MØTEINNKALLING SAKSLISTE. 35/18 18/906 Reguleringsplan Leland - Engheim - Avklaring om videre fremdrift

Transkript

1 Leirfjord kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kulturhuset, Leland Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i Leirfjord kommunestyre. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Lensmann i Ytre Helgeland tjenesteenhet, Tom Giertsen, vil orientere om politikontakt og samarbeidsavtale mellom Leirfjord kommune og Nordland politidistrikt. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/18 18/928 To-årig prosjektstilling byggeledelse 34/18 18/954 Leirfjord barne- og ungdomsskole - Ombygging 35/18 18/906 Reguleringsplan Leland - Engheim - Avklaring om videre fremdrift 36/18 18/935 Avløpsanlegg Leines 37/18 18/ tertialrapport /18 18/913 Prinsipielle avklaringer angående eiendomsskatt i forbindelse med taksering 2018 og nye takster som skal gjelde fra Leirfjord, Ivan Haugland ordfører

2 Sak 33/18 To-årig prosjektstilling byggeledelse Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: 413 Arkivsaksnr.: 18/928-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune utlyser to-årig prosjektstilling som prosjektleder bygg. Prosjektstillingen finansieres som en del av prosjektfinansieringen i kommende byggeprosjekt. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 33/18 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommune utlyser to-årig prosjektstilling som prosjektleder bygg. Prosjektstillingen finansieres som en del av prosjektfinansieringen i kommende byggeprosjekt. Saksutredning: Leirfjord kommune har nylig avsluttet bygging av Leland barnehage og har pågående prosjekt restaurering av Leines barnehage. Administrasjonen er i prosjekteringsfase for utbygging og ombygging Leland brannstasjon og Leirfjord barne- og ungdomsskole. I nær fremtid skal administrasjonen i gang med prosjektering påbygg og ombygging sykehjem. Dette er en krevende situasjon ressursmessig for administrasjonen. Det å følge opp byggeprosjekt og prosjekteringsfase er utfordrende både tidsmessig og kompetansemessig. Det kan da gå ut over kvalitet i oppfølging av disse prosjektene, samt økonomien i prosjektene. Dette er også fremhevet i sak 52/14 Utbygging av Leirfjord kommunehusanalyse. Der anbefales det å styrke prosjektkompetansen i administrasjonen. Alternativet er å kjøpe denne tjenesten eksternt. Administrasjonen vurderer ikke det som optimal løsning. Når Leirfjord kommune over de nærmeste årene skal ha flere byggeprosjekt er det viktig å ha kontinuitet i dette arbeidet. I tillegg er det viktig at vi har denne kompetansen i administrasjonen. Vi mener at med en dedikert prosjektleder med god kompetanse, vil gi en større mulighet til å optimalisere prosjektgjennomføringen i de kommende byggeprosjekt. Vedlegg: Side 2 av 21

3 Sak 34/18 Leirfjord barne- og ungdomsskole - Ombygging Saksbehandler: Maidi Lill Andersen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 18/954-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommunestyre tar orienteringen til etterretning. Planene for Leirfjord barne- og ungdomsskole videreføres med ombygging av eksisterende bygningsmasse og tilbygg. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 34/18 Behandling: Maidi Lill Andersen orienterte om saken. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommunestyre tar orienteringen til etterretning. Planene for Leirfjord barne- og ungdomsskole videreføres med ombygging av eksisterende bygningsmasse og tilbygg. Saksutredning: Vi har nå fått en skisse for ombygging av LBU, uten tilbygg. Det betyr konkret at behov for klasserom, spesialrom, grupperom, lærerarbeidsplasser, møterom osv. søkes løst innen for den bygningsmassen vi allerede har. Forrige gang formannskapet ble informert om prosessen, fikk vi vite at det isolert sett er areal nok i eksisterende bygningsmasse til å romme framtidige behov. Bygningenes beskaffenhet gjør det imidlertid vanskelig å utnytte hver kvadratmeter optimalt. Skolen må dessuten bygges om for å kunne ta i mot betydelig flere elever enn den har i dag (opp mot 30 %) Uavhengig av hvor mange skoler vi har i kommunen, kommer alle kommunens elever til LBU for å gå ungdomsskole. Det betyr at med de tallene vi vet om i dag, må hvert trinn på ungdomskolen kunne ta i mot opp mot 37 elever. (minimum 35) For å få løsninger for de øvrige trinnene (barneskole og mellomtrinn) som er akseptable, må det være klasserom også der som kan romme 35 / 37 elever. Alle våre årskull har ikke 35/37 elever, men noen har det. Det kan ikke være så knapt med areal i klasserommene at vi ikke får lov til å sette inn en ekstra pult i et klasserom. Skolens ansatte har hatt første utkast fra Hamre til vurdering. I hovedsak handler deres innspill om praktiske / tekniske løsninger som kan løses i samarbeid med arkitekt. Andre ønskelige løsninger kan vise seg uforenlig med akustikk og mulighet for å redusere støy i omliggende rom, som f.eks. ønske om å få etablert musikkrommet mer midt i skolen. Side 3 av 21

4 Sak 34/18 De påpeker også at klasserom på ungdomstrinnet blir for små hvis dagens elevprognose holder framover, og at det ikke er tilstrekkelig areal avsatt til lærerarbeidsplasser. Hver lærerarbeidsplass skal ha 6kvm, annet areal kan ikke medregnes. Lærene ønsker også at lærerarbeidsplassene er samlet på et sted og ikke fordelt i flere deler av bygget, jfr foreliggende skisse. De ønsker også eget lager på ungdomsskolen. Det har ikke eksisterende skisse løst. Med større areal til undervisning og tilstrekkelig med lærerarbeidsplasser / møterom / lagerrom er det ikke tilstrekkelig areal i eksisterende bygg. Hamre er bedt om å se på mulighetene for tilbygg, plassere det i terrenget og lage ny skisse av klasserom, lager, lærerarbeidsplasser og møterom som tilfredsstiller behovet for areal i forhold til antall elever og lærere. Side 4 av 21

5 Sak 35/18 Reguleringsplan Leland - Engheim - Avklaring om videre fremdrift Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/906-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Innstilling: Ut fra utredning som er gjort viderefører Leirfjord kommune arbeidet med gang- og sykkelvei frem til avkjørsel på Sletta. I første omgang ferdigstilles arbeidet med reguleringsplan og oppkjøp av grunn, samt detaljprosjektering. Tiltaket finansieres i 2018 gjennom avsatte midler til grunnervervelse. Administrasjonen bes å innarbeide resterende kostnader i budsjett og økonomiplan for I god tid før utsendelse på anbud inngår Leirfjord kommune dialog med Nordland fylkeskommune med tanke på finansiering. Når hele kostnadsbildet er klarlagt, legges saken om start bygging frem til endelig politisk behandling. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 35/18 Behandling: Sten Rino Bonsaksen fremmet følgende forslag til vedtak: Ut fra utredning som er gjort viderefører Leirfjord kommune arbeidet med gang- og sykkelvei frem til avkjørsel på Sletta. I første omgang ferdigstilles arbeidet med reguleringsplan og oppkjøp av grunn, samt detaljprosjektering. Tiltaket finansieres i 2018 gjennom avsatte midler til grunnervervelse. Administrasjonen bes å innarbeide resterende kostnader i budsjett og økonomiplan for I god tid før utsendelse på anbud inngår Leirfjord kommune dialog med Nordland fylkeskommune med tanke på finansiering. Når hele kostnadsbildet er klarlagt, legges saken om start bygging frem til endelig politisk behandling. Magnar Johnsen fremmet følgende forslag til vedtak: Arbeidet med planlegging/utredning fortsetter, med mål å finne en gjennomførbar løsning, innen rimelig tid. Ved votering ble Sten Rino Bonsaksens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Mindretallet stemte for Magnar Johnsens forslag. Side 5 av 21

6 Sak 35/18 Vedtak: Ut fra utredning som er gjort viderefører Leirfjord kommune arbeidet med gang- og sykkelvei frem til avkjørsel på Sletta. I første omgang ferdigstilles arbeidet med reguleringsplan og oppkjøp av grunn, samt detaljprosjektering. Tiltaket finansieres i 2018 gjennom avsatte midler til grunnervervelse. Administrasjonen bes å innarbeide resterende kostnader i budsjett og økonomiplan for I god tid før utsendelse på anbud inngår Leirfjord kommune dialog med Nordland fylkeskommune med tanke på finansiering. Når hele kostnadsbildet er klarlagt, legges saken om start bygging frem til endelig politisk behandling. Saksutredning: Saken omhandler etablering av gang- og sykkelvei fra Leland til Engheim. Administrasjonen har behov for avklaringer i forhold til videre fremdrift og økonomi. Bakgrunn Administrasjonen har jobbet med saken under følgende forutsetninger: Judith Dahl ble engasjert i 30 % stilling deler av 2016/17 for å jobbe med prosjektet. I budsjett for 2017 ble det avsatt kroner ,-. I budsjett for 2018 ble det avsatt kroner ,- til kjøp av grunn i forbindelse med prosjektet. Leirfjord kommune fikk kroner ,- i tilskudd fra Nordland fylkeskommune (trafikksikkerhetsmidler). Frist for å søke om utbetaling november I forbindelse med at det ble varslet oppstart av regulering fikk vi tilbakemelding fra NVE og Statens vegvesen om at det kunne bli aktuelt å komme med innsigelser til foreslåtte planavgrensning. Det ble avholdt møte med Statens vegvesen og enighet om å stoppe planarbeidet frem til det var kommet ytterligere utredninger angående mulige kvikkleireforekomster i området samt avklaringer i forholdt il fylkesveien og planavgrensning. Følgende utgifter er påløpt pr : 2017 o Saksbehandling/egeninnsats Judith Dahl: ,- o Kjøp av tjenester fra Multiconsult: ,- o Sum 2017: , o Kjøp av tjenester fra Multiconsult: ,- o Siste faktura fra Multiconsult ikke kommet: xxx.xxx,- (anslår ) o Tilskudd NFK: ,- o Sum 2018 tilskudd: ,- Sum 2017/2018: ,- Utbetaling av tilskudd fra Nordland fylkeskommune forutsetter at de dokumenterte kostnadene som er påløpt per dags dato blir godkjent som kostnader i forhold til søknaden. Side 6 av 21

7 Sak 35/18 Administrasjonen jobber med å få revisorgodkjent regnskapet for prosjektet så langt, og vil oversende søknad om utbetaling av tilskudd i løpet av september måned. Kartleggingen som er gjennomført og de rapportene som Leirfjord kommune har mottatt viser at det ikke vil la seg gjøre å fremføre gang- og sykkelveien frem til avkjøring mot Engheim uten store infrastrukturtiltak og rassikring i forbindelse med bekk som renner gjennom området. Fremføring av gang- og sykkelvei helt frem til Engheim vil gjøre at tiltaket kommer i en strengere kategori hva angår rassikring og kvikkleire. Dette vil utløse en del krav fra NVE i forbindelse med både planarbeidet og selve utbygging av tiltaket. I det etterkommende er det derfor forutsett at gang- og sykkelveien avsluttes ved innkjøring til Slettan (se kartutsnitt under). I møte mellom administrasjon, ordfører og Multiconsult opplyser representanter fra Multiconsult at følgende utgifter vil komme i tillegg før man har gang- og sykkelveien ferdig. Det understrekes at utgiftene er et grovt estimat. Utgifter til å få ferdig reguleringsplanen: o Utarbeide profiltegninger, Multiconsult: ,- o Utarbeide komplett, ferdig reguleringsplan: ,- o Sum planarbeid: ,- Utgifter til utbygging: o Gang- og sykkelvei til Slettan: 1.000m* ,- kroner/meter: ,- o Grunnerverv (avsatt ,-): ,- o Detaljprosjektering (5-10 % av totalkostnad): ,- o Sum utbygging: ,- Sum plan og utbygging: ,- Av estimatet over ser man at en fullføring av prosjektet vil medføre kostnader på mellom 6 og 10 millioner kroner. Forlengelse av gang- og sykkelveien frem til avkjøring mot Engheim vil trolig medføre nærmere en dobling av kostnader på grunn av nødvendige utredninger, grunnundersøkelser og rassikring av bekk mot øst. Kostnader til administrativ og politisk behandling av reguleringsplanen samt utarbeiding av anbudsdokumenter og oppfølging i forbindelse med selve byggingen er ikke tatt med i Side 7 av 21

8 Sak 35/18 estimatet. Trolig vil denne jobben utgjøre % stilling i ett år. Dette er kostnader som ikke kommer i tillegg til eksisterende lønnskostnader men som binder opp kapasitet på teknikk og eiendom. Gjennomføring av tiltaket vil medføre at vi må la andre arbeidsoppgaver ligge/forskyv andre oppgaver. For å få ønsket effekt av tiltaket, som er trygg skolevei for beboerne på Øverhåjen, Slettan og Engheim er vi i tillegg til de kostnadene som er opplistet over nødt til å finne et annet alternativ for å knytte Slettan til Engheim. Det billigste og beste alternativet i den forbindelse er trolig å forlenge veien fra Slettan slik at denne går inn i boligfeltet på Engheim (se kart under). Dette kan gjøres som gangadkomst eller som intern bilvei i boligfeltene. Hvis man bygger gang- og sykkelvei mellom feltene som vist på kart over sikrer man sikker skolevei for beboerne på Engheim. Hvis man bygger denne veien som bilvei åpner man opp for muligheten for å utvikle området videre østover for ytterligere boligbygging/utvikling (se kartutsitt under). Området øst for Engheim kan trolig ikke utvikles videre med tanke på utbygging uten at veiforbindelse mellom Slettan og Engheim er etablert. Grunnudersøkelsene som er gjennomført i forbindelse med gang- og sykkelveien viser at det er kvikkleireforekomster i tilknyting til avkjøring mot Engheim som trolig vil stoppe økt bruk av denne avkjøringen. Admninstrasjonen mener at det vil være mer rasjonelt å se hele området fra Leland til Osneset under ett og gjøre en vurdering av om dette er et av områdene hvor det skal satses på fremtidig boligbygging. Dette bør gjennomføres i forbindelse med utarbeideing av ny Side 8 av 21

9 Sak 35/18 områdereguleringsplan eller kommunedelplan for Leland og omegn. Et mulig alternativ i den sammenheng er at man lager ny avkjøring vis a vis Grubbveien og knytter Leland, Øverhjåen, Slettan og Engheim sammen til ett boligfelt (se kartutsnitt under) D Dette vil medføre at man kan fjerne tre avkjøringer fra FV17, noe som vil bedre trafikksikkerheten i området betrakelig. Konklusjon Med bakgrunn i de utredninger som er gjort i saken, samt kostnadsbildet, stilles saken i bero. Gang- og sykkelvei til dette området ses i sammenheng med arbeidet med områderegulering for Leland. Vedlegg: Side 9 av 21

10 Sak 36/18 Avløpsanlegg Leines Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: M38 Arkivsaksnr.: 18/935-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Innstilling: Det legges ny spillvannsledning fra sjøen og opp til grensen til Leines barnehage. Sjøledningen føres to meter under laveste lavvann. Dimensjon på den nye ledningen Ø 200mm, mot dagens Ø110mm. Den nye ledningen finansieres med låneopptak på kr , og tas inn i selvkost for avløpsanlegg. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 36/18 Behandling: Magnar Johnsen fremmet følgende endringsforslag til siste setning: Kostnadene med ny spillvannsledning blir belastet prosjekt Leines barnehage. Ivan Haugland fremmet administrasjonssjefens innstilling. Ved votering ble Ivan Hauglands forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Mindretallet stemte for Magnar Johnsens forslag. Vedtak: Det legges ny spillvannsledning fra sjøen og opp til grensen til Leines barnehage. Sjøledningen føres to meter under laveste lavvann. Dimensjon på den nye ledningen Ø 200mm, mot dagens Ø110mm. Den nye ledningen finansieres med låneopptak på kr , og tas inn i selvkost for avløpsanlegg. Saksutredning: Eksisterende avløpsanlegg ble bygd i 1979 da den nye skolen på Leines ble etablert. Opprinnelig var det skolen og de fire boligene ovenfor Leines skole som var tilknytte avløpsledningen. Da Kalvåsen boligfelt bleutbygi ble det gitt tillatelse til at også dette feltet knyttet seg på det kommunale avløpsanlegget. I Kalvåsen er det i dag 5 tomter som er bebygd, og 3 ubebygde tomter. Totalt er det i dag 10 eneboliger i tillegg til Leines barnehage som er tilkoblet dette anlegget. I forbindelse med renovering av Leines barnehage, er det planlagt å koble tak vann og avløp fra sluker på uteområdet inn på samme avløp. Eksisterende 110 mm avløpsrør blir dermed for lite, og det er behov for å skifte ut / oppgradere nederste del av avløpsrøret. Side 10 av 21

11 Sak 36/18 Det er bedt om pris fra tre entreprenører, det kom inn pris fra to. Laveste pris var fra BH maskin og lød på kr eks mva. Vedlegg: Side 11 av 21

12 Sak 37/18 2. tertialrapport 2018 Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 18/583-5 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar tertialrapporten til orientering. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 37/18 Behandling: Kommunalsjef Kjell Olav Lund orienterte om saken. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Kommunestyret tar tertialrapporten til orientering. Saksutredning: Helse og velferd: Avvik: 1. Ikke legevisitt på sykehjemmet. På grunn av fravær blant legene og ikke mulig å dekke opp dette fraværet, ble det ikke gjennomført full legevisitt den , men gjort avtale med virksomhetsleder pleie og omsorg om at sykehjemmet skulle ta kontakt med legekontoret dersom det oppstod hendelser som måtte avklares Klager: 1. Klage på tildeling av driftstilskudd. Behandlet i særskilt klagenemnd som opprettholdt vedtaket. Klager klaget saken inn til sivilombudsmannen som ikke fant holdepunkter for at ytterligere undersøkelse vil avdekke feil ved kommunens skjønn eller grunnlag for å undersøke saksbehandlingen nærmere. Klagen ga ikke grunn vil videre undersøkelser, og saken ble avsluttet.. Pleie og omsorg: Avvik:1. HMS-avvik. Strømfeil på kjøkken. Lukket. Klager: 0 LBU: Avvik: Klager: Tverlandet oppvekstsenter: Avvik: Klager: Side 12 av 21

13 Sak 37/18 Ulvang oppvekstsenter: Avvik: 0 Klager: 0 Leland barnehage: Avvik: 2. HMS-avvik. Begge lukket. Klager: 1. Tildeling av avdeling. Leines barnehage: Avvik: 17. HMS-avvik. Alle lukket. Klager: 0 Teknikk og eiendom: Avvik: 1. Skade på bil. Klager: Barnevern: Avvik: 0 Klager: 0 Administrasjonssjef: Avvik: 0 Klager: 0 Sykefravær Virksomhet Periode Korttidsfravær Langtidsfravær Total ,5 2,3 5,8 Helse og velferd ,9 1,8 3, ,8 2,1 4, ,2 8 12,2 Pleie og omsorg ,7 14,7 16, ,0 11,3 14,2 Leirfjord barne ,7 0,5 3,2 og ,1 0,1 1,2 ungdomsskole ,2 0,2 2,5 Tverlandet oppvekstsenter Ulvang oppvekstsenter Leland barnehage Leines Barnehage ,9 2,4 4, ,6 9,1 10, ,8 5,5 7, ,1 1,4 4, ,9 13,2 14, ,8 7,8 9, ,4 11,3 13, ,4 5,0 7, ,7 8,2 10, ,7 4,9 7, ,4 5,8 7, ,3 5,4 6,7 Side 13 av 21

14 Sak 37/18 Teknikk og eiendom Barnevern Adm. sjef Total ,2 8,9 11, ,1 12,2 14, ,0 10,8 12, ,8 13,7 18, ,7 14,7 16, ,9 10,6 12, ,4 0 1, ,4 4,5 5, ,2 2,1 3, ,1 6,4 9, ,5 7,5 9, ,3 7,0 9,4 Regnskap Buds(end) % forbr Budsj.Område: 210 LBU Utgifter Inntekter Sum budsj.område: 210 LBU Budsj.Område: 220 TVERLANDET Utgifter Inntekter Sum budsj.område: 220 TVERLANDET Budsj.Område: 230 ULVANG Utgifter Inntekter Sum budsj.område: 230 ULVANG Budsj.Område: 240 LELAND Utgifter Inntekter Sum budsj.område: 240 LELAND Budsj.Område: 250 LEINES Utgifter Inntekter Sum budsj.område: 250 LEINES Budsj.Område: 310 HELSE og VELFERD Utgifter Inntekter Sum budsj.område: 310 HELSE og VELFERD Budsj.Område: 320 PLEIE OG OMSORG Utgifter Inntekter Sum budsj.område: 320 PLEIE OG OMSORG Budsj.Område: 330 BARNEVERN Utgifter Inntekter Sum budsj.område: 330 BARNEVERN Budsj.Område: 410 TEKNIKK OG EIENDOM Utgifter Inntekter Sum budsj.område: 410 TEKNIKK OG EIENDOM Budsj.Område: 510 ADM.SJEF Utgifter Side 14 av 21

15 Sak 37/18 Inntekter Sum budsj.område: 510 ADM.SJEF T O T A L T Barnevern: Barneverntjenesten ytre Helgeland avd Leirfjord har pr mottatt 31 bekymringsmeldinger, der noe over 50 % har utløst undersøkelse. Det er 9 barn under omsorg. I gruppeart 10 Lønn har vi overforbruk på overtid knyttet opp mot rettslige prosesser og avvergelse av akutte situasjoner, i tillegg er det bruk for mye på avlasting og tilsynsførere, dette med bakgrunn i forklaring i rapport pr I gruppeart 12 har vi overforbruk på juridisk bistand og tolketjenester, dette også med bakgrunn i juridiske prosesser som forklart i tidligere rapport. Totalt ser det pr dags dato ut som om budsjettet vil gå i balanse, dette om det ikke skjer noen utforutsette hendelser. Dette med bakgrunn i noe underforbruk i gruppeart 11, samt noe mer refusjon fra Bufetat enn vi trodde vi skulle få. LBU: Lønnskostnadene ser ut til å havne omtrent som budsjettert. Reduksjonene på VO vil hente inn merforbruket (ift periodisert)pdd til utgangen av året. Forutsetter dog at det blir overført lønnsmidler til assistenter m/rett til fast stilling. Vil trolig ligge et merforbruk på gruppeart 11/12 på ,-. Dette er knyttet til IKTrelaterte utgifter. Vedlikehold av skolens IKT-kapasitet både på nettverk, software og hardware er kostnadskrevende. Skolen har utvidet dataparken med 200 % ift få år tilbake. Ansatte/elever kan ikke dele utstyr over tid. Ødelagt/utslitt materiell må erstattes i sanntid for å opprettholde forsvarlig drift. Råvarekost på kantine ligger ,- over det vi klarer å dekke inn på inntekter. Tilbudet er godt benyttet, men vi ønsker ikke for rask prisstigning mot selvkost. Skal også være et inkluderende/sosialt tiltak. Vil tro at vi dekker inn noe ved at inntektene på SFO blir høyere enn budsjettert. SFO driftes uansett ikke til selvkost. Inntekter for norskopplæring(vo) er feilberegnet. Ca. 1,4 mill. høyere inntekt enn budsjettert. Med bakgrunn i ovenstående forventes budsjettet for 2018 å holde. Tverlandet: Store utgifter på vikar i barnehagen, skyldes flere lengre fravær på arbeidstaker, samt en del enkeltdager. Bemanningen er helt marginal, så når en er borte må det inn vikar for sikkerheten i barnehagen. Også noe overforbruk på skolen av vikarutgifter, skyldes innleie av vikarer ved fravær virksomhetsleder i forbindelse med møter, kurs ol. Situasjonen ved skolen er slik at vi ikke har mulighet for å slå sammen. Forbruk totalt på virksomheten så langt er ok. Pleie og omsorg: Regnskapet viser at det er balanse så langt i år. 65,93% gir et snitt på 8,24 % pr måned. Det er stillinger som er vakant og det er ikke innleie i mere enn høyst nødvendig. Sykefraværet (langtid) er høyt pr tiden og innleie forsøkes begrenset så godt det lar seg gjøre og vi jobber aktivt med å få fraværet ned. Det et overforbruk på avlastning privat og kjøp av tjenester fra private ved innleie av sykepleiere, til nå et forbruk på 91 %. Inntekter er noe i etterskudd og det er en måneds oppholdsbetaling på sykehjem som ikke er kommet inn i regnskapet og det utgjør ca ,-. Side 15 av 21

16 Sak 37/18 Regnskapet er så langt i balanse og uten uforutsette hendelser ligger det an til balanse ved årsslutt. Innleie og bruk av vikar kun når det er nødvendig for å sikre gode og trygge tjenester. Ulvang: Virksomhetsleder anslår at det ved årsslutt vil bli et merforbruk på i forhold til budsjett. Dette skyldes i hovedsak stort behov for vikarer. Helse og velferd: Slik det ser ut nå vil det ikke være mulig å komme i balanse ved årsslutt. Det har vært økt behov for sosialhjelp, gjeldsrådgivning, store edb- utgifter og høy aktivitet på helsetjenestene (det er 1 ledig plass på lista til den ene fastlegen, de andre fastlegene har hhv 7 og 20 stk på venteliste). I tillegg har det kommet en del uforutsette hendelser som veggdyr, faktura fra NAV for flere år og utgifter til oppussing av kommunal bolig som ble fraflyttet i sommer. Merforbruk anslås til rundt fordelt med på sosial og på legekontor. Teknikk og eiendom: Selvkostområdene ligger inne i balansen med ca 2,8 mill i pluss. Dette skal ikke regnes inn i ordinær drift. I tillegg er det feilført lønn på medarbeider innen fiberutbygging. Det skulle vært belastet vel på drift. (Dette er korrigert fra september). Tar en høyde for dette ligger virksomheten med et forbruk på rundt 65 %. Uten uforutsette hendelser innebærer det at en vil gå i balanse ved årsslutt. Administrasjonssjef/stab: Dette området ligger an til å gå i balanse ved årsslutt. Total vurdering av regnskapssituasjonen per er at den er tilfredsstillende. Det er noen virksomheter som sliter med å holde seg innenfor rammen, mens andre ser ut til å ha noe å gå på. Det anbefales at en i november regulerer driftsbudsjettet for å fordele midlene mer i tråd med faktisk behov på virksomhetene. Kommunen har en tilfredsstillende likviditet. Det opplyses fra økonomiavdelingen at vi har ca 15 mill innestående på konto. Det er belastet ca 7 mill til investering, som skal finansieres med låneopptak og/eller bruk av fond. Likviditeten vil da styrkes. Det er per kommet inn 27,9 mill i skatt, dette er ca 1,6 mill mer enn på samme tidspunkt i fjor. Det kan også opplyses at kommunen har fått tildelt flyktninger for bosetting. Dette vil bidra til ytterligere styrkes av inntektssiden i regnskapet. Investering: Ballbinge Bardal Prosess startet Forslandsdalen Avventer initiativ fra Helgeland museum Helsesenter Snart klart for anbud på forprosjekt LBU - pågår Brannstasjon - Pågår Ballbinge Leines - Pågår Parkering Utsikten I dialog med grunneier Gang-sykkelvei Leland Egen informasjonssak IKT diverse delvis gjennomført Side 16 av 21

17 Sak 37/18 LBU- nye PC er - innkjøpt Leirfjord Sokn, Hellesvik Prosess i gang Ordførerkjede Tilbud innhentet Senger/nattbord sykehjem kjøpt inn Vei Tovåsen - Ferdig Diverse utstyr Ulvang - innkjøpt Bad Ulvang - ferdig Vognskur Tverlandet under bygging Ombygging/utbygging sykehjem. prosess i gang Leines barnehage - pågår Vedlegg: Side 17 av 21

18 Sak 38/18 Prinsipielle avklaringer angående eiendomsskatt i forbindelse med taksering 2018 og nye takster som skal gjelde fra Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/913-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Innstilling: Saksutredning: Leirfjord kommune utvidet utskriving av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen fra og med I den forbindelse ble alle bolig-, landbruks-, fritids- og næringseiendommer taksert. Eiendomsskatteloven setter blant annet følgende krav til taksering av eiendommer: Dette betyr at Leirfjord kommune i løpet av høsten må taksere alle eiendommene (ca stk) i kommunen på nytt, fordi at takstene nå er ti år gamle. De nye takstene skal gjelde fra I forbindelse med takseringen må alle eiendommene i kommunen befares. Strategisk ledergruppe og eiendomsskattekontoret har bestemt at selve takseringen skal gjennomføres av administrasjonen. Dette med bakgrunn i at takseringen og grunnlaget som skal ligge til grunn i stor grad må lages av administrasjonen og man sparer derfor lite tid i forbindelse med takseringen på å leie inn takseringehjelp. I tillegg vil saksbehandler ha mye bedre forutsetninger i forbindelse med behandling av eventuelle klager, om vedkommende selv har befart eiendommen i forkant. Videre sier loven følgende om selve verdifastsettingen av eiendommer: Eiendomsskattetaksten på en gitt eiendom skal altså settes til det eiendommen kan omsettes for i et fritt salg. Det har siden siste taksering vært relativt stor utvikling i eiendomsmarkedet i Leirfjord kommune. Side 18 av 21

19 Sak 38/18 I den forbindelse er det nedsatt en tverrpolitisk arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å foreslå nye takseringsregler for å oppnå lovens krav til taksering. Alle eiendommene i Leirfjord er taksert ut fra sjablonger vedtatt av kommunestyret. Unntaket er de eiendommen som er klassifisert som verk eller bruk som er taksert av profesjonelle takstfolk. Administrasjonen jobber for tiden sammen med tverrpolitisk arbeidsgruppe for å få på plass nye sjablonger som skal ligge til grunn for takseringen som skal gjelde fra Sjablongene skal vedtas av kommunestyret før de trer i kraft. Eksempel på gjeldende takst: 120 m2 enebolig på Leland med garasje: 120 m2 bruksareal * 5.000,- per m2: ,- 65 m2 garasje * 1.000,- per m2: ,- 1000m2 tomt * per m2: ,- Takstnemdas vedtak om takst: ,- Kommunestyrets legger til grunn 90 %: ,- Skattepromille 5 gir årlig eiendomsskatt: 3.218,- Det som er viktig i denne sammenheng er «Takstnemndas vedtak om takst ( ,-)», det er denne taksten som eiendomsskatteloven sier skal være nærmest mulig den reelle omsetningsverdien på en gitt eiendom. Hvor mye skatteyteren faktisk skal betale i årlig eiendomsskatt til kommunen er det kommunestyret som bestemmer i forbindelse med at de årlig vedtar eventuelle bunnfradrag og promillesats. Kommunestyret kan vedta promillesats fra og med 2 til og med 7. Med dagens sjablonger (uten bunnfradrag) er potensialet i eksempeleiendommen over som følgende: Takst: ,- Eiendomsskatt med 2 promille: 1.430,- Dagens promille 5: 3.575,- Eiendomsskatt med 7 promille: 5.005,- Potensialet for innkreving av eiendomsskatt på eksempeleiendommen er altså fra 1430,- til 5.005,- med dagens sjablonger. Det er ingen tvil om at den reelle verdien av en enebolig på Leland ligger vesentlig høyere enn det som eksempeleiendommen er taksert til, med dagens eiendomsskattetakster. For å oppnå lovens krav til eiendomsskattetaksering vil derfor de nye takstene bli vesentlig høyere. Trolig 2 til 5 ganger høyere, avhengig av hvor i kommunen eiendommen ligger. Gitt at eiendommen i eksempelet over blir taksert fire ganger høyere enn dagens takst blir da den potensielle, årlige eiendomsskatten som følger: Takst ,- ingen bunnfradrag. Årlig eiendomsskatt med 2 promille: 5.720,- Årlig eiendomsskatt med 7 promille: ,- Side 19 av 21

20 Sak 38/18 Kommunestyret har også muligheter til å innføre bunnfradrag som vil regulere skattetrykket på eiendommen ytterligere. Dagens takster: Total eiendomsskattetakst fordelt på de ulike beskatningsobjektene per dags dato: Boligeiendommer: ,- (skatt ,-) Fritidseiendommer: ,- (skatt ,-) Landbrukseiendommer: ,- (skatt ,-) o SUM: ,- Næringseiendommer: ,- (skatt ,-) Verk og bruk: ,- (skatt ,-) o Totalsum: ,- Næringseiendommer og verk og bruk har egne takster gjennomført av fagpersoner. I disse takstene vil det bli noen endringer på grunn av endringer i lovverk. Utslagene av dette vet vi først når takstene er gjennomført. Trolig vil vi ta inn noe mindre i eiendomsskatt på verk og bruk (størrelsesorden ,- i skatteinntekter). For næringseiendommer og verk og bruk henter Leirfjord kommune ut hele potensialet da disse eiendommene har 7 promille. Dagens potensiale (dagens takster) for bolig, fritid og landbrukseiendommer er dermed: * 2-7 promille: ,- til ,-. Bolig, fritid og landbrukstakstene vil trolig ende opp med +/- en dobling etter ny taksering. Dette gir følgende potensiale i inntekt fra disse skatteyterne: forutsatt ingen bunnfradrag * 2: ,- i totalt eiendomskattetakst ,- * 2-7 promille: ,- til ,- I forbindelse med utarbeiding av administrasjonssjefens forslag til budsjett for 2019 og økonomiplan for har strategisk ledergruppe behov for noen prinsipielle avklaringer fra kommunestyret hva angår skattenivå og fremtidige inntekter fra eiendomsskatt. Administrasjonen ser på bakgrunn av dagens økonomiske situasjon behov for at kommunestyret vedtar at deler av det potensialet som ligger i utskriving av eiendomsskatt på bolig-, fritids- og landbrukseiendommer blir realisert. Administrasjonen ber kommunestyret i grove trekk tallfester en eventuell endring ved å si noe om hvor i det potensielle intervallet man ser for seg at vi skal ende opp i neste års budsjett. Med utgangspunkt i vår eksempeleiendom: Enebolig på Leland, med dobbelgarasje og 1 dekar tomt: Årlig eiendomsskatt 2018: kroner 3.757,- Hvor mye skal en slik eiendom betale i eiendomsskatt i 2019? Skal eiendomsskatten økes eller reduseres i økonomiplanperioden ( )? De føringer som kommunestyret legger for eksempeleiendommen er direkte overførbare på resterende eiendommer i kommunen. Ved å fastsette et slikt «nullpunkt» kan man ved Side 20 av 21

21 Sak 38/18 utarbeiding av sjablonger for taksering korrigere med sonefaktorer for å ta høyde for ulik markedsverdi i ulike deler av kommunen. Det er viktig for det videre budsjettarbeidet å få informert kommunestyret om det videre arbeidet knyttet til taksering, hvor også politiske signaler om forventet nivå på eiendomsskatt kan gis. Vedlegg: Side 21 av 21