STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR MILJØVERN OG KOMMUNALTEKNIKK

Transkript

1 STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR MILJØVERN OG KOMMUNALTEKNIKK Møteinnkalling Møtested: Teknisk møterom 3 etg. Dato: Tidspunkt: 14:00 Møtet starter med informasjon fra Ragn-Sells om ønsket etablering på Borgeskogen Deretter befaringer Møtet åpent for publikum kl Forfall meldes til møtesekretær på tlf , el. E-post: tove.revetal@stokke.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saksnr Innhold Side REFERATSAKER 5/09 HMK - REFERATER / 3 POLITISKE SAKER 19/09 BIOGASS I VESTFOLD - FRA AVFALL TIL RESSURS - EN MULIGHETSANALYSE FOR BIOGASSPRODUKSJON I VESTFOLD 4/11 20/09 TRAINEE-ORDNING SYKEPLEIER OG INGENIØR 12/14 21/09 ORIENTERING - FORVALTNINGSPLAN VANNOMRÅDE 2, VEST-VIKEN, NUMEDALSLÅGEN MED GOKSJØ 15/18 22/09 BOLIGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE 19/23 23/09 REG.PLAN G/S-VEI RAVEIEN SAMT TILTAK PÅ LOKALVEI- NETTET - HØRING 24/29 24/09 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK DYRSJØVEIEN 30/31 25/09 SKILTING AV FARTSGRENSE I VARVEIEN 32/33 26/09 LOKALE FARTSFORSKRIFTER TIL SJØS I TØNSBERG, NØTTERØY, TJØME OG STOKKE KOMMUNER HØRING 34/36

2 27/09 HMK - EVENTUELT /37 Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek, opplysningstjenesten Stokke rådhus og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den Kåre Pettersen Leder Sign. Hanne M. Lund Jacobsen Virksomhetsleder

3 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/45 Arkiv: 033 Saksbehandler: Tove Revetal HMK - REFERATER Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/09 Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Side 3 av 37

4 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1355 Arkiv: K21 Saksbehandler: Toril Eeg BIOGASS I VESTFOLD - FRA AVFALL TIL RESSURS - EN MULIGHETSANALYSE FOR BIOGASSPRODUKSJON I VESTFOLD Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/09 Hovedutv. for miljøv. og komm.teknikk / Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: Stokke kommune slutter seg til 12k-styrets vedtak om forprosjektet Biogass i Vestfold. Sammendrag: I Vestfold håndteres i dag store mengder biologisk avfalls- og overskuddsmateriale på en uøkonomisk og lite klimavennlig måte. Store mengder våtorganisk avfall og bioavfall transporteres ut av fylket for videre håndtering og utnyttelse. I fylkets renseanlegg produseres betydelige mengder slam som i dag har en til dels problemfylt håndtering. Energiutnyttelsen i disse råstoffstrømmene er verken økonomisk eller klimamessig optimal. 12K-samarbeidet i Vestfold har derfor utredet muligheten for å produsere biogass i Vestfold, basert på lokalt råstofftilfang ved å utnytte avfall og slam på en mer klimavennlig måte enn i dag bidra til at innbyggere og næringsliv kan håndtere avfall og slam på en klimavennlig og bærekraftig måte bidra til at biogassproduksjonen kan utnyttes i Vestfold Side 4 av 37

5 Saksutredning: Vedlegg: Fra avfall til ressurs en mulighetsanalyse for biogassproduksjon i Vestfold. Bakgrunn for saken: Styret i 12k oppnevnte en prosjektgruppe som fikk i oppgave å lage en forstudie med følgende mandat: fremskaffe en oversikt over organisk avfall og slam som produseres i Vestfold av husholdninger og næringsliv inkludert utnytting av gasser fra avfallsdeponier vurdere og anbefale valg av hovedstrategier for produksjon og utnyttelse av biogass i Vestfold utdype organisering, økonomi og teknisk løsning for anbefalt hovedstrategi Forstudien skal lede opp til et beslutningsgrunnlag for 12k og kommunene for igangsetting av et forprosjekt. Prosjektgruppen har bestått av: Olav R. Grande, Vesar prosjektleder Jørgen Fidjeland, TAU Jon Østgård, Vestfold Energiforum Åge Haraldsen, Sandefjord kommune Kurt Orre, 12k rådmannsgruppe Prosjektgruppen leverte sin rapport Det vises i sin helhet til prosjektgruppens rapport. (vedlegg) Faktiske opplysninger: Forstudien (mulighetsstudiet) viser at det er markedsmessig og økonomisk fundament for biogassproduksjon i Vestfold. Prosjektgruppen foreslår etablering av en verdikjede som kan illustreres slik: ved Produksjonen bør i hovedsak konsentreres om ett stort anlegg. Men det kan, på grunn av de investeringer som er/ blir gjort renseanleggene i Larvik og Sandefjord, være fornuftig å videreføre biogassproduksjon der. Hvordan dette skal organiseres må avklares endelig gjennom forprosjektet. Produksjonsanlegget bør lokaliseres sentralt i Vestfold. Grunnen til det er den tette koblingen mellom landbruket og biogassproduksjonen. Landbruket er en vesentlig råvareleverandør, og Side 5 av 37

6 innenfor akseptable kostnadsrammer er landbruket den eneste aktuelle avtaker for avgasset slamrest og avgasset biorest. Det er derfor viktig med kort transportavstand mellom biogassanlegget og spredearealene. Et samarbeid med Drammens- og/eller Grenlandsregionen, som innebærer at det ikke etableres et produksjonsanlegg i Vestfold, er av denne grunn lite aktuelt. Anlegget er estimert til å produsere mellom 10 og 12 mill Nm 3 biogass. Brukt som drivstoff tilsvarer dette 7,9 mill liter diesel. Dette er i sum det dobbelte av det samlede forbruk i Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) i Vestfold og Vesar. Analysen viser at transportsektoren er den mest interessante avtakeren av biogass. Betalingsvilligheten er størst i denne sektoren, ref prisnivå på diesel sammenlignet med lett fyringsolje og elektrisitet. I tillegg søker transportsektoren muligheter for å redusere CO 2 - utslippene. I dette perspektivet har biodrivstoff store fortrinn framfor fossile alternativer. Dersom biogasspotensialet i Vestfold benyttes som drivstoff til erstatning for diesel, og bioresten brukes som gjødselvare til erstatning for kunstgjødsel oppnås en klimagassreduksjon på over tonn CO 2. Dette prosjektet har en betydelig klimagevinst. Av hensyn til leveringssikkerheten må det inngås avtaler med leverandører av naturgass. Distribusjonen av biogass kan enten samkjøres med eksisterende distribusjon av naturgass i samarbeid med private aktører, eller det kan bygges opp eget distribusjonsnett ved bruk av tankvogner. Med henblikk på avsetning i transportsektoren vil begge metoder kunne være nødvendige. Det er to grunner til at produksjonsanlegget må oppgradere biogassen til naturgasskvalitet (heve metaninnholdet fra ca 65 % til over 95 %). Som kjøretøydrivstoff må biogass ha naturgasskvalitet (tilnærmet rein metangass). På grunn av eventuell fellesdistribusjon med naturgass, og den store andelen av det samlede gassforbruk biogassen vil representere, er det nødvendig å oppgradere biogassen til naturgasskvalitet. Analysen er basert på konservative forutsetninger i den hensikt å unngå at det blir tegnet et for positivt bilde av mulighetene. Dette til tross er konklusjonen så langt at det både miljømessig og økonomisk synes fornuftig å etablere biogassproduksjon i Vestfold. Vurdering: Rådmannens vurdering baserer seg på det prosjektgruppen anbefaler 1. Det bør gjennomføres et forprosjekt som skal legge til rette for en beslutning om å bygge og drive en helhetlig verdikjede for håndtering av biologisk avfall- og overskuddsmateriale i Vestfold. 2. For å sikre at helhetsperspektivet blir ivaretatt, må kommunene og Vestfold fylkeskommune ta hovedansvaret for dette utviklingsprosjektet i et tett samarbeid med næringslivet, herunder landbruket. 3. Sentralt i verdikjeden står et produksjonsanlegg som prosjektgruppen har anslått til å koste mill. kr. Dette bør ligge slik til i fylket at det reduserer transportbehovet mest mulig for de store mengdene avfall som skal behandles ved anlegget. Prosjektgruppen har foreløpig vurdert Rygg i Tønsberg som en mulig lokalisering. Forprosjektet bør avklare Side 6 av 37

7 endelig dimensjonering og lokalisering, og om nødvendig starte planarbeid i henhold til plan- og bygningsloven. 4. Forprosjektet bør omfatte et delprosjekt for en systematisk overgang til bruk av gass som drivstoff for kjøretøyer som benyttes i Vestfold. Dette omfatter store deler av den offentlige bilparken og transportsektoren som er avhengig av offentlige konsesjoner og subsidier, der det bør inngås intensjonsavtaler om leveranser av biogass. Dette krever en effektivitet og pålitelighet i distribusjon og omsetningssystem. Dette må være på plass når det nye produksjonsanlegget kommer i drift. 5. Forprosjektet bør konkretisere et opplegg for distribusjon og spredning av biorest og slamrest. Det bør inngås intensjonsavtaler med aktuelle brukere. Styret i 12k behandlet saken i sitt møte 18. juni 2009 og gjorde følgende vedtak: Utnyttelse av bioavfall og slam til biogassproduksjon er en framtidsrettet strukturell endring av avfallstrømmene i Vestfold. Dette vil være med på å konkretisere viktige klimapolitiske målsettinger i Vestfold-kommunene. 1. Styret i 12k ønsker å sette i gang forprosjektet Biogass i Vestfold. Forprosjektet skal: Foreta en grundig kostnadsanalyse av alle ledd i verdikjeden og vurdere finansieringsløsninger, herunder behov for offentlige tilskudd Vurdere og inngå avtaler om lokalisering av større anlegg og infrastruktur Utrede og gjøre nødvendige vedtak / inngå avtaler om utvikling av markeder for råstofftilgang, produkter og bruksområder slik at verdikjeden kan iverksettes omtrent samtidig. I dette ligger det også en plan for en systematisk overgang til bruk av gass som drivstoff for kjøretøyer i offentlig sektor i Vestfold Konkretisere et opplegg for distribusjon og spredning av biorest og slamrest Vurdere og inngå avtaler om organisering av leddene i verdikjeden, herunder vurdere det offentliges rolle i neste fase. I denne sammenheng bør en vurdere om OPS kan være en hensiktsmessig organisering av hele eller deler av verdikjeden 2. Styret beslutter at dette skal være et 12k-prosjekt. Styret slutter seg til at det er et ressursbehov på 5,7 millioner kroner for å gjennomføre forprosjektet, og at dette søkes finansiert fra offentlige og private kilder. 3. Det oppnevnes en styringsgruppe for forprosjektet Biogass i Vestfold med mandat som gitt i punkt 1 og med følgende sammensetning: Thorvald Hillestad, Re Bente K. Bjerke, Tjøme Bjørn Ole Gleditsch, Sandefjord Petter Berg, Tønsberg Per-Eivind Johansen, fylkeskommunen Kurt Orre, Nøtterøy Olav R. Grande, Vesar Jon Østgård, Vestfold Energiforum 1 representant for Vestfold Bondelag Side 7 av 37

8 Som leder av styringsgruppen oppnevnes ordfører / styreleder 12k Thorvald Hillestad. 4. Styringsgruppen får ansvaret for finansiering og gjennomføring av forprosjektet, samt å engasjere prosjektleder. Styringsgruppen skal holde styret i 12k orientert om gjennomføringen av prosjektet. Sluttrapporten behandles av styret i 12k før oversending for godkjenning i kommunene ved årsskiftet 2010 / Styret i 12k ønsker at udisponerte statlige skjønnsmidler for 2009 stilles til rådighet for forprosjektet Biogass i Vestfold. Hvis disse allerede er disponert, gjelder søknaden for Styret i 12k ber kommunene akseptere at forprosjektet delfinansieres gjennom VESAR. 7. Vestfold fylkeskommune skal holdes orientert gjennom hele forprosjektet. 8. Styret i 12k anmoder kommunene om å fatte følgende vedtak:. kommune slutter seg til 12k-styrets vedtak om forprosjektet Biogass i Vestfold. I tillegg til den vedlagte rapporten har 12k-styret basert sin anbefaling på flg. forhold: Organisering av et forprosjekt Ulike alternative organisasjonsformer for et forprosjekt er drøftet i rapportens kapittel Der drøftes fordeler og ulemper ved ulik ansvarsplassering av forprosjektet. Alternativene er 12k, Vesar, Vestfold fylkeskommune, et eget utviklingsselskap (AS), et eget utviklingsselskap (IKS) og vertskommunen for et framtidig produksjonsanlegg. Dette er en organisasjon som skal ha ansvaret i forprosjektfasen. Forprosjektorganisasjonen bør være sammensatt av parter som har engasjement og interesser i problemstillingen. Samtidig bør organisasjonen holdes minst mulig for å fungere effektivt. Forprosjektet bør være et 12k-prosjekt som ledes av en styringsgruppe der også en representant fra Vestfold Bondelag får plass. Årsaken til det siste er at landbruket er en av nøkkelfaktorene for realisering av prosjektet. Styringsgruppen gis i oppdrag å gjennomføre forprosjektet. Styringsgruppen skal holde styret i 12k orientert om gjennomføringen av prosjektet. Sluttrapporten behandles av styret i 12k før oversending for godkjenning i kommunene ved årsskiftet 2010 / Ved denne organiseringsformen må det etableres en særskilt ordning med en juridisk tredjepart som kan inngå intensjonsavtaler og andre avtaler i forprosjektet. Dette er fordi verken styret i 12k eller prosjektstyret er registrert som foretak og dermed ikke er en juridisk person. 12k benytter derfor Re kommune som juridisk enhet og regnskapsfører til sine prosjekter. Vestfold Bondelag kan undertegne slike avtaler innenfor landbrukets del av forprosjektet. Arbeidet ledes av en prosjektleder. Ansettelsesforhold og kontorplassering m.v. forankres i en vertsorganisasjon. Side 8 av 37

9 Styringsgruppen bør selv vurderer behovet for referansegruppe/ grupper for å sikre dialog og kunnskapstilfang blant offentlige aktører, private aktører og relevante fagmiljøer. Økonomiske konsekvenser: Styret i 12k har tatt utgangspunkt i mulighetsanalysens kostnadskalkyle. Det synes avgjørende at det engasjeres en prosjektleder på heltid, som i nødvendig grad knytter til seg spesialkompetanse på ulike problemstillinger. På dette tidspunktet er det ikke mulig å konkretisere kostnader knyttet til utredning av de enkelte deltemaene, så det foreslås at temautredninger budsjetteres med en samlepost. Det forutsettes at forprosjektet avklarer lokaliseringsspørsmålet med reguleringsplan og konsekvensutredning. Det er søkt om midler til arbeidet med å etablere en verdikjede basert på landbruksavfall. Dette temaet har Vestfold Bondelag allerede startet opp som et prosjektarbeid. Det anbefales at et forprosjekt etableres med følgende budsjettoppsett: Tabell 1. Forprosjektets ressursbehov Tall i 1000 kr Prosjektledelse og drift Utredning av ledd i verdikjeden * Tema organisering/ eierskap til verdikjeden * Tema råvare annet enn landbruksavfall * Tema produksjonsanlegg * Tema distribusjon * Tema marked Tema verdikjede landbruk 800 Tema lokalisering og planarbeid 500 Bruk av prosjekteiernes personell Uforutsett Sum Finansiering av et forprosjekt Det er fire aktuelle hovedkilder til finansiering; kommunene, fylkeskommunen, staten og næringslivet i Vestfold. Kommunenes bidrag. En andel kan utgjøres av kommunal egeninnsats. Blant annet vil kommunenes spesialkompetanse på ulike områder være viktige bidrag i et forprosjekt. Kommunene bidrar finansielt. Det hadde vært naturlig at både renovasjonsvirksomheten og slambehandlingsvirksomhetene bidro i dette, siden saken gjelder en strukturell omlegging av Side 9 av 37

10 ulike avfallsstrømmer i fylket. Av praktiske hensyn er det enklest at dette finansieres gjennom Vesar. Styret i 12 K vil be Vesar om å akseptere en slik løsning. De interkommunale virksomhetene kan forskuttere forprosjekterings-/ prosjekteringsutgifter som så kan refunderes etter avsluttet utbygging (fra investeringsmidler fra Enova SF). Statlige økonomiske bidrag. Vestfold Bondelag har søkt Statens Landbruksforvaltning om midler til den landbruksrelaterte delen av forprosjektet. Alternativt kan Innovasjon Norge søkes om forprosjektmidler. Enova SF har ikke tilskuddsprogram som kan utløse midler i en forprosjektfase, men kan derimot komme tyngre inn i med investeringsmidler i en byggefase (i perioden ). Skjønnsmidler fra Kommunal og Regionaldepartementet kan være aktuelt dersom dette er et samlet ønske fra kommunene i Vestfold. En søknad kan begrunnes med betydelige strukturelle endringer innen kommunale ansvarsområder. Dette gjelder både innen avfallshåndtering og avløpshåndtering, og innen anskaffelse og drift av offentlige tjenestebiler og offentlige transporttjenenester. Regionale utviklingsmidler fra Vestfold fylkeskommune. Styret i Verdiskaping Vestfold (VSV) støtter 12k s arbeid med utnytting av våtorganisk avfall. Fylkeskommunens og VKT s spisskompetanse på transport og transportplanlegging kan representere en viktig egeninnsats. Næringslivets finansielle deltakelse. Vestfold Bondelag har etablert et prosjektstyre som en forberedelse til å planlegge landbrukets deltakelse i et framtidig anlegg for biogassproduksjon. Ut i fra de verdiskapingsmulighetene som ligger i denne saken er det naturlig at næringslivet ellers i Vestfold bidrar enten på generelt grunnlag eller fra en av bransjeorganisasjonene. I finansieringsskissen nedenfor er beløpene ubekreftet. Finansieringsmodellen anbefales likevel lagt til grunn for søknader og oppfølgende kontakter med mulige finansieringskilder. Tabell 2. Forslag til finansiering av forprosjekt Kommunene * Generell egeninnsats * Vesar 1000 Fylkeskommunen Regionale utviklingsmidler Transportfaglig kompetanse 100 Staten * Statens Landbruksforvaltning/ Innovasjon Norge 700 * Enova SF 0? * Statlige skjønnsmidler 800 Andre 600 Side 10 av 37

11 * Næringslivet, uspesifisert 500 * Vestfold Bondelag, egeninnsats 100 Sum finansiering Tall i 1000 kr I et budsjett- og finansieringsoppsett er det riktig å ta med partenes egeninnsats og bruk av spisskompetanse, og dette er samlet anslått til 1,2 million kroner. Det er knyttet kontakter til mulige interessenter og finansieringskilder i et forprosjektarbeid. Det har blant annet vært samtaler med Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen, NHO- Vestfold, Enova SF, Vestfold Bondelag, Statens Landbruksforvaltning og Innovasjon Norge. Det er ikke gitt endelige tilsagn om midler, men det er grunn til å tro at det er mulig å finansiere dette forprosjektet. En oppstart forutsetter en tilslutning fra medlemskommunene. Som et vedlegg til denne saken er det derfor utformet et notat som kommunene kan bruke i sin saksbehandling. Framdrift I rapporten som ligger til grunn for behandlingen av denne saken i 12 K er det foreslått en framdriftsplan som vist i figuren under. Det må nevnes at Enova SF s program for investeringstilskudd til biogassanlegg gjelder for perioden Videre er det en omtrentlig frist i september 2009 for å søke udisponerte skjønnsmidler (jfr. merknader til finansieringsplanen). Det er derfor nødvendig med en raskest mulig beslutningsprosess. Framdriftsplan for Biogass i Vestfold Konklusjon Styret i 12 K anbefaler kommunene å vedta at det gjennomføres et forprosjekt med sikte på å etablere en verdikjede for biogass i Vestfold. Side 11 av 37

12 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1359 Arkiv: 435 &85 Saksbehandler: Truls Hvitstein TRAINEE-ORDNING SYKEPLEIER OG INGENIØR Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/09 Hovedutv.for miljøv. og komm.teknikk /09 Hovedutv. for oppv., omsorg og kultur /09 Hovedutvalg for administrasjon / Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: Stokke kommune deltar ikke i 12K trainee-ordning for sykepleiere og ingeniører Sammendrag: 12K har utredet mulighetene for å starte opp et trainee-prosjekt rettet mot sykepleiere og ingeniører for å bedre rekrutteringen til kommunal sektor. Det forutsettes at 6 kommuner/virksomheter fatter vedtak om deltakelse. Kostnadene for kommunen vil bli inntil kr. pr. år i 3 år (forutsatt eksterne tilskudd). Kostnaden vil reduseres dersom flere enn 6 kommuner/virksomheter deltar. I tillegg kommer lønnskostnader pr. trainee på ca kr. pr. år (inkl. sosiale kostander), samt kostander til studiereiser og eventuelt vikar. Det planlegges at hver kommune skal ha ansvar for 1-2 traineer. Side 12 av 37

13 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Rapport fra utredningsprosjekt 12K Trainee sykepleier og ingeniør Vedlegg: 1. Saksfremstillingen 12 K 2. Forslag prosjektskisse og mandat for gjennomføringsprosjekt Bakgrunn for saken: Grunnet vanskeligheter med å rekruttere sykepleiere og ingeniører har 12K utredet mulighetene for å sette i gang et trainee-prosjekt rettet mot disse gruppene. En arbeidsgruppe har levert rapport (i saksmappen) og 12K styret behandlet saken i juni K styret har anbefalt kommunene å fatte vedtak om deltakelse i prosjektet (se vedlegg 1) Faktiske opplysninger: Prosjektet er planlagt igangsatt , med opptak av 2 traineekull ett 1.september 2010 og ett 1.sept. 2011, med 6 traineer i hvert kull. Traineeperioden er 18 måneder og traineene vil bli ansatt i de deltakende kommunene (vertskommuner). Kommunene vil være vertskommune for inntil 2 traineer pr. kull. I de perioder en trainee er i praksis utenfor kommunen vil en få refusjon for lønnsutgifter. En trainee skal ha praksis på inntil 3 steder i løpet av en 18 måneders periode, hvorav en periode skal være i vertskommunen. Dette innebærer at kommunen vil ha lønnsutgifter på ca kr. pr. år, inkl. sosiale utgifter. I perioder en trainee er i praksis et annet sted vil kommunen for lønnsrefusjon. Samtidig må kommunen refundere til andre når andre traineer, enn de Stokke er vertskommune for, har praksis i Stokke kommune. Vedr. omfang, innhold og organisering vises det til vedlegg 1 og 2. Vurdering: Prosjektet er etter rådmannens oppfatning et godt tiltak for å rekruttere arbeidskraft til kommunen. En deltakelse kan gjennomføres på 2 måter: A) Tilsette trainee i ledige stillinger innen fagområdene. B) Innføre trainee-ordningen som et tillegg til eksisterende stillinger. I forhold til å benytte ledige lønnsmidler kan dette by på praktiske utfordringer. Kommunen er avhengig av stabilitet i stillinger for å opprettholde stabil tjenesteproduksjon. Ved å ansatte en trainee kontra en ordinær medarbeider vil vikar måtte erstatte traineen i de perioder denne er i praksis utenfor kommunen. I dagens arbeidsmarked kan dette by på utfordringer. Det vil igjen medføre belastninger på andre medarbeidere, dersom vikar ikke kan skaffes. Rådmannen vurderer det dit hen at alternativ A ikke er et alternativ som kan anbefales og at alternativ B da er eneste reelle alternativ. Ut fra dagens økonomiske situasjon kan ikke rådmannen se at kommunen har mulighet til å finansiere kostnaden ved deltakelse i prosjektet. Selv om kommunen ikke deltar er rådmannen positiv til at kommunen kan brukes som praksisplass for traineer dersom det er behov for dette. Side 13 av 37

14 Økonomiske konsekvenser: Under forutsetning av eksterne tilskudd er kostanden ved deltakelse i prosjektet beregnet til kr. pr. år i 3 år, dersom 6 kommuner / virksomheter deltar. Dersom flere enn 6 kommuner / virksomheter deltar vil kostnaden kunne reduseres til inntil kr. pr. år ved 12 deltakende kommuner / virksomheter. I tillegg kommer lønnsutgifter tilsvarende ca kr. pr. år (inkl. sosiale utgifter og eksl. refusjon andre kommuner). Konklusjon: Rådmannen har vurdert at å benytte ledige stillinger til å delfinansiere en trainee-ordning ikke er mulig av prakiske og faglige hensyn. Dersom Stokke kommune skal delta i prosjektet er den eneste praktiske gjennomføringsmåte er å innføre en trainee-ordning i tillegg til ordinær bemanning. Dette mener rådmannen kommunen ikke har økonomisk mulighet til, og anbefaler derfor at kommunen ikke deltar i prosjektet. Side 14 av 37

15 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 08/1123 Arkiv: K21 Saksbehandler: Bente Larsen ORIENTERING - FORVALTNINGSPLAN VANNOMRÅDE 2, VEST- VIKEN, NUMEDALSLÅGEN MED GOKSJØ Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/09 Hovedutv. for miljøv. og komm.teknikk / Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: Orienteringen tas til etterretning. Sammendrag: Eu`s rammedirektiv for vann er bakgrunnen til at miljøkravene for naturlige vannforekomster av overflatevann er god eller svært god økologisk eller kjemisk tilstand. Dette følger av forskrift om rammer for vannforvaltningen. Utkast til forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning for vannregion 2 Vest-Viken med tiltaksprogram for 1.planperiode, omhandler for Stokke kommune sin del tiltak i Goksjø`s nedslagsfelt. Her skal miljømålene være oppnådd innen utgangen av Heving av Goksjø med 35 cm, flere tiltak innen jordbruket som bla redusert gjødsling og jordarbeiding og krav om 90 % rensing på spredte avløpsanlegg er nevnt. Arbeidet med spredte avløpsanlegg vil kreve flere ressurser, og det vil bli en økonomisk belastning for innbyggerne ved prinsippet om at forurenser betaler. Kommende Hovedplan avløp og vannmiljø vil utdype mer. Planen vil på lang sikt gi et bedre vassdrag, og vil være et viktig miljøbidrag. Side 15 av 37

16 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Fastsettelse av planprogram for vannregion Vest-Viken (-08), 08/ Høringsbrev og utkast til Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning i Vannregion 2 Vest-Viken, med vedlegg (utkast til tiltaksprogram, oversikt over vannforekomster, beskyttede områder), 08/ Gjennomføring av helhetlig vannforvaltning i Norge (-09), 08/ Saksframlegg: Orientering forvaltningsplan, vannområde 2 Vest-Viken, Numedalslågen med Goksjø, 08/ Deltagelse i vannregionutvalget, VIV (-07), 08/ Høring av planprogram for forvaltningsplan i vannområde 2 (-07), 08/ Høring om sentrale problemstilinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder i vannregion 2 Vest-Viken (-08), 08/ Høringsuttalelse fra interesseorganisasjonen Norsk Vann, Vedlegg: Ingen Bakgrunn og opplysninger: Høringsfristen for forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning i vannområde 2 utløp 15.juli. Virksomhet Eiendom og Kommunalteknikk har ikke hatt ressurser eller tid til å behandle saken tidligere. Den fremmes derfor som en orienteringssak til Hovedutvalget. Rammedirektivet for vann er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Miljømålene for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha god eller svært god økologisk eller kjemisk tilstand, opp mot naturtilstanden i alt vann. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) trådte i kraft Den beskriver hvordan arbeidet med helhetlig forvaltning av vannressursene i Norge skal gjøres. Norge er delt inn i 14 vannregioner, som er underlagt 9 vannregionmyndigheter. Stokke kommune inngår i vannregion 2 Vest-Viken. Vannregion 2 består av nedslagsfeltene i det meste av Telemark, Vestfold, Buskerud, Vest-Oppland og litt av Hordaland og administreres av Fylkesmannen i Buskerud, som er vannregionmyndighet for denne regionen. Etter vannforskriften skal landets 9 vannregionmyndigheter utarbeide forvaltningsplaner for vannregionene, som en del av prosessen med å implementere Vanndirektivet i Norge. Numedalslågen er et av de områdene det først skal utarbeides forvaltningsplan for i denne regionen. Planperioden er fra 2010 til For Stokke vil dette gjelde deler av Goksjøvassdraget (nedbørfelt til Storelv), som omfatter et område sydvest (vest for E18) av kommunen. Alle kommunene som er en del av Goksjø`s nedslagsfelt er: Andebu, Sandefjord, Larvik og Stokke. Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksplan skal vedtas som fylkesdelplan i fylkestinget, og til slutt vedtas i regjeringen. Forvaltningsplanen vil være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet. Side 16 av 37

17 Utkast til forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet har nå vært på høring hos alle berørte kommuner, fylkeskommuner, statlige sektormyndigheter, referansgrupper (f.eks Naturvernforbundet, jeger og fiskeforeninger osv) m.fl. Norsk Vann (en interesseorganisasjon for vann- og avløpsvirksomhetene i Norge) har avgitt en høringsuttalelse for alle vannregioner i landet. Videre har Andebu og Sandefjord kommuner uttalt seg. Begge disse kommunene har et større areal av Goksjøvassdraget en Stokke. Rådmannen anser at disse uttalelsene til sammen dekker Stokke kommunes interesser. Vurdering: Menneskelig aktivitet fører ofte med seg forurensning, også til vassdrag. Erfaringene viser at det tar tid fra tiltakene settes inn til virkningen blir som ønsket. Store mengder næringsstoffer som ligger i vassdragene blir ikke borte over natta. Derfor er det viktig å begynne arbeidet så raskt som mulig. I utkastet til forvaltningsplan og tiltaksprogram er det lagt opp til et tidsmessig krevende løp, med oppstart i 2010 med oppnåelse av miljømål innen utgangen av Dette vil bli en utfordring. I nedslagsfeltet til Goksjø, som Stokke er en del av, er det i utkast til tiltaksprogram listet opp følgende tiltak: heving av Goksjø med 35 cm flere tiltak innen jordbruket som bla som redusert gjødsling og jordarbeiding krav om 90 % rensing på spredte avløpsanlegg Heving av Goksjø med 35 cm er beregnet å ha en positiv effekt på eutrofi (overgjødsling). En kan imidlertid se for seg at tiltaket vil skape diskusjon og gi problemer for de som har dyrka jord ned mot Goksjø og i de laveste områdene ved tilførselselvene og bekkene. Bedre rensing av avløp fra spredt bebyggelse er et viktig tiltak for å nå miljømålene. Det vil bli et stort løft å sanere spredte avløpsanlegg. Foruten vesentlige kostnader for huseiere, vil det bli et stort stykke arbeid som må nedlegges i kommunal regi, i kartlegging, saksbehandling og håndtering av utslippssaker. Stokke kommune er imidlertid i gang med Hovedplan for avløp og vannmiljø, som vil si noe mer konkret om arbeidet. Den er planlagt å tas til politisk behandling høsten-09. Det vil bli store løft, og det vil være avgjørende for å oppnå gode resultater at det bør lokkes med midler i form av kommunale eller statlige tilskudd og/eller rimelige låneordninger, eventuellt andre gulrøtter. Da vil det også være langt enklere å få gjennomført tiltakene. Økonomiske konsekvenser: Det koster å rette opp skader som mange års forurensning har ført med seg. Utkastet til forvaltningsplan for vassdragene viser dette. I forurensningspolitikken er det et viktig prinsipp at forurenser skal betale. I forvaltningsplanen med tiltaksprogram er det også lagt opp til en rekke pålegg under dette prisnippet. Side 17 av 37

18 Tiltaket med heving av Goksjø er ikke endelig beskrevet i utkast til planen mtp hvem som er ansvarlig, men beregnet med en kostnad på ,- fordelt på hele nedslagsfeltet og med netto årskostnader på ,-. En stor belastning vil bli på de som har spredte avløpsanlegg som må saneres. Fordelt på samordning og samarbeid mellom naboer kan imidlertid både anleggskostnader og driftsutgifter reduseres en del steder. Det er foreløpig lite data om disse anleggene mtp antall og kvalitet i Stokke. I utkastet til planen er det for hele Goksjø`s nedslagsfelt (Andebu, Sandefjord, Larvik og Stokke) beregnet en investeringskostnad på ,- og med en netto årskostnad på ,-. For Stokke kommune sin del vil arbeidene med spredte avløpsanlegg kreve ekstra ressurser i kommunen. Hovedplan for avløp og vannmiljø vil utdype dette, og kostnader for blant annet innbyggere i Goksjø`s nedslagsfelt nærmere. Konklusjon: Planen som helhet vil på lang sikt gi et bedre vassdrag, og vil være et viktig miljøbidrag. Rådmannen anbefaler derfor at orienteringen tas til etterretning. Side 18 av 37

19 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1494 Arkiv: 614 H47 Saksbehandler: Hanne M. Jacobsen Lund BOLIGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato / Bruker. for mennesker m/neds. funk.evne / Arbeidsmiljøutvalget 22/09 Hovedutv. for miljøv. og komm.teknikk /09 Hovedutv.for oppvekst, omsorg og kultur / Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: 1. Stokke kommune inngår avtale med JM Byggholt as om kjøp av et stykk tomt samt et bygg inneholdende 16 stk. boliger og fellesareal for funksjonshemmede i henhold til tilbud av Tilbudet består av en tomtekjøpsavtale og en byggentreprise. 2. Kontrakt inngås innen som gir en garantert ferdigstillelse til Vinylbelegg og våtromstapet til 16 stk. bad velges fremfor fliser på gulv og vegg. Kostnadene reduseres med kr ,-. 4. Det foreslås ett felles ventilasjonsanlegg som gir en kostnadsreduksjon på kr ,- 5. Komplett SD-anlegg utelates. Gir en kostnadsreduksjon på kr ,-. 6. Med utgangspunkt i ovennevnte endringer endres budsjett 2009 som følger: Konto økes med kr ,- Konto økes med kr ,- Konto økes med kr ,- 7. Driftskonsekvenser innarbeides i økonomiplan Stokke kommune benytter seg av opsjon til skjøtsel av uteområdet i 2. og 3. driftsår. (Første driftsår er innarbeidet i tilbudet.) Sammendrag: Stokke kommune har mottatt tilbud om kjøp av 16 stk. boliger for funksjonshemmede i området Stokke sentrum syd. Bygget er planlagt over to etasjer med 8 leiligheter samt fellesareal i hver etasje. Hver leilighet er på ca. 60m2 og består av entre, bod, kjøkken/stue, sov, bad samt balkong eller skjermet uteplass. I tillegg har hver leilighet del av utebod. Personalbase i 1. etg. samt heis med innvendig kupe 1100x2100, båreheis. Uteområdet er planlagt for å kunne gi beboerne en skjermet uteplass, mulighet for bevegelse ved en asfaltert sti rundt hele bygget, felles uteplass mot syd/vest og en praktisk tilkomst med bil og et overbygd inngangsparti med snøsmelteanlegg for å lette tilgjengeligheten. Side 19 av 37

20 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: 1. Anbudsprotokoll 2. Innstilling 3. Møtereferat byggekomitemøte 4. Plantegninger 5. K-sak 9/07 Vedlegg: 1. Budsjett 2. Fasadetegninger, planløsning leiligheter, situasjonskart Bakgrunn for saken: I henhold til handlingsprogrammet for Tiltak for funksjonshemmede er bygging av ny bolig til erstatning for Eikelunden 3, samt det å bygge og bemanne 12 nye boenheter prioritert. Det er flere dokumenter som underbygger behovet for bolig for funksjonshemmede. Viser til Plan for virksomhet tiltak for funksjonshemmede, sak 9/07 i kommunestyret behandlet , der blant annet boligbehovet ble utredet. Informasjon om boligbehov finnes også i boligsosial handlingsplan. Resultatet av kartleggingen i ovennevnte plan viser at foreldre ønsker/ser det som naturlig at barna flytter i egen bolig etter fylte 18 år eller etter endt videregående opplæring. Svært mange av ungdommene dette gjelder har rett/mulighet til en utvidet videregående opplæring slik at det for mange vil si at de avslutter videregående ved fylte 21 år. Virksomhet Tiltak for funksjonshemmede hadde i henhold til kartleggingen pr barn/ungdom og voksne funksjonshemmede som ventet på bolig eller som ville ha behov for bolig med tjenestetilbud i perioden fra En gruppe pårørende har i flere år forsøkt å etablere et borettslag for sine 5 nå voksne barn, men av flere årsaker har dette ikke latt seg gjøre. I tillegg til disse og til de 5 beboerne i Eikelunden 3, er det ytterligere 8 personer som er i behov for tilrettelagt bolig innen Med unntak av at det i 2001 ble bygget 2 leiligheter, er det de siste 12 år ikke bygget nye botilbud for denne gruppen i Stokke kommune. I tillegg til de 5 Eikelundbeboerne er 13 personer nå i behov av tilrettelagt botilbud innen For å kunne imøtekomme behovet for 16 av disse 18 foreslås det å bygge en større enhet på Frydenbergjordet. For å effektivisere driften ønsker man å bygge et bofellesskap over to plan med 8 leiligheter i hver etg. som fysisk bindes sammen med en personalbase samt fellesrom i begge etasjer. Bofellesskapene bemannes med 1 avdelingsleder, samt ha 1 nattevakt på jobb. God ressursutnyttelse på en stor turnus gir besparelse til sammen kan en anslå ca. 4 årsverk spart ved å organisere det på denne måten. Et stort fagmiljø vil tiltrekke kompetanse og kontinuitet i bemanningen. Det er behov for 26,5 nye årsverk for å realisere botilbudet. I utfordringsdokumentet for er denne kostnaden beregnet til ca. 13,3 mill. kr. pr. år. Denne kostnaden er ikke innarbeidet i budsjettet og rådmannen vil, gitt vedtak om byggestart i denne saken, komme tilbake med en egen sak hvor finansieringen av driftskostnadene drøftes nærmere. Rådmannen har oppfattet de politiske signaler slik at det er ønskelig med en byggestart nå, og at en deretter vil arbeide fram løsninger som er realiserbare innenfor den til Side 20 av 37

21 enhver til rådende økonomiske situasjonen. Realiserbare løsninger kan i denne sammenhengen bety; sterke omprioriteringer i eksisterende drift, delvis oppstart, salg av plasser til andre kommuner eller lignende. Alternativ til fellesetablering: Dersom pårørende selv bidrar til at deres voksne barn etablerer seg i egne leiligheter må kommunen jf lovverket likevel stille opp med bistand ut fra den enkeltes behov. For de som trenger heldøgns bemanning vil etablering hver for seg i snitt gi behov for en bemanning på 72 årsverk 12 årsverk en allerede har på Eikelundbeboerne = 60 nye årsverk. Bemanningen for etablering i bofellesskap gir et behov på en total bemanning på 38,5 årsverk. Med fratrekk av 12 årsverk en allerede har på Eikelundbeboerne gir dette et behov for 26,5 nye årsverk. Total besparelse i antall årsverk ved etablering av nye bolig for funksjonshemmede: 33,5 årsverk.. Faktiske opplysninger: Konkurransegrunnlag ble utarbeidet i samarbeid med konsulent og anbudskonkurransen ble utlyst via Doffin som åpen konkurranse i juni 09. Ved anbudsfristens utløp den kom det kun inn et tilbud. Det innkomne tilbudet har vært gjennomgått av konsulent og avklaringsmøte mellom tilbyder, kommunen og konsulent har vært avholdt. Tilbudet har vært til behandling i byggekomiteen. Her ble det orientering om byggesaken, status, og muligheter for reduksjoner i tilbudet ble diskutert. Vurdering: Konkurransegrunnlaget er utarbeidet i et samarbeid bestående av brukerrepresentant, eiendomsavdelingen og konsulent. Både brukernes behov og de ansattes arbeidsforhold har vært i fokus ved planleggingen. Bygget er planlagt over to etasjer med 8 leiligheter samt fellesareal i hver etasje. Leilighetene har store bad, stor bod og en god planløsning for øvrig. Personalbase i 1. etg. samt heis med innvendig kupe 1100x2100, båreheis. Overbygd inngangsparti med varme i grunn i gangbanen for enkel tilgjengelighet. Utearealene vil bli opparbeidet med asfalterte adkomster, hekk langs grensen mot vest og det vil bli plantet store trær som illustrert situasjonskissen. Det vil bli montert 4 benker med bord og etablert skjermede arealer for uteopphold. Den foreslåtte løsning tilrettelegger for god ressursutnyttelse. Økonomiske konsekvenser: Ved en kontraktsinngåelse innen er pristilbudet gitt med en fast pris i hele byggeperioden. Ferdigstillelse vil være Dvs. en måned detaljprosjektering og 11 måneder byggetid fra kontraksinngåelse. Ved evt. kontraktinngåelse etter denne dato vil prisen reguleres i hht. SSB indeks total boligblokk og NS 3405 totalindeksmetoden. Prosjektet er utformet i hht. TEK 2007 med økte energikrav. Pris i henhold til tilbud av 05.08: - Tomt kr ,- - Entreprise inkl. mva. kr ,- - Total byggekostnad i henhold til budsjett: kr ,- Det er medregnet sprinkleranlegg. Det er ikke forskriftskrav til sprinkleranlegg i dette siden det er basert på heldøgnsbemanning, men Husbanken stiller krav om at det skal installeres sprinkleranlegg i denne type bolig. Side 21 av 37

22 - Pris på entreprise kan reduseres med kr ,- ved følgende endringer; - Medregnet fliser gulv og vegg på 16 stk. baderom endres til vinylbelegg og våtromstapet. - Innkalkulert egne ventilasjonsanlegg per leilighet. Kan endres til ett felles anlegg. Ulempen kan være mulighet for lukt samt at det vil bli lik temperatur på tilluft for alle leilighetene. Ingen individuell styring. (Det vil bli individuell styring av gulvvarmen). Fordel med ett anlegg er enklere drift og bedre styring. - Komplett SD-anlegg er medregnet i tilbudet. Dette kan utelates og medføre en innsparing på kr ,-. SD-anlegget er tenkt å ivareta følgende funksjoner: - Alt lys i hele bygget slås automatisk på v/brannalarm. - Magnetlåser 3 stk. åpnes v/brannalarm - Automatisk utkobling av strøm til kjøkkenkomfyrer 18 stk. v/brannalarm (komfyrvoktere). Tilskudd fra Husbanken utgjør 20% av den totale byggekostnaden men maks kr ,- pr. leilighet. Det vil utgjøre kr ,-. Med bakgrunn i disse reduksjoner ender vi på en total byggekostnad på kr ,-. Det gjenstår fra tidligere bevilgninger kr ,- til prosjektet. Nødvendig ny bevilgning blir dermed kr ,-. Driftskonsekvenser: I henhold til kommunestyresak vedr. gjengs husleie, vil husleien her kunne settes til ca kr ,- + strøm. Denne husleie betjener ca. 1,1 mill. i gjeld pr. enhet. Til fradrag på husleie for beboerene vil det komme bostøtte. Dette vurderes individuelt. Ovennevnte husleie gir en årlig husleieinntekt på kr ,- totalt. Dette vil bli innarbeidet fra og med budsjett 2010 med 2 mndrs. virkning 1. året. Det vil likeledes innarbeides økte vedlikeholdskostnader, kommunale avgifter og strøm til fellesområdet fra og med Tilbudet inneholder en opsjon på skjøtsel av uteområdet i 2. og 3. driftsår. Pris pr. år kr ,-. Det foreslås at man benytter seg av denne opsjonen. Finansutgifter: Kommunens finansutgifter vil dermed bli forutsatt fradrag ihht. rådmannens innstilling: Totale utgifter etter fradrag Husbanktilskudd Mva komp fradrag Lån betjenes via husleie Lån % rente og 30 års nedbetaling gir en årlig utgift på: pr år i rente og avdrag Momsrefusjonen kan utgjøre ca 6 mill kr (forutsatt at alle ugifter gir fradrag tomt ikke medregnet). I 2010 kan 80 % av dette beløpet inntektsføres i drift (4,8 mill kr.) og 20 % kommer til fradrag på investeringsutgiften (1,2 mill. kr.). Side 22 av 37

23 Konklusjon: Tilbud fra JM Byggholt as aksepteres da dette ivaretar de behov dette prosjektet skal dekke. Kontrakt inngås innen slik at prosjektet kan forventes ferdigstilt i oktober 2010 med innflytting samme måned. Side 23 av 37

24 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/474 Arkiv: Q21 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik REG.PLAN G/S-VEI RAVEIEN SAMT TILTAK PÅ LOKALVEINETTET - HØRING Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/09 Det faste utvalg for plansaker /09 Hovedutv. for miljøv. og komm.teknikk / Kommunestyre Rådmannens forslag: 1. Stokke kommune har ingen innvendinger til forslag til reguleringsplan for G/S-vei langs Raveien fra Tønsberg grense til Lundskogen. 2. Stokke kommune slutter seg i det alt vesentlige til foreslåtte tiltak på det lokale veinettet i kommunen, men vil påpeke følgende forhold: Dersom stengninger av Raveien viser seg nødvendig som følge av bompengeinnkreving på E-18, forutsettes dette planlagt i nært samarbeid med Stokke kommune. Tiltak på FV 560 gjennom Stokke sentrum må vektlegges sterkere og i nært samarbeid med Stokke kommune. Tiltak på RV 303 ved avkjørselen til Brunstad må ses i sammenheng med BCC`s planer om utvidelse i tilknytning til revisjon av kommuneplanen i Stokke. Regulering av gang-/sykkelvei langs RV 303 på strekningen Sandskje- Feen skole gjøres i samarbeid med Stokke kommune. Det bør sees på eventuelle tiltak langs Fv 557, Tassebekkveien. Etter innføring av bompengeinnkreving, forutsettes utført trafikktellinger på lokalveinettet. Dersom dette viser trafikkøkning ut over det som er beregnet, forutsettes ytterligere tiltak vurdert. Sammendrag: I forbindelse med utbygging av ny firefelts motorvei mellom Gulli og Langangen, er det beregnet at det vil bli en trafikkøkning på det lokale veinettet i kommunene. På bakgrunn av dette har Statens vegvesen gjort en vurdering av avbøtende tiltak på lokalveinettet, for å dempe trafikkoverføringen, og ivareta sikkerheten for de myke trafikantene. Statens vegvesen har lagt ut forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs Fv 522, Stokke Ravei til høring. Notat vedrørende tiltak på lokalveinettet i Stokke er en del av denne Side 24 av 37

25 planen. Det er G/S-vei langs Raveien fra Tønsberg grense til Lundskogen samt notat om tiltak på lokalveinettet som nå behandles som høringsuttalelse. Side 25 av 37

26 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: I.h.h.t. liste. Vedlegg: Notat datert mai 2009 om tiltak på lokalveinettet i Stokke kommune Reguleringsplan m/bestemmelser Bakgrunn for saken: Statens vegvesen har i samsvar med plan- og bygningsloven 9-4, lagt forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs fv 522, Stokke Ravei, ut til offentlig ettersyn. Samtidig legges også notat om tiltak på lokalveinettet i Stokke kommune ut på høring. Faktiske opplysninger/ gjennomgang av notat om tiltak: Trafikkberegning Da store deler av trafikken på E-18 er lokaltrafikk mellom byene i Vestfold, er det stor sannsynlighet for at det vil bli en trafikklekkasje til det lokale veinettet ved innføring av bompengefinansiering av nye E-18. For å kunne tallfeste trafikklekkasjen har vegvesenet benyttet en teoretisk trafikkmodell som omfatter riks- og fylkesveinettet i Vestfold. Modellen beregner hvilket veivalg trafikantene gjør, avhengig av hastighet, lengde kapasitet og trafikkbelastning på de ulike kjørerutene. Bomavgiften på de enkelte strekningene er lagt inn som ekstra reisekostnad på veistrekningene hvor bomstasjonene er plassert. Resultatet fra trafikkmodellen viser at mange bilister vil benytte parallellveinettet istedenfor ny E-18 på de strekningene hvor det er bomavgift. I følge notatet vil enkelte strekninger få uforholdsmessig stor økning av trafikk. Dette spesielt gjelder gamle E-18 mellom Ringdalskogen og Langåker, Fv 280 Raveien og Fv 275 Linglemveien sydøst for Tassebekk. Noe økt trafikk vil også RV 303 og Fv 270 Råstadveien få. Stokke kommune er altså ikke mest berørt av trafikklekkasjen. Beregningen viser at det ikke vil bli økt trafikk på Stokke Ravei. Trafikkmodellen viser derimot en økning av trafikk på Fv 520/Fv 560, Gryteveien/Dalenveien/Askehaugveien. Vegvesenet er usikre på om det er denne ruten trafikantene vil velge, selv om trafikkmodellen viser dette, og mener flere vil velge Stokke Ravei og Semsbyveien som alternativ rute. Trafikkøkningen anses imidlertid som moderat, og kan avbøtes med trafikksikkerhetstiltak. Det er videre beregnet trafikkøkning på RV 303, FV 554 Melsomvikveien, FV 270 Råstadveien og FV 560 gjennom Stokke sentrum. På de veiene som får uforholdsmessig stor trafikkoverføring kan det bli nødvendig med midlertidig stenging av veiene i bompengeperioden. Vurdering av tiltak For å hindre stor trafikklekkasje til det lokale veinettet vurderer Statens vegvesen flere tiltak, som kan settes i verk før innkreving av bompenger på ny E-18 settes i gang. Side 26 av 37

27 Opptrappingsplan: Det antas at en gradvis økning av bompengene over tid vil gi trafikantene mulighet til å tilpasse seg, og at det vil være en større aksept for å betale for den økte sikkerheten og kvaliteten på nye E-18. Stenging eller andre trafikkavvisende tiltak: Det er på Raveien foreslått å redusere fartsgrensene på flere strekninger, fra 70 til 60 km/t, fra 60 til 50 km/t samt utvidelse av 40-sone. Det er vurdert fartsreduksjon til 30 km/t med hyppig fartsdempende tiltak. Hensikten med bruk av humper i veien er imidlertid å bedre trafikksikkerhet og trivsel for myke trafikkanter i tettbygde områder. De aktuelle strekningene på Raveien oppfyller ikke disse kriteriene. For å hindre trafikklekasje til Raveien er det derfor vurdert stenging. Det er vurdert to stengepunkter: 1. Gml. E-18 nord for Ringdalskogen. 2. Raveien syd for Tassebekk. Stengingen kan skje med bussbom, slik at fremkommelighet for kollektivtrafikk og utrykningskjøretøy opprettholdes. En uheldig konsekvens av stenging vil være at det blir dårligere fremkommelighet for lokalbefolkningen, men de vil samtidig oppleve en stor miljøgevinst ved mindre trafikk. Vurdering av tiltak på Raveien (Fv 522): Raveien har i dag varierende hastighet fra 40 til 70 km/t. Dagens fartsgrenser er i samsvar med fartsgrensekriteriene. En reduksjon fra 60 til 50 km/t kan anbefales der veien går gjennom tosidig bebyggelse, og dette betegnes som tettbygd strøk. Det er aktuelt å utvide eksisterende 50 km/t strekninger på steder der omgivelsene tilsier dette. Det vil være aktuelt å vurdere supplerende tiltak som opphøyde gangfelt, sikring av kryss, gang-/sykkelvei eller fortau. Det vises videre til notatets kap. 5.1 hvor det følger en liste over tiltak på Raveien i Stokke. Vurdering av tiltak på RV 303, Fv 270 Råstadveien og Fv 552 om Melsomvik: Det vil i følge trafikkberegningene være mindre overføring av trafikk til Rv 303 og Fv 270, men noe økt trafikk vil det også bli her. Ved en eventuell stenging av Fv 522, Raveien, vil trafikkmengden på disse veiene dobles i forhold til dagens trafikk (tall fra 2004). Det er på grunn av dette sett på aktuelle tiltak. Langs Fv 554 planlegges gang- og sykkelvei på de strekningene som mangler dette. Utover dette vurderes mindre tiltak for å sikre myke trafikanter. Dette er blant annet utbedring av gangfelt, bedre belysning, bedre skilting etc. Vurdering av tiltak på Fv 560, Stokke sentrum Skjee: Det er ikke foreslått noen konkrete tiltak på denne strekningen. Ved eventuell stenging av Raveien vil dette føre til en økning på ca ÅDT. ÅDT er årsdøgntrafikk og angir hvor mange kjøretøybevegelser det er i døgnet som et snitt gjennom året. Det bør vurderes å sette ned fartsgrensen gjennom Stokke sentrum fra 50 til 30 eller 40 km/t. Det er i kostnadsoverslaget tatt med 1 mill. til tiltak gjennom Stokke sentrum. Reguleringsplan for gang-/sykkelvei langs Stokke Ravei Statens vegvesen har lagt ut forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelvei på strekningen fra Tønsberg grense til Lundskogen, til offentlig ettersyn. Reguleringsforslaget viser gang- /sykkelvei med en bredde på 3,0 meter og nødvendig tilhørende anlegg. Fra Tønsberg grense er gang-og sykkelveien regulert på vestsiden av fylkesveien de første ca. 300 m, før den krysser over til østsiden av veien og fortsetter fram til eksisterende gang-/sykkelvei ved Lundskogen. Side 27 av 37

28 Alle eksisterende kryss og avkjørsler på strekningen opprettholdes. Det er i reguleringsplanen tatt inn skulder som sykkelfelt for transportsyklister på begge sider av veien. Det er lagt til rette for midlertidig erverv av grunn til anleggsområde/riggområde. Dette arealet vil bli tilbakestilt til oppinnelig stand ved ferdigstillelse av anlegget. Sammen med reguleringsplan for gang-/sykkelvei på strekningen fra Tønsberg grense til Lundskogen, er det utarbeidet detaljplan for strekningen fra Lundskogen til Lindhjem, som viser ny oppmerking langs fylkesveien. Kjørefeltene vil bli smalere, og det legges opp til sykkelfelt på begge sider av veien, i tillegg til den eksisterende gang-/sykkelveien. Fra Lindhjem til Tassebekk er gang-/sykkelvei regulert i forbindelse med reguleringsplan for ny E-18. Gang- og sykkelveien skal være ferdig bygget før bompengeinnkreving på E-18 på strekningen Gulli- Tassebekk starter. Vurdering: Administrasjonen er i all hovedsak positiv til de tiltak som foreslås gjennomført på det lokale veinettet i kommunen, og til at det settes inn tiltak som øker sikkerheten for de myke trafikkantene. Det er ventelig at oppstart av bompengeinnkreving på ny E-18 vil medføre betydelig trafikkøkning på det parallelle veinettet samt øvrige lokale veier. Raveien og Fylkesvei 520/560 Den gjennomførte trafikkberegningen viser at det ikke vil bli økt trafikk på Stokke Ravei, men en betraktelig økning på Fv 520/Fv 560 Gryteveien/Dalenveien/Askehaugveien. Vegvesenet er usikre på om trafikantene vil velge denne ruta, og mener flere vil velge Semsbyveien og Raveien, slik at det vil bli en større økning i trafikk her enn beregningen viser. Administrasjonen slutter seg til vegvesenets vurdering på dette punktet. Raveien har god standard, og vil være et naturlig valg for trafikanter som ønsker å unngå bompengeinnkrevingen. Det er derfor overveiende sannsynlig at trafikken på Raveien gjennom Stokke vil øke. Det foreslås ingen tiltak på Fylkesvei 520 eller 560. (Sørby-Sem). Langs Raveien bygges G/S-vei som skal stå ferdig før bompengeinnkreving starter. I tillegg foreslås redusert fart på enkelte strekninger. Administrasjonen har ingen innvendinger til dette. Når det gjelder eventuell stengning, vil dette bli vurdert nærmere etter at øvrige trafikksikkerhetstiltak er gjennomført. Administrasjonen forutsetter at vurdering av stengning og praktisk gjennomføring av dette gjøres i nært samarbeid med Stokke kommune. RV 303 Administrasjonen er positiv til de tiltak som foreslås og som først og fremst retter seg mot de myke trafikantene. Når det gjelder tiltak ved avkjørselen til BCC må dette ses i sammenheng med BCC`s utvidelsesplaner som for tiden vurderes i kommuneplanens arealdel. Også gang-/sykkelvei på strekningen Hvålsåsen Sandskje i løpet av 2009/2010 vurderes som et viktig tiltak. (ikke Hvålsåsen-Feen skole som det står i notatet). På denne strekningen har Vegvesenet startet opp arbeid med detaljplan og grunnerverv. Når det gjelder strekningen, fra Sandskje til Feen skole, har Stokke kommune planlagt oppstart av reguleringsarbeid i Det bør være et samarbeid mellom vegvesenet og kommune her. Side 28 av 37