Kompetansemegling proaktiv kobling av bedrifter og forskningsmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetansemegling proaktiv kobling av bedrifter og forskningsmiljø"

Transkript

1 Kompetansemegling proaktiv kobling av bedrifter og forskningsmiljø En rapport fra VRI-sekretariatet i Forskningsrådet Program Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI

2 KOMPETANSEMEGLING -PROAKTIV KOBLING AV BEDRIFTER OG FORSKNINGSMILJØ En rapport fra VRI-sekretariatet i Forskningsrådet Januar

3 Innhold Definisjoner Innledning Utviklingen av virkemiddelet kompetansemegling Kunnskapsstatus Kompetansemeglerens rolle Kompetansemeglerens egenskaper Bedriftsmålgruppe Type prosjekter kompetansemeglerne får i gang i bedriftene Effekter av kompetansemegling Videreutviklinger av kompetansemeglingsvirkemidlet Kompetansemegling i offentlig sektor Anbefalinger Bibliografi

4 Definisjoner Bedriftsprosjekt Prosjekter i programmet VRI der bedrifter, enkeltvis eller i nettverk, og forskningsmiljø samarbeider om løsning av mindre FoU-oppgaver. Prosjektet skal løse utfordringer som krever ny kunnskap for å utvikle nye produkter, prosesser eller tjenester for markedet, eller være et forprosjekt for et slikt prosjekt. Bedriften er kontraktspartner og samarbeider med et forskningsmiljø som har den tiltrengte kunnskapen. Bedriftsprosjektene kan få en bevilgning fra VRI på maksimalt ,- Prosjektene må falle inn under et av forskningsunntakene i statsstøtteregelverket, det vil si de må være tekniske forstudier, eksperimentell utvikling eller industriell forskning. Dialogkonferanse Strukturerte arenaer for dialog mellom ulike målgrupper og med mål om handling som et resultat av dialogprosessen Forskningsbasert kompetansemegling Program i Forskningsrådet under paraplyen MOBI, Mobilisering til FoU-basert innovasjon Personmobilitet - at forskere og næringslivsaktører i større grad deltar i hverandres virksomhet og lærer av hverandre. Mobilitet kan skje fra forskningsmiljø til næringsliv, eller fra næringsliv til forskningsmiljø. VRI tilbyr ulike personmobilitetsvirkemidler TEFT Teknologiformidling til små og mellomstore bedrifter VRI Virkemidler for regional FoU- og innovasjon (www.forskningsradet.no/vri) 3

5 1 Innledning Hva er kompetansemegling og hvorfor driver Forskningsrådet med det? Kompetansemegling handler om å koble bedrifter med forskningsmiljøer. Denne koblingen skjer ikke av seg selv, derfor er det nødvendig med personer som aktivt setter forskere og bedrifter i kontakt med hverandre. Kompetansemeglerens oppgave er å finne problemstillinger bedrifter kan ha nytte av å samarbeide med forskningsmiljøer om og koble dem med relevante forskere. Offentlige virkemidler finansierer samarbeidsprosjektene. Å være kompetansemegler er en rolle man kan ha hele eller deler av arbeidstiden sin. Rollen som kompetansemegler krever nettverk og legitimitet i de næringsmiljøene man jobber, innsikt i og erfaring med forskning og kjenskap til det offentlige virkemiddelapparatet. Forskningsrådet har finansiert kompetansemegling i ulike programmer i mange år. Det har vi gjort fordi vi ser at det er nødvendig å oppsøke bedriftene på deres hjemmebaner for å få flere bedrifter til å forske, bruke forskning og samarbeide med forskningsmiljøer. Bedriftene kommer ikke til oss, vi må komme til dem. Forskningsrådet ønsker også at forskningsmiljøene skal styrke sin kontakt med og relevans for næringslivet. Og det kan de gjøre gjennom løpende eksponering for næringslivets behov. Formålet med rapporten Bakgrunnen for denne rapporten er at kunnskapen i Norge om kompetansemeglingsverktøyet så langt ikke har vært oppsummert og vurdert. Dette behovet er aktualisert av flere prosesser som nå pågår i og rundt Forskningsrådet. Programmet VRI, Virkemidler for regional FoU- og innovasjon, er inne i sin tredje og siste periode fra 2014, VRI 3 ( ) 1 og kompetansemegling er der et sentralt virkemiddel i nesten alle VRI-regioner. Samtidig som Forskningsrådet arbeider med en regional policy og Kompetansemegling i denne policyen blir trukket fram som et aktuelt virkemiddel også for andre programmer. Og samtidig som det er startet forsøk med å anvende kompetansemegling for offentlig sektor og virkemidlet blir trukket fram i Forskningsrådets policy for innovasjon i offentlig sektor. Konkret er derfor formålet med denne rapporten å oppsummere og spre kunnskapen om Kompetansemegling som virkemiddel videreutvikle Forskningsrådets oppfølging av kompetansemeglingsarbeidet i VRI legge grunnlag for videre proaktivt koblingsarbeid etter VRI Rapporten handler først og fremst om kompetansemegling, men kompetansemegling inngår i VRI i en sammenheng med flere andre virkemidler. Disse vil bli omtalt i rapporten, spesielt bedriftsmidler, fordi de spiller sammen med meglingen. Hvordan rapporten er utarbeidet Rapporten er skrevet av VRI-sekretariatet i Forskningsrådet på bakgrunn av (forsknings)litteratur og presentasjoner. Først og fremst er norske kilder benyttet. 1 Mer informasjon om VRI finner du her: 4

6 I tillegg har vi bygget på våre egne erfaringer gjennom arbeid i Forskningsrådet, herunder tidligere utviklingsprosjekter for kompetansemeglingsvirkemidlet. Blant annet ble det i gjennomført flere kurs for kompetansemeglerne av Leif Estensen (SINTEF) og Anne Guri Kåsene (Telemarksforskning). Disse kursene ble evaluert. På bakgrunn av kursene ble det utformet en kompetansemeglingshåndbok til nettsidene til VRI. Et førsteutkast til rapporten har vært distribuert til forskere og prosjektledere for samhandlingsprosjekter i VRI og de har kommet med verdifulle kommentarer. 2 Utviklingen av virkemiddelet kompetansemegling Megling mellom bedrifter og FoU-institusjoner er et virkemiddel som er i bruk i mange land. En generell definisjon er at megling er «a process by which intermidiary actors facilitate transactions between other actors lacking access to or trust in one another» 2. Som offentlig virkemiddel tar meglingen som utgangspunkt at det foreligger en markedssvikt. Bedrifter, særlig små og mellomstore (SMB), har på grunn av begrensede ressurser i liten grad egne FoU-avdelinger. I tillegg samarbeider de i liten grad med FoU-miljøer. Virkemidlet legger til grunn at innovasjon først og fremst skjer i bedriftene og at FoU-miljøer kan bidra til økt innovasjon. Kobling er derfor viktig for å øke bedriftenes innovasjonsevne og dermed verdiskaping 3. Mange begreper blir benyttet om denne typen aktivitet. Vi har valgt å holde oss til Kompetansemegling eller bare megling. Kompetansemegling som virkemiddel i Norge startet som teknologioverføring fra FoUinstitutter til små og mellomstore bedrifter i Det som i dag heter Kommunal- og moderniseringsdepartementet er og har vært en sentral finansiør hele veien og følgelig har å støtte bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet stått sentralt. Første organsierte kompetansemeglingsprogram var et samarbeid mellom SINTEF/NTH og industribedrifter i Jämtland i Midt-Sverige. Deretter fulgte et 5-årig pilotprosjekt i Møre & Romsdal. I 1989 kom Program for distriktsrettet teknologispredning (DTS) i gang som et offentlig 5-årig program med én teknologiattaché fra SINTEF i hvert av de 9 fylkene som deltok. Positiv evaluering gav rom for en videreføring i form av et mer omfattende program. TEFT Videreføringen kom i form av TEFT, Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til SMB ( ). Det operative ansvaret for TEFT lå hos TEFT-konsortiet som besto av SINTEF, NORUT-gruppen, CMR, Rogalandsforskning og Matforsk (fra 1999). Sentral prosjektledelse lå hos SINTEF Teknologiledelse, som rapporterte til Forskningsrådet sine program for 2 Mardsen 1982 i Billington, Fosse, Larsen, Lie og Vedøy Oxford Research 2012a. Gausdal og Svare I følge Leif Estensen (SINTEF). 5

7 teknologioverføring (TEKNOVE) og for brobygging mellom næringsliv og forskning (BRO). TEKNOVE og BRO var paraplyprogram som også innbefattet andre delprogram 5. TEFT-konseptets kjerne var å styrke SMBs teknologiske utviklingsevne gjennom teknologiprosjekter i nært samspill med teknologiske forskningsinstitutter. Programmets viktigste virkemiddel var et landsdekkende og proaktivt attachékorps som gikk i direkte dialog med bedriftene, avklarte behov og prosjektmuligheter og skaffet til veie en relevant forsker. Forskerne utførte prosjektene i tett dialog med bedriftene. TEFT fase 2 markerte en dreining mot større vektlegging av samarbeid og prosjektkoordinering med andre deler av virkemiddelapparat, en videreføring fra TEFTprosjekter til brukerstyrte programmer i Forskningsrådet, en utvidet prosjektoppfølging fra attachéenes side, samt et styrket internasjonalt samarbeid med EU. Den regionale profilen ble fastholdt. FoU-basert kompetansemegling Fra 2002 ble veien videre for TEFT diskutert. Forskningsrådet ønsket en sterkere hånd på rattet, flere institutter var ønsket inn og ikke bare megling av teknologi. Samtidig valgte man å invitere fylkeskommunene inn på finansieringssiden. Forskningsbasert kompetansemegling ble startet opp høsten 2004 med ni prosjekter. I Forskningsrådet lå denne aktiviteten under programmet MOBI, Mobilisering for FoU-basert innovasjon. I 2005 deltok 18 fylker og i 2006 deltok samtlige fylkeskommuner i totalt 13 prosjekter. Programmet skulle øke innovasjonsevnen i norske virksomheter gjennom både å fremme økt innsats på forskning og utvikling (FoU) hos bedrifter med liten eller ingen FoUerfaring og å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet. Altså en styrking av både tilbuds- og etterspørselssiden for å øke bedriftens innovasjonsevne og dermed verdiskapningen og konkurransekraften. Kompetansemeglerens jobb var fremdeles å banke på dørene til landets små og mellomstore bedrifter og tilby hjelp til å finne forskningsmiljøer som passet til bedriftens behov. Kompetansemegleren var i regelen ansatt på en av forskningsinstitusjonene i samme fylke som bedriften, men skulle kjenne til og representere FoU-institusjoner i hele landet. I 2002 kom SkatteFUNN som breddevirkemiddel og man tenkte det kunne finansiere FoUprosjekt som bedriften ønsket igangsatt. Det var derfor ingen midler til FoU-prosjekt i Forskningsbasert kompetansemegling, bare midler til meglernes timer. Bedriftsprosjekter (FoU-prosjekter/forprosjekter) måtte bli finansiert av egeninnsats eller støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SkatteFUNN, EU eller andre kilder. Samfunns og 5 Forny ( ), RUSH ( ), TIPS ( ), REGINN ( ), SMB-kompetanse ( ), SMB-høgskole ( ). SMB-kompetanse og SMB-høgskole gikk fra 2002 inn i MOBI og programmet næringsrettet Høgskolesatsing 6

8 Næringslivsforskning (SNF) i Bergen ved Stig Erik Jakobsen følgeforsket programmet fra mars Gausdal og Svare 7 oppsummerer overgangen fra TEFT til kompetansemegling slik: «Overgangen til forskningsbasert kompetansemegling kan knyttes til fremveksten av et bredere systemperspektiv og en mer interaktiv innovasjonsforståelse, kombinert med et tydeligere læringsperspektiv (Jakobsen & Døving 2006; Wollebæk 2006). Man merket seg hvordan bedrifter som deltok i større nettverk og inngikk i samspill med andre bedrifter, fikk økt innovasjonsevne (Nohria & Eccles 1992; Mitra & Formica 1997). Dette munnet ut i en teori om innovasjon som en kompleks prosess av læring, kunnskapsutvikling og nyskaping i systemer (Lundvall & Johnson 1994; Morgan 1997). Selve innovasjonsbegrepet ble også utvidet, det vil si at man i økende grad vektla organisatoriske innovasjoner både alene og i samspill med teknologiske innovasjoner (se for eksempel Lam 2004).» Kompetansemegling i VRI ( ) Fra 2007 gikk MOBI og Verdiskaping 2010 (VS2010) 8 inn i VRI, Virkemidler for regional FoU og innovasjon. VRI skal «utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv». Dette skjer ved at man stimulerer til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og knytter tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler. Regionene prioriterer næringsrettede innsatsområder, som kan være bransjer, geografiske områder, bedriftstyper etc. Regionene skal innenfor disse områdene mobilisere bedrifter til økt forskningsinnsats ved å ta i bruk ulike typer virkemidler. VRI finansierer samhandlingsprosjekter og innovasjonsfaglige forskerprosjekter. I samhandlingsprosjektene er det virkemidler som mobilitetsordninger, kompetansemegling, aksjonsforskning i bedrifter og nettverk, bedriftsprosjektstøtte til bedrifter etc. VRI skiller seg fra de tidligere programmene Kompetansemegling har vært en del av ved at det tydeligere er et systemvirkemiddel og det er mer regionalisert. Regionene velger selv hvilke virkemidler som er relevante for dem utfra de bransjene de jobber med og de utfordringer og muligheter som ligger der. Regionene kan også eksperimentere, altså utvikle nye virkemidler. Bedriftsmidler, altså at regionene har midler tilgjengelig til små samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskere, er tilbake. Tiltak for bedre kjønnsbalanse blant programmets deltagere og blant målgruppene programmet henvender seg til blir vektlagt. I 2012 ble en pilot for mobilisering av prosjekter til EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer gjennomført. VRI ble midtveisevaluert av Oxford Research i Jakobsen og Døving Jakobsen og Stensheim Individuell vs nettverksbasert kompetansemegling i Gausdal og Svare VS2010 var et program for medarbeiderdrevet innovasjon 9 Oxford Research 2012a. 7

9 3 Kunnskapsstatus I dette kapitlet går vi gjennom noen sentrale sider ved kompetansemeglingen. Innimellom avsnittene kommer noen refleksjoner, som sammen med gjennomgangene legger grunnlag for anbefalingene i kapittel Kompetansemeglerens rolle Tradisjonelt har kompetansemeglerens rolle vært beskrevet i to steg. Denne tilnærmingen ligger blant annet til grunn for Kompetansemeglingshåndboka 10. Fase 1 kartlegging handler om å identifisere og kontakte bedrifter for å avdekke behov og muligheter for FoU-prosjekter. Kompetansemegleren oppsøker bedriftene. Kartleggingsfasen munner ut i at megler i samarbeid med bedriften identifiserer et eller flere mulige prosjekter Fase 2 kobling mellom bedrift og FoU-miljø starter når megleren har avdekket mulige prosjekter og skal identifisere aktuelle FoU-institusjoner som egner seg både faglig og relasjonsmessig til å løse oppgaven for bedriften. Megleren skal også bidra til at det blir søkt om støtte fra relevante offentlige ordninger. Når et eventuelt bedriftsprosjekt (lite forskningsprosjekt mellom bedrift og forsker) er avsluttet kan megleren følge opp bedriften for å stimulere til å videreføre FoU-arbeidet i større skala. De siste årene har både praktikere og forskere utvidet kompetansemeglerens rolle både før og etter disse tradisjonelle fasene. I REBASING-prosjektet 11 viser en litteraturgjennomgang at man kan beskrive fem ulike roller som en megler kan innta i innovasjonsprosessen. Uten å gå gjennom alle disse er det tydelig at arbeidet til en kompetansemegler kan strekke seg fra å identifisere og utvikle nettverk til å bidra til gjennomføring av selve FoU-prosjektet. Erfaringer fra kompetansemeglingsvirksomheten 12 tyder på at bedrifter har nytte av at kompetansemegleren bidrar til å øke bedriftens evne til å absorbere ny kunnskap gjennom å fungere som veileder og sparringspartner også i prosjektfasen, altså når bedriften samarbeider med et forskningsmiljø om en aktuell problemstilling. Refleksjoner Kompetansemeglere kan være aktive i store deler av innovasjonsprosessen, men må tilpasse seg den situasjon bedriften er i. I sin tradisjonelle form er kompetansemegling er ren koblingsvirksomhet mellom næring og FoU. Effekten av denne koblingen vil være liten dersom bedriften ikke har nødvendig absorpsjonskapasitet, altså evne til å gjenkjenne, assimilere og utnytte intern og ekstern kunnskap 13. Bedrifter og næringer med liten eller ingen erfaring med FoU vil derfor ofte ha behov for betydelig mer oppfølging og ressursinnsats enn de som har erfaring med FoU. Dette kommer vi tilbake til. 10 Se 11 Cannavachiuolo og Capaldo "Sluttrapport BTV kompetansemegling" Jakobsen, Fosse, Slinning og Våge Johnstad 2004 i Wollebæk

10 Vurderingen av hvilke roller megleren skal ta på seg bør også påvirke hvilke egenskaper man legger vekt på når man rekrutterer meglere. 3.2 Kompetansemeglerens egenskaper Kompetansemeglere må innta ulike roller avhengig av situasjonen i bedriften eller næringen de jobber innenfor. Ulike egenskaper blir derfor viktige avhengig av rolle. Nedenfor er en sammenstilling av informasjon fra ulike kilder om viktige egenskaper hos en kompetansemegler. Vi har også antydet roller der de enkelte egenskapene er spesielt viktige. For enkelhets skyld er rollene delt i tre hovedkategorier: Nettverksutvikling, kobling mellom bedrift og FoU-miljø (kobling) og oppfølging av bedriften i prosjektfasen, altså under samarbeidet med FoU-miljøet (prosjektstøtte). Kompetansemeglere må være «to-språklig», dvs at de har evne til å kommunisere godt både med akademiske/teknologiske miljøer og næringsmiljøer (nettverk, kobling og prosjektstøtte) Kompetansemeglere må ha gode mellommenneskelige evner for å kunne fasilitere koblingsprosesser og nettverksarbeid. Litteraturen framhever tillit fra bedriften som svært viktig for å oppnå resultater (nettverk og kobling) Kompetansemegler må beherske et sett av teknikker og metoder for fasilitering av nettverk og utvikling av innovasjonsprosjekter (nettverk og kobling) Kompetansemegler må ha et nettverk som inkluderer næringsliv, FoU og virkemiddelapparat (nettverk og kobling) Det synes å være en stor fordel om meglerne selv har kompetanse innenfor det fagfeltet de skal jobbe. Det er helt nødvendig at alle parter har tillit til at de aktørene megleren kobler sammen faktisk er dyktige på sine felt (nettverk og kobling) Megleren bør ha erfaring med planlegging og gjennomføring av innovasjonsprosesser og forskningsdrevet innovasjon. Mange bedrifter, spesielt små og mellomstore, må lære seg å drive og delta i slike prosesser, slik at ny kunnskap blir omvandlet til kommersielle produkter, tjenester og prosesser (kobling og prosjektstøtte) Megleren bør ha ferdigheter til å planlegge og gjennomføre innovasjonsprosjekter som involverer et nettverk av samarbeidende parter (prosjektstøtte) Erfaringene fra VRI tyder også på at det er en fordel at kompetansemegleren opererer innenfor et avgrenset geografisk område og kjenner dette godt og at området ikke bør være for stort. Refleksjoner Det er en anbefaling i evalueringen av kompetansemeglingsprogrammet fra 2007 at meglere bør være tilknyttet et FoU-miljø. Det er fristende å utfordre denne anbefalingen ved i stedet å forvente at megleren skal være «to-språklig» og helst ha erfaring både fra relevant næringsliv og forskning. Megleren må evne å bygge bro mellom de to miljøene og arbeidsformene og også har oversikt over virkemiddelapparatet. Listen over viser at den «optimale» kompetansemegler må inneha et sett med egenskaper som i flere tilfeller kan være vanskelig 9

11 å forene. Noen regioner i VRI har derfor flere meglere som utfyller hverandre i disse rollene. 3.3 Bedriftsmålgruppe Hvilke bedrifter som er i målgruppen for kompetansemegling har vært en diskusjon over lang tid. Det er flere dimensjoner her, både om megleren skal jobbe bare med teknologisk innovasjon eller også med andre typer innovasjon? Om bedriftene bør ha mye eller lite FoUerfaring fra før? Om bedriftsstørrelse spiller noen rolle? Om geografi spiller noen rolle? Og hvordan man forholder seg til kjønn. Når det gjelder hva slags kompetanse som blir meglet, har det vært en utvikling fra at det bare var teknologi til at man i dag legger et videre innovasjonsbegrep til grunn. Teknologiprosjekter er likevel fremdeles dominerende, noe som igjen vil ha sammenheng både med bransjene regionene velger å jobbe innenfor og hvem man velger å bruke som kompetansemeglere. Både i Forskningsbasert kompetansemegling og i VRI er det opp til regionene å velge bransjene eller områdene de vil jobbe innenfor. I programmet Forskningsbasert kompetansemegling var målgruppen tydelig «bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring». Hva det betyr har aldri vært konkret definert og det har vært et bredt rom for tolkning. I VRI har man lagt mer vekt på at bedriftene skal ha «vilje, evne og mulighet til å hente noe ut av forskningsbaserte innovasjonsprosesser og vil ha betydelig nytte av virkemiddelet» 14. Carlsson og Sletterød 15 påpeker at prosjektene må tilpasses om bedriften har lite eller noe/mye erfaring med FoU. For de med lite eller ingen erfaring vil prosjektene handle om å gjøre bedriftene fortrolige med å håndtere og etterspørre FoU. I bedrifter med noe erfaring vil det være snakk om større FoU-prosjekter og her vil kompetansemegleren kunne spille en mindre rolle. Billington og Krøvel 16 poengterer at bedrifter som hovedregel bare bruker markedskilder i søkefasen av et innovasjonsprosjekt og at det lett kan føre til lock-in, altså at man ikke tenker fritt og bredt nok i denne fasen. De mener det vil kunne ha størst effekt på prosjektene å involvere forskningsmiljøene på dette tidlige stadiet og at mobilitetsprosjekter og dialogkonferanser 17 muligens kan være bidrag til dette. At kompetansemeglingen har størst betydning i tidlig fase av innovasjonsprosjektene blir også bekreftet av andre undersøkelser 18. Karlsen 19 viser at Kompetansemegling kan skape endringer i bedrifter med lav FoU-intensitet, noe som blir bekreftet av Billington og Krøvel 20. De viser at ulike bransjer har ulikt behov for 14 Se programplanen for VRI 3 ( ). I programplanen for VRI 2 ( ) står det at bedriftene skal ha «potensial for å drive/delta i forskningsbaserte innovasjonsprosesser og kan ha betydelig nytte av virkemidlene i VRI eller nye virkemidler som underbygger målene for og strategiene i VRI.». I programplanen for VRI 3 ( ) står formuleringen over 15 Carlsson og Sletterød 2010a. 16 Billington og Krøvel Mobilitetsprosjekter og dialogkonferanser er andre virkemidler i VRI, se definisjonene 18 Jakobsen, Fosse, Slinning og Våge Bettiol og Salatin Jakobsen Karlsen Billington og Krøvel

12 kompetansemegling og påvirkningsmuligheten er størst i bransjer som er åpne for å ta inn forskere tidlig i innovasjonsprosessen. Flere studier 21 viser likevel at mange bedrifter som deltar i kompetansemegling allerede har FoU-erfaring. Og blant annet midtveisevalueringen av VRI viser at den rapporterte addisjonaliteten i programmet likevel er betydelig. 41,4 % av prosjektene ville ikke blitt gjennomført og bare 8,8 % ville blitt gjennomført i samme skala og med samme tidsskjema uten VRI. Bedriftsstørrelse er enda et aspekt. I tiden før VRI var målgruppen små og mellomstore bedrifter (SMB). I VRI har bedriftsstørrelse vært mindre vektlagt, det er potensialet for å ha betydelig nytte av virkemidlene som er viktig. Geografi kan også virke inn på målgruppen kompetansemegleren jobber med og hva slags kompetanse som blir meglet. Forskningsrådet vektlegger at kompetansemegleren skal megle den kompetansen som er best for bedriften, uansett hvor denne ligger. Det viser seg at mange av prosjektene blir meglet til FoU-institusjoner i egen region 22. Geografisk nærhet til forskeren kan være en fordel for bedriften, spesielt i et så lite prosjekt som et bedriftsprosjekt i VRI. Oxford Research 23 påpeker likevel viktigheten av at ikke megleren begrenser seg til de nærliggende FoU-institusjonene og spesielt ikke blir en selger for disse. I VRI har også kjønn blitt trukket inn som en faktor i kompetansemeglernes arbeid. Både hvilket kjønn megleren selv er, som vil ha betydning for hvilke nettverk de besitter og bygger opp, men også hvilket kjønn forskerne som blir involvert i prosjektene har og ledere/styreledere i bedriftene har. Erfaringene fra arbeidet med kjønnsbalanse i VRI viser at mange av bransjene man arbeider innenfor er tungt mannsdominerte. Mye arbeid gjenstår, men det synes som oppmerksomhet rundt kompetansemeglerens innsats likevel har betydning for hvor mange kvinner som blir involvert, både i prosjekter og som meglere. Refleksjoner Bedriftsmålgruppe for kompetansemeglingen og type prosjekter megleren får fram henger sammen. Noen eksempler. Har man regionalt valgt å satse på en bransje der mange bedrifter har FoU-erfaring og innoverer mye er kanskje megling til internasjonale prosjekter, for eksempel i EU, det som er relevant å få til. Mer om det i kapittel Er det derimot bedrifter som har lite eller ingen erfaring med å samarbeide med FoU-miljøer man henvender seg til kan et bedriftsprosjekt i VRI være en god inngang til og en første erfaring med et slikt samarbeid. Videre kan man jo spørre hva det betyr å ha lite FoU-erfaring? Og hva hvis bedriften (eller 21 Jakobsen og Stensheim Oxford Research Båtevik og Yttredal Oxford Research 2012a. 23 Ibid. 11

13 bransjen) har mye FoU-erfaring på et område, men de trenger å snu seg rundt og bli gode på noe helt annet der de ikke har hverken nettverk eller erfaring med FoU-samarbeid? Som vi kommer tilbake til på slutten av rapporten bør både kompetansemegleren og regionen eller andre som leder kompetansemeglingen være seg bevisst disse problemstillingene. I kompetansemegling er det en fare at man skaper enkle koblinger som har få langsiktige effekter for bedriften som deltar, selv om de er nyttige der og da. Samtidig finner vi mange eksempler på at små bedriftsprosjekter var spiren som lenge etterpå førte til et større prosjekt. 3.4 Type prosjekter kompetansemeglerne får i gang i bedriftene I samarbeid med en virksomhet innenfor den prioriterte gruppen bedrifter, vil kompetansemegleren søke å finne eller definere et prosjekt der tilførsel av forskningskompetanse til bedriften kan være utslagsgivende for realisering av prosjektet. Samarbeidet mellom bedrift og FoU-miljø kan få støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Regionale Forskningsfond eller andre, eller bedriften kan eventuelt finansiere det selv. I VRI har mange VRI-regioner satt av midler til slike prosjekter, som kalles bedriftsprosjekter 24. Dette er altså et annet virkemiddel enn kompetansemegling, men de henger som regel nøye sammen. Bedriftsprosjektene i VRI er små, maksimalt i støtte, og de må være enten tekniske forstudier, eksperimentell utvikling eller industriell forskning 25. Noen VRI-regioner har valgt å la Innovasjon Norge finansierer prosjektene under forutsetning av at de er samarbeidsprosjekter med forskningsmiljø. Bedriftsmålgruppen for prosjektene er bedrifter med lite eller ingen FoU-erfaring. Målgruppen er altså mer avgrenset enn for kompetansemeglingen som sådan. Dette har blitt særlig vektlagt etter at midtveisevalueringen av VRI viste at en god del av bedriftene som deltar i programmet har FoU-erfaring fra før 26. Oxford Research 27 påpeker at Kompetansemegling burde vært del av et felles proaktivt uteapparat for hele virkemiddelapparatet. Megleren har som regel mange virkemidler i sekken, men som representant for et virkemiddel i Forskningsrådet er det forskningssamarbeid som er det man prøver å få til. Det er ikke alltid det bedriften trenger. Refleksjon Erfaring tilsier at det er viktig at megleren «har med seg» noen finansieringsmuligheter som er lett tilgjengelige. Samtidig må kompetansemegleren være bevisst på i hvilke bedrifter og i hvilke situasjoner bedriftsprosjektmidler virkelig kan gjøre en forskjell og gi mer langsiktige konsekvenser. 24 Se definisjonene 25 Jamfør EØS-reglene om statsstøtte % av de som har besvart spørreundersøkelsen fra Oxford Research sier de hadde forutgående erfaring med FoU. Også andre studier (Båtevik og Yttredal 2010) viser at bedriftene som deltar har en del FoU-erfaring. 27 Oxford Research 2012b. 12

14 3.5 Effekter av kompetansemegling Når vi ser på effektene av kompetansemegling er det umulig å skille selve meglingen fra bedriftsprosjektene som blir satt i gang. Flere undersøkelser viser at bedriftene som deltar er fornøyd med kompetansemeglingen og at virkemidlet har effekt 28. Spesielt påvirker kompetansemeglingen og bedriftsprosjektene bedriftenes kjennskap til forskningsmiljøer og holdningen til hva forskningsmiljøer kan bidra med. Følgeevalueringen av kompetansemegling 29 viste at bedriftene gjennomgående hadde gode erfaringer med kompetansemegling, og mente det var sannsynlig at de ville benytte forsknings- eller fagkompetanse også ved senere anledninger. Bedriftenes egenevaluering viste meget god addisjonalitet av bedriftsprosjektene og at kompetansemeglerens aktive rolle bidro til addisjonaliteten. Også forskerne syntes å ha utbytte av deltagelsen i bedriftsprosjektene. Undersøkelsene viser at også bedrifter med noe FoU-erfaring har god måloppnåelse og relativt høy addisjonalitet 30. Effekten av kompetansemeglingen vil være avhengig av bedriftenes absorpsjonskapasitet, altså deres evne til å gjenkjenne, assimilere og utnytte intern og ekstern kunnskap 31 og den kan være bedre hos de med noe FoU-erfaring. Det er vanskelig å konkret vise effektene av kompetansemeglernes jobb, noe også internasjonale undersøkelser viser 32. Megling vil være prøve og feile-prosesser og flere studier påpeker at systematisk og kontinuerlig læring underveis er viktig 33. Det vil også være viktig å ta høyde for at koblingsarbeid tar tid, ikke minst å skape tillit. I programmet Forskningsbasert kompetansemegling var det et spesifikt mål at kompetansemeglingen også skulle påvirke forskningsinstitusjonene meglerne som deltok i programmet var tilknyttet til å bli mer næringsrelevante. Evalueringen 34 poengterte at det var vanskelig å få læring på institusjonsnivå, at dette målet var betydelig vanskeligere å nå enn bedriftsmålene og at hvordan institusjonen var tilknyttet virkemidlet hadde betydning. Senere studier 35 viser at det er vanskelig å se effekter på forskningsinstitusjonenes rolle og adferd som følge av deltagelse i kompetansemegling og/eller bedriftsprosjekter. Refleksjoner Studiene viser at bedriftenes opplevelse av kompetansemegling og bedriftsmidler er god, addisjonaliteten er høy og arbeidet har effekt. Det synes som det vanskeligste er å påvirke bedriftenes absorpsjonskapasitet og FoU-miljøenes næringsrelevans. 28 Jakobsen og Døving Jakobsen og Stensheim Båtevik og Yttredal Oxford Research 2012a. 29 Jakobsen og Stensheim Jakobsen og Stensheim 2007, Oxford Research 2012a. 31 Johnstad 2004 i Wollebæk Klerkx og Leeuwis 2008 i Sletterød og Carlsson Carlsson og Sletterød 2010a. Billington Finne og Hubak Jakobsen og Døving Jakobsen og døving Jakobsen, Fosse, Slinning og Våge

15 Kompetansemeglerens mulighet til å påvirke absorpsjonskapasiteten er begrenset, både av tiden megleren har til rådighet og av begrensningene statsstøtteregelverket legger på offentlig støtte 36. Det kan likevel være interessant og relevant og gjøre dypere undersøkelser av hva kompetansemeglerne kan ha av muligheter og å bevisstgjøre meglerne på disse problemstillingene. Når det gjelder næringsrelevansen til forskningsinstitusjonene vil bedriftsprosjekter ha en betydning. Det synes også å kunne ha en viss betydning at institusjonen har kompetansemeglere tilknyttet seg, hvertfall hvis dette er godt forankret i ledelsen og planene til virksomhetene. 3.6 Videreutviklinger av kompetansemeglingsvirkemidlet Kompetansemegling har utviklet seg som virkemiddel fra starten på 80-tallet. Spesielt fra kompetansemegling kom inn som en del av VRI, Virkemidler for regional FoU og Innovasjon, i I VRI er eksperimentering, altså utprøving av nye virkemidler, lagt inn som en del av mulighetene i de regionale satsingene 37. Samtidig er flere virkemidler definert som VRI-virkemidler, herunder bedriftsprosjekter, ulike former for personmobilitet, dialogkonferanser, og andre dialogverktøy. Dette har gitt regionene stor frihet til å prøve ut arbeidsmåter utfra forhold i sin region, bransjene de arbeider med og menneskene som er meglere. Som gjennomgangen over viser er det en del egenskaper og kompetanser det er viktig at meglerne har, men det er også mye individualitet i meglergjerningen. Resultatet har blitt en videreutvikling av måtene Kompetansemegling blir utført på. Her følger en oppsummering av de utviklingsveiene vi har sett så langt Nettverksjobbing for å komme i kontakt med bedriftene Flere VRI-regioner har samarbeid med klyngeprosjekter, spesielt de som er med i Arenaprogrammet 38. Noen regioner har også gjennom VRI bidratt til å bygge klynger og nettverk som så har blitt Arenaprosjekter 39. Arbeidet i klyngebedriftene foregår på ulike måter, men felles er at nettverkene gir en plattform for å bli kjent med bedriftene og se muligheter og utfordringer de har. Dette legger så grunnlaget for prosjekter gjennom VRI, både personmobilitet, dialogkonferanser og bedriftsprosjekter. I Trøndelag har man kalt denne rollen nettverksentreprenør og disse har også jobbet med mindre formaliserte nettverk/grupper av bedrifter. Nettverksentreprenørene har gjennom tillitsskapende prosesser over tid kommer inn på flere bedrifter samtidig og sett muligheter for koblinger til forskningsmiljøer. Forskningen på nettverksentreprenørene viser at funksjonene 36 Bettiol og Salatin Eksperimentering var også en del av MOBI, der Forskningsbasert kompetansemegling var et delprogram, men da ble initiativene styrt fra Forskningsrådet Eksempelvis vannklyngen (http://www.vannklynge.no/), Arena USUS (http://www.usus.no/), etc. 14

16 megleren har i stor grad er de samme som når megleren henvender seg til enkeltbedrifter, men nettverksentreprenøren utøver rollene på andre måter og i andre fora 40. En nettverksentreprenørrolle passer godt med anbefalingene fra Finne og Hubak (2004) og med det Karlsen (2002) kaller en prosess-spesialist, altså et bindeledd som har en kontinuerlig dialog med FoU og SMB. Karlsen viser at disse har større effenkt av sitt arbeid enn det han kaller en transportperson, en som tilrettelegger for en lineær overføring av viten fra FoU til SMB. Dette er et forhold også Wollebæk (2006) er inne på. Refleksjoner En kritisk suksessfaktor for en megler som jobber med nettverk vil være at megleren faktisk er i stand til å se muligheter og på den måten får i gang mye ny aktivitet i bedriftene som er med i nettverket. Evne til å fasilitere og å spore til kreativ tenkning kan også være av betydning 41. En nettverksbasert arbeidsmåte krever at megleren håndterer en rolle som vedkommende selv må definere og evner å få noe ut av den tiden som blir brukt i nettverkene. En megler som opererer i nettverk kan hjelpe tette nettverk ut av gruppetenkning som gir lite innovasjon 42. Megleren kan møte bedrifter den ellers ikke ville møtt, megleren kan bidra til at FoU-miljø blir brakt inn i innovasjonsprosessen på et tidlig tidspunkt, og flere små aktører kan løfte FoU-prosjekter i fellesskap. I slike tilfelle vil en nettverksmåte å jobbe på kunne gi større effekt enn «tradisjonell kompetansemegling». Egenskapene og kompetansen en slik «nettverksmegler» må ha kan samtidig skille seg fra de som er viktige for å få stablet et forskningsprosjekt på beina, så kanskje bør flere meglere i et team samarbeide. En annen mulighet en slik megling gir større rom for enn individuell kompetansemegling er å koble grupper av bedrifter mot universitets- og høyskolemiljøer for å skreddersy utdannelser eller på andre måter bidra til å bedre bedriftenes absorpsjonskapasitet. Dette er imidlertid et felt der det er behov for å gjøre nærmere undersøkelser av hva som kan være nyttig og hva som allerede er prøvd ut enn det denne rapporten gir rom for Mange-til-mange-kobling av bedrifter og forskningsmiljøer I Vestfold har de gjort systematiske forsøk med det de kaller «tenketanker». Det er en form for mange-til-mange-kobling av bedrifter og forskningsmiljøer. En gruppe bedrifter, for eksempel i et nettverk, blir invitert til tenketanken. Det samme gjør forskere som man antar er relevante for problemstillinger i bedriftene. På møtet identifiserer man strategiske FoU-behov og utvikler en eller flere prosjektidéer. Man jobber videre med prosjektidéer og etablerer samarbeidskonstellasjoner med andre bedrifter og/eller forskere. Bedriftene velger idéer og samarbeidskonstellasjoner. Møtet starter i plenum og så deler man inn i grupper som jobber med de ulike områdene eller konkrete idéene. Plenumssesjonen og hvis ønskelig også gruppearbeidet, blir ledet av erfarne prosesskonsulenter og det har vist seg å være en viktigs 40 Carlsson og Sletterød 2010a, Sletterød og Carlsson Carlsson og Sletterød 2010a 42 Carlsson og Sletterød 2010a 15

17 suksessfaktor. Resultatet blir blant annet søknader om bedriftsmidler i VRI, som igjen kan legge grunnlag for større forskningsprosjekter senere 43. Forskningen på denne arbeidsmåten viser at det gir nye relasjoner og øker tilliten mellom bedrifter og forskere raskt. God fasilitering er viktig, spesielt etableringen av gruppene er kritisk og her har meglerne en viktig rolle. Det virker som det ikke bør være for mange bedrifter på hvert møte og forskerne må være relevante for bedriftenes behov 44. Dialogkonferanse, som de bruker aktivt i Rogaland, er også en metode. Her inviterer man bedrifter og andre aktører man mener kan ha nytte av å diskutere en problemstilling. Møtet starter med at VRI blir presentert, sammen med konferansens mål, metode og tema. Så følger noen faglige innlegg som grunnlag for videre diskusjon. En blanding av fasilitert gruppearbeid og plenum utgjør så hoveddelen av dagen. På bakgrunn av diskusjonene blir det skrevet en rapport og man prøver å få satt i gang oppfølgingsaktiviteter som en smalere konferanse, utviklingsringer 45, VRI bedriftsprosjekt, eller FoU-prosjekt i andre programmer 46. Skulle-ønske-jeg-hadde Skulle-ønske-jeg-hadde er en metodikk utviklet i Oslo Medtech, som er del av VRI Oslo/Akershus og RFF hovedstadsregionen. Metoden går ut på at man inviterer bedrifter, aktører i offentlig sektor og FoU-aktører til møte om en tematikk, for eksempel demens. På møtet er det noen innledninger og så presenterer de offentlige aktørene hva de skulle ønske de hadde i sitt arbeid. For eksempel av teknologiske løsninger. De andre aktørene får så presentere seg og bedriftene presentere hva de kan tilby. Så diskuterer man i grupper de problemstillingene som det offentlige har presentert. Målet er å få opp samarbeidsprosjekter og FoU-prosjekter. Refleksjon Felles for arbeidsmåtene der man samler flere aktører synes å være at fasiliteringen og planleggingen av dem er sentralt for resultatet. Riktige personer må bli invitert, både bedrifter og forskere og eventuelt andre, og man må ha klare mål om og legge godt til rette for at dette skal bli noe annet enn et prateforum eller en tradisjonell konferanse. Tenketank er den best klart dokumenterte av disse metodene og der man har drevet forskning på metoden underveis i utviklingen. Gausdal og Svare argumenterer på basis av denne forskningen for at nettverksbasert kompetansemegling er et bedre virkemiddel enn individuell kompetansemegling 47. Vi vil ikke her gå inn i argumentasjonen for dette. Vi mener å se og har søkt å vise i denne rapporten en trend mot mer nettverksbaserte arbeidsmetoder i ulike deler av meglingsprosessen. Vi mener å se at metodenes effekter er avhengige av blant annet hvor erfarne bedriftene er med FoU-samarbeid, noe også Gausdal og Svare er inne på. Vi mener det er behov for mer eksperimentering og mer forskning på og dokumentasjon av 43 Botnmark, Presentasjon på prosjektledersamling i VRI, Gausdal og Svare Botnmark, presentasjon på prosjektledersamling i VRI, Gausdal og Svare Utviklingsringer er at en gruppe bedrifter (5-8) møter hverandre regelmessig for å løse en konkret problemstilling 46 Bergslien, presentasjon på møte mellom VRI Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland, juni Gausdal og Svare

18 ulike arbeidsmetoder og deres betydning for ulike konstellasjoner av bedrifter. Men det er helt klart at dette er en spennende utvikling som det er viktig å ta vare på i videreutviklinger av kompetansemegling som metode Megling til EU-prosjekter Helt siden TEFT har kompetansemegling også vært brukt til å koble bedriftene med internasjonal kompetanse og internasjonale samarbeidspartnere. Flere av meglerne har samtidig vært rådgivere i IRC eller EEN 48, som er nettverk for å koble bedrifter i ulike land i europa. I VRI ble det i 2012 gjennomført en pilot der man prøvde ut kompetansemegling som virkemiddel for å få flere bedrifter til å søke EU om midler til forsknings- og innovasjonsprosjekter. Erfaringene fra piloten viste at Kompetansemegleren kunne spille en viktig rolle i slike prosesser. Meglerne måtte ha god kjennskap til EU-prosjekter, i tillegg til de andre egenskapene en megler må ha. Bedriftsmålgruppen viste seg å måtte være bedrifter som har et bevisst forhold til FoU, og som allerede har en innovasjonsstrategi. Samarbeid med EEN var en del av piloten 49. EU-VRI, som piloten het, ble ikke et eget virkemiddel i VRI 3. Isteden ble det åpnet for at regionene kan velge å vektlegge internasjonale koblinger i sitt meglingsarbeid og da samtidig velge å tilnærme seg en annen målgruppe enn bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring. Valget gjør regionen utfra en vurdering av de bransjene og bedriftene de skal jobbe med og deres behov. 4 Kompetansemegling i offentlig sektor VRI har over flere år hatt som mål at det skal være mulig i de regionale VRI-satsingene å jobbe med aktører i offentlig sektor på deres premisser. Per i dag kan offentlig sektor delta, men da i samarbeid med næringslivet. Midtveisevalueringen av VRI 50 konkluderer med at kompetansemegling sannsynligvis vil være nyttig for offentlig sektor. Og at offentlig sektor bare bør komme inn i VRI dersom programstrukturen ellers tar høyde for at offentlig sektor fungerer på en annen måte og har en annen utviklingslogikk enn næringslivet. Regionale Forskningsfond (RFF) har i flere regioner åpnet for søknader fra offentlig sektor i såkalte offentlige innovasjonsprosjekter. Det samme har flere programmer i Forskningsrådet. Det er ikke bare enkelt å få opp gode innovasjonsprosjekter i offentlig sektor og i RFF Vestlandet og RFF Midt-Norge har man derfor prøvd ut ordninger med kompetansemeglere 48 IRC er Innovation Relay Centres, EEN er Enterprise Europe Network (http://een.ec.europa.eu/) 49 Sluttrapport for EU-VRI, 50 Oxford Research 2012a. 17

19 for offentlig sektor. Forsøket på Vestlandet er dokumentert i en rapport fra IRIS 51, som vi gjengir hovedkonklusjonene i her. Forsøk med kompetansemegling i kommunesektoren på Vestlandet Regionale Forskningsfond Vestlandet (RFF Vest) har prøvd ut bruk av kompetansemeglere for å koble kommunesektoren med FoU-miljøer. De tre fylkene; Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane, er ulike og har valgt ulike tilnærminger til oppgaven. I de store fylkene fungerte det både å ta direkte kontakt med aktørene og å kontakte mange gjennom en spørreundersøkelse og følge opp de som ønsket det. I det minste fylket der nettverkene fra før var tette, hadde megleren en viktig rolle i å få i gang prosjekter. Erfaringene viste at meglerne var nyttige for den forskningsbaserte innovasjonen i kommunesektoren. Lokal tilpasning var avgjørende og det var flere utfordringer i arbeidet. Blant annet gjør byråkratiet i kommunene prosessene langdryge, og forskerne og kommunene har ulik motivasjon for og forståelse for det å gå inn i et forskningssamarbeid. Mens kommunene ønsker forskere som dokumenterer effekter av å innføre nye teknologier, arbeidsformer etc. som de henter fra andre steder, er forskerne opptatt av teoriutvikling. Problembasert forskning er ikke noe kommunene selv tenker på som nyttig. Forskningen på forsøket konkluderer også med at videre arbeid med en slik løsning krever et bedre kunnskapsgrunnlag om dominerende innovasjonsmodeller i offentlig sektor. Og det krever en balanse mellom å få opp konkrete prosjekter på kort sikt og å styrke den langsiktige samhandlingen og kommunene som del av innovasjonssystemet på lang sikt. Refleksjon Både midtveisevalueringen av VRI og forsøket på Vestlandet peker på at kompetansemegling for offentlig sektor absolutt har et potensiale. Samtidig peker de på at dette er noe annet enn det virkemidlet kompetansemegling som er utviklet for å koble bedrifter og forskningsmiljøer. Ser man på egenskapene som kompetansemegleren må ha, vil det blant annet være en annen «tospråklighet» som er påkrevd for å jobbe med offentlig sektor, man må forstå denne sektoren. Kompetansemegling som virkemiddel for offentlig sektor bør absolutt dra nytte av erfaringene og forskningen på privat sektor, men det er ikke en blåkopi offentlig sektor trenger. 51 Billington, Fosse, Larsen, Lie, & Vedøy

20 5 Anbefalinger Vi har i denne rapporten søkt å vise hva kompetansemegling er og kan være og at det har vært en utvikling i dette virkemidlet over lang til. I dag er kompetansemegling en del av VRI og slik en del av et helhetlig program for å styrke regionale innovasjonssystemer. Det gir rom for å koble forskjellige virkemidler sammen, for vide rammer for hva som er og hva som ikke er kompetansemegling, og for å jobbe bredere og mer nettverksbasert enn det som ble gjort tidligere. Og det synes som dette er viktig for å få gode resultater, spesielt ved at det gir mulighet til å komme i dialog med bedriftene tidlig(ere) i innovasjonsprosessene. Samtidig ser vi at det er rom for forbedring og økt bevissthet rundt hva som virkelig gjør en forskjell for ulike bedrifter og bransjer og hvordan man skaper endring, altså gir læring, i bedriftene. På bakgrunn av gjennomgangen og refleksjonene i denne rapporten har vi i VRI-sekretariatet her oppsummert noen anbefalinger vi mener bør ligge til grunn for videre arbeid med kompetansemegling, både i og utenfor og etter programmet VRI. Egenskaper, roller og oppgaver Kompetansemegleren skal alltid koble inn FoU-kompetansen som er best for bedriften Kompetansemegleren må være bevisst de valg de tar gjennom rollen, for eksempel slik at man involverer både mannlige og kvinnelige forskere og bedrifter med mannlige og kvinnelige ledere. Også i valg av meglere og i valg av bransjer bør kjønn være et aspekt man tar hensyn til Kompetansemegler må aktivt oppsøke bedrifter de ikke kjenner fra før og gjøre virkemidlet godt kjent i regionen Kompetansemegleren bør ha ansvar for et avgrenset geografisk område og må kjenne dette området godt Kunnskapen om egenskaper megleren trenger og roller de utfører må være førende for hvem som blir meglere Bedriftsmålgruppe og bedriftsmidler Arbeidet megleren utfører med og i bedriftene må ta utgangspunkt i bedriftenes erfaringer med FoU. Bedriger med FoU-erfaring kan for eksempel få bistand til å gå inn i EU-prosjekter, mens pbedrifter uten FoU-erfaring kan få gjennomføre mindre samarbeidsprosjekter med FoU-miljø (bedriftsprosjekter) I valg av hvilke bransjer kompetansemeglerne skal jobbe med bør man vurdere hvilke roller man vil at kompetansemeglere skal utføre. Det er sammenheng mellom bransje og FoU-erfaring/erfaring med innovasjonsprosjekter. Det er samtidig behov for mer forskning om sammenhengen mellom bedriftsmålgruppe/bransje, type prosjekter meglerne kan/bør sette i gang, typer av kompetansemegling og effektene av virkemidlet Bedriftsmidler (forprosjektmidler) er et nødvendig virkemiddel for kompetansemeglerne å ha tilgang til 19

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å

VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2

Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2 Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2 1. Bakgrunn og målsettingene for prosjektet Flere av teknologimiljøene i Vestfold regnes som verdensledende på sine felt. VRI Vestfold har i fase 2

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

Programplan 2014 2017. Program Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI

Programplan 2014 2017. Program Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI Programplan 2014 2017 Program Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Programplan 2014-2017 Norges forskningsråd 2013 Norges forskningsråd Postboks

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien KOMPETANSEMEGLING Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer Morten Bergslien Organisering VRI Rogaland Prosjektleder er Rogaland Fylkeskommune Innsatsområder Teknologi med fremtid Verdikjede mat

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

VRI Inn landet Innovasjon og vekst gjennom samhandling. Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI

VRI Inn landet Innovasjon og vekst gjennom samhandling. Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI VRI Inn landet Innovasjon og vekst gjennom samhandling Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI Om VRI: Virkemiddel for regional forskning, innovasjon og utvikling i regionene Hedmark og Oppland

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid

VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid 10.03.11 2011 Steffen Ahlquist RFFNORD Med god hjelp fra: Arild Røkenes VRI Finnmark og Stig Ulvang VRI Troms To små trær i virkemiddelskogen? Vanskelig

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

En jungel av muligheter! Hva finnes av hjelp? www.bedin.no www.nofima.no/mat/bedriftshjelp

En jungel av muligheter! Hva finnes av hjelp? www.bedin.no www.nofima.no/mat/bedriftshjelp En jungel av muligheter! Hva finnes av hjelp? www.bedin.no www.nofima.no/mat/bedriftshjelp Kompetansenettverk for småskala matproduksjon Prosjektleder Region Øst: Stine Alm Hersleth, Nofima Mat September

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Regional mobilisering til Horisont 2020

Regional mobilisering til Horisont 2020 Regional mobilisering til Horisont 2020 Inger Nordgard Avdelingsdirektør, Forskningsrådets regionkontorer Nøkkeltall for den norske deltakelsen i FP7 (2007-2013) pr. november 2013 Norge i FP7: Vi deltar

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

VRI Rogaland. Mai 2015

VRI Rogaland. Mai 2015 VRI Rogaland Mai 2015 Partnere i VRI Rogaland Rogaland fylkeskommune Fylkesmannens landbruksavdeling Innovasjon Norge Rogaland LO NHO Greater Stavanger Ryfylke IKS Haugaland Vekst Regionråd Dalane IRIS

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Regionale virkemidler virker de?

Regionale virkemidler virker de? Regionale virkemidler virker de? daglig leder Bodil Lindestad, Regionalt forskningsfond Agder 13. februar 2013 www.regionaleforskningsfond.no/agder Presentasjonen 1. Kort om Regionale forskningsfond 2.

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Årsrapport 2009 Virkemidler for regional FoU og innovasjon, VRI (2007-17)

Årsrapport 2009 Virkemidler for regional FoU og innovasjon, VRI (2007-17) Årsrapport 2009 Virkemidler for regional FoU og innovasjon, VRI (2007-17) Året 2009 Vri har i 2009 vært preget av høy aktivitet og mye videreutvikling. Hele landet har deltatt med høy aktivitet i VRI.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Virkemidler for. regional FoU og innovasjon

Virkemidler for. regional FoU og innovasjon Sør-Trøndelag fylkeskommune 25. mars 2009 Virkemidler for 2 regional FoU og innovasjon Norges forskningsråd, 2007-2017 innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping regional samhandling forsterket FoU-innsats

Detaljer

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Hva er VRI? VRI = Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsning

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Forskningsrådets Regionale virkemidler

Forskningsrådets Regionale virkemidler Forskningsrådets Regionale virkemidler ARENA Fritidsbåt workshop, 14. juni 2011, Åsgårdstrand Siren Neset, Forskningsrådet, Regionansvarlig i Agder Aktuelle tema for ARENA Fritidsbåt Produktutvikling (materialer,

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Kapittel 4: Dette kapitlet handler om det planleggingsarbeidet som en kompetansemegler gjør før selve bedriftsbesøket.

Kapittel 4: Dette kapitlet handler om det planleggingsarbeidet som en kompetansemegler gjør før selve bedriftsbesøket. Slide 1 Proaktiv bedriftskontakt Anne-Guri Kåsene, Telemarksforsking Leif Estensen, SINTEF Teknologi og Samfunn Kapittel 4: Dette kapitlet handler om det planleggingsarbeidet som en kompetansemegler gjør

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI skal bidra til innovasjon og dermed økt lønnsomhet ved å: Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

VRI Bedriftsprosjekter skal

VRI Bedriftsprosjekter skal VRI Bedriftsprosjekter skal Kvalifisere bedrifter med liten eller ingen FoU erfaring til å utføre eller anvende forskning sammen med en FoU-aktør Besvare kritiske spørsmål i forkant av et krevende forskningsprosjekt

Detaljer

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02. Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Klyngearbeid rykker. «Champions League»

Klyngearbeid rykker. «Champions League» Klyngearbeid rykker småbedrifter opp til «Champions League» Hva er smart grid? Litt om SGSC 54 aktive medlemmer som jobber forpliktende med å utvikle klyngen. 40 bedrifter (flest SMB) 3 forskningsinstitusjoner

Detaljer

Suksess i nettverk krever mer enn prat!

Suksess i nettverk krever mer enn prat! Verdiskaping i nettverk kunnskap fra forskningen i VRI Suksess i nettverk krever mer enn prat! Bedrift Nettverk Kompetanseoffensiven 2005 2015 Sluttkonferanse 27. november 2015 Fylkeshuset i Sarpsborg

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling.

Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling. Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling. Dato: Tirsdag 9.12 onsdag 10.12. 2003, lunsj til lunsjmøte Sted: Norges forskningsråd, møterom Abel Sak 1 Innledning & velkommen v/ Knut B. Haanæs,

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 21.01.2016 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Klyngeprogrammets formål og tilbud 3. Utlysningen for 2016: Krav og kriterier 4.

Detaljer

Årsrapport 2004. Forskningsbasert kompetansemegling

Årsrapport 2004. Forskningsbasert kompetansemegling Årsrapport 2004 Forskningsbasert kompetansemegling Forord Denne årsrapporten for 2004 samler de viktigste erfaringene og resultatene MOBIs delprogram Forskningsbasert kompetansemegling har samlet i løpet

Detaljer

Regionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016

Regionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016 Handlingsplan for Regionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016 Forord Denne handlingsplanen er utarbeidet av Fondsstyret for det regionale forskningsfondet i Innlandet. Planen er utarbeidet på bakgrunn

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Forskning og utvikling i næringslivet. Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi

Forskning og utvikling i næringslivet. Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi Forskning og utvikling i næringslivet Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi Støtte til forskning og utvikling (FoU) i næringslivet Et tilbud til framtidsrettede bedrifter Veien til

Detaljer

Diskusjonsnotat FoU i Trøndelag.

Diskusjonsnotat FoU i Trøndelag. Vedlegg TR-sak 5-2014 Trøndelagsrådet 17.11.2014 Diskusjonsnotat FoU i Trøndelag. 1. Innledning Dette notatet drøfter ulike sider ved arbeidet med FoU i Trøndelag. Med bakgrunn i gjeldende FoUstrategi,

Detaljer

Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs (2003-2009)

Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs (2003-2009) Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs (2003-2009) Sammendrag Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs, er en satsing i Forskningsrådet som skal bidra til at de statlige høgskolene blir mer attraktive og tilgjengelige

Detaljer

Regional innovasjon i Nordland veien videre. Una Sjørbotten. VRI-samling 17. okt.2013. Foto: Peter Hamlin

Regional innovasjon i Nordland veien videre. Una Sjørbotten. VRI-samling 17. okt.2013. Foto: Peter Hamlin Regional innovasjon i Nordland veien videre. Una Sjørbotten VRI-samling 17. okt.2013 Foto: Peter Hamlin Hvordan jobber vi videre med regional innovasjon? Regional innovasjonsstrategi Ny VRI- periode Utvikling

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon Prosjektleder Øyvind Herse oyvind@mfaa.no Tlf.: 913 64 886 Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer