Politikk og demokrati

Transkript

1

2

3 01Samfunnsfag :03 Side 5 1 Politikk og demokrati Mål for opplæringen er at eleven skal kunne r gjøre greie for hvordan en selv kan være med i og påvirke det politiske systemet, og diskutere hva som kan true demokratiet r diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter r gjøre greie for styreformen og de viktigste politiske styringsorganene i Norge og drøfte flertallsdemokratiet i forhold til urfolk og minoriteter r identifisere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge, og argumentere fra forskjellige politiske ståsteder r gjøre greie for sentrale kjennetegn ved norsk økonomisk politikk r forklare hva som ligger til grunn for velferdsstaten, og vurdere utfordringer som velferdsstaten står overfor 5

4 01Samfunnsfag :04 Side 18 KOMMUNENS FOLKEVALGTE ORDFØREREN Kommunestyret velger ordføreren, som leder møtene i både kommunestyret og formannskapet. Han velges vanligvis fra det største partiet eller fra et parti som har flertall sammen med andre partier. Noen kommuner har direkte valg på ordfører. FORMANNSKAPET Formannskapet er satt sammen politisk på samme måte som kommunestyret; det er et slags minikommunestyre. De møtes oftere enn hele kommunestyret og legger fram forslag til budsjett og økonomiplan. Antallet er avhengig av hvor mange som bor i kommunen, men det skal være minst fem medlemmer. KOMMUNESTYRET Størrelsen på et kommunestyre er avhengig av hvor mange som bor i kommunen, men består av minst 11 personer. Kommunestyret velger ordfører og formannskap. Kommunal parlamentarisme Den måten kommunens politiske styre er organisert på i tegningen, kalles formannskapsmodellen. Det er også mulig å følge en parlamentarisk modell, slik Oslo og Bergen har gjort. Der ledes kommunen av et byråd med representanter fra det partiet eller de partiene som har flertall i kommunestyret. Hvis vi sammenligner kommunestyret med Stortinget, blir byrådet en slags regjering, som leder kommunens administrasjon istedenfor en rådmann. Byrådslederen blir en slags statsminister.

5 01Samfunnsfag :05 Side 19 KOMMUNENS ADMINISTRASJON RÅDMANNEN Rådmannen ansettes av kommunestyret. Han er øverste leder for kommuneadministrasjonen. RÅDMANNENS LEDERGRUPPE Stabs- og støtteenheter for rådmannen KOMMUNAL- TEKNISKE - TJENESTER Brann Bygninger Park OPPVEKST OG UTDANNING Skoler Barnehager HELSE- OG SOSIALTJENESTER Sykehjem Psykiatri ANDRE STABER Kultur Informasjon Arbeidsmiljø Kristiansund kommune og din egen kommune I tegningen ovenfor har vi fulgt administrasjonen i Kristiansund kommune. I tillegg til det som er tegnet inn, kommer virksomhet i kommunale bedrifter. I Kristiansund gjelder det kommunale foretak som havnevesenet og kommunale aksjeselskap som blant annet står for parkeringskontroll. I Kristiansund sitter det 43 personer i kommunestyret. Formannskapet kalles der driftsutvalget og har 10 medlemmer. Et eget utviklingsutvalg drøfter overordnet planlegging i kommunen.

6 01Samfunnsfag :55 Side 20 KOMMUNEN Kommunens oppgaver og inntekter r Kommunens oppgaver Eller: Hva bruker kommunen mest penger på? Helse 40 % Utdanning 35 % Administrasjon 8 % Annet 17 % Diagrammet i margen viser gjennomsnittlige utgifter for alle kommuner i Norge. Det er ikke vanskelig å se at tre firedeler av «kaka» går til helse og undervisning. Vi ser altså at det ikke blir store kakestykkene til andre tiltak, som samferdsel, kirke, kultur, bolig, vann og avløp, renovasjon, natur og nærmiljø og en del mer. Og dette er ikke alltid kommunenes skyld, for kommunene kan ikke bestemme fullt ut hva de ønsker. Staten har pålagt kommunene en rekke oppgaver som de må løse på en tilfredsstillende måte. Det betyr at de aller fleste pengene i et kommunebudsjett er bundet til spesielle tiltak. r Kommunens inntekter Eller: Hvor får kommunen pengene fra? Kommunene får hovedinntektene gjennom kommunale skatter, avgifter og gebyrer og gjennom overføring av penger fra staten. Staten gir to typer bidrag: 1 Øremerkede tilskudd. Disse pengene er satt av til bestemte oppgaver, som barnehage, sysselsettingstiltak eller flyktningmottak. Skatter 44 % Rammeoverføringer 21 % Øremerkede tilskudd 13 % Gebyrer 14 % Annet 8 % 2 Rammetilskudd. Det betyr at kommunen får en bestemt sum penger som den kan bruke slik den mener er best. Det gir kommunen større selvstyre i økonomiske spørsmål. Figuren i margen viser forholdet mellom inntektskildene i gjennomsnitt for alle kommuner i landet. 20 POLITIKK OG DEMOKRATI

7 01Samfunnsfag :56 Side 21 KOMMUNEN To kommuner, to forskjellige samfunn En kommune som har store bedrifter og innbyggere med høye lønninger, får naturligvis størst skatteinntekter. Det er derfor stor forskjell på rike og fattige kommuner i Norge. For å jevne ut noe av ulikhetene gir staten mer støtte til de kommunene som trenger det mest. Bærum og Bjarkøy kommune illustrerer hvor store forskjellene kan være. Bjarkøy kommune TROMS Areal: 75 km 2 Innbyggertall: 530 Antall skoler: 1 Næringsveier: fiske og jordbruk Skatt på inntekt og formue 20,3 % Rammetilskudd 79,7 % Bærum kommune AKERSHUS Areal: 191 km 2 Innbyggertall: Antall skoler: 38 Næringsveier: teknologi, shipping, varehandel Skatt på inntekt og formue 89,9 % Rammetilskudd 10,1 % 21

8 01Samfunnsfag :56 Side 22 KOMMUNEN Lokalt selvstyre Norge er delt inn i 431 kommuner, men det er stor forskjell på størrelsen. Bare tolv av dem har mer enn innbyggere, mens hele 261 har under 5000 innbyggere. r Små og store kommuner Fordelen ved en liten kommune er at de som styrer, er nærmere de som blir styrt. Mange av dem kjenner hverandre og kan ta opp viktige saker. Det kan være en styrke for nærdemokratiet. På den annen side er det noen som mener at enkelte personer eller grupper lett kan få mye makt i en liten kommune, og det er en fare for demokratiet. En liten kommune kan dessuten bli forholdsvis dyr i drift. Gjennom årene er mange kommuner blitt slått sammen, og flere kommuner diskuterer mulighetene for sammenslåing. En del mindre kommuner har samarbeidet om spesielle oppgaver med andre og større kommuner. r Begrenset selvstyre Kommunene i Norge har hatt selvstyre siden 1837, og senere er det vedtatt lover som skal sikre dette selvstyret og hindre at staten bestemmer i detalj hvordan tingene skal gjøres lokalt. Men vi har sett at det lokale selvstyret er begrenset. Staten bestemmer hvordan mange av pengene skal brukes av kommunen, fordi det er staten som har gitt kommunen disse pengene. Midt mellom staten og kommunene står fylkeskommunene. r Fylkeskommunen under debatt I dag er de politiske partiene enige om at fylkeskommunen bør erstattes med et annet system, men det er uenighet om hva slags system. Noen partier (H, FrP) ønsker å fjerne fylkeskommunen som mellomledd og heller oppmuntre kommunene til å slå seg sammen i storkommuner. De rødgrønne (Ap, SV, Sp) går inn for å beholde et folkevalgt mellomledd, og regjeringen vil legge fram forslag til endringer i løpet av perioden POLITIKK OG DEMOKRATI

9 01Samfunnsfag :56 Side 23 KOMMUNEN r Fylkeskommunene Antall: Det er 19 fylkeskommuner i Norge, medregnet Oslo som både er kommune og fylkeskommune. Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hedmark Oppland Buskerud Inntekter: Direkte fylkesskatt, som vi betaler ved siden av statsskatten og kommuneskatten. Utgifter: De viktigste oppgavene er satt opp i skjemaet på side 24. Folkevalgte organer: Fylkeskommunene er organisert som kommunene, med følgende organer: r fylkestinget (tilsvarer kommunestyret) Akershus r fylkesutvalget (tilsvarer formannskapet) Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Oslo Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder r fylkesordføreren (tilsvarer ordføreren) Administrasjonens leder: Fylkesrådmannen Statens representant i fylket: Regjeringen oppnevner en fylkesmann til å ta seg av de statlige oppgavene i fylket og til å se etter at fylkeskommunen og kommunen blir administrert riktig. 23

10 02Samfunnsfag :06 Side 76 FRED OG SIKKERHET Hvorfor slåss de? Det er ikke alltid lett å peke på én bestemt årsak til internasjonale konflikter. Ofte er det flere forskjellige problemer som er vevd sammen. Her er noen eksempler på konflikttyper: 1 Uenighet mellom to stater om et landområde. Eksempel: Kashmir, der indere og pakistanere er uenige om hvor grensen skal gå 2 En nasjonal frigjøringshær i kamp mot utenlandsk okkupasjon. Eksempel: Kolonikrigene i Afrika og Asia 3 Konflikter mellom religiøse grupper. Eksempel: Nord-Irland, Bosnia 4 Konflikter mellom ulike etniske grupper. Eksempler: Tsjetsjenia, Sri Lanka 5 Maktkamp mellom ulike land i en region. Eksempel: Krigen mellom Iran og Irak Når vi ser nærmere på hver av disse konfliktene, ser vi at det ofte er mer enn én årsak til striden. Ofte dreier det seg aller mest om økonomiske ressurser. Konflikten mellom protestanter og katolikker i Nord-Irland er en konflikt mellom to etniske grupper om sosial, politisk og økonomisk makt i landsdelen. En annen konflikt med mange ulike årsaker er krigen i Irak. r Tilfellet Irak Irak ble mistenkt for å arbeide med framstilling av masseødeleggelsesvåpen. Utsendinger fra FN undersøkte saken, men fant ikke noe bevis. USAs regjering ville ikke tro på dette og ønsket å gå til krig mot Irak, men fikk ikke godkjennelse av FN. Sammen med soldater fra Storbritannia og noen andre land angrep amerikanske styrker Irak i De slo ned motstanden fra regjeringsstyrkene og tok etter en tid diktatoren Saddam Hussein til fange. I 2005 ble en ny grunnlov vedtatt i en folkeavstemning, og valg på nasjonalforsamling ble holdt i desember samme år. 76 INTERNASJONALE FORHOLD

11 02Samfunnsfag :07 Side 77 FRED OG SIKKERHET Parallelt med forsøkene på å få i stand et demokratisk styresett, har det pågått kamphandlinger i Irak. Sunnimuslimske styrker har angrepet sivile sjiamuslimer, politi, regjeringssoldater og utenlandske soldater og kidnappet utenlandske journalister og hjelpearbeidere. Regjeringens hær og amerikanske spesialstyrker har gått hardt ut mot områder der de sunnimuslimske opprørerne holder til. De har også tatt fanger og gitt dem en behandling som senere er blitt kraftig kritisert, fordi den var i strid med internasjonale avtaler. Våren 2006 var det fortsatt uvisst hvordan det ville gå. Ville flertallet i nasjonalforsamlingen danne en levedyktig regjering? Ville det bli full borgerkrig? Hvor lenge ville de amerikanske soldatene bli værende i landet? Hverdagsliv i et krigsherjet Irak Bagdad

12 02Samfunnsfag :07 Side 78 FRED OG SIKKERHET sjia arabisk: «shiat Ali» = Alis parti sunni formidler «sunna» = profetens tradisjon r Årsaker til konflikten i Irak Et første problem er de ulike etniske og religiøse gruppene. De to største befolkningsgruppene er arabere (75 80 %) og kurdere (15 20 %). Kurderne og et mindretall av araberne er sunnimuslimer, mens flertallet av araberne (ca % av befolkningen) er sjiamuslimer. Sjiaer og sunnier er to retninger innen islam, som har kjempet mot hverandre helt siden sjiaene brøt med hovedfløyen i islam kort etter Muhammeds død. De ulike gruppene i Irak deles gjerne i tre områder: sjiaene i sør, kurderne i nord og de arabiske sunniene i de sentrale og vestlige deler av landet. Motsetningene mellom de ulike gruppene i Irak ble forsterket under Saddam Husseins diktatur. Han støttet seg på de arabiske sunniene og gav dem mange politiske og økonomiske fordeler. Samtidig undertrykte han kurdere og sjiamuslimer. Iraks største rikdom er olje, men den finnes først og fremst i sjiaenes område i sør og i kurdernes område i nord. Derfor vil sjiamuslimene og kurderne ha en stat med stort indre selvstyre for landsdelene, men dette er de arabiske sunniene imot, for deres del av landet er ressursfattig. De sunnimuslimske opprørerne anklager regjeringen for å være styrt av USA, og de ser derfor seg selv som en nasjonal frigjøringsbevegelse i kamp mot utenlandsk okkupasjon. Iraks regjering ser på opprørerne som terrorister, spesielt fordi de er støttet av muslimske fundamentalister som bruker terror i sin kamp, særlig selvmordsaksjoner. Dermed får konflikten ikke bare utenrikspolitiske dimensjoner, men også ideologiske. USA ser på den som en del av kampen mot internasjonal terrorisme, mens muslimske fundamentalister ser den som en del av kampen mot vestlig gudløshet. I tillegg til alt dette må konflikten også ses i lys av en regional maktkamp som i årevis har pågått mellom landene i området, blant andre Irak, Iran, Tyrkia, Syria og Israel. Årsakene til denne konflikten er altså: r storpolitiske r etniske r religiøse r økonomiske 78 INTERNASJONALE FORHOLD

13 02Samfunnsfag :08 Side 79 Eufrat FRED OG SIKKERHET Tyrkia Syria Mosul Tikrit Kirkuk IRAK Fallujah BAGDAD Iran Jordan Karbala Tigris Styrker fra USA Sjiamuslimenes hellige sted Områder dominert av: Kurdere Nasiriyah Basra Sunnimuslimer Sjiamuslimer Saudi-Arabia Styrker fra Storbritannia og andre land Kuwait Irak var under ottomansk (tyrkisk) styre til 1920, da det kom under britisk overherredømme. Uavhengig kongedømme 1932, republikk Plasser i nasjonalforsamlingen etter valget i 2006: r Sjiaalliansen 128 r Sunnipartier 55 r Kurdiske partier 58 r Andre partier 34 79

14 03Samfunnsfag :09 Side 118 MENNESKET I SAMFUNNET Den ville gutten i skogen I 1798 fanget noen bønder i Sør- Frankrike en liten guttunge på år som de oppdaget levde alene i skogen. Han var naken, kunne ikke snakke, gikk på alle fire og levde av planter og røtter. Han ble sendt til et «institutt for døvstumme» i Paris, men lederen så på ham som en uhelbredelig idiot og ville sende ham på sinnssykeasyl. Da ba en av legene om å få ansvaret for gutten, og han lærte ham opp til å kle seg, gå og spise som andre mennesker. Han kunne til og med lese, men lærte aldri å snakke. Gutten hadde greid å overleve ute i skogen. Det kan altså se ut som om mennesker akkurat som dyrene har medfødte evner når det gjelder å forflytte seg og skaffe seg mat. Men en hel del andre handlinger, som de fleste av oss gjør uten å tenke over det, var helt fremmed for denne gutten. Det måtte han lære av og i samvær med andre mennesker. Fra filmen «Ulvegutten» (1969) av François Truffaut, bygd på memoarene til legen som hadde tatt seg av gutten. Filmens franske tittel er «L enfant sauvage» som betyr «det ville barnet». 118 INDIVID OG SAMFUNN

15 03Samfunnsfag :10 Side 119 MENNESKET I SAMFUNNET Menneskets behov Akkurat som dyrene trenger menneskene næring til kroppen, søvn og hvile, frisk luft og mosjon, og beskyttelse mot vær og vind. Mye av tiden går med til å arbeide for å få dekket disse behovene. Det var stort sett det ulvegutten gjorde i skogen. Disse behovene kaller vi fysiologiske behov. For de fleste er det ikke nok å spise og sove og arbeide. I tillegg trenger vi lek og moro, underholdning og opplevelse og glede, og ikke minst nærhet, ømhet, trygghet og kjærlighet. Det er ikke bare snakk om å ta imot, men også om å gi. Vi har drifter og drømmer, ønsker og tanker. Vi vil bruke det vi har fått av evner, realisere oss selv. Å ha en jobb er derfor ikke bare en måte å skaffe penger på, det er en måte å bruke evnene sine på. Noen kaller dette sosiale og psykologiske behov. Slike behov er ikke nødvendige for å overleve fysisk, men de gir et godt bilde av hva menneskene ønsker med livet sitt. Men dette er behov som utvikles og tilfredsstilles i samspill med andre mennesker i samfunn. r Behovspyramiden De forskjellige menneskelige behov settes av og til opp som en pyramide. Hvor viktig hvert av behovene er, kan variere fra menneske til menneske og fra periode til periode i et menneskeliv. For helt små spedbarn er de fysiologiske behovene svært viktige. Men etter hvert som barnet vokser, øker behovet for trygghet og kjærlighet. For et voksent menneske er behovet for selvrealisering større enn hos et lite barn. Pyramiden bygger på tankene til en amerikansk psykolog, Abraham Maslow, som mente at alle mennesker har en rekke behov felles. Sammen med disse tankene går en oppfatning om at de fysiologiske behov, det nederste trinnet, må være tilfredsstilt før en kan bevege seg oppover i pyramiden. 119

16 03Samfunnsfag :10 Side 133 SAMLIV r De må være fylt 18 år eller ha samtykke fra foreldrene og spesiell tillatelse av fylkesmannen. Disse reglene gjelder også for registrert partnerskap. r r r Bigami er straffbart, så ingen som allerede er gift, kan inngå et nytt ekteskap. Det er ikke nok med separasjon, en må være skilt. Det er ikke tillatt å gifte seg med egne søsken, foreldre eller barn. Har den ene partneren en smittsom sykdom som kan overføres ved seksuell kontakt, skal den andre vite om det før ekteskapet inngås. r Skilsmisse og samlivsbrudd Skilsmisse er blitt virkelighet for stadig flere, ikke bare for voksne, men også for barn. I åtti prosent av skilsmissene er det barn med i bildet. Samboere er ikke gift og opplever derfor ikke skilsmisse. Men de opplever samlivsbrudd. Samboerforhold er statistisk mindre holdbare enn ekteskap. Blant samboere med barn er risikoen for brudd over tre ganger så stor som for tilsvarende gifte par. Når samboerforhold er mer ustabile, særlig blant yngre, kan en årsak være at mange ser på samboerskap som en prøveperiode. Den kan til en viss grad sammenlignes med forlovelse, som var svært vanlig tidligere. En del samboere gifter seg etter å ha bodd sammen en tid, særlig hvis de har fått barn. Kilde: Statistisk sentralbyrå

17 03Samfunnsfag :11 Side 134 SAMLIV Lover om samliv For adopsjon gjelder ulike regler for ekteskap og registrert partnerskap. r Ekteskap og samboerskap Ekteskapsloven forteller hvilke rettigheter ektefellene har i ekteskapet. For homofile gjelder lov om registrert partnerskap. Det finnes ingen lov om inngåelse av eller oppløsning av samboerskap logisk nok, for samboerskap er på et vis en protest mot formalitetene rundt et samliv. Tidligere kalte noen det «papirløst ekteskap». Men det finnes ulike lover om sameie, husstandsfellesskap, barnetrygd, arveavgift osv. som kan anvendes. Nedenfor er det satt opp noen hovedregler som viser likheter og forskjeller mellom ektefolk og samboere. EKTEFOLK SAMBOERE Underhold av familien Begge ektefellene skal bidra til å forsørge hverandre, enten ved lønnet arbeid eller ved arbeid i hjemmet. Samboere har ingen økonomiske forpliktelser overfor hverandre, hvis dette ikke er avtalt. Foreldreansvar Foreldreansvar innebærer en rett og en plikt til å ta avgjørelser for barna i personlige forhold. Gifte foreldre får automatisk felles foreldreansvar. Samboere har felles foreldreansvar så snart farskap er etablert. Før 2006 hadde mor foreldreansvar alene når foreldrene var samboere. Farskap For gifte fedre følger farskapet automatisk av at de er gift med barnets mor. For samboeren må farskapet erkjennes skriftlig, enten under svangerskapet eller etter at barnet er født. Barn fra tidligere forhold Hvis en av ektefellene har et barn fra tidligere forhold, kan den andre ektefellen adoptere barnet. Det kalles stebarnadopsjon. Samboere med barn er likestilt med ektefeller på en rekke områder, men det er forskjell på om de har felles barn eller barn fra tidligere forhold. Adopsjon og kunstig befruktning Ektefeller har rett til å adoptere barn sammen, og kvinner i ekteskap har rett til kunstig befruktning. Homofile partnere har bare rett til stebarnadopsjon. Samboere har ikke rett til å adoptere barn sammen, men kvinner i samboerforhold har rett til kunstig befruktning. Enslige kan under spesielle forhold gis adgang til adopsjon. 134 INDIVID OG SAMFUNN

18 03Samfunnsfag :12 Side 143 PERSONLIG ØKONOMI Ungdoms pengeforbruk De fleste norske ungdommer har et høyt pengeforbruk. Mange bare må ha det siste nye i klær eller den nyeste mobilen. Tabellen nedenfor viser at ungdom i ungdomsskolen bruker 1838 kroner måneden i snitt, mens elever i videregående bruker 2916 kroner. ULIKE FORBRUKSOMRÅDER GUTT JENTE UNGDOMS- SKOLE VIDEREGÅENDE SKOLE Nytelse (alkohol/sigaretter/sjokolade/snacks) Utseende (klær/sminke) Sosialt (kafé/mobiltelefon/disko) Underholdning (CD/kino/video/spillautomat/ ukeblad/pc-spill/konsert/idrettsarrangement) Aktiviteter (kontingent/sportsutstyr) Motorkjøretøy Diverse (skolesaker/avis/veldedighet) Sum kroner Kilde: Ung i Norge Tallene er basert på intervju med elever i alderen 13 til 19 år. Dette blir henholdsvis og kroner i året. Det er mange penger. Men ungdom bruker faktisk enda mer. Tallene i undersøkelsen beskriver i hovedsak ungdommenes eget forbruk. Forbruk som inngår i familiens forbruk, kommer i tillegg. Forbruk som for eksempel penger til transport, fødselsdagspresanger, ferieturer, kjæledyr, hester osv. er heller ikke med i denne undersøkelsen. 143

19 03Samfunnsfag :13 Side 144 PERSONLIG ØKONOMI Penger inn og penger ut Når du skal planlegge ditt eget pengeforbruk, handler det om å få balanse mellom penger inn og penger ut. Det kan høres enkelt ut, men er et stort problem for mange. Totalt skylder unge i Norge rundt en halv milliard kroner. Omkring 10 prosent av ungdom under 25 år gjør ikke opp for seg. Et personlig budsjett kan hjelpe deg å skaffe oversikt og orden i økonomien din. For å kunne sette opp et slikt budsjett må du først vite hva du bruker i dag. Deretter kan du sammenligne det med inntekten din for å se om det går i hop. Og, hvis det ikke går i hop, noe som er ganske sannsynlig, så må du prioritere. 144 INDIVID OG SAMFUNN

20 03Samfunnsfag :13 Side 159 DINE RETTIGHETER SOM FORBRUKER Som forbruker har du mange rettigheter og noen plikter. Dersom du mister mobiltelefonen din i gulvet slik at den slutter å virke, kan du neppe kreve ny telefon av butikken du kjøpte den i. Slutter den derimot å virke av seg selv, har du krav på å få den reparert eller eventuelt få ny. Hovedmålet i forbrukerpolitikken er å ivareta forbrukernes interesser, rettigheter og sikkerhet. Når vi kjenner rettighetene våre som forbrukere, vil vi lettere kunne hevde disse overfor selger. Svært mange av rettighetene er i dag lovfestede. Lovene fastsetter spillereglene mellom forbrukerne på den ene siden og næringslivet og det offentlige på den andre siden. Lovene er spesielt viktige hvis det kommer en konflikt mellom partene. 159

21 03Samfunnsfag :14 Side 168 DINE RETTIGHETER SOM FORBRUKER r Lønnsomhet og økologi Lønnsomheten er viktig for bedriftene. For å overleve er bedriften avhengig av at noen vil betale mer for produktet enn hva det koster å framstille det. Fristelsen kan derfor være stor til å kvitte seg med avfall på en lettvint måte, eller å kjøpe billige varer fra utviklingsland. At de på denne måten forurenser naturen, eller utnytter billig arbeidskraft, kanskje også barnearbeid, lukker de øynene for. Det er lett å unnskylde seg med at dette visste en ikke. I de senere årene har flere og flere økonomer tatt et oppgjør med «bruk og kast-økonomien». En ny økonomisk modell får stadig flere tilhengere. Vi kaller modellen for kretsløpsøkonomi. Kilde: Produktutvikling og miljø kompetansemessige utfordringer for norsk industri, Miljøverndepartementet INDIVID OG SAMFUNN

22 04Samfunnsfag :16 Side 209 BEDRIFTSETABLERING Å begynne for seg selv I 1975, da Bill Gates var 18 år gammel, startet han og vennen Paul Allen firmaet Microsoft. Firmaet skulle utvikle og selge programvare. Det første programmet som gjorde Microsoft verdenskjent, var MS-DOS (Microsoft Disk Operating System), det mest utbredte operativsystemet for PC-er på 1980-tallet. I dag er Microsoft verdens ledende produsent av programvare. I 2005 hadde firmaet over ansatte, en årlig inntekt på over 400 milliarder kroner og et overskudd på hele 67 milliarder kroner. Bill Gates rakk å bli en av verdens rikeste personer før han fylte førti år. Slik er The American Dream. Våre drømmer er ofte litt mindre, men like viktige. Hva er dine drømmer? Har du planer om å ha en fast betalt jobb eller ønsker du å etablere egen bedrift? Hvor er du om tjue år? I 2005 ble det registrert over nye foretak i Norge. De aller fleste er små bedrifter med færre enn fem ansatte. Myndighetene ønsker at flest mulig av de nye arbeidsplasser som skapes, skal komme i privat sektor ved at det etableres nye virksomheter. 209

23 04Samfunnsfag :17 Side 212 BEDRIFTSETABLERING Det er ofte lurt å dele markedet inn i grupper som har visse fellestrekk. Dette kalles å segmentere. Gruppene kalles delmarkeder, segmenter eller målgrupper. prototyp grunnform r Hva er spesielt med ditt produkt? Det kan være lurt å beskrive produktet eller tjenesten nærmere før du starter salget. Hva er spesielt med ditt produkt? Dekker det et behov i markedet? Trengs det en videre utvikling av produktet? Merkevarebygging er et eksempel på hvordan en kan framheve sitt produkt som noe unikt og ulikt andre produkter. Eksempler på merkevarer er Coca-Cola, Toro og Freia. Merkevarebygging blir stadig viktigere for å få solgt produktene og skjer blant annet ved hjelp av reklame. Produktutvikling handler om å forstå markedets behov og tilfredsstille disse. Det er viktig å være klar over hvem kundene er, og hva de trenger. Det er mange måter å finne ut dette på. Du kan starte med prøvesalg, utvikle en prototyp og få denne testet, eller spørre mulige kunder om de tror de vil kjøpe produktet eller tjenesten når den kommer på markedet. Det er også viktig å være klar over at de fleste produkt gjerne dekker flere behov, og at det er flere måter å se på et produkt på. Markedsførere snakker ofte om det utvidede produktbegrepet der innpakning, design, service, garanti og lignende kan bety like mye for salget som det konkrete produktet. De fleste produkter har en begrenset levetid. Dette betyr at du må være forberedt på stadig å utvikle nye. I tillegg må du hele tiden videreutvikle og fornye de eksisterende produktene. 212 ARBEIDSLIV

24 05Samfunnsfag :18 Side 236 HVAERKULTUR? Minoriteter i Norge Noen av delkulturene omtaler vi som minoriteter, folkegrupper som utgjør et mindretall i samfunnet. Det kan være etniske minoriteter, som samer og vietnamesere, eller religiøse minoriteter, som katolikker og muslimer. Det er vanlig å skille mellom tre ulike måter å la folkegruppene i et land forholde seg til hverandre på: 1 Integrasjon Det er offisiell norsk politikk at minoritetene skal kunne uttrykke, holde ved like og utvikle sin egen kulturelle identitet. Målet er et kulturelt mangfoldig samfunn der alle har like muligheter og de samme rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. En slik politikk overfor minoriteter kalles vanligvis integrasjon. Å integrere noe vil si å gjøre det til en del av helheten, uten at det forsvinner i helheten. Samer og pakistanere skal ha rett til å beholde og videreutvikle sine egne tradisjoner, på samme måte som det store norske flertallet gjør det. Dette innebærer at den norske kulturen er summen av alle de store og små enkeltkulturene i landet vårt. 2 Assimilasjon Den offisielle politikken i Norge var lenge noe ganske annet enn integrasjon, nemlig assimilasjon. Å assimilere noen vil si å gjøre dem mest mulig lik det store flertallet i landet. Dette skjer noen ganger ved tvang, men av og til ønsker nye innvandrere i et land selv å bli assimilert. De vil bli en naturlig del av det nye landet og ikke skille seg ut. Bak et slikt ønske om assimilasjon kan det imidlertid ligge en frykt for å bli diskriminert om en holder på den egne kulturen. apartheid fra fransk à part, som betyr «særskilt», «for seg selv» getto bydel der en folkegruppe lever isolert fra resten av samfunnet 3 Segregasjon Det motsatte av assimilasjon er segregasjon. Det betyr at ulike folkegrupper lever hver for seg og har minst mulig kontakt med hverandre. Et eksempel på det var apartheidsystemet i Sør-Afrika som innebar at europeere, indere og afrikanere skulle bo i egne områder. Et annet eksempel er de jødiske gettoene, som var vanlige i Europa helt fram til den andre verdenskrigen. Innvandrere holder gjerne sammen når de kommer til et fremmed land. Nordmenn som kom til USA på 1900-tallet, slo seg ofte ned i nærheten av hverandre. Et liknende fenomen kan vi se tegn til i større norske byer i dag. Det kan forsterke motsetninger mellom gruppene og hindre en positiv integrasjon. 236 KULTUR

25 05Samfunnsfag :18 Side 237 HVAERKULTUR? Urfolks rettigheter Noen minoriteter står i en spesiell situasjon, slik som samene. De er også et urfolk. Etter definisjonen er et urfolk en gruppe som ikke hører til det dominerende folket i storsamfunnet. Men det var deres forfedre som bodde i dette samfunnet først. De har ofte tradisjoner, skikker og en religion som skiller dem fra samfunnet omkring. Til sammen regnes ca. 350 millioner mennesker i 70 forskjellige land til urfolkene. Urfolks rettigheter kan forsvares ved å vise til menneskerettighetserklæringen, men der tales det bare om individuelle rettigheter for minoriteter. I en konvensjon fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO nevnes urfolk som egen gruppe. Her slås det fast at urfolk har rett til å bevare og videreutvikle egen kultur og eget språk. Det er også bestemmelser om rett til å delta i beslutningsprosesser som gjelder spørsmål som angår dem og deres rettigheter og naturressurser. Det understrekes at landområder har betydning for urfolks liv og egenart. FN har arbeidet for å utforme en egen erklæring om urfolks rettigheter, men forslaget er ennå ikke vedtatt. Et av de store problemene gjelder spørsmålet om selvbestemmelse og hva det innebærer. FN har opprettet et eget organ: «Permanent forum for urfolkssaker». Her kan representanter for urfolk møtes og fremme sine rettigheter innen FN-systemet. Men forumet er bare rådgivende og har ingen makt å sette bak sine krav. Den første lederen for forumet var den tidligere norske sametingspresidenten Ole Henrik Magga.