Brøyting, snø og isrydding. Torstein Isaksen
|
|
- Lise Nygård
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 , snø og isrydding Torstein Isaksen
2 legger grunnlaget for god vinterdrift
3 Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder -Strøareal omfatter kjørefelt, sykkelfelt, lommer og parkeringsfelt. 2. Sideanlegg: -Brøyte-, rydde- og strøareal på sideanlegg omfatter kjøreareal og parkeringsareal, samt ferdselsareal for gående og syklende.
4 Generelt 3. Ferdselsareal for gående og syklende: -Brøyte/ryddeareal og strøareal omfatter: Fortau Gang- og sykkelveg Sykkelveg med fortau Gang felt med tilhørende arealer på fortau og trafikkøy Venteareal ved leskur Trapper og ramper -For fortau hvor det er etablert veggsone, ferdselsareal og møbleringssone skal det foreligge instruks for brøyting, strøing og rydding av veggsone og møbleringssone.
5 Generelt Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele brøyte/strøarealet er bearbeidet med brøyting eller strøing. OBS: Gjelder også på fortau/gs-veger. Syklustid beregnes uten forsinkelser som skyldes trafikk eller hendelser. Dimensjonerende hastighet maksimalt 30 km/t. Lavere hastighet må vurderes på f.eks. smale svingete veger eller på veger med mange tidkrevende objekteter.
6 , snø- og isrydding ved ulike driftsklasser fullstendige krav i kontrakt DkA Godkjent føreforhold er bar veg. Løs snø tillates ikke DkB DkC DkD DkE Godkjent føreforhold er bar veg, hard snø/is tillates utenom hjulspor i begrenset tidsrom. Godkjent føreforhold er bar veg i milde perioder og hard snø/is i kalde perioder. Maks 2 cm løs snø, 2 cm snø/issåle Godkjent føreforhold er hard snø/is. Maks 2 cm løs snø, 3 cm snø/issåle Godkjent føreforhold er hard snø/is. Maks 3 cm løs snø, 3 cm snø/issåle * Gjelder i perioder hvor salt ikke kan benyttes
7 Besiktigelse av roden er viktig. God besiktigelse er god investering. Uhell koster ofte store summer Hindringer (ujevnheter, kumlokk, ferister, røtter osv.) Siktforhold (kurver og kryss) Bruer/overganger underliggende gang-/sykkelveger Lokale forhold Topografi Klimaforhold Frostutsatte områder (bruer, etc.). Områder utsatt for vind og snøfokk. Plassering av snø (behov for bortkjøring) Foto: Rudi Thomassen
8 Vinterdrift er ingen spøk
9
10
11 Forberedelse Utstyrskontroll Plogmateriell og bærekjøretøy Tilstandskontroll Vedlikehold Reparasjon (skader, slitasje, brekkasje) Funksjonstest
12 Forberedelse Vedlikehold av plog - generelt Sjåføren har ansvar for det daglige vedlikeholdet Vedlikehold/reparasjoner skal følge instruksjonsboken Alle feil utbedres før bruk Benytt verksted som er godkjent av leverandør Bruke kun godkjente deler Daglig vedlikehold utføres med instruksjonsbok som veiledning Spenst i avfjæring skal sikre at slitestålet står riktig under bruk Kontroller slitegrenser for stål
13 Krav til brøyteutstyr Førerens ansvar Vegtrafikkolven: 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m. Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet. Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand. Lys og merking Dispensasjoner Krav i kontrakter
14 Krav til brøyteutstyr Forskrift om maskiner nr. 544 Maskinforskriften Samsvarserklæring Instruksjonsbok CE-merking Formålet med maskinforskriften er å sikre at maskiner bygges slik at arbeidstakere og forbrukere er vernet mot skader på liv og helse, og ikke blir utsatt for uheldige belastninger
15 Krav til brøyteutstyr Samsvarserklæring Bekrefte samsvar mellom instruksjonsbok og produkt Overholde krav til standard og HMS Inneholder navn på produsent/leverandør, produktnavn og produktnummer Utfylt og signert av produsent/leverandør Skal følge utstyret Skal oppdateres ved endring av utstyr
16 Krav til brøyteutstyr Instruksjonsbok Instruksjonsbøker på norsk Skal ligge i bilen
17 Krav til brøyteutstyr CE-merking CertifiCate Europa i hht. EU-direktiv Gjelder alt utstyr Betyr at utstyret er i samsvar med forskriftene Symbolet skal ikke fjernes eller overmales Endringer av maskiner må godkjennes av kontrollmyndighet
18 Krav til brøyteutstyr Innfestingstyper To hovedtyper: Fast Avfjæret
19 Krav til brøyteutstyr Grunninnstilling av plogfeste Høyde til overkant av brøyteplate: mm (alt. høyde opp til underkant av brøyteplate mm) Brøyteplaten skal stikke 8-9 mm lengre frem nede (forspenning av gummidempere i bufferstag)
20 Krav til brøyteutstyr Riktig justert skyve-/kraftlinje for diagonalplog
21 Krav til brøyteutstyr For høyt montert plogfeste For høyt plogfeste fører til at skyvelinjen treffer vegen bak sliteskjæret, som dermed løfter seg Plogen hopper Forverres ved økt snømengde og kjørehastighet Kan føre til at man mister styringen på kjøretøyet
22 Krav til brøyteutstyr For lavt montert plogfeste For lavt plogfeste fører til at skyvelinjen treffer vegen foran sliteskjæret, som dermed presses sterkere mot bakken når det møter motstand
23 Bærekjøretøy Lastebil Traktor Hjullaster Veghøvel Redskapsbærer
24 Utstyr for brøyting Plogtyper Vegstål Utstyr for fjerning av slaps Snøfreser Utstyr for gang- og sykkelveger
25 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog
26 Utstyr for brøyting Spissplog: Fordeler: + Brøyter i dyp snø + God kasteevne + Lite oversprut + Trenger kun én enkeltvirkende hydraulikkfunksjon (løft av plog) Ulemper: - Følsom for feil justert skyvelinje og slitte boltforbindelser i plogfeste og parallellogram - Har ingen innebygd sikring mot påkjørsel - Avgir mye støy - Fare for sprut på møtende trafikk
27 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad
28 Utstyr for brøyting Kommunalblad: Fordeler: + Rimelig plog i standardutgave + Kan tilkobles alle typer bærekjøretøyer/-maskiner + Enkel og lett plogkonstruksjon + Fleksibel ved rydding, kan svinges til begge sider + Avfjæring og angrepsvinkel gjør at den flyter over hinder + Leveres i mange størrelser og arbeidsbredder Ulemper: - Dårlig kasteevne - Ikke egnet i høyere hastigheter (ikke over km/t) - Avgir en del støy
29 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog
30 Utstyr for brøyting Diagonalplog: Fordeler: + Lettkjørt + Svært god kasteevne selv ved lav kjørehastighet + Lite oversprut / unngår sprut på møtende trafikk + Enkleste utgave trenger kun én enkeltvirkende hydraulikkfunksjon (løft av plog) Ulemper: - Følsom for feil justert skyvelinje og slitte bolteforbindelser i plogfeste og parallellogram (bidrar til at plogen hopper) - Stor kastelengde kan gi skader på skilter, eiendom osv. - Har ingen innebygd sikring mot påkjørsel - Avgir mye støy grunnet fast innfestning av sliteskjær - Utkast til kun én side
31 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog
32 Utstyr for brøyting Kombinasjonsplog: Fordeler: + Kan tilkobles de fleste typer bærekjøretøyer/-maskiner + Godt rydderesultat + Kan brukes på større bærekjøretøyer + Reduserer saltmengden ved bruk av fleksibel skjærholder og slapseelementer som skraper underlaget godt rent + Leveres i mange størrelser og arbeidsbredder + Støysvak Ulemper: - Mer kostbar plogtype - Krever mer vedlikehold mange deler og hydraulikkomponenter - Høyere egenvekt med alt utstyr montert - Mindre egnet ved store snømengder og snøskavler
33 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog
34 Utstyr for brøyting Seksjonsoppdelt plog: Fordeler: + Kan tilkobles de fleste typer bærekjøretøyer/-maskiner + Godt rydderesultat + Kan brukes på større bærekjøretøyer + Reduserer saltmengden ved bruk av oppdelte plogseksjoner og slapseelementer som skraper underlaget godt rent + Støysvak + Godt sikret ved påkjørsel av faste hindringer Ulemper: - Mer kostbar plogtype - Krever mer vedlikehold mange deler og hydraulikkomponenter - Høyere egenvekt - Ikke egnet ved store snømengder og snøskavler
35 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog
36 Utstyr for brøyting Sideplog: Fordeler: + Optimal utnyttelse av ett bærekjøretøy da utstyrskombinasjonen gjør jobben for to vanlige brøytebiler i visse situasjoner. + Økt lønnsomhet Ulemper: - Krever en del ombygging og utvidet hydraulikkanlegg på lastebilen - Krever god planlegging for tilfredsstillende utnyttelse - Krever høy oppmerksomhet fra sjåføren under bruk (stor totalbredde)
37 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog
38 Utstyr for brøyting V-plog (Vikeplog): Fordeler: + Ett redskap til mange oppgaver + Kan tilkobles de fleste bæremaskiner + Samme egenskaper som et kommunalblad med avfjærede sliteskjær og sjokkventiler på svingbevegelsene + Mange anvendelsesmuligheter med kun 2 hydraulikkfunksjoner + Effektiv for rydding av plasser Ulemper: - Krever tilvenning før effektiv bruk oppnås - Ved noen typer bæremaskiner kan plogen lett ta styringen over maskinen
39 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer
40 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer Underliggende skjær
41 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer Underliggende skjær Bakmontert skjær
42 Utstyr for brøyting Underliggende/bakmontert skjær: Fordeler: + Effektiv utnyttelse av ett bærekjøretøy + Gjør lastebilen om til en liten veghøvel + Fjerner effektivt snøsåle + Øker friksjonen ved å rive opp snø-/issålen Ulemper: - Krever en del ombygging - Gir redusert bakkeklaring - Skjæret reduserer lastebilens lasteevne
43 Utstyr for brøyting Vegstål Slett stål 10/12 mm God skrapeevne Benyttes ved snø- og issåle Perforert stål God skrapeevne, spesielt rundt 0 C JOMA 6000 Gummi og hardmetall Gode renskeegenskaper på sporet veg Lite støy og lang levetid Benyttes på veger som saltes P 300 Joma 6000
44 Utstyr for brøyting Vegstål (forts.) Gummi-Küpper Gummi og stål/keramikk Lite støy og lang levetid Hardmetallskjær Lang levetid Kan benyttes på de fleste veger Avgir støy Gummiskjær Gode renskeegenskaper på sporete veg Støysvakt Fjerning av slaps
45 Utstyr for brøyting Mest vanlige typer til høvel: Glatt stål (6 og 12 mm) Isriverskjær Perforert Hardmetallstift-skjær (System 2000)
46 Utstyr for brøyting- Utstyr for fjerning av slaps Lameller
47 Utstyr for brøyting- Utstyr for fjerning av slaps Børster
48 Utstyr for brøyting- Snøfreser Bakmontert Frontmontert
49 Utstyr for brøyting -Gang- og sykkelveger Viktig å bruke egnet utstyr Aksellast Bredder Foto: Gudbrandsdølen Dagningen
50 Gjennomføring Starttidspunkt Nødvendig informasjon for valg av rett tidspunkt: Kontrakt/håndbok R610 Driftsklasse og syklustid Værutsiktene/prognoser (Halo og vegvær) Vær- og klimastasjoner Lokalkunnskap
51 Gjennomføring-Brøytehastighetens betydning 60 km/t 40 km/t
52 Gjennomføring - brøytehastighet Brøytehastighet er avgjørende! Maks hastighet er iflg kontrakten 40 km/t, Dette kan fravikes på spesielle strekninger der det er beskrevet i kontrakten eller etter avtale med byggherre
53 Brøytehastighet ifinnmark Sitat: Det var det tradisjonelle som skjedde. Den diagonale plogen traff fokkskavla, og skjenet ut, sier Olsen til Finnmarken. Fotograf: Ukjent, Kilde: ifinnmark
54 Gjennomføring Byer og tettsteder Opprettholde kjørebane- og fortausbredde Plass for lagring av snø Fotgjengeroverganger Fortau og G/S-veger Vekt på utstyr Framkommelighet for utstyr Brøytesjåfør har vikeplikt Unngå brøyteranker: Gangfelt, leskur, avkjørsler osv.
55 Utstyr for brøyting -Gang- og sykkelveger Egnethet- sett fra hvilket ståsted.?
56 Kapittel C3: «Det skal nyttes maskiner som ikke skader vegnettet, ( )»
57 «( ), og som er til minst mulig forstyrrelse for trafikantene, vegens naboer og andre.»
58 Gjennomføring-Byer og tettsteder Eksempel på uheldig utførelse
59 Gjennomføring-Byer og tettsteder Eksempel på uheldig utførelse. (eksempelvis feil tverrfall, ikke ryddet kantsteinsklaring, skader på bygning/gjerde m.m.)
60 Gjennomføring- Byer og tettsteder Viktig å utføre brøytingen riktig og med fokus på myke trafikanter Her er snøen lagt ut fra kantstein/bygning/gjerder. Tverrfall er opprettholdt og gs-vegen er det foretrukne arealet å benytte for trafikantene. Snøranke må selvsagt fjernes. Her er det prioriteringen av å tilrettelegge for myke trafikanter som er viktigst i situasjoner som på bildene.
61 Gjennomføring- Byer og tettsteder Opplasting med hjullaster eller fres Deponering SJA Hjelpemann Tidspunkt utførelse
62 Gjennomføring- Snø-og ishøvling Hensikt: Etablere jevnt snø-/isdekke Redusere snø-/issålen Uthøvling av vegkanter
63 Andre vinteroppgaver Tining og oppstaking Istapper og is i skjæringer Kantstolper og brøytestikk Skilt Terminaler (støtputer) Indikatorareal og ledelinjer Brøyteskader
64 Andre vinteroppgaver Avvannings- og dreneringssystem Dreneringssystemet skal hindre vannansamling på ferdselsareal, i vegkroppen og konstruksjoner Lede vannet bort fra vegen til vedtatte resipienter (f.eks. vassdrag eller avløpssystem) Dette gjøres for å: opprettholde trafikksikkerhet og framkommelighet unngå vannsprut på fotgjengere/syklister og eiendommer unngå akselerert nedbryting av vegkropp og konstruksjoner samt erosjonsskader på vegens sideområde unngå forurensning av områder langs vegen og vassdrag
65 Andre vinteroppgaver Tining og oppstaking tett sluk eller sandfang?
66 Andre vinteroppgaver Fjerning av is i grøfter som hindrer vannavrenning, tiltak beskrevet i kontrakten, prosess 48.1
67 Andre vinteroppgaver Tining og oppstaking
68 Andre vinteroppgaver Bruk av tineutstyr Utførelse Sikker jobb analyse er viktig. Husk at tineutstyret kan gi alvorlige brannskader Vurder plassering i vegbanen for kjøretøy. Vurder om egen sikkerhet er tilstrekkelig ved evt. påkjørsel eller om tineutstyret begynner å skli. Korrekt vurdering av rett «angrepspunkt» for tining av stikkrenne gir mer effektiv tining. Sørg for at utløp er tilstrekkelig ryddet slik at smeltevann ikke blir stående
69 Andre vinteroppgaver Ved snøsmelting skal snø/is fjernes fra skulder og grøfteskråning slik at vannavrenning over vegkant ikke hindres, og slik at smeltevann ikke renner inn på vegbanen, eller annet ferdselsareal
70 Andre vinteroppgaver Uthøvling / fresing av brøytekanter før snøsmeltingen starter. Tiltak beskrevet i kontrakten. (Kontrakten kan inneholde fjerning av torvkanter, disse blir «ekstra» brøytekant på vinter)
71 Andre vinteroppgaver Istapper I perioder med frost skal bruer, tunneler, bergskjæringer o.a. hvor det forekommer istappdannelse over trafikkert område, inspiseres daglig. Istapper skal fjernes innen 12 timer. Is og masser skal fjernes fra vegbanen og dreneringssystemet.
72 Andre vinteroppgaver Is i skjæringer Is i skjæringer skal fjernes før det utgjør en fare for trafikanter FOTO: Rudi Thomassen
73 Andre vinteroppgaver Is i skjæringer Nedtaking av is i skjæringer skal utføres på en forsvarlig måte. Fjerning bør skje ovenfra og ned. Ved fjerning av «isfot» nede ved vegbanen henger hele tyngden av isen mot underlaget. Ved tining er det stor fare for at is velter ut i vegbanen.
74 Andre vinteroppgaver Kantstolper Kantstolper Skal gi optisk leding Kantstolpe skal være synlig på avstand 150 m på dagtid Minst tre kantstolper skal være synlig fra bil med nærlys i mørke Kantstolper som mangler skal erstattes innen 2 uker (1. sept. 1. april.)
75 Andre vinteroppgaver Vasking av kantstolper Skal gi optisk leding Krav til linjeføring og skjevhet Ikke krav til synlighet dersom dekt av snø Foto: S. Risa AS Foto: Schmidt Norge AS
76 Andre vinteroppgaver Optisk ledning Reflekterende kantstolper i tunnel Refleks på brøytestikker gir samme effekt Vegbanereflektorer nedfelt i asfalten har god optisk effekt Tømmerneset tunnel km
77 Andre vinteroppgaver Brøytestikk Brøytestikk Brøytestikk skal gi visuell, optisk leding Vise brøyteareal og vise ytterkant av vegbanen samt spesielle objekter (kantstein osv.) som hjelpemiddel for de som utfører brøyting og snørydding Brøytestikk kan brukes til å lede trafikantene under redusert sikt Brøytestikk skal settes opp parvis. Dvs. på begge sider av vegen. Dette for å opprettholde symmetri og ivareta funksjon som visuell leding
78 Andre vinteroppgaver Brøytestikk Brøytestikk Brøytestikkene skal settes opp i løpet av september og være fjernet før 1. mai. Minst 3 stikk skal være synlig på samme side av vegen. Dette skal kontrolleres i mørke med nærlys tent. I kurver kan det ofte være nødvendig å sette brøytestikkene tettere for å opprettholde kravet.
79 Andre vinteroppgaver Brøytestikk Brøytestikk Skadet eller manglende brøytestikk skal erstattes innen 4 uker, innen 2 uker dersom to eller flere mangler Ikke refleks på brøytestikker som markerer stikkrenner, lommer eller andre objekter utenfor vegen da dette er misvisende for vegens linjeføring. Tenk optisk leding.
80 Andre vinteroppgaver Brøytestikk skal gi visuell leding. Skadet eller manglende brøytestikk skal erstattes innen 4 uker, innen 2 uker dersom to eller flere mangler.
81 Andre vinteroppgaver Riktig utsetting av brøytestikk er viktig for linjeføringen og for å markere brøyteareal. Brøytestikk skal settes nærmest mulig asfaltkant.
82 Andre vinteroppgaver Høyspentkabel på «grunt vann», langs kommunal vei i Harstad, september 2014
83 Andre vinteroppgaver Skilt Skal være lesbare hele året. Snø, rim, smuss m.m. fjernes innen 1 døgn Skjevhet skal være mindre enn 3 cm pr. meter Tunnelmarkeringer som for skilt, 1 dag ved skade eller nedsmussing
84 Andre vinteroppgaver Renhold av skilt Renhold av skilt ved spyling med vann skal foretas med skiltvasker iht følgende spesifikasjon: - Trykk mindre enn 100 bar - Avstand fra dyse til skilt større enn 50 cm - Varmt vann med maksimal temperatur 60 grader på skiltoverflaten - Dyse/spylevinkel: Normalt på skiltoverflaten (90 grader) - Skiltet skal vaskes fra midten og ut mot kantene (nedenfra og oppover dersom det benyttes kjemikalier)
85 Andre vinteroppgaver Terminaler (støtputer) Terminaler skal ikke ha skade/avvik som reduserer dens funksjon. Nedsmussing og opphoping av strøsand som reduserer terminalens funksjon, skal fjernes innen 1 døgn. Det skal ikke være brøytekant foran eller langs terminalen. Snøranke etter brøyting og snørydding som reduserer terminalens funksjon, skal fjernes innen 1 døgn. Foto: EUROSKILT
86 Andre vinteroppgaver Indikatorareal og ledelinjer
87 Andre vinteroppgaver Indikatorareal og ledelinjer R610 (Hb111): «Minst 90 % av indikatorene skal til enhver tid være synlige eller følbare»
88 Andre vinteroppgaver Brøyteskader Utbedring av skader som skyldes vinterdriften Objekter som lett blir skadet: Skilt Rekkverk Kantstolper og brøytestikk Skader må utbedres innen de tiltakstider som gjelder for de forskjellige objekter
89 Andre vinteroppgaver Brøyteskader Utbedring av skader som skyldes vinterdriften Kravene er at det meste skal rettes opp og utbedres i vintersesongen. Gjelder spesielt rekkverk og kantstolper, og selvsagt brøytestikk.
90 Andre vinteroppgaver Brøyteskader Brøyteskader som ikke lar seg reparere i sesongen er det satt frist for i kontrakten, f.eks: «Oppretting av skjeve skilt etter vintersesongen skal være ferdig innen 1.juni», eller etter spesiell beskrivelse. Foto: S. Risa AS Foto: Schmidt Norge AS
Brøyting, snø og isrydding
, snø og isrydding legger grunnlaget for god vinterdrift 2 Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder -Strøareal
DetaljerBrøyting, snø og isrydding
, snø og isrydding Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder
DetaljerBrøyting, snø og isrydding. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøyting Generelt
, snø og isrydding legger grunnlaget for god vinterdrift 2 Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder -Strøareal
DetaljerKurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1
Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning
DetaljerVinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav
Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier
DetaljerStatens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01
Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse
DetaljerD2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold
Statens vegves en D2 - S10-1 D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt......... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA......... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy...... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB
Detaljer02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider
Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt
DetaljerSykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger
2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014
DetaljerBærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider
Vedlegg 1 Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider 92 Brøyting 92.1 Snøbrøyting på gater og veier Prosessen omfatter brøyting av gater, gang og
DetaljerStatens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01
Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift Innhold 1 Styring av vinterdrift: Krav til kompetanse... 2 2 Utførelse av vinterdrift: Krav til kompetanse... 4 3 Opplæring
DetaljerUniversell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger
Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen
DetaljerUtfordringer sett fra utfører siden
Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger
DetaljerHvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?
06.09.2016 Sykkelnettverk 2016 Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger? Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Staten vegvesen Hvordan tenke drift og vedlikehold
DetaljerHåndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok
DetaljerProsedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95
Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.
DetaljerEikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune
Eikelandsmyrane 17,januar 2010 Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Juni 2010 1 7 VINTERDRIFT Veibanen, fortau og gang- og sykkelveier skal være framkommelig for kjøretøy og gående som er
DetaljerVinterdriftsklasser i kontrakten
Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 1 Endring av D2I-95-2 gjelder endringer sendt tilbyderne gjennom endringsmelding nr 2 datert 5.3 2014. Tilsvarende endringer i veilengder er gjort i prosess 95
DetaljerHb111/R610 Vedlikehodsstandarden
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerHensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS
Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen 2014-02-13 Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hvorfor skal vi ta hensyn til vinterdrift i planprosessen? Vinterdrift: ca 50 % av kostnadene i driftskontraktene
DetaljerKurs i vinterdrift. Kapittel D: Utstyr Kap D 1
Kurs i vinterdrift Kapittel D: Utstyr 1 Utstyr brukt i vinterdrift 2 Innhold i presentasjon Generelle krav Brøyteutstyr Strøutstyr Snø- og isrydding Annet utstyr 3 KRAV TIL MASKINER Forskrift 522 Bruksanvisning
DetaljerKompetansekrav - Vinterdrift
Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data
DetaljerSykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold
Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,
DetaljerALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling
DetaljerStandard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016
Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden
DetaljerUtviklingen av brøyteploger og vinterutstyr
Utviklingen av brøyteploger og vinterutstyr Litt historie! Brøyting av våre veger startet rundt 1800, grunn/gård eiere hadde da ansvaret for å holde åpen veg over sin eiendom. Det er dog siste 50/30 år
DetaljerD2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9100a Ploger og annet vinterdriftsutstyr. Innhold
Statens vegvesen Region midt D2-ID9100a - 1 D2-ID9100a Ploger og annet vinterdriftsutstyr Innhold 1 Spesielle krav til ploger (herunder også skjær, koster o.l.)... 2 1.1 Generelt om begrepet «plog»...
DetaljerStandardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden
Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens
DetaljerUtfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer
Sykkelbynettverket: Nettverksamling Region midt Steinkjer 17.-18.april 2012 Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer Terje Lindland Trondheim bydrift Typer sykkelanlegg Blandet trafikk (boliggate
DetaljerVegseksjonen Stavanger
NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
DetaljerEvaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes
Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Fagdag vinterdrift Region midt 22.10.15 Bjørn Kroken Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Innhold (hva
DetaljerDrift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift
Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift Miljøpakken Ambisiøse mål for sykkel Ett mål i Miljøpakken er å få på plass et helhetlig sykkelvegnett i Trondheim.
DetaljerStatens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2014-06-11
Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 D2-ID1821a Generell inspeksjon Innhold 1 Generelt... 1 2 Prosesser, objekter og avvik... 2 1 Generelt Generell inspeksjon, kap. D1, prosess 18.21, skal omfatte prosesser
DetaljerStatens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2015-05-01
Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 D2-ID1821a Generell inspeksjon Innhold 1 Generelt... 1 2 Prosesser, objekter og avvik... 2 1 Generelt Generell inspeksjon, kap. D1, prosess 18.21, skal omfatte prosesser
DetaljerStandard for drift og vedlikehold
Kapittel 2 Standard for drift og vedlikehold Ole Peter Resen-Fellie og Øystein Larsen, Statens vegvesen 2.1 Innledning mål og hensikt... 2 2.2 Beskrivelse av standardkravene... 3 2.3 Oppbygging av standarden...
DetaljerDriftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift
Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT
DetaljerVed snøvær skal brøyting settes i gang og fullføres i henhold til verdiene nedenfor: Seneste igangsetting før snødybden når: Våt snø (cm)
Standardkrav Generelt: Leverandøren skal før brøytesesongen begynner gjøre seg kjent med roden og andre forhold som har betydning for utførelsen. Eks. kummer, sluker, stikkrenner, motorvarmersøyler, kantstein,
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Vann og drenering 02. 11.2016 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerKurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i Vegteknologi Vann og drenering 7. nov. 2017 Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem
DetaljerStatens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok
Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Ole Peter Resen - Fellie - 22073731 2010/049075-005
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering 19. nov. 2015 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerVann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi
Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold
DetaljerSlik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang-
DetaljerNavn/tittel: Prosess 95 Vinterdrift
Kontrakt: 0405 N / 0403 enengtry / 0401 NH tarbeidet av: Nortransport AS Se også veiledning side 6! odkjent ansvarlig leder: Stig Bromseth Dato: 28/9-2015 Nr: 3.4.2 Navn/tittel: Prosess 95 Vinterdrift
DetaljerOpplæring drift og vedlikehold
Opplæring drift og vedlikehold Modul V7 Brøyting - Operatør Vegdirektoratet Desember 2010 2 3 Forord Modul V7 Brøyting Operatør inngår i Statens vegvesen sitt opplæringssystem innen drift og vedlikehold.
DetaljerARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord
ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til
DetaljerKommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger
Kommunevegdagene 2010 Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi Njål Hanasand Veg Stavanger 1 Vinterdrift etter funksjonskrav Vinterdrift av riks- og fylkesvegnettet, med gs.veger
DetaljerVINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER
VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Snuplasser Andre plasser (eksempel
DetaljerVedlegg 2 Kravspesifikasjon
Drammen Eiendom KF Vedlegg 2 Kravspesifikasjon SNØRYDDING OG STRØING, RODENE 1, 4 OG 5 PÅ DRAMMEN EIENDOM KF SINE EIENDOMMER Saksnr.: 16/5455 1. Mengde/ omfang Kontrakten gjelder eiendommer etter kart
DetaljerDrift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet
Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. april 2018 Arild Nærum, Statens vegvesen veg- og transportavdelingen region sør Nullvisjonen
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerD2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
DetaljerSTANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER
DOK. B GILDESKÅL KOMMUNE STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER 15.09.2017 FORORD Standard for drift og vedlikehold av kommunale veier er utarbeidet som grunnlag for de avtaler som inngås
DetaljerKai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
DetaljerDrift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet
Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 2. april 2019 Arild Nærum, Statens vegvesen veg- og transportavdelingen region sør Nullvisjonen
DetaljerD2-S15 Objektlister og objektterminologi
Filnavn: D2-S15-ObjektlisterObjektterminologi-20120713 Henvisning: Kap. D1 og kap. D2 Dato: 2012-07-13 Innhold Veiledning om sammenhenger og koplinger mellom kap. D1 og kap. D2 med oversikt over hvilke
DetaljerKommunevegdagene 2010 ny hb 111
Kommunevegdagene 2010 ny hb 111 Standard for drift- og vedlikehold av veger og gater sommerdrift Bergen 5. mai 2010 Ole Peter Resen-Fellie, Vegdirektoratet Hb 111 Anvendelsesområder 1. Kommunikasjon med
DetaljerKurs Drift og vedlikehold
Skilting Kurs Drift og vedlikehold Vegdirektoratet november 2016 17.11.2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk Formålet med de offentlige trafikkskiltene er å dekke trafikantenes behov
DetaljerKurs i vinterdrift. Kapittel F: HMS, lover og forskrifter Kap F 1
Kurs i vinterdrift Kapittel F: HMS, lover og forskrifter 1 HMS, lover og forskrifter 2 HMS Innhold i presentasjon Målsetting Plikter HMS-erklæring Opplæring og kompetanse Risikovurdering Miljø Arbeidsforhold
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerVEGDRIFT 2007 BRØYTEUTSTYR I FUNKSJONSKONTRAKT I REGI AV TELLEFSDAL AS VED LARS ERIK LØVDAL
VEGDRIFT 2007 BRØYTEUTSTYR I FUNKSJONSKONTRAKT I REGI AV TELLEFSDAL AS VED LARS ERIK LØVDAL 1 GENERELLE KRAV Det stilles egne krav som både leverandør og kjøper må forholde seg til når en maskin eller
DetaljerVinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS
Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen 2014-10-07 Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hva jeg skal snakke om.. Noen problemstillinger ift driftsfase og planprosess
DetaljerDrift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet
1946 1948 1946 1950 1948 1952 1950 1952 1954 1954 1956 1956 1958 1958 1960 1960 1962 1962 1964 1964 1966 1966 1968 1968 1970 1970 1972 1972 1974 1974 1976 1976 1978 1978 1980 1980 1982 1982 1984 1984 1986
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2019 Vann og drenering 12. 03.2019 Kurs i drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerDRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYER OG TETTSTEDER UTFORDRINGER I BY OG TETTSTED KRAV TIL FREMKOMMELIGHET
DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYER OG TETTSTEDER Joakim Hjertum Bymiljøetaten, Oslo kommune UTFORDRINGER I BY OG TETTSTED Mange kryss og krappe kurver Avkjørsler Lav brøytehastighet Hekker, trær, gjerder o.
DetaljerErfaringssamling Plan Drift og vedlikehold 2013-11-12
Erfaringssamling Plan Drift og vedlikehold 2013-11-12 Vegdrift 2013 vinterdrift Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Bilder hentet fra: Erfaringsamling Plan Drift og vedlikehold Opplæring i vinterdrift
DetaljerHvordan få drifts- og vedlikeholdserfaring inn i planlegging
Avslutningsseminar: Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Hvordan få drifts- og vedlikeholdserfaring inn i planlegging Terje Lindland Trondheim bydrift Disposisjon Eksempler Forslag til tiltak Eksempler
DetaljerSlik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
Katja Rekilä, Statens vegvesen Vegdirektoratet Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift Agenda
DetaljerVegseksjonen Stavanger
Vinterdagene 2014 Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
DetaljerVintervedlikehold av Fjellgardsvegene i Sunndal kommune 2012/ /15
SUNNDAL KOMMUNE Kommunalteknisk tjeneste ANBUD Vintervedlikehold av Fjellgardsvegene i Sunndal kommune 2012/13-2014/15 INNHOLDSOVERSIKT: 1) Anbudsdokumentene 2) Orientering om arbeidene 3) Kontraktsbestemmelser
DetaljerImplementering av resultater fra Salt SMART vegen videre
Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene
DetaljerAvvisning av klage på offentlig anskaffelse
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Advokatfirmaet Schjødt DA v/anders Aasland Kittelsen Postboks 2444 Solli 0201 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2010/180 29.06.2011 Avvisning av klage på offentlig
DetaljerVedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON. for. Snømåking og feiing ID 15-28
Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON for Snømåking og feiing ID 15-28 1 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET Oslo kommune v/energigjenvinningsetaten (EGE) og Klemetsrudanlegget AS (KEA AS), heretter kalt oppdragsgiver, ønsker
DetaljerHB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg
HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg er (ikke uttømmende liste) fra mal for kontrakter med oppstart 1. september 2015 til mal for kontrakter med oppstart 1. september 2016. Denne lista er sist oppdatert:
DetaljerFoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?
FoU i funksjonskontrakter Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvilke muligheter gir dagens mal for funksjonskontrakter? Hvor skriver man inn dataene om FoU? Hva
DetaljerVisjoner og mål for vinterdrift
Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan
DetaljerOpplæring i vinterdrift for operatører
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Juli 2013 Opplæring i vinterdrift for operatører Driftskontrakter med oppstart 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 229 Foto:
DetaljerSamferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010
Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:
DetaljerVinterdriftsplanlegging
Vinterdriftsplanlegging Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Brynsengfaret 6a (Vegdirektoratet i Oslo) Onsdag 16. november 2016 Lars Petter Hefte 52 år fra Gol i Hallingdal Prosjektleder
DetaljerStatens vegvesen D2-S15-1 Fellesdokument Driftskontrakt Veg. D2-S15 Objektlister og objektterminologi 2015-05-01
Statens vegvesen D2-S15-1 D2- S15 Objektlister og objektterminologi Innhold Dette dokumentet er et hjelpemiddel for å gi oversikt over hvilke objekter som er knyttet til de ulike prosessene i kap. D1,
DetaljerVINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER
VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Parkeringsplasser Snuplasser Andre
DetaljerErfaringssamling: Fra Plan til Drift og Vedlikehold Bransjetreff Region Sør Arendal 11. november 2014
Erfaringssamling: Fra Plan til Drift og Vedlikehold Bransjetreff Region Sør Arendal 11. november 2014 Jon Dahlen Vegteknologi, TMT-T Vegdirektoratet Innhold i presentasjonen 1. Prosjekt: Fra Plan til Drift
DetaljerUTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)
UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) Jevn stigning og samme høyde på opptrinn. Håndlist på begge sider og i hele trappeløpet. Avsluttes etter første og siste trinn med Obs: markering av hvert trappetrinn i hht
DetaljerDrift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer
Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2019 Øystein Larsen Seksjon for Drift, vedlikehold og vegtknologi Vegavdelingen
DetaljerVedlegg 1 - Kravspesifikasjon. Rammeavtale for snørydding, strøing og feiing, rode 1-4 på Kongsberg Kommunale Eiendom KF sine eiendommer
Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Rammeavtale for snørydding, strøing og feiing, rode 1-4 på Kongsberg Kommunale Eiendom KF sine eiendommer 1. MENGDE/OMFANG Kontrakten gjelder eiendommer etter kart vedlegg
DetaljerSikkerhetsorientert drift og vedlikehold
Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold Kursopplegg for entreprenører innen drift og vedlikehold Konferanse om sikkerhetsstyring Voss 13. juni 2013 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen
DetaljerEVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling
EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen EVI - Ap 4 Metodeutvikling Bakgrunn Erkjennelse: For lite aktivitet på utstyr- og metodeutvikling siden produksjon ble utskilt fra
DetaljerD2-S15 Objektlister og objektterminologi
Filnavn: D2-S15-ObjektlisterObjektterminologi-20111010 Henvisning: Kap. D1 og kap. D2 Dato: 2011-10-10 Innhold Veiledning om sammenhenger og koplinger mellom kap. D1 og kap. D2 med oversikt over hvilke
DetaljerDRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD
Vestre Slidre Kommune Kommunale veger Drifts- og vedlikeholdsstandard Utarbeidet: Etaten for landbruk/ næring og teknisk 2966 SLIDRE Telefon: 61 34 50 00 Rev.nr: Rev. dato: 14.11.2018 DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng
DetaljerDrift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer
Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2017 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift og
DetaljerSkilting. Grunnleggende krav som gjelder for korrekt og funksjonell skilting. Kurs i drift og vedlikeholds Vegdirektoratet 4 april 2019
Skilting Grunnleggende krav som gjelder for korrekt og funksjonell skilting Kurs i drift og vedlikeholds Vegdirektoratet 4 april 2019 Bjørn Skaar Vegdirektoratet - TS seksjonen 04.04.2019 Formålet med
DetaljerTrafikkskilt. Kurs i drift og vedlikehold. Mars 2015 Oslo. Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning
Trafikkskilt Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Oslo Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning Nå Formålet med skilting Prinsipper og regelverk for skilting
DetaljerN101 - Ofte stilte spørsmål
N101 - Ofte stilte spørsmål 1. Gyldighet, Testing og godkjenning, Definisjoner 2. Beregning av sikkerhetssoner og behov for rekkverk 3. Kriterier for valg av rekkverk 4. Rekkverkslengder og avslutninger
DetaljerNorconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.
Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.
DetaljerSykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk
Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Suksesskriterier for høy sykkelandel Sammenhengende og godt utbygget nett Kvalitet på vedlikehold og drift Sykkelkultur og sosial
DetaljerVinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard
Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard Bilde; NRK, Brøyt i vei Utfordringer før og nå; krav til vinterstandard Hvilke utfordringer har vi hatt? Overgang fra produksjon til entreprisedrift
Detaljer