Merknadsbehandling for planprogrammet

Transkript

1 Merknadsbehandling for planprogrammet Kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) Dobbeltspor gjennom Hamar og hensetting InterCity Dovrebanen Februar

2 Forord Dokumentet inneholder uttalelser til forslaget til planprogram sammenstilt og kommentert fra Bane NORs side. Uttalelsene i sin helhet er tilgjengelige i et eget dokument. Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor gjennom Hamar og hensetting InterCity ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring den , med frist for å komme med høringsuttalelse den Planprogrammet beskriver hvordan kommunedelplanarbeidet med konsekvensutredning skal gjennomføres. Bane NOR er tiltakshaver, og Hamar kommune er planmyndighet og samarbeidspartner. Arbeidet med planprogrammet er utført i dialog med administrasjonen i Hamar kommune. Oslo,

3 Innhold Forord Innledning Innkomne merknader hovedkategorier Silingsprosessen Endringer i planprogrammet Hovedtrekk i uttalelsene og generelle kommentarer Forklaring av begreper knyttet til togtilbud Hovedtema i uttalelsene med kommentarer fra tiltakshaver Tema 1: Referansealternativet og et evt alternativ Tema 2: Direkte og indirekte virkninger Tema 3: Rv. 25 Vangsvegen over jernbane Tema 4: Hensetting Tema 5: Status som nabokommune Tema 6: Anleggsgjennomføring Tema 7: Planprosess og medvirkning : Tema 8: Bruk av film og 3D-visualiseringer som kommunikasjonsform Tema 9: Pendel til Elverum Sammendrag av høringsuttalelser til høring av planprogram med tiltakshavers kommentarer Offentlige instanser Organisasjoner, lag, foreninger og næringsliv Private og grunneiere

4 1 Innledning I de første innledende kapitler av dette dokumentet presenteres merknadsbehandlingsprosessen samt hovedtrekkene i de innkomne merknadene. Merknadene er gjennomgått og kategorisert ut i fra tematikk og tiltakshavers (Bane Nor) overordnede kommentarer til temaene presenteres. I andre del av dokumentet er hver enkelt merknad oppsummert og kommentert av tiltakshaver. I oppsummeringen fremgår det om merknaden har ført til endringer i planprogrammet (kap. 4). Vedlagt dette merknadsdokumentet finner du alle merknadene i sin helhet. 1.1 Innkomne merknader hovedkategorier Ved offentlig ettersyn av planprogrammet for dobbeltspor gjennom Hamar og hensetting InterCity har det totalt kommet inn 27 høringsuttalelser fra: Offentlige instanser, bl.a. Statens Vegvesen, fylkesmannen, NVE, fylkeskommunen, Hamar kommune og andre berørte kommuner Organisasjoner, lag, foreninger og næringsliv (herunder politiske partier) Private og grunneiere (enkeltpersoner) Innholdsmessig fordeler merknadene seg i tre hovedkategorier: Innspill knyttet direkte til planprogrammet Innspill knyttet til konsekvensutredningsarbeidet og videre arbeid Spørsmål, ønsker og opplysninger knyttet til prosjektet og den kommende utbyggingen Innkomne merknader er enten: Tatt til følge, dvs. at den har ført til endringer i planprogrammet Tatt til orientering, dvs. at det er vurdert slik at den er ivaretatt i høringsutgaven eller er av mer opplysende karakter Ikke tatt til følge, dvs. at den ikke har ført til endringer i planprogrammet med begrunnelse for dette beskrevet i dette merknadsdokumentet Tatt med i det videre planarbeidet, dvs. at den ikke omhandler planprogrammet, men det videre planarbeidet. Høringsuttalelsen fører ikke til endringer i planprogrammet, men tas med i det videre planarbeidet. 1.2 Silingsprosessen Føringer for arbeidet med planprogrammet er gitt av: Tidligere planprosess og arbeider utført i Brev fra bl.a. KMD, Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet ( ). Resultatene av videre arbeider i Silingsprosessen som kan leses i rapporten, Silingsrapport i forstudiefasen: Dobbeltspor gjennom Hamar inklusiv hensetting (2018). I silingsrapporten beskrives både alternativene som er silt bort og alternativene som anbefales videreført i planarbeidet. Det er alternativene som anbefales videreført som ligger til grunn for planprogrammet. Silingsrapporten anbefaler ett alternativ i vest og ett i øst som hovedalternativer med tilhørende varianter. 4

5 2 Endringer i planprogrammet Nedenfor fremgår en oversikt over de større endringene og presiseringen som er gjort i planprogrammet på bakgrunn av merknadsbehandlingen. Endring 1: Fra 10 til 9 kapitler Kapitlet om ROS-analyser er lagt inn i kapittel 8 om utredningstema og metodikk. Derfor er det nå redusert fra 10 til 9 kapitler i det reviderte planprogrammet. Endring 2: Varslingsgrensen Varslingsgrensen er utvidet slik at kalkbruddet i Furuberget er innenfor grensa. Bakgrunnen er prosjektets ønske om å vurdere uttaket i Furuberget til tverrslag og deponi. Endring 3: I kap. 4 Kommunens vurdering Nytt kapittel 4.7 beskriver mål og ambisjoner knyttet til byutvikling på en mer utfyllende måte, og erstatter tidligere kap Endring 4: I kap. 7 Tiltaket og referansealternativet Bane under rv25 Vangsvegen er lagt inn som variant til alternativ øst i tråd med politisk vedtak i Hamar kommune. Det er også definert nye varianter knyttet til sportilgang for jernbanemuseet. Tiltaket er mer detaljert beskrevet herunder bl.a. sportilgangen til jernbanemuseet, som er tatt med som en del av tiltaket. Referansealternativet (0-alternativet) er presisert noe. Det er i tillegg foreslått et 0+alternativ, en beskrivelse av mulige kortsiktige tiltak. Dette vil behandles som følsomhetsvurderinger knyttet til referansealternativet (se kap dette dokumentet og kap. 7.2 planprogrammet). Endring 5: I kap. 8 Metode For å ivareta krav til samfunnsøkonomisk analyse, er det gjort et tydeligere skille mellom samfunnsøkonomisk analyse (prissatte og ikke-prissatte konsekvenser) og andre samfunnsmessige virkninger. Byutviklingstemaet håndteres både under ikke-prissatte konsekvenser (direkte virkninger av tiltaket) og under andre samfunnsmessige virkninger (ringvirkninger av tiltaket) se nærmere beskrivelse av dette under kap Fagtema byutvikling er tatt ut som eget fagtema under ikke-prissatte konsekvenser Dette betyr noen endringer i fagtema friluftsliv/byliv (tidligere nærmiljø og friluftsliv), samt i fagtema landskapsbilde. Endring 6: I kap. 9 Medvirkning og prosess Det er føyd til en fremdriftsplan for prosjektet som gir en bedre visuell beskrivelse av den formelle planprosessen. Det er utarbeidet og vedlagt en faseplan for medvirkning, som mer detaljert beskriver når prosjektet skal ut med informasjon, til hvem og hvordan. I faseplanen er medvirkningsprosessen satt i sammenheng med den formelle planprosessen. Dette for å 5

6 tydeliggjøre når prosjektet skal ut å informere og når befolkningen har mulighet til å medvirke/sende inn innspill. Prioriterte grupper for medvirkning er presisert. 3 Hovedtrekk i uttalelsene og generelle kommentarer Følgende kapittel tar for seg gjennomgående større temaer og problemstillinger i merknadene og svarer ut disse. Kapittelet søker likeledes å forklare hva som menes med ulike begreper og problemstillinger. 3.1 Forklaring av begreper knyttet til togtilbud Togtilbud betegner antallet tog som er tenkt å kjøre på en strekning. I InterCity-prosjektene er det fokus på InterCity-tilbudet, men fjerntogtilbudet kan i noen tilfeller også utvides pga. infrastrukturutbyggingen. I Hamar skal fult utbygd ytre og indre InterCity føre til at man går fra 1 tog i timen i grunnrute til 4 tog i timen. Fleksibel stasjonsløsning betegner en stasjonsløsning i Hamar Øst, som muliggjør et fremtidig togtilbud til Elverum. Det betyr at det tilrettelegges for at togene, som ellers er tenkt å vende på Hamar, kan kjøre videre mot Elverum. Antall tog til Lillehammer endres ikke. Togpendel. En togpendel betegner en linje, som «pendler» mellom to endestasjoner. Eksempler er dagens linje R10 «Lillehammer-Drammen». En mulig framtidig pendel vil være «Tønsberg- Hamar». En pendel til Elverum vil da være en forlengelse av «Tønsberg- Hamar». Pendel til Elverum er ikke en forutsetning for økt frekvens Hamar Elverum. Elektrifisering betyr tilrettelegging av jernbaneinfrastrukturen slik at det er mulig å kjøre elektriske tog på strekningen. Det må bygges ny strømforsyning langs hele strekningen som skal elektrifiseres. Elektrifisering i dette planarbeidet gjelder fra Hamar stasjon til hensettingsanlegg langs Rørosbanen. 3.2 Hovedtema i uttalelsene med kommentarer fra tiltakshaver I det følgende følger en overordnet tematisk sammenstilling av de innkomne merknadene. Tiltakshaver har kommentert og svart ut der det er mulig ut i fra nåværende informasjon og detaljnivå Tema 1: Referansealternativet og et evt alternativ Flere av høringsuttalelsene stiller spørsmål til hva som inngår i referansealternativet/0-alternativet og ønsker at det utredes et 0+ alternativ. For å kunne vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av ulike tiltak, sammenlignes tiltakene med et alternativ der man lar være å gjennomføre tiltaket. Dette benevnes referansealternativet eller nullalternativet. Nullalternativet beskriver tilstanden i utredningsområdet i analyseperioden, dersom tiltaket ikke gjennomføres. Befolknings- og trafikkvekst inngår i nullalternativet i analyseperioden fram til Nullalternativet består av dagens infrastruktur med nødvendig vedlikehold i analyseperioden, samt vedtatte og finansierte tiltak. I dette tilfellet omfatter nullalternativet ferdigstilling av Inter City- 6

7 utbyggingen til Åkersvika i 2026 med tilhørende togtilbud til Hamar i henhold til tilbudskonsept T2027 Dette innebærer bl.a. en grunnrute med to tog i timen til Hamar mot ett i dag (tilbudskonseptene er beskrevet i konseptdokumentet for Intercity). Nullalternativet omfatter ikke elektrifisering av strekningen Hamar - Elverum - Kongsvinger eller anleggelse av nye kryssingsspor på strekningen, da dette ikke er prioritert i første seksårsperiode av Nasjonal transportplans handlingsprogram. Utflytting av verksted er vedtatt og inngår i nullalternativet. Utflytting av historisk jernbanemateriell vil også inngå i nullalternativet. Det er i flere merknader foreslått at det bør utredes et alternativ 0+, dette alternativet skal dekke opp tiltak som sannsynlig igangsettes i perioden før utbygging av dobbeltspor gjennom Hamar. Planprogrammet foreslår at dette gjennomføres som følsomhetsvurderinger hvor eksempelvis elektrifisering av Rørosbanen mellom Hamar og Elverum, ulike arealbruksscenarier og flytting av driftsbase er inkludert i nullalternativet. Nullalternativet i den samfunnsøkonomiske analysen er i utgangspunktet urealistisk da det ikke tar hensyn til mulig eller sannsynlig utvikling i regulerte områder i analyseområdet med utbygging av boliger, næring og service. For å ta høyde for dette vil det som ledd i utredning av andre samfunnsmessige konsekvenser bli vurdert ulike arealbruksscenarier på kort og lang sikt som grunnlag for konsekvensutredningen Tema 2: Direkte og indirekte virkninger I prosjektet er det vesentlig å skille mellom de direkte virkningene av tiltaket og de indirekte virkningene/ringvirkningene. I bestillingen til planprosessen 1 trekkes det fram noen hovedutfordringer for det videre utredningsarbeidet knyttet til dette. Utfordringene som trekkes frem er bl.a. problemstillingene knyttet til temaene by - og knutepunktutvikling, matjord/jordvern på Børstad /Tommelstad og mulighet for konfliktreduserende og avbøtende tiltak for Åkersvika naturreservat, slik at løsningene ikke bryter med Norges forpliktelser etter Ramsarkonvensjonen. Problemstillingene belyses på følgende måte: Direkte virkninger/konsekvenser beskrives under Samfunnsøkonomisk analyse med utredning av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Ringvirkninger og mulige langsiktige virkninger for byutviklingen beskrives under andre samfunnsmessige virkninger med utredning av byutvikling og mobilitet. Byutviklingstema vil således bli utredet både under ikke-prissatte fagtema (direkte konsekvenser for bylandskap, byliv og kulturarv) og under andre samfunnsmessige virkninger (sammenhengen med framtidig byutvikling og mobilitet). Hamar kommune gjennomfører et scenariearbeid vår/sommer 2019, som blir et viktig grunnlag/innspill til arbeidet med byutvikling og mobilitet. Videre har Kommunal- og moderniseringsdepartementet påpekt i brev datert at tilsving for Øst - løsningen ikke er konsekvensutredet. Alle temautredningene suppleres med nødvendige tilleggsutredninger for denne og for andre justeringer av trasé. 1 Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet , brev fra Samferdselsdepartementet og notat fra Jernbanedirektoratet

8 3.2.3 Tema 3: Rv. 25 Vangsvegen over jernbane I Hamar kommunes 1.gangs behandling av planprogrammet, ble alternativet med rv. 25 over banen i østalternativet vedtatt innarbeidet i planprogrammet. Flere av høringsuttalelsene tar også opp dette temaet. Hovedalternativet i øst er bane over Vangsvegen og det vil innarbeides en variant av tiltaket med bane under Vangsvegen. Se justert planprogram kapittel Tema 4: Hensetting Flere av høringsuttalelsene omhandler valget av Skattumshagan som lokasjon for hensettingsanlegget tilhørende «Hamarkonseptet». I tidligere utredningsarbeid ble det til sammen sett på ni lokasjoner i Hamar, Moelv Brumunddal og Elverum for hensetting for de ulike tilbudskonseptene. For «Hamarkonseptet» med vendende Intercity-tog på Hamar og som ligger til grunn for videre planarbeid, er Skattumshagan vurdert som den beste plasseringen. Dette fordi Skattumshagan ligger nær Hamar stasjon og langs eksisterende toglinje som vil gi en effektiv togdrift og en lavere drift- og vedlikeholdskostnad. Samtidig ligger Skattumshagan nær Rørosbanen, og anlegg langs denne vil ikke påvirke kapasiteten på selve IC-strekningen men styrke robustheten til prosjektet. I tillegg er Skattumshagan et langt strekk som gir en jernbaneteknisk god løsning. Tidligere har hensetting på Olasvea og Rørvika også vært vurdert for Hamarkonseptet. Olasvea, på grensa mellom Stange og Hamar, ble vurdert til å ha dårligere funksjonalitet og påkobling (ligger i kurve). Samtidig ligger det lengre unna Hamar stasjon, som vil kreve et ekstra kryssingsspor på Rørosbanen, som igjen vil føre til ytterligere inngrep langs eksisterende bane. Rørvika i Ringsaker har vært vurdert i forbindelse med Hensetting Østlandet-rapporten 2, men den har vist seg å være dårlig egnet for togdriften grunnet dårlig funksjonalitet og vanskelig påkobling til både eksisterende og ny bane. I tillegg ble en slik løsning vurdert til å ha store konsekvenser for landskapsverdiene i området som landbruk og friluftsliv mv. Se kap. 6.3 i revidert planprogram Tema 5: Status som nabokommune Elverum, Løten og Lillehammer ønsker status som «nabokommuner» og å bli løpende orientert gjennom prosessen. Disse kommunene vil inviteres til «nabokommunemøter» på lik linje med Stange og Ringsaker Tema 6: Anleggsgjennomføring Flere av høringsuttalelsene omhandler spørsmål knyttet til anleggsgjennomføringens omfang. Planarbeidet skal kartlegge hvordan omgivelsene blir påvirket av anleggsgjennomføring, og beskrive i hvilken periode (måneder/år) den tyngste belastningen vil foregå. Sentrale temaer som skal kartlegges er støy og rystelser, hvilke eksisterende veier som påvirkes og ferdsel for alle trafikantgrupper i anleggsfasen. Anleggsgjennomføring som påvirker 3.part skal utredes og vil spesielt knyttes til etablering av kulvert i Hamarbukta, etablering av ny stasjon og fjelltunnel. Dette gjelder bl.a. trafikk på veinettet ved levering av varer, betong og tilkjøring av masser for etablering av trau for jernbanen, drivemetode for tunnel og utkjøring av steinmasser fra tunnelen ved Furuberget. Behovet for midlertidige og avbøtende tiltak i anleggsfasen, som for eksempel buss for tog, behov for midlertidige veier, støytiltak og begrensninger for gjennomføringen med mer, vil beskrives

9 3.2.7 Tema 7: Planprosess og medvirkning I høringsperioden av planprogrammet har det vist seg et behov for mer informasjon og konkretisering av medvirkningsprosessen. Kapittel 9 «Organisering, planprosess og medvirkning» er derfor supplert med en faseplan for medvirkning. Denne viser hvordan og når de enkelte interessentgruppene vil bli involvert i planprosessen. I hovedsak vil medvirkningsmuligheten, i form av å sende inn innspill til prosjektet, være i de formelle høringsperiodene. Dette med unntak av offentlige myndigheter som det vil føres tett dialog med gjennom hele prosjektet. Offentliggjøring av informasjon vil i hovedsak skje i høringsperiodene, men det legges opp til noen informasjonsmøter utover disse periodene (se faseplanen i revidert planprogram). Faseplanen for medvirkning er en «levende» plan som vil kunne bli justert etter behov. Planen er ikke uttømmende gjeldende aktører eller type involvering. Involvering av ungdom står sentralt i prosjektet. Det legges opp til god dialog med Hamar ungdomsråd hvor det informeres om prosjektet samt oppfordres til å komme med innspill. Det er også planlagt å gjennomføres en egen Bylab for ungdom, slik som gjennomført i høringsperioden for planprogrammet. Hamar Bylab I forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet arrangerte Bane NOR Bylabarrangementer på Hamar Bylab hver tirsdag i november Bylab-arrangementene pågikk på ettermiddagen og inneholdt følgende tema: 6. november: Status hva gjør vi nå? 13. november: Hvordan prosjekterer vi jernbane gjennom Hamar? 21. november: Hva lurer ungdommen på? 27. november: Jernbanen som samfunnsbygger Hensikten med arrangementene var å informere om planprogrammet og få innspill som sørget for at utredningene svarer på de relevante problemstillingene i Hamar. Et viktig budskap var å opplyse om når og hvordan organisasjoner og privatpersoner har mulighet til å komme med innspill til prosjektet, med andre ord når og hvordan man kan medvirke. I tillegg til de fire Bylab-arrangementene gjennomførte Bane NOR en rekke særmøter med interessegrupper og aktører som ønsket dialog rundt sentrale og til dels spesifikke tema. Særmøtene dreide seg i stor grad om tekniske løsninger for banen gjennom Hamar (jernbane/sporteknikk), dette også knyttet opp mot byutvikling, trafikkløsninger og siktakser. Innspillene som kom i møtene er i stor grad også levert inn som høringsinnspill til planprogrammet. Følgende møter ble gjennomført: 13.november: Jernbanefri strandsone 20.november: Kulvertgjengen 20.november: Bjørklund, Skjeset og Opaas 21.november: Nå eller Aldri 7.desember: Arkitekt Waag 7.desember: Velforeninger I hovedtrekk er følgende temaer viktig for befolkningen i Hamar: Anleggsfasen omfang og konsekvenser Siktakser mellom byen og Mjøsa Koigens fremtid og konsekvenser for Strandgata og strandsonen 9

10 Hamarbukta og Espern-områdets utvikling Byutvikling og fremtidige Hamar, knyttet opp til stasjonsplassering og knutepunktsutvikling Konsekvenser for veianlegg og kapasitet på vei Konsekvensene for dyrka mark og landbrukskulvert ved Børstad Konsekvenser for boliger i de to alternativene Konsekvenser for driftsbase, sportilkoblingen til jernbanemuseet og jernbaneverkstedet Hensettingsanlegg Konsekvenser for Åkersvika naturreservat Når og hvordan befolkningen kan medvirke i planprosessen Reisemønster i Hamar med toget og reise til/fra stasjonsområde Jernbanetekniske muligheter og begrensninger 3.2.8: Tema 8: Bruk av film og 3D-visualiseringer som kommunikasjonsform I forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet produserte Bane NOR to filmer. Den ene filmen, ved navn «Hva lurer du på?», ble publisert i forkant av bylab-arrangementene i november. I filmen er flere hamarsinger intervjuet og de stiller de spørsmålene de lurer på i forbindelse med den nye jernbanen gjennom Hamar. Hensikten med filmen var å få folk til Bylaben for å møte prosjektteamet for å fremme sine spørsmål og dermed sikre en utredning som svarer på bekymringene. Den andre filmen presenterer de to alternativene det jobbes med gjennom Hamar, øst og vest. Filmen forklarer og viser noen av problemstillingene prosjektet jobber med i de to traséene. Filmene har også særskilt blitt kommunisert ut på bylab-arrangementene og i møter med regionale myndigheter og politikere. Grunnlaget for filmen er prosjektets arbeidsmodell i 3D. De to filmene kan sees på Bane NORs hjemmeside og Facebook-side for InterCity prosjektet. I flere av høringsuttalelsene har det kommet ønsker om tilgang til en digital 3D-modell av prosjektet. Det utarbeides en digital arbeidsmodell i 3D i prosjektet. Modellen kan benyttes som grunnlag for film og visualiseringer både internt og eksternt i prosjektet, slik som filmen om de ulike alternativene (nevnt over) Tema 9: Pendel til Elverum Flere av høringsinnspillene kommenterer muligheten for pendel til Elverum med en stasjon i øst og potensialet for Østerdalen. En direktependel til Elverum betyr at man kan kjøre tog fra Oslo til Elverum uten å bytte tog i Hamar. Dagens bytte på Rørosbanen flyttes da fra Hamar til Elverum. Det skal videre i planarbeidet utredes en fleksibel stasjon i Hamar. Dette betyr at man i fremtiden kan vurdere å gjennomføre nødvendige tiltak på Rørosbanen for å kjøre direktetog Oslo Hamar Elverum. Mulighet for økt frekvens på Rørosbanen kan gjennomføres uavhengig av stasjonsplassering i Hamar, men er ikke en del av dette planarbeidet. I utredningsarbeidet skal det gjennomføres nyttekostnadsanalyse av de ulike alternativene med varianter (planprogrammet kap ). 4 Sammendrag av høringsuttalelser til høring av planprogram med tiltakshavers kommentarer 10

11 Nr Avsender Dato Offentlige instanser 1 NVE Eidsiva Nett Hedmark trafikk Hedmark Fylkeskommune HIAS Lillehammer kommune Direktoratet for mineralforvaltning Løten kommune Elverum kommune Stange kommune Statens vegvesen Fylkesmannen i Hedmark Organisasjoner, lag, foreninger og næringsliv (herunder politiske partier) 13 Folkeaksjonen for jernbanefri strandsone Hamar Venstre Mjøsen Pendlerforening Hamar Arbeiderparti Jordvernalliansen i Hedmark Natur og Ungdom, KrFU, SU og RU For jernbane Private og grunneiere (enkeltpersoner) 20 Øystein Waag Torleif Haugødegård Kjell H. Bjørklund m fl Steinar Sydhagen Olav Skipnes m fl Einar Lund m fl Gunnar Holm m fl Ole Jonny Trangsrud Sven E. Godager

12 4.1 Offentlige instanser Nr 1 NVE Bane NORs kommentar 1. Viser til tidligere innspill og høringsuttalelse for 1. Tas til orientering. kommunedelplan IC Sørli-Brumunddal. Registrerer at det er lagt forutsetninger om kotehøyder over 200-års flomnivå. 2. Ber også om at «NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging» legges til grunn i videre planarbeid. 2. NVEs veileder «2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging» legges til grunn i det videre planarbeidet. Bane NOR tar kontakt med NVE dersom det er behov for å avklare problemstillinger tilknyttet NVEs virkeområder. Nr 2 Eidsiva Nett Bane NORs kommentar 1. Informerer om at Eidsiva har el-nett som vil bli berørt i 1. Tas til orientering. begge traséer, men at det er vanskelig per nå å gå konkret inn i hvilke anlegg som berøres. Tar gjerne imot henvendelser om det er behov for nærmere avklaringer i videre prosess. 2. Informerer om at det er tiltakshaver som må dekke kostnader for omlegging med mindre annet foreligger i avtale. Vil se på mulighet for at en omlegging kan være en del av planlagt/ev. forsert reinvestering av anlegget. Dette vil kunne redusere kostandene. 2. Bane NOR vil ta kontakt med Eidsiva for å kartlegge nettanleggene når utredningsarbeidet starter. Nr 3 Hedmark trafikk Bane NORs kommentar Det understrekes at togtilbudet vil være viktig for det kollektive stamnettet i Hedmark uavhengig av trasévalg. Busstransporten konkurrerer ikke med toget, men er et supplement til, og mater til og fra togavganger i fylket. Busstilbudet betjener områder som ikke betjenes med tog. Tas til orientering. Det vil i utredningsarbeidet ses på konsekvenser for det helhetlige kollektivtilbudet i sammenheng med ICprosjektet. 12

13 Hedmark trafikk har følgende kommentarer: 1. Dersom bussdepotet ved Disenstrandvegen 4 fjernes bør det settes av areal til sentralt beliggende bussoppstillingsplass for busser og infrastruktur. Det er viktig å unngå lange transportetapper mellom bussdepot og skysstasjon. 2. Det må settes av tilstrekkelig areal for en samlokalisert og funksjonell skysstasjon for buss (som inkluderer taxiholdeplass, sykkelparkering mm) som muliggjør takting og korrespondanse mellom rutegående busser og tog, og som gir kortest mulig gangavstand mellom buss og tog. Det er også behov for ladeinfrastruktur for elektriske busser med tilstrekkelig strømforsyning, jfr. NTP , krav om nullutslipps-teknologi. 3. Ønsker å benytte dagens skysstasjon i Stangevegen som knutepunkt uavhengig av trasévalg og stasjonsplassering, fordi den er plassert i gangavstand til Hamar sentrum og større arbeidsplasser. 4. Jernbanebruer og underganger må ha en viss minimumshøyde for å muliggjøre passering av buss. Dette gjelder spesielt utviklingsområdene Espern, Tjuvholmen og Strandsona/brygga. 5. Orienterer om at nærmeste kollektivtilbud fra foreslått hensettingsanlegg på Skattumshagan har en avstand på ca meter og betjenes av Bybuss 1 (B1). 6. Fremkommeligheten for kollektivtransport bør prioriteres på innfartsvegene Furnesvegen, Vangsvegen og Stangevegen i rushtid. 1. Løsninger for eventuelle nye bussoppstillingsplasser vil bli vurdert i utredningsarbeidet, og kostnader inkluderes. 2. Arealbehov og løsninger for knutepunkt vil ivaretas i det kommende planarbeidet. 3. Tas med videre i planarbeidet. 4. Krav til minimumshøyder skal ivaretas i det kommende planarbeidet. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering. Endringer i planprogrammet Noen presiseringer er gjort i kap. 8.4 gjeldene arealbruk og byutvikling samt kollektivtrafikk og mobilitet. Nr 4 Hedmark fylkeskommune Bane NORs kommentar Fylkesrådet har vedtatt følgende (sak 223/18) i møte : 1. By- og knutepunktutvikling. Fylkesrådet vektlegger utredninger som synliggjør en mulig fortetting omkring knutepunktet hvor byen kan utvikle seg på en attraktiv måte. Synliggjøring av virkninger for infrastrukturen for øvrig, med veger, adkomster, kollektivknutepunkt, 1.Tas med i det videre planarbeidet. By- og knutepunktutvikling samt temaer i tilknytning til dette, bl.a. konsekvenser for infrastruktur, skal vurderes og 13

14 parkering, tilbringertransport og gang- og sykkel er viktig at er med. Det samme gjelder kulturminnehensyn. 2. Hensetting, elektrifisering av Rørosbanen og togforbindelser. Fylkesrådet er tilfreds med at begge trasé-alternativene skal inneholde direkte sporforbindelse (tilsving) mot Rørosbanen og tar høyde for areal til godstransport. Det er viktig at det legges vekt på temaer som hensetting, elektrifisering av Rørosbanen og bedret togforbindelse nordover til Brumunddal, Moelv og Lillehammer. 3. Alternativ «0+». Utbygging av dobbeltspor og framtidig ny stasjon i Hamar kan trekke ut i tid. Det er derfor behov for et alternativ «0+» som er robust i forhold til å kunne tilfredsstille behovene for Hamar som knutepunkt i et helhetlig mobilitetskonsept for «Mjøsbyen» i årene framover. Et 0+-alternativ bør inneholde mulighet for pendel til Elverum, tilsving, hensetting, løsning for Jernbanemuseet og nødvendig elektrifisering. 4. Hensetting. Utredningen av hensettingsalternativer er ikke grundig nok og valget av Skattumshagan framstår som lite underbygget. Utredning av foreliggende alternativer bør være grundigere, før man velger område for framtidig hensetting av tog. 5. Kulturminner nyere tid. Fylkesrådet vil understreke den viktige betydningen jernbanens kulturminner har i Hamar både lokalt, regionalt og nasjonalt, og oppfordrer til at det blir utarbeidet mulighetsstudier der kulturarven blir lagt som premiss for videre bruk og utvikling av området i tråd med fredningen av området. 6. Nullalternativet. I forbindelse med nullalternativet forutsetter fylkesrådet at nødvendig utredning av bruk av freda verkstedbygninger og anlegg, justeringer av dagens jernbanespor og andre fasiliteter utredes, for å kunne avvikle ønsket trafikk i Optimalisering av vest-alternativet. Kulvert i alternativ vest er senket med 3,9 meter fra forrige plan, og Fylkesrådet mener det er viktig å jobbe med ytterligere optimalisering. Herunder er det påpekt at illustrasjoner bør vises med reetablert strandlinje, og hvor en unngår å etablere grøntområder eller nye utbyggingsområder. Riksantikvarens innsigelse av skal ligge som en premiss for utredningene. utredes som en direkte konsekvens av tiltaket. I tillegg skal ringvirkninger av tiltaket, knyttet til bl.a. byutvikling, knutepunkt og mobilitet utredes under andre samfunnsmessige konsekvenser. 2. Dette skal utredes i det videre arbeidet. For mer informasjon angående hensetting se kapittel i dette dokumentet. 3.Det er gjort presiseringer av hva som inngår i 0-alternativet og hva som håndteres som følsomhetsberegninger- /vurderinger. Se til kap. 3 i dette dokumentet og til kap. 7.2, 7.3 og 7.6 i planprogrammet. 4. Det er i tidligere utredningsarbeid sett på muligheter for ulike plasseringer av hensetting knyttet til ulike tog-konsepter. Se kap. 3 i foreliggende dokument og kap i planprogrammet. 5. Direkte konsekvenser av jernbanetiltaket i øst og vest, med tanke på kulturmiljø, vil bli utredet. Det vil ses på ulike tilkomstløsninger for området, men mulighetsstudier for videre bruk av verneverdig bebyggelse vil ikke bli gjennomført i denne planfasen. 6.Fremtidig bruk av freda bygninger vil inngå i følsomhetsvurderinger under andre samfunnsmessige virkninger. 14

15 8. Fylkesrådet er tilfreds med at det legges større vekt på de ulike alternativenes konsekvens for Jernbanemuseet. 7.De ulike løsningene skal optimaliseres i det videre plan- og konsekvensutredningsarbeid. 8. Tas til orientering Rv Hedmark fylkeskommune vurderer at Hamar kommunes ønske om utredning av bane under rv. 25 bør tas til følge for å få slått fast hvordan en slik løsning vil kunne bli, og for å kunne ta stilling til om alternativet skal bli med videre. I saksutredningen er det gitt enkelte konkrete innspill til utredning av landskapsbilde, strandsonen og strandlinjens tilknytning til kvartalsstrukturen, og overgangen mellom byen og omlandet. Det er videre påpekt at risiko mht. byutvikling i uoverskuelig framtid må belyses og bør være et tydeligere tema i planprogram og utredninger: Hva vil konsekvensen være for dagens sentrum knyttet til de ulike alternativene, dersom tiltaket ikke blir gjennomført eller prioritert. Hedmark fylkeskommune vurderer det som positivt at landskapsanalyse i konsekvensutredningen skal sees i sammenheng med utredningen av kulturarv. Understreker viktigheten av at kulturlandskapet på Børstad og kulturmiljøet på Elvsholmen og Åker gård utredes i sammenheng, fordi det er tydelig at det østlige alternativet vil komme i konflikt med kulturlandskap og automatisk fredete kulturminner både rundt Børstad og på Elvsholmen. Påpeker at det også bør framgå av planprogrammet at det er potensiale for flere uregistrerte automatisk fredete kulturminner i kulturlandskapet rundt Børstad. Tas til etterretning. I det videre planarbeidet skal det ses på løsninger der østalternativet legges under rv. 25. Endringer i planprogrammet Ytterligere presiseringer er foretatt i planprogrammet kap. 6 gjeldene hensetting og kap. 7 gjeldene tiltaket, referansealternativet og følsomhetsvurderinger. Kapittel 8 er noe endret når det gjelder byutvikling. Byutvikling vil utredes både under ikke-prissatte konsekvenser (kap. 8.3) og andre samfunnsmessige virkninger (kap. 8.4). Konkret innspill til utredningstema er innarbeidet i planprogrammet kap

16 Nr 5 HIAS Bane NORs kommentar Hias viser til tidligere innspill gitt i brev datert I tillegg til tidligere høringsuttalelse må punktene under hensyntas i det videre arbeidet. Vedlegg for punktene under følger saken. 1. Kart som viser eksisterende og planlagte anlegg. 2. Eksisterende vannledninger i området Vikingskipet Midtstranda som er innenfor varslingsgrensa for jernbanen. 3. Vannledningen over Åkersvika. 4. Eksisterende spillvannsledninger innenfor varslingsgrensa for jernbanen på Midtstranda. 5. Reguleringsplan for Nedre Furuberget pumpestasjon er vedtatt. Anlegg i området må hensyntas i det videre planarbeidet. 6. Våren 2019 skal Hias utarbeide Hovedplan avløp transport. Denne vil sette de videre rammene for Hias sitt avløpstransportsystem. Tas med i det videre planarbeidet. Konsekvenser for kommunaltekniske- og andre anlegg skal utredes. Bane NOR er i tett dialog med HIAS og ønsker å fortsette med dette. Hias kan kontaktes for innhenting av koordinater for eksakt beliggenhet av sine anlegg. Nr 6 Lillehammer kommune Bane NORs kommentar Lillehammer kommune tar planprogrammet til orientering. 1. Ber om å bli formell høringspart i arbeidet med kommunedelplanen, på lik linje med Hamars nabokommuner. 2. Ber om å bli invitert i samarbeidsforum eller andre møteplasser der kommuner er representert. 3. Forutsetter at prosessen på Hamar skjer på en slik måte at den ikke forsinker eller på annen måte endrer rammebetingelsene, herunder kostnadsrammen, for videre utbygging av to spor nordover til Lillehammer innen Lillehammer kommune skal informeres på lik linje med kommunene Ringsaker, Stange, Løten og Elverum. 2. Lillehammer skal bli invitert til møter sammen med de øvrige nabokommunene. 3. Tas til orientering. Endringer i planprogrammet Det er foretatt presiseringer i kap. 9 gjeldene medvirkning og nabokommuner. 16

17 Nr 7 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) Bane NORs kommentar 1. Opplyser om at trasé Vest berører Furuberget - Steens kalkverk. Her er det registrert industrimineral og pukk av lokal verdi. Furuberget er en av flere kalksteinsformasjoner i Mjøsaområdet, og ligger som den eneste med kommersiell drift på østsiden av Mjøsa. Henviser til godkjent driftsplan fra 2017 og en eldre konsesjon som er gjeldende for området. 2. DMF kan ikke se at mineralressurser er vurdert i de forelagte plandokumentene. DMF ber om at dette tas inn i arbeidet med planforslaget og konsekvensutredningen. 1. Tas til orientering. Det er etablert dialog med Furuberget kalkverk. 2. Mineralressurser vil inngå i utredningene under ikke-prissatte. Endringer i planprogrammet Kap. 8.3 Nr 8 Løten kommune Bane NORs kommentar Løten kommune påpeker at planarbeidet har stor betydning for Tas til orientering. Løten kommune og at det er viktig at muligheter og konsekvenser for togtrafikk på Rørosbanen utredes tilstrekkelig. Påpeker også at det er svært viktig med videre utvikling av togtilbud for Løten som fremtidig bostedskommune. Understreker at planprogrammet sier lite om hvilke muligheter for bedre togtilbud og avgangsintervaller som ligger i de ulike alternativene. Kommunen fremhever videre følgende: 1. Se kapittel i dette dokumentet. 2. Prosjektet vil ta hensyn til dette i det videre planarbeidet. 1. Et østlig alternativ med fleksibel stasjonsløsning vil være det beste alternativet for Løten. Det bør legges betydelig vekt på at framtidige løsninger også skal gi potensiale for et vesentlig bedre tilbud på Rørosbanen. Ved begge traséalternativer (øst og vest) med varianter er det viktig at muligheter og konsekvenser for framtidig togtrafikk på Rørosbanen utredes grundig. Det er viktig å synliggjøre hvilke muligheter for bedre togtilbud mot Rørosbanen som ligger i både alternativ Øst og Vest både nordover mot Lillehammer og sørover mot Oslo. 3. Tas til orientering. Endringer i planprogrammet Det er foretatt presiseringer i kap. 7 om hva som inngår i tiltaket og kap. 9 om medvirkning og berørte kommuner. 2. Planarbeidet for dobbeltspor og stasjonsvalg i Hamar må ses i sammenheng med det pågående arbeidet med felles areal- og transportstrategi i Mjøsbyen. Dette for å bygge opp om et godt og miljøvennlig transportsystem som kan knytte regionen tettere sammen, og gi gode løsninger som tjener et felles bo- og arbeidsmarked i regionen ligger fast som mål for fullføring av dobbeltspor mellom Lillehammer og Oslo. Samtidig må det tas valg og bestemmes framtidig løsning for dobbeltspor og stasjonsplassering på Hamar slik at midler til gjennomføring kan bli prioritert inn i Nasjonal transportplan (NTP). 17

18 Nr 9 Elverum kommune Bane NORs kommentar Elverum kommune er opptatt av framtidsrettede transportløsninger for hele Mjøsbyen, og av bedre togtilbud for Elverum. Elverum kommunestyres høringsuttalelse: 1. Planarbeidet og konsekvensutredningen må se hele Mjøsbyen i sammenheng, slik at løsninger for bedre togtilbud sees i sammenheng med alle typer reiser og helhetlige og framtidsrettede transportløsninger. 2. Trasévalget i Hamar vil ha stor betydning for hele Østerdalen. Dette fordi en stasjon ved Vikingskipet gjør det mulig å opprette en direkte linje mellom Trondheim/Østerdalen og Oslo uten at togene må kjøre til Hamar stasjon og snu der. 3. Kommunedelplan for dobbeltspor og stasjonsplassering har stor betydning for Elverum, slik at det gjennom dette kan legges til rette for at Elverum får et vesentlig bedre togtilbud enn i dag. 1. Tas til orientering. Dette er en del av det videre utredningsarbeidet og vil bli hensyntatt. 2. Tas til orientering. Variant med fleksibel stasjon i øst ivaretar mulig fremtidig direkte pendel til Elverum. Se kap i dette dokumentet. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 4. Det er viktig at det tas valg og bestemmes framtidig løsning for dobbeltspor og stasjonsplassering på Hamar slik at midler til gjennomføring kan bli prioritert inn i Nasjonal transportplan (NTP). 5. Dobbeltspor og stasjonsplassering i alternativ øst med variant a) gir muligheter for framtidig direkte tog mellom Elverum og Oslo, og er den beste løsningen for Elverum. Muligheten for direkte tog til Oslo fra Rørosbanen vil gi Elverum og Sør-Østerdalen et vesentlig bedre kollektivtilbud enn i dag. 6. Ved begge alternativ (øst og vest) med varianter er det viktig at muligheter og konsekvenser for framtidig togtrafikk på Rørosbanen og til/fra Elverum utredes grundig. Det er viktig å synliggjøre hvilke muligheter for bedre togtrafikk som ligger i de ulike alternativene, i tillegg til hvordan muligheter for et sammensatt tilbud med overganger på Hamar til buss, gange og sykkel kan løses. 6. Tas til orientering. 7. Elverum kommune skal informeres på lik linje med kommunene Ringsaker, Stange, Løten og Lillehammer. 8. Byutvikling er et av temaene som det skal ses nærmere på og som skal utredes ytterligere. Endringer i planprogrammet Det er foretatt presiseringer i kap. 8.3 og 8.4 om byutvikling, og kap. 9 gjeldene medvirkning og berørte kommuner. 7. Elverum kommune ber om å få samme status som nabokommuner, slik at kommunen blir høringspart på lik linje med nabokommuner. 8. Hamar kommune ønsker at byutvikling får et større fokus inn i utredningsarbeidet, noe som også er viktig for Elverum. Å legge til rette for effektive og gode kollektivreiser mellom Elverum og Hamar blir viktig, slik at stasjonen får en god tilknytning til byen med muligheter for framtidsrettet byutvikling. 18

19 Nr 10 Stange Kommune Bane NORs kommentar Stange kommune er tilfreds med at planleggingen gjennom Hamar videreføres, og at en lokalisering av stasjon og trasé gjennom byen utredes ytterligere og etter hvert besluttes. 1. En fremtidig stasjonslokalisering må legge til rette for gode kommunikasjonslinjer både under anleggsperioden og i varig løsning. Stange kommune er spesielt opptatt av koblingen mot Stangebrua og Ottestad. Det bør særlig legges til rette for gode kommunikasjonslinjer for gående, syklende og kollektivtrafikk. Det bør vurderes lokalisering av innfartsparkering for de som må komme med bil til sentrum og stasjonen. 2. Positivt at planprogrammet beskriver at tiltaket omfatter direkte sporforbindelse (tilsving) til Rørosbanen, uavhengig av om det blir østlig eller vestlig trasé for fremtidig dobbeltspor. Dette er viktig for fremtidig godstrafikkavvikling lenger sør på Dovrebanen. 3. Stange ser positivt på at prosessen har ført frem til et konkret forslag om Skattumshagan på Hjellum for hensetting, og støtter valgt lokalisering. 4. Stange kommune ønsker at lokalisering av driftsbase og verksted utredes som en del av planarbeidet, og at dette blir mer spesifikt angitt i planprogrammet. Stange kommune mener at Sørli Flerbruksterminal er godt egnet for dette formålet. I tilknytning til Sørli Flerbruksterminal arbeides det nå med en betydelig utvidelse av areal for næring både mellom gammel og ny trasé, samt på vestsiden av det nye dobbeltsporet. Med gjenbruk av dagens jernbanetrasé, samt utvidelsen av nytt areal er Sørli et svært gunstig område for utvidelse med mer jernbanerelatert aktivitet. 5. For å utnytte elektrifiseringen av Rørosbanen mener Stange det bør utredes en IC - pendel Oslo Elverum, via Hamar. Dette vil også gi et bedre togtilbud for hhv. Ilseng, Løten og Elverum og være viktig for utviklingen av disse områdene. Tilbudet vil gi en miljømessig gevinst da det vil redusere bruken av bilpendling til stasjoner lenger sør og inn mot Oslo. 1. Dette tas med i det videre planarbeidet og er nærmere omtalt i planprogrammet kapittel 8 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. 4. Ny lokalisering av driftsbase vil ikke utredes som en del av dette planarbeidet. Verkstedet er vedtatt flyttet, og blir en forutsetning for videre planarbeid. Sørli som lokaliseringsalternativ tas til orientering. 5. Se kap i dette dokumentet Endringer i planprogrammet Se kap i dette dokumentet angående hensetting. Se planprogrammet kap. 7 for presisering av tiltaket. 19

20 Nr 11 Statens vegvesen Bane NORs kommentar Statens vegvesen ber om å bli involvert i arbeidet for å gi innspill tidligst mulig i prosessen. Med de virkninger planforslaget kan ha på overordnet vegnett er det viktig å kunne bidra både på overordnet og mer detaljert nivå. Viser til premisser og føringer for transportsystemet og kollektivknutepunktet, og oppfølging av nasjonale føringer. 1. Påpeker viktigheten og behovet med å utrede vest og øst og fremstille virkningene på likt nivå. 2. Savner å se at planprogrammet tydeliggjør hvilke temaer som er tenkt utredet ytterligere, utover temaet by-, og knutepunktutvikling. 3. Mener det er fornuftig å utrede et alternativ for Øst som legges under rv. 25, til et nivå der man kjenner teknisk gjennomførbarhet og kostnader. Minner også om at 4-felt med sykkelveg med fortau er dimensjonerende for Vangsvegen, rv Prosjektet vil utrede de to alternativene likt. 2. Tas til følge. Det vil gjennomføres ytterligere utredninger av byutvikling og mobilitet innenfor andre samfunnsmessige virkninger. 3. Alternativ for bane under rv. 25 skal utredes. Se kap i dette dokumentet. 4. Tas til følge. Dette er del av konsekvensutredningen. 4. Ber om at arbeidet videre vurderer og synliggjør konsekvenser for landskapsbildet. 5. Trekker frem at InterCity-prosjektene skal bidra til at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange, ved økt kvalitet i transportsystemet og ved arealbruk som bygger opp under kollektivknutepunktene. Mener derfor det er viktig med en transportanalyse som modellerer transporteffektene av tiltakene. Videre påpekes at trafikantnytten av togreiser også bør omfatte potensialet om økt kollektivtransport i Innlandet. Oppfordrer til at egnet analysemetodikk vurderes i felleskap med aktørene i utredningsarbeidet. 6. I forbindelse med by- og knutepunktutredningene beskriver planprogrammet bruk av transportmodeller, samt analyser for å vurdere muligheter og begrensinger for byutvikling i de to stasjonslokaliseringene. Vurderingene bør gjøres med bakgrunn i mål om utvikling av kompakte byer og redusert transportbehov. 7. Mener at veileder for knutepunktutvikling bør legges til grunn i ny planprosess, og anbefaler felles konseptutvikling av knutepunkt gjennom felles mulighetsstudier. Foreslår at arbeidet kan ta utgangspunkt i tidligere utredninger, men at ny felles prosess, med relevante aktører, vil sikre bedre eierskap og forankring av arbeidet. 5. Tas med i det videre planarbeidet. Det vil bli gjennomført transportanalyser som sammen med beregningene gjennomført i forrige runde vil belyse persontransporten. Bane NOR legger opp til dialog på med SVV på dette temaet. 6. Disse målene ligger til grunn for utredninger knyttet til byutvikling og mobilitet. 7. Byutvikling er et av temaene som det skal ses nærmere på og som skal utredes ytterligere. Det legges opp til dialog med SVV gjeldene dette. 20

21 8. I arbeidet med å utvikle funksjonelle knutepunkt bør det legges til grunn transportløsninger som bygger opp om mål om utvikling av kompakte byer og redusert transportbehov. Ber om at kostnader og konsekvenser for nødvendige tilpasninger og tiltak på dagens vegsystem, linjenett for busstrafikk og hovednett for sykkel og gange tydeliggjøres. 9. Ser at gjennomføringsfasen vil kunne gi utfordringer for hovedtransportnettet i bygge- og anleggsperioden. Forutsetter at konsekvensene av dette vil bli synliggjort og at det blir arbeidet med å finne gode løsninger for å ivareta transportbehovet i bygge- og anleggsfasen. 8. Dette vil utredes i det videre planarbeidet. 9. Dette vil utredes i det videre planarbeidet. Endringer i planprogrammet Det er foretatt presiseringer i kap. 8.3 og 8.4 gjeldene metode for utredningstema byutvikling Nr Fylkesmannen i Hedmark 12 Fylkesmannen minner om at føringer gitt tidligere om støy, forurensning, samfunnssikkerhet med videre gjelder fortsatt. Viser også til innspill om behov for tilleggsutredninger, brev datert Åkersvika naturreservat Viser til tidligere merknader om Åkersvikas status som Ramsar-område og de forpliktelser som ligger i dette. Tidligere føringer ligger fortsatt til grunn og er relevante i forhold til planprogrammet. Bane NORs kommentar 1. Tas med i det videre planarbeidet. Ved utredninger av avbøtende og kompenserende tiltak forventer fylkesmannen at det legges vekt på det arbeid som skal gjøres gjennom pilotprosjekt om økologisk kompensasjon for tapt naturmangfold og fysisk kompensasjon for tap av jordbruksareal, jfr. Samarbeidsavtale mellom fylkesmannen og Bane NOR datert Nye tiltak Godssporløsning med tilsving fra nord til/fra Rørosbanen vil berøre naturreservatet ved Midtstranda og gi økt arealbeslag/inngrep i verna areal. Fylkesmannen forventer at nye tiltak innarbeides i vurderingene av konsekvenser for naturreservatet. Dette gjelder også eventuelle inngrep som følge av fremtidige behov for opprustning av Rørosbanen. 2. Dette er en del av utredningsarbeidet og vil hensyntas. 21

22 3. Jordvern og naturresurser Fylkesmannen viser til nasjonal jordvernstrategi og forutsetter at føringer gitt i brev fra LMD av vedrørende nasjonal og vesentlig regional interesse innenfor jordvern følges opp i planprogrammet. Alternativ øst med tilsving fører til at beregninger av arealbeslag må oppdateres. Fylkesmannen vurderer at planprogrammet ivaretar innspill som er gitt tidligere, oppsummert slik: Arealbeslag må beregnes og presenteres i en tabell, også når det gjelder konsekvensene av omlegging av veier og andre inngrep. Alternativ øst forsterker utbyggingspresset på omkringliggende dyrka mark både øst og vest for jernbanetraseen. Ulike avbøtende tiltak må vurderes opp mot konkret arealbeslag og kostnad. Det må ses på ulike tekniske løsninger for landbrukskulvert med tilsvarende kostnadsberegninger. Kompensasjonsareal må vurderes areal som kan nydyrkes for å avbøte de negative konsekvensene tilsvarende som for strekningen Nykirke-Barkåker Avbøtende og kompenserende tiltak for å begrense tap av dyrka mark er en del av IC-prosjektet. 4. By- og knutepunktutvikling Fylkesmannen mener det er hensiktsmessig å vurdere alle utredningstema som er relevante i forhold til byutvikling samlet slik det legges opp til i planprogrammet. Fylkesmannen forventer at sentrale føringer knyttet til bl.a. sentral stasjonslokalisering, jfr. KVU for IC-strekningene, og statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging legges til grunn i arbeidet. Prinsipper knyttet til økonomisk gevinst ved avhending av frigitt jernbanegrunn og ny utnyttelse av frigitt areal skal avklares i nytte-kostnadsanalysen. Fylkesmannen forventer at kartlegging av grunnforhold legges til grunn ved en slik vurdering. Det må bl.a. tas høyde for kostnader knyttet til forurenset grunn, opprydding m.m. 3. Det vil bli gjennomført nye beregninger av arealbeslag 4. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- arealog transportplanlegging legges til grunn i utredningsarbeidet, jf. kap. 4 i planprogrammet. Konseptvalgutredningen for IC-strekningene legges også til grunn i det videre arbeidet, jf. kap Prinsipper knyttet til økonomisk gevinst ved avhending av frigitt jernbanegrunn og ny utnyttelse av frigitt areal vil være en del av det videre planarbeidet. Tilgang til Mjøsa vil bli utredet i konsekvensutredningen, i de områder der ny jernbane påvirker dagens bruk. En klar definering av hva som inngår som del av tiltaket og hva som ansees som del av øvrig byutvikling vil bli beskrevet i utredningen. Se kap. 7 i planprogrammet. 22