Saksnr Innhold Side REFERATSAKER 5/09 REFERATER 3 POLITISKE SAKER 32/09 TRAINEE-ORDNING SYKEPLEIER OG INGENIØR 4

Transkript

1 STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Møteinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf , el. E-post: Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saksnr Innhold Side REFERATSAKER 5/09 REFERATER 3 POLITISKE SAKER 32/09 TRAINEE-ORDNING SYKEPLEIER OG INGENIØR 4 33/09 ORIENTERING - FORVALTNINGSPLAN VANNOMRÅDE 2, 7 VEST-VIKEN, NUMEDALSLÅGEN MED GOKSJØ 34/09 REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING 11 NY HØRING 35/09 FORSLAG KOMMUNEPLAN SANDEFJORD 16 KOMMUNE. UTTALELSE 36/09 BIOGASS I VESTFOLD - FRA AVFALL TIL RESSURS 19 EN MULIGHETSANALYSE FOR BIOGASSPRODUKSJON I VESTFOLD 37/09 KLIMARÅD - INNSTILLING FRA FORBEREDENDE UTVALG 27

2 38/09 HØRING: OM VERTSKOMMUNESAMMENSLUTNINGENS 31 FRAMTIDIGE ORGANISERING ETTER ÅRSMØTET I 2011 FRIST: 15.SEPTEMBER /09 BOLIGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE 39 40/09 MEDEIERSKAP I IKA KONGSBERG 44 41/09 EVENTUELT 47 Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek, opplysningstjenesten Stokke rådhus og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den Nils Ingar Aabol ordfører Bjørg Ebeltoft møtesekretær

3 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/65 Arkiv: 033 Saksbehandler: Bjørg Ebeltoft REFERATER/ORIENTERINGER - FORMANNSKAP 2009 Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/09 Formannskap Referat fra møte i 12K styre Side 3 av 47

4 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1359 Arkiv: 435 &85 Saksbehandler: Truls Hvitstein TRAINEE-ORDNING SYKEPLEIER OG INGENIØR Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/09 Hovedutvalg miljøvern/komm.teknikk /09 Hovedutvalg oppvekst, omsorg og kultur /09 Hovedutvalg for administrasjon /09 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: Stokke kommune deltar ikke i 12K trainee-ordning for sykepleiere og ingeniører Sammendrag: 12K har utredet mulighetene for å starte opp et trainee-prosjekt rettet mot sykepleiere og ingeniører for å bedre rekrutteringen til kommunal sektor. Det forutsettes at 6 kommuner/virksomheter fatter vedtak om deltakelse. Kostnadene for kommunen vil bli inntil kr. pr. år i 3 år (forutsatt eksterne tilskudd). Kostnaden vil reduseres dersom flere enn 6 kommuner/virksomheter deltar. I tillegg kommer lønnskostnader pr. trainee på ca kr. pr. år (inkl. sosiale kostnader), samt kostnader til studiereiser og eventuelt vikar. Det planlegges at hver kommune skal ha ansvar for 1-2 traineer. Side 4 av 47

5 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Rapport fra utredningsprosjekt 12K Trainee sykepleier og ingeniør Vedlegg: 1. Saksfremstillingen 12 K 2. Forslag prosjektskisse og mandat for gjennomføringsprosjekt Bakgrunn for saken: Grunnet vanskeligheter med å rekruttere sykepleiere og ingeniører har 12K utredet mulighetene for å sette i gang et trainee-prosjekt rettet mot disse gruppene. En arbeidsgruppe har levert rapport (i saksmappen) og 12K styret behandlet saken i juni K styret har anbefalt kommunene å fatte vedtak om deltakelse i prosjektet (se vedlegg 1) Faktiske opplysninger: Prosjektet er planlagt igangsatt , med opptak av 2 traineekull ett 1.september 2010 og ett 1.sept. 2011, med 6 traineer i hvert kull. Traineeperioden er 18 måneder og traineene vil bli ansatt i de deltakende kommunene (vertskommuner). Kommunene vil være vertskommune for inntil 2 traineer pr. kull. I de perioder en trainee er i praksis utenfor kommunen vil en få refusjon for lønnsutgifter. En trainee skal ha praksis på inntil 3 steder i løpet av en 18 måneders periode, hvorav en periode skal være i vertskommunen. Dette innebærer at kommunen vil ha lønnsutgifter på ca kr. pr. år, inkl. sosiale utgifter. I perioder en trainee er i praksis et annet sted vil kommunen for lønnsrefusjon. Samtidig må kommunen refundere til andre når andre traineer, enn de Stokke er vertskommune for, har praksis i Stokke kommune. Vedr. omfang, innhold og organisering vises det til vedlegg 1 og 2. Vurdering: Prosjektet er etter rådmannens oppfatning et godt tiltak for å rekruttere arbeidskraft til kommunen. En deltakelse kan gjennomføres på 2 måter: A) Tilsette trainee i ledige stillinger innen fagområdene. B) Innføre trainee-ordningen som et tillegg til eksisterende stillinger. I forhold til å benytte ledige lønnsmidler kan dette by på praktiske utfordringer. Kommunen er avhengig av stabilitet i stillinger for å opprettholde stabil tjenesteproduksjon. Ved å ansatte en trainee kontra en ordinær medarbeider vil vikar måtte erstatte traineen i de perioder denne er i praksis utenfor kommunen. I dagens arbeidsmarked kan dette by på utfordringer. Det vil igjen medføre belastninger på andre medarbeidere, dersom vikar ikke kan skaffes. Rådmannen vurderer det dit hen at alternativ A ikke er et alternativ som kan anbefales og at alternativ B da er eneste reelle alternativ. Ut fra dagens økonomiske situasjon kan ikke rådmannen se at kommunen har mulighet til å finansiere kostnaden ved deltakelse i prosjektet. Selv om kommunen ikke deltar er rådmannen positiv til at kommunen kan brukes som praksisplass for traineer dersom det er behov for dette. Side 5 av 47

6 Økonomiske konsekvenser: Under forutsetning av eksterne tilskudd er kostnaden ved deltakelse i prosjektet beregnet til kr. pr. år i 3 år, dersom 6 kommuner / virksomheter deltar. Dersom flere enn 6 kommuner / virksomheter deltar vil kostnaden kunne reduseres til inntil kr. pr. år ved 12 deltakende kommuner / virksomheter. I tillegg kommer lønnsutgifter tilsvarende ca kr. pr. år (inkl. sosiale utgifter og eksl. refusjon andre kommuner). Konklusjon: Rådmannen har vurdert at å benytte ledige stillinger til å delfinansiere en trainee-ordning ikke er mulig av praktiske og faglige hensyn. Dersom Stokke kommune skal delta i prosjektet er den eneste praktiske gjennomføringsmåte er å innføre en trainee-ordning i tillegg til ordinær bemanning. Dette mener rådmannen kommunen ikke har økonomisk mulighet til, og anbefaler derfor at kommunen ikke deltar i prosjektet. Side 6 av 47

7 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 08/1123 Arkiv: K21 Saksbehandler: Bente Larsen ORIENTERING - FORVALTNINGSPLAN VANNOMRÅDE 2, VEST- VIKEN, NUMEDALSLÅGEN MED GOKSJØ Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/09 Hovedutvalg miljøvern/komm.teknikk /09 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: Orienteringen tas til etterretning. Sammendrag: Eu`s rammedirektiv for vann er bakgrunnen til at miljøkravene for naturlige vannforekomster av overflatevann er god eller svært god økologisk eller kjemisk tilstand. Dette følger av forskrift om rammer for vannforvaltningen. Utkast til forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning for vannregion 2 Vest-Viken med tiltaksprogram for 1.planperiode, omhandler for Stokke kommune sin del tiltak i Goksjø`s nedslagsfelt. Her skal miljømålene være oppnådd innen utgangen av Heving av Goksjø med 35 cm, flere tiltak innen jordbruket som bla redusert gjødsling og jordarbeiding og krav om 90 % rensing på spredte avløpsanlegg er nevnt. Arbeidet med spredte avløpsanlegg vil kreve flere ressurser, og det vil bli en økonomisk belastning for innbyggerne ved prinsippet om at forurenser betaler. Kommende Hovedplan avløp og vannmiljø vil utdype mer. Planen vil på lang sikt gi et bedre vassdrag, og vil være et viktig miljøbidrag. Side 7 av 47

8 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Fastsettelse av planprogram for vannregion Vest-Viken (-08), 08/ Høringsbrev og utkast til Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning i Vannregion 2 Vest-Viken, med vedlegg (utkast til tiltaksprogram, oversikt over vannforekomster, beskyttede områder), 08/ Gjennomføring av helhetlig vannforvaltning i Norge (-09), 08/ Saksframlegg: Orientering forvaltningsplan, vannområde 2 Vest-Viken, Numedalslågen med Goksjø, 08/ Deltagelse i vannregionutvalget, VIV (-07), 08/ Høring av planprogram for forvaltningsplan i vannområde 2 (-07), 08/ Høring om sentrale problemstilinger knyttet til tiltaksplan for utvalgte vannområder i vannregion 2 Vest-Viken (-08), 08/ Høringsuttalelse fra interesseorganisasjonen Norsk Vann, Vedlegg: Ingen Bakgrunn og opplysninger: Høringsfristen for forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning i vannområde 2 utløp 15.juli. Virksomhet Eiendom og Kommunalteknikk har ikke hatt ressurser eller tid til å behandle saken tidligere. Den fremmes derfor som en orienteringssak til Hovedutvalget. Rammedirektivet for vann er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Miljømålene for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha god eller svært god økologisk eller kjemisk tilstand, opp mot naturtilstanden i alt vann. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) trådte i kraft Den beskriver hvordan arbeidet med helhetlig forvaltning av vannressursene i Norge skal gjøres. Norge er delt inn i 14 vannregioner, som er underlagt 9 vannregionmyndigheter. Stokke kommune inngår i vannregion 2 Vest-Viken. Vannregion 2 består av nedslagsfeltene i det meste av Telemark, Vestfold, Buskerud, Vest-Oppland og litt av Hordaland og administreres av Fylkesmannen i Buskerud, som er vannregionmyndighet for denne regionen. Etter vannforskriften skal landets 9 vannregionmyndigheter utarbeide forvaltningsplaner for vannregionene, som en del av prosessen med å implementere Vanndirektivet i Norge. Numedalslågen er et av de områdene det først skal utarbeides forvaltningsplan for i denne regionen. Planperioden er fra 2010 til For Stokke vil dette gjelde deler av Goksjøvassdraget (nedbørfelt til Storelv), som omfatter et område sydvest (vest for E18) av kommunen. Alle kommunene som er en del av Goksjø`s nedslagsfelt er: Andebu, Sandefjord, Larvik og Stokke. Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksplan skal vedtas som fylkesdelplan i fylkestinget, og til slutt vedtas i regjeringen. Forvaltningsplanen vil være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet. Side 8 av 47

9 Utkast til forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet har nå vært på høring hos alle berørte kommuner, fylkeskommuner, statlige sektormyndigheter, referansegrupper (f.eks Naturvernforbundet, jeger og fiskeforeninger osv) m.fl. Norsk Vann (en interesseorganisasjon for vann- og avløpsvirksomhetene i Norge) har avgitt en høringsuttalelse for alle vannregioner i landet. Videre har Andebu og Sandefjord kommuner uttalt seg. Begge disse kommunene har et større areal av Goksjøvassdraget en Stokke. Rådmannen anser at disse uttalelsene til sammen dekker Stokke kommunes interesser. Vurdering: Menneskelig aktivitet fører ofte med seg forurensning, også til vassdrag. Erfaringene viser at det tar tid fra tiltakene settes inn til virkningen blir som ønsket. Store mengder næringsstoffer som ligger i vassdragene blir ikke borte over natta. Derfor er det viktig å begynne arbeidet så raskt som mulig. I utkastet til forvaltningsplan og tiltaksprogram er det lagt opp til et tidsmessig krevende løp, med oppstart i 2010 med oppnåelse av miljømål innen utgangen av Dette vil bli en utfordring. I nedslagsfeltet til Goksjø, som Stokke er en del av, er det i utkast til tiltaksprogram listet opp følgende tiltak: heving av Goksjø med 35 cm flere tiltak innen jordbruket som bla som redusert gjødsling og jordarbeiding krav om 90 % rensing på spredte avløpsanlegg Heving av Goksjø med 35 cm er beregnet å ha en positiv effekt på eutrofi (overgjødsling). En kan imidlertid se for seg at tiltaket vil skape diskusjon og gi problemer for de som har dyrka jord ned mot Goksjø og i de laveste områdene ved tilførselselvene og bekkene. Bedre rensing av avløp fra spredt bebyggelse er et viktig tiltak for å nå miljømålene. Det vil bli et stort løft å sanere spredte avløpsanlegg. Foruten vesentlige kostnader for huseiere, vil det bli et stort stykke arbeid som må nedlegges i kommunal regi, i kartlegging, saksbehandling og håndtering av utslippssaker. Stokke kommune er imidlertid i gang med Hovedplan for avløp og vannmiljø, som vil si noe mer konkret om arbeidet. Den er planlagt å tas til politisk behandling høsten-09. Det vil bli store løft, og det vil være avgjørende for å oppnå gode resultater at det bør lokkes med midler i form av kommunale eller statlige tilskudd og/eller rimelige låneordninger, eventuellt andre gulrøtter. Da vil det også være langt enklere å få gjennomført tiltakene. Økonomiske konsekvenser: Det koster å rette opp skader som mange års forurensning har ført med seg. Utkastet til forvaltningsplan for vassdragene viser dette. I forurensningspolitikken er det et viktig prinsipp at forurenser skal betale. I forvaltningsplanen med tiltaksprogram er det også lagt opp til en rekke pålegg under dette prisnippet. Side 9 av 47

10 Tiltaket med heving av Goksjø er ikke endelig beskrevet i utkast til planen mtp hvem som er ansvarlig, men beregnet med en kostnad på ,- fordelt på hele nedslagsfeltet og med netto årskostnader på ,-. En stor belastning vil bli på de som har spredte avløpsanlegg som må saneres. Fordelt på samordning og samarbeid mellom naboer kan imidlertid både anleggskostnader og driftsutgifter reduseres en del steder. Det er foreløpig lite data om disse anleggene mtp antall og kvalitet i Stokke. I utkastet til planen er det for hele Goksjø`s nedslagsfelt (Andebu, Sandefjord, Larvik og Stokke) beregnet en investeringskostnad på ,- og med en netto årskostnad på ,-. For Stokke kommune sin del vil arbeidene med spredte avløpsanlegg kreve ekstra ressurser i kommunen. Hovedplan for avløp og vannmiljø vil utdype dette, og kostnader for blant annet innbyggere i Goksjø`s nedslagsfelt nærmere. Konklusjon: Planen som helhet vil på lang sikt gi et bedre vassdrag, og vil være et viktig miljøbidrag. Rådmannen anbefaler derfor at orienteringen tas til etterretning. Side 10 av 47

11 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 08/2347 Arkiv: 130 Saksbehandler: Morten Lysheim REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING NY HØRING Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/09 Det faste utvalg for plansaker /09 Formannskap Rådmannens forslag: Stokke kommune stiller seg negativ til å åpne for et større handelsområde på Danebo slik det fremgår av fylkestingets vedtak av 28. april Stokke kommune mener at dette ikke vil være i samsvar med planarbeidets formål om å bygge opp under eksisterende senterstruktur eller skape grunnlag for redusert bilbruk og styrket kollektivtransport For øvrig viser Stokke kommune til formannskapets uttalelse av Sammendrag: Et forslag til regional plan for handel og sentrumsutvikling var til høring i planutvalget og formannskapet i januar Hovedinnholdet i denne planen var forbud mot ny handelsvirksomhet langs E-18, krav om at ny handelsetablering skal legges til eksisterende senterstruktur, at handelsområder skal avsettes i kommuneplanens arealdel og at det ikke skilles mellom plasskrevende varer og detaljhandel. Planutvalget og formannskapet fattet enstemmig følgende vedtak: Stokke kommune støtter forslag til regional plan for handel og sentrumsutvikling. Det anses som positivt at planforslaget styrker eksisterende senterstruktur og legger til rette for redusert bilbruk og økt kollektivtransport. Det bør synliggjøres bedre i saken hvilke negative konsekvenser en større handelsetablering i tilknytning til byene vil ha for de øvrige senterområdene. Stokke kommune ser det som positivt og riktig at sentrumssoner og andre områder for handel fastsettes i kommuneplanens arealdel. Stokke kommune er enig i at det ikke skilles mellom ulik type handel i den regionale planen så lenge dette kan gjøres av kommunen i reguleringsplanen for det enkelte område. Side 11 av 47

12 Det forutsettes at regional plan for handel og sentrumsutvikling ikke er til hinder for en videre utvikling av østre del av området på Torp til flyplass med relatert handelsnæring. Videre utvikling av østre del av området på Torp forutsettes avklart gjennom egen kommunedelplan. Etter høringsrunden ble planen behandlet i fylkestinget den 28 april. Fylkestinget vedtok et tilleggspunkt til planen som åpner for en større handelsetablering langs E-18 ved Danebo (les IKEA). Dette er et område på daa der det ønskes etablert en større handelsvirksomhet i tråd med Larvik kommunens høringsinnspill. Fylkestinget har blant annet satt som vilkår at Larvik kommune inngår bindende avtale med handelsvirksomheten som hindrer utvikling av andre handelsformål samt at det utvikles gode kollektivtilbud. Tilleggspunktet er en vesentlig endring av planen og denne er derfor sendt ut på ny høring. Administrasjonen er av den oppfatning at det å åpne for handel langs E-18 på et daa stort areal, vil være i strid med de overordnede målsettingene for den regionale planen og i strid med høringsuttalelsen som Stokke kommune tidligere har gitt. Det anbefales derfor at Stokke kommune stiller seg negativ til forslag om endring av regional plan for handel som nå er på høring. Side 12 av 47

13 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Tidligere saksdokumenter Vedlegg: Høringsbrev datert Bakgrunn for saken: Gjeldende fylkesdelplan som erstattet kjøpesenterstoppen i 2003, har forbud mot etablering av handelsområder langs E-18. Som en følge av at enkelte store og landsdelsbaserte handelskonsepter ønsket å etablere seg i Vestfold, fortrinnsvis langs E-18, ble det bestemt at deler av fylkesdelplanen skulle vurderes på nytt. Hensikten med dette var å vurdere mulighetene og forutsetningene for etablering av disse landsdelsbaserte handelsvirksomhetene. I vedtatt planprogram for revisjonsarbeidet ble det bestemt at regionens konkurransekraft, styrking av eksisterende senterstruktur og redusert bilbruk/økt kollektivtrafikk skal være førende. Faktiske opplysninger: Bakgrunn og prosess Gjeldende fylkesdelplan for kjøpesenter og sentrumsutvikling erstattet kjøpesenterstoppen som ble innført i Fylkesdelplanen har forbud mot handelsetablering langs E-18. Videre viser planen detaljert hvilke områder som er avsatt for handel i den enkelte kommune. Planprogram for revisjon av gjeldende fylkesdelplan ble vedtatt i fylket den Her ble det bestemt at planarbeidet skal skje etter forskrift om konsekvensutredning. Videre ble det bestemt at hensikten med planarbeidet skal være å se på behov, mulighet og konsekvenser ved å lokalisere handelsvirksomhet med tydelig regional/landsdelsbasert nedslagsfelt utenfor vedtatt senterstruktur. Alternativene som beskrives i planprogrammet er i prinsippet et valg mellom to konsept: - å ikke åpne for etablering av regionale handelsområder utenfor vedtatt senterstruktur - eller å etablere regionale handelsområder utenfor eksisterende senterstruktur Viktige temaer som forutsettes utredet er transportomfang, klimautslipp, støy, forurensing, mulighet for kollektivdekning, handelsmønster, handelslekkasjer, by- og senterstruktur, attraksjonsverdi, samlet konkurransekraft for vestfoldbyene samt hensyn til landbruk, kulturminner etc. Analyser Alternativer som er vurdert: Analysene som er utført er basert på følgende alternativ: - 0-alternativet er en beregning av hvordan dagens omsetning fordeler seg i byer og sentra. Øvrige alternativ måler seg mot 0-alternativet - Periferialternativ 1 er lokalisering av 1 regionalt handelsområde langs E-18 - Periferialternativ 2 er lokalisering av 4 handelsområder langs E-18 Side 13 av 47

14 - Byalternativet er lokalisering av nye handelsområder i tilknytning til fylkessenter, region og områdesenter. (Fylkessenter er Tønsberg, regionsenter er byene, områdesenter er eksempelvis Stokke) Attraksjonsverdi og konkurransekraft: Analysene viser at vitale byer og tettsteder best sikres ved at handelsetableringer legges til eksisterende sentra. Senterstruktur og handel: All handel er i utgangspunktet lokal. Det er lokale valg som gir sterke regionale sentra. Analysene viser at lokalisering i sentrum vil øke attraktiviteten og gi økt regional vekstkraft. Lokalisering av handelssenter langs E-18 vil gi negativ effekt på handelsomsetningen i byene og tettstedene. Effekten vil være mest negativ for byer og tettsteder nærmest handelssenteret. I følge analysene vil lokalisering av ny handel i tilknytning til eksisterende senterstruktur, altså byalternativet, gi økt omsetning i alle byene og tettstedene. Transportomfang/klimautslipp En etablering av nye handelsområder langs E-18 vil ha liten betydning for transportomfanget og dermed liten effekt på klimautslipp i forhold til dagens situasjon. Valg av lokalisering for nye handelsområder vil være viktig i forhold til bedret kollektivtilbud. Unntaket fra forbud om handel langs E-18 Fylkestinget har nå vedtatt å åpne for handel langs E-18 på et nærmere angitt område på Danebo på grensen mellom Sandefjord og Larvik. Dette gjelder daa for ėn enkelt større handelsbedrift. Det er forutsatt at Larvik kommune inngår bindende avtale som hindrer fremtidig salg eller utleie til andre handelsformål. Det er også forutsatt at det etableres et godt kollektivtilbud til og fra Vestfolds byer og tettsteder.. Høringsfrist er satt til 01. sept. Fristen er forlenget for Stokkes del slik at saken kan behandles i Det faste utvalg for plansaker samt formannskapet. Vurdering: Arbeidet med revisjon av regional plan for handel har tre hovedformål: Styrke regionens konkurransekraft. Bidra til å bygge opp under eksisterende senterstruktur Skape grunnlag for redusert bilbruk og styrket kollektivtrafikk. Analysene som er utarbeidet for handelsetableringer i Vestfold viser at handelsetableringer langs E-18 gir omsetningssvikt i byene og tettstedene. Motsatt viser analysene at lokalisering av ny handel i tilknytning til eksisterende senterstruktur, gir økt omsetning for byene og tettstedene. En av hovedintensjonene med den regionale planen er å bygge opp under eksisterende senterstruktur i Vestfold. Etter administrasjonens mening vil en handelsetablering på Danebo slik det nå åpnes for ikke være i samsvar med denne intensjonen. Det vil heller ikke skape grunnlag for redusert bilbruk selv om det bygges ut et godt kollektivtilbud. Handelsetableringen vil uansett generere stor biltrafikk. Side 14 av 47

15 Det skal sies at IKEA er et unikt konsept som trekker mange mennesker og som muligens kan styrke regionens konkurransekraft. Dette er imidlertid uvisst. Det er videre slik at det på sikt kan bli vanskelig å hindre annen type handelsetablering når først handelsområdet er etablert. Det foreligger derfor ingen garanti for at ikke annen handel enn IKEA kan bli etablert på stedet. Med bakgrunn i disse vurderingene, mener administrasjonen at Stokke kommune bør stille seg negativ til en større handelsetablering på Danebo. Det er i denne vurderingen også lagt vekt på planutvalgets og formannskapets tidligere uttalelser om å støtte forbudet mot handelsetablering langs E-18. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konklusjon: Det anbefales at Stokke kommune stiller seg negativ til å åpne for et større handelssenter på Danebo. Side 15 av 47

16 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/240 Arkiv: 140 Saksbehandler: Steinar Lien FORSLAG KOMMUNEPLAN SANDEFJORD KOMMUNE. UTTALELSE Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/09 Det faste utvalg for plansaker /09 Formannskap Rådmannens forslag: Stokke kommune tar planen til etterretning, men mener det ikke bør etableres område for handel ved Danebo. Sammendrag: Kommuneplanforslaget omfater nye bolig- og næringsområder samt nye områder for detaljhandel blant annet 110 dekar ved Danebo beregnet for Ikea. Stokke kommune har tidligere sluttet seg til regional plan for handel- og senterstruktur hvor det er forbud mot handelsvirksomhet langs E18. Rådmannen mener Stokke kommune bør følge opp tidligere vedtak og fraråder handelsområde ved Danebo. Side 16 av 47

17 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: 1. Kommuneplanforslag tekstdel datert Arealplankart datert Bilagshefte 4. Sandefjord bystyre sak 8/09, Vedtak av planprogram Vedlegg: 1. Sandefjord formannskap sak 100/09, Revisjon av kommuneplanen handel på Danebo 2. Sandefjord formannskap sak 101/09, Forslag til revidert kommuneplan - høringsforslag Bakgrunn for saken: Sandefjord kommune har sendt ut forslag til nye kommuneplan for på høring. Fristen er satt til 15. sept. Faktiske opplysninger: Kommuneplanforslaget omfatter blant annet - 3 nye områder for bolig ((Modalveien 15, Raveien 319 og Virikskogen Sørby) - 3 nye områder for næring (Skolmerød, Langåker og Pindsle) - Næringsområder hvor det kan tillates nye arealer for detaljhandel (bl.a. Pindsle og Hegna) - Endring av et 110 dekar stort område på Danebo fra industriformål til handel/industri (Ikea) - Offentlig havneområde - Endrede Bestemmelser og retningslinjer Stokke kommune hadde Sandefjords forslag til planprogram til uttalelse i Fsak 11/09 og fattet følgende vedtak: 1. Stokke kommune tar planprogrammet til etterretning. 2. Når Stokke kommune starter arbeidet med en utarbeidelse av en kommunedelplan for Torp-området, vil rådmannen invitere Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune til et samarbeid, før det utarbeides et forslag til planprogram Sandefjord bystyret vedtok planprogrammet den med blant annet følgende punkter: Bystyret vil anmode Samferdselsdepartementet om å initiere oppstart av planleggingen av fremtidig jernbanetrasse fra Stokke til Sandefjord stasjon. Bystyret vil anmode Stokke kommune om å utarbeide plan for ny vei fra Tassebekk til fremtidig næringsområde øst for nåværende flyplassområde på Torp. Veitrasseen forutsettes knyttet til den veiløsning som Sandefjords kommuneplan er vist frem til Nilssesvingen/Gogstadområdet. Det er ikke fremmet konkrete forslag til ny jernbanetrase eller utnyttelse av områdene øst for Torp i planforslaget. Side 17 av 47

18 Vurdering: Planforslaget er en begrenset revisjon hvor et viktig tema er nye arealer for detaljhandel og særlig 110 dekar vist som eksisterende formål for forretning/industri i planforslaget. Et tilsvarende stort og tilgrensende areal i Larvik skal gi plass for Ikea-etablering i de to kommunene. Vestfold fylkeskommune la i 2008 fram et forslag til regional plan for handel- og senterstruktur hvor blant annet forbudet mot etablering av ny handelsvirksomhet innenfor et belte på 1 km langs E-18 ble videreført. Stokke kommune behandlet planen og vedtok i Fsak 4/09 - Stokke kommune støtter forslag til regional plan for handel og sentrumsutvikling. Det anses som positivt at planforslaget styrker eksisterende senterstruktur og legger til rette for redusert bilbruk og økt kollektivtransport. Stokke kommune har i lang tid frontet dette handelsforbudet når det gjelder Borgeskogen. Den regionale planen er sendt ut til revisjon igjen våren 2009 og kommer til behandling parallelt med denne saken i Stokke kommune. Lov- og regelverk har begrensede muligheter for å regulere hva som skal selges i et handelsområde. Effekten av samlokalisering av bransjer har gjerne positiv effekt på omsetningen, og etablering av flere handelsbedrifter er vel ikke usannsynlig over tid. I planforslaget er det avsatt 110 dekar, mens Ikeas behov er 80 dekar (+ 80 dekar i Larvik) Sandefjords anmodning om ny vei fra Tassebekk til østområdene på Torp blir vurdert i pågående utredning om infrastruktur ift utviklingsalternativene for lufthavna. Dette vil danne grunnlag for framtidig planlegging av området. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konklusjon: Rådmannens vil forholde seg til formannskapets tidligere vedtak om at handelsvirksomhet ikke skal tillates i belte på 1 km langs E18 og anbefaler ikke forslaget om handel ved Danebo. Side 18 av 47

19 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/1355 Arkiv: K21 Saksbehandler: Toril Eeg BIOGASS I VESTFOLD - FRA AVFALL TIL RESSURS - EN MULIGHETSANALYSE FOR BIOGASSPRODUKSJON I VESTFOLD Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/09 Hovedutvalg miljøvern/komm.teknikk /09 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: Stokke kommune slutter seg til 12k-styrets vedtak om forprosjektet Biogass i Vestfold. Sammendrag: I Vestfold håndteres i dag store mengder biologisk avfalls- og overskuddsmateriale på en uøkonomisk og lite klimavennlig måte. Store mengder våtorganisk avfall og bioavfall transporteres ut av fylket for videre håndtering og utnyttelse. I fylkets renseanlegg produseres betydelige mengder slam som i dag har en til dels problemfylt håndtering. Energiutnyttelsen i disse råstoffstrømmene er verken økonomisk eller klimamessig optimal. 12K-samarbeidet i Vestfold har derfor utredet muligheten for å produsere biogass i Vestfold, basert på lokalt råstofftilfang ved å utnytte avfall og slam på en mer klimavennlig måte enn i dag bidra til at innbyggere og næringsliv kan håndtere avfall og slam på en klimavennlig og bærekraftig måte bidra til at biogassproduksjonen kan utnyttes i Vestfold Side 19 av 47

20 Saksutredning: Vedlegg: Fra avfall til ressurs en mulighetsanalyse for biogassproduksjon i Vestfold. Bakgrunn for saken: Styret i 12k oppnevnte en prosjektgruppe som fikk i oppgave å lage en forstudie med følgende mandat: fremskaffe en oversikt over organisk avfall og slam som produseres i Vestfold av husholdninger og næringsliv inkludert utnytting av gasser fra avfallsdeponier vurdere og anbefale valg av hovedstrategier for produksjon og utnyttelse av biogass i Vestfold utdype organisering, økonomi og teknisk løsning for anbefalt hovedstrategi Forstudien skal lede opp til et beslutningsgrunnlag for 12k og kommunene for igangsetting av et forprosjekt. Prosjektgruppen har bestått av: Olav R. Grande, Vesar prosjektleder Jørgen Fidjeland, TAU Jon Østgård, Vestfold Energiforum Åge Haraldsen, Sandefjord kommune Kurt Orre, 12k rådmannsgruppe Prosjektgruppen leverte sin rapport Det vises i sin helhet til prosjektgruppens rapport. (vedlegg) Faktiske opplysninger: Forstudien (mulighetsstudiet) viser at det er markedsmessig og økonomisk fundament for biogassproduksjon i Vestfold. Prosjektgruppen foreslår etablering av en verdikjede som kan illustreres slik: ved Produksjonen bør i hovedsak konsentreres om ett stort anlegg. Men det kan, på grunn av de investeringer som er/ blir gjort renseanleggene i Larvik og Sandefjord, være fornuftig å videreføre biogassproduksjon der. Hvordan dette skal organiseres må avklares endelig gjennom forprosjektet. Produksjonsanlegget bør lokaliseres sentralt i Vestfold. Grunnen til det er den tette koblingen mellom landbruket og biogassproduksjonen. Landbruket er en vesentlig råvareleverandør, og Side 20 av 47

21 innenfor akseptable kostnadsrammer er landbruket den eneste aktuelle avtaker for avgasset slamrest og avgasset biorest. Det er derfor viktig med kort transportavstand mellom biogassanlegget og spredearealene. Et samarbeid med Drammens- og/eller Grenlandsregionen, som innebærer at det ikke etableres et produksjonsanlegg i Vestfold, er av denne grunn lite aktuelt. Anlegget er estimert til å produsere mellom 10 og 12 mill Nm 3 biogass. Brukt som drivstoff tilsvarer dette 7,9 mill liter diesel. Dette er i sum det dobbelte av det samlede forbruk i Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) i Vestfold og Vesar. Analysen viser at transportsektoren er den mest interessante avtakeren av biogass. Betalingsvilligheten er størst i denne sektoren, ref prisnivå på diesel sammenlignet med lett fyringsolje og elektrisitet. I tillegg søker transportsektoren muligheter for å redusere CO 2 - utslippene. I dette perspektivet har biodrivstoff store fortrinn framfor fossile alternativer. Dersom biogasspotensialet i Vestfold benyttes som drivstoff til erstatning for diesel, og bioresten brukes som gjødselvare til erstatning for kunstgjødsel oppnås en klimagassreduksjon på over tonn CO 2. Dette prosjektet har en betydelig klimagevinst. Av hensyn til leveringssikkerheten må det inngås avtaler med leverandører av naturgass. Distribusjonen av biogass kan enten samkjøres med eksisterende distribusjon av naturgass i samarbeid med private aktører, eller det kan bygges opp eget distribusjonsnett ved bruk av tankvogner. Med henblikk på avsetning i transportsektoren vil begge metoder kunne være nødvendige. Det er to grunner til at produksjonsanlegget må oppgradere biogassen til naturgasskvalitet (heve metaninnholdet fra ca 65 % til over 95 %). Som kjøretøydrivstoff må biogass ha naturgasskvalitet (tilnærmet rein metangass). På grunn av eventuell fellesdistribusjon med naturgass, og den store andelen av det samlede gassforbruk biogassen vil representere, er det nødvendig å oppgradere biogassen til naturgasskvalitet. Analysen er basert på konservative forutsetninger i den hensikt å unngå at det blir tegnet et for positivt bilde av mulighetene. Dette til tross er konklusjonen så langt at det både miljømessig og økonomisk synes fornuftig å etablere biogassproduksjon i Vestfold. Vurdering: Rådmannens vurdering baserer seg på det prosjektgruppen anbefaler 1. Det bør gjennomføres et forprosjekt som skal legge til rette for en beslutning om å bygge og drive en helhetlig verdikjede for håndtering av biologisk avfall- og overskuddsmateriale i Vestfold. 2. For å sikre at helhetsperspektivet blir ivaretatt, må kommunene og Vestfold fylkeskommune ta hovedansvaret for dette utviklingsprosjektet i et tett samarbeid med næringslivet, herunder landbruket. 3. Sentralt i verdikjeden står et produksjonsanlegg som prosjektgruppen har anslått til å koste mill. kr. Dette bør ligge slik til i fylket at det reduserer transportbehovet mest mulig for de store mengdene avfall som skal behandles ved anlegget. Prosjektgruppen har foreløpig vurdert Rygg i Tønsberg som en mulig lokalisering. Forprosjektet bør avklare Side 21 av 47

22 endelig dimensjonering og lokalisering, og om nødvendig starte planarbeid i henhold til plan- og bygningsloven. 4. Forprosjektet bør omfatte et delprosjekt for en systematisk overgang til bruk av gass som drivstoff for kjøretøyer som benyttes i Vestfold. Dette omfatter store deler av den offentlige bilparken og transportsektoren som er avhengig av offentlige konsesjoner og subsidier, der det bør inngås intensjonsavtaler om leveranser av biogass. Dette krever en effektivitet og pålitelighet i distribusjon og omsetningssystem. Dette må være på plass når det nye produksjonsanlegget kommer i drift. 5. Forprosjektet bør konkretisere et opplegg for distribusjon og spredning av biorest og slamrest. Det bør inngås intensjonsavtaler med aktuelle brukere. Styret i 12k behandlet saken i sitt møte 18. juni 2009 og gjorde følgende vedtak: Utnyttelse av bioavfall og slam til biogassproduksjon er en framtidsrettet strukturell endring av avfallstrømmene i Vestfold. Dette vil være med på å konkretisere viktige klimapolitiske målsettinger i Vestfold-kommunene. 1. Styret i 12k ønsker å sette i gang forprosjektet Biogass i Vestfold. Forprosjektet skal: Foreta en grundig kostnadsanalyse av alle ledd i verdikjeden og vurdere finansieringsløsninger, herunder behov for offentlige tilskudd Vurdere og inngå avtaler om lokalisering av større anlegg og infrastruktur Utrede og gjøre nødvendige vedtak / inngå avtaler om utvikling av markeder for råstofftilgang, produkter og bruksområder slik at verdikjeden kan iverksettes omtrent samtidig. I dette ligger det også en plan for en systematisk overgang til bruk av gass som drivstoff for kjøretøyer i offentlig sektor i Vestfold Konkretisere et opplegg for distribusjon og spredning av biorest og slamrest Vurdere og inngå avtaler om organisering av leddene i verdikjeden, herunder vurdere det offentliges rolle i neste fase. I denne sammenheng bør en vurdere om OPS kan være en hensiktsmessig organisering av hele eller deler av verdikjeden 2. Styret beslutter at dette skal være et 12k-prosjekt. Styret slutter seg til at det er et ressursbehov på 5,7 millioner kroner for å gjennomføre forprosjektet, og at dette søkes finansiert fra offentlige og private kilder. 3. Det oppnevnes en styringsgruppe for forprosjektet Biogass i Vestfold med mandat som gitt i punkt 1 og med følgende sammensetning: Thorvald Hillestad, Re Bente K. Bjerke, Tjøme Bjørn Ole Gleditsch, Sandefjord Petter Berg, Tønsberg Per-Eivind Johansen, fylkeskommunen Kurt Orre, Nøtterøy Olav R. Grande, Vesar Jon Østgård, Vestfold Energiforum 1 representant for Vestfold Bondelag Side 22 av 47

23 Som leder av styringsgruppen oppnevnes ordfører / styreleder 12k Thorvald Hillestad. 4. Styringsgruppen får ansvaret for finansiering og gjennomføring av forprosjektet, samt å engasjere prosjektleder. Styringsgruppen skal holde styret i 12k orientert om gjennomføringen av prosjektet. Sluttrapporten behandles av styret i 12k før oversending for godkjenning i kommunene ved årsskiftet 2010 / Styret i 12k ønsker at udisponerte statlige skjønnsmidler for 2009 stilles til rådighet for forprosjektet Biogass i Vestfold. Hvis disse allerede er disponert, gjelder søknaden for Styret i 12k ber kommunene akseptere at forprosjektet delfinansieres gjennom VESAR. 7. Vestfold fylkeskommune skal holdes orientert gjennom hele forprosjektet. 8. Styret i 12k anmoder kommunene om å fatte følgende vedtak:. kommune slutter seg til 12k-styrets vedtak om forprosjektet Biogass i Vestfold. I tillegg til den vedlagte rapporten har 12k-styret basert sin anbefaling på flg. forhold: Organisering av et forprosjekt Ulike alternative organisasjonsformer for et forprosjekt er drøftet i rapportens kapittel Der drøftes fordeler og ulemper ved ulik ansvarsplassering av forprosjektet. Alternativene er 12k, Vesar, Vestfold fylkeskommune, et eget utviklingsselskap (AS), et eget utviklingsselskap (IKS) og vertskommunen for et framtidig produksjonsanlegg. Dette er en organisasjon som skal ha ansvaret i forprosjektfasen. Forprosjektorganisasjonen bør være sammensatt av parter som har engasjement og interesser i problemstillingen. Samtidig bør organisasjonen holdes minst mulig for å fungere effektivt. Forprosjektet bør være et 12k-prosjekt som ledes av en styringsgruppe der også en representant fra Vestfold Bondelag får plass. Årsaken til det siste er at landbruket er en av nøkkelfaktorene for realisering av prosjektet. Styringsgruppen gis i oppdrag å gjennomføre forprosjektet. Styringsgruppen skal holde styret i 12k orientert om gjennomføringen av prosjektet. Sluttrapporten behandles av styret i 12k før oversending for godkjenning i kommunene ved årsskiftet 2010 / Ved denne organiseringsformen må det etableres en særskilt ordning med en juridisk tredjepart som kan inngå intensjonsavtaler og andre avtaler i forprosjektet. Dette er fordi verken styret i 12k eller prosjektstyret er registrert som foretak og dermed ikke er en juridisk person. 12k benytter derfor Re kommune som juridisk enhet og regnskapsfører til sine prosjekter. Vestfold Bondelag kan undertegne slike avtaler innenfor landbrukets del av forprosjektet. Arbeidet ledes av en prosjektleder. Ansettelsesforhold og kontorplassering m.v. forankres i en vertsorganisasjon. Side 23 av 47

24 Styringsgruppen bør selv vurderer behovet for referansegruppe/ grupper for å sikre dialog og kunnskapstilfang blant offentlige aktører, private aktører og relevante fagmiljøer. Økonomiske konsekvenser: Styret i 12k har tatt utgangspunkt i mulighetsanalysens kostnadskalkyle. Det synes avgjørende at det engasjeres en prosjektleder på heltid, som i nødvendig grad knytter til seg spesialkompetanse på ulike problemstillinger. På dette tidspunktet er det ikke mulig å konkretisere kostnader knyttet til utredning av de enkelte deltemaene, så det foreslås at temautredninger budsjetteres med en samlepost. Det forutsettes at forprosjektet avklarer lokaliseringsspørsmålet med reguleringsplan og konsekvensutredning. Det er søkt om midler til arbeidet med å etablere en verdikjede basert på landbruksavfall. Dette temaet har Vestfold Bondelag allerede startet opp som et prosjektarbeid. Det anbefales at et forprosjekt etableres med følgende budsjettoppsett: Tabell 1. Forprosjektets ressursbehov Tall i 1000 kr Prosjektledelse og drift Utredning av ledd i verdikjeden * Tema organisering/ eierskap til verdikjeden * Tema råvare annet enn landbruksavfall * Tema produksjonsanlegg * Tema distribusjon * Tema marked Tema verdikjede landbruk 800 Tema lokalisering og planarbeid 500 Bruk av prosjekteiernes personell Uforutsett Sum Finansiering av et forprosjekt Det er fire aktuelle hovedkilder til finansiering; kommunene, fylkeskommunen, staten og næringslivet i Vestfold. Kommunenes bidrag. En andel kan utgjøres av kommunal egeninnsats. Blant annet vil kommunenes spesialkompetanse på ulike områder være viktige bidrag i et forprosjekt. Kommunene bidrar finansielt. Det hadde vært naturlig at både renovasjonsvirksomheten og slambehandlingsvirksomhetene bidro i dette, siden saken gjelder en strukturell omlegging av Side 24 av 47

25 ulike avfallsstrømmer i fylket. Av praktiske hensyn er det enklest at dette finansieres gjennom Vesar. Styret i 12 K vil be Vesar om å akseptere en slik løsning. De interkommunale virksomhetene kan forskuttere forprosjekterings-/ prosjekteringsutgifter som så kan refunderes etter avsluttet utbygging (fra investeringsmidler fra Enova SF). Statlige økonomiske bidrag. Vestfold Bondelag har søkt Statens Landbruksforvaltning om midler til den landbruksrelaterte delen av forprosjektet. Alternativt kan Innovasjon Norge søkes om forprosjektmidler. Enova SF har ikke tilskuddsprogram som kan utløse midler i en forprosjektfase, men kan derimot komme tyngre inn i med investeringsmidler i en byggefase (i perioden ). Skjønnsmidler fra Kommunal og Regionaldepartementet kan være aktuelt dersom dette er et samlet ønske fra kommunene i Vestfold. En søknad kan begrunnes med betydelige strukturelle endringer innen kommunale ansvarsområder. Dette gjelder både innen avfallshåndtering og avløpshåndtering, og innen anskaffelse og drift av offentlige tjenestebiler og offentlige transporttjenenester. Regionale utviklingsmidler fra Vestfold fylkeskommune. Styret i Verdiskaping Vestfold (VSV) støtter 12k s arbeid med utnytting av våtorganisk avfall. Fylkeskommunens og VKT s spisskompetanse på transport og transportplanlegging kan representere en viktig egeninnsats. Næringslivets finansielle deltakelse. Vestfold Bondelag har etablert et prosjektstyre som en forberedelse til å planlegge landbrukets deltakelse i et framtidig anlegg for biogassproduksjon. Ut i fra de verdiskapingsmulighetene som ligger i denne saken er det naturlig at næringslivet ellers i Vestfold bidrar enten på generelt grunnlag eller fra en av bransjeorganisasjonene. I finansieringsskissen nedenfor er beløpene ubekreftet. Finansieringsmodellen anbefales likevel lagt til grunn for søknader og oppfølgende kontakter med mulige finansieringskilder. Tabell 2. Forslag til finansiering av forprosjekt Kommunene * Generell egeninnsats * Vesar 1000 Fylkeskommunen Regionale utviklingsmidler Transportfaglig kompetanse 100 Staten * Statens Landbruksforvaltning/ Innovasjon Norge 700 * Enova SF 0? * Statlige skjønnsmidler 800 Andre 600 Side 25 av 47

26 * Næringslivet, uspesifisert 500 * Vestfold Bondelag, egeninnsats 100 Sum finansiering Tall i 1000 kr I et budsjett- og finansieringsoppsett er det riktig å ta med partenes egeninnsats og bruk av spisskompetanse, og dette er samlet anslått til 1,2 million kroner. Det er knyttet kontakter til mulige interessenter og finansieringskilder i et forprosjektarbeid. Det har blant annet vært samtaler med Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen, NHO- Vestfold, Enova SF, Vestfold Bondelag, Statens Landbruksforvaltning og Innovasjon Norge. Det er ikke gitt endelige tilsagn om midler, men det er grunn til å tro at det er mulig å finansiere dette forprosjektet. En oppstart forutsetter en tilslutning fra medlemskommunene. Som et vedlegg til denne saken er det derfor utformet et notat som kommunene kan bruke i sin saksbehandling. Framdrift I rapporten som ligger til grunn for behandlingen av denne saken i 12 K er det foreslått en framdriftsplan som vist i figuren under. Det må nevnes at Enova SF s program for investeringstilskudd til biogassanlegg gjelder for perioden Videre er det en omtrentlig frist i september 2009 for å søke udisponerte skjønnsmidler (jfr. merknader til finansieringsplanen). Det er derfor nødvendig med en raskest mulig beslutningsprosess. Framdriftsplan for Biogass i Vestfold Konklusjon Styret i 12 K anbefaler kommunene å vedta at det gjennomføres et forprosjekt med sikte på å etablere en verdikjede for biogass i Vestfold. Side 26 av 47

27 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/997 Arkiv: GBNR 999/999 Saksbehandler: Morten Lysheim KLIMARÅD - INNSTILLING FRA FORBEREDENDE UTVALG Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/09 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: Forslag til vedtekter for klimaråd i Stokke, datert , vedtas. Kommunestyret velger følgende medlemmer til klimarådet: Som leder av klimarådet velges. Utgifter knyttet til klimaråd innarbeides i budsjett 2010 og økonomiplan Sammendrag: Kommunestyret vedtok den å opprette et forberedende utvalg for klimaråd i Stokke. Utvalget har hatt som oppgave å foreslå sammensetning, organisering og mandat for et klimaråd. Utvalget har bestått av Kåre Pettersen (V), Ahmed Saleh (Ap), Erlend Larsen (H) og Steinar Lien fra administrasjonen. Morten Lysheim har vært sekretær. Utvalget har hatt 3 møter. Forberedende utvalg foreslår at klimarådet består av 8 medlemmer samt sekretær. Medlemmenes sammensetning foreslås med 2 fra næringslivet, 2 fra innbyggerne, 3 politikere og 1 fra administrasjonen. Som mandat foreslås at klimarådet skal bidra til kunnskapsutveksling og inspirasjon til frivillig innsats på klimaområdet samt tilrettelegging og formidling av informasjon om klimaspørsmål. Formålet skal være å bidra til reduksjon av klimagassutslipp samt økt bruk av alternativ energi. Side 27 av 47

28 Forberedende utvalg foreslår at klimarådet avholder inntil 8 møter i året inkludert 2 åpne møter for næringsliv, organisasjoner, innbyggere og kommunen. Det foreslås at den administrative driften finansieres av kommunen og at medlemmene godtgjøres tilsvarende medlemmer av temakomiteer. Dette anses som nødvendig for å gjøre det tilstrekkelig attraktivt å være medlem av klimarådet. Side 28 av 47

29 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: Kommunestyresak 14/09. Referat fra møter i forberedende utvalg. Vedlegg: Forslag til vedtekter for klimaråd. Bakgrunn for saken: Sak om opprettelse av klimaråd ble behandlet av HMK, formannskap og kommunestyre i mars Et forslag om opprettelse av klimaråd med nærmere angitte medlemmer ble ikke vedtatt. I stedet vedtok kommunestyret å opprette et forberedende utvalg for klimaråd for nærmere å få vurdert formål, organisering, mandat, arbeidsform og finansiering. Faktiske opplysninger: Forberedende utvalg har bestått av Kåre Pettersen (V) som leder, Ahmed Saleh (Ap), Erlend Larsen (H) og kommunalsjef Steinar Lien. Morten Lysheim har vært sekretær. Utvalget har hatt 3 møter og har utarbeidet et forslag til vedtekter for klimarådet. Vurdering: Ved utarbeidelsen av forslag til vedtekter er både formål, organisering, mandat, arbeidsform og finansiering vurdert. Formål Når det gjelder formål var forberedende utvalg enig i dette bør være å bidra til reduksjon av klimagasser samt bidra til økt bruk av alternativ og miljøvennlig energi. Det bør også være et formål å nå målsettingene i den til enhver tid gjeldende klima- og energiplanen i Stokke kommune. Organisering Sammensetningen av klimarådet bør bestå av både næringsliv, politikere, innbyggere og administrasjon. Det foreslås at næringslivets 2 representanter kommer fra henholdsvis landbruket og øvrig næringsliv, primært fra Borgeskogen industriområdet siden dette utgjør den klart største konsentrasjonen av næringsbedrifter i Stokke. Landbruket vurderes som viktig å ha med siden denne næringen er en viktig faktor i klimaspørsmål. Forberedende utvalg foreslår å invitere 2 medlemmer fra innbyggerne til klimarådet. Dette vil gi muligheten til å få med engasjerte og kunnskapsrike medlemmer som kan representere hele Stokkes befolkning. Det ble som alternativ vurdert å innby velforeningene, men siden disse ikke har noen paraplyorganisasjon, ble det vurdert at medlemmer herfra vil være en mindre gunstig løsning i forhold til at hele Stokkesamfunnet skal være representert. Medlemmer fra innbyggerne foreslås utpekt av HMK etter annonsering. Politiske medlemmer, herunder leder, foreslås valgt av kommunestyret mens administrasjonens medlem samt sekretær utpekes av rådmannen. Side 29 av 47

30 Politikerne foreslås valgt for kommunestyreperioden, mens øvrige medlemmer kan ha kortere funksjonstid, men ikke mindre enn 1 år. Dette er foreslått fordi rekruttering kan bli vanskelig med en bindingstid på 4 år. Klimarådet vil være beslutningsdyktig med minst 5 medlemmer til stede. Det er ikke foreslått å velge vararepresentanter. Mandat Det foreslås at klimarådet skal arbeide utadrettet mot næringsliv, organisasjoner, befolkning og kommunen for å bidra til kunnskapsutveksling, diskusjon og inspirasjon til frivillig innsats på klimaområdet. Klimarådet skal ha uttalerett i relevante saker om klimaspørsmål. Arbeidsform Det foreslås møter etter behov, men med maksimalt 8 møter i året. Dette er begrunnet både i forhold til tidsbruk for den enkelte og i forhold til kostnader knyttet til møtene. Det vurderes som viktig med minst 2 åpne møter i året der næringsliv, organisasjoner, innbyggere og kommunen involveres. Klimarådet skal holde HMK orientert om sin aktivitet. Møtereferater skal legges frem for HMK. Klimarådet skal utarbeide årsrapport for hovedutvalgene og kommunestyret. Finansiering Forberedende utvalg foreslår at driften av klimarådet finansieres av kommunen og at medlemmene godtgjøres tilsvarende medlemmer av temakomiteer. Dette vurderes som nødvendig for å få deltakelse i klimarådet til å bli tilstrekkelig attraktivt. Økonomiske konsekvenser: Utgifter til klimarådet vil i hovedsak dreie seg om møtegodtgjørelse. I tillegg vil det kunne bli noe utgifter på bevertning samt leie av lokaler ved åpne møter. Med 8 medlemmer samt sekretær og 8 møter i året beregnes totale utgifter å beløpe seg til ca ,- pr. år. Beløpet forutsettes beregnet nærmere og innarbeidet i budsjettet for 2010 og økonomiplan Konklusjon: Det opprettes klimaråd i Stokke i henhold til foreslåtte vedtekter. Side 30 av 47