Utbyggingsalternativ og beslutningsunderlag OUS. Bjarne Jensen

Transkript

1 Utbyggingsalternativ og beslutningsunderlag OUS Bjarne Jensen

2

3 Sammendrag I denne rapporten drøftes om beslutningsgrunnlaget for utbygging av OUS på Gaustad og Aker og avvikling av Ullevål sykehus og salg av Ullevål-anlegget er godt nok utredet. Konklusjonen er at det framlagte beslutningsunderlaget har svakheter og store mangler. Det er derfor ikke tilrådelig å gå videre til forprosjekt med konseptfase-alternativet. Det er dokumentert at ved å rive utdatert og ikke verneverdig bygningsmasse på Ullevål, ligger det til rette for nye klinikkbygg og god samling av dem jf. Arealutviklingsplan 2025 fra desember Denne muligheten er ikke utredet forsvarlig i idefaserapporter etter Det er skissert et såkalt Nullalternativ, en utvikling som bygger på å oppgradere og utnytte utdatert bygningsmasse på Ullevål. Et slikt utbyggingsalternativ er ikke forsvarlig hverken fra økonomiske, faglige eller kvalitative hensyn. Realiteten er at det beste utbyggingsalternativ på Ullevål ikke er med i sammenligningene mellom Gaustad/Aker og et alternativ hvor Ullevål utvikles i kombinasjon med Aker. Et alternativ hvor Ullevål kombineres med Aker krever vesentlig lavere investeringer enn Gaustad/Aker fordi en da kan utnytte den nyeste og velfungerende bygningsmasse på Ullevål på til sammen ca kvm. Gjenanskaffelse i Gaustad/Aker alternativet vil koste 9 til 10 milliarder kroner. Det er ikke sannsynliggjort at alternativene gir vesentlig ulikt potensiale for gevinstrealisering i driften. Alle utbyggingsalternativer har risiko. Det er store og komplekse utbygginger med risiko knyttet til investerings- og driftsøkonomi. Utbygging på Ullevål og Gaustad har ekstra risiko i gjennomføringen fordi utbygging må skje nært opp til store sykehusbygg i drift. Gaustad/Aker har i tillegg stor reguleringsrisiko som Ullevål ikke har. Ullevål har større tomtearealer og derved bedre muligheter for fleksibel utbygging enn Gaustad og Aker. Derfor har Gaustad/Aker vesentlig større risiko enn utbygging på Ullevål. En utbygging hvor muligheten på Ullevål kombineres med Aker gir større sykehuskapasitet enn Gaustad/Aker. Bydelene Søndre Nordstrand, Nordstrand, Bjerke og Østensjø er ved nedlegging av Ullevål planlagt flyttet til nye Aker sammen med Alna bydel fra Ahus. Det er da ikke plass til Grorud og Stovner på nye Aker i først utbyggingsfase, og et kapasitetsmessig sprengt Ahus får ikke den nødvendige avlastning. Ved å utvikle Ullevål i kombinasjon med Aker vil bydelene Søndre Nordstrand, Nordstrand og Østensjø beholdes på Ullevål og bydelene Grorud, Stovner, Bjerke og Alna kan overflyttes til nye Aker. Det vil gi Ahus avlasting og bedre muligheter til å dekke de sterkt økende behov i andre deler av opptaksområde for Ahus. Inntekter ved salg av hele eller deler av Ullevåltomten kan kompensere noen av merkostnader til investeringer i Aker/Gaustad alternativet. Men det svekker vesentlig helseforetakets muligheter til god utvikling på lang sikt. I et 30 års perspektiv må dagens Rikshospital fornyes eller erstattes. Dersom Ullevål selges vil ikke OUS ha tomtereserver til dette. Dette gir Gaustad/Aker alternativet en stor langsiktig risiko som Ullevål kombinert med Aker ikke vil ha. 3

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Forord Problemstilling og konklusjoner OUS trekk fra utvikling og utbygging Utredning av utvikling OUS Kort om nullalternativet i utredningene Nærmere om risikovurderingene i prosjektet Gaustad/Aker Samlete investeringer Helse Sør-Øst RHF samordning mellom helseforetakene Oppsummerende sammenligning av utbyggingsalternativet Gaustad/Aker med Ullevål og Aker

5 Forord Dette er en utredning om beslutningsunderlaget for utbyggingsalternativet Gaustad/Aker nå er slik at det kan konkluderes med at det er et bedre alternativ for utbygging av OUS enn bruk av Ullevål i kombinasjon med Aker, og om det kam tilrådes å starte opp forprosjekt for Gaustad/aker basert på konseptfaserapporten. Analysen er gjennomført ved å gjennomgå og analysere beslutningsunderlaget i utredninger og rapporter som er utarbeidet for slik utbygging i perioden I en overordnet analyse hvor utbygging på Gaustad/Aker er sammenlignet med utbygging og bruk av Ullevål i kombinasjon med Aker framstår bruken av Ullevål som bedre eller likt på de fleste kriterier. Rapporten er bestilt av Oslo Legeforeningen og Fagforbundet. Jeg takker for oppdraget, Oslo Bjarne Jensen 5

6 1. Problemstilling og konklusjoner Problemstilling Styret i Helse Sør Øst RHF (HSØ) har fått seg forelagt Konseptapport 1 om utvikling av Oslo universitetssykehus (OUS) på Gaustad og Aker (Gaustad/Aker) med anmodning fra styret i OUS om tillatelse til å starte arbeid med forprosjekt. Styret skal behandle spørsmålet om forprosjektet 31. januar Alternativet til utbygging av Gaustad/Aker er utbygging på Ullevål eventuelt kombinert med Aker. Vurderingene til de ansattes organisasjoner er at disse løsningsforslagene ikke er godt nok utredet og at det ikke kan konkluderes med at Gaustad/Aker er et bedre alternativ ut fra målbildet for OUS. På denne bakgrunn har Oslo Legeforening og Fagforbundet bedt om en nærmere analyse av om det er godt nok beslutningsunderlag til å anbefale oppstart av forprosjekt for Gaustad/Aker. I denne rapporten er det foreliggende beslutningsunderlag for de to alternativer Gaustad/Aker og bruk av Ullevål i kombinasjon med Aker vurdert nærmere med hensyn til i hovedsak følgende fem forhold: Økonomi både driftsøkonomi og investeringer Kapasitet og kvalitet Tomteforhold og arealer Risiko Konsekvenser for andre utbygginger av sykehus i helseregion Sør-Øst Konklusjoner Investeringer og driftsøkonomi Med det beslutningsunderlag, som foreligger, kan det ikke konkluderes med at alternativet Gaustad/Aker med hensyn til investeringer og driftsøkonomi er bedre enn bruk av Ullevål i kombinasjon med Aker. Når det gjelder investeringer synes det klart at alternativet Gaustad/Aker vil kreve vesentlig høyere investeringer enn Ullevål og Aker. Det skyldes at ved fortsatt bruk av Ullevål kan bygningsmasse, som er ny eller godt oppgradert, på i alt m2 fortsatt disponeres til pasientrettet aktivitet. Med en kvadratmeterpris på kroner vil det kreve samlet ni til ti milliarder kroner ekstra utbyggingskostnader i Gaustad/Aker. Driftsøkonomi i sykehus avhenger av en rekke forhold. Dels gjelder det mere generelle forhold som: Pasientgrunnlag og behov for sykehustjenester Medisinsk-teknologiske muligheter for å yte tjenester Inntektsgrunnlag for helsetjenester Samarbeid og ansvarsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Disse forhold vil være de samme ved alle utbyggingsalternativer. Videre gjelder det forhold som kan være mere spesifikke for driften av det enkelte sykehus: 1 «Videreutvikling av Aker og Gaustad Konseptrapport Oslo universitetssykehus HF» datert 16/

7 Mulighet og evne til å skape gode og effektive driftsmodeller God ledelse Engasjerte og motiverte medarbeidere Kompetanse blant medarbeiderne. Potensiale for slike forhold vil høyst sannsynlig være like gode i begge disse utbyggingsalternativer. Det kan være at en raskere samling av regionfunksjoner på Rikshospitalet kan gi noen innsparinger i Gaustad/Aker alternativet. Men de kan motvirkes av merkostnader ved at enhetene blir vesentlig større enn det som ansees som driftsoptimalt ( senger). Derfor er det grunn til å forvente at muligheten til driftsøkonomiske gevinster er like godt til stede i begge alternativene. Kapasitet og kvalitet Ullevål/Aker alternativet vil gi større kapasitet for sykehustjenester enn Gaustad/Aker. Slik det er planlagt vil nye Aker etter første byggefase ha plass til fire av Oslos bydeler. Bydelene Søndre Nordstrand, Nordstrand og Østensjø er planlagt flyttet fra Ullevål sammen med Alna fra Ahus til nye Aker i første etappe. Ved utnytte Ullevål i kombinasjon med Aker vil en unngå flytting av bydeler fra Ullevål. Da vil det være plass til Grorud, Stovner og Alna på nye Aker. Det vil gi Ahus en nødvendig avlasting, Allerede i dag er kapasiteten på Ahus under stort press, og behovet for sykehuskapasitet i det øvrige område Ahus dekker øker kraftig i årene framover. Når det gjelder kvalitet på sykehustjenester er det ikke grunnlag for å si at det ene alternativet er bedre enn det andre. Det vil imidlertid være sammenheng mellom kapasitet og kvalitet. Dersom sykehuskapasiteten ikke dekker behovene vil det måtte gå ut over kvaliteten på den behandling som kan ytes. Det forhold at Gaustad/Aker gir dårligere kapasitet på sykehustjenestene kan derfor også gå ut over kvaliteten på de sykehustjenester innbyggerne får. Tomteforhold og arealer Når det gjelder tomteforhold og arealer er det store forskjeller mellom alternativene. Trafikk og beliggenhet i forhold til pasientunderlag er relativt likeverdige, men tomtearealene er svært ulike. I Gaustad/Aker er tilgjengelige tomtearealer mere begrenset og det er svært høy reguleringsrisiko knyttet til om det er plass til så store arealer som det er planlagt utbygging av. Det vil ikke være reservearealer til utbyggingsbehov som vil komme senere. Tomtearealenes begrensninger legger også dårligere til rette for en mere fleksibel utbygging på Gaustad. Ullevål tomten i kombinasjon med Aker kan gi god plass til den utbygging det vil være behov for. Det vil også være plass til utbygginger lenger inn i framtiden og som ikke er utredet nå. I et års perspektiv vil det for eksempel være behov for rehabilitering eller erstatning av byggene på Rikshospitalet. Risiko Store utbygginger av OUS vil ha risiko. Det har sammenheng med at det dreier seg om store og komplekse utbygginger. Utbygging både på Gaustad og Ullevål vil skje nært opp til sykehusbygg i drift og det er komplekse tomteforhold. Utbygging på Gaustad og Aker vil i tillegg ha stor risiko knyttet til regulering. Slik risiko er langt mere begrenset ved utbygging på Ullevål. Både Gaustad og Aker har større arealbegrensinger og vil mangle reservarealer. Det øker risikoen ved gjennomføring av utbyggingene i forhold til Aker/Ullevål. Utbygging 7

8 på Ullevål kan også gjennomføres mere fleksibelt enn på Gaustad. Den største risiko på lang sikt er at i alternativet Gaustad/Aker er det ikke tomtereserver. På Ullevål vil det være slike reserver. Gaustad/Aker vil derfor ha vesentlig høyere risiko enn utbygginger på Ullevål i kombinasjon med Aker. Konsekvenser for andre utbyggingsbehov i Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF har ansvar for en rekke utbyggingsprosjekter både innenfor OUS og de andre helseforetakene i regionen, og regionene står foran en kraftig behovsvekst. Helseforetakene Sørlandet, Innlandet, Telemark, Vestre Viken og Østfold har behov og planer om større utbygginger under arbeid. Alle utbygginger kan ikke gjennomføres samtidig. Dess større investeringer utbygging av OUS krever dess lenger ut i tid må andre investeringer i region Helse Sør-Øst forskyves. Helse Sør-Øst må samordne utbygging i OUS med de øvrig store utbyggingsbehov i regionen. Derfor må styret også ta hensyn til hvordan utbyggingen av OUS påvirker mulighetene for utbygging ellers i regionen. Siden utbygging på Ullevål sammenlignet med Gaustad krever lavere investeringer og kan gjennom føres mere fleksibelt, ligger det bedre til rette for at utbyggingsbehov i andre helse foretak kan gjennomføres tidligere. Oppsummert konklusjon Bruk av Ullevål i kombinasjon med Aker er ikke vurdert i idefasene for OUS. Det er klare indikasjoner på at et slikt alternativ kan være rimeligere og bedre enn Gaustad/Aker. Bruk av Ullevålstomten i kombinasjon med Aker bør derfor utredes. 8

9 2. OUS trekk fra utvikling og utbygging Sykehusene i Oslo Helse Sør RHF og Helse Øst RHF Helseforetakene (Sykehusene) i Oslo ble i forbindelse med helseforetaksreformen dels plassert i Helseregion Øst og dels i Helseregion Sør. Rikshospitalet og Radiumhospitalet ble lagt til Helse Sør RHF, mens de øvrige sykehus herunder Ullevål sykehus, Akershus Universitetssykehus og Aker sykehus ble lagt til Helse Øst RHF. Det skapte grunnlag for problemer i samarbeid og samordning av sykehusressursene i hovedstadsområdet. Løsningen skapte også store utfordringer fordi en stor del av pasientgrunnlaget for Rikshospitalet og Radiumhospitalet kom fra helseregion Øst. Helsedepartementet satte allerede i 2004 ned en prosjektgruppe bestående av toppledelsen i Helsedepartementet (Departementsråd og ekspedisjonssjef) og styrelederne i de to regionhelseforetakene for å finne løsninger på utfordringen som mange omtalte som «at det gikk en mur mellom de store sykehusene i hovedstaden». Gruppen skulle kartlegge og analysere behovet for samordning av oppgaver og ressursbruk for sykehusene i hovedstadsområdet. Helt konkret skulle de komme med: «tilrådning om strategi og tiltak som kan ivareta det avdekkede behov. Rapporten forutsettes å inneholde en gjennomgang av alle tiltakstyper, med gjennomgang av alle alterna tivenes sterke og svake sider.» 2 Arbeidet resulterte i en rapport som konkluderte med at det var fornuftig med bedre samordning mellom sykehusene, og at det kan gi bedre helsetjenester, bedre ressursutnyttelse, bedre forskning og frigi ressurser som kan brukes til viktige helseområder som psykiatri, kreft, eldre og pasienter med kroniske sykdommer. Prosjektgruppen pekte på fem løsningsalternativer varierende fra det minst ytterliggående mere samarbeid og samarbeidsavtaler mellom sykehusene til sammenslåing av regionhelseforetakene Helse Sør RHF og Helse Øst RHF som det mest ytterliggående. Gruppen konkluderte ikke med å anbefale noen av alternativene. Departementet konkluderte med å slå sammen de to region helseforetakene til ett; Helse Sør-Øst med virkning fra 1. januar Fusjon av helseforetakene i Oslo til OUS HF Oslo Universitetssykehus HF ble dannet i 2009 ved en fusjon mellom helseforetakene Ullevål universitetssykehus HF, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF og Aker Universitetssykehus HF. Det er landets største sykehusforetak og har sin virksomhet spredd på mange steder i Oslo-området. De tre hovedsteder er i dag: Ullevål (Ullevål universitetssykehus), Gaustad (Rikshospitalet) og Montebello (Radiumhospitalet). Det er i Idefaserapport 2015 opplyst at OUS har virksomhet fordelt i alt på 40 adresser (Idefase 2015 side 7). Aker ble vedtatt lagt ned som sykehus 17. februar 2010 av styret i Helse Sør-Øst RHF. Pasienter og aktivitet er i hovedsak overført til Akershus Universitetssykehus og Ullevål. I 2 Bedre samordning av sykehusene i hovedstadsområdet. Rapport fra prosjektgruppe nedsatt av Helsedepartementet

10 2010 ble det planlagt salg av tomt og bygninger på Aker sykehus. Det var imidlertid stor motstand mot salget, og det ble ikke gjennomført. Sykehustomten har klausuler knyttet til seg. De kan gi Oslo kommune innflytelse på mulighetene til salg av tomten og på tomtens markedsverdi. Tilgrensende tomt til sykehuset er brukt til boliger til sykehusansatte. Den ble solgt av Oslo kommune i forbindelse med helseforetaksreformen. Utbygginger og vedtak om store utbygginger i OUS etter 2011 I et så stort helseforetak som OUS forgår det naturligvis løpende investeringer i bygninger og medisinsk/teknisk utstyr. Men det foregår også større investeringer som vil påvirke valgene av utbyggingsalternativer. Det er to utbygginger fra den siste tid som har slik karakter: Nytt akuttbygg på Ullevål Nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og Protonsenter Radiumhospitalet Investeringen i nytt akuttbygg utgjorde ca. 400 millioner kroner. Det har vært avgjørende for at akuttmottak og traumesenteret på Ullevål fungerer. Selve byggeprosjektet helt nært opp til eksisterende sykehusbygg er et eksempel på at utbygging nært opp til sykehusbygg i drift lar seg gjennomføre. I Prop. 1 S ( ) Helse - og omsorgsdepartementet (side 115) er det bevilget investeringslån på 1324 millioner kroner til Protonsenter ved Radiumhospitalet og 2738 millioner kroner til nytt klinikkbygg. Dette betyr at Radiumhospitalet vil utvikles på dagens tomt, og at flytting til Gaustad ikke er aktuelt. I samme proposisjon er det også oppført bevilgning til forprosjekt for regional sikkerhetsavdeling ved OUS på Ila. 10

11 3. Utredninger av utvikling OUS Etter at OUS ble etablert er det satt i gang omfattende prosesser for å lage utredninger, planer og strategier for hvordan helseforetaket skal utvikle sin virksomhet og ivareta det ansvar de har for spesialisthelsetjenester i Oslo, i helseregion Sør-Øst og på landsbasis. De viktigste utredninger har vært: Arealutviklingsplan 2025 (Sluttført desember 2011) Idefase OUS Campus Oslo ( ) Idefaserapport 2.0 (mai 2015) Framtidens OUS, Idefase Konkretisering etter høring (desember 2015) Videreutvikling av Aker og Gaustad Konseptrapport Oslo Universitetssykehus HF (november 2018) Dette er hoveddokumentene i utredningene. I tillegg er det en rekke utredninger av spesielle temaer og mere avgrensede utbyggingsprosjekter og utredninger som har som formål å kvalitetssikre og avklare risiko ved utbyggingsalternativer. Eksempel er Ekstern kvalitetssikring av Idefase-Fremtidens OUS fra OPAK AS og Metier AS ( ) og Økonomisk langtidsplan Nullalternativet sammenlignet med realisering av målbildet ( ). Det er fellestrekk som går igjen i alle disse utredninger. Det gjelder at alle dokumenterer behov for betydelig ny bygningsmasse for OUS. Det skyldes at en stor del av den eldre bygningsmassen må fornyes og erstattes. Behovene for sykehustjenester i Oslo, i Helseregion Sør-Øst og på landsbasis øker sterkt som følge av økende innbyggertall og en særlig sterk økning i de eldre aldersgrupper. Oslo og Oslo-regionen er det området i landet som har den klart største veksten i behovet for sykehustjenester. Behovet for utbygging er derfor godt dokumentert, og det gjelder alle de fem utredninger som er trukket fram ovenfor. I alle utredningene er vurdert hvordan en skal fornye eldre og uhensiktsmessig bygningsmasse. I Arealutviklingsplan 2025 er behovene dokumentert grundig. Samlete kostnader for utbedring av bygningsmassen fordelt på «Må-tiltak» ble der anslått til 4965 millioner kroner og 3995 millioner kroner i «Bør-tiltak» (Multiconsult 2011/Arealutviklingsplan 2025 side 97). Ut bedringene gjelder alle lokaliteter, men nesten 50 prosent gjelder byggene på Ullevål. I de fem utredningene nevnt ovenfor, er det påvist og dokumentert at det hverken ut fra økonomiske eller ønsker om en funksjonell og kvalitativ god bygningsmasse, er hensiktsmessig å bygge om gammel bygningsmasse i det omfang Null-alternativet forutsetter. Det har også i alle utredninger vært enighet om at utvikling av bygningsmassen etter dette prinsippet heller ikke gir driftsøkonomiske gevinster. Oppgradering av dagens bygningsmasse er derfor forkastet som et realistisk utbyggingsalternativ ut fra målet om å utvikle OUS på en god måte og god pasientbehandling og ut fra investerings- og driftsøkonomi. Dette alternativet er likevel fortsatt med i alle utredningene under betegnelsen nullalternativet. Det er fortsatt med som nullalternativ i Konseptfaseutredningen fra Det betyr at det som brukes som nullalternativ ikke er et realistisk utbyggingsalternativ. 11

12 Det som er forskjellig i disse fire utredninger er hvilket utbyggingsalternativ som anbefales. Den mest grundige utredning av alternative strategier, behov, tomtenes muligheter og byggenes tilstand og beliggenhet, investeringer og driftsøkonomi er Arealutviklingsplan 2025 (desember 2011). Den utreder to scenarier for psykisk helse og avhengighet. Scenario 1 er: All virksomhet med unntak av DPS-er og BUP poliklinikk samles på ett sted. I praksis vil det være Ullevål, mens Scenario 2: All virksomhet med unntak av DPS og BUP poliklinikk samles på to steder (Ullevål og Gaustad). For somatikk er tre scenarier vurdert: Scenario 1 Somatisk virksomhet samles på ett sted. Det konkluderes med at i praksis er Ullevål det eneste aktuelle stedet hvor dette er realistisk ut fra tilgjengelige tomtearealer. Scenario 2: Somatisk virksomhet samles på to steder, Ullevål og Rikshospitalet. I praksis flyttes da Radiumhospitalet og SSE til Rikshospitalet. Scenario 3: Somatisk virksomhet samles på tre steder: Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Konklusjonen er at for psykisk helse anbefales Scenario 2 delt løsning mellom Ullevål og Gaustad og for somatikk Scenario 3. Det uttales at i prinsippet ville Scenario 1 for både psykiatri og somatikk være å foretrekke, men av plasshensyn og hensyn til utnyttelse av eksisterende arealer og investeringer er dette scenario ikke realistisk. I rapporten Idefase Campus Oslo fra 2013 er konklusjonene endret. Denne utredningen har en grandios karakter. Den søker å plassere utbyggingen av OUS i et større byutviklingsperspektiv med vekt på næringsutvikling og nærhet til universitetet. Den mangler nøkternhet i vurdering av tomtearealer, verdier og muligheter ved eksisterende lokaliteter og andre økonomiske forhold som preger de strategiske valg i Arealutviklingsplan Det lanseres en utbyggingsmodell for sykehusutbyggingen som gis betegnelsen klyngemodell. I utredningen Campus Oslo er lansert 7 hovedalternativer i tillegg til nullalternativet. OUS er i disse alternativene lokalisert til Gaustad eller Ullevål. Konklusjonen er at samling på Gaustad anbefales. For å få plass til et så stort sykehus der er en avhengig av å legge Ringveien i tunell eller bygge lokk over den og ha tilgang på tomtearealer både på nordsiden og sydsiden av Ringveien. Det viste seg raskt, slik det allerede var påvist i Arealutviklingsplan 2025, at bygging av lokk over Ringveien eller tunell i den størrelsesorden disse alternativene krevde, vanskelig var gjennomførbart innenfor en rimelig tidshorisont. Løsningen innebar i tillegg reguleringsmessige grep som var i strid med andre viktige interesser og behov. Etter at Campus Oslo planen hadde vært på en første høringsrunde kom utredningen andre versjon av Idefase 2 (Mai 2015). Her er tre av alternativene fra den første Oslo Campus utredet mere detaljert. Alternativene er full samlokalisering i området Gaustad- Blindern, full samlokalisering på Ullevål og delt lokalisering Ullevål og Gaustad. Det er også her tatt med et såkalt nullalternativ som innebærer videreføring av OUS i dagens bygg med unntak av bygg allerede vedtatt fraflyttet. Det kan, som allerede nevnt, reises spørsmål ved om dette alternativet bør brukes som nullalternativ. Det er sannsynligvis ingen som vil mene at dette er et alternativ som bør videreføres. Svært mange av de gamle og uhensiktsmessige bygningene på Ullevål vil det for eksempel være mere økonomisk og funksjonelt å rive og erstatte med nybygg. Etter retningslinjene for utvikling av Nullalternativ «skal alle alternativer være optimalisert i forhold til prosjektets målsetting.» Det innebærer at hvert enkelt alternativ skal være kostnadseffektivt utformet 12

13 og ha optimal omfang og kvalitet. Siden det ikke er oppfylt er dette nullalternativet ikke et hensiktsmessig og burde ikke vært brukt i alternativene etter Arealutviklingsplan I utredningen anbefales at en går videre med tre alternativer Delt løsning mellom Gaustad og Ullevål, Delvis samling på Gaustad kombinert med lokalsykehusløsninger utenfor hovedsykehuset og samling på Gaustad. Det blir angitt at bare de to siste alternativer trenger videre utredning på idefasenivå. Denne utredningen er derfor en bro til neste idefaseutredning. Neste utredning er Framtidens OUS, Idefase Konkretisering etter høring. Der er utredet/ skissert tre alternativer. Fortsatt opereres med samme nullalternativ. Alternativ 2 er en delt løsning mellom Ullevål og Gaustad. I tillegg kommer et helt nytt alternativ 3 som anbefales. I dette alternativet er Stor-Gaustad skalert ned til delvis samling på Gaustad. Det som tidligere var et hovedpoeng at akuttsykehuset skulle holdes samlet er forlatt. Det skal deles. Det synes nå å være avklart og akseptert at lokk over Ringveien eller tunell i den skala som var tenkt ikke er løsbart, og at det reguleringsmessig ikke er mulig med den store utbygging på Gaustad som skulle gi en samling av OUS der. I stedet er det dukker opp et nytt alternativ med delvis samling på Gaustad og bygging av et nytt lokalsykehus. Det nye lokalsykehuset antydes å være for tre av Oslos bydeler og lokalisert mest sannsynlig til Aker. Investeringsanslaget er i størrelsesorden 38 milliarder kroner (Framtidens OUS side 6). Alternativet for Radiumhospitalet er at det ikke flyttes og utvikles på dagens tomt. Akuttfunksjoner med multitraume legges til Gaustad. Dette alternativet innebærer at Ullevål sykehus legges ned og at salg av Ullevål-tomten med bygninger er en del av finansieringen for det nye sykehusbygget nært opp til dagens Rikshospital på Gaustad. Ekstern kvalitetsikrer påpekte at risikoen i dette alternativet trolig var høyere enn det som framkom i rapporten, og anbefalte at en ikke reduserte antall alternativer, men utreder flere muligheter8 (jf kap om risiko) I Konseptfaserapporten er det anbefalte forslag fra Idefasen -Aker/Gaustad- utredet videre. Bruttoareal på Aker er kvm mens netto funksjonsareal er kvm. På Gaustad er bruttoareal kvm, mens netto funksjonsareal er kvm. Samlet investering i Konseptfaserapporten er anslått til 12,7 milliarder på Aker og 12,9 milliarder kroner på Gaustad (P 50). Det vil si til sammen 25,6 milliarder kroner. Tallene for investeringer, finansiering av investeringene og ikke minst OUS sin driftsøkonomi framgår mere detaljert og oversiktlig, og med bedre analyser av risiko i forslaget til ny økonomisk langtidsplan - Økonomisk langtidsplan Konseptfase Aker-Gaustad ( ). Der er også tatt med økonomiske konsekvenser av investeringer og utbygging ved Radiumhospitalet og RSA (Regional Sikkerhetsavdeling). På side 8 i Økonomisk Langtidsplan er de samlede investeringer for etappe 1 inklusive byggelånsrenter ved utbygging på Aker og Gaustad anslått. Anslaget for Aker er 17,1 milliarder kroner, mens anslaget for Gaustad er 15,5 milliarder; dvs. samlet investeringssum blir 32, 6 milliarder kroner. Det er 5,6 milliarder høyere enn i tidligere økonomiske langtidsplan. Nye bygg på Aker er forutsatt tatt i bruk i 2029, mens byggene på Gaustad tas i bruk i De samlete investeringer for OUS øker i forhold til gjeldende langtidsplan med 9,4 milliarder for OUS fordelt på 5,6 milliarder til økt bruttoareal, 2,2 milliarder i økte byggelånsrenter og 1,7 milliarder i tomteerverv. 13

14 I tillegg til disse investeringer kommer det store investeringer på Radiumhospitalet som allerede er vedtatt og som det er gitt statlig låneramme for. Nærmere om driftsøkonomiske utfordringer i OUS Den økonomiske styring av driften av sykehus er krevende. Her er bare trukket fram noen viktige sammenhenger knyttet til investeringer. Når sykehusene skal investere må de framskaffe 30 prosent av investeringen gjennom egne midler og 70 prosent i lån. For å framskaffe egenkapitalen må de vanligvis ha driftsoverskudd som kan avsettes til framtidige investeringer. Egenkapitalen kan også framskaffes ved salg av eiendommer. Investeringene på 32,6 milliarder til Aker/Gaustad krever følgelig egenkapital på 9,8 milliarder kroner og lån på 22,8 milliarder kroner i fase 1. I tabellen nedenfor er resultatene for driften av OUS fra regnskapet gjengitt for de siste årene. Resultat driften OUS Regnskap. Millioner kroner År Mål resultat HSØ Resultat Eiendomssalg Resultat drift Dataene er hentet fra styrepapirer for OUS og Helse Sør-Øst RHF. Resultatmålet HSØ RHF har satt for god drift er 2,5 prosent av helseforetakenes driftsinntekter. Dette tallet for OUS er angitt i linje 1 og ville utgjøre årlig mellom 500 og 600 millioner kroner. Tallene i linje 2 er resultatene OUS har oppnådd de siste år. De varierte fra vel 100 til 300 millioner per år. Resultatene påvirkes også av engangsinntekter og det er særlig viktig å være oppmerksom på inntekter fra eiendomssalg. Dersom eiendommer selges for et høyere beløp enn de er bokført til i balansen får en slike gevinster. Slike inntekter er angitt i linje 3. Selv i år uten store eiendomssalg er de betydelige. Linje 4 viser resultatene av drift eksklusiv eiendomssalg. Det var et lite underskudd i 2015, på 287 millioner i resultat i 2016 og 128 millioner i 2017; med andre ord. langt under det mål helseforetaket har, hva de burde ha for å samle egenkapital til de store investeringene og for å møte kapitalkostnadene etter at investeringene er gjennomført. Etter at investeringen er gjennomført må OUS bære de løpende kapitalkostnader over driften. De består av avskrivninger som vanligvis utgjør 2,5 prosent av investeringer i bygg (avskrives over 40 år) og 12,5 prosent av medisinsk teknisk utstyr (avskrives over 8 år). I den økonomiske langtidsplan er beregnet hvor høye disse driftskostnader er. På side 10 er det opplyst at utgifter til renter og avdrag over driften øker fra 1 milliard kroner i 2019 til 3,4 milliarder i 2030 når etappe 1 er ferdigstilt. Selv om dette tallet vil falle over tid så vil disse utgiftene belaste driften i mange år etter Det er grunn til å stille spørsmål ved om OUS makter å bære så stor økning av kapitalkostnadene over sin drift. I Økonomisk Langtidsplan er det gitt opplysninger om hvilke driftsmarginer og effektiviseringsgevinster som er lagt til grunn i planen. I perioden er det regnet med en gjennomsnittlig økning i arbeidsproduktiviteten på 1,5 prosent per år (Økonomisk Langtidsplan side 13 og 14). På side 23 er opplyst at «Resultatmargin skal i perioden øke fra 5 % til 7,5 %» (side 23 i Økonomisk Langtidsplan ). Det virker ikke som en særlig realistisk forutsetning i forhold til de resultater som tidligere er 14

15 oppnådd. Det stiller spørsmål ved den økonomiske bæreevne som det er konkludert med i Konseptfaseutredningen for alternativet Gaustad /Aker. OUS er klar over de store utfordringer for å oppnå bedre driftsresultat. I økonomisk langtidsplan er det regnet med betydelig effektivisering av driften både i forkant av investeringene og som følge av investeringene. På bakgrunn av tallene som viser driftsresultatene som er oppnådd, må det reises store spørsmål om dette er realistisk og om det kan gjennomføres uten å svekke kvalitet og kapasitet i tilbudene til pasientene På side i økonomisk langtidsplan er det gitt en oversikt over gevinster i drift og vurdering av risikoen knyttet til å oppnå disse gevinster. Tiltak som til sammen er beregnet å gi gevinster på 960 millioner kroner per år er vurdert til å ha svært høy risiko, 712 millioner har høy risiko og 726 millioner kroner har moderat risiko. Ingen av tiltakene har i utgangspunktet lav risiko. Det er imidlertid antatt at ved å sette inn risikoreduserende tiltak kan risikoen nedklassifiseres fra svært høy til høy risiko, fra høy til moderat risiko og fra moderat til lav risiko. 15

16 4. Kort om nullalternativet i utredningene I Konseptfaserapporten fra november 2018 er null-alternativet drøftet kort og omtalt på følgende måte (side 24 Konseptfaserapporten): «Et nullalternativ har vært utredet i forbindelse med alternativutredningene i arbeidet med idefasen. Det har derfor ikke vært aktuelt å gjøre dette i forbindelse med konseptfasen, ettersom målbilde og lokalisering er godkjent av foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF den I tråd med prosjektets mandat er nullalternativet tatt med som basis for beregning av driftsøkonomiske effekter» Nullalternativet er presentert i en egen tilleggsrapport til Konseptfaserapporten «Økonomisk langtidsplan Nullalternativet sammenlignet med realisering av målbildet (27/ )». Der er det satt opp som om det er hovedalternativ for utbyggingen på Ullevål sammenlignet med Gaustad/Aker. I innledningen (side 1) er det omtalt på følgende måte: «Nullalternativet er referansen som realisering av målbildet sammenlignes med. Nullalternativet representerer en forsvarlig videreføring av dagens situasjon.» For å forstå innholdet i dette nullalternativet må en gå tilbake til «Idefase OUS Campus Oslo». Der er drøftet nærmere hva et null-alternativ skal være og forutsetningene for nullalternativet er gjengitt på sidene Det er viktig, som nevnt, å være klar over at ingen av de instanser som har uttalt seg mener dette nullalternativet skal legges til grunn for utvikling og utbygging av OUS. I alle utredningene Arealutviklingsplan 2025 (desember 2011), Idefase Campus Oslo (Juni 2014), Framtidens OUS, Idefase Konkretisering etter høring (desember 2015) kommer dette nullalternativet klart dårligst ut, og bør derfor ikke brukes som et reelt alternativ til det alternativet som nå er utredet i Konseptfaserapporten Aker/Gaustad. Nullalternativet er for Ullevål basert på at alle dagens bygninger med unntak for bygg 46 skal beholdes. Arealutbyggingsplan 2025 fra 2011hadde en grundig gjennomgang av bygningsmassen til alle virksomheter i OUS og tilgjengelige tomtearealer på lokaliseringsstedene for OUS (jf. side i rapporten). I denne rapporten ble det også laget grundige skisser for hvordan bygningsmassen på Ullevål kunne utvikles med nye bygg (jf. side ). Her ble det tatt hensyn til flytting og oppgradering av infrastruktur, tomteforholdene og vernekrav. Dette synes å være et alternativ som utbyggingen på Gaustad/Aker burde vært sammenlignet med. I rapporten fra Metier og OPAK: Kvalitetssikring av framtidens OUS etter idefasen ( ) er det vurdert om dette nullalternativet er hensiktsmessig. De konkluderte på følgende måte: 16

17 Per i dag er ikke nullalternativet levedyktig (manglende bærekraft), og er derfor ikke et reelt alternativ. Så langt som mulig bør man søke å gjøre dette alternativet bærekraftig gjennom å se om alternativet kan optimaliseres ytterligere I idefaserapporten versjon 2.0 står det at dette alternativet har behov for betydelige reinvesteringer etter 2030/2040 Vi leser dette som at alternativet ikke er utredet i henhold til tidligere kvalitetssikring hvor vi påpekte at dette alternativet måtte utredes med et likeverdig tidsperspektiv som andre alternativer Gitt estimatene som ligger i nullalternativet kan det ser ut som at det ikke er behov for betydelige reinvesteringer etter 2030/2040 som skiller seg fra de andre alternativene Vi anbefaler at dere legger frem et nullalternativ som viser hvor lenge dagens bygningsmasse kan leve med et minimum av investeringer før man i praksis må foreta om fattende investeringer (gå inn i et annet alternativ) Nullalternativ brukes også i Konseptfaserapporten fra november

18 5. Nærmere om risikovurderingene i prosjekt Gaustad/Aker Det er gjennomført omfattende risikovurderinger av utbyggingsalternativet Gaustad/Aker både i konseptfaserapporten og i tidligere utredninger om Campus Oslo. Risikoelementene er knyttet til: Driftsinnsparinger og effektiviseringer før utbygging av Gaustad og Aker er ferdig. Risiko knyttet til planlegging og da særlig reguleringsrisiko Risiko knyttet til gjennomføring av utbyggingene. Her er det særlig risiko ved at ut byggingen på Gaustad må gjennomføres nært opp til Rikshospitalet som er et sykehus i full drift. Risiko driftsgevinster etter utbygging Risikoelementene er allerede beskrevet godt i utredningene. I tillegg foreligger det særskilte rapporter hvor det er gjennomført eksplisitte risikovurderinger av disse forhold. Den viktigste er rapporten fra Metier/OPAK fra januar Når vi er opptatt av den har hatt som oppgave å kvalitetssikre rapporten fra Idefasen i Her skal derfor gjengis noen av de oppsummerte konklusjoner. (1) Klyngemodellen synes også som den modellen som best svarer ut behovet for å sette pasienten i fokus ved at ulike fagområdet samarbeider til pasientens beste. Men: Vi kan ikke se at prosjektet svarer på hvor stort et sykehus må være for å drive effektivt. Forskning svarer ikke på om et stort sykehus i størrelsesorden (delt løsning på Gaustad) er mer effektivt enn et noe mindre sykehus (uavhengig av virksomhetsmodell) Vi kan ikke ut av rapporten lese hvor stor en enhet i klyngen bør være, og hvor mange eller hvilke enheter som bør samlokaliseres i en klynge. (2) Målbildet for nytt sykehus er satt til 2030 Kapasitetsbehovet etter 2030 tilsier et vesentlig behov for økte arealer også etter 2030 Vi mener at prosjektet burde synliggjort et målbilde for nytt sykehus i 2040 (muligens også på noe lengre sikt) Ca. 10 % ekstra arealer i 2040 gitt full korrelasjon med befolkningsøkningen % ekstra arealer i 2050 gitt full korrelasjon med befolkningsøkningen Et målbilde i 2040 eller 2050 vil også vise andre behov for løsninger (3) Vi mener risikoen i alternativene er identifisert på et overordnet nivå, men konsekvensen av om risikoen inntreffer er ikke vurdert Ut fra samtaler og skriftlige tilbakemeldinger fra PBE og SVV synes det sannsynlig at: 18

19 Etablering av lokk kan bli vanskelig, SVV melder skriftlig at ingen av løsningene med lokk er gjennomførbare SVV synes å mene at en planleggingshorisont på år for etablering av lokk er for kort Det vil bli stilt krav om at lokk over Ring 3 er ferdig før første etappe på Gaustad i delvis samling på Gaustad er ferdigstilt PBE signaliserer en betydelig reguleringsrisiko som kan medføre at tomtearealene er for små til å etablere et sykehus på Gaustad som skissert i alternativ 3 (delvis samling på Gaustad) Vi vurderer risikoen i alternativ 3 (delvis samling på Gaustad) som større enn det som reflekteres i rapporten Vi oppfatter at risikoen i alternativ 3 (delvis samling på Gaustad) er stor både i forhold til stopp og forsinkelse. Dette gjelder spesielt en eventuell første etappe med samling av regionsfunksjoner på Gaustad (4) Modenheten i prosjektet tilsier ikke å redusere antall alternativer ytterligere nå. Det er heller et spørsmål om versjoner av alternativene bør økes, eventuelt nye alternativer bør utredes. I tillegg bør man se på flere versjoner av første etappe (5) Rapporten omtaler ikke hvordan OUS planlegger å løse sine kapasitetsutfordringer frem til første etappe er ferdigstilt (estimert til ) Kapasitetsbehovet er fremskrevet til 2030, men ferdigstillelse av siste etappe er estimert til Kapasitetsbehovet etter 2030 tilsier at dagens sykehus ikke kan avhendes fullt ut etter at sykehuset er ferdigstilt Ut fra det som fremkommer i rapporten vil ikke det nye sykehuset løse behovet for kapasitet (ett av de prosjektutløsende behov) Før ferdigstillelse av nytt sykehus er det derfor sannsynlig at man må opprette et nytt sykehusprosjekt for OUS Vurderingene som framkommer i disse oppsummeringene fra Metier/OPAK i januar 2016 er de samme risikoelementer fra Idefaserapportene som er påpekt tidligere. Vi kan ikke se at disse forholdene er rettet opp i senere arbeider. Det som er tatt hensyn til er påpekingene fra Statens Veivesen om at lokk over Ringveien ikke er mulig innen en rimelig tidshorisont og Plan og Bygningsetatens påpeking av at det er store motstridende reguleringsinteresser knyttet til tomten på Gaustad. Det er ivaretatt ved at full samling av OUS på Gaustad ikke er et mulig alternativ. Risikoen knyttet til økonomiske forhold framkommer også godt i Økonomisk langtidsplan Konseptfase Aker-Gaustad. Den viser at risikoen knyttet til driftsinnsparinger og effektivisering før utbygging ( ) er så stor at en må stille spørsmål om anslagene på driftsgevinster er realistiske. En har i mange år forsøkt å få lignende gevinster til uten å lykkes. Økonomisk Langtidsplan drøfter også driftsinnsparinger etter utbyggingen. I Økonomisk langtidsplan er disse forhold drøftet på side 22/23. Konklusjonen er at resultatforbedringer i driften i perioden er svært høy. Selv om risikoreduserende tiltak settes inn vurderes risikoen for at slike gevinster ikke oppnås som høy. Vurderingen av 19

20 gevinster etter gjennomføringen av utbyggingen på Gaustad ligger på samme nivå. Risiko knyttet til driftsgevinster etter utbygging på Aker vurderes som noe lavere. Både utbygging på Gaustad, Ullevål og Aker vil ha høy risiko. Det har sammenheng med at dette er store og komplekse utbygginger. Utbygging både på Gaustad og Ullevål vil skje nært opp til sykehusbygg i drift og det er komplekse tomteforhold. Utbygging på Gaustad og Aker vil i tillegg ha stor risiko knyttet til regulering. Slik risiko er langt mere begrenset i Ullevål alternativet. Det kan også gjelde Aker-utbyggingen om den kan holde seg innenfor dagens tomteareal i dette alternativet. Både Gaustad og Aker har større arealbegrensinger og vil mangle reservarealer. Det øker risikoen ved gjennomføring av utbyggingene i forhold til utvikling av OUS på Ullevål i kombinasjon med Aker. Utbygging på Ullevål kan også gjennom føres mere fleksibelt enn på Gaustad. 20

21 6. Samlete investringer Helse Sør-Øst RHF samordning mellom helseforetakene Helse Sør- Øst RHF er landets største regionhelseforetak og har ansvar for tilbudet av spesialisthelsetjenester og sykehus for over halvparten av landets innbyggere. Det består av i alt elleve helseforetak, herav ni som driver sykehus. Alle helseforetakene har planer eller arbeider med planer som krever store investeringer. Normalt skal investeringer under 500 millioner dekkes av helseforetakenes egne budsjetter. Staten yter helseforetakene lån til investeringsprosjekter over 500 millioner kroner. De kan dekke inntil 70 prosent av estimert kostnad etter konseptnivå. Helseforetakene kan bare ta opp slike lån gjennom den statlige låneordningen. Helse Sør-Øst er tildelt slike lån til Protonsenter og nytt klinikkbygg Radiumhospitalet (4062 millioner kroner), nytt sykehus i Drammen (8 460 millioner kroner), nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus (567 millioner kroner), Vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus (1300 millioner kroner) ogtønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold (1870 millioner kroner). I tillegg er det en mindre lånebevilgning til Forprosjektering regional sikkerhetsavdeling ved OUS. Alle tallene er i prisene for vedtaksåret. Nesten alle helseforetakene i OUS har planer eller under planlegging store investeringer. Det enkelte helseforetak vil i utgangspunktet ha ansvar for å finansiere sine egne investeringer over driften. Når investeringene er gjennomført og anlegg skal tas i bruk må de dekke renter på lån, avskrivninger og andre driftsutgifter. I prinsippet er det derfor det enkelte helseforetaks økonomi som er avgjørende for de investeringer som gjennomføres. De må også klare å dekke avdragene på lån. Derfor må også gjennomføres økonomisk bæreevneanalyser. Foreløpig har investeringer og investeringslån til sykehussektoren vært noenlunde håndterbar. For å illustrere utfordringer med størrelsen på investeringer er 21

22 gjengitt investeringene til sykehus i perioden Figuren, som er hentet fra Nasjonal Helse og sykehusplan , gjengir det samlede investeringsnivå i spesialist helsetjenesten. Den viser at investeringer per år har variert fra vel tre milliarder per år til vel10 milliarder. Med de store investeringer en står foran, de relativt lave driftsresultater og driftsmarginer helseforetakene har, blir åpenbart regionhelseforetakenes og helseforetakenes store økonomiske utfordring å bære driftskonsekvensene av investeringene. En ser ut til å stå overfor investeringsønsker og behov, som sammenlignet med det som har vært investert, er langt høyere. Helse Sør-Øst RHF har ansvar for en rekke utbyggingsprosjekter både innenfor OUS og de andre helseforetakene i regionen. Helseforetakene Sørlandet, Innlandet, Telemark, Vestre Viken og Østfold har behov og planer om større utbygginger under arbeid. Alle utbygginger kan ikke gjennomføres samtidig. Dess større investeringer utbygging av OUS krever dess lenger ut i tid må andre investeringer i region Helse Sør-Øst forskyves. Helse Sør-Øst må samordne utbygging i OUS med de øvrig store utbyggingsbehov i regionen. Derfor må styret også ta hensyn til hvordan utbyggingen av OUS påvirker mulighetene for utbygging ellers i regionen. Siden utbygging på Ullevål sammenlignet med Gaustad krever lavere investeringer og kan gjennomføres mere fleksibelt, legger det bedre til rette for at utbyggingsbehov i andre helse foretak kan gjennomføres tidligere. 22

23 7. Oppsummerende sammenligning av utbyggingsalternativ Gaustad/ Aker med Ullevål og Aker Når det gjelder steder for hovedlokaliseringer av OUS etter Aker/Gaustad alternativet vil det bli: Radiumhospitalet Gaustad Aker Mens hovedlokaliseringer hvor Ullevål kombineres med Aker vil bli: Radiumhospitalet Gaustad Ullevål Aker Forskjellen mellom det alternativ som er utredet og et alternativ med bruk av Ullevål i kombinasjon med Aker er fire i stedet for tre hoved lokaliseringssteder. Det er åpenbart grunn til å stille spørsmål ved om dette vil representere noen særlig forskjell driftsøkonomisk. Hovedmangelen ved utredningene etter 2011 er at de ikke har utredet det alternativ for utbygging som i Arealutviklingsplan 2025 konkluderte med som det beste utbyggingsalternativ. Det mest realistiske utbyggingsalternativ for Ullevål er ikke tilstrekkelig utredet etter Arealutviklingsplanene 2025 da dette i realiteten ble anbefalt som utbyggingsalternativ. I denne oppsummeringen er foretatt en sammenligning ut fra viktige kriterier av utbygging Aker/Gaustad med utbygging hvor bruk av Ullevål kombineres med Aker. 23

24 Sammenligning av utbygging Gaustad/ med bruk av Ullevål i kombinasjon med Aker Tomtearealer Beliggenhet Tilgjengelige arealer etter utbygging Mulighet fleksibel utbygging Investeringer Salgsinntekter Behandlingskapasitet/pasientkapasitet Behandlingskvalitet Vesentlig større utbyggingsmuligheter på Ullevål tomten enn Gaustad tomten Liten forskjell mellom tomtene Tilgjengelig arealer på Ullevål, mens Gaustad/ Aker alternativet ikke vil ha tomtereserver til senere utbyggingsbehov Ligger til rette for fleksibel og etappevis utbygging ved Ullevål, mens det i mindre grad er slike muligheter på Gaustad og Aker tomten Investeringer ved Gaustad alternativet (Aker og Gaustad) er anslått til 32,6 milliarder kroner (2018 priser) i første etappe. Ved å bruke Ulle vål i kombinasjon med Aker kan forventes lavere investeringer fordi bygningsmasse på ca kvm på Ullevål, som er ny eller har god kvalitet fortsatt kan benyttes til klinisk virksomhet. Den må erstattes i Gaustad/Aker alternativet. Med anslag på byggekostnad ca kroner pr kvm utgjør det ca. 10 milliarder i lavere investeringer. Det kan også bli lavere investeringer på Aker i dette alternativet. Salgsinntektene blir lavere i bruk av Ullevål fordi tomten ikke kan selges. Salgsinntektene for Ullevåltomten er anslått til 6/7milliarder kroner i Økonomisk Langtidsplan Ved bruk av Ullevål kan dagens Aker tomt være tilstrekkelig slik at en unngår innkjøp av nye tomtearealer der. I Gaustad/Aker er kjøp av tomteareal på Aker anslått til 1,7 milliarder kroner Høyere når Ullevål brukes i kombinasjon med Aker. Ved avvikling av Ullevål vil bydelene Søndre Nordstrand, Nordstrand, Bjerke og Østensjø måtte flytte til Aker. Det betyr at bare Alna kan overføres fra Ahus til Aker i første byggeetappe, mens bydelene Grorud og Stovner fortsatt må betjenes av Ahus. Dermed oppnås ikke den nødvendige avlastning av Ahus. Sykehuset på Aker likt. Bedre funksjonsfordeling elektiv behandling og øyeblikkelig hjelp ved kombinasjon av Ullevål og Aker. Traumeavdelingen vil ved bruk av Ullevål ha bedre pasientgrunnlag En unngår uheldig deling av fødeavdeling ved bruk av Ullevål kombinert med Aker sammenlignet med Gaustad/Aker alternativet 24

25 Risiko driftsøkonomi før utbygging Risiko driftsøkonomi etter utbygging Risiko regulering Risiko gjennomføring av investering Mulighet for investeringene i andre helseforetak enn OUS i Helse Sør-Øst Siden investeringen ved bruk av Ullevål kombinert med Aker er mindre og kan gjennomføres mere fleksibelt blir kravet til oppspart egenkapital lavere. Siden investeringene er høyere ved Gaustad/ Aker vil avskrivingene etter ferdigstillelse være høyere enn kombinasjon av Ullevål og Aker, og dermed gi en mere krevende driftsøkonomi. Større ved Gaustad/ enn ved bruk av Ullevål kombinert med Aker Den samme når det gjelder bygging i nærhet til sykehus i drift. Større for Gaustad/Aker fordi investeringen er vesentlig større og en mangler reservearealer Vesentlig bedre ved bruk av Ullevål i kombinasjon med Aker fordi investeringen blir mindre og kan gjennomføres mere fleksibelt 25

26 Egne notater 26

27

28 Omtanke Solidaritet Samhold Bjarne Jensen er utdannet som sosialøkonom fra Universitetet i Oslo (1970). Han har vært professor i forvaltningsøkonomi, administrerende direktør i Kommunekreditt Norge AS, rådmann i Bergen kommune, rådmann, finansrådmann og plan og budsjettsjef Kristiansand kommune, førsteamanuensis ved Agder Distriktshøgskole (nå Universitetet i Agder) og konsulent i Sosial departementet (Planavdelingen) og Finansdepartementet. Han har ledet og deltatt i en rekke offentlige utredninger om offentlig økonomi, finansiering og styring særlig innenfor områdene kommunal økonomi, finansiering og organisering og helseøkonomi, finansiering og organisering. Trykk: Fagforbundet Grafisk senter