Oslo universitetssykehus HF, Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo. Horingssvar: Horing av ldéfase OUS - Campus Oslo

Transkript

1 Oslo universitetssykehus HF, Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo. Vår saksbohandter: Erik Bårdseng Vår dato: Vår ref.: (201 4_00534) Deres rot.: [Deres ref. her] Medlemsnr.: [Medlemsnr. her] Horingssvar: Horing av ldéfase OUS - Campus Oslo Innledning Norsk Sykepleierforbund (NSF) Viser til høringsbrev , vedlagt rapport om Idèfase OUS Campus Oslo, og takker for anledningen til å kunne gi synspunkter på planene om det fremtidige sykehustilbudet i hovedstadsområdet. Underveis i arbeidet med høringen, har Vi samarbeidet med våre tillitsvalgte Ved OUS som har bidratt med viktige synspunkter og innspill. I tillegg har ledelsen ved OUS - i et eget møte med NSF - presentert planene for nye Campus En ldéfase betegner det første skrittet i prosessen som kreves for å få godkjent nye sykeh usprosjekt, jf. veileder fra Helsedirektoratet: Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. De prosjektutløsende årsakene har i følge rapporten vært: Store deler av virksomheten foregår idag i gammel bygningsmasse av til dels svært dårlig forfatning og kvalitet, og er ikke på høyde med den medisinske og teknologiske utviklingen. Sykehuset har behov for å slå sammen likeverdig aktivitet/fagmiljøer for å sikre bedre kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen samt bidra til sunn økonomisk drift. Det forventes betydelig befolkningsvekst i Oslo og tilstøtende deler av regionen i årene fremover. Idéfasemandatet fra styret Ved OUS, forutsatte at prosjektet skulle utrede følgende alternativer: Fortsatt bruk av dagens bygningsmasse, samling av virksomheten på Gaustad/Rikshospitalet, samling av virksomheten på Ullevål eller deling av virksomheten mellom disse to hovedlokalitetene. Forståelsesramme Oslo universitetssykehus HF (OUS) består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet-Radiumhospitalet og Ullevål universitetssykehus og driver sin virksomhet på mange ulike adresser. Sykehuset leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, region-, område- og lokalsykehusfunksjoner. OUS er landets største sykehus med over ansatte og har et årlig driftsbudsjett på over 20 mrd. kroner. Sykehuset står for NORSK SYKEPLEJERFORBUND Tolfbugt. 22 Telefon: Faktura adresse: Postboks 456 Tetefak5: Bankgiro: sykepleierforbundet@invoicedrop.com 0104 Oslo E-post post@nsfno Org.nr: NO MVA

2 2 Nødvendige tiltak krever både oppgradering Jtilpasning av eksisterende bygninger, etablering av ny bygningsmasse og avvikling av bygg som ikke lenger er egnet for helseformål. Utfordringene ved dette er flersidig; store arealer er vernet, og bygningsmassen ved sykehuset har både dårlig teknisk kvalitet, manglende egnethet og spredt beliggenhet. størstedelen av medisinsk forskning i norske sykehus og spiller en sentral rolle i utdanningen av landets helsepersonell. Det hevdes at dagens organisering og drift ikke er bærekraftig på sikt, og at endring derfor er nødvendig. OUS ønsker blant annet å konsentrere sin virksomhet på færre lokaliteter. En flytting og sammenslåing av likeverdige aktiviteter begrunnes med behovet for å bedre kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen samt legge grunnlag for en sunn økonomisk drift. Oslo), ligger Til grunn for forslagene som nå legges frem (Idefaserapport OUS - Arealutviklingsplan 2025, herunder overordnet strategi for Oslo universitetssykehus som Campus beskriver ønsket utviklingsretning for virksomheten frem mot 2018, samt ulike virksomhetsavklaringer. Sykehusets strategi utgjør det faglige grunnlaget og en utviklingsvei som vil være førende for videre dimensjonering, utnyttelse og plassering av bygninger. Arealplanutviklingsplanen anbefaler at det i den videre utviklingen legges til rette for en samling over tid hvor sykehuset og universitet er knyttet sammen innen forskning, utdanning og innovasjon. Ideen videreføres i en visjon hvor Campus Oslo er utviklet som et samlingsbegrep for et av verdens fremste områder for høyspesialisert pasientbehandling, og hvor forskning, utdanning og vitenskap for å bedre liv og helse integreres. Aktuelt valg av fremtidig modell - Utviklingen av Oslo universitetssykehus er - uansett en omfattende prosess som berører en rekke interessenter, og krever nasjonale og lokale avklaringer av en relativt lang politisk og økonomisk karakter. Prosessen kompliseres av at det - både innenfor tidshorisont skal tas høyde for å sikre daglig forsvarlig drift, i tillegg til nødvendig utvikling/utbygging hen i mot ferdigstillelse av et nytt helhetlig sykehustilbud innen Den fremlagte rapporten sammenfatter arbeidet med en idéfase for utviklingen av Oslo universitetssykehus HF, og vil danne grunnlag for valg av utviklingsretning for sykehuset. Det foreslås en etappevis oppføring av nye sykehusbygg fram til 2030 som vil danne grunnlag for moderne og kvalitetsmessig god pasientbehandling, forskning, utdanning og sunn økonomisk drift de neste 50 år. Overordnet vurdering 1. Norsk Sykepleierforbund er i utgangspunktet tiltrukket av de beskrevne muligheter en samling av sykehustilbudet i hovedstadområdet vil kunne gi når det gjelder å få til god pasientbehandling, fagutvikling, samhandling, arealeffektivisering, driftseffektivisering og et godt arbeidsmiljø for de ansatte. NSF understreker og støtter derfor viktigheten av å få på plass en langsiktig plan for 2. Samtidig er vi skeptiske til realismen i deler av de forslag som legges frem. Idefaserapporten er omfattende, men vi kan likevel ikke se at den gir tilstrekkelig bygninger og for driften mer generelt. Dagens sykehusbygg er som påvist i rapporten gjennomgående av svært dårlig teknisk stand. Det er en rekke pålegg knyttet til arbeidsmiljø og brannsikkerhet, og det brukes årlig store beløp til vedlikehold og oppgradering for å opprettholde en minimumsstandard.

3 3 grunnlag for å velge hvilke alternativ man skal gå videre med til neste fase. Rapporten inneholder flere usikkerhetsmomenter og før man kan gå videre, må flere forhold belyses bedre/avklares. Flere av disse forholdende krever avklaring utenfor OUS. I tillegg må det gjøres en objektiv og fullstendig konsekvens- og risikovurdering av de ulike alternativene. Denne må også inneholde en vurdering av konsekvensene for miljøet (miljøregnskap). Det må videre avklares om det finnes andre alternativer som så langt ikke er vurdert. Vi velger på denne bakgrunn å adressere forhold vi mener det er nødvendig å drøfte mer inngående - og bore dypere i - før vi kan ta stilling til bærekraften og realismen i de ulike modellene. Forhold som det særskilt spørres etter i høringsutkastet, vil dermed indirekte bli kommentert, selv om høringssvaret som sådan ikke er disponert samsvarende med disse. Momenter/forhold vi mener det må ses nærmere på, gjelder i første rekke: 1) Dimensjonering, 2) Virksomhetsmodell, 3) Gevinstberegning og Økonomisk bærekraft, 4) Avklaringer lokalt og nasjonalt, 5) Andre forhold. 1) Dimensjonering. Det må gjøres avklaringer knyttet til fremtidige størrelse av OUS. Sykehuset har pr. i dag ca senger og en stor dag- og poliklinisk virksomhet og aktiviteten vil øke i årene fremover. Det er ikke dokumentert at så store sykehus har noen økonomiske eller kvalitetsmessige stordriftsfordeler, og det oppleves at dagens virksomhet allerede gir store utfordringer knyttet til god styring og effektiv bruk av ressursene. Det er derfor viktig å diskutere nærmere om et sykehus med så høy aktivitet og et så stort antall ansatte vil bidra til god pasientbehandling og et godt arbeidsmiljø. Når det gjelder fremtidige profil av OUS, savner vi en vurdering av om enkelte regionsfunksjoner kan overføres til andre sykehus samt mulighet for utbygging av nærliggende helseforetak og etablering av flere lokalsykehus i området for å overføre oppgaver fra OUS. Lokalsykehusfunksjonen er heller ikke tilstrekkelig diskutert i rapporten. Den største delen av befolkningsveksten i Oslo forventes å komme i Søndre Nordstrand noe som kan tilsi behov for et lokalsykehus i dette området. Total kapasitet i hovedstadsområdet må være underlagt regional styring og koordinering og må belyses bedre før man går videre. Dette inkluderer også forventet effekt av ny storbylegevakt. Den største befolkningsveksten vil skje i AHUS sitt opptaksområde. Dette sykehuset har allerede i dag store kapasitetsproblemer og en fremtidig tilbakeføring av bydelene i Groruddalen til Oslo sykehusområde bør vurderes. Dette bør være en del av en regional plan for å sikre kapasitet i hovedstadsområdet. I rapporten legges det til grunn at den raske befolkningsveksten i området og kapasitetsutfordringene det medfører skal løses gjennom en økning i dag- og poliklinisk tilbud og gjennom reduserte liggetider i døgnsenger. Fremtidig antall liggedøgn er stipulert til under dagens nivå. Vi opplever allerede i dag mangler på døgnsengeplasser innenfor en del områder, og sammenligning med andre land viser at Norge har lavere

4 liggetid enn andre, jf. OECD rapport og utnyttelse av sengekapasitet i norske sykehus. Det er også verdt å merke seg at hovedstadsområdet har lavt forbruk av helsetjenester 4 driftsgevinster (800 millioner årlig) som her legges til grunn er realistiske. Vi vil også påpeke at prinsipper om sengepoststørrelse og bemanningsnorm som ble brukt i arealutviklingsplan 2025, og som danner grunnlag for gevinstberegningen i rapporten, har vist seg og ikke være gjennomførbart i OUS. sammenlignet med resten av landet, samt at økning i andel eldre i befolkningen kan føre til et økt sengeplassbehov. Vi mener derfor det er stor usikkerhet knyttet til reduksjon i liggetid, og i forhold til hvor stor del av aktivitetsøkningen som skal skje gjennom økning av dagvirksomhet. Det er også usikkerhet med hensyn til hvor stor samhandlingseffekten med Oslo Kommune vil være fremover. Oslo kommune mangler blant annet sykepleiefaglig personell, og det er høyst usikkert om de vil ha kapasitet og kompetanse til å overta på den bakgrunn - stadig mer komplekse pasienter fra sykehusene. Vi stiller derfor spørsmål om utviklingen med å overføre stadig mer komplekse pasienter til kommunehelsetjenesten er hensiktsmessig med tanke på effektivitet og kvalitet. 1Kr, E-helse og teknologisk utvikling Det ligger mange muligheter innenfor dette området, og rapporten legger til grunn en betydelig effektiviseringseffekt som følge av Økt satsning. Erfaringen fra tidligere bygging av sykehus (bl.a. AHUS) viser likevel at man bør være ytterst forsiktig med å dimensjonere ned behovet for pasientsenger/plasser på bakgrunn av dette. 2) Virksomhetsmodell Klyngemodellen - Vi mener denne modellen med sin tematiske inndeling og samling av sentral infrastruktur og støttefunksjoner kan legge til rette for gode og effektive pasientforløp. Det er likevel ikke synliggjort hvorvidt denne modellen er forsøkt brukt i sykehus av OUS størrelse og eventuelle erfaringer knyttet ti! en slik organisering. Det vil en risiko for at en sentralisering av slik vi vurderer det - være støttefunksjoner/infrastruktur, og en modell hvor alle fagområder skal dele på disse, kan utgjøre en flaskehals og føre til mindre effektiv drift. Det må også avklares bedre hva som må ligge nær akuttfunksjonene i denne modellen. Vi savner en nærmere diskusjon rundt hvilke løsninger som best vil ivareta beredskapshensyn, fordeler/ulemper med å blande akutt og elektiv virksomhet, samt andre forhold som vil bidra til effektiv drift og et godt arbeidsmiljø. Blant annet mener vi det må vurderes nærhet mellom sengepost poliklinikk innenfor hvert tematiske område for å sikre god utnyttelse av personell (redusert deltid, flere til å dele vaktbelastning) og gode pasientforøp. 3) Gevinstberegning og Økonomisk bærekraft Det er stor usikkerhet knyttet til fremtidig gevinstrealisering innenfor planen som ligger til grunn for de ulike alternativene. Dette gjelder spesielt stordriftsfordelene som vidt vi erfarer - ikke så 4) Lokale og nasjonale avklaringer Hvilken lokalisering og bygningsmasse kan gi det beste sykehuset for pasienter, ansatte og bymiljø er det utfordrende og ikke minst krevende spørsmålet rapporten søker å gi legges til grunn i et samlet alternativ. Det finnes - forskningsmessig belegg for at sykehus av denne størrelsen gir billigere drift eller bedre kvalitet, og erfaringene fra driften ved OUS etter fusjonen, tilsier heller ikke at

5 5 - Realiseringen svar på. Oppgaven synes formidabel særlig fordi det planlegges innenfor en relativt lang tidshorisont og fordi mange avklaringer må gjøres i forhold til eksterne interessenter. Eksempler på dette er de politiske føringene som ventelig vil komme i nasjonal helse- og sykehusplan (2015), i forhold til fremtidig utvikling/innretning, organisering og finansiering av sykehussektoren. Spørsmålet er: Vil de fremlagte planene for Campus Oslo stå seg i møte med storting og regjering som har til oppgave å se landet under ett og planlegge for mest mulig likhet og tilgjengelighet til sykehustjenester i alle regioner. Og hvordan samsvarer de fremlagte planene med myndighetenes tanker om spesialisthelsetjenestens rolle i en stadig mer integrert, sammenhengende og samhandlende helsetjeneste. av de ulike alternativene som er utredet krever i vekslende grad, samarbeid og avklaring mellom OUS, Oslo kommune og veimyndighetene i forhold til omfattende reguleringsspørsmål. I hvilken grad vil kompleksiteten og fremdriften i denne type forhandlinger kunne influere på og påvirke utbyggingsplanene på kort, mellomlang og lang sikt? 5) Andre forhold - Idefaserapporten legges det til grunn at 50% av kontorløsningene skal være i landskap. Vi er usikker på om virksomheten som drives tilsier at det vil være hensiktsmessig med så stor andel landskapskontorer. En stor andel av ansatte med kontorbehov vil måtte være lokalisert i nærheten av avdelingen de jobber, samt at mange, blant annet førstelinjeledere, vil ha behov for egne kontorer for å kunne ivareta behovet for god oppfølging av de ansatte. - Endrede transportbehov som en følge av de ulike alternativene er ikke diskutert i rapporten, noe som etter vår vurdering er nødvendig. - I diskusjonen om et samlet alternativ på Gaustad er det nødvendig også å ta med behovet for å sikre tilstrekkelig kapasitet ved av/påkjøring Ringveien. Allerede idag er det lang kø morgen/kveld for å både komme inn og ut av sykehusområdet. - Videre arealplanlegging må ses i sammenheng med virksomhetsstrategien på kort, mellomlang og lang sikt og må være del av en helhetlig plan. Hva må på plass først? Hvordan passer dette inn i forhold til ønsket samlokalisering, tidslinjen for bruk av eksisterende bygninger, og rekkefølge på den virksomheten som samles. Oppsu mm ert Rapporten dokumenterer på en overbevisende måte behovet for å gjøre noe med dagens OUS, og å utarbeide realistiske planer for hvordan utviklingen av sykehuset best kan skje innenfor et kortsiktig, mellomlangt og langsiktig perspektiv. Her er selvsagt flere modeller og alternativer mulige, selv om vi på nåværende tidspunkt - med bakgrunn i rapporten ikke finner å kunne peke på et bestemt alternativ som det beste. Vi har derfor i vårt høringssvar valgt å adressere noen spørsmål og områder vi mener er for lite påaktet eller også mangelfullt utredet/risikovu rdert. Norsk Sykepleierforbund vil avslutningsvis uavhengig av hvilket alternativ og hvilken modell som til syvende og sist velges understreke betydningen av at sykepleietjenestens bidrag, plass og posisjon i et fremtidig OUS tydeliggjøres og synliggjøres. Det er for eksempel godt dokumentert at virksomheter som organiseres med sykepleietjenesten representert på strategisk beslutningsnivå, oppnår bedre resultater både for pasienter, pårørende, medarbeidere og for virksomhetene. En sentral rolle for sykepleierledere på dette nivået er utvikling og oppfølging av felles strategier og mål for sykepleietjenesten, basert på virksomhetens overordnede styringsdokumenter. Dette setter kvaliteten på sykepleietjenestens bidrag i fokus, og gir muligheter for bedre styring, koordinering og

6 6 samhandlings internt og eksternt, og bør følgelig inngå som et naturlig og selvstendig utviklingselement på veien frem mot et moderne og fremtidsrettet sykehus. Vi ønsker lykke til i videre arbeid med omfattende og krevende prosesser. v nlig hjlsen i Si Gunhild By Karl Elisabeth Bugge Forbundsieder Fagsjef Kopi: [Kopi her]