Unges psykiske helse. Hvordan kan vi som medmennesker og veiledere være til hjelp når elever har det vanskelig?

Transkript

1 Unges psykiske helse Hvordan kan vi som medmennesker og veiledere være til hjelp når elever har det vanskelig?

2

3 Målsetting for dagen. Få innsikt i hvordan psykiske vansker som medmenneske og veileder kan forebygges og avhjelpes Hvordan anerkjennende praksis virker inn på menneskets psykiske helse Hvordan positive følelser virker inn på relasjoner og læring Hvordan trygghet, relasjon og regulering er fundamentale elementer i menneskets utvikling og læring Betydningen av trygghet, relasjon og regulering Hvordan egen sensitivitet påvirker vår persepsjon og samhandling Hvordan lytting og gode spørsmål kan virke utviklingsfremmende for ungdom som har det vanskelig

4 Hva trenger de?

5 Å ville det gode Elever gjør så godt de kan. Alle elever ønsker å lykkes. Elever er ikke vanskelige, men de kan ha det vanskelig. Elever manipulerer ikke, men de beskytter seg. Elever finner ikke på stadig nye historier, men de blander minner. Elever ruser seg ikke for rusens skyld, de demper psykisk smerte. Elever skader ikke seg selv for å få oppmerksomhet, de regulerer følelser. Tiltak Metode Menneskesyn - barnesyn - sannhetssyn Teori Kultur/Filosofi Verdier og menneskesyn

6 Verdiøvelsen Introduser deg selv bakgrunn/oppvekst/rollen din nå. Med ett ord Hva fikk deg til å bestemme deg for å bli i den rollen du er nå? BRUK ETT ORD FOR Å BESKRIVE HVA SOM FØRTE TIL AT DU BLE. Hva opprettholder beslutningen i dag? Og hva får deg til å fortsette? HVA ER MEDVIRKENDE/BIDRAR TIL AT DU OPPRETTHOLDER BESLUTNINGEN OM Å VÆRE I DIN ROLLE I DAG? Ordene du bruker for å beskrive din motivasjon eller hva som opprettholder ditt valg, vil ofte representere personlige verdier. HVILKE VERDIER ER SENTRALE FOR DINE VALG OG DIN MOTIVASJON? HAR HVA SOM MOTIVERER DEG ENDRA SEG OVER TID? HVORFOR, TENKER DU?

7 Arbeidsgledefaktorene Vissheten om å gjøre en forskjell. Selvrespekt. Mening Bli oppslukt av oppgavene. Feedback fra arbeidsoppgavene. Resultatmåling som gir mening Følelsen av å være et fritt menneske ikke en brikke i andres vilje Positiv fellesskap som gir mening og energi

8 Adverse Childhood Experiences (ACE S) Krenkede barn blir syke voksne Å gjøre gull til bly (V. Felitti) Kaiser Permanente and the Centers for Disease Control Robert F. Anda, M.D. Vincent J. Felitti, M.D.

9 Typer av krenkelser Gjentagende fysisk mishandling Gjentagende emosjonell mishandling Seksuell mishandling med kontakt Alkohol eller stoffmisbruker i hjemmet Fengslet familie medlem Omsorgsperson som er kronisk deprimert eller psykisk syk Mor blir mishandlet Har en eller ingen forelder

10 ACE og rusmisbruk

11 Ace og psykoemosjonelle vansker

12 Childhood experiences are powerful determinants of who we become as adults (Jennings, 2010)

13 Sårbarhet

14 Rammeverk Allmennmenneskelige behov Individspesifikke behov Traumespesifikke behov

15 Trygghet Relasjoner Reguleringsstøtte Traumebevisst praksis Traumeforståelse (Bath 2015)

16 Å være i stand til å føle seg trygg sammen med andre mennesker i det viktigste aspektet ved god mental helse (Van der Kolk)

17 1. Fysisk- omgivelser Trygghet 2. Emosjonell- tanker, følelser og oppfatninger erkjennes, aksepteres, respekteres og regnes med 3. Sosial/relasjonell- ærlig, åpen, pålitelige, konsistente relasjoner 4. Kulturell- forståelse av sin kulturbakgrunn, respekt,

18 Trygghets Øvelse Tenk på en ungdom du jobber med. Hva får ungdommen til å føle seg trygg? Hva får ungdommen til å føle seg utrygg?

19 Positiv forandring 40% egenskaper med barnet og omgivelsene 15% håp og forventing 15% teknikk 30% Relasjonskarakteristika (Assay & Lambert, 1999)

20 4 minutter øyekontakt...

21 Relasjoner Det viktigste for menneske er evnen til å forme og opprettholde relasjoner ( Bruce Perry) Essensen i traumeerfaringer er følelsen av forlatthet, at en er avstengt fra resten av verden (van der Kolk)

22 Følelsesregulering En av de viktigste oppgavene i møte med traumatiserte, er å hjelpe dem til å regulere følelsene sine (Schore, 2003).

23 Verktøy- Å gi reguleringsstøtte Når følelsene blir overveldende trenger ungdom voksne som er villige til å gi reguleringsstøtte, og ikke voksne som bruker makt og kontrollmetoder (Bath, 2008,2015) En av de fundamentale beskyttende faktorene er evnen til å mester og regulere følelser på en god måte (Alvord & Grados, 2005)

24 Toleransevinduet

25 Samregulering Samregulering betyr at en gjennom egen ro og trygghet skaper ro og trygghet hos ungdommen Dvs. 1. Å ikke bli overveldet av ungdommens følelser 2. Å vise evne og vilje til å forstå følelser, tanker og intensjoner Målet er å gjør ungdommen trygg slik at behovet for flukt, kamp eller frys ikke er nødvendig

26 Samregulering fokus på egen regulering

27 Sensitivitet for hverandre Seperasjonssensitive Prestasjonssensitive Trygghetssensitive

28 Sensitivitetstyper SEPARASJONSSENSITIV Noen av oss voksne er separasjonssensitive. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der sinne ikke ble så godt mottatt, og vi lærte tidlig at det å ha fokus på hva andre ønsker, føler eller trenger, fremfor primært på være opptatt av egne behov, er en effektiv måte å unngå å bli forlatt og avvist på Det betyr at det kan være viktig for oss a være godt likt og være populær. Vi har fokus på å ha en god relasjon med den andre og liker at den andre trenger oss. Men det betyr også at vi er sårbare når vi møter avvisning, utagering, krangel/bråk eller ignorering. Det kan være vanskelig for oss å ta ledelsen, og hjelpe til når den andre skal ut i verden. Vi kan fort tenke at den andre er avhengig og ikke vil klare seg uten oss.

29 PRESTASJONSSENSITIVE Andre av oss voksne er prestasjonssensitive. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der anerkjennelse og aksept henger sammen med hva vi presterer. Vi lærte at det ikke er nok a være den vi er for å få nærhet til andre mennesker. Vi må bidra med noe. Den jeg er, akkurat som jeg er, er ikke nok. Det betyr at det kan være viktig for oss a være flinke og resultatorienterte, Vi har fokus på at den andre skal ut å lære, utforske og prestere. Men det betyr også at vi er sa rbare når vi stilles overfor mennesker som kritiserer oss for a ikke gjøre jobben vår godt nok. Vi er også sårbare for andre voksne som stadig vil ha hjelp og trøst, mennesker som underyter og som har gitt opp. Vi kan fort tenke at den andre må ta seg sammen, og at han/hun bare vil ha oppmerksomhet.

30 TRYGGHETSSENSITIVE Og andre igjen av oss voksen er trygghetssensitive. Vi har kanskje vokst opp i en familiekultur der nærhet betydde å bli kontrollert og a miste seg selv. Vi lærte oss tidlig at for å føle seg trygg, trengte vi litt avstand til andre. Det betyr at det er viktig for oss å ha kontroll på nærhet og avstand, og reagerer på andre mennesker med sterke emosjoner. Vi har fokus på at andre mennesker skal bli selvstendig og klare seg selv, mer enn på nærhet. Men det betyr også at vi er sårbar na r vi stilles overfor andre mennesker som er dominerende, invaderende, bli-spist-opp. Vi kan fort tenke at andre mennesker blir for invaderende.

31 Øvelse - Hvor har du din styrke i arbeidet med ungdommer? Plasser dere i rommet der du føler deg mest hjemme Utagerende ungdommer De som er tause og stille, trekker seg unna De som reagerer med a vise tristhet.

32 Positivt avviks teori

33 «Organizations are, first and foremost, centers of human relatedness» The appriciative organization. (H Anderson, D Cooperrider mfl. 2008)

34 Koordinerte handlinger Ritualer & mønster Moralsk orden, rådende diskurs Standarder & forventninger Constructing a World Sheila McNamee (2015) Radical presence: Alternatives to the terapeutic state, European journal of Psychoterapy & counselling.

35

36 Anerkjennende forskning på egen praksis

37 Hvordan Definer hva slags område intervjuet skal fokusere på og formuler spørsmål ut fra dette. Det deles vanligvis inn i 3 hovedkategorier av spørsmål: Spørsmål der man utforsker hva det er den andre setter pris på ved seg selv, ved virksomheten, arbeidsstedet, kollegaer osv. Spørsmål som utforsker de beste erfaringene innenfor det valgte fokusområdet (ved prosjektet, ved arbeidskulturen, på et valg område osv). Det er her viktig at spørsmålene stilles på en slik måte at den som får spørsmålet får lyst til å fortelle en historie. Viktig å unngå generelt prat. Framtidsdrøm Spørsmål som hjelper den som blir intervjuet til å se for seg hvordan det i beste fall kan bli når de forholdene som skaper liv og gjør at han eller hun lykkes på et område brer om seg Kilder: Bjørn Hauger m-fl. (2008). Organisasjoner som begeistrer. Appreciative Inquiry. Slik skaper man innovative, effektive og attraktive organisasjoner.

38 Intervju Gå sammen to og to Intervju hverandre 20 minutter hver vei. Intervjuer og informant, hold fokus på den andre (Lytte, opptatt av den andres «nyhet»)

39 Forskningsintervju Gå sammen i grupper på 6-7. Del kort historiene... (1 min på hver) Hva har dere lært? Hva ønsker dere skal prege arbeidet videre? Bli enige om en eller to historier som dere vil jobbe videre med!

40 Forskningsintervju Med bakgrunn i disse 6-7 forskningsintervjuene skal dere forberede en kort presentasjon (max 4 min) av hva dere har funnet til å være viktige faktorer for å lykkes i jobben... Vi oppfordrer til at presentasjonen er kreativ som på en god og inspirerende måte viser hva dere har funnet og hva deres kolleger kan ta med seg videre.

41 Sterkt ønske om normalitet

42 Angst dreier seg om tre hovedkomponenter det som skjer i kroppen de handlinger vi foretar oss vår opplevelse 43

43 Kroppslig raskere hjerteslag blekhet skjelving tørrhet i munnen svetting kommer av ordet angh snøre seg sammen 44

44 handlingmessig unngåelse av skremmende situasjoner eller flykte fra de paralysert atferd fryse tilstanden atferd på en stereotyp måte tvangsmessig 45

45 vår opplevelse måten vi tenker på det på begynner ofte lenge før situasjonen tanker som : dette klarer jeg ikke jeg kommer til å dumme meg ut osv 46

46 disse tre områdene trenger ikke å være sammenfallende hvis vi er veldig redde eller veldig avslappet vil ofte disse tre områdene sammenfalle kroppslige reaksjoner kan være like på en rekke sterke følelser eks sinne, angst, det er den psykologiske forskjellen av kontroll som skiller de og den kognitive oppfatningen av hendelsen 47

47 Depresjon Hva er depresjon? miste evnen til å være glad angriper selvbildet selvkritisk selvsentrerte lengselen etter kontakt, men samtidig å skyve bort vansker med å formidle sin opplevelse følelsen av tristhet og motløshet

48 Kjennetegn energimangel nedstemthet mørke dager endeløse netter handlinger er uoverstigelige

49 Grader av depresjon depressiv lidelse problemer i forhold til andre mennesker uførhet dyp depresjon melankoli følelsen av en dyp nedstemthet preget av tanker om å ikke leve og ikke se noen positive muligheter i fremtiden svært invalidiserende depressive plager er i stand til å fungere i jobb og noenlunde i hverdagen

50 Angst og depresjon to sider av samme sak? det å være deprimert innebærer ofte også elementer av uro og engstelse 50% av de som sliter med depresjon har også en angstlidelse depresjon utvikles ikke sjelden etter lengre perioder med angst symptomer

51 Årsaker til depresjon forhold som kan bidra til å utvikle depresjon kan deles inn i tre kategorier forhold som kan gjøre oss sårbare for å utvikle depresjon senere i livet forhold som kan føre til at depresjon utløses forhold som kan bidra til å opprettholde problemene

52 Selvtillit og negativ tenkning type personlighet mer nervøse og sensitive enn gjennomsnitt reagerer sterkt på negative hendelser følsomme for avvisning avhengige av natur fortolkning av tilværelsen på en negativ måte

53 Hva kan utløse en depresjon? livsbelastninger tap og konflikter vold og ulykker sykdom utbrenthet skilsmisse og ansvar for barn økonomi

54 Ut av depresjonen Konkrete planer hva som er dine mål hva vil du starte med hvor mye tid vil du sette av hvem kan bistå med råd og støtte

55 Hverdagens gjøremål øke antall gjøremål som gir en følelse av mestring og tilfredsstillelse registrering av mestring og tilfredsstillelse aktivitet svekker depresjon passivitet øker depresjon tiltaksløshet bruk av dagbøker bruk av planbok betydningen av de små skritt

56

57 Dobbeltlytting parallelle historier Vanskehistorien problemer angst trusler skuffelser tap svik Aktørhistorien initiativer respons ferdigheter intensjoner mening verdier marts 2019 Ingelise Nordenhof

58 Universelle vekstbehov Circle of Courage ( Brendtro, Brokenleg & van Bockem) Tilhørighet en følelse av å være forbundet med andre, elsket Jeg hører til Mestring Av ferdigheter og oppgaver, selvfølelse Jeg kan Uavhengighet Ta ansvar for egne handlinger, og vise respekt for andre mennesker Jeg kan ta selvstendige valg Mening å dele med andre Jeg har en oppgave i livet

59 Universelle behov Tilhørighet Mestring Autonomi,uavhengigh et selvrespekt Mening

60 Hva har vi lært? Avslutning Hvordan kan dette benyttes i hverdagen?

61 Hero

62