ytterligere behov. Juridisk bistand Økning i utgifter til juridisk bistand. Det er benyttet juridisk bistand i flere saker, f.eks. krav mot Alstahaug kommune og jordskiftesak. Det er brukt ca. kr hittil, men sakene er ikke avsluttet. Inventar - ordførerkontor Økning i utgifter. Ordfører har hentet inn tilbud på nye møbler til ordførerkontoret. Politisk nivå må ta avgjørelsen. Tap på fordring - næringskontor Økning i utgifter. Backpackerprosjektet har fått en avkortning i tilskuddet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Dette er inntekt som allerede er ført, og det må føres som et tap på fordring. Flyktningområdet Netto effekt. Det er både lavere utgifter ( ) og lavere inntekter enn budsjettert ( ) Div. utgifter kultur Økte utgifter på ansvar kultur. 17. maiarrangement, kr , og avtale om parkering i Einvika, kr Tilskudd til andre trossamfunn Økning i utgifter på grunn av mange flyktninger og arbeidsinnvandrere. Kommunen har ikke mulighet til å påvirke dette tallet selv (annet enn ved å bevilge mindre til kirken. Det skal være likebehandling). Fordeling stillingsavgang/driftsreduksjoner Økning i utgifter på grunn av at det ikke er fremmet tiltak som fører til reduserte utgifter. Det ble som saldering av budsjettet lagt inn store beløp som effekt av tjenesteinnovasjon. Se forklaring lenger ut i saksframlegget. Side 47 av 64

48 Sak 80/18 Andre konsulenttj. på ansvar. Eiendomsskatt Økning i utgifter på ansvar Eiendomsskatt på grunn av flytting mellom regnskapsår. Taksering var budsjettert i 2017, og fullføres i Mindreforbruket i 2017 gikk inn i overskuddet. Må derfor tilføres i Strøm (forskjellige ansvar) Økning i utgifter til strøm. Grunnlag for tallene er forbruket i Sommervedlikehold og vintervedlikehold veier Økning i utgiftene på grunn av en lang og vanskelig vinter har ført til større utgifter til brøyting, og behov for reparasjoner og vedlikehold etter vinteren. Kommunale avgifter Økning i utgiftene med bakgrunn i at tildeling ikke har holdt tritt med antall boenheter og kostnadsutvikling. Drifts- og serviceavtaler på forskjellige ansvar, samt vedlikehold, samband og opplæring brannvesen Reduserte gebyrinntekter kart- og oppmåling Økning i utgiftene med bakgrunn i at tildeling ikke har holdt tritt med utvikling i avtaler når det gjelder kommunale bygg. Gjelder særlig drifts-/serviceavtaler for heis, varme/ventilasjon, skadedyr, samt samband og service på utstyr til brannvesen Redusert bemanning og aktivitet innenfor kart- og oppmåling (det er meldt inn behov for av enheten, men justert av rådmannen). For budsjettiltaket «Effekt av innovasjonsprosjekt» er det kr som ikke er oppfylt så langt i Totalt er tiltaket, i 2018, på kr Av disse er kr fordelt på DOS, kr ,- på Hjemmetjenesten og kr ,- på Teknisk (til sammen kr ). Det gjenstår kr ,- som ikke er fordelt ut på enhetene. Forventning til reduksjon på teknisk er knyttet til effektene av prosjektet «Smart bygningsdrift». Fremdriften her er forsinket, slik at det ikke vil kunne være målbare effekter før tidligst i For DOS og Hjemmetjenesten, to av kommunens største driftsenheter, er endringskravene i tiltakene «Redusert kompensasjon for prisstigning» og «Vakansestyring» totalt henholdsvis kr og kr Administrasjonen har, også etter dialog med enhetene, ikke klart å finne rom for ytterligere driftseffektivisering i I praksis betyr det at kr av budsjettvedtaket, knyttet til «Effekt av innovasjonsprosjekt» ikke er effektuert. Det er fortsatt mulig å fordele tiltaket ut på enhetene. Konsekvensen vil rimelig sikkert være at tilnærmet tilsvarende beløp vil være merforbruk når årsregnskap 2018 foreligger. Administrasjonen foreslår at effekten av budsjettiltaket «Effekt av innovasjonsprosjekt» reduseres med I arbeidet med årsbudsjett for 2019 må størrelsen på tiltaket vurderes. Side 48 av 64

49 Sak 80/18 Økonomiplanen har som mål at effekten i 2019 skal være på Det betinger en markant økt satsing på tydelige prosjekt og tiltak knyttet til innovasjon og omstilling. Det foreslås også en budsjettregulering av pensjonsutgiftne mellom det enkelte ansvarsområde, og ansvar 8009 Pensjon. Dette er kun en intern regulering av beløpene, og gjøres for å få mer samsvar mellom regnskap og budsjett. Til sammen er det kr av tilleggsbevilgningene som gjelder enheten teknisk drift. Av dette må ca. 1,1 mill. regnes som varige behov, og er innarbeidet i konsekvensjustert budsjett. Enheten teknisk drift oppgir å være i balanse forutsatt at de får den omsøkte tilleggsbevilgningen. Til sammen omfatter budsjettreguleringen kr i økte utgifter/reduserte inntekter, der kr dekkes av økte inntektsanslag, og reduserte utgifter på andre poster. Dette medfører et behov for tilleggsbevilgning på kr Det foreslås at dette tas fra disposisjonsfondet. Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema Side 49 av 64

50 Sak 81/18 LOKALISERING TUFTEPARK PÅ BJØRN Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 17/37 Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Jektlia Vel får disponere deler av eiendommen GNR 50, BNR 71 til Tuftepark. Disposisjonsretten bør gis på visse betingelser: 1. Tiltaket skal ikke være til hinder for en eventuell reåpning av barnehage i skolebygget på Bjørn. 2. Jektlia Vel har ansvar for drift og vedlikehold av aktivitetsparken. 3. Disposisjonsretten skal ikke være til hinder for ett eventuelt fremtidig salg av eiendommen. Retten til bruk vil følge eiendommen. 4. Alle kostnader knyttet til etablering og drift av Tufteparken, eventuelt også kostnader knyttet til utvikling og tinglysning av disposisjonsretten dekkes av Jektlia Vel. 5. Jektlia Vel disponerer eiendommen uten at de belastes leiekostnader. Rådmannens innstilling: Jektlia Vel får disponere deler av eiendommen GNR 50, BNR 71 til Tuftepark. Disposisjonsretten bør gis på visse betingelser: 1. Tiltaket skal ikke være til hinder for en eventuell reåpning av barnehage i skolebygget på Bjørn. 2. Jektlia Vel har ansvar for drift og vedlikehold av aktivitetsparken. 3. Disposisjonsretten skal ikke være til hinder for ett eventuelt fremtidig salg av eiendommen. Retten til bruk vil følge eiendommen. 4. Alle kostnader knyttet til etablering og drift av Tufteparken, eventuelt også kostnader knyttet til utvikling og tinglysning av disposisjonsretten dekkes av Jektlia Vel. 5. Jektlia Vel disponerer eiendommen uten at de belastes leiekostnader. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 123/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 50 av 64

51 Sak 81/18 Vedtak: Jektlia Vel får disponere deler av eiendommen GNR 50, BNR 71 til Tuftepark. Disposisjonsretten bør gis på visse betingelser: 1. Tiltaket skal ikke være til hinder for en eventuell reåpning av barnehage i skolebygget på Bjørn. 2. Jektlia Vel har ansvar for drift og vedlikehold av aktivitetsparken. 3. Disposisjonsretten skal ikke være til hinder for ett eventuelt fremtidig salg av eiendommen. Retten til bruk vil følge eiendommen. 4. Alle kostnader knyttet til etablering og drift av Tufteparken, eventuelt også kostnader knyttet til utvikling og tinglysning av disposisjonsretten dekkes av Jektlia Vel. 5. Jektlia Vel disponerer eiendommen uten at de belastes leiekostnader. Bakgrunn: Jektlia Vel ble i 2017 tildelt spillemidler for å etablere Tuftepark på Bjørnsøya. Det har vist seg å være store utfordringer i forhold til grunnarbeid på Bjørnsøya. Grunnen består av mye røtter og fjell, noe som fører til omfattende grunnarbeid. I tillegg til at det viser seg å være vanskeligere enn antatt å få betong frem til området. Jektlia Vel har derfor vurdert alternative områder for etablering av Tuftepark, og foreslår at Tufteparken endrer lokalisering til området ovenfor Voksenopplæringen (gamle Bjørn skole), GNR 50, BNR 71. Saksutredning: Området ovenfor Voksenopplæringa er kommunal eiendom. En etablering vil bety endring av eiendomsforholdene for eiendommen, siden bruk av Spillemidler på ett slikt tiltak krever avtale med grunneier. Før en eventuell etablering av Tufteparken kan skje, er det følgelig nødvendig med tillatelse fra Dønna kommune og en avtale må utvikles og godkjennes. Denne avtalen må inneholde avklaring av bruksrett/offentlig bruk, vedlikehold og drift. Området, som Jektlia Vel har henvendt seg til kommunen om, er allerede opparbeidet som gressbakke. En Tuftepark her vil ligge i tilknytning til eksisterende ballbinge, samt være tilgjengelig for elevene på voksenopplæringen. Fremtidig bruk: Området er en del av arealet rundt skolebygget, men ikke en del av det primære nærområdet for Voksenopplæringen. I den tiden det var barnehage i bygningen, så var denne delen av eiendommen mer aktivt brukt. Det er to forhold som må vurderes; 1. I sak 24/16 gjorde Dønna kommunestyre følgende vedtak; Kommunestyret i Dønna vedtar at Dønna voksenopplæring fortsatt skal være lokalisert til Bjørn skole. Side 51 av 64

52 Sak 81/18 Vedtaket forutsetter at virksomheten disponerer hele bygningen. Dagens lokaler til barnehageformål skal inntil videre ikke endres/ombygges. Det må avklares om den siste delen av vedtaket også omfatter uteområdene, vurdert i forhold til eventuell fremtidig drift av barnehage i bygningen. 2. Hvis eiendommen legges ut for salg så vil en klausul om at deler av arealet er prioritert til Tuftepark kunne redusere verdien. Vurdering: Etablering av Tuftepark er positivt for Dønna kommune generelt og innbyggerne på Bjørn spesielt. Vurderinger, gjennomført på grunnlag av befaring på eiendom ved Voksenopplæringen, tilsier at forholdene ligger til rette for at en Tuftepark kan etableres her. Dette under forutsetning av at det utføres et godt grunnarbeid der apparatene skal stå. I forhold til en eventuell reetablering av barnehage i bygningen, så vil en Tuftepark endre mulighetene for bruk av nærområdet. Anlegget er ikke tilpasset for bruk av barn i barnehagealder. Spørsmålet er om det sikre (etablering av Tuftepark) skal prioriteres fremfor det usikre (gjenopptagelse av barnehagedrift). Selv om det for tiden er stopp i bosetting av flyktninger i Dønna kommune, så arbeides det for nye tildelinger. Det er brukt relativt betydelige midler på å renovere voksenopplæringen, basert på fortsatt drift. Å bruke nedtrappingen av bosetting av flyktninger som argument for ikke å tillate etablering av Tufteparken vil være å resignere i prosessen som skjer i forhold til IMDI (om økt bosetting), og krysse fingrene for at antall fødsler skal øke i Dønna. En eventuell Tuftepark på eiendommen betinger en tydelige og bindende avtale med Jektlia Vel. Ikke bare om disponering av arealet, men også i forhold til ansvar for drift og vedlikehold av aktivitetsparken. Administrasjonen finner å kunne tilrå at Jektlia Vel får disponere deler av eiendommen GNR 50, BNR 71 til Tuftepark. Disposisjonsretten bør gis på visse betingelser: 1. Tiltaket skal ikke være til hinder for en eventuell reåpning av barnehage i skolebygget på Bjørn. 2. Jektlia Vel har ansvar for drift og vedlikehold av aktivitetsparken. 3. Disposisjonsretten skal ikke være til hinder for ett eventuelt fremtidig salg av eiendommen. Retten til bruk vil følge eiendommen. 4. Alle kostnader knyttet til etablering og drift av Tufteparken, eventuelt også kostnader knyttet til utvikling og tinglysning av disposisjonsretten dekkes av Jektlia Vel. 5. Jektlia Vel disponerer eiendommen uten at de belastes leiekostnader. Tilrådningen skjer med bakgrunn at etableringen vil være ett positivt element for både lokalmiljøet på Bjørn og Dønna kommune. Ett element som vil være en del av de brikkene som gjør ett område og en kommune attraktiv - og kanskje også kan være med på å skape behov for gjenåpning av barnehagen. Side 52 av 64

53 Sak 81/18 Det foreslås at administrasjonen får fullmakt til å fremforhandle en avtale med Jektlia Vel, og at denne forelegges politisk behandling før den signeres. Saksbehandler har søkt etter avtale om bruk av ballbingen, men har ikke funnet noen avtaler eller klausuler ifht bruk av ballbingen. Det eksisterer heller ingen heftelser i grunnboka om denne eiendommen. Vedlegg: - Ortofoto av tidligere lokalisering og ny foreslått lokalisering - Bilder av tidligere lokalisering og ny foreslått lokalisering Side 53 av 64

54 Sak 82/18 TILSKUDD IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE 2019 Saksbehandler: Torgrim Pedersen Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 18/770 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/18 Formannskap /18 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift og nasjonal tilskuddssats for kapitaltilskudd som tilskuddssatser for ikke-kommunal barnehage for Kommunestyret vedtar at tilskuddssatsen i 2019 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for I hht rundskriv U-dir regnes barn som fyller 3 år i løpet av regnskapsåret som over 3 år fra nytt barnehageår i august. 3. Ikke-kommunal barnehage innvilges kommunalt tilskudd ut fra antall barn, alder og oppholdstid per uke. Dokumentasjon vedlegges refusjonskravet. Telledatoer er 1.januar, 1.april, 1. august (nytt barnehageår) og 1.oktober. Tilskuddet utbetales forskuddsvis per telleperiode. 4. Før kommunalt tilskudd utbetales må barnehageeier dokumentere at bemanningen er i tråd med barnehagelovens bestemmelser, 17 og 18. Tilskudd til ikke kommunal barnehage dekkes fra ansvarsområde 1300 barnehage felles. Side 54 av 64

55 Sak 82/18 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift og nasjonal tilskuddssats for kapitaltilskudd som tilskuddssatser for ikke-kommunal barnehage for Kommunestyret vedtar at tilskuddssatsen i 2019 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for I hht rundskriv U-dir regnes barn som fyller 3 år i løpet av regnskapsåret som over 3 år fra nytt barnehageår i august. 3. Ikke-kommunal barnehage innvilges kommunalt tilskudd ut fra antall barn, alder og oppholdstid per uke. Dokumentasjon vedlegges refusjonskravet. Telledatoer er 1.januar, 1.april, 1. august (nytt barnehageår) og 1.oktober. Tilskuddet utbetales forskuddsvis per telleperiode. 4. Før kommunalt tilskudd utbetales må barnehageeier dokumentere at bemanningen er i tråd med barnehagelovens bestemmelser, 17 og Tilskudd til ikke kommunal barnehage dekkes fra ansvarsområde 1300 barnehage felles. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 116/18 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift og nasjonal tilskuddssats for kapitaltilskudd som tilskuddssatser for ikke-kommunal barnehage for Kommunestyret vedtar at tilskuddssatsen i 2019 for heltidsbarn med en oppholdstid på 5 dager per uke skal være: For hvert barn i alderen 0 2 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for For hvert barn i alderen 3-6 år: Kr i perioden Dette utgjør 100 % av beregnet tilskuddssats for Side 55 av 64

56 Sak 82/18 I hht rundskriv U-dir regnes barn som fyller 3 år i løpet av regnskapsåret som over 3 år fra nytt barnehageår i august. 3. Ikke-kommunal barnehage innvilges kommunalt tilskudd ut fra antall barn, alder og oppholdstid per uke. Dokumentasjon vedlegges refusjonskravet. Telledatoer er 1.januar, 1.april, 1. august (nytt barnehageår) og 1.oktober. Tilskuddet utbetales forskuddsvis per telleperiode. 4. Før kommunalt tilskudd utbetales må barnehageeier dokumentere at bemanningen er i tråd med barnehagelovens bestemmelser, 17 og Tilskudd til ikke kommunal barnehage dekkes fra ansvarsområde 1300 barnehage felles. Bakgrunn: Stortinget vedtok 16.juni 2009 endringer i barnehageloven 8 og 14 med sikte på innlemming av statstilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Da kommunene fra 2011 har fått ansvaret for å finansiere barnehagene, må de følge de nasjonale forskrifter for tilskudd til private barnehager. Dette saksframlegget er utarbeidet med basis i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» av med ikrafttredelse med retting Beregning for 2019: Kommunen har gjort beregninger av kommunalt tilskudd til ikke-kommunal barnehage i Dønna kommune for Tilskuddet er beregnet i henhold til forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Tilskuddet utbetales fire ganger per år - for det antall barn som har plass i barnehagen ved telletidspunktet. Tilskuddet er basert på kommunal selvkost på kr pr. barn 0 2 år og kr pr. barn over 3 år. Kapitaltilskudd er etter statens satser. Tilskuddet beregnes på grunnlag av kommunens regnskap for 2017, justert for lønns- og prisvekst i to år. Tilskudd utbetales forskuddsvis per telledato. Tilskuddet skal utbetales på grunnlag av 4 tellinger av barn pr. år. Antall barn over og under 3 år skal telles på nytt 1. august i tilskuddsåret. Dette kan føre til endret tilskudd for høstmånedene. Side 56 av 64

57 Sak 82/18 Regelverket for beregning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager er gitt i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, se Regelverket er i hovedsak slik: Ikke-kommunale barnehager skal få tilskudd tilsvarende det kommunale barnehageplasser koster kommunen, korrigert for ulik sats for pensjon. Det må altså lages en kommunal selvkostkalkyle. Denne beregning framgår av vedlagte regneark. Faktiske kostnader i de ikkekommunale barnehagene har ikke betydning. Satser for tilskudd skal beregnes innen 31.10, året før tilskuddsåret, på grunnlag av regnskaps-førte kommunale kostnader to år tilbake, justert for lønns- og prisvekst i to år. Tilskuddet består av et driftstilskudd (lønns- og driftsmidler) og et kapitaltilskudd (avskrivning og renter på bygninger og andre anleggsmidler). Det skal beregnes driftstilskudd separat for store barn og små barn (under 3 år). Kapitaltilskudd skal utbetales med samme sats for alle barn. For å beregne tilskudd er det nødvendig med følgende regnestykker: Kommunal selvkost, som er driftskostnader til barnehagetilbud og drift av lokaler. Selvkost skal inkludere 4,3 % påslag for ytelser til kommunale barnehager (andel av kostnader i sentraladministrasjonen) Antall heltidsbarn i kommunale barnehager fordelt i grupper over og under 3 år Av dette kan man beregne kostnader pr. barn over og under 3 år i kommunale barnehager Driftstilskudd beregnet slik: Antall barn over og under 3 år ganget med satsene for tilskudd som er beregnet Kapitaltilskudd beregnes med satser pr. barn etter barnehagens alder Beregning av kommunal selvkost 2019: Det skal beregnes driftskostnader til ordinære barnehageplasser. Det vil si KOSTRAfunksjonene «201 Ordinært barnehagetilbud» og «221 Barnehagelokaler». Dønna kommune har to kommunale heldagsbarnehager Dønna barnehage og Løkta oppvekstsenter avdeling barnehagen. Kommunale driftskostnader for barnehagedriften i 2019 skal prisjusteres. Kostnader til barn med spesielle behov på funksjon «211 Styrket tilbud» skal ikke regnes med i tilskuddsgrunnlaget. Kommunens kostnader til drift av barnehager: Lønnspostene i kalkylen er barnehagenes lønnsutgifter utenom pensjonskostnad og sosiale avgifter. Ordinære barnehagers lønnskostnad inkludert sosiale kostnader skal være med i beregningen. Nøkkeltallene er beregnet i vedlagt regneark - fane 4. Driftspostene er barnehagenes driftsmidler (leker, rekvisita, kontorutgifter osv.). Selvkostberegningen i fane 4 viser hvilke korreksjoner som er gjort i regnskapet for å etterleve kravene i forskriften om likebehandling. Kostnader til oppgaven som barnehagemyndighet (opptak, tilsyn og veiledning av alle barnehager) skal ikke tas med. På den andre siden må man ta med barnehageutgifter- og inntekter som ikke er fordelt ut til hver barnehage. Side 57 av 64

58 Sak 82/18 Etter tilskuddsforskriften skal man plusse på 4,3 % for å dekke inn barnehagenes andel av sentraladministrasjonen. Det gjelder revisjon, sentraladministrasjon, eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler. Regnskapet i 2017 skal prisjusteres til 2019-nivå. Lønns- og prisveksten var 2,5 % fra 2017 til 2018 og beregnes til å bli 2,5 % fra 2018 til Antall barn i kommunale barnehager: Kommunen hadde 2 ordinære barnehager i drift i hele Det var 37 heltidsbarn i de kommunale barnehagene ved årets start og 38 heltidsbarn ved årets slutt, se fane 1a og 1b i regnearket. Foreldrebetaling og matpenger: Det er nettokostnaden for kommunen som danner grunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Foreldrebetaling og inntekt fra matpenger må trekkes fra. Rabatter skal holdes utenom beregningen (søskenmoderasjon og rabatt til familier med små inntekter). Beregnede inntekter i 2018 utgjør kr. Det beregnes full foreldrebetaling med makspris på 2910 kr i 11 måneder for alle plasser i barnehagene. Det utgjør kr kr pr. heltidsbarn. I tillegg har barnehagene inntekter fra matpenger for barna. Satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2019: Satsene fremkommer ved å dele netto driftsutgifter på antall heltidsbarn i de kommunale barnehagene. Netto driftsutgifter utgjør kr. Omtrent 26 % av dette gjelder barn under 3 år. Dette gir følgende satser for tilskudd pr. heltidsbarn i ikke-kommunale heltidsbarnehager: Satser for driftstilskudd per plass (100 %) Barn 0-2 år kr Barn 3-6 år kr Tilskudd for vårhalvåret Side 58 av 64