Kompetansemegling proaktiv kobling av bedrifter og forskningsmiljø

Transkript

1 Kompetansemegling proaktiv kobling av bedrifter og forskningsmiljø En rapport fra VRI-sekretariatet i Forskningsrådet Program Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI

2 KOMPETANSEMEGLING -PROAKTIV KOBLING AV BEDRIFTER OG FORSKNINGSMILJØ En rapport fra VRI-sekretariatet i Forskningsrådet Januar

3 Innhold Definisjoner Innledning Utviklingen av virkemiddelet kompetansemegling Kunnskapsstatus Kompetansemeglerens rolle Kompetansemeglerens egenskaper Bedriftsmålgruppe Type prosjekter kompetansemeglerne får i gang i bedriftene Effekter av kompetansemegling Videreutviklinger av kompetansemeglingsvirkemidlet Kompetansemegling i offentlig sektor Anbefalinger Bibliografi

4 Definisjoner Bedriftsprosjekt Prosjekter i programmet VRI der bedrifter, enkeltvis eller i nettverk, og forskningsmiljø samarbeider om løsning av mindre FoU-oppgaver. Prosjektet skal løse utfordringer som krever ny kunnskap for å utvikle nye produkter, prosesser eller tjenester for markedet, eller være et forprosjekt for et slikt prosjekt. Bedriften er kontraktspartner og samarbeider med et forskningsmiljø som har den tiltrengte kunnskapen. Bedriftsprosjektene kan få en bevilgning fra VRI på maksimalt ,- Prosjektene må falle inn under et av forskningsunntakene i statsstøtteregelverket, det vil si de må være tekniske forstudier, eksperimentell utvikling eller industriell forskning. Dialogkonferanse Strukturerte arenaer for dialog mellom ulike målgrupper og med mål om handling som et resultat av dialogprosessen Forskningsbasert kompetansemegling Program i Forskningsrådet under paraplyen MOBI, Mobilisering til FoU-basert innovasjon Personmobilitet - at forskere og næringslivsaktører i større grad deltar i hverandres virksomhet og lærer av hverandre. Mobilitet kan skje fra forskningsmiljø til næringsliv, eller fra næringsliv til forskningsmiljø. VRI tilbyr ulike personmobilitetsvirkemidler TEFT Teknologiformidling til små og mellomstore bedrifter VRI Virkemidler for regional FoU- og innovasjon ( 3

5 1 Innledning Hva er kompetansemegling og hvorfor driver Forskningsrådet med det? Kompetansemegling handler om å koble bedrifter med forskningsmiljøer. Denne koblingen skjer ikke av seg selv, derfor er det nødvendig med personer som aktivt setter forskere og bedrifter i kontakt med hverandre. Kompetansemeglerens oppgave er å finne problemstillinger bedrifter kan ha nytte av å samarbeide med forskningsmiljøer om og koble dem med relevante forskere. Offentlige virkemidler finansierer samarbeidsprosjektene. Å være kompetansemegler er en rolle man kan ha hele eller deler av arbeidstiden sin. Rollen som kompetansemegler krever nettverk og legitimitet i de næringsmiljøene man jobber, innsikt i og erfaring med forskning og kjenskap til det offentlige virkemiddelapparatet. Forskningsrådet har finansiert kompetansemegling i ulike programmer i mange år. Det har vi gjort fordi vi ser at det er nødvendig å oppsøke bedriftene på deres hjemmebaner for å få flere bedrifter til å forske, bruke forskning og samarbeide med forskningsmiljøer. Bedriftene kommer ikke til oss, vi må komme til dem. Forskningsrådet ønsker også at forskningsmiljøene skal styrke sin kontakt med og relevans for næringslivet. Og det kan de gjøre gjennom løpende eksponering for næringslivets behov. Formålet med rapporten Bakgrunnen for denne rapporten er at kunnskapen i Norge om kompetansemeglingsverktøyet så langt ikke har vært oppsummert og vurdert. Dette behovet er aktualisert av flere prosesser som nå pågår i og rundt Forskningsrådet. Programmet VRI, Virkemidler for regional FoU- og innovasjon, er inne i sin tredje og siste periode fra 2014, VRI 3 ( ) 1 og kompetansemegling er der et sentralt virkemiddel i nesten alle VRI-regioner. Samtidig som Forskningsrådet arbeider med en regional policy og Kompetansemegling i denne policyen blir trukket fram som et aktuelt virkemiddel også for andre programmer. Og samtidig som det er startet forsøk med å anvende kompetansemegling for offentlig sektor og virkemidlet blir trukket fram i Forskningsrådets policy for innovasjon i offentlig sektor. Konkret er derfor formålet med denne rapporten å oppsummere og spre kunnskapen om Kompetansemegling som virkemiddel videreutvikle Forskningsrådets oppfølging av kompetansemeglingsarbeidet i VRI legge grunnlag for videre proaktivt koblingsarbeid etter VRI Rapporten handler først og fremst om kompetansemegling, men kompetansemegling inngår i VRI i en sammenheng med flere andre virkemidler. Disse vil bli omtalt i rapporten, spesielt bedriftsmidler, fordi de spiller sammen med meglingen. Hvordan rapporten er utarbeidet Rapporten er skrevet av VRI-sekretariatet i Forskningsrådet på bakgrunn av (forsknings)litteratur og presentasjoner. Først og fremst er norske kilder benyttet. 1 Mer informasjon om VRI finner du her: 4

6 I tillegg har vi bygget på våre egne erfaringer gjennom arbeid i Forskningsrådet, herunder tidligere utviklingsprosjekter for kompetansemeglingsvirkemidlet. Blant annet ble det i gjennomført flere kurs for kompetansemeglerne av Leif Estensen (SINTEF) og Anne Guri Kåsene (Telemarksforskning). Disse kursene ble evaluert. På bakgrunn av kursene ble det utformet en kompetansemeglingshåndbok til nettsidene til VRI. Et førsteutkast til rapporten har vært distribuert til forskere og prosjektledere for samhandlingsprosjekter i VRI og de har kommet med verdifulle kommentarer. 2 Utviklingen av virkemiddelet kompetansemegling Megling mellom bedrifter og FoU-institusjoner er et virkemiddel som er i bruk i mange land. En generell definisjon er at megling er «a process by which intermidiary actors facilitate transactions between other actors lacking access to or trust in one another» 2. Som offentlig virkemiddel tar meglingen som utgangspunkt at det foreligger en markedssvikt. Bedrifter, særlig små og mellomstore (SMB), har på grunn av begrensede ressurser i liten grad egne FoU-avdelinger. I tillegg samarbeider de i liten grad med FoU-miljøer. Virkemidlet legger til grunn at innovasjon først og fremst skjer i bedriftene og at FoU-miljøer kan bidra til økt innovasjon. Kobling er derfor viktig for å øke bedriftenes innovasjonsevne og dermed verdiskaping 3. Mange begreper blir benyttet om denne typen aktivitet. Vi har valgt å holde oss til Kompetansemegling eller bare megling. Kompetansemegling som virkemiddel i Norge startet som teknologioverføring fra FoUinstitutter til små og mellomstore bedrifter i Det som i dag heter Kommunal- og moderniseringsdepartementet er og har vært en sentral finansiør hele veien og følgelig har å støtte bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet stått sentralt. Første organsierte kompetansemeglingsprogram var et samarbeid mellom SINTEF/NTH og industribedrifter i Jämtland i Midt-Sverige. Deretter fulgte et 5-årig pilotprosjekt i Møre & Romsdal. I 1989 kom Program for distriktsrettet teknologispredning (DTS) i gang som et offentlig 5-årig program med én teknologiattaché fra SINTEF i hvert av de 9 fylkene som deltok. Positiv evaluering gav rom for en videreføring i form av et mer omfattende program. TEFT Videreføringen kom i form av TEFT, Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til SMB ( ). Det operative ansvaret for TEFT lå hos TEFT-konsortiet som besto av SINTEF, NORUT-gruppen, CMR, Rogalandsforskning og Matforsk (fra 1999). Sentral prosjektledelse lå hos SINTEF Teknologiledelse, som rapporterte til Forskningsrådet sine program for 2 Mardsen 1982 i Billington, Fosse, Larsen, Lie og Vedøy Oxford Research 2012a. Gausdal og Svare I følge Leif Estensen (SINTEF). 5

7 teknologioverføring (TEKNOVE) og for brobygging mellom næringsliv og forskning (BRO). TEKNOVE og BRO var paraplyprogram som også innbefattet andre delprogram 5. TEFT-konseptets kjerne var å styrke SMBs teknologiske utviklingsevne gjennom teknologiprosjekter i nært samspill med teknologiske forskningsinstitutter. Programmets viktigste virkemiddel var et landsdekkende og proaktivt attachékorps som gikk i direkte dialog med bedriftene, avklarte behov og prosjektmuligheter og skaffet til veie en relevant forsker. Forskerne utførte prosjektene i tett dialog med bedriftene. TEFT fase 2 markerte en dreining mot større vektlegging av samarbeid og prosjektkoordinering med andre deler av virkemiddelapparat, en videreføring fra TEFTprosjekter til brukerstyrte programmer i Forskningsrådet, en utvidet prosjektoppfølging fra attachéenes side, samt et styrket internasjonalt samarbeid med EU. Den regionale profilen ble fastholdt. FoU-basert kompetansemegling Fra 2002 ble veien videre for TEFT diskutert. Forskningsrådet ønsket en sterkere hånd på rattet, flere institutter var ønsket inn og ikke bare megling av teknologi. Samtidig valgte man å invitere fylkeskommunene inn på finansieringssiden. Forskningsbasert kompetansemegling ble startet opp høsten 2004 med ni prosjekter. I Forskningsrådet lå denne aktiviteten under programmet MOBI, Mobilisering for FoU-basert innovasjon. I 2005 deltok 18 fylker og i 2006 deltok samtlige fylkeskommuner i totalt 13 prosjekter. Programmet skulle øke innovasjonsevnen i norske virksomheter gjennom både å fremme økt innsats på forskning og utvikling (FoU) hos bedrifter med liten eller ingen FoUerfaring og å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet. Altså en styrking av både tilbuds- og etterspørselssiden for å øke bedriftens innovasjonsevne og dermed verdiskapningen og konkurransekraften. Kompetansemeglerens jobb var fremdeles å banke på dørene til landets små og mellomstore bedrifter og tilby hjelp til å finne forskningsmiljøer som passet til bedriftens behov. Kompetansemegleren var i regelen ansatt på en av forskningsinstitusjonene i samme fylke som bedriften, men skulle kjenne til og representere FoU-institusjoner i hele landet. I 2002 kom SkatteFUNN som breddevirkemiddel og man tenkte det kunne finansiere FoUprosjekt som bedriften ønsket igangsatt. Det var derfor ingen midler til FoU-prosjekt i Forskningsbasert kompetansemegling, bare midler til meglernes timer. Bedriftsprosjekter (FoU-prosjekter/forprosjekter) måtte bli finansiert av egeninnsats eller støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SkatteFUNN, EU eller andre kilder. Samfunns og 5 Forny ( ), RUSH ( ), TIPS ( ), REGINN ( ), SMB-kompetanse ( ), SMB-høgskole ( ). SMB-kompetanse og SMB-høgskole gikk fra 2002 inn i MOBI og programmet næringsrettet Høgskolesatsing 6

8 Næringslivsforskning (SNF) i Bergen ved Stig Erik Jakobsen følgeforsket programmet fra mars Gausdal og Svare 7 oppsummerer overgangen fra TEFT til kompetansemegling slik: «Overgangen til forskningsbasert kompetansemegling kan knyttes til fremveksten av et bredere systemperspektiv og en mer interaktiv innovasjonsforståelse, kombinert med et tydeligere læringsperspektiv (Jakobsen & Døving 2006; Wollebæk 2006). Man merket seg hvordan bedrifter som deltok i større nettverk og inngikk i samspill med andre bedrifter, fikk økt innovasjonsevne (Nohria & Eccles 1992; Mitra & Formica 1997). Dette munnet ut i en teori om innovasjon som en kompleks prosess av læring, kunnskapsutvikling og nyskaping i systemer (Lundvall & Johnson 1994; Morgan 1997). Selve innovasjonsbegrepet ble også utvidet, det vil si at man i økende grad vektla organisatoriske innovasjoner både alene og i samspill med teknologiske innovasjoner (se for eksempel Lam 2004).» Kompetansemegling i VRI ( ) Fra 2007 gikk MOBI og Verdiskaping 2010 (VS2010) 8 inn i VRI, Virkemidler for regional FoU og innovasjon. VRI skal «utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv». Dette skjer ved at man stimulerer til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og knytter tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler. Regionene prioriterer næringsrettede innsatsområder, som kan være bransjer, geografiske områder, bedriftstyper etc. Regionene skal innenfor disse områdene mobilisere bedrifter til økt forskningsinnsats ved å ta i bruk ulike typer virkemidler. VRI finansierer samhandlingsprosjekter og innovasjonsfaglige forskerprosjekter. I samhandlingsprosjektene er det virkemidler som mobilitetsordninger, kompetansemegling, aksjonsforskning i bedrifter og nettverk, bedriftsprosjektstøtte til bedrifter etc. VRI skiller seg fra de tidligere programmene Kompetansemegling har vært en del av ved at det tydeligere er et systemvirkemiddel og det er mer regionalisert. Regionene velger selv hvilke virkemidler som er relevante for dem utfra de bransjene de jobber med og de utfordringer og muligheter som ligger der. Regionene kan også eksperimentere, altså utvikle nye virkemidler. Bedriftsmidler, altså at regionene har midler tilgjengelig til små samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskere, er tilbake. Tiltak for bedre kjønnsbalanse blant programmets deltagere og blant målgruppene programmet henvender seg til blir vektlagt. I 2012 ble en pilot for mobilisering av prosjekter til EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer gjennomført. VRI ble midtveisevaluert av Oxford Research i Jakobsen og Døving Jakobsen og Stensheim Individuell vs nettverksbasert kompetansemegling i Gausdal og Svare VS2010 var et program for medarbeiderdrevet innovasjon 9 Oxford Research 2012a. 7

9 3 Kunnskapsstatus I dette kapitlet går vi gjennom noen sentrale sider ved kompetansemeglingen. Innimellom avsnittene kommer noen refleksjoner, som sammen med gjennomgangene legger grunnlag for anbefalingene i kapittel Kompetansemeglerens rolle Tradisjonelt har kompetansemeglerens rolle vært beskrevet i to steg. Denne tilnærmingen ligger blant annet til grunn for Kompetansemeglingshåndboka 10. Fase 1 kartlegging handler om å identifisere og kontakte bedrifter for å avdekke behov og muligheter for FoU-prosjekter. Kompetansemegleren oppsøker bedriftene. Kartleggingsfasen munner ut i at megler i samarbeid med bedriften identifiserer et eller flere mulige prosjekter Fase 2 kobling mellom bedrift og FoU-miljø starter når megleren har avdekket mulige prosjekter og skal identifisere aktuelle FoU-institusjoner som egner seg både faglig og relasjonsmessig til å løse oppgaven for bedriften. Megleren skal også bidra til at det blir søkt om støtte fra relevante offentlige ordninger. Når et eventuelt bedriftsprosjekt (lite forskningsprosjekt mellom bedrift og forsker) er avsluttet kan megleren følge opp bedriften for å stimulere til å videreføre FoU-arbeidet i større skala. De siste årene har både praktikere og forskere utvidet kompetansemeglerens rolle både før og etter disse tradisjonelle fasene. I REBASING-prosjektet 11 viser en litteraturgjennomgang at man kan beskrive fem ulike roller som en megler kan innta i innovasjonsprosessen. Uten å gå gjennom alle disse er det tydelig at arbeidet til en kompetansemegler kan strekke seg fra å identifisere og utvikle nettverk til å bidra til gjennomføring av selve FoU-prosjektet. Erfaringer fra kompetansemeglingsvirksomheten 12 tyder på at bedrifter har nytte av at kompetansemegleren bidrar til å øke bedriftens evne til å absorbere ny kunnskap gjennom å fungere som veileder og sparringspartner også i prosjektfasen, altså når bedriften samarbeider med et forskningsmiljø om en aktuell problemstilling. Refleksjoner Kompetansemeglere kan være aktive i store deler av innovasjonsprosessen, men må tilpasse seg den situasjon bedriften er i. I sin tradisjonelle form er kompetansemegling er ren koblingsvirksomhet mellom næring og FoU. Effekten av denne koblingen vil være liten dersom bedriften ikke har nødvendig absorpsjonskapasitet, altså evne til å gjenkjenne, assimilere og utnytte intern og ekstern kunnskap 13. Bedrifter og næringer med liten eller ingen erfaring med FoU vil derfor ofte ha behov for betydelig mer oppfølging og ressursinnsats enn de som har erfaring med FoU. Dette kommer vi tilbake til. 10 Se 11 Cannavachiuolo og Capaldo "Sluttrapport BTV kompetansemegling" Jakobsen, Fosse, Slinning og Våge Johnstad 2004 i Wollebæk

10 Vurderingen av hvilke roller megleren skal ta på seg bør også påvirke hvilke egenskaper man legger vekt på når man rekrutterer meglere. 3.2 Kompetansemeglerens egenskaper Kompetansemeglere må innta ulike roller avhengig av situasjonen i bedriften eller næringen de jobber innenfor. Ulike egenskaper blir derfor viktige avhengig av rolle. Nedenfor er en sammenstilling av informasjon fra ulike kilder om viktige egenskaper hos en kompetansemegler. Vi har også antydet roller der de enkelte egenskapene er spesielt viktige. For enkelhets skyld er rollene delt i tre hovedkategorier: Nettverksutvikling, kobling mellom bedrift og FoU-miljø (kobling) og oppfølging av bedriften i prosjektfasen, altså under samarbeidet med FoU-miljøet (prosjektstøtte). Kompetansemeglere må være «to-språklig», dvs at de har evne til å kommunisere godt både med akademiske/teknologiske miljøer og næringsmiljøer (nettverk, kobling og prosjektstøtte) Kompetansemeglere må ha gode mellommenneskelige evner for å kunne fasilitere koblingsprosesser og nettverksarbeid. Litteraturen framhever tillit fra bedriften som svært viktig for å oppnå resultater (nettverk og kobling) Kompetansemegler må beherske et sett av teknikker og metoder for fasilitering av nettverk og utvikling av innovasjonsprosjekter (nettverk og kobling) Kompetansemegler må ha et nettverk som inkluderer næringsliv, FoU og virkemiddelapparat (nettverk og kobling) Det synes å være en stor fordel om meglerne selv har kompetanse innenfor det fagfeltet de skal jobbe. Det er helt nødvendig at alle parter har tillit til at de aktørene megleren kobler sammen faktisk er dyktige på sine felt (nettverk og kobling) Megleren bør ha erfaring med planlegging og gjennomføring av innovasjonsprosesser og forskningsdrevet innovasjon. Mange bedrifter, spesielt små og mellomstore, må lære seg å drive og delta i slike prosesser, slik at ny kunnskap blir omvandlet til kommersielle produkter, tjenester og prosesser (kobling og prosjektstøtte) Megleren bør ha ferdigheter til å planlegge og gjennomføre innovasjonsprosjekter som involverer et nettverk av samarbeidende parter (prosjektstøtte) Erfaringene fra VRI tyder også på at det er en fordel at kompetansemegleren opererer innenfor et avgrenset geografisk område og kjenner dette godt og at området ikke bør være for stort. Refleksjoner Det er en anbefaling i evalueringen av kompetansemeglingsprogrammet fra 2007 at meglere bør være tilknyttet et FoU-miljø. Det er fristende å utfordre denne anbefalingen ved i stedet å forvente at megleren skal være «to-språklig» og helst ha erfaring både fra relevant næringsliv og forskning. Megleren må evne å bygge bro mellom de to miljøene og arbeidsformene og også har oversikt over virkemiddelapparatet. Listen over viser at den «optimale» kompetansemegler må inneha et sett med egenskaper som i flere tilfeller kan være vanskelig 9

11 å forene. Noen regioner i VRI har derfor flere meglere som utfyller hverandre i disse rollene. 3.3 Bedriftsmålgruppe Hvilke bedrifter som er i målgruppen for kompetansemegling har vært en diskusjon over lang tid. Det er flere dimensjoner her, både om megleren skal jobbe bare med teknologisk innovasjon eller også med andre typer innovasjon? Om bedriftene bør ha mye eller lite FoUerfaring fra før? Om bedriftsstørrelse spiller noen rolle? Om geografi spiller noen rolle? Og hvordan man forholder seg til kjønn. Når det gjelder hva slags kompetanse som blir meglet, har det vært en utvikling fra at det bare var teknologi til at man i dag legger et videre innovasjonsbegrep til grunn. Teknologiprosjekter er likevel fremdeles dominerende, noe som igjen vil ha sammenheng både med bransjene regionene velger å jobbe innenfor og hvem man velger å bruke som kompetansemeglere. Både i Forskningsbasert kompetansemegling og i VRI er det opp til regionene å velge bransjene eller områdene de vil jobbe innenfor. I programmet Forskningsbasert kompetansemegling var målgruppen tydelig «bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring». Hva det betyr har aldri vært konkret definert og det har vært et bredt rom for tolkning. I VRI har man lagt mer vekt på at bedriftene skal ha «vilje, evne og mulighet til å hente noe ut av forskningsbaserte innovasjonsprosesser og vil ha betydelig nytte av virkemiddelet» 14. Carlsson og Sletterød 15 påpeker at prosjektene må tilpasses om bedriften har lite eller noe/mye erfaring med FoU. For de med lite eller ingen erfaring vil prosjektene handle om å gjøre bedriftene fortrolige med å håndtere og etterspørre FoU. I bedrifter med noe erfaring vil det være snakk om større FoU-prosjekter og her vil kompetansemegleren kunne spille en mindre rolle. Billington og Krøvel 16 poengterer at bedrifter som hovedregel bare bruker markedskilder i søkefasen av et innovasjonsprosjekt og at det lett kan føre til lock-in, altså at man ikke tenker fritt og bredt nok i denne fasen. De mener det vil kunne ha størst effekt på prosjektene å involvere forskningsmiljøene på dette tidlige stadiet og at mobilitetsprosjekter og dialogkonferanser 17 muligens kan være bidrag til dette. At kompetansemeglingen har størst betydning i tidlig fase av innovasjonsprosjektene blir også bekreftet av andre undersøkelser 18. Karlsen 19 viser at Kompetansemegling kan skape endringer i bedrifter med lav FoU-intensitet, noe som blir bekreftet av Billington og Krøvel 20. De viser at ulike bransjer har ulikt behov for 14 Se programplanen for VRI 3 ( ). I programplanen for VRI 2 ( ) står det at bedriftene skal ha «potensial for å drive/delta i forskningsbaserte innovasjonsprosesser og kan ha betydelig nytte av virkemidlene i VRI eller nye virkemidler som underbygger målene for og strategiene i VRI.». I programplanen for VRI 3 ( ) står formuleringen over 15 Carlsson og Sletterød 2010a. 16 Billington og Krøvel Mobilitetsprosjekter og dialogkonferanser er andre virkemidler i VRI, se definisjonene 18 Jakobsen, Fosse, Slinning og Våge Bettiol og Salatin Jakobsen Karlsen Billington og Krøvel

12 kompetansemegling og påvirkningsmuligheten er størst i bransjer som er åpne for å ta inn forskere tidlig i innovasjonsprosessen. Flere studier 21 viser likevel at mange bedrifter som deltar i kompetansemegling allerede har FoU-erfaring. Og blant annet midtveisevalueringen av VRI viser at den rapporterte addisjonaliteten i programmet likevel er betydelig. 41,4 % av prosjektene ville ikke blitt gjennomført og bare 8,8 % ville blitt gjennomført i samme skala og med samme tidsskjema uten VRI. Bedriftsstørrelse er enda et aspekt. I tiden før VRI var målgruppen små og mellomstore bedrifter (SMB). I VRI har bedriftsstørrelse vært mindre vektlagt, det er potensialet for å ha betydelig nytte av virkemidlene som er viktig. Geografi kan også virke inn på målgruppen kompetansemegleren jobber med og hva slags kompetanse som blir meglet. Forskningsrådet vektlegger at kompetansemegleren skal megle den kompetansen som er best for bedriften, uansett hvor denne ligger. Det viser seg at mange av prosjektene blir meglet til FoU-institusjoner i egen region 22. Geografisk nærhet til forskeren kan være en fordel for bedriften, spesielt i et så lite prosjekt som et bedriftsprosjekt i VRI. Oxford Research 23 påpeker likevel viktigheten av at ikke megleren begrenser seg til de nærliggende FoU-institusjonene og spesielt ikke blir en selger for disse. I VRI har også kjønn blitt trukket inn som en faktor i kompetansemeglernes arbeid. Både hvilket kjønn megleren selv er, som vil ha betydning for hvilke nettverk de besitter og bygger opp, men også hvilket kjønn forskerne som blir involvert i prosjektene har og ledere/styreledere i bedriftene har. Erfaringene fra arbeidet med kjønnsbalanse i VRI viser at mange av bransjene man arbeider innenfor er tungt mannsdominerte. Mye arbeid gjenstår, men det synes som oppmerksomhet rundt kompetansemeglerens innsats likevel har betydning for hvor mange kvinner som blir involvert, både i prosjekter og som meglere. Refleksjoner Bedriftsmålgruppe for kompetansemeglingen og type prosjekter megleren får fram henger sammen. Noen eksempler. Har man regionalt valgt å satse på en bransje der mange bedrifter har FoU-erfaring og innoverer mye er kanskje megling til internasjonale prosjekter, for eksempel i EU, det som er relevant å få til. Mer om det i kapittel Er det derimot bedrifter som har lite eller ingen erfaring med å samarbeide med FoU-miljøer man henvender seg til kan et bedriftsprosjekt i VRI være en god inngang til og en første erfaring med et slikt samarbeid. Videre kan man jo spørre hva det betyr å ha lite FoU-erfaring? Og hva hvis bedriften (eller 21 Jakobsen og Stensheim Oxford Research Båtevik og Yttredal Oxford Research 2012a. 23 Ibid. 11

13 bransjen) har mye FoU-erfaring på et område, men de trenger å snu seg rundt og bli gode på noe helt annet der de ikke har hverken nettverk eller erfaring med FoU-samarbeid? Som vi kommer tilbake til på slutten av rapporten bør både kompetansemegleren og regionen eller andre som leder kompetansemeglingen være seg bevisst disse problemstillingene. I kompetansemegling er det en fare at man skaper enkle koblinger som har få langsiktige effekter for bedriften som deltar, selv om de er nyttige der og da. Samtidig finner vi mange eksempler på at små bedriftsprosjekter var spiren som lenge etterpå førte til et større prosjekt. 3.4 Type prosjekter kompetansemeglerne får i gang i bedriftene I samarbeid med en virksomhet innenfor den prioriterte gruppen bedrifter, vil kompetansemegleren søke å finne eller definere et prosjekt der tilførsel av forskningskompetanse til bedriften kan være utslagsgivende for realisering av prosjektet. Samarbeidet mellom bedrift og FoU-miljø kan få støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Regionale Forskningsfond eller andre, eller bedriften kan eventuelt finansiere det selv. I VRI har mange VRI-regioner satt av midler til slike prosjekter, som kalles bedriftsprosjekter 24. Dette er altså et annet virkemiddel enn kompetansemegling, men de henger som regel nøye sammen. Bedriftsprosjektene i VRI er små, maksimalt i støtte, og de må være enten tekniske forstudier, eksperimentell utvikling eller industriell forskning 25. Noen VRI-regioner har valgt å la Innovasjon Norge finansierer prosjektene under forutsetning av at de er samarbeidsprosjekter med forskningsmiljø. Bedriftsmålgruppen for prosjektene er bedrifter med lite eller ingen FoU-erfaring. Målgruppen er altså mer avgrenset enn for kompetansemeglingen som sådan. Dette har blitt særlig vektlagt etter at midtveisevalueringen av VRI viste at en god del av bedriftene som deltar i programmet har FoU-erfaring fra før 26. Oxford Research 27 påpeker at Kompetansemegling burde vært del av et felles proaktivt uteapparat for hele virkemiddelapparatet. Megleren har som regel mange virkemidler i sekken, men som representant for et virkemiddel i Forskningsrådet er det forskningssamarbeid som er det man prøver å få til. Det er ikke alltid det bedriften trenger. Refleksjon Erfaring tilsier at det er viktig at megleren «har med seg» noen finansieringsmuligheter som er lett tilgjengelige. Samtidig må kompetansemegleren være bevisst på i hvilke bedrifter og i hvilke situasjoner bedriftsprosjektmidler virkelig kan gjøre en forskjell og gi mer langsiktige konsekvenser. 24 Se definisjonene 25 Jamfør EØS-reglene om statsstøtte % av de som har besvart spørreundersøkelsen fra Oxford Research sier de hadde forutgående erfaring med FoU. Også andre studier (Båtevik og Yttredal 2010) viser at bedriftene som deltar har en del FoU-erfaring. 27 Oxford Research 2012b. 12

14 3.5 Effekter av kompetansemegling Når vi ser på effektene av kompetansemegling er det umulig å skille selve meglingen fra bedriftsprosjektene som blir satt i gang. Flere undersøkelser viser at bedriftene som deltar er fornøyd med kompetansemeglingen og at virkemidlet har effekt 28. Spesielt påvirker kompetansemeglingen og bedriftsprosjektene bedriftenes kjennskap til forskningsmiljøer og holdningen til hva forskningsmiljøer kan bidra med. Følgeevalueringen av kompetansemegling 29 viste at bedriftene gjennomgående hadde gode erfaringer med kompetansemegling, og mente det var sannsynlig at de ville benytte forsknings- eller fagkompetanse også ved senere anledninger. Bedriftenes egenevaluering viste meget god addisjonalitet av bedriftsprosjektene og at kompetansemeglerens aktive rolle bidro til addisjonaliteten. Også forskerne syntes å ha utbytte av deltagelsen i bedriftsprosjektene. Undersøkelsene viser at også bedrifter med noe FoU-erfaring har god måloppnåelse og relativt høy addisjonalitet 30. Effekten av kompetansemeglingen vil være avhengig av bedriftenes absorpsjonskapasitet, altså deres evne til å gjenkjenne, assimilere og utnytte intern og ekstern kunnskap 31 og den kan være bedre hos de med noe FoU-erfaring. Det er vanskelig å konkret vise effektene av kompetansemeglernes jobb, noe også internasjonale undersøkelser viser 32. Megling vil være prøve og feile-prosesser og flere studier påpeker at systematisk og kontinuerlig læring underveis er viktig 33. Det vil også være viktig å ta høyde for at koblingsarbeid tar tid, ikke minst å skape tillit. I programmet Forskningsbasert kompetansemegling var det et spesifikt mål at kompetansemeglingen også skulle påvirke forskningsinstitusjonene meglerne som deltok i programmet var tilknyttet til å bli mer næringsrelevante. Evalueringen 34 poengterte at det var vanskelig å få læring på institusjonsnivå, at dette målet var betydelig vanskeligere å nå enn bedriftsmålene og at hvordan institusjonen var tilknyttet virkemidlet hadde betydning. Senere studier 35 viser at det er vanskelig å se effekter på forskningsinstitusjonenes rolle og adferd som følge av deltagelse i kompetansemegling og/eller bedriftsprosjekter. Refleksjoner Studiene viser at bedriftenes opplevelse av kompetansemegling og bedriftsmidler er god, addisjonaliteten er høy og arbeidet har effekt. Det synes som det vanskeligste er å påvirke bedriftenes absorpsjonskapasitet og FoU-miljøenes næringsrelevans. 28 Jakobsen og Døving Jakobsen og Stensheim Båtevik og Yttredal Oxford Research 2012a. 29 Jakobsen og Stensheim Jakobsen og Stensheim 2007, Oxford Research 2012a. 31 Johnstad 2004 i Wollebæk Klerkx og Leeuwis 2008 i Sletterød og Carlsson Carlsson og Sletterød 2010a. Billington Finne og Hubak Jakobsen og Døving Jakobsen og døving Jakobsen, Fosse, Slinning og Våge

15 Kompetansemeglerens mulighet til å påvirke absorpsjonskapasiteten er begrenset, både av tiden megleren har til rådighet og av begrensningene statsstøtteregelverket legger på offentlig støtte 36. Det kan likevel være interessant og relevant og gjøre dypere undersøkelser av hva kompetansemeglerne kan ha av muligheter og å bevisstgjøre meglerne på disse problemstillingene. Når det gjelder næringsrelevansen til forskningsinstitusjonene vil bedriftsprosjekter ha en betydning. Det synes også å kunne ha en viss betydning at institusjonen har kompetansemeglere tilknyttet seg, hvertfall hvis dette er godt forankret i ledelsen og planene til virksomhetene. 3.6 Videreutviklinger av kompetansemeglingsvirkemidlet Kompetansemegling har utviklet seg som virkemiddel fra starten på 80-tallet. Spesielt fra kompetansemegling kom inn som en del av VRI, Virkemidler for regional FoU og Innovasjon, i I VRI er eksperimentering, altså utprøving av nye virkemidler, lagt inn som en del av mulighetene i de regionale satsingene 37. Samtidig er flere virkemidler definert som VRI-virkemidler, herunder bedriftsprosjekter, ulike former for personmobilitet, dialogkonferanser, og andre dialogverktøy. Dette har gitt regionene stor frihet til å prøve ut arbeidsmåter utfra forhold i sin region, bransjene de arbeider med og menneskene som er meglere. Som gjennomgangen over viser er det en del egenskaper og kompetanser det er viktig at meglerne har, men det er også mye individualitet i meglergjerningen. Resultatet har blitt en videreutvikling av måtene Kompetansemegling blir utført på. Her følger en oppsummering av de utviklingsveiene vi har sett så langt Nettverksjobbing for å komme i kontakt med bedriftene Flere VRI-regioner har samarbeid med klyngeprosjekter, spesielt de som er med i Arenaprogrammet 38. Noen regioner har også gjennom VRI bidratt til å bygge klynger og nettverk som så har blitt Arenaprosjekter 39. Arbeidet i klyngebedriftene foregår på ulike måter, men felles er at nettverkene gir en plattform for å bli kjent med bedriftene og se muligheter og utfordringer de har. Dette legger så grunnlaget for prosjekter gjennom VRI, både personmobilitet, dialogkonferanser og bedriftsprosjekter. I Trøndelag har man kalt denne rollen nettverksentreprenør og disse har også jobbet med mindre formaliserte nettverk/grupper av bedrifter. Nettverksentreprenørene har gjennom tillitsskapende prosesser over tid kommer inn på flere bedrifter samtidig og sett muligheter for koblinger til forskningsmiljøer. Forskningen på nettverksentreprenørene viser at funksjonene 36 Bettiol og Salatin Eksperimentering var også en del av MOBI, der Forskningsbasert kompetansemegling var et delprogram, men da ble initiativene styrt fra Forskningsrådet Eksempelvis vannklyngen ( Arena USUS ( etc. 14

16 megleren har i stor grad er de samme som når megleren henvender seg til enkeltbedrifter, men nettverksentreprenøren utøver rollene på andre måter og i andre fora 40. En nettverksentreprenørrolle passer godt med anbefalingene fra Finne og Hubak (2004) og med det Karlsen (2002) kaller en prosess-spesialist, altså et bindeledd som har en kontinuerlig dialog med FoU og SMB. Karlsen viser at disse har større effenkt av sitt arbeid enn det han kaller en transportperson, en som tilrettelegger for en lineær overføring av viten fra FoU til SMB. Dette er et forhold også Wollebæk (2006) er inne på. Refleksjoner En kritisk suksessfaktor for en megler som jobber med nettverk vil være at megleren faktisk er i stand til å se muligheter og på den måten får i gang mye ny aktivitet i bedriftene som er med i nettverket. Evne til å fasilitere og å spore til kreativ tenkning kan også være av betydning 41. En nettverksbasert arbeidsmåte krever at megleren håndterer en rolle som vedkommende selv må definere og evner å få noe ut av den tiden som blir brukt i nettverkene. En megler som opererer i nettverk kan hjelpe tette nettverk ut av gruppetenkning som gir lite innovasjon 42. Megleren kan møte bedrifter den ellers ikke ville møtt, megleren kan bidra til at FoU-miljø blir brakt inn i innovasjonsprosessen på et tidlig tidspunkt, og flere små aktører kan løfte FoU-prosjekter i fellesskap. I slike tilfelle vil en nettverksmåte å jobbe på kunne gi større effekt enn «tradisjonell kompetansemegling». Egenskapene og kompetansen en slik «nettverksmegler» må ha kan samtidig skille seg fra de som er viktige for å få stablet et forskningsprosjekt på beina, så kanskje bør flere meglere i et team samarbeide. En annen mulighet en slik megling gir større rom for enn individuell kompetansemegling er å koble grupper av bedrifter mot universitets- og høyskolemiljøer for å skreddersy utdannelser eller på andre måter bidra til å bedre bedriftenes absorpsjonskapasitet. Dette er imidlertid et felt der det er behov for å gjøre nærmere undersøkelser av hva som kan være nyttig og hva som allerede er prøvd ut enn det denne rapporten gir rom for Mange-til-mange-kobling av bedrifter og forskningsmiljøer I Vestfold har de gjort systematiske forsøk med det de kaller «tenketanker». Det er en form for mange-til-mange-kobling av bedrifter og forskningsmiljøer. En gruppe bedrifter, for eksempel i et nettverk, blir invitert til tenketanken. Det samme gjør forskere som man antar er relevante for problemstillinger i bedriftene. På møtet identifiserer man strategiske FoU-behov og utvikler en eller flere prosjektidéer. Man jobber videre med prosjektidéer og etablerer samarbeidskonstellasjoner med andre bedrifter og/eller forskere. Bedriftene velger idéer og samarbeidskonstellasjoner. Møtet starter i plenum og så deler man inn i grupper som jobber med de ulike områdene eller konkrete idéene. Plenumssesjonen og hvis ønskelig også gruppearbeidet, blir ledet av erfarne prosesskonsulenter og det har vist seg å være en viktigs 40 Carlsson og Sletterød 2010a, Sletterød og Carlsson Carlsson og Sletterød 2010a 42 Carlsson og Sletterød 2010a 15

17 suksessfaktor. Resultatet blir blant annet søknader om bedriftsmidler i VRI, som igjen kan legge grunnlag for større forskningsprosjekter senere 43. Forskningen på denne arbeidsmåten viser at det gir nye relasjoner og øker tilliten mellom bedrifter og forskere raskt. God fasilitering er viktig, spesielt etableringen av gruppene er kritisk og her har meglerne en viktig rolle. Det virker som det ikke bør være for mange bedrifter på hvert møte og forskerne må være relevante for bedriftenes behov 44. Dialogkonferanse, som de bruker aktivt i Rogaland, er også en metode. Her inviterer man bedrifter og andre aktører man mener kan ha nytte av å diskutere en problemstilling. Møtet starter med at VRI blir presentert, sammen med konferansens mål, metode og tema. Så følger noen faglige innlegg som grunnlag for videre diskusjon. En blanding av fasilitert gruppearbeid og plenum utgjør så hoveddelen av dagen. På bakgrunn av diskusjonene blir det skrevet en rapport og man prøver å få satt i gang oppfølgingsaktiviteter som en smalere konferanse, utviklingsringer 45, VRI bedriftsprosjekt, eller FoU-prosjekt i andre programmer 46. Skulle-ønske-jeg-hadde Skulle-ønske-jeg-hadde er en metodikk utviklet i Oslo Medtech, som er del av VRI Oslo/Akershus og RFF hovedstadsregionen. Metoden går ut på at man inviterer bedrifter, aktører i offentlig sektor og FoU-aktører til møte om en tematikk, for eksempel demens. På møtet er det noen innledninger og så presenterer de offentlige aktørene hva de skulle ønske de hadde i sitt arbeid. For eksempel av teknologiske løsninger. De andre aktørene får så presentere seg og bedriftene presentere hva de kan tilby. Så diskuterer man i grupper de problemstillingene som det offentlige har presentert. Målet er å få opp samarbeidsprosjekter og FoU-prosjekter. Refleksjon Felles for arbeidsmåtene der man samler flere aktører synes å være at fasiliteringen og planleggingen av dem er sentralt for resultatet. Riktige personer må bli invitert, både bedrifter og forskere og eventuelt andre, og man må ha klare mål om og legge godt til rette for at dette skal bli noe annet enn et prateforum eller en tradisjonell konferanse. Tenketank er den best klart dokumenterte av disse metodene og der man har drevet forskning på metoden underveis i utviklingen. Gausdal og Svare argumenterer på basis av denne forskningen for at nettverksbasert kompetansemegling er et bedre virkemiddel enn individuell kompetansemegling 47. Vi vil ikke her gå inn i argumentasjonen for dette. Vi mener å se og har søkt å vise i denne rapporten en trend mot mer nettverksbaserte arbeidsmetoder i ulike deler av meglingsprosessen. Vi mener å se at metodenes effekter er avhengige av blant annet hvor erfarne bedriftene er med FoU-samarbeid, noe også Gausdal og Svare er inne på. Vi mener det er behov for mer eksperimentering og mer forskning på og dokumentasjon av 43 Botnmark, Presentasjon på prosjektledersamling i VRI, Gausdal og Svare Botnmark, presentasjon på prosjektledersamling i VRI, Gausdal og Svare Utviklingsringer er at en gruppe bedrifter (5-8) møter hverandre regelmessig for å løse en konkret problemstilling 46 Bergslien, presentasjon på møte mellom VRI Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland, juni Gausdal og Svare

18 ulike arbeidsmetoder og deres betydning for ulike konstellasjoner av bedrifter. Men det er helt klart at dette er en spennende utvikling som det er viktig å ta vare på i videreutviklinger av kompetansemegling som metode Megling til EU-prosjekter Helt siden TEFT har kompetansemegling også vært brukt til å koble bedriftene med internasjonal kompetanse og internasjonale samarbeidspartnere. Flere av meglerne har samtidig vært rådgivere i IRC eller EEN 48, som er nettverk for å koble bedrifter i ulike land i europa. I VRI ble det i 2012 gjennomført en pilot der man prøvde ut kompetansemegling som virkemiddel for å få flere bedrifter til å søke EU om midler til forsknings- og innovasjonsprosjekter. Erfaringene fra piloten viste at Kompetansemegleren kunne spille en viktig rolle i slike prosesser. Meglerne måtte ha god kjennskap til EU-prosjekter, i tillegg til de andre egenskapene en megler må ha. Bedriftsmålgruppen viste seg å måtte være bedrifter som har et bevisst forhold til FoU, og som allerede har en innovasjonsstrategi. Samarbeid med EEN var en del av piloten 49. EU-VRI, som piloten het, ble ikke et eget virkemiddel i VRI 3. Isteden ble det åpnet for at regionene kan velge å vektlegge internasjonale koblinger i sitt meglingsarbeid og da samtidig velge å tilnærme seg en annen målgruppe enn bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring. Valget gjør regionen utfra en vurdering av de bransjene og bedriftene de skal jobbe med og deres behov. 4 Kompetansemegling i offentlig sektor VRI har over flere år hatt som mål at det skal være mulig i de regionale VRI-satsingene å jobbe med aktører i offentlig sektor på deres premisser. Per i dag kan offentlig sektor delta, men da i samarbeid med næringslivet. Midtveisevalueringen av VRI 50 konkluderer med at kompetansemegling sannsynligvis vil være nyttig for offentlig sektor. Og at offentlig sektor bare bør komme inn i VRI dersom programstrukturen ellers tar høyde for at offentlig sektor fungerer på en annen måte og har en annen utviklingslogikk enn næringslivet. Regionale Forskningsfond (RFF) har i flere regioner åpnet for søknader fra offentlig sektor i såkalte offentlige innovasjonsprosjekter. Det samme har flere programmer i Forskningsrådet. Det er ikke bare enkelt å få opp gode innovasjonsprosjekter i offentlig sektor og i RFF Vestlandet og RFF Midt-Norge har man derfor prøvd ut ordninger med kompetansemeglere 48 IRC er Innovation Relay Centres, EEN er Enterprise Europe Network ( 49 Sluttrapport for EU-VRI, 50 Oxford Research 2012a. 17

19 for offentlig sektor. Forsøket på Vestlandet er dokumentert i en rapport fra IRIS 51, som vi gjengir hovedkonklusjonene i her. Forsøk med kompetansemegling i kommunesektoren på Vestlandet Regionale Forskningsfond Vestlandet (RFF Vest) har prøvd ut bruk av kompetansemeglere for å koble kommunesektoren med FoU-miljøer. De tre fylkene; Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane, er ulike og har valgt ulike tilnærminger til oppgaven. I de store fylkene fungerte det både å ta direkte kontakt med aktørene og å kontakte mange gjennom en spørreundersøkelse og følge opp de som ønsket det. I det minste fylket der nettverkene fra før var tette, hadde megleren en viktig rolle i å få i gang prosjekter. Erfaringene viste at meglerne var nyttige for den forskningsbaserte innovasjonen i kommunesektoren. Lokal tilpasning var avgjørende og det var flere utfordringer i arbeidet. Blant annet gjør byråkratiet i kommunene prosessene langdryge, og forskerne og kommunene har ulik motivasjon for og forståelse for det å gå inn i et forskningssamarbeid. Mens kommunene ønsker forskere som dokumenterer effekter av å innføre nye teknologier, arbeidsformer etc. som de henter fra andre steder, er forskerne opptatt av teoriutvikling. Problembasert forskning er ikke noe kommunene selv tenker på som nyttig. Forskningen på forsøket konkluderer også med at videre arbeid med en slik løsning krever et bedre kunnskapsgrunnlag om dominerende innovasjonsmodeller i offentlig sektor. Og det krever en balanse mellom å få opp konkrete prosjekter på kort sikt og å styrke den langsiktige samhandlingen og kommunene som del av innovasjonssystemet på lang sikt. Refleksjon Både midtveisevalueringen av VRI og forsøket på Vestlandet peker på at kompetansemegling for offentlig sektor absolutt har et potensiale. Samtidig peker de på at dette er noe annet enn det virkemidlet kompetansemegling som er utviklet for å koble bedrifter og forskningsmiljøer. Ser man på egenskapene som kompetansemegleren må ha, vil det blant annet være en annen «tospråklighet» som er påkrevd for å jobbe med offentlig sektor, man må forstå denne sektoren. Kompetansemegling som virkemiddel for offentlig sektor bør absolutt dra nytte av erfaringene og forskningen på privat sektor, men det er ikke en blåkopi offentlig sektor trenger. 51 Billington, Fosse, Larsen, Lie, & Vedøy

20 5 Anbefalinger Vi har i denne rapporten søkt å vise hva kompetansemegling er og kan være og at det har vært en utvikling i dette virkemidlet over lang til. I dag er kompetansemegling en del av VRI og slik en del av et helhetlig program for å styrke regionale innovasjonssystemer. Det gir rom for å koble forskjellige virkemidler sammen, for vide rammer for hva som er og hva som ikke er kompetansemegling, og for å jobbe bredere og mer nettverksbasert enn det som ble gjort tidligere. Og det synes som dette er viktig for å få gode resultater, spesielt ved at det gir mulighet til å komme i dialog med bedriftene tidlig(ere) i innovasjonsprosessene. Samtidig ser vi at det er rom for forbedring og økt bevissthet rundt hva som virkelig gjør en forskjell for ulike bedrifter og bransjer og hvordan man skaper endring, altså gir læring, i bedriftene. På bakgrunn av gjennomgangen og refleksjonene i denne rapporten har vi i VRI-sekretariatet her oppsummert noen anbefalinger vi mener bør ligge til grunn for videre arbeid med kompetansemegling, både i og utenfor og etter programmet VRI. Egenskaper, roller og oppgaver Kompetansemegleren skal alltid koble inn FoU-kompetansen som er best for bedriften Kompetansemegleren må være bevisst de valg de tar gjennom rollen, for eksempel slik at man involverer både mannlige og kvinnelige forskere og bedrifter med mannlige og kvinnelige ledere. Også i valg av meglere og i valg av bransjer bør kjønn være et aspekt man tar hensyn til Kompetansemegler må aktivt oppsøke bedrifter de ikke kjenner fra før og gjøre virkemidlet godt kjent i regionen Kompetansemegleren bør ha ansvar for et avgrenset geografisk område og må kjenne dette området godt Kunnskapen om egenskaper megleren trenger og roller de utfører må være førende for hvem som blir meglere Bedriftsmålgruppe og bedriftsmidler Arbeidet megleren utfører med og i bedriftene må ta utgangspunkt i bedriftenes erfaringer med FoU. Bedriger med FoU-erfaring kan for eksempel få bistand til å gå inn i EU-prosjekter, mens pbedrifter uten FoU-erfaring kan få gjennomføre mindre samarbeidsprosjekter med FoU-miljø (bedriftsprosjekter) I valg av hvilke bransjer kompetansemeglerne skal jobbe med bør man vurdere hvilke roller man vil at kompetansemeglere skal utføre. Det er sammenheng mellom bransje og FoU-erfaring/erfaring med innovasjonsprosjekter. Det er samtidig behov for mer forskning om sammenhengen mellom bedriftsmålgruppe/bransje, type prosjekter meglerne kan/bør sette i gang, typer av kompetansemegling og effektene av virkemidlet Bedriftsmidler (forprosjektmidler) er et nødvendig virkemiddel for kompetansemeglerne å ha tilgang til 19