Et kunnskapsbasert Østfold

Transkript

1 MENON Business Economics Forfatter(e): Rapportnr.: Steinar Normann (Østfoldforskning), Anne Espelien (Menon), Erik W. Jakobsen (Menon), Synnøve Rubach (Østfoldforskning), Frode Ramstad Johansen (Østfoldforskning), Gunnar Andersson (Høgskolen i Østfold) OR ISBN: ISBN: Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0) Et kunnskapsbasert Østfold Fase I: Statusanalyse for befolkningsutvikling og næringsstruktur

2 Et kunnskapsbasert Østfold FORORD Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold inngår som delprosjekt i det store nasjonale forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge som gjennomføres ved Handelshøyskolen BI under ledelse av professor Torger Reve. Denne delen av prosjektet Fase 1/Statusanalyse for befolknings- og næringsutvikling er gjennomført etter stort sett samme opplegg som tilsvarende delprosjekter i Et kunnskapsbasert Norge. Spesielt har prosjektet Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane fungert som modell for å danne et sammenlikningsgrunnlag m.h.t. utfordringer og muligheter slik det er lagt opp til i det nasjonale prosjektet. Disse to fylkene har imidlertid ulike forutsetninger for utvikling og vekst, og det har vært både mulig og nødvendig og ta hensyn til spesifikke forhold ved Østfold m.h.t. innholdet i denne analysen. Prosjektet er gjennomført i et samarbeid mellom Menon Business Economics, Høyskolen i Østfold og Østfoldforskning. I tillegg har Østfold Analyse i Østfold Fylkeskommune bidratt med leveranser og innspill til rapportens Del II. Prosjektet har hatt en egen ressursgruppe som takkes for aktiv deltagelse i gjennomførte arbeidsmøter og for innspill og kommentarer til prosjektets innhold og prioriteringer. Det er mye kunnskap, synspunkter og engasjement om Østfolds utfordringer og muligheter hos personene som har deltatt, og som har representert både bedrifter, det offentlige, utviklingsselskaper og UoH-sektoren. Fase 1 av prosjektet har hatt en effektiv styringsgruppe bestående av direktør Toril Mølmen fra Innovasjon Norge, næringssjef Håkon Johnsen fra Østfold Fylkeskommune, Erik W. Jakobsen fra Menon Business Economics, som også er faglig ansvarlig for prosjektet, samt daglig leder Trond Edvardsen fra Østfoldforskning. Prosjektet i Østfold ble etablert på bakgrunn av initiativ fra Østfoldforskning i 2010 og kom formelt i gang i april 2011 etter at finansiering fra Kommunal- og Regionaldepartementet, Østfold Fylkeskommune og Innovasjon Norge Østfold var kommet på plass. En spesiell honnør til de som har finansiert prosjektet og den umiddelbare positive responsen vi fikk da prosjektmuligheten ble presentert første gang. Fredrikstad, november 2011/januar2013 Steinar Normann Østfoldforskning

3 Et kunnskapsbasert Østfold Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Et kunnskapsbasert Østfold Forfattere: Steinar Normann (Østfoldforskning), Anne Espelien (Menon), Erik W. Jakobsen (Menon), Synnøve Rubach (Østfoldforskning), Frode Ramstad Johansen (Østfoldforskning), Gunnar Andersson (Høgskolen i Østfold) Prosjektnummer: 1425 Prosjekttittel: Et kunnskapsbasert Østfold Oppdragsgivere: Kommunal- og regionaldepartementet, Innovasjon Norge og Østfold Fylkeskommune Oppdragsgivers referanse: Et kunnskapsbasert Østfold Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Verdiskaping Regional utvikling Innovasjon Bedriftsutvikling Fylkesplanlegging Infrastruktur Østfold Åpen 107 Godkjent: Dato: Steinar Normann Prosjektleder (Sign) Andreas Brekke Forskningsleder (Sign) Østfoldforskning

4 Et kunnskapsbasert Østfold Innholdsfortegnelse Sammendrag DEL I: Et kunnskapsbasert Østfold Bakgrunn for prosjektet Mål for prosjektet Fase 1: Organisering og forankring Om regional utvikling og tilvekst, et mulig perspektiv Hva er kunnskapsbasert næringsliv? Klyngeegenskaper næringsmiljøer som samhandler Hvorfor regionale prosjekter? Hvorfor prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold? Analyse- og identifikasjonsprosessen DEL II: Befolkning og kompetanse Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling Befolkning Norge urbaniseres og regionaliseres Befolkningsstrukturen i Østfold Befolkningsendringer i Østfold Befolkningsfremskrivninger Oppsummering av befolkningsendringer Utdanning og sysselsetting Videregående opplæring Utdanningsnivå Sysselsetting Oppsummering utdanning og sysselsetting Pendlemønster Pendling til andre fylker Pendlerstrømmer internt i fylke Arbeidspendling mellom Østfold og Sverige Oppsummering pendling Oppsummering befolkningsgrunnlag, utdanning, sysselsetting og pendling og Del III Næringslivets verdiskaping og struktur Verdiskaping Verdiskaping hva det er og hvordan det måles Regionale forskjeller i verdiskaping Verdiskapingen i Østfold er relativt lik de andre mindre fylkene i Oslofjordregionen Verdiskapingsutviklingen i Østfold følger utviklingen i Oslofjordregionen Fem kommuner i Østfold står for 83 prosent av verdiskapingen i fylket, men vi finner sterkest vekst i verdiskapingen i de minste kommunene I Østfold finner vi fire økonomiske regioner Bedrifter med mer enn 1 milliard i omsetning i 2009 er i vekst Produktivitet Produktivitetsmål verdiskaping og lønnskostnader per ansatt Lav verdiskaping per ansatt i Østfold Østfoldforskning

5 Et kunnskapsbasert Østfold Men vekst i verdiskaping per ansatt Lavt lønnsnivå i Østfold, og gjennomsnittlig vekst Produktivitetsforskjeller mellom kommunene i fylket Næringsstruktur i Østfold Tretten EKN-næringer og hvordan de er definert Klyngebasert næringsdeling metodiske utfordringer EKN-næringer og resten av næringslivet i Østfold Bygg, handel og energi/miljø er de største EKN-næringene i Østfold Produktivitetsforskjeller mellom næringene Eksportfylket Østfold DEL IV: Offentlige virkemidler og næringsutvikling DEL V: Anbefaling om valg av næringer til fase Referanser Vedlegg 1: Intervjuguide Vedlegg 2: Oppsummering fra workshop Østfoldforskning 2

6 Sammendrag Prosjektets Fase 1 presenterer et sett av fakta som grunnlag for det videre arbeidet i Fase 2. I dette sammendraget oppsummeres funn fra hvert delkapittel. Del I: Et kunnskapsbasert Østfold Denne delen av rapporten redegjør for prosjektets utgangspunkt, mål og strategier samt beskriver noen generelle tendenser ved samfunnsutviklingen i dag med hypoteser om Østfold som analyseres nærmere i rapporten for øvrig. Det foreslås også et mulig regionalt utviklingsperspektiv for noen sentrale sammenhenger som et mulig bidrag til prosessen videre. Del I avslutter med kort å beskrive den nasjonale innovasjonspolitikken som del av den regionale utviklingen, og som tar utgangspunkt i at det er mulig å påvirke eksisterende og fremtidig næringsutvikling, verdiskaping og vekst med en hensiktsmessig og villet innovasjonspolitikk også regionalt. Del II: Befolkning og kompetanse Oppsummering befolkningsgrunnlag, utdanning, sysselsetting og pendling Oppsummert kan man si følgende om Østfold på de gitte faktorene nedenfor: Befolkningsgrunnlag: - Østfold har den høyeste befolkningsveksten av fylkene rundt Oslofjorden når man ser bort i fra Oslo og Akershus - Befolkningstettheten er størst i Fredrikstad/Sarpsborgregionen, men den største befolkningsveksten i prosent finner man i Mosseregionen og Askim/Mysen-regionen. - Østfold har relativt sett færre innbyggere i aldersklassen år enn gjennomsnittet for hele landet. Utdanning og sysselsetting: - Østfold er det fylket i landet som i perioden har hatt den største nedgangen i andelen studerende. - Av de fem Oslofjordfylkene (Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark og Østfold) er det Østfold som har den laveste andelen av innbyggere med høyere utdanning i 2010 (21,6 %, landsgjennomsnittet var 27,8 %). - På kommunenivå var det Moss, Hvaler og Fredrikstad som i 2010 lå høyest i forhold til andel av befolkningen med høyere utdanning (i overkant av 23 %) - Sysselsettingsutviklingen for Østfold har vært noe svakere enn for landet som helhet. - Østfold hadde det laveste prosentvise antall sysselsatte sammenlignet med andre fylker i Norge. - Østfold har et stort underskudd på arbeidsplasser ( for 2010). Disse personene pendler ut av fylket. De som er arbeidsledige kommer ikke med i disse tallene. - Underskuddet på arbeidsplasser er størst for de med kun videregående skole (i antall: 6777). - I overkant av 50 % av underskuddet på arbeidsplasser (i antall: 7.350) ligger i kategorien lederyrker, akademiske yrker og høgskoleyrker. Imidlertid korrelerer ikke dette tallet med underskuddet på 4332 arbeidsplasser for de med mer enn 1 års høyere utdanning i Uansett har Østfold også en stor mangel på arbeidsplasser for de med høyere utdanning. Spesielt er mangelen stor for innenfor naturvitenskapelige fag og tekniske fag. Østfoldforskning 3

7 Pendling: - Østfold har et integrert arbeidsmarked med nabofylkene, Oslo og over riksgrensen til Västra Götalands län og Värmlands län i Sverige. - Netto personer pendlet ut av fylket i 2010, nærmere 65 % av disse til Oslo. - Rundt 50 % av de som pendlet ut av fylket i 2010 jobbet i kategorien lederyrker, akademiske yrker og høgskoleyrker - Det er en sterk utveksling av arbeidstakere mellom kommunene internt i fylket, noe som indikerer et dynamisk og fleksibelt arbeidsmarked i fylket. - Nærheten til Oslo og stadig bedre infrastruktur gjør at mange velger å bo i Østfold, men jobbe i Oslo og Akershus Del III: Næringslivets verdiskaping og struktur Verdiskapingen i Østfold er relativt lik de andre mindre fylkene i Oslofjordregionen Verdiskapingsutviklingen i Østfold følger utviklingen i Oslofjordregionen Fem kommuner i Østfold står for 83 prosent av verdiskapingen i fylket, men vi finner sterkest vekst i verdiskapingen i de minste kommunene Lav verdiskaping per ansatt i Østfold, men vekst i verdiskaping per ansatt Lavt lønnsnivå i Østfold, og gjennomsnittlig vekst Bygg, handel og energi/miljø er de største EKN næringene i Østfold, men Østfold skiller seg fra andre fylker i landet når det gjelder EKN-næringer Del IV: Offentlige virkemidler og næringsutvikling Denne delen av undersøkelsen rettet seg som nevnt mot næringsansvarlige i kommunene og gir ikke nødvendigvis et komplett bilde av alle kommunens utviklingsaktiviteter som berører de ulike aspektene ved attraktivitet, vekst og verdiskaping. Noen få kommuner samordnet sine oversikter med andre funksjoner i kommunene før intervjuet, andre ikke. Graden av detaljering, operasjonalisering samt oppdatering, varierer fra kommune til kommune. Hovedinntrykket er imidlertid at man i det daglige arbeidet i stor grad følger de føringene og beslutningene som er gjort i.f.m. planarbeidet og planarbeidet er godt forankret i de ulike kommunene og tatt frem i tett samarbeid med næringslivet.. Noen sentrale hovedfunn: Næringsarealer og utnyttelse av ledige næringslokaler har høy prioritet. Mange kommuner har knapphet på egnede næringsarealer. Enkelte kommuner mener at egen mulighet for regulering av nye næringsarealer begrenses av fylkeskommunale føringer/bestemmelser nedfelt i fylkesplanen. Kommunene arbeider aktivt med å skape møteplasser for samhandling med ulike aktører og har gjennomgående god kontakt med næringslivet og andre utviklingsaktører. Svært få kommuner har egne næringsfond Mange kommuner har kunnskaps-/kompetansebaserte næringer som satsingsområde Alle regionene har egne utviklingsselskaper som skal bidra til å fremme vekst og nyskaping i kommunene. Kommunene har i tillegg egne utviklingsprosjekter i ulike seksjoner som i sum bidrar til aktivitet på mange områder med betydning for attraktivitet, både m.h.t. bokvaliteter og for å tiltrekke seg næringsvirksomhet. Interreg-prosjektene er en viktig finansieringskilde og gir muligheter for internasjonalt samarbeid og kunnskapsoverføring Østfoldforskning 4

8 Del V: Anbefaling om valg av næringer til fase 2 Oppsummert foreslår derfor prosjektgruppen at følgende næringer/bransjer tas med i det videre arbeidet: Bygg og anlegg Handel Fornybar energi og miljø IT/KIFT Helse Næringsmiddelindustrien Treforedling (inkludert emballasje) Kjemisk industri I Fase 2 vil vi underlegge disse næringene en ny seleksjonsprosess i som vil ende med et utvalg på 4-6 næringer. Østfoldforskning 5

9 1 DEL I: Et kunnskapsbasert Østfold 1.1 Bakgrunn for prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold er en del av det nasjonale forskingsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge som gjennomføres i regi av Handelshøyskolen BI v/torger Reve i samarbeid med Menon Business Economics, IRIS (Stavanger) og SNF (Bergen). Prosjektet er en videreutvikling av teoretisk perspektiv og metodikk fra prosjektet Et verdiskapende Norge (Reve og Jakobsen, 2001). Prosjektet er basert på teori om næringsklynger, som i korthet går ut på å studere selvforsterkende oppgraderingsmekanismer i næringsmiljø som har klyngeegenskaper. Perspektivet i Et kunnskapsbasert Norge er videreutviklet gjennom å sette kunnskapsutvikling og kunnskapsdynamikk i sentrum for næringsutvikling. Prosjektet er delt inn i 13 delprosjekter, hvor bredt definerte nasjonale næringer (EKN-næringer) studeres ut fra en felles metodikk: Fiskeri og havbruk (sjømat) Reiseliv Olje, gass og offshore Maritim Bygg, anlegg og eiendom Metall og materialer Finans og kapital Fornybar energi og miljø Handelsvirksomhet Helse, biotek og medtek IT og software Telekom og media Kunnskapsbaserte tjenester I tillegg til Et kunnskapsbasert Østfold er det startet opp regionale prosjekter for Sogn og Fjordane og Nord-Norge. Målsettingen er at dette skal dyrke fram synergier og forsterke læringspotensial mellom de ulike satsingene. 1.2 Mål for prosjektet De overordnede målene for prosjektet er: Effektmål: - Bidra til langsiktig økonomisk vekst i Østfold - Bidra til bevaring av livskraftige og attraktive lokalsamfunn. Resultatmål: - Identifisere årsaker til de store utfordringene i regionen - Kartlegge løsningsmuligheter på utfordringene - Foreslå konkrete tiltak til forbedringer Strategier: - Samle inn fakta for å bygge et solid kunnskapsgrunnlag Østfoldforskning 6

10 - Samle berørte aktører for å forankre felles forståelse av årsaker og løsningsforslag - Utnytte og samordne resultater fra det nasjonale EKN-prosjektet og andre regionale prosjekter Videre skal prosjektet ta tak i de store utfordringene i regionen, identifisere årsaker til disse, diskutere løsninger på utfordringene og ende i konkrete tiltak. 1.3 Fase 1: Organisering og forankring I prosjektet "Et kunnskapsbasert Østfold" samarbeider Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold med Menon Business Economics AS og med det nasjonale prosjektet Et kunnskapsbasert Norge i regi av Handelshøyskolen BI og ledet av professor Torger Reve. Styringsgruppe: Toril Mølmen, Innovasjon Norge (leder); Håkon Johnsen, Østfold fylkeskommune; Trond Edvardsen, Østfoldforskning AS, Erik W. Jakobsen, Menon Business Economics AS Ressursgruppe (vilkårlig rekkefølge) og deltagere på workshops: Kristin Misund/forskningssjef Borregaard, Widar Salbuvik/investor, forretningsutvikler, Hilde Solberg/banksjef Handelsbanken i Moss, Ole Gjølberg/professor UMB, Espen Nøklebye Evensen, regiondirektør NHO Østfold, Lasse A. Hansen/adm. dir. Loyds Industrier, Helge Mordt, Rune Storkås/Prediktor, Hasse Ekman/daglig leder Østfold Bedriftssenter, Kjell Ove Kjølaas/FoUkoordinator Høyskolen i Østfold, Maria Ystrøm Bislingen/prosjektutvikler Zephyr AS, Per Bakseter/ prosjektleder NCE Halden, Bjørn Horten/daglig leder Borg Innovasjon, Kjell Arne Gresdal/daglig leder Fredrikstad Utvikling, Lars Opsahl/regionleder Multiconsult, personalsjef Linda Michaelsen/Jøtul, Per E. Braseth-Ellingsen/Navet Næringshage, Tore Berntsen/daglig leder EDB Ergogroup, Bård Eker/Eker Design m.m., næringsrådgiver FoU Gabriela Grolms/ØFK, Anette Thorsø Mohr/ISS Personalhuset, Yngvar Trandem/ Mosseregionens Næringsutvikling. Prosjektgruppe: Steinar Normann, Synnøve Rubach og Frode R. Johansen/Østfoldforskning AS, Gunnar Andersson/Høgskolen i Østfold, Anne Espelien og Erik W. Jakobsen/Menon Business Economics AS som også er faglig ansvarlig for prosjektet. Rapportens oppbygging og forfattere Del I: Beskriver prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold. Forfattere her har vært Steinar Normann og Erik W. Jakobsen. Del II: Analyserer utviklingstrekk for folketall, pendling og utdanning og sysselsetting. Forfatter her har vært Synnøve Rubach med bistand fra Østfold Analyse Del III: Ser nærmere på verdiskaping og næringsutvikling. Forfattet av Anne Espelien og Erik W. Jakobsen Del IV: Belyser kommunenes arbeid og utfordringer med næringsutvikling. Undersøkelsen og sammenstillingen er gjort av Steinar Normann, Frode R. Johansen og Trond Åge Langvik Del V : Oppsummerer kort og anbefaler hvilke næringer det skal arbeides videre med. Prosjektgruppen i fellesskap. Østfoldforskning 7

11 1.4 Om regional utvikling og tilvekst, et mulig perspektiv Som grunnlag for å forstå noen sammenhenger og problemstillinger dette prosjektet omfatter, kan man benytte noen forklaringsmodeller som har fungert som utgangspunkt for analyse og initiering av tilsvarende regionale utviklingsprosesser og -tiltak i andre land og regioner. Det er flere ulike tilnærminger til disse komplekse sammenhengene, men følgende gir etter vår oppfatning mening og relevans. Utviklingsbegrepet Utviklingsbegrepet må oppfattes som en generell term og først når det settes inn i en kontekst vil det gi mening. I denne avhandlingen er konteksten gitt: fokuset er Østfold og temaet er regional/lokal næringsutvikling i et gitt næringsmiljø. Rent generisk kan utvikling defineres som en endringsprosess som skjer over tid og i biologien defineres det som den prosessen som en organisme gjennomgår fra befruktning til død. Det kan være hensiktsmessig å skille mellom utvikling og evolusjon som begrep, der utvikling er noe som skjer over en bestemt periode, mens evolusjon er en underliggende prosess som skjer over et lengre tidsperspektiv f.eks. flere generasjoner eller tidsepoker uten en definert slutt og som enten kan oppfattes som positiv eller negativ. Den svenske nationalencyklopedin 1 hevder at endring er verdinøytralt, mens utvikling har et formål. Det heter videre at Man antar ofta att utvecklingen sker från ett lägre och mer odifferentierad tillstånd til ett høgre, bättre och mer differentierat. Det skulle bety at begrepet satt inn i en funksjonell sammenheng kan benyttes for eksempel både på individ-, prosess-, organisasjons-, virksomhets-, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå i tillegg til for eksempel innen mer tematiske områder som politiske, økonomiske, kulturelle og teknologiske. Den vestlige logikk er preget av markedsliberalisme, og velstand måles oftest statistisk m.h.t. produktivitet, inntektsnivå, kjøpekraft og forbruk. Begrepet utvikling har imidlertid flere perspektiver og omhandler også ulike endringsprosesser, og relatert til vårt prosjekt, bl.a. Endring i næringsstruktur (overgang fra landbruk til industri og balansen mellom dette) Endring i økonomisk organisering (fra sosialisme til kapitalisme og fordelingspolitikk) Endring og bruk av teknologi i en region Implisitt i begrepet skal disse endrings-/utviklingsprosessene for en region og dets befolkning føre til bl.a. bedre boforhold, helsetjenester, sosiale velferdssystemer samt bedre fysisk infrastruktur som kan føre til bl.a. høyere levealder, høyere utdanningsnivå og økt verdiskaping. Det er store forskjeller mellom land og regioner m.h.t. hvilken grad man har og evner å utnytte stedsspesifikke forutsetninger og muligheter til å skape velstand, og Knox og Marston (2007) beskriver noen regionale kjennetegn som kan bidra til ulikheter Magert ressursgrunnlag (råvarer) History of neglect, som kan oversettes med likegyldighet, forsømmelse eller manglende evne til å gjøre noe med situasjonen Mangel på investeringer Konsentrasjon av folk med lav utdanning 1 (oktober 2011) Østfoldforskning 8

12 Noe av forklaringen til velstandsnivå kan ligge i lands og regioners økonomiske strukturer (Knox og Marston, 2007) som beskrives som ulike aktiviteter og består av følgende: Primæraktiviteter: Sekundæraktiviteter: Tertiæraktiviteter: Kvartiæraktiviteter: utnyttelse av naturlige ressurser og råvarer gjennom dyrking av jord, gruvedrift, fiske og skogsdrift prosessering, transformasjon og fabrikasjon gjennom utnyttelse av råvarer fra primæraktivitetene. Dette kan være produksjon av stål, maskiner, næringsmidler, elektronisk utstyr o.s.v. Salg og handel med varer og tjenester: lager og logistikk, personlig tjenesteyting, bank og finans kunnskapsutviklingsprosesser og informasjonsbehandling, for eksempel utdanning og FoU Knox og Marston (2007) henviser til W.W. Rostows modell som beskriver utviklings-prosessene i ulike trinn fra hovedsakelig primæraktivitetsbasert til mer moden og postindustriell tilstand preget av høyt forbruk, utnyttelse av komparative fortrinn og internasjonal handel i stor utstrekning. I dette ligger det i.h.t. Rostows modell og teori, at alle land eller regioner om de får på plass de forutsetningene som nevnt over vil kunne utvikle seg mot det øverste nivået, selv om det tar tid. Tilvekstmodeller Christensen og Kempinsky (2004) skisserer ulike prosessmodeller for tilvekst. Det hevdes at en modell som virker ett sted, ikke nødvendigvis kan benyttes et annet sted. Dersom slike prosesser kan planlegges eller forsøkes planlagt må arbeidsprosessen og valg av modell skreddersys til den enkelte bransje, bedriftsgruppering og/eller interessefelleskap. Innledningsvis sier forfatterne at et regionalt innovasjonssystem kan sees på som et teoretisk begrep og modell som forsøker å forklare hvordan kunnskap blir til økonomisk nytte gjennom å utvikle samfunnets innovasjons- og konkurransekraft (ibid, s. 25, forfatterens oversettelse). Dette systemsynet danner mer eller mindre et helhetlig rammeverk for en overordnet forståelse og forutsetning for en systematisk satsing for regioner med ambisjoner om omstilling og vekst, og følgende modell skisseres for det som samlet sett defineres som en regional utviklingsprosess. Regionalt innovasjonssystem Klynge Mange liknende foretak Foretaksnettverk Klynge FoU Samfunn Fig. 1 En regional utviklingsprosess (Kilde: Christensen og Kempinsky, 2004) Med dette skulle man i utgangspunktet kunne analysere innovasjonsevne på de ulike systemnivåene fra enkeltbedrifter via nettverk og klynger til det regionale innovasjonssystemet og ha et godt utgangspunkt for å foreslå tiltak. Men prosessmodellen sier f.eks. ikke noe om hvordan kunnskap oppstår, hvem som er bærer av den, hvordan kunnskap utvikles og utnyttes eller om tilgang til andre nødvendige ressurser som skal til for at innovasjon og utvikling kan skje. Østfoldforskning 9

13 Christensen og Kempinsky (2004) utvikler imidlertid dette videre, og presenterer en forklaringsmodell for regional tilvekst som setter ulike faktorer i en sammenheng, en i utgangspunktet enkel inputoutput-modell av komplekse sammenhenger som forklarer transformasjonsprosessen fra regionens tilganger og ressurser til virkeliggjøringen av en visjon (figur 2 under). Modellen tar utgangspunkt i at fremtiden har sitt utspring i den historiske utviklingen, og representerer slikt sett et endogent utviklingsperspektiv. Det benyttes begrep som myke og harde tilganger, og er også relatert til regionens og stedets attraktivitet. Christensen og Kempinsky (2004) hevder at kunnskapsbasert tilvekst bygger på menneskenes evne til å øke, omforme og omsette sin kunnskap og kompetanse til handling, og at mennesker ønsker å være på steder der de trives også når de ikke er på jobben, slik at regionens attraktivitet blir en viktig faktor når regionens tilganger diskuteres. Aktørenes evne til samhandling Regionens tilganger/ ressurser Entreprenørskap og innovasjon Visjonenbærekraftig utvikling/vekst Mennesker holdninger, kultur og mindset Fig. 2 Forklaringsmodell for regional tilvekst (Bearbeidet etter Montana et al., 2001) Christensen og Kempinsky (2004) argumenterer for at regionens evne til å addera nya kompetenser i tillegg til den bestående basen, er et mer vanlig utgangspunkt og utviklingsforløp enn å kaste ut eller erstatte gammelt næringsliv som ikke fungerer. De hevder at de regionene som har lykkes, er de som har en kreativ evne til å växla upp (ibid, s. 36) og utvikle de tilganger som finnes, og peker på betydningen av den sosiale innovasjonskapasiteten som de mener er nøkkelen til regional tilvekst. Dette forsterkes ved ytterligere å vektlegge betydningen av teknologisk innovasjonskraft og entreprenørskap selv om de også sier at alt handler ikke om teknologisk innovasjon. Menneskenes holdninger, kultur og mindset i forhold til endringer, omstilling og utvikling og evnen til å samarbeide i nettverk eller andre samarbeidskonstellasjoner er også helt sentrale elementer. Modellen berører derfor både det individuelle og kollektive nivået m.h.t. vilje og evne til samhandling i en felles forståelse av betydningen av omstilling, innovasjon og entreprenørskap. Andre forfattere 2 belyser regional næringsvekst og -utvikling på tilsvarende måte, og der særlig to hovedkomponenter fremheves som betydningsfulle: Regioners egenressurser og -kapasiteter for innovasjon og utvikling Regioners konkurranse- og attraksjonskraft 2 NIBR-notat 19/2005: Næringsmiljø og utvikling i Fredrikstad-regionen med søkelys på kultur og kreative næringer Østfoldforskning 10

14 Regional kapasitet for innovasjon er betinget av egenskapene ved regionens ressurser (human, sosial og kulturell kapital), institusjoner (av betydning for kunnskapsutvikling, innovasjon og samarbeid) og bebygde fysiske strukturer. Noe forenklet består dette av to sentrale elementer, for det første spesifikke egenskaper ved det etablerte næringsmiljøet, og for det andre; evnen til å utvikle kompetanse- og innovasjonsgivende nettverk og samarbeid i regionen og eksternt. Regional konkurranse- og attraksjonskraft går på evnen til å trekke til seg ideer, individer, organisasjoner, kompetanse og kapital utenfra, og samtidig utvikle kompetanse- og innovasjonsgivende nettverk og samarbeid utover egen region. Det er også de som hevder at regionale eller lokale endringsprosesser ikke skjer i lukkede rom frikoblet fra omverdenen. Ofte er det globale endringer som gjør omstillingsprosesser nødvendige. Hansen og Selstad (1999) hevder at Hovedkursen settes utenfra. Nasjonalt og regionalt er vi ofte henvist til kursjusteringer. Slikt sett blir omstillingsprosessene lite styrbare. De ytre strukturene setter på mange måter rammebetingelsene. De nasjonale og lokale aktørene må finne tilpasninger de kan leve med. Hansen og Selstad (1999) mener at fremtiden er mer sammensatt m.h.t. urbane og rurale strukturer og at modeller for regional utvikling som virker et sted, ikke nødvendigvis vil virke et annet sted. De mener også at regionale omstillingsprosesser har både vinnere og tapere, og omstilling får dermed forskjellig betydning for ulike aktører. Nærings- og innovasjonspolitikken i Norge Regjeringens overordnede mål i nærings- og innovasjonspolitikken er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Nærings- og handelsdepartementet har det overordede ansvaret for nærings- og innovasjonspolitikken. I Stortingsmelding nr.7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, fremgår det bl.a. at næringspolitikken henger sammen med både forsknings- og utdanningspolitikk og distrikts- og regionalpolitikken. Innovasjonsmeldingen Stortingsmelding nr.7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, er den første norske stortingsmelding om innovasjon. Med denne legger regjeringer føringer for satsinger for å legge til rette for langsiktig bærekraftig verdiskaping. Dette skal skje ved å fremme Et skapende samfunn med gode rammevilkår og et godt klima for innovasjon Skapende mennesker som utvikler sine ressurser, kompetanse og har mulighet til å ta dem i bruk Skapende virksomheter - med offentlige og private virksomheter som utvikler lønnsomme innovasjoner De ulike departementenes målsettinger, satsinger og virkemidler utgjør rammene for det meldingen kaller et innovasjonssystem. Et viktig trekk er at de ulike departementene i stor grad bruker de samme virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, SIVA og fylkeskommunene til å forvalte sine program og satsinger, og det offentlige virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle i den regionale næringsutviklingen. De fire viktigste offentlige aktørene er: Innovasjon Norge Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunene De ulike offentlige aktørene har ulike satsingsområder og prioriteringer, men tilstreber en synkronisert regional utvikling gjennom samarbeid på felles satsinger der det er mulig og hensiktsmessig. Østfoldforskning 11

15 Størst effekt i dette arbeidet får regioner som lykkes i den regionale samhandlingen melleom næringsliv, det offentlige og kunnskapsaktører for øvrig og der den totale virkemiddel-porteføljen kan utnyttes mest mulig optimalt basert på en hensiktsmessig politikk og innovasjonsstrategi. 1.5 Hva er kunnskapsbasert næringsliv? Det nasjonale prosjektet Et kunnskapsbasert Norge setter kunnskap i sentrum for næringsutvikling. Tanken er at kunnskap utvikles, spres og omdannes til produkt- og tjenesteinnovasjoner som kommersialiseres og internasjonaliseres, og til endrede prosesser, organisasjonsformer og forretningsmodeller. I et næringsliv som blir stadig mer internasjonalisert, teknologisk avansert og dynamisk, spiller kunnskap en stadig viktigere rolle for bedrifters konkurranseevne. Dette gjelder spesielt for norske bedrifter som har et langt høyere kostnadsnivå enn bedrifter i de fleste andre land. Dette betyr ikke at kun forskning og formell kompetanse er kilder til innovasjon og produktivitetsøkninger. Også erfaringsbasert kompetanse og brukerinitiert utvikling er viktige kilder til innovasjon. I prosjektet EKN operer man med ulike kunnskapstyper (Reve, 2010): Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) Erfaringskunnskap ( learning-by-doing ) Kunnskap utvikles på ulike måter, og Lundvall (1992) hevder at kunnskap er den viktigste ressursen, og læring den viktigste prosessen for innovasjon. I litteraturen om innovasjonssystemer (Lundvall, 1992; Lundvall, 2007) skilles det ofte mellom såkalt DUI (Doing, Using, Interacting)- og STI (Science and Technology to Innovation)-basert læring. Den første formen er erfaringsbasert og bygger på tette koblinger mellom kunder og leverandører, mens den andre formen er drevet at systematisk forskning og formell kompetanse. Disse to modellene bør ikke forstås som konkurrerende systemer, men også som gjensidig forsterkende. I følge Lundvall er det ikke bare mulig å kombinere DUI- med STI-basert innovasjon, men det er faktisk er en styrke. De to innovasjonsmodellene forsterker hverandre. Hans forskning viser at bedrifter som kombinerer DUI- og STI-basert læring, er mer innovative enn de som baserer seg på kun en av delene. Vårt utgangspunkt er derfor at dagens kraftige satsing på forskningsdrevet innovasjon og oppbygging av formell kompetanse kan bidra til å forsterke næringsmiljøenes erfaringsbaserte kompetanse og klyngebaserte innovasjonsmodeller. Et kunnskapsbasert næringsliv handler derfor om å utvikle et dynamisk samspill mellom bedrifter og kunnskapsaktører, hvor markeds- og brukerbehov setter premisser for kunnskapsutvikling, og hvor kunnskapen omdannes til produkter, tjenester og prosesser som leder til lønnsom vekst for bedriftene som er involvert, og til økt verdiskaping for samfunnet som helhet. 1.6 Klyngeegenskaper næringsmiljøer som samhandler I avsnittet overfor la vi vekt på samspill og koblinger mellom kunder, leverandører og kunnskapsaktører, samt offentlig virkemiddelapparat. Teori om næringsklynger handler om et slikt samspill. I grove trekk handler teori om næringsklynger om den dynamikk som foregår i relasjonene mellom bedriftene i et næringsmiljø og i koblingene til aktører i relaterte miljøer. Dersom koblingene Østfoldforskning 12

16 er tilstrekkelig mange, og fylt med kunnskap, innovasjonsimpulser og markedsinsentiver, vil hele eller deler av næringsmiljøet kunne oppnå selvforsterkende oppgradering. Med det mener vi at kompetansen, effektiviteten og innovasjonsevnen oppgraderes som en sideeffekt av næringens aktiviteter. Det er lite sannsynlig at vi finner mange eksempler på velfungerende, modne klynger i Østfold, men det er likevel meningsfullt å vurdere i hvilken grad klyngeegenskaper er til stede i lokale næringsmiljøer. En slik vurdering kan også brukes til å vurdere miljøenes utviklingspotensial og hva som skal til for at det kan skapes selvforsterkende oppgradering. Vi skal se etter følgende klyngeegenskaper: Strukturelle egenskaper potensielle eksterne stordriftsfordeler (synergier) mellom aktørene i gruppen som følge av skalafordeler i aktiviteter som er felles for aktørene og Ikke-ekskluderbare (både rivaliserende og ikke-rivaliserende, for eksempel infrastruktur) samt komplementaritet i markeder og/eller aktiviteter/ressurser. De potensielle synergiene kan finnes i gruppens vertikale og/eller horisontale struktur, og synergienes omfang avhenger av gruppens størrelse (antall bedrifter og deres størrelse): vertikal struktur: Hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte gruppen henger sammen i kunde/leverandør-relasjoner horisontal struktur: I hvilken grad bedriftene opererer i de samme produktmarkeder eller i markeder som er relaterte med hensyn til teknologi, kompetanse, geografi, produkt eller kundetype Størrelse: Kombinasjonen av antall bedrifter og deres størrelse (operasjonalisert som summen av kvadratroten til hver av bedriftenes verdiskaping) beskriver miljøets størrelse Samhandlingspotensial gruppens relasjonelle forutsetninger for å utnytte potensielle synergier Geografisk og kulturell nærhet: Hvor enkelt og effektivt aktørene kan kommunisere med hverandre som funksjon av reisetid, språk, utdannelse og holdninger/verdier Klyngeidentitet: I hvilken grad aktørene i gruppen selv oppfatter at de er del av en klynge, og i hvor stor grad de identifiserer seg med denne Gjensidig tillit mellom aktørene i gruppen Fasilitator: En felles organisasjon som utfører oppgaver som krever koordinert håndtering, samt oppgaver som er kollektivt gunstige men som enkeltaktørene ikke har incentiver til å gjøre på egen hånd Samhandlingsegenskaper interne og eksterne koblinger i næringsmiljøet: Samarbeid og ressursdeling i miljøet: I hvilken grad det foregår formelt og uformelt samarbeid, hvor aktørene utvikler (innovasjon), deler (skala) og overfører (komplementaritet) ressurser seg imellom Eksterne næringskoblinger: Aktørenes relasjoner til relaterte miljøer i Norge og i andre land, inklusiv egne datterselskaper/kontorer i disse miljøene Koblinger til kunnskapsaktører: Omfanget av og nivå på relevante utdannings-, forskningsaktører og spesialiserte kunnskapsleverandører i regionen, samt omfang og styrke på koblingene mellom bedriftene og kunnskapsaktørene Koblinger til kapitalmiljøer: Omfanget av eier- og investormiljøer som er lokalisert og/eller er spesialisert mot næringsmiljøets markeder, teknologi og kompetanse Kunnskapsmobilitet: Sirkulasjon av næringsspesifikk kompetanse og høyt utdannet personell innad i miljøet og mellom miljøet og andre næringsmiljøer nasjonalt og internasjonalt Østfoldforskning 13

17 Sammenhengene mellom de tre dimensjonene av klyngeegenskaper og effekter av dem er illustrert i en konseptuell modell nedenfor. Logikken i modellen er som følger: Jo større potensielle synergier mellom aktørene i et næringsmiljø, desto flere potensielle koblinger vil det være mellom dem. Men aktørenes evne til å realisere synergier gjennom koblinger (samhandlingsprosesser) avhenger av aktørenes relasjonelle forutsetninger, det vil si graden av geografisk og kulturell nærhet, tillit og felles identitet. Det er samhandlingsprosessene de konkrete samarbeidsprosjektene, møteplassene og koblingene til eksterne miljøer som skaper resultater i form av innovasjon, produktivitetsøkning, internasjonalisering, vekst og lønnsomhet. 3 På lengre sikt vil strukturelle egenskaper og samhandlingspotensial utvikles som resultat av samhandlingsprosesser Samhandlingspotensial gruppens relasjonelle forutsetninger for å utnytte synergier Strukturelle egenskaper - gevinstpotensial ved samarbeid Samhandlingsprosesser interne og eksterne koblinger i næringsmiljøet Måloppnåelse - Innovasjon - Produktivitet - Internasjonalisering - Vekst - Lønnsomhet Bedriftsgruppene/næringsmiljøene som analyseres i fase 2 vil bli beskrevet langs disse egenskapene, både for å vurdere hvor utviklede klyngeegenskaper de har og for å identifisere underutviklede faktorer som kan styrkes for å øke miljøenes vekst- og lønnsomhetspotensial. Dette vil danne utgangspunkt for konkrete tiltak som kan prioriteres og gjennomføres i prosjektets fase Hvorfor regionale prosjekter? Ulike regioner i Norge har ulike utfordringer knyttet til kopling mellom kunnskapsmiljø og næring. Regioner med tynt befolkningsgrunnlag har vanskeligere for å realisere kritisk masse i kunnskapsmiljø og arbeidsmarkeder. Dette svekker deres attraktivitet i forhold til kunnskapsarbeidere, bedrifter og investorer. Dette er typisk selvforsterkende mekanismer: Jo større og mer sentral regionen er, jo sterkere er tiltrekningskraften. To slike mekanismer er at store kunnskapssentre, som Oslo og Bergen, tiltrekker seg de største og mest ambisiøse talentene, og at kunnskapsbedriftene lokaliserer seg der talentene er. Regioner i Norge utenfor de største byene er ofte kjennetegnet ved flere negative mønstre: 3 Samtidig er det viktig å være klar over at disse resultatmålene også påvirkes av andre faktorer. Vi deler disse i to hovedgrupper; - egenskapene ved bedriftene selv deres relative konkurranseposisjon, som igjen er en funksjon av deres operasjonelle effektivitet og deres strategiske ressurser - egenskaper ved markedene bedriftene opererer i hvor store markedene er, i hvilken grad de vokser og hvor volatile de er Østfoldforskning 14

18 Utflytting spesielt av unge, høyt utdannede og ambisiøse personer Utpendling til andre regionssentre Lavt utdanningsnivå Lav verdiskaping (per innbygger) Lite internasjonalt næringsliv Lav attraktivitet og manglende vekstkraft Det finnes imidlertid unntak, der Halden og nærings- og FoU-miljøet knyttet til NCE Energy & Emissions Trading er ett eksempel. Tradisjonelt har også Østfold vært sterke innen næringsmiddel, emballasje og prosessindustri, der for eksempel bedriften Borregaard i dag fremstår som et unikt eksempel på internasjonal konkurransekraft basert på kunnskapsintensive produkter og tjenester. I Fredrikstad finner vi for eksempel bedriften Projection Design; sannsynligvis verdens ledende produsent av avanserte multimedia prosjektorer for et internasjonalt marked. Østfold har også et bredt og variert næringsliv innen bygg og anlegg, ulike typer underleverandører innen plast og mekanisk industri samt avfall og gjenvinning (fornybar energi og miljø). Det er etablert flere nettverk som er koblet opp mot kunnskapsmiljøer i regionen og med samarbeidende miljøer nasjonalt. Konkurranse om arbeidskraft I samfunnet er det økende konkurranse mellom regioner og byer for å tiltrekke seg og beholde kunnskapsarbeidere. Folk flytter til store byer og kunnskapssentra. Globalisering fører også til hardere lokaliseringskonkurranse mellom land og regioner. I denne sammenhengen er det ofte de som har de ledende kunnskapsmiljøene som vinner i konkurransen. For å nå frem i en slik konkurransesituasjon må regioner dyrke det unike og det som gjør at de står fram i konkurransen fra andre regioner. Det er ikke bare nasjonal konkurranse; markedene og konkurransen blir stadig mer internasjonal. Mange bedrifter har potensielt større markeder utenfor Norge, men der er samtidig konkurransen mer intens. Når næringslivet blir mer kunnskapsbasert, og konkurransen mer innovasjonsdrevet stiller det også krav til forskingsmiljøene, bl.a. at det er kort vei fra FoU-resultater via utvikling til kommersialisering. De regionale prosjektene er viktige for å få fram variasjoner mellom de norske regionene; ikke alt er like negativt alle steder. Hvordan kan vi finne og utvikle kompetanseområde der næringsmiljø har et potensial for å bli ledende nasjonalt og gjerne internasjonalt? Hvordan etablere selvforsterkende prosesser som motvirker negative mønster og samtidig øker attraktiviteten til den enkelte region? Hvordan legge til rette for at kunnskapsaktørene utvikler seg i samarbeid med næringsmiljøene? Og videre: Hvordan sikre at en realiserer vekst der det er størst potensial, sett i sammenheng med at ulike næringer har ulik utvikling og ulik lønnsomhet, i tillegg til at en kanskje har bedre forutsetninger i noen næringer enn i andre? 1.8 Hvorfor prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold? Tidligere gjennomførte nærings- og fbefolkningsanalyser har vist til betydelige utfordringer for Østfold. Nedgangen i industriarbeidsplasser har vært særlig dramatisk i Østfold og nedgangen har akselerert. I 2009 var nedgangen i Østfold på nær 8 %, som er langt høyere enn i andre regioner i landet. Tallmateriale fra november 2010 viser at de 10 største foretakene (antall ansatte) i Østfold nå er offentlige virksomheter, dvs. sykehus og kommuner. Offentlig sektor er den dominerende aktør på arbeidsmarkedet i Østfold med ca. 63 % av alle sysselsatte i virksomheter med mer enn 50 ansatte. Østfoldforskning 15

19 Tall fra 2006 viser at alle regioner i Østfold har netto utpendling, og bare én kommune Moss har overskudd på arbeidsplasser. Nedre Glomma (Fredrikstad/Sarpsborg) var ved denne sammenlikningen nærmest i balanse m.h.t. sysselsatte og arbeidsplasser. Kommunene i Indre Østfold har betydelig netto utpendling, dels innen andre kommuner i Østfold, og dels til Oslo og Akershus. Østfold har hatt sterk befolkningsvekst de siste årene, og frem til 2004 var mesteparten av denne veksten tilflytting fra andre deler av landet. De siste årene har innvandring fra utlandet gitt det største bidraget til veksten. Østfold har flere sysselsatte enn arbeidsplasser. Tross sterk vekst i offentlig sektor og tjenesteytende næringer for øvrig, er utpendlingen, særlig til Oslo og Akershus, betydelig. Østfold har den laveste andelen (2007) bedrifter som bruker Skattefunn-ordningen. Dette kan tyde på at det er en liten andel bedrifter med FoU i fylket. Imidlertid viser nylige undersøkelser (Nyskapingsbarometeret 2010) at innovasjonsgraden i de ulike regionene i Østfold varierer en god del. I tillegg er etableringsfrekvensen av nye virksomheter lavere enn landsgjennomsnittet (2006), noe som kan ha sammenheng med jobbmuligheter i pendleravstand fra bl.a. Oslo/Akershus. Deler av Østfold har de siste ti årene utviklet seg svakt næringsutviklingsmessig sett, og har falt fra å være svært god i forhold til resten av landet til å bli gjennomsnittlig i Østfold har flere bysentra, mens Nedre Glomma regnes som motoren i utviklingen i Østfold. Geografisk sett bør det ligge til rette for tettere og bredere samarbeid innen fylket. Det er vanskelig å peke på næringsmiljøer med en selvforsterkende effekt av betydning. Det er mye som tyder på at Halden-miljøet (NCE) fremstår som det mest vekstkraftige næringsmiljøet med klyngekarakter, men det er ikke foretatt en bredere gjennomgang av næringsstrukturer og samhandlingsmønstre utover de miljøene som er nevnt over. Kartlegging av næringsmiljøer i Nedre Glomma i 2005 kan tyde på at kunnskapsbaserte tjenesteytende virksomheter har en viss konsentrasjon, bestående av bl.a. rådgivnings- og FoU-miljøer rettet mot ulike sektorer som olje/offshore, bygg/anlegg, prosessindustri og miljøkunnskap, men denne undersøkelsen bygger på data som var tilgjengelig da opp til 2002 og må betegnes som ikke oppdaterte. Sentrale problemstillinger og mulige tilnærminger Disse innledende beskrivelsene av tidligere kjente forhold er også temaet i Et kunnskapsbasert Østfold, men bildet skal oppdateres og relateres til utviklingsstrategier for aktuelle næringsmiljø. Hva er myter og hva er fakta om trendene i Østfold? Hvordan skal næringsmiljøene, kunnskapsaktørene og det offentlige støtteapparatet kunne ta tak i de utfordringene som er i fylket, identifisere årsaker til, diskutere mulige løsinger på utfordringene og anbefale konkrete tiltak? Noen av spørsmålene prosjektet totalt sett (Fase 1+ Fase 2) vil stille er: Hvorfor lykkes noen regioner bedre enn andre? Hva er de viktigste drivkreftene bak positive og negative, selvforsterkende spiraler? Hva er status i Østfold? Hva er vi gode på og hvor har vi utfordringer? Er det mulig, og hva skal til for at Østfold kan bryte ut av en eventuell negativ utvikling og sette inn tiltak for å løse utfordringene? Det må jobbes med de tunge trendene, ikke mot dem. Det kan bety tiltak som er med på å: Gjøre næringslivet mer kunnskapsbasert Styrke og spesialisere kunnskapsmiljøene Legge til rette for større arbeidsmarkedsregioner, blant annet gjennom effektiv infrastruktur Østfoldforskning 16

20 Rette investeringer mot områder der kunnskapsmiljøene og næringslivet har potensial til å spille en sentral internasjonal rolle Styrke interesse for og satsing på realfag Skape effektive push-mekanismer for kommersialisering av forskingsresultat og teknologi Stimulere pull-mekanismer gjennom såkornfond, business angels og andre kompetente eiere 1.9 Analyse- og identifikasjonsprosessen Gjennom prosjektet vil vi gradvis lete oss frem til nærings- og kompetanseområder hvor lokale klynger eller nettverk av bedrifter i fylket har potensial til å bli nasjonalt ledende og lykkes internasjonalt i sine markeder og dermed oppnå høy vekst og lønnsomhet. Vi starter med å studere den økonomiske utviklingen i Østfold sammenliknet med andre fylker i Oslofjordregionen og med landet som helhet. Deretter deles næringslivet i fylket inn i de 13 næringene som studeres i EKN, og status og utvikling i nøkkeltall for disse regionale næringene sammenlignes med de nasjonale næringene. Med utgangspunkt i disse analysene, samt diskusjonsprosessene som blir gjennomført i fylket, velges et sett næringer som står sterkt i Østfold. Disse næringene blir studert i dybden gjennom fase 2, med sikte på å identifisere bedriftsgrupper og næringsmiljøer med stort vekst- og lønnsomhetspotensial. Fase 2 ender i et sett anbefalinger om konkrete tiltak som kan gjennomføres i fase 3. Prosessen kan oppsummeres som følger: Fase 1: Østfold under ett I første steg analyseres befolkningsutvikling, pendlestrømmer, verdiskaping, lønnsomhet, eksport, nyskaping og sysselsetting i hele fylket de siste 10 årene. Nøkkeltall og utviklingstrekk sammenlignes med de øvrige Oslofjord-fylkene og mot hele Norge. Fase 1: EKN-næringer I neste steg deles næringslivet i Østfold inn i 13 EKN-næringer og en restgruppe av bedrifter som ikke er inkludert i disse 13. Verdiskaping, lønnsomhet, sysselsetting og produktivitet i disse 13 næringene analyseres og sammenlignes med tilsvarende næringer i resten av landet. Fase 2: Prioritering av næringer I overgangen til fase 2 velges 4-6 nærings-/kompetanseområder for nærmere analyser, basert på kriterier som størrelse, regional konsentrasjon, produktivitet og vekst, samt på vurderinger om ressursgrunnlag, konkurranseposisjon og markedsutvikling, fra forskergruppen og nøkkelpersoner i næringsliv, forvaltning og organisasjoner i fylket. Fase 2: Identifisere lovende miljøer Gjennom studier av enkeltbedrifter, nettverk og lokale næringsmiljøer innenfor og på tvers av de utvalgte næringene identifiseres kompetanseområder og næringsmiljøer som har potensial til å bli nasjonalt ledende innenfor sine områder. Fase 2 avsluttes med et sett konkrete utviklingsprosjekter for de utvalgte kompetanse- og næringsmiljøer. Fase 3: Utviklingsprosjekter Konkrete tiltak for å utvikle næringsmiljøers klyngeegenskaper. Østfoldforskning 17

21 2 DEL II: Befolkning og kompetanse 2.1 Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling I 2010 hadde nesten 28 prosent av innbyggerne i Norge høyere utdanning. Samtidig tar stadig flere unge høyere utdanning. I følge NOU 2011:3 gir dette Norge konkurransefortrinn relatert til kunnskapsintensive næringer. Man forventer, og ønsker, en vekst i norsk næringsliv innenfor næringer som nyttiggjør seg av arbeidskraft med høyere utdanning. Imidlertid er veksten i kompetansearbeidsplasser ujevnt fordelt mellom sentrale strøk og andre regioner. Oslofjordområdet står i en særstilling her i forhold til resten av landet, men som statistikken i denne rapporten vil vise, preges Østfold av store forskjeller selv om fylket ligger i et gunstig plassert område i så måte. Tilrettelegging for lønnsom verdiskaping som sysselsetter høyt utdannet arbeidskraft pekes på som essensielt for å oppnå vekst i kompetansearbeidsplasser. Imidlertid er drivkreftene bak produksjonsendringer og næringsstruktur mange og ulike (NOU 2011:3 s. 47). Globalisering har ført til at lokaliseringsbeslutninger har gått fra å ha nasjonal til internasjonal karakter. Teknologisk utvikling har ført til at konkurranseutsatte virksomheter kompenserer høye lønnskostnader gjennom teknologiske nyvinninger og mer kapital- og kunnskapsintensiv produksjon. Norsk velferdsutvikling har ført til etterspørsel i retning av mer tjenester, og dermed en vekst i tjenesteytende næringer. Dette påvirker hvor virksomheter plasseres og flyttes, hvordan de utvikler seg og hva de driver med. Dynamikken i næringslivet påvirkes av at jobber forsvinner fordi bedrifter nedbemanner eller legges ned, og nye jobber oppstår ved oppbemanning eller nyetableringer. De nye jobbene er ofte mer kunnskapsorienterte enn de som forsvinner (NOU 2011:3 s. 47). Imidlertid skapes nye jobber primært i allerede eksisterende bedrifter, mens et mindretall av jobbene skapes av nyetableringer. I NOU 2011:3 påpekes det at dette gjelder kompetansearbeidsplasser så vel som alle andre arbeidsplasser, og uavhengig av regioner og sentralitetsgrad. Samtidig legges det vekt på en tro om at nyetableringer på sikt kan gi vesentlige bidrag i dynamikken i omstillingen av regionale arbeidsmarkeder. Også i Østfold er det ønskelig med en utvikling mot flere kompetansearbeidsplasser for de med, eller er på vei til å få, høyere utdanning. Det er også sett på som viktig å tiltrekke seg flere med høyere utdanning som kan bidra til å kompensere for at stadig flere industriarbeidsplasser forsvinner i fylket. Dette peker også mot at nyetableringer trengs og er ønsket. Arbeidsmarkedet i dagens Østfold for de med høyere utdanning er spesielt interessant å se på med tanke på videreutvikling og nyetableringer av kompetansearbeidsplasser. I tillegg er det interessant å belyse mulighetene for å tilrekke seg flere innbyggere som kan bidra til å øke sysselsettingen og kompetansen i Østfold. Her bør det bemerkes at alle arbeidsplasser stiller krav til kompetanse. Dette har man også kommentert i NOU 2011:3, hvor det påpekes ar i mange yrker er realkompetansen en svært viktig del av arbeidstakernes humankapital. I Østfold, som er et industrifylke, er slik kompetanse svært viktig. Imidlertid er vårt hovedfokusfokus i dette prosjektet, Et Kunnskapsbasert Østfold, på spesialiserte arbeidsplasser med krav til høyere utdanning. Det er en nær sammenheng mellom en regions befolkningsutvikling og utviklingen i sysselsetting og verdiskaping. Utvalget bak NOU 2011:3 (s. 13) mener at et arbeidsmarkeds attraktivitet for kompetansebedrifter og personer med høyere utdanning er blant annet fysisk og digital infrastruktur, kompetansetilgang, lokal kjøpekraft, dynamikk, omstillingsevne og bransjebredde. Utvalget fant derimot ingen klar sammenheng mellom tilstedeværelse av universitet og høyskoler og vekst i kompetanseintensiv sysselsetting i forhold til annen sysselsetting. Utvalget fant også en klar Østfoldforskning 18

22 sammenheng mellom regionale omstillinger og uføretrygding, og den totale andelen av arbeidsstyrken som ikke er i arbeid. Som denne rapporten vil vise har Østfold en fordel på mange av parametrene som veier positivt for et arbeidsmarkeds attraktivitet, men for Østfolds del så gir ikke dette seg utslag i like positive tall i forhold til høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Det er ikke bare tilgangen på arbeidsplasser som styrer bostedsvalg. Også faktorer som familietilknytning, god tilgang på kultur- og opplevelsestilbud, tjenestetilbud og boligtilbud, fritidsinteresser, naturopplevelser og hva som oppleves som det gode liv pekes på som viktige i valg av bosted (NOU 2011:3, s. 9). I hvor stor grad er Østfold av i dag et attraktivt og foretrukket sted å bo og jobbe? Hvor ligger utfordringene og mulighetene? Østfoldforskning 19

23 2.2 Befolkning Norge urbaniseres og regionaliseres Antall bosatte i Norge 1. juli 2011 var (SSB), noe som betyr at vi nærmer oss raskt 5 millioner innbyggere. I følge SSB stod nettoinnvandring for nærmere to tredjedeler av folketilveksten i andre kvartal 2011, mens fødselsoverskuddet stod for resten. Tallet på fødde og døde var omtrent uendret i forhold til i fjor. Veksten i antall bosatte er særlig stor i de største tettstedene, og nærmere åtte av ti personer bor nå i tettbygde strøk (SSB, 2009). Til sammenligninger var denne andelen bare 50 prosent etter andre verdenskrig. I Figur 1 er befolkningsendringene i de nordiske landene for perioden vist. I følge Nordregio har denne perioden vært preget av fallende fruktbarhetstall, økt levealder og en økende internasjonal immigrasjon. Den siste faktoren har blitt den mest betydelige når det gjelder befolkningsveksten i hele Norden. Det er generelt en netto tilflytting til de urbane områdene (blå farge indikerer en positiv befolkningsvekst) og en netto utflytting fra rurale eller perifere områder (rød farge indikerer negativ befolkningsvekst). Denne urbaniseringen skjer på alle nivåer; mellom landsdeler, innad i landsdeler, mellom kommuner og innad i kommuner. Figur 1 Befolkningsendringer Kilde: Nordregio Østfoldforskning 20

24 I 10-årsperioden fra til har Norges befolkning økt med 9,3 %. Tabell 1 viser folketall i Norges fylker samt den prosentvise endringen i denne perioden. Tabell 1 Folketall i Norges fylker pr og , samt prosentvis endring Fem fylker har vokst mer enn 10 %: Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Akershus og Oslo. I Nordland og Finnmark har det vært en negativ befolkningsvekst i perioden. Tallet for Østfold viser en positiv vekst på 9,5 % i perioden, og rangerer som nummer syv på fylkeslisten i Tabell 1. Blant fylkene rundt Oslofjorden (Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark) har Østfold den høyeste befolkningstilveksten når man ser bort fra Oslo og Akershus. Som vist i Tabell 2 så har den årlige befolkningsveksten økt i alle disse fylkene de siste årene. Tabell 2 Befolkningsvekst i Oslofjordfylkene i perioden % -vis vekst Vekst totalt [%] Oslo 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,5 % 1,6 % 1,9 % 2,2 % 2,7 % 17,8 % Akershus 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,4 % 1,6 % 1,8 % 1,7 % 15,6 % Østfold 0,7 % 0,9 % 0,6 % 0,7 % 0,7 % 0,8 % 1,1 % 1,2 % 9,5 % Buskerud 0,4 % 0,7 % 0,4 % 0,5 % 0,7 % 1,0 % 1,4 % 1,4 % 9,3 % Vestfold 0,7 % 0,8 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,8 % 1,2 % 1,2 % 8,7 % Telemark 0,1 % 0,1 % 0,2 % 0,1 % -0,1 % 0,0 % 0,3 % 0,5 % 2,2 % Østfolds befolkningsutvikling skiller seg ikke vesentlig ut fra sine nabofylker, hvis man ser bort fra Oslo og Akershus. Oslo og Akershus har de siste 200 årene hatt en formidabel befolkningsvekst, hvor de sammen har fått 16,7 ganger så mange innbyggere som i For Østfold ligger denne faktoren på 5,4. Til sammenligning har Vestfold fått 6 ganger flere innbyggere, Buskerud 3,9 ganger flere og Telemark 3,5 ganger flere. Østfoldforskning 21