Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI

Transkript

1 Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI Sjefens Intensjon som et mønster innen kommando og kontroll. Skrevet av: Morten Hafsten Kull 54 Luftkrigsskolen 2005-APRIL

2 1 1 Innledning BAKGRUNN HENSIKT PROBLEMFORMULERING OPPGAVENS OPPBYGGING DEFINISJONER Domene Metode Litteraturstudier Valget av Sjefens Intensjon som et eksempel på mønster Kilder Sentrale problemområder og svakheter Teori KOMMANDO OG KONTROLL (K2) Hvordan defineres K2? En beskrivelse av K2, av problemområder, og tilhørende funksjoner Kompleksitet i K SJEFENS INTENSJON MØNSTER Hva er de og hvor kommer de fra? Hvordan defineres og beskrives mønstre? Drøfting KRITERIER FOR EN MØNSTERBESKRIVELSE AV K Løsning på et tilbakevendende problem Finnes det en felles mal på tvers av domener for mønsterbeskrivelser? Hvilke kriterier skal man spesifikt bruke for K2-domenet? ARGUMENTASJON FOR AT SJEFENS INTENSJON EKSISTERER SOM ET K2-MØNSTER Sjefens Intensjon i et historisk perspektiv Sjefens Intensjon i et doktrine perspektiv Sjefens Intensjon i et scenario perspektiv Noen kommentarer angående teknologi Resultater ET FORSLAG TIL MØNSTERET SJEFENS INTENSJON Konklusjon BESKRIVELSE AV K2-MØNSTRE MØNSTRE OG K FORSTÅELSE AV K MØNSTER OG K2; QUO VADIS? Vedlegg...62 VEDLEGG 1: REFERANSER TIL SJEFENS INTENSJON I AMERIKANSK DOKTRINE...62 VEDLEGG 2: EN GJENGIVELSE AV EN MAL FOR MØNSTERBESKRIVELSE FRA IT-DOMENET: Bibliografi...65 unba/h:\data\hovedoppgaver 2005\hafsten\hafsten.doc

3 2 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Når man tenker og arbeider innenfor et domene kan det være lett å ikke få med seg hva som skjer i andre domener. Uansett hva man driver med er det ofte lurt å løfte blikket for å få ny inspirasjon i jakten på å fremme arbeidet i eget domene. Denne oppgaven er inspirert av en som har løftet blikket fra et domene for å se om andre domener har kunnskap som kan benyttes. Ved å studere andre domener har Arent Arntzen 1 kommet frem til en ide. Arent Arntzen har tanker om hvordan K2-domenet muligens kan ha utbytte av å bruke mønster som en betraktningsmåte. Denne ideen kommer primært fra et domene som driver med softwaredesign, men også andre domener bruker mønstre med stort utbytte. Jeg vil presisere at jeg her bruker ordet mønster i en mer spesifikk betydning enn det som er vanlig i daglig tale. Ideen kom først til lys utenfor Arntzens hode når han publiserte en artikkel i Luftled. 2 Der argumenterte han blant annet for hvordan kartleggingen av mønster innen K2 kunne være nyttig for å sette sammen nye K2 strukturer under innføringen av Nettverksbasert forsvar (Nbf) i det norske forsvaret. Nbf er et konsept for å effektivisere krigføring og da særlig innen K2. At Nbf skal innføres i Forsvaret er hevet over enhver tvil. Dette er vel dokumentert i diverse utredninger. 3 Uheldigvis er det få mennesker i Forsvaret som har klare, og ikke minst sammenfallende, meninger om hvordan dette i praksis blir seende ut og hva som skal til for at Nbf skal kunne bli erklært iverksatt. En slik innføring er ikke en overgang til en ny operativ doktrine per se. Dog kan det være hensiktsmessig å utvikle en ny operativ doktrine i lys av den nye effektiviteten som Nbf anses å kunne bidra med. Dette vil ta tid. Det er ikke snakk om en revolusjon i Forsvaret som snur opp ned på alt vi har drevet med de siste 50 år. Likevel er en av diskusjonene angående innføringen av Nbf om hvordan man skal ta vare på arven fra det eksisterende forsvar. 4 Mye kunnskap og erfaring ligger gjemt i mange tiårs drift av det norske forsvar og dette vil man prøve å overføre til mulige nye operasjonskonsepter. I den forbindelse er det interessant å kartlegge kunnskapen 1 Arent Arntzen er forsker ved Sintef og har tidligere jobbet i Forsvaret som flyger og operativ sjef på en av Luftforsvarets flystasjoner. 2 Arntzen, Arent (2004): Nettverksbasert Forsvar: En militærarkitektonisk utfordring. Artikkel i Luftled nr 1/2004. Oslo: Luftforsvarsstaben 3 Blant andre: Introduksjon til Nettverksbasert forsvar, Militærteoretisk Skriftserie nr. 1, Forsvarets Stabsskole 2001.; Forsvarssjefens militærfaglige utredning (2003), Konsept for nettverksbasert anvendelse av militærmakt, Grunnlag, Forsvaret. 4 Forsvarssjefens militærfaglige utredning (2003): Sluttrapport delprosjekt 2: Utnyttelse av arven i realiseringen av et Nettverksbasert Forsvar.

4 3 og erfaringen innen K2. K2 er et domene som er meget sentralt innen krigføring og som man antar at Nbf vil kunne påvirke i stor grad. Min tanke er at mønstre vil kunne ha nytteeffekt for domenet K2 også utenfor de problemstillingene som Arent Arntzen presenterer i forbindelse med introduksjonen av Nbf. Jeg tror mønster blant annet vil kunne hjelpe til med å klarlegge og dokumentere en del viktige prosesser innen K2. Jeg tror det er et forbedringspotensial i forhold til hvordan man forsøker å fremstille sentrale K2 prosesser i dag. 1.2 Hensikt Å gi en overordnet beskrivelse av K2 er ikke så veldig vanskelig. Noen vil si at det er så enkelt som å si at det er å drive ledelse. Den norske publikasjonen Forsvarets FellesOperative Doktrine (FFOD) uttaler at Begrepet kommando og kontroll (K2) er det militære begrepet for planlegging og ledelse av militære operasjoner. 5 Ingen av delene er i mine øyne feil. Det som imidlertid er enormt vanskelig er å fastslå med sikkerhet hvordan dette konkret skal gjøres. Det er her kompleksiteten til K2 kommer inn. Hvilke alternativer for utførelse har man for å takle gitte problemer? Hvordan har forskjellig løsninger fungert tidligere og hvilke konsekvenser fikk de? Hvilke positive og negative effekter kan man forvente av å anvende et valg i en spesifikk kontekst? Dette er spørsmål som jeg er opptatt av og som jeg mener man ikke uten videre kan slå opp og få svar på i en bok. Likevel er dette spørsmål som er besvart i måten K2 blir utført i dag. Det er bare ikke dokumentert og tilgjengelig i organisert form slik at folk kan slå det opp og lære. Jeg tenker ikke her på doktriner, definisjoner og teori rundt K2, men mer på den praktiske utførelsen av K2. I andre domener har det å studere mønstre innen et domene, etter en del gitte kriteria, produsert gode resultater. I for eksempel IT-domenet har man spesialisert seg på mønstre fordi man har erfart at dette gir god hjelp til å besvare slike spørsmål som jeg har skissert ovenfor. I ITdomenet har man jobbet i et par ti-år med å skape et bra mønstermiljø. En av bøkene som har kommet frem som et resultat av dette sier dette i forhold til mønsterets utfordringer: Writing patterns sounds simple but isn t. The struggle is twofold: recognizing our own wisdom in recurring design problems, and communicating that wisdom effectively. 6 5 Stabsskolen (2000), FFOD Del B, Forsvarets Overkommando, s Coplien, James O., Kerth, Norman L. & Vlissides, John M, Editors, (1995), Pattern Languages of Program Design 2, Addison-Wesley, s. xv

5 4 Dette er et sitat som illustrerer essensen av mønster. Jeg tror K2-domenet kan ha stort utbytte av å fokusere på å løse det problemet som sitatet nevner. Mønster er i den sammenheng en interessant betraktningsmåte. Hensikten med denne oppgaven er å indikere hvordan mønsterstudier kan øke forståelsen for domenet K2. Et naturlig spørsmål er da hva jeg legger i begrepet øke forståelsen for domenet K2. I løpet av denne oppgaven kommer jeg til å skrive om mange forskjellige bidrag som mønsterstudier har produsert i andre domener. Med øke forståelsen for K2 mener jeg ethvert bidrag som kan gjøre K2-domenet mer oversiktlig, lettere å forstå, gjøre kunnskapen mer tilgjengelig eller sørge for å bedre utførelsen av K2. Noen positive bidrag mønster har hatt i andre domener som jeg mener kan øke forståelsen for domenet K2 kan for eksempel være å: Forenkle og systematisere den skrevne fremstillingen av prosesser. Presisere språkbruken innenfor domenet. Dokumentere erfaringer innen domenet. I denne oppgaven vil jeg å forsøke å beskrive et spesifikt K2-mønster. Dette vil eksemplifisere noen av de elementene som vil øke forståelsen av K2. Det er dessverre en svakhet i det å skulle beskrive ett mønster alene. Mønstre kan ofte fungere som nettverk hvor de eksisterer i samspill og gjensidig påvirkning. 7 Denne oppgaven har ikke til hensikt å belyse dette i detalj. På grunn av oppgavens størrelse har jeg valgt å kun skissere noen muligheter for andre mønstre innenfor det nettverk av K2-mønstre som eksisterer. Det er viktig å vite dette for å være oppmerksom på det potensialet som ligger i å kunne knytte sammen mønstre innenfor et domene. I denne oppgaven avgrenser jeg hensikten til å indikere hvordan mønsterstudier kan øke forståelsen for domenet K2, ved å beskrive et enkelt mønster. Dette vil indikere på en mer generell basis hvilken nytte det kan ha å identifisere mønster i K2. Således vil denne oppgaven bare kunne være indikativ, og ikke levere en ferdig dom over mønster i forhold til K2. Jeg vil dog mene at en oppgave som tar for seg et nettverk av K2- mønster vil kunne bygge på min oppgave. 7 Alexander, Christopher (1977), A Pattern Language, Oxford University Press, s.xviii

6 5 1.3 Problemformulering Å systematisk identifisere mønster innen K2 har ikke vært gjort før, muligens med unntak av en enkel skisse av Arent Arntzen. 8 Derfor må jeg først finne en mal for hvordan et mønster innen K2 skal beskrives. Jeg vil undersøke hvordan man kan overføre andre domeners erfaring med mønster til K2-domenet for å vise at K2 lar seg uttrykke i mønsterform. For å konkretisere undersøkelsen av dette har jeg valgt å forsøke å fremstille et ledelsesverktøy som er hyppig brukt innen K2 som et mønster. Dette gjør jeg for å klarlegge noen mulige kriterier for å beskrive K2 elementer ved hjelp av mønster og samtidig gi et praktisk eksempel for hvordan dette kan bli seende ut. Den doktrinen som gjelder i det norske forsvar i dag er basert på manøverteori. Underlagt manøverteori har man manøverkrigføring. Innbakt i denne doktrinen er en måte å operere på som kalles Auftragstaktik på tysk. På norsk er dette videreutviklet og kalles i dag oppdragsbasert ledelse. Auftragstaktik er et konsept for hvordan en styrke opererer ved hjelp av å prioritere sjefens intensjon over de oppdrag han måtte gi. 9 Dette konseptet er adoptert inn i FFOD Del A, under navnet Oppdragsbasert Ledelse. Et sentralt punkt i oppdragsbasert ledelse er at den underordnede sjef må kunne handle på eget initiativ mot en overordnet felles målsetting 10. For å få til dette er det viktig å formidle hva den overordnede sjef ønsker at sluttsituasjonen etter en militær operasjon skal være. Et ledelsesverktøy som er relativt utbredt i denne forbindelse er at sjefen formidler sine intensjoner for en operasjon gjennom det som kalles Sjefens Intensjon. Jeg mener at Sjefens Intensjon vil være egnet som et eksempel på et mønster innen K2-domenet. Min problemformulering blir derfor: Hvordan kan Sjefens Intensjon beskrives som et K2-mønster på grunnlag av andre domeners bruk av mønster? Dette arbeidet blir et eksperiment i å forsøke å uttrykke et K2-mønster skriftlig. 1.4 Oppgavens oppbygging. Her vil jeg si litt om hvordan jeg har tenkt til å utføre denne oppgaven. Først av alt anser jeg det som viktig å innføre leseren i de sentrale begrepene for oppgaven. For å avklare K2 begrepet vil 8 Arntzen, Arent (2004): Nettverksbasert Forsvar: En militærarkitektonisk utfordring. Artikkel i Luftled nr 1/2004. Oslo: Luftforsvarsstaben 9 Uhle-Wettler, Franz (1993), Maneuver Warfare An Anthology, Hooker, Richard D., JR, Editor, Presidio, s Stabsskolen (2000), FFOD Del A, Forsvarets Overkommando, s 150

7 6 teorikapittelet inneholde teori fra sentrale publikasjoner innen K2. En naturlig fortsettelse vil være å avklare hva ledelsesverktøyet Sjefens Intensjon er. Videre vil en avklaring av mønsterbegrepet bli gjort på bakgrunn av den mønsterteorien som finnes fra andre domener som har brukt mønster med godt utbytte. For å kunne klare å lage en beskrivelse av et mønster må jeg finne ut hvilke kriteria jeg skal legge til grunn for å beskrive et K2-mønster. Derfor vil jeg i drøftingsdelen først se på andre domeners mønsterteori opp mot K2-domenet for å se om noen kriterier for K2- mønsterbeskrivelse kan trekkes ut av en slik sammenstilling. Jeg forventer at dette samtidig vil begynne å gi indikasjoner på hvordan mønster kan øke forståelsen av K2. Videre vil drøftingen ta for seg mønsteret Sjefens Intensjon fra flere perspektiver for å undersøke forskjellige elementer som kan påvirke dette mønsteret under utøvelse, og avdekke andre særegenheter ved dette mønsteret. Dette vil være viktig for å gi det ferdige mønsteret nok informasjon for å skape et troverdig mønsterforslag. Jo mer omfattende drøftingen av mønsteret er jo større sjanse for å få fremstilt et mønster av verdi. Det må dog settes en grense ettersom oppgaven ikke kan ha uendelig lengde. For å fremkomme med denne informasjonen til et mønster har jeg valgt følgende perspektiver: Et doktrineperspektiv for å undersøke hvordan dette mønsteret er tenkt å manifestere seg, og om dette er et mønster som lever i K2-domenet på alle nivåer og på tvers av nasjonale grenser. Et historisk perspektiv for å undersøke om det er et mønster som har eksistert over lengre tid og frem til i dag. Et scenarioperspektiv for å undersøke om det er et mønster som er anvendelig på tvers av spekteret av militære operasjoner. Noen teknologimomenter for å se om mønsteret lar seg påvirke av teknologiens utvikling. Resultatet vil bli mønsteret Sjefens Intensjon beskrevet etter mitt forslag for hvordan et K2- mønster kan fremstilles. Ved å se på det ferdige mønsteret forventer jeg å kunne dra noen konklusjoner om dette er en betraktningsmåte av K2 som kan effektivisere forståelsen av domenet.

8 7 1.5 Definisjoner Domene Jeg velger å definere domene etter den engelske definisjonen av domain. Dette er en betydning som dekker det jeg vil uttrykke med ordet domene best mulig og er oversatt fra engelsk definert som : en sfære av aktivitet eller kunnskap Oxford Internett dictionary.

9 8 2 Metode Denne studien er en kvalitativ, empirisk studie basert primært på litteraturstudier. For å besvare min hensikt og problemstilling har jeg strukturert oppgaven i to hoveddeler. Den første delen av oppgaven sikter seg inn på å finne ut hvordan mønster kan beskrives innen K2. Den andre drøftingsdelen forsøker å vise til relevant informasjon om et spesifikt mønster innen K2, for å kunne fremstille dette mønsteret som et eksempel. På den ene siden har jeg en induktiv tilnærming til å undersøke hvordan et K2-mønster kan beskrives, og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for denne beskrivelsen. 12 Her forsøker jeg å gå fra empiri til teori. På den annen side har jeg en deduktiv tilnærming til hvilket mønster som skal beskrives som et eksempel i oppgaven og til hvilken informasjon dette mønsteret skal inneholde. 13 Her går jeg altså mer i retning av teori til empiri. Jeg søker å finne informasjon som understøtter min tese om at Sjefens Intensjon kan beskrives som et mønster. Begge deler er dog basert på empiri. I den induktive delen ser jeg på andre domeners bruk av mønstre. Jeg har vært åpen i undersøkelsen om slik bruk har noe å tilføre K2-domenet og om andre domeners bruk av mønster kan gi inspirasjon til hvilke kriterier som kan være aktuelle for en beskrivelse av K2 elementer. I den deduktive delen benytter jeg litteratur for å underbygge en tese om at Sjefens Intensjon eksisterer som et mønster innen K2-domenet. Her har jeg altså visse forventninger om hvordan dette mønsteret manifesterer seg gjennom de faktorene jeg har valgt. I denne oppgaven har kombinerer jeg induktiv og deduktiv metode Litteraturstudier. Metoden jeg har brukt er tungt basert på litteraturstudier, men samtaler med folk som har tenkt i baner av å bruke mønster for å betrakte K2 har også påvirket oppgaven. Disse personene er Arent Arntzen og Oddrun Ohren som jobber som forskere hos Sintef. Denne påvirkningen har pågått i form av samtaler om mønsterbruk i andre domener eller om ideer for mønster i tilknytning til K2. Mønsterstudier innenfor arkitekt og It-domenet er ikke veldig utbredt i Norge, i hvert fall ikke i form av skriftlige dokumenterte mønster i publisert form. Derfor var det naturlig å bruke litteraturkilder fra utenlandske forfattere for å belyse slike domeners bruk av mønstre. For meg virket det også som et logisk startpunkt at jeg måtte etablere et fundament 12 Jacobsen, Dag Ingvar (2002) Hvordan å gjennomføre spørreundersøkelser?, Høyskoleforlaget, s Ibid

10 9 basert på analogi, for hvorfor og hvordan mønster kan identifiseres i K2. Deretter vil et eksempel på mønster illustrere klart hvordan et K2-mønster kan beskrives. Det beste hadde i fortsettelsen vært å eksperimentere med mønsteret i praksis. Selv om det siste er meget ønskelig, så mente jeg at det var mer hensiktsmessig å prioritere litteraturstudien i denne oppgaven, som en naturlig forløper til slik praktisk eksperimentering. Eksperimenteringen må jeg overlate til andre i senere oppgaver selv om dette er en meget viktig del av å bekrefte et mønsters eksistens. Mønsteret vil i denne oppgaven bare være basert på litterære funn som likevel gjenspeiler atskillig empiri. Jeg mener likevel jeg har klart å argumentere nok for mønsterets eksistensberettigelse gjennom den empiri som finnes i litteraturen. Det at Sjefens Intensjons er et såpass beskrevet og velkjent lederverktøy innen K2-domenet bidrar sterkt til dette Valget av Sjefens Intensjon som et eksempel på mønster. Sjefens Intensjon er et element som jeg tror alle i K2 miljøet vil kjenne igjen, også i mønsterform. Derfor er det egnet for å eksemplifisere konseptet med å identifisere mønstre. Bakdelen ved å bruke et så innlysende mønster (for K2 miljøet) er at man kan argumentere at mønsteret bare frembringer banaliteter eller at mønsterets innhold er velkjent fra før. Fordelen er at det er mindre diskutabelt at Sjefens Intensjon faktisk er et velkjent ledelsesverktøy og mønster innen K2. Selv om leseren måtte konkludere at min mønsterbeskrivelse av Sjefens Intensjon kanskje ikke er bedre enn eksisterende litteratur, så er man likevel nødt til å forsøke å se det potensial som kan ligge i å dokumentere andre elementer av K2 på en slik måte. Og ikke minst verdien av å ha kataloger av slike mønstre beskrevet i volumer. Jeg vil ikke hevde at mønsterbeskrivelsen er perfeksjonert i denne oppgaven. Derimot kan denne oppgavens mønsterbeskrivelse for K2 være en beskrivelse som bør utvikles gjennom bruk. En annen viktig grunn til at Sjefens Intensjon ble valgt var at det ville være relativt lett å finne litteratur nok til å beskrive mønsteret uten å måtte drive feltundersøkelser. Derfor bidrar valget av dette mønsteret til å gjøre denne oppgaven gjennomførbar. Det ville kanskje vært ugjennomførbart med mine ressurser hvis jeg skulle beskrevet et lite kjent mønster med den forskning det ville innebære, selv om dette er et stort potensial i fremtiden. Denne oppgaven vil i høyeste grad være en kvalitativ oppgave. I denne oppgaven er det ikke gjort forsøk på å formidle kvantifiserbare eller tallfestede resultater. Jeg forsøker å formidle forståelse. Dette er en oppgave som vil basere seg på litteraturstudier med de tanker og konklusjoner jeg kan dra ut av litteraturen. I den induktive delen av oppgaven vil analogier være en viktig bestanddel i hvordan jeg forsøker å koble mønsterbruk i andre domener til K2. Her har

11 10 jeg forsøkt å bruke analogier og logiske koblinger for å vise hvordan andre domeners bruk av mønstre kan være av relevans til K2. I den deduktive delen av oppgaven har jeg hentet opplysningene rett ut fra litteratur som er tilgjengelig for å beskrive Sjefens Intensjon. Her har jeg prøvet å undersøke mønsteret fra forskjellige ståsted for å øke bredden i beskrivelsen av mønsteret Kilder Kildene er for det meste skrevene, publiserte kilder, men er en variasjon av første og annenhånds kilder. Referanser fra mønsterbruk i andre domener og informasjon som er brukt til å lage en mønsterbeskrivelse er førstehåndskilder. Derimot er referanser brukt for å dokumentere Sjefens Intensjon som et mønster ofte annenhåndskilder av historisk art. Dette oppfatter jeg som uproblematisk i forhold til validiteten. Informasjonen fra annenhåndskildene er såpass lett å kryssreferere at jeg føler meg på trygg grunn i bruken av disse. Når det gjelder førstehåndskildene regner jeg disse som meget pålitelige. Kildene er ofte regnet som pionerer på sine felt og er brukt som henvisninger i senere arbeid innen feltet. Jeg tenker da særlig på referansene mine innen mønster i andre domener. I min oppgave hvor jeg undersøker et spørsmål som er av allmenngyldig karakter er det en fordel med kilder av offentlige og institusjonelle forfattere. Derfor er alle mine skriftlige kilder offentlige kilder, og ofte av institusjonell karakter. De personlige forfatterne som er tatt med er velkjente forfattere innen sine domener som for eksempel Martin Van Creveld, som beskriver problemer av allmenngyldig fremfor individuell karakter, i en kontekst som har direkte relevans til oppgavens problemstilling. Jeg regner alle mine kilder som gode, pålitelige kilder Sentrale problemområder og svakheter. Underveis kom det opp flere problemer med argumentasjonen av denne oppgaven. Disse spørsmålene var meget vanskelige å besvare og har skapt besvær under skrivingen. Et spørsmål var slik: Er det relevant å overføre kunnskap mellom domener hvor ikke-levende objekter er de sentrale aktører, og et domene hvor mennesket er den sentrale aktør? Tidligere eksempler på bruk av mønster i denne oppgaven kommer fra domener hvor den sentrale aktør er arkitektur eller datamaskiner. Begge domener omhandler en skapelsesprosess som er kontrollert av mennesker. I begge domener kan man forvente samme resultat når man benytter et mønster som består av, og blir utført av, ikke-levende elementer. I K2 vil mønstrene ofte bestå av, eller bli utført av, mennesker som det sentrale element. Mennesket følger ikke

12 11 lineære handlingsmønster og derfor kan variablene fort bli store. Dette kan medføre at mønster får mindre verdi fordi de mønstrene som omhandler mennesker kan vurderes som lite pålitelige. I IT-domenet vil et mønster identifisert på grunn av sin effektive løsning og gjentakbarhet alltid fungere fordi datamaskinen som utfører mønsteret alltid utfører sine oppgaver som den ble instruert. I K2 vil et identifisert mønster ofte fungere, men det vil være avhengig av menneskene som tar del i mønsteret. Å gi ut Sjefens Intensjon vil ikke medføre suksess i hvert tilfelle. Det vil være høyst avhengig av en del forhold. Dette vil bli klart i drøftingen. Selv om man identifiserer mønstre innen K2 vil man aldri unngå uvissheten om at for eksempel menneskers irrasjonale vil føre til at et mønster plutselig, tilsynelatende uten grunn, får et annet utfall enn det mønsteret er basert på. Som jeg vil vise senere ville man ikke klart å identifisere mønsteret hvis ikke løsningen hadde en høy rate for suksess. Men i motsetning til andre domener vil man i K2- domenet kanskje identifisere mønstre som ikke har samme suksessrate som for eksempel et ITmønster hvor ikke-levende ting er den sentrale aktør. I teorikapittelet vil man se at blant annet Trowbridhe hevder at: mønster dokumenterer små mekanismer som virker. 14 Disse mekanismene vil ikke være like idiotsikre i et domene som K2. Derfor er dette er en klar forskjell mellom domener som har brukt mønster tidligere og K2-domenet. Hvis dette er tilfelle vil man kunne stille spørsmål til nytten av slike mønstre innen K2. Tilliten til at et mønster innen K2 vil forsette i fremtiden slik det har eksistert i fortiden, vil kanskje ikke være så stor som man kan forvente av et mønster i for eksempel IT-domenet. Dette kommer av klassiske militærteoretiske problemstillinger. Jeg kan nevne to slike problemstillinger. Det ene er problemer forbundet med å forutsi fremtiden i menneskelig aktivitet; mer spesifikt å gjette hva motstanderen vil gjøre. Det andre er viktigheten av å ikke gjenta et handlingsmønster og bli forutsigbar for fienden i en taktiske situasjoner. Til spørsmålet angående tillit til mønstre i et domene som K2 har jeg ikke funnet noe godt svar annet enn at man får bedømme det ut fra det helhetsinntrykk man får av oppgaven. Et slikt spørsmål er nesten parallelt med hensikten med oppgaven. Jeg fant ingen bedre måte å løse oppgaven på i utgangspunktet, og derfor hviler mye av oppgaven på en kobling mellom domener som omhandler ikke-levende ting og et domene med mennesker i sentrum. Jeg tror empiri og eksperimentering med mønstre innen K2 må til for å avklare dette med spørsmålet med mer presisjon og sikkerhet. Jeg synes likevel koblingen er verdt å undersøke da grunnlaget for koblingen er å takle kompleksitet i et domene, uavhengig om det er skapt av uforutsigbarheten til mennesker eller kompliserte sammenhenger mellom døde ting. Jeg mener ikke at dette slår fast 14 Trowbridhe, D. et.al (2003): Enterprise Solution Patterns Using Microsoft.NET,s.2

13 12 at mønstre ikke bør brukes innen K2. Jeg vet rett og slett ikke. Jeg tenker heller at denne prinsipielle diskusjonen bør undersøkes nærmere, selv om den dessverre ikke blir det i denne oppgaven. Et annet stort problem som kom opp var hvilket abstraksjonsnivå jeg skulle benytte. Dette problemet henger litt sammen med det forrige og var like vanskelig å komme frem til et svar på. Med for mye abstrahering kan mønsteret bli så banalt at det ikke tilfører noe av verdi. Med for lite abstrahering vil mønsteret lett kunne innholde feil, eller detaljnivået kan bli så omfattende at mønsteret ikke vil bli brukervennlig. Det ville vært veldig ønskelig å ha fastlagt et abstraksjonsnivå for å ha et økt presisjonsnivå i oppgaven, men i samråd med veiledere bestemte jeg at det måtte nedprioriteres i denne oppgaven. Dette valget tok jeg av flere grunner. For det første var tidsfristen et problem. Jeg vurderte at i en oppgave som skal indikere noe var det andre faktorer som var viktigere å prioritere enn abstraksjonsnivået. For det andre var det veldig vanskelig for meg å forestille meg hvilket nivå jeg skulle legge meg på. Jeg vil anta at dette vil bli lettere med mer erfaring i å beskrive K2-mønstre. Slik sett tror jeg det ville blitt en meget tidkrevende prosess å fastslå hvilket nivå man skulle legge seg på og ikke minst meget begrensende å holde seg til dette nivået gjennom hele oppgaven. Jeg mener at dette ville hemmet den eksplorerende faktoren i denne oppgaven og gjort det vanskeligere å produsere et fyldigere mønsterforslag, selv om forslaget muligens kunne blitt mer presist. Det var et vanskelig valg å ta. Jeg mener valget var riktig og at oppgaven gir en god indikasjon i tråd med hensikten, selv om det fortsatt etter denne oppgaven vil være ønskelig med en endelig og presis avklaring av Sjefens Intensjon som mønster. På den annen side er mønstre også til en viss grad dynamiske og kan være under kontinuerlig utvikling hvor erfaringer kan legges til i mønsterbeskrivelsen etter hvert som folk bruker mønsteret. Det som har blitt resultatet av denne oppgaven er et forslag til hvilke kriterier et K2-mønster bør dekke og hvordan disse kan fylles ut for et spesifikt mønster som Sjefens Intensjon. Et konkret abstraksjonsnivå som utgangspunkt for å beskrive et mønster er et mulig forbedringspotensial for andre oppgaver med tanke på å gjøre mønsterbeskrivelsen mer korrekt, oversiktlig og presis. Et tredje problem var hvordan man i praksis skiller mellom ordrebasert ledelse og oppdragsbasert ledelse. Det finnes ikke tvil om at Sjefens Intensjon tilhører oppdragsbasert ledelse i prinsippet. Men i praktiske eksempler er det vanskelig å skilte med harde skiller. I praksis flyter disse formene for ledelse over i hverandre og jeg mener en god offiser må vite når begge deler kan benyttes med fordel. Jeg kunne valgt å skille ved en skriftlig skrevet intensjon i henhold til dagens doktriner, men da ville mye av historien og opprinnelsen til disse doktrinene

14 13 vært ekskludert som eksempler. De mest brilliante eksempler på praktisk bruk av Sjefens Intensjon stammer fra tyskernes generaler under 2. verdenskrig, men de hadde ikke akkurat samme format på det som beskrives som malen for Sjefens Intensjon i dagens doktriner. Her kunne oppdrag gis ved hjelp av intensjoner i muntlig form i motsetning til de skriftlige oppsettene som skisseres i dagens doktriner. 15 Derfor har jeg valgt å undersøke Sjefens Intensjon som et konsept, mer enn et spesifikt format begrunnet med en doktrines oppsett. I eksempler snakker jeg om intensjon og Sjefens Intensjon om hverandre. Dette gir meg en stor ramme for hvilke eksempler jeg mener jeg kan bruke for å begrunne dagens Sjefens Intensjon med. Jeg har blitt gjort oppmerksom på at dette muligens burde vært presisert bedre. Jeg valgte likevel ikke å gjøre dette av hensyn til å prioritere inkludering fremfor ekskludering av informasjon. Dette problemet er relatert opp mot valget av abstraksjonsnivå da grensene mellom hva som kan, og ikke kan, tillates i denne oppgaven for å beskrive Sjefens Intensjon ikke er veldig tydelig. Det er et valg jeg har tatt for å prioritere tidsbruk på å få eksemplifisert bruken av mønster i K2, fremfor å være presis angående temaet mønsteret beskriver. Dette er en svakhet ved validiteten til dette spesifikke mønsteret mer enn validiteten ved å benytte mønstre i K2- domenet. For å bekrefte gyldigheten av denne oppgaven burde ideelt sett resultatene i denne oppgaven vært prøvet ut på et utvalg av mennesker som har jobbet med K2 for å bekrefte om mønsterbeskrivelsen faktisk gjør forståelsen av K2 mer effektiv i en praktisk kontekst. Så langt går dessverre ikke denne oppgaven. Dette vil ikke bli vitenskapelig verifisert i denne oppgaven på annen måte enn den argumentasjonen jeg legger frem. Dette skal gjøre leseren i stand til å trekke en egen slutning. Det virket ikke praktisk gjennomførbart for meg å gjøre en slik praktisk validering før mønsteret hadde tatt form. Det var i tillegg usikkert om mønsteret ville bli egnet til å testes på en slik måte, men vil i retrospekt være et naturlig neste steg i en fortsettelse av denne oppgaven. For å oppsummere så er min oppgave en kvalitativ, empirisk studie. Den hviler på litteraturstudie i et forsøk på å finne analogier og logiske koblinger ved hjelp av relevant litteratur. Denne litteraturen er hentet fra K2, arkitektur og IT-domenet for å se om det finnes mulige koblinger i triangelet K2, mønster og andre domener. 15 Antal, John F., (1993), Maneuver Warfare An Anthology, Edited by Hooker, Richard D., JR, Presidio, s.352