Opplæring drift og vedlikehold

Transkript

1 Opplæring drift og vedlikehold Modul V7 Brøyting - Operatør Vegdirektoratet Desember 2010

2 2

3 3 Forord Modul V7 Brøyting Operatør inngår i Statens vegvesen sitt opplæringssystem innen drift og vedlikehold. Denne modulen er utarbeidet for opplæring av de som utøver (operatørene) drift og vedlikehold på vegnettet. Etter å ha gjennomført denne modulen er kunnskapsmålet at operatøren skal: 1. Kunne planlegge og gjennomføre brøyteoppdrag. 2. Kjenne til ulike brøyteutstyr og brøyte-prinsipper 3. Kunne foreta riktig innstilling og vedlikehold av utstyr. 4. Kunne koordinere arbeidet opp mot driftsansvarlig (hos hovedentreprenør) og mot operatører på tilgrensende geografiske områder. Kurset er utarbeidet som en del av etatsprogrammet Kompetanseutvikling drift og vedlikehold. Dette er første versjon, og det kan bli aktuelt å justere innholdet når man får mer erfaring med gjennomføring av kursene. Dersom noen har kommentarer eller forslag til forbedringer kan disse sendes til e-postadressen: opplaring-dv@vegvesen.no Ved utarbeidelse av presentasjoner og kursmateriell har ulike firmaer bidratt med bilder, illustrasjoner og videoer. Samtykke til bruk av dette materiellet er gitt av firmaene: Tellefsdal AS; Veima.s, Øveraasen AS, Sigurd Stave Maskin AS, Schmidt Norge AS, Torp Maskin AS, Glomsrød Mek Verksted AS, Orkel AS, Gjerstad Intera AS, Gratangen Mekaniske Industri AS, Tokvam AS Disse har deltatt i utarbeidingen av kurset: Roar Støtterud, Anders Svanekil, Per Skårland, Ove Frøytlog, Rudi Thomassen (alle fra Statens vegvesen), Roy Erik Myrvang (Kolo Veidekke a.s), Erik Brekkli (Mesta Drift), Rune Dalen (Tellefsdal AS), Per Ingar Haug (Sigurd Stave Maskin AS), Thor Wiggo Olsen (BELT- Produkter AS), Geir Arne Vegerstøl (Konsulentgruppen AS), Bjørn Ove Lerfald (SINTEF), Knut Magne Reitan (Siviling Reitan AS)

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...3 INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt om brøyting Innledning Strategier for vinterdrift Snøbrøyting HMS Målsetting Entreprenørens og Statens vegvesens oppgaver og plikter ved vinterdrift Krav til opplæring og kompetanse, vinterdrift Bruk av varsellys Påkjørsel av hindringer Arbeidstid HMS-egenerklæring Risikovurdering Avviksbehandling Sentrale lover og forskrifter Forberedelse Generelt Inndeling i roder Besiktigelse av roden Utstyrskontroll Før brøyteoppdrag Vedlikehold av plog Krav til utstyr Forskrift Plogbredde Bærekjøretøy Typer Plogfester Montering av plogfeste Kontroll før innstilling av plogfeste Innstilling av plogfeste Utstyr for brøyting Innledning Plogens deler Plogtyper Montering av plog Kontroll før innstilling av plog Innstilling av plog med fast skjær Innstilling av plog med avfjæret skjær...54

5 5 6.5 Vedlikehold av plog Lagring av plog Skjær- og slitestål Slapsefjerningsutstyr Snøfreser Utstyr for gang- og sykkelveger Når skal de ulike utstyr benyttes? Gjennomføring Generelt Riktig startidspunkt Brøyteteknikk Brøyteteknikk på 2-, 3- og 4-feltsveg Rydding i byer og tettsteder Brøyting og miljø Samhandlingsrutiner Referanser Vedlegg 1 Eksempel på skjema for rapportering av: Melding om uønsket hendelse / farlig forhold innen HMS Vedlegg 2 Ordforklaringer... 84

6 6 1. Generelt om brøyting 1.1 Innledning Vegnettet skal framstå på en slik måte at framkommelighet, sikkerhet, miljø og service ivaretas. Drift og vedlikehold på vegnettet skal utføres i henhold til beskrivelse i kontrakten og gjeldende standard. På noen vegstrekninger kan det være nødvendig med større innsats enn det som er angitt i standarden. Standarden legger opp til en inndeling etter årsdøgntrafikk (ÅDT). Håndbok 111 beskriver grunnlaget for drift og vedlikehold av veger gjennom funksjonskrav. Ved å utføre arbeidet etter standarden over hele landet sikres trafikantene mot sprang i kvalitet mellom driftsområder. Figur 1 Håndbok 111, versjon mai 2003 Arbeidsoppgavene skal utføres av entreprenøren etterkrav i standard og kontrakt. Entreprenøren velger selv metode for utførelse av oppdrag. Entreprenøren skal også sørge for at han har den informasjon og kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet i henhold til kontrakten.

7 7 Entreprenøren skal utføre kontraktsarbeidet på en god måte i henhold til kontrakten. Han skal: Legge vekt på sikkerheten slik at skade på eller tap av person og eiendom unngås Etablere nødvendig beredskap for å sikre framkommelighet på vegnettet gjennom å kunne utføre kontraktsarbeidet slik kontrakten forutsetter Samarbeide med representanten for Statens vegvesen og personer denne har utpekt Arbeidet skal utføres i henhold til aktuelle lover, forskrifter og bestemmelser: Trafikksikkerhet og framkommelighet: Arbeidsvarsling og trafikkavvikling HMS Miljø: Hensyn til trafikanter, vegens naboer og øvrige omgivelser Arbeidet skal utføres slik at forstyrrelsen for trafikantene og vegens naboer blir minst mulig. Dette gjelder både valg av utførelsesmetode og tidspunkt for utførelse. Skader på vegen, som vist i figur 2, skal unngås. Figur 2 Skade på veg bør unngås

8 8 Arbeid som utføres i henhold til enhetspriser gitt i kontrakten eller arbeid som ikke har angitte priser i kontrakten, skal utføres i samråd med Statens vegvesen etter skriftlig bestilling. 1.2 Strategier for vinterdrift Standarden for vinterdrift er utformet for å sikre framkommelighet og trafikksikkerhet på vegnettet. Standarden angir to strategier for vinterdriften. Disse er beskrevet på følgende måte i Håndbok 111 (Hovedprosess 9): Alle veger i må være definert til enten å driftes etter strategi vinterveg eller strategi bar veg. Strategi vinterveg Veger som driftes etter denne strategien, kan ha et snø- og isdekke vinteren igjennom. Veger som driftes etter denne strategien skal ved behov strøs med sand. Figur 3 For strategi vinterveg kan vegen ha snøog isdekke

9 9 Strategi bar veg Veger som skal driftes i henhold til strategi bar veg, skal brøytes og strøs slik at vegen holdes bar hele vinteren. Dvs. at vegen skal bli bar igjen rett etter at snøfallene er over. For å oppnå dette må denne kategori veg strøs med kjemikalier. Figur 4 Strategi bar veg: Vegen brøytes og strøs slik at den blir bar rett etter snøfallene Kommentar: I noen kontrakter har byggherren beskrevet ulike mellomstrategier ( nesten bar veg eller grå veg ) med bruk av kjemikalier hvor kravene til tiltakstid og friksjon er redusert i forhold til kravene for strategi bar veg. Dette er foreløpig ikke en del av vedlikeholdsstandarden og er derfor ikke beskrevet i kurset. Gang- og sykkelveger Standarden for drift og vedlikehold skal også nyttes for gang- og sykkelveger og fortau. I tillegg gjelder spesielle standarder for gangog sykkelvegene og fortauene.

10 10 Om strategien for gang- og sykkelveger og fortau heter det: Gang- og sykkelveg og fortau skal gi gående og syklister framkommelighet på deres egne premisser samt et sikkert trafikkmiljø. Gang- og sykkelveg og fortau skal framstå som attraktive for fotgjengere og syklister. Gang- og sykkelveg og fortau skal være farbare for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes på gang- og sykkelvegen og fortauet framfor i kjørebanen. 1.3 Snøbrøyting Oppgaven omfatter all snøbrøyting på: Vegbane med vegskulder Busslommer med og uten leskur Rasteplasser som er åpne om vinteren Kontroll- og veieplasser Hvileplasser Kollektivtrafikkterminaler Ferjekaiers landområde Innfartsparkeringsplasser Snuplasser Havarilommer Kjettingplasser og strøsandplasser Beredskap for brøyting er en del av denne oppgaven. Figur 5 Snøbrøyting

11 11 Brøyting etter strategi vinterveg Ved snøvær skal brøyting av veger etter strategi vinterveg, settes i gang og fullføres i henhold til verdiene i tabellen nedenfor. Ved vurdering av oppstart måles snødybden på flere steder på vegbanen og aktuell verdi er gjennomsnitt av samtlige målinger. Start ved snødybde Ferdig utbrøytet innen ÅDT Tørr snø (cm) Våt snø (cm) Tørr snø (cm) Våt snø (cm) > På veger med ÅDT < 1500 skal det brøytes etter alle snøfall større enn 3 cm. Under vedvarende snøvær skal brøytefrekvensen være så stor at kravet til maksimal snømengde overholdes. Under ekstreme værforhold kan kravene fravikes. Ved drivsnø settes tiltak i verk når høyden på snøskavler midt på kjørefeltet er: ÅDT < cm 1500 < ÅDT < cm ÅDT > cm

12 12 Brøyting etter strategi bar veg På veger som driftes etter strategi bar veg, skal brøyting iverksettes når snødybden er 2 cm og det skal være ferdig utbrøytet innen det er kommet 6 cm, uansett ÅDT. Under vedvarende snøvær skal brøytefrekvensen være så stor at kravet til maksimal snømengde overholdes. Under ekstreme værforhold kan kravene fravikes. Det er viktig at det rapporteres dersom standardkrav ikke opprettholdes. Det er videre viktig at det arbeides for å gjenopprette standard så snart som mulig. Når standardkrav er gjenopprettet skal det varsles om dette. Ved drivsnø settes tiltak i verk når høyden på snøskavler midt langs kjørefeltet er: ÅDT cm 1500 < ÅDT cm ÅDT > cm Brøyting av gang- og sykkelveger Gang- og sykkelveg og fortau skal være gjennombrøytet innen kl Ved snøfall mellom 0600 og 2200 skal brøyting igangsettes når snødybden er 3 cm. Tverrfall på fortau skal opprettholdes i vintersesongen.

13 13 2. HMS 2.1 Målsetting Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. 2.2 Entreprenørens og Statens vegvesens oppgaver og plikter ved vinterdrift Entreprenøren er forpliktet til å: Overholde gjeldende lover og forskrifter Rette seg etter de verne- og sikkerhetsregler som gjelder for vinterdriften Entreprenøren er ansvarlig for at hans personell er kjent med og oppdatert med hensyn til aktuelle regelverk. Det stilles bl.a. egne krav som entreprenørene må forholde seg til når en maskin eller utstyr skal brukes, f.eks. høvel vist i Figur 6. Figur 6 Det stilles krav til bruk av utstyr som for eksempel høvel

14 14 Entreprenøren er ifølge Internkontrollforskriften ("Forskrift om Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (1996)) ansvarlig for overholdelse av alle krav til sikkerhet og forskriftsmessig opptreden ved utøvelse av vinterdrift. Alt verneutstyr skal være CE-merket, se figur 7. Det skal også benyttes nødvendig sikkerhetsutstyr ved utførelse av vedlikehold på kjøretøy og utstyr. Figur 7 Verneutstyr skal være CE-merket Under kjøring skal bilbelte og bruk av mobiltelefon skje på forskriftsmessig måte. Det skal innarbeides rutiner som sikrer at skader og ulykker ikke skjer. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter ved utøvelse av vinterdrift. Entreprenøren skal under utøvelse av sitt arbeide også ta hensyn til skilt og annet vegutstyr. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene.

15 15 Figur 8 Merking for å sikre mot skader 2.3 Krav til opplæring og kompetanse, vinterdrift I henhold til Arbeidsmiljøloven ( 3-2 nr 1 bokstav a /4/), skal det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av vinterdrift. Entreprenøren skal lage prosedyrer som sikrer at den enkelte arbeidstaker/ enkeltmannsforetak gis nødvendig sikkerhetsopplæring. Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer som sikrer at all bruk av maskiner, utstyr og lignende utføres av personell som har fått nødvendig opplæring. Kvalifikasjoner skal dokumenteres. Kopi av slik dokumentasjon skal oppbevares av hovedbedriften. I mal for drift og vedlikeholdskontrakter med funksjonskrav /5/ har Statens vegvesen stilt følgende minimumskrav til dokumentert opplæring: Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten Kurs i trafikkdirigering for de som står for trafikkdirigering. (Kursbevis har 5 års gyldighet) Førstehjelpskurs. (Kursbevis har 3 års gyldighet) Opplæring i arbeidsvarsling iht. håndbok 051 /6/. (Kursbevis har 5 års gyldighet)

16 16 Entreprenørene er selv ansvarlige for at arbeidstakerne får den nødvendige opplæringen/kurs. Figur 9 Arbeidsvarsling må gjennomføres etter retningslinjene 2.4 Bruk av varsellys Under utøvelse av vinterdriftsoppgaver skal gult varsellys benyttes. Hensikten med bruk av gult lys er å varsle om at det pågår et arbeide på veg. Bruk av gult lys er regulert i Vegtrafikkloven (LOV )/7/. Følgende bestemmelser kan det gis unntak fra ved bruk av gult lys: Trafikkregler Skiltregler Særlige forbud mot trafikk Parkering Trafikkregulering For å unngå misbruk og misoppfattelser i trafikken skal gult lys slås av ved parkering og under avslutning av driftsoppgaver.

17 Påkjørsel av hindringer Under utøvelse av oppgaver kan det skje at man kommer bort i faste gjenstander som kantstein, fartsdumper, eller lignende. I slike tilfeller kan det bli påført skader på kjøretøy og utstyr, samt at de påkjørte gjenstander kan bli skadet. Det er derfor meget viktig at det foretas kontroll av kjøretøy og utstyr, samt at vegbanen blir kontrollert for om det ligger igjen eventuelle løse gjenstander. 2.6 Arbeidstid Statens vegvesen skal til enhver tid holdes orientert om de arbeidstidsordninger som benyttes. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid skal kopi av dispensasjonen sendes Statens vegvesen umiddelbart. Under utøvelse av drift og vedlikehold av vegnettet er det fritak fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene i Vegtrafikkloven. Det er imidlertid ikke fritak fra bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. For enmannsbedrifter gjelder følgende forskrift: Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet. Behandling av arbeidstid er i denne forskriften gitt i 9. Arbeidstid Arbeidstidsordninger skal legges opp slik at aktsomhets- og sikkerhetshensyn ikke forringes. 2.7 HMS-egenerklæring Det stilles krav om at samtlige leverandører skal fremlegge en HMSegenerklæring. Entreprenøren plikter også å kreve egenerklæring fra underentreprenører (eventuelt i flere nivå) når kontraktens verdi overstiger kr ,- eks mva. I Figur 10 er det vist en mal for egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet.

18 18 Denne bekreftelsen gjelder: Firma Adresse Postnr./-sted Land* Det bekreftes med dette at denne virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstille kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (Internkontrollforskriften) fastsatt ved kgl.res. av 6. desember 1996 nr i medhold av lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. Det bekreftes at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Det aksepteres at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til gjennomgåelse og verifikasjon av virksomhetens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. Daglig leder Dato: (sign.) Det bekreftes med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Representant for de ansatte Dato: (sign.) * For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Det bekreftes med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. av 6. desember 1996 i medhold av lov av 4 februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. Det aksepteres at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til gjennomgåelse og verifikasjon av virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Forpliktende underskrift Daglig leder (sign.) Dato: Figur 10 Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet

19 Risikovurdering Entreprenøren skal ha sikkerhetsprosedyrer for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet sikkerhetsprosedyrer (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre Hovedbedriftens (entreprenørens) egne prosedyrer er strengere/bedre enn Statens vegvesens. Hovedbedrift/entreprenør har ansvar for å gjøre en risikovurdering av om planer, prosedyrer eller instrukser er gode nok for vinterdriften. Er det utført Sikker-Jobb-Analyser (SJA) for brøyterodene? Har også vikarer deltatt på utarbeidelsen av SJA? Dette skal dokumenteres skriftlig. Alle som deltar på utarbeidelsen av SJA skal skrive under på den. For vinterdrift kan eksempelvis følgende forhold være spesielt risikofylte (listen er ikke uttømmende): Arbeid som innebærer særlig risiko -arbeid spesielt utsatt for vegtrafikk (f.eks. tungt trafikkert veg, høyt fartsnivå, uoversiktlig/svingete veg). Arbeid langs rasutsatt strekning, eller fare for fallende gjenstander (f.eks. fjellrensk). Arbeid i tunnel. Arbeid under eller ved høyspentledning. Arbeid på bruer og kaier. Arbeid med fare for drukning. Manuell trafikkdirigering. Arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre. Andre arbeidsoperasjoner som kan være risikofylte. Disse skal eventuelt meldes Statens vegvesen så snart som mulig. Andre forhold som Statens vegvesen gjør oppmerksom på.

20 Avviksbehandling For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klart. Brudd på HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres for å forhindre gjentatte avvik og ulykker. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene for egne arbeidstakere og engasjerte enkeltmannsforetak. Arbeidet kan stoppes dersom påpekte forhold ikke rettes Sentrale lover og forskrifter Følgende lover og forskrifter er mest aktuelle i tilknytning til vinterdrift: Vegtrafikkloven /7/ Vegtrafikkloven har generelle regler som gjelder alle bilførere. 3 omtaler at enhver skal ferdes hensynsfullt og varsomt. 11 gir kjøretøy som nyttes til arbeid på eller ved veg anledning til å fravike de generelle reglene, men det oppfordres til ikke å benytte seg av denne muligheten med mindre det er absolutt nødvendig. Dersom man må fravike de generelle reglene, bør man skilte eller stenge vegen for trafikk Forskrift om krav til kjøretøy (før 1. jan 1996) og Kjøretøyforskriften (fra 1. jan 1996)/8/ Denne forskriften omtales i tilknytning til brøyte- og strøutstyr. Arbeidsmiljølovgivning (Arbeidstilsynet har internettadressen: De mest aktuelle lovene og forskriftene i tilknytning til vinterdrift er: - Arbeidsmiljøloven /4/ - Forskrift 522 Maskiner /9/ - Forskrift Systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) /1/ - Forskrift Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser, (Byggherreforskriften) /2/ - Forskrift Bruk av arbeidsutstyr /11/ Forskrift om offentlige anskaffelser /3/ NS 3430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om utførelse av bygg- og anleggsarbeider /10/ Forskrift om bruk av kjøretøy med vedlegg (Veglistene)/12/

21 21 3. Forberedelse 3.1 Generelt Grunnlaget for et godt resultat av vinterdriften legges gjennom et godt forarbeid. Brøytestikk skal settes opp i løpet av september og skal være fjernet senest innen 1. mai. Figur 11 Riktig utsetting av brøytestikk er viktig for gjennomføring av vinterdrift Gode rutiner for utførelse av driftsoppgaver sikrer en best mulig kvalitet på det arbeidet som skal utføres. Det bør ikke være slik at det første snøfallet kommer like overraskende på de som skal brøyte som det gjør på trafikantene. Da blir det garantert kaos. 3.2 Inndeling i roder En riktig tilpasset rodelengde legger grunnlaget for et godt resultat gjennom vinteren. Rodelengden må avgrenses slik at det er mulig å oppfylle standardkravet ved normale nedbørsmengder. Det er ikke bare antall kilometer som teller, men også hvilke forhold det er på strekningen med hensyn til antall kryss, trafikkmengder og vegstandard.

22 Besiktigelse av roden Når brøyteroden er tildelt anbefales det at brøytesjåføren inspiserer sin rode før sesongstart for å bli kjent med spesielle forhold på roden. Brøytesjåføren bør spesielt være på utkikk etter vanskelige partier: Skjæringer Bruer der snøen ikke brøytes utfor kanten Busslommer Gang-og sykkelvegger Ferister Kumlokk Kantstein Kryss spesielt siktforhold. Områder som krever bortkjøring av snø. Eksempel på et vanskelig parti er vist i figur 12, mens det i figur 13 er vist en illustrasjon på siktforhold i kryss. Figur 12 utsatt til En bør stoppe opp og kontrollere kumlokk som ligger Figur 13 Siktforhold i kryss

23 23 Befaringen omfatter å merke seg vegkryssforminger i den hensikt å planlegge plassering av snøen i forbindelse med kryss. Brøyting av busslommer krever ekstra omtanke. Skal busslommen brøytes ved første gjennomkjøring? Hva gjør man dersom det står noen ved busslommen? Hvordan skal man unngå å fylle leskur med snø? Dette kan synes som selvfølgeligheter, men praksis viser at resultatet etter brøyting kan være av svært variabel standard. Under befaringen er det også viktig å merke seg plasseringen av brøytestikk og legge en plan for hvordan man skal unngå å kjøre dem ned. Brøytestikkene skal først og fremst være et hjelpemiddel for brøytesjåførene, men der de er utstyrt med refleks tjener de også som optisk ledning for alle trafikanter. 3.4 Utstyrskontroll For at utstyret til enhver tid skal være funksjonelt er det viktig at dette kontrolleres, vedlikeholdes og funksjonstestes Før brøyteoppdrag Riktig innstilling av plog er viktig for et godt brøyteresultat og også av sikkerhetsmessige grunner. Ved innstilling av en diagonalplog skal skyve- /kraftlinjen være som vist i figur 14.

24 24 Figur 14 Diagonalplog innstilling av skyve-/kraftlinje Figur 15 viser innstillingen med riktig skyve-/kraftlinje for et kommunalblad Figur 15 Kommunalblad innstilling av skyve-/kraftlinje

25 25 I forkant av et brøyteoppdrag vil værmeldinger være til stor hjelp. Aktuell kilder for været fremover vil være: Radarbilder fra internett Værmeldinger fra radio og TV (se figur 16) Værmeldinger på tekst-tv og internett Web-kamera Meteogram (se figur 17) Figur 16 Værmelding på TV Figur 17 Meteogram

26 26 I tillegg til prognoser vil det også være nødvendig å følge med på hvordan værforholdene faktisk er. Hva er temperaturen? Begynner det å snø? Dersom roden ligger slik til at det vil være nødvendig å ta hensyn til gang-/sykkelveger og andre veger så er det viktig at det også samordnes med de andre som utfører brøyting. Endelig valg av oppstarttidspunkt vil også være avhengig av krav i kontrakt og krav i standard. Trafikksituasjonen vil det også måtte tas hensyn til. Brøytingen bør startes før rushtrafikken. 3.5 Vedlikehold av plog Vedlikehold av plog og utstyr er sjåførens ansvar og det er viktig at vedlikeholdet blir utført slik som beskrevet i instruksjonsboken fra leverandøren. Dersom det kjøres på faste hindringer under utføring av brøytingen er det viktig at utstyres kontrolleres for skader. Spesielt vil det være viktig å kontrollere: Innfestning/plogfeste, om bolter, foringer og låsinger er ok. Hvis plogen har fått skader i form av sprekker eller skjevheter. Hvis det må utføres reparasjoner på bærekjøretøy og utstyr, så må dette utføres av godkjent verksted og det skal bare benyttes godkjente deler. På plogen er det meget viktig at slitasje av slitestål (figur 18) følges opp og at dette skiftes når dette nærmer seg slitegrensen. Dersom det ventes for lenge vil det kunne føre til skader på plogen, noe som igjen kan medføre mer omfattende reparasjoner. Figur 18 plog Slitestål på

27 27 For å oppnå lang levetid på utstyret og unngå skader vil det være viktig med smøring. For en plog er de viktigste smørepunkter (se figur 19): Strekkfisker Innfesting av hydraulikksylindre Rammens svingebevegelser Stillskrue for hjul og ski. Figur 19 Viktige smørepunkter på plog

28 28 4. Krav til utstyr Det er førerens ansvar at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand. Dette framgår av Vegtrafikkloven, 23 Ansvar for kjøretøyets stand m.m.: 4.1 Forskrift Det stilles egne krav som både leverandør og kjøper må forholde seg til når en maskin eller et utstyr skal brukes. Dette er regulert av forskrift 544, Forskrift om Maskiner. Denne forskriften gjelder alle typer maskiner eller utstyr, viktige punkter i forskriften er krav til samsvarserklæring, bruksanvisning og CE-merking. Disse er nærmere omtalt i det etterfølgende.

29 29 Figur 20 Forskrift om maskiner Samsvarserklæring Med utstyr og maskiner skal det foreligge en samsvarserklæring. En samsvarserklæring skal: bekrefte samsvar mellom instruksjonsbok og produkt imøtekomme standardiseringskrav og generelle krav til helse, miljø og sikkerhet Samsvarserklæringen inneholder også navn på produsent/leverandør av utstyret, produktnavn og produktnummer. Samsvarserklæringen skal følge utstyret.

30 30 Det er også viktig å være klar over at dersom det foretas endringer av maskinen skal dette varsles og eventuelt godkjennes av kontrollmyndighet. Figur 21 Eksempel på utfylt samsvarserklæring Bruksanvisning Det skal alltid foreligge en bruksanvisning (instruksjonsbok) for maskiner og det er krav om at denne skal være på norsk når utstyret skal brukes i Norge. Den originale instruksjonsboken skal også følge utstyret.

31 31 Figur 22 Bruksanvisning CE - merking Forkortelse for CE står for Certificate Europe. Alt utstyret som benyttes skal være CE - merket, og det betyr at utstyret er i samsvar med forskriften. Figur 23 Alle maskiner og utstyr skal CE-merkes CE-merket skal ikke fjernes fra utstyret eller overmales.

32 Plogbredde I Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) er det satt krav til maksimal bredde på kjøretøy. Største bredde er 2,55 meter (speil ikke medregnet). Dersom plogbredden er større enn dette er det krav om dispensasjon. Entreprenøren er ansvarlig for at dispensasjon er i orden. For ploger hvor bruksbredden kan varieres under utførelsen og det gis dispensasjon for en plogbredde over 3,5 meter, skal transportbredden ikke overstige 3,5 meter. Transportbredden måles vinkelrett på kjøreretningen som vist i figur 24. Figur 24 Definisjon av transportbredde Fast utstikk på venstre side skal ikke overstige 30 cm for diagonalploger eller 50 cm for spissplog. Dersom utstikket er større enn 15 cm skal plogen merkes med markeringslykt. Framsiden av plogen skal ha godkjent kontrastfarge mens baksiden skal være svart.

33 33 5. Bærekjøretøy 5.1 Typer Ved utførelse av brøyting vil følgende bærekjøretøy være aktuell: Lastebil Traktor Hjullaster Veghøvel Redskapsbærer Figur 25 Lastebil utstyrt med diagonalplog (kilde: Tellefsdal AS) Figur 26 Traktor utstyrt med kommunalblad (kilde: Tellefsdal AS)

34 34 Figur 27 Hjullaster utstyrt med U-plog (kilde: Gjerstad Intera AS) Figur 28 Veghøvel

35 35 Figur 29 Lastebærer (kilde: Plogfester I heftet Kravspesifikasjon for snøploger til Statens vegvesen - Standard for feste av plog på biler over 14 tonn utgitt av Statens vegvesen beskrives standardkravene til de mest vanlige plogfestene som er brukt i dag. Disse var gjeldene for kjøretøyene i Statens vegvesen, men er ikke lenger et krav. Figur 30 Kravspesifikasjon for snøploger til Statens vegvesen

36 36 Det er to hovedtyper for innfesting av utstyret på bærekjøretøyer brukt i Norge, fast og avfjæret som vist hhv i figur 31 og 32. Figur 31 Fast innfesting til bærekjøretøy Figur 32 Avfjæret innfesting til bærekjøretøy

37 37 Et avfjæret plogfeste består av følgende hovedkomponenter (kfr figur 33): Figur 33 Hovedkomponenter i et avfjæret plogfeste

38 38 1 Frontplate: Norsk standard Statens vegvesen-frontplate med V-spor på midten for å styre sentreringen ved tilkopling av plogen. 2 Rammebrakett: Braketten er festet til bilens originalramme og utvendig brakett er festet gjennom støtfangeren. Denne har flere hull som gjør det mulig å justere frontplaten i høyden. 3 Buffert: Dette er en støtdemper som overfører kreftene til bilens foraksel. 4 Skrue for lengdejustering av buffert: Det er her du kan justere lengden på støtdemperen for å få forspenning på frontplaten. 5 Gummipute: Gummiputen er den fjærende delen av bufferten som demper de kreftene som overføres til forakselen ved butting. 6 Gelenklager (Uniballs på engelsk): Lagringspunktene for støtdemperen i begge ender. Gelenklagrene har smørenipler som skal smøres jevnlig. 7 Fjærbrakett: Denne er utformet for å overføre en del av kreftene fra plogen til bilens forfjærer. Dette for å avlaste påkjenningen til forakselen. Den er også feste for bufferten. Det finnes en variant med direkte montering til foraksel. 8 Festewire eller stoppbøyle: Denne har som formål å holde fjærbraketten inntil forakselen. Er særlig viktig ved rygging. 11 Bilfjær: Her vises bilens originale forakselfjærer.

39 Montering av plogfeste Monteringen av plogfeste skal utføres av et autorisert lastebilverksted eller en godkjent påbygger av lastebilutstyr. Slike verksteder godkjennes av Statens vegvesen og leverandører. Figur 34 Ved montering må det benyttes et godkjent bilverksted Feilmontering kan få alvorlige konsekvenser. I verste fall kan kjøretøyet få vesentlig endrede kjøreegenskaper. Videre vil en kunne få store slitasjer, høye eller feil belastninger og ikke minst et dårlig brøyteresultat Kontroll før innstilling av plogfeste Det er viktig at gummiputene i støtdemperne blir skiftet jevnlig, da disse blir harde etter en tids bruk. For at gummiputene skal ha ønsket virkning anbefales det å bytte dem foran hver sesong. Det er også viktig at man jevnlig foretar kontroll av plogfestet med hensyn på skader, sprekkdannelser og slitasje. De skadene som kan oppstå er: Løse eller skjeve festebraketter på bilrammen Sprekkdannelse og eventuelle skjevheter på frontplata og brakettene på baksiden Låsesplintene i bolter på plata og støtdemperne kan være borte eller ødelagte Boltene kan være borte eller skadd/bøyd Boltehullene kan ha for stor slitasje Gelenklageret kan være slitt Støtdemperne kan være skadd eller bøyd

40 40 Mutterne på støtdemperne kan være løse Innfestingen av støtdempere til foraksel kan være defekt Innstilling av plogfeste Figur 35 viser skjematisk tegning med målsatt innstilling av plogfeste. Figur 35 Innstilling av plogfeste Figur 36 viser innstilling av frontplate på bil. Figur 36 Montering av frontplate på bil

41 41 Underkant av frontplaten skal være min. 420 mm og maks. 460 mm over bakken. Når høyden måles skal bilen være utstyrt med den belastningen som er aktuell under brøyting (ballast, strøapparat, bakmontert kran, boggiløft oppe, vinterdekkene montert o. l.). Det er normalt mulig til å kunne flytte platen opp eller ned i de ekstra hullene i rammebraketten. Platen er gjerne plassert i midtre hull fra leverandør ved førstegangsmontering (grunnstilling). Platen skal dessuten forspennes 8-9 mm, dvs. at platen er justert 8-9 mm lenger frem i nedre kant. Det såkalte forspennet i underkant av platen justeres ved lengdeinnstilling av buffertstagene. Små endringer i plassering av last på en lastebil, fører til at forparten av bilen synker eller hever seg på fjæringen. Typisk eksempel er forskjellen på tom og full saltspreder. Skifte mellom høy- og lavprofildekk gjør også merkbare utslag på bakkeklaringen opp til frontplaten. Dette kan først og fremst ha stor innvirkning på hvordan plogen går og hvordan brøyteresultatet blir. Ved innstilling av plogfeste må man også passe på at ingen deler av kjøretøyet skades mot plogfeste og tårnramme, f.eks. ved tipping av førerhytte. Kjøres det over lengre tid med frontplaten i feil høydeposisjon, så påføres plogen ekstra belastning og slitasje. Kontrollér regelmessig at brøytefestet er montert i riktig høyde.

42 42 6. Utstyr for brøyting 6.1 Innledning I dette kapitlet gis det en generell beskrivelse av plogtyper, slitestål, slapsefjerningsutstyr, snøfreser og utstyr til gang- og sykkelveger. 6.2 Plogens deler Plogen kan bestå av følgende deler: Plogblad. Plogbladet kan ha en konisk eller rektangulær form. Høyden på plogbladet og derav kastelengden kan variere og det er viktig å vurdere dette når man går til anskaffelse av plogen. Har man behov for lang og høy kastelengde vil plogen bli relativt høy. På noen plogtyper er det montert en ekstra krumming (turbo) på toppen av plogbladet for å oppnå en ekstra lang kastelengde. Hvis plogbladet er relativt lavt, så vil dette gi kort kastelengde og man kan unngå å sprute ned skilter langs vegen. Oversprutskjerm. Oversprutskjermen er til for å hindre at det kommer mye snøføyke over plogbladet under snøbrøyting. Sikten blir dermed betydelig bedre. Slitestål. Slitestålene produseres i standardstørrelser med målangivelse og dimensjoner i fot( ). De er delt inn i passende seksjoner som er skrudd fast eller er festet med kilebolter til stålholderen. Slitestålet finnes i forskjellige utførelser og kvaliteter. F.eks. plant, tannet, buet, forskjellige stål- /gummikombinasjoner, gummi, mm. Tykkelsene varierer også. Mest brukt er plane herdede slitestål. Mellomramme. Denne delen sitter vanligvis fast i plogbladet og overfører skyvekreftene fra parallellogrammet til plogbladet. Ski/tallerken eller hjul. Avlaster plogskjærets trykk mot underlaget. Plogen skal normalt ikke hvile på bare ski/tallerken eller hjul, men den reduserer slitasjen på skjæret og forhindrer at plogen tar tak og skjærer ned i underlaget (kan være farlig).

43 43 Ved urolig plog som ellers er riktig justert kan ski/tallerken eller hjul strammes litt for å hjelpe plogen til en roligere gange (1/4 1/2 tørn på skruen). Ski/tallerken benyttes oftest til veger med bra snøsåle til å gli på. Hjul benyttes der hvor det er stor slitasje eller mye bart underlag. Plogen kan benyttes med f.eks. ski på høyre side, fordi det er snøsåle der og hjul på venstre side fordi det er bar veg der. Ski/tallerken må justeres etter hvert som plogskjæret slites. Tårnramme. Ramme som kobles til bilens brøyteplate. Rammen har 2 opphengskroker, en sentreringsrulle og innfestning for løftesylinder og parallellogram. Noen produsenter har høydejustering på tårnrammen for å kunne justere plogens kraftoverføring riktig (brøyteplaten må være riktig justert først). Opphengskroker. På noen plogtyper er det mulighet til å justere opphengskrokene mellom bilplaten og tårnrammen på plogen. Man må samtidig justere sentreringsrullen slik at den passer til høyden på opphengskrokene. Skyveramme/løfteramme. Dette er den nedre delen av parallellogrammet. Alle kreftene overføres fra bilen gjennom skyverammen og frem til plogen, det gjelder både kreftene rett frem og sidevegs. Løftesylinderens nedre feste sitter i den samme rammen. Strekkfisker. Den øvre delen av parallellogrammet består vanligvis av to strekkfisker. Med disse kan man justere plogen så den går riktig på vegbanen. Løftesylinder. Løftesylinderen sitter festet i tårnrammen og i løfterammen. Når plogen er løftet opp fra bakken, vil sylinderen være inne. Under lengre transport av plogen i oppløftet stilling skal løftesylinderen sikres med transportkjetting. Hydraulikkslanger. Hydraulikkslangene går mellom hydraulikksylinder og bil. Påse at slangene og kuplingene er uskadet og ikke utsettes for skader under bruk og at kuplingene henges opp under lagring. Bruk gummistrikker eller reimer til å henge opp slangene hvis de ligger utsatt.

44 44 Markeringslys, refleks. Påbudt iflg. vegtrafikkloven, Forskrift om bruk av kjøretøy 3-4. Utstikking av gods, merking m.m., ved bredder over 250 cm, eller at plogen stikker utenom kjøretøyet. Toppstag. Dette er strekkfisk på kommunalblad hvor slitestålets (plogbladets) vinkel mot vegbanen justeres. I utgangspunktet skal slitestålet stå 90 grader på vegbanen, men kan justeres litt forover i overkant for å få en roligere gange i en vibrerende plog. Fjærelement. Finnes kun på kommunalblad og vikeplog. Slitestålets innfesting til plogen sitter i avfjæret slitestålholder. Denne avfjæringen gjør at plogen ikke skades når den butter i mindre hindringer i vegen. Det er normalt 3 5 forskjellige fjærelementer i en plog. Det er viktig å kontrollere at fjæringen har riktig kraft før den settes i drift, ellers vil slitestålene legge seg og plogen flyter oppå snøen og gi dårlig brøyteresultat. Konge. Finnes kun på kommunalblad og vikeplog. Dette er hengslet som plogbladet svinger rundt når plogen svinger fra side til side. 6.3 Plogtyper Følgende plogtyper er de mest vanlige: Diagonalplog Seksjonsplog Sideplog Spissplog Kommunalblad V-plog Kombinasjonsplog (diagonalplog med slapselameller) Underliggende skjær Bakmontert skjær I det etterfølgende gis en kort beskrivelse av de ulike typer:

45 45 Diagonalplog Diagonalplogen benyttes hovedsaklig på veger utenfor tettsteder. Dette er en plog som er lettkjørt og har god kasteevne. Figur 37 Diagonalplog (kilde: Tellefsdal AS) Seksjonsplog Seksjonsplogen er en stillbar diagonalplog delt inn i avfjærede seksjoner og egner seg på høytrafikkerte områder som driftes etter barvegs-strategi Figur 38 Seksjonsplog (kilde: Schmidt Norge AS)

46 46 Sideplog Sideplog benyttes i tillegg til diagonalplog for å øke brøytebredden på brede veger eller veger med flere felt. Sideplogen festes mellom forog bakaksel som vist i figur 39. Den er laget slik at den kan svinges inntil siden på bilen. Figur 39 Sideplog (kilde: Tellefsdal AS)

47 47 Spissplog Spissplogen brukes ofte på høyfjellsveger, mindre veger og på veger med mye snø. Den er godt egnet under ugunstige værforhold blant annet for fjerning av snøskavler. Den har god kasteevne. Figur 40 Spissplog (kilde: Øveraasen)

48 48 Kommunalblad Plogen er frontmontert og er utformet som vist i figur 41. Plogen har hydraulisk skråstilling. Den er godt egnet der det er fare for å butte i hindringer i vegbanen, som kantstein, kummer, o.l. Den er effektiv i byer/tettsteder, til å rydde vegkryss og parkeringsplasser. Plogen har begrenset kasteevne og flyter lett oppå hardkjørt snø. Figur 41 Kommunalblad (kilde: Tellefsdal AS)

49 49 V-plog Vikeplogen (V-plogen) er delt i to uavhengige vinger som vist i figur 41. Hver av vingene er hydrauliks vendbar. Plogen kan brukes som kommunalblad, spissplog eller som u-plog (til å frakte snøen med seg videre). Figur 42 Vikeplog (V-plog)(kilde: Schmidt Norge)

50 50 Underliggende/bakmontert skjær Underliggende/bakmontert skjær leveres både til lastebil og traktor. Tannet skjær kan benyttes for å oppnå en mer ru overflate i snø- og isdekker og derved forbedre friksjonen. Figur 43 Underliggende skjær (kilde:tellefsdal AS)

51 Montering av plog Ved montering må man følge instruksjonsbokens anvisninger. Ploger fra de ulike produsentene er ulike, og monteringsanvisningen kan derfor være forskjellig for hver enkelt. En må passe på at: hydraulikkoblinger er rene plogens koblingsplate står i tilstrekkelig høyde over brøytefeste klørne på koblingsplaten kommer på plass låseboltene festes godt slanger og ledninger ikke ligger i klemme og at det foretas funksjonsprøving Feilmontering kan få alvorlige konsekvenser. I verste fall kan kjøretøyet få vesentlig endrede kjøreegenskaper Kontroll før innstilling av plog Det er viktig at plogfestet er i god stand og at plogen er riktig montert før innstilling foretas. Lastebilen må være belastet med den vekten som er aktuell under brøyting og plogen montert. En må også foreta en kontroll for skader, sprekkdannelser og slitasje, spesielt på skjær, hjørner og parallellogram. Kontroller for skader på plogen som f.eks. stor slark i parallellogrammet/bolter eller utslitte slitestål. Alle disse tingene må utbedres før innstillingen kan begynne Innstilling av plog med fast skjær Innstilling av plogen starter alltid med at man finner fram instruksjonsboken. For å få plogen til å gå riktig må skyve-kraftlinjen være riktig. For ploger med fast skjær skal denne utgjøre en rett tenkt linje gjennom de nedre festene i parallellogrammet og til plogspissen når plogen går på bakken, som vist i figur 44.

52 52 Figur 44 Skisse av plogramme med fast skjær Prosedyren for riktig innstilling av plogen er som følger: Ha bilen stående horisontalt og med riktig vektbelastning. Kontroller høyde og vinkel på frontplaten Koble plogen på bilen Sett hydraulikken i flytende posisjon Skru eventuelle hjul, ski eller tallerken opp fra vegbanen Still inn riktig skjærvinkel. Dette gjøres ved å justere strekkfiskene på parallellogrammet til riktig skjærvinkel er oppnådd. Bruk produsentens mal som et hjelpemiddel. Kontroller skyve-kraftlinjen Kontroller at det er riktig lufttrykk i hjulene. Juster ski/tallerken på høyre side slik at de gir noe støtte, men ikke så mye at plogen løftes. En tommelfingerregel er å skru en runde til med sveiva etter at ski/tallerken har berørt bakken. Prøv å få lik vektfordeling mellom stål og ski/tallerken. Der det er montert trykkavlastningssystem justeres trykket til riktig marktrykk.

53 53 Dersom plogfeste er for lavt, som vist i figur 45, vil dette medføre at skyve-kraftlinjen treffer veg-overflaten foran plogspissen. Når plogspissen med en slik innstilling møter motstand vil plogspissen presses sterkere ned mot bakken. Da kan det være fare for overkjøring på ujevne eller bløte grusveger, eller ved andre hindringer i vegbanen. Figur 45 For lavt montert plogfeste for plog med fast skjær (diagonalplog) Det kan være flere årsaker til at plogfestet sitter for lavt: Feil montert plogfeste Variabel belastning på bil Skifte til lavprofildekk kan medføre at festet senkes med 5 cm Kjøres det over lengre tid med frontplaten i feil høydeposisjon, så påføres plogen ekstra belastning og slitasje. Dersom skyve-kraftlinjen for diagonalplog er for lav, dvs. at skyve-kraftlinjen kommer bak plogspissen, som vist i figur 46, vil det føre til at plogspissen løfter seg. Dermed får plogstålet feil slitasje og man får en bølget og ujevn vegbane; plogen hopper.

54 54 Figur 46 For høyt montert plogfeste for plog med fast skjær. Dersom trykket mot underlaget økes med denne innstillingen vil trykket mot vegbanen bak plogspissen også øke. Resultatet kan bli at man mister styringen på bilen. Ved lite snø eller nesten snøfritt underlag må venstre hjul, ski eller tallerken justeres ned slik at det hindrer for rask slitasje av plogskjæret Innstilling av plog med avfjæret skjær Ved innstilling av plog med avfjæret skjær gjelder de samme sjekkpunktene som ved innstilling av plog med fast skjær, men her er det viktig at: skyverammen skal være i vater kongebolt i lodd For kommunalbladet skal skyverammen utgjøre en rett parallell linje med underlaget, dvs. vegen, som vist i figur 47.

55 55 Figur 47 Kommunalblad innstilling av skyve-/kraftlinje Dersom skyve-kraftlinjen for kommunalblad peker nedover mot slitestålet vil det føre til at plogen presses nedover. Dermed får plogstålet stor slitasje og kan legge seg bakover å flyte oppå snøen og dermed gi et dårligere brøyteresultat. Det oppstår også fare for sprekkdannelser på plogutstyret. Dersom skyve-/kraftlinjen peker nedover vil det kunne resultere i at man mister styringen på bilen. Dersom skyve-kraftlinjen peker oppover vil det føre til at plogen løfter seg.

56 Vedlikehold av plog Daglig vedlikehold er sjåførens ansvar. Alt vedlikehold og alle reparasjoner skal utføres i følge leverandørens anvisninger (instruksjonsbok). Alle feil skal utføres før bruk av utstyret, og reparasjoner skal utføres av godkjent verksted. Av sikkerhetsmessige hensyn skal kun godkjente deler benyttes. Følgende prosedyre skal følges ved vedlikehold/reparasjon: Kjøretøyet stoppes og parkeringsbremsen settes på. Vedlikehold og reparasjonsarbeider skal om mulig utføres på plant og tørt underlag. Smør fettniplene i gelenklagrene jevnlig, se figur 47. Intervallene må vurderes etter driftstimer og klima. For å unngå rustskader bør alle sveisepunkter/lakkskader flekkmales før utstyret tas i bruk. Rammebrakett, løse skruer og sprekkdannelser. Gummiputer i støtdempere skiftes før hver sesong (gummiputen skal være elastisk, og ha en sammenpressing på maksimalt 5-6 mm), se figur 48. Hvis plogfestet har vært utsatt for påkjøring av fast hinder skal det alltid kontrolleres for skader, sprekker og skjevheter. Kontroller alle bolter, låsinger, gelenklager og skrueforbindelser. Husk å kontrollere kjøretøyet for skader i foraksel og ramme.

57 57 Figur 48 Smørepunkt for gelenklagre Figur 49 Gummiputer i støtdemper bør skiftes før hver sesong

58 Lagring av plog Ved avslutning av brøytesesong er det viktig at det utføres nødvendig vedlikehold på plogen før denne settes til lagring. Sjåføren skal da gjøre følgende: Kontrollere plogen for skader og slitasje. Rengjøre plogen. Gjennomgå sjekkskjema, se figur 50. Smøre stempelstengene med fett eller rusthindrende middel. Hvis det er mulig skyves stangen inn i sylinderen. Koble sammen og heng opp hydraulikkslanger fra bakken. Plogen skal lagres på et tørt og plant underlag, se figur 51.

59 59 Figur 50 Sjekkskjema for plogutstyr

60 60 Figur 51 Lagring av plog (kilde: Tellefsdal as)

61 Skjær- og slitestål Skjær- og slitestål finnes i forskjellige tykkelser, utførelser og kvaliteter. Noen av de mest benyttede typene er (se figur 53): Slett slitestål, 10 eller 12 mm. Dette skjæret har god skrapeevne og benyttes på veger med snø- og issåle. Perforert stål, P300. Skjæret har god skrapeevne, spesielt ved temperaturer rundt 0º. JOMA Dette skjæret består av stål oppbygd av gummi og hardmetall. Stålet føyer seg etter vegunderlaget og har derfor gode renseegenskaper på sporete veg. Stålet lager lite støy og har lang levetid. Skjæret benyttes på veger som saltes. Gummi Küpper. Skjæret består av gummi og stål eller keramikk. Det har lang levetid og er støysvakt. Skjæret benyttes på veger som saltes. Hardmetall skjær. Skjæret har lang levetid og kan benyttes på de fleste veger. Gummiskjær. Dette føyer seg etter vegunderlaget og har derfor gode renseegenskaper på sporete veg. Skjæret er støysvakt og benyttes for fjerning av slaps. Figur 52 Ulike skjær- og slitestål

62 Slapsefjerningsutstyr Utstyret kan være gummiskjær som kan monteres på eksisterende ploger, som vist i figur 53, eller tilleggsutstyr til ploger. Det finnes også tilhenger-monterte feiekoster som gir en meget god slapsefjerning, som vist i figur 54. Figur 53 AS) Gummiskjær/lameller montert på plog (kilde: Tellefsdal Figur 54 Tilhengermontert feiekost (kilde: Øveraasen)

63 Snøfreser Snøfresere brukes til å kaste løs snø bort fra et arbeidsområde. Snøfresere finnes i mange ulike størrelser. Snøfresere montert på traktor brukes ofte istedenfor plog på gang- og sykkelveger og på mindre veger (fylkesveger og kommunale veger). Det finnes to hovedtyper av snøfreser, bakmontert og frontmontert (se figur 55). Figur 55 Frontmontert snøfres (kilde:tellefsdal)

64 Utstyr for gang- og sykkelveger Ved utførelse av brøyting av gang- og sykkelveger kreves egnet utstyr. Det er spesielt viktig at det benyttes utstyr som er egnet mht. tyngde (aksellast) og bredde. I de fleste nye kontraktene er det satt begrensninger på bredde og aksellast på utstyr som skal benyttes på gang- og sykkelveger. I 1999 ble det utarbeidet en intern rapport i Statens vegvesen, Intern rapport nr. 2120, Utstyr for drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger. I denne ble det beskrevet aktuelt utstyr for dette arbeidet. Siden den gang er det utviklet mer spesialutstyr for arbeid på gang- og sykkelveger. Figur 56 og 57 viser eksempler på slikt utstyr. Figur 56 Kjøretøy egnet for arbeid på gang- og sykkelveger

65 65 Figur 57 Plog egnet for arbeid på gang- og sykkelveger

66 66 7. Når skal de ulike utstyr benyttes? For å få et best mulig resultat ved utførelse av oppgaver innen vinterdrift er det viktig at riktig utstyr velges til riktig oppgave. De fleste har ikke alt utstyr disponibelt til enhver tid. Det er imidlertid viktig at man investerer i det utstyr som er best egnet til de hovedarbeidsoppgaver som skal utføres. Valg av bærekjøretøy vil være avhengig av den arbeidsoppgaven som skal utføres og hvilken type veg vi har. Riks-/fylkesveger o Lastebil o Hjullaster o Veghøvel o Traktor Gang- og sykkelveger o Traktor o Spesialkjøretøy (egnet mht vekt og bredde) Strategiformen vil også være bestemmende for hvilket utstyr som bør velges: Bar veg strategi: o Diagonalplog o Seksjonsplog o Kombinasjonsplog o Sideplog o Slapsefjerningsutstyr o Underliggende/bakmontert skjær (med slapselameller) Vinterveg strategi: o Diagonalplog o Kombinasjonsplog o Spissplog o Sideplog o Underliggende/bakmontert skjær I tabell 1 er det satt opp en oversikt over egnetheten av utstyr for brøyting under ulike forhold. Oversikten må betraktes som retningsgivende.

67 67 Tabell 1 Egnethet for div. utstyr under forskjellige forhold (retningsgivende) Etter strøing og på tørre veger vil slitasjen av stål på ploger være stor. Slapselameller bør ikke brukes på tørre veger og på tørr snø da dette vil gi stor slitasje. Slapselameller som brukes på tørr snø vil også gi en glatt overflate, noe som kan gi farlige trafikksituasjoner.

68 68 8. Gjennomføring 8.1 Generelt Ved gjennomføring av brøyting er følgende momenter viktig: Igangsetting på et riktig tidspunkt Brøyteteknikken Miljøvurderingen rundt brøyteaktiviteten Det er fornuftig å ha en plan for plassering av snøen fra første snøfall slik at det også blir plass til snøen fra de etterkommende snøfallene. 8.2 Riktig startidspunkt For et godt brøyteresultat er det viktig at innsatsen settes inn på riktig tidspunkt. Med utgangspunkt i krav i kontrakten og standarden må det hele tiden vurderes om værutsiktene er slik at det må iverksettes tiltak. For å kunne starte brøyting til rett tid må mannskapene være klare når det forventes nedbørsmengder som utløser tiltak. Det kan få store konsekvenser for trafikkavviklingen dersom tiltakene ikke settes inn rettidig. Værmeldingen med tilhørende meteogrammer og andre kilder gir informasjon om hvor mye snø som kan ventes, og om nedbøren er kombinert men vind. Sammen med lokalkunnskapen gir dette et godt bilde av situasjonen. Beslutningen er uproblematisk dersom værmeldingen varsler et langvarig snøfall med normal intensitet. Da er det stort sett å starte brøytingen og holde det gående til det blir oppholdsvær og vegen er ferdig ryddet. Men når værmeldingen varsler om kortvarig nedbør med usikre mengder, blir avgjørelsen vanskeligere. Brøyterodens lengde må også tas i betraktning. Trafikkforholdene er også avgjørende for valg av starttidspunkt. I områder med utpreget rushtidstrafikk må en beslutning om brøyting før henholdsvis kl 06:00 og 15:00 tas, selv om snødybden strengt tatt ikke overstiger standardkravet innen dette tidspunktet. Service

69 69 overfor trafikantene bør i slike tilfeller bety mye, i form av trafikksikkerhet og framkommelighet i et tidsrom som er kritisk for et stort antall trafikanter. 8.3 Brøyteteknikk Brøyteteknikk på 2-, 3- og 4-feltsveg Det må velges ulike brøyteteknikker på 2-, 3- eller 4-felts veg. På 2-feltsveg er en hovedoppgave å forhindre at det bygger seg opp en snøranke langs midten av vegen. Plogen må legges så langt ut til venstre at midtlinjen brøytes. Dette medfører at det må kjøres en gang til i samme feltet for å rydde den ytterste høyre delen av kjørefeltet. På veger bredere enn 8 meter kan man eventuelt bruke sideplog og/eller variabel plog. Det er viktig å være klar over at det er sjåfør av brøytebil som har ansvar og vikeplikt ved brøyting på venstre side av midtlinjen. Figur 58 På 2-felts veg må midtlinjen brøytes

70 70 Ved tandemkjøring på 3-feltsveg er det viktig med riktig plassering i vegbanen og at begge bilene er utstyrt med sideplog. Figur 59 Tandemkjøring på 3-felts veg Brøyting av 4-felts motorveg er bare relevant for et fåtall sjåfører, men for de det gjelder er det svært viktig, fordi disse vegene har store trafikkmengder med høy hastighet som en må forholde seg til. Figur 60 Tandemkjøring på 4-felts veg Normalt vil brøytingen på 4-felts motorveg foregå fra venstre mot høyre og alltid med tandem eller trippel. Plog med teleskop eller bil med sideplog vil redusere behovet for antall biler i følge.

71 71 Brøytebilene må følge tett etter hverandre med første bil i venstre felt osv. slik at den etterfølgende bilen kaster snøen fra den første videre ut mot høyre. Avstanden mellom brøytebilene bør være meter. Annen trafikk bør i utgangspunktet ikke slippe inn mellom brøytebilene, men i praksis må man forvente at det likevel kan skje. Da må avstanden mellom brøytebilene økes. I slike situasjoner er det ofte mangel på sikt som blir problemet både for brøytebilene og den øvrige trafikken Rydding i byer og tettsteder I byer og tettsteder er det spesielle utfordringer mht til rydding i kryss, busslommer, fotgjengeroverganger og gang- /sykkelveger. I kryssene må snøen plasseres slik at den ikke hindrer fri sikt i krysset. Dette betyr at snøhaugene i siktlinjen ikke må overstige 1 meter. Dersom det er vanskelig å plassere snøen uten å hindre sikten, må man forsøke å dra med seg snøen bortenfor kryssene. I tillegg til siktproblematikken bør man også tenke på å ikke i gjenlegge snø som stenger utkjørsler, i den kryssende vegen osv. Ved brøyting av bruer og overganger over trafikkerte arealer, må brøytefarten tilpasses slik at snø og snøklumper ikke faller ned på underliggende arealer og fører til risiko for skader der. Gang-/sykkelveger Dersom G/S-veg går langs hovedvegen og samtidig så nær at snøen fra hovedvegen brøytes ut på G/S-vegen, må det lages en rutine slik at G/S-vegen alltid brøytes etter hovedvegen. Der det er fotgjengeroverganger må det sørges for at disse blir tilgjengelige. Dvs. at adkomsten ikke stenges med høye brøytekanter i kryss eller inn mot fortauet slik som vist i figurene 60 og 61.

72 72 Figur 61 Nærum) Fotgjengerovergang enkelt å passere? (kilde: Arild Figur 62 Hvor ble gang-/sykkelvegen av? (kilde: Arild Nærum) Ved fotgjengeroverganger og kryssende G/S-veger må brøytekantene holdes åpne slik at det er mulig å komme seg fra

73 73 fotgjengerovergangen til fortauet/gangbanen. Disse åpningene bør ryddes umiddelbart. Dette er nødvendig for å unngå konflikter mellom ulike trafikantgrupper. Figur 63 Brøytekantene må åpnes ved fotgjengeroverganger, og i slike situasjoner må sikten kontrolleres Standarden krever at gang- og sykkelveger og fortau skal være gjennombrøytet innen kl Ved snøfall mellom 0600 og 2200 skal brøyting igangsettes når snødybden er 3 cm. Snørydding på fortau og G/S-veger krever ofte spesialutstyr. Under planleggingen av ryddeopplegget må en sikre seg at en har tilgang på nødvendig ryddeutstyr. Det er viktig at brøytingen blir riktig utført. I Figur 64 er et eksempel på en uheldig utførelse. Snøen blir presset ut mot høyre og ligger der og smelter om dagen og fryser så om natten med en glatt ishinne som resultat. Samtidig blir brukerne av fortauet presset til å gå nærmere trafikken, noe som skaper frykt og farlige situasjoner.

74 74 Figur 64 Eksempel på uheldig utførelse av brøyting av fortau På bildet i figur 65 ser vi på den nærmeste delen eksempel på hvordan det ikke skal være, snøen ligger på fortauet og hindrer utnyttelsen av fortausbredden. Lenger borte i figur 65 ser vi det er brøytet slik det bør være, snøen ligger i en pølse mellom kjørebane og fortau. Blir det for mye snø må den kjøres bort. Blir det brøytet på denne måten vil brukerne føle seg mye tryggere og en slipper å få disse glatte forholdene i smelteperiodene. Figur 65 Lengst bort i bildet ser vi eksempel på riktig utførelse av brøyting av fortau

75 75 Det som i størst grad vanskeliggjør snørydding på fortau er begrenset bredde og hindringer i form av skiltstolper, parkometerstolper og lignende som er plassert på fortauskanten. Tilsvarende utgjør parkerte biler en breddebegrensning. Dette er elementer som er med og bestemmer hvilke utstyr som kan benyttes i arbeidet. For å få dette til må vi bruke utstyr som har en riktig tilpasset arbeidsbredde. Figur 66 Spesialutstyr for fortau Rydding av snø - siktrydding I drifts- og vedlikeholdsstandarden er det ikke gitt spesifikke krav til rydding og bortkjøring av snø i tettsteder. Det er imidlertid naturlig å forutsette at både kjørebanebredde og fortausbredde opprettholdes. I en vurdering av ryddebehovet må det tas hensyn til både tilgjengelig snøopplagringsplass og behov for plass. Etter som gatenettet som regel er sterkt utnyttet til parkerings- og trafikkformål, er det begrenset med snøopplagringsplass. Dette medfører at når det kommer store snømengder blir rydde- og bortkjøringsbehovet stort for å opprettholde tilfredsstillende plass til trafikkformål.

76 76 I standarden er det stilt følgende krav til snørydding: Rydding i vegkryss (se figurene 67 og 68). Rydding ved leskur: Ryddingen skal sikre at atkomsten til og hensikten med leskuret opprettholdes. Ryddingen skal være fullført innen kl 07 på hverdager (se figur 69). Figur 67 Sikt i kryss før rydding (kilde:arild Nærum) Figur 68 Sikt i kryss etter rydding (kilde:arild Nærum)

77 77 Figur 69 Mangelfull rydding foran leskur (kilde:arild Nærum) I standardbeskrivelsen er det ikke satt spesielle krav til andre ryddeoppgaver som: Rydding av andre plasser som f.eks. stopplasser, rasteplasser, o.l. Det forutsettes at disse plassene skal ha samme standard som tilliggende vegbane mht. rydding og friksjon slik at det ikke oppstår overraskelser ved avkjøring fra hovedveg og under oppbremsing. Bussholdeplasser skal være minst like godt ryddet som tilliggende veg. I og rundt eventuelt leskur gjelder strengere krav; se ovenfor. Det er viktig at ryddingen skjer på en slik måte at vannavrenning sikres. Rydding av vegskulder/vegkant er nødvendig når det er store snømengder i forhold til lagringsplassen, f.eks. i fjellskjæring med dårlig grøft. Det forutsettes at full vegbredde skal opprettholdes. I tettbygde strøk skjer en stadig større utnyttelse av veggrunnen ved å utvide antall kjørefelt. Dette kan fjerne det som er av snøopplagrings-plass slik at snøen må lastes ut eller transporteres bort parallelt med brøytingen. Dette arbeidet betraktes som en del av brøytingen og standardens krav til snødybde gjelder her.

78 Brøyting og miljø Når brøyteaktiviteter utføres er det fare for at spruting fra plogen kan bli en miljøbelastning for noen. Både kjøretøyer og gående er utsatt dersom spruten fra plogen ikke er under kontroll. Det kan være en nøye avveining mellom å få slapset bort fra vegbanen og å unngå å sprøyte på andre farende langs vegen. Nedspruting av trafikkskilt (se figur 70), gjerder og husfasader skal heller ikke forekomme. Figur 70 Nedsprutet trafikkskilt (kilde: SINTEF) For å oppnå gode og stabile resultater bør brøytefarten normalt ikke overskride 40 km/time. Brøytefart over 40 km/t øker problemet med snø- og slapsesprut som dekker til skilt, og skader skilt, kantstolper, brøytestikk og andre installasjoner langs vegen. Målinger som er utført, viser også at de fleste plogene slipper igjennom mer snø når farten øker. Dette gir en dårligere kvalitet på utførelsen. Siden brøytingen ofte foregår på nattetid, kan støyen fra selve brøytingen også være et miljøproblem for de som bor langs vegen. Brøytesjåførene bør derfor vurdere om det er mulig å redusere støyen, blant annet ved å benytte plogutstyr med gummiskjær.

79 79 Figur 71 Støysvakt skjær Tomgangskjøring skal uansett begrenses. Spesielt er tomgangskjøring om natten uakseptabelt i områder hvor det bor mennesker, både på grunn av støyen og av eksosen. Tomgangskjøring er regulert ved lov. På steder der det er gjerder, hekker, hus o.l. langs vegen må det tas hensyn til at disse ikke brøytes ned, blir nedsprutet eller blir ødelagt. For å unngå skader på rekkverk og plog må det under brøyting holdes tilstrekkelig avstand til rekkverket. Etter hvert som det bygges klimastasjoner, kontrollpunkter o.l. langs vegnettet må dette tas hensyn til i vinterdriften. Snøryddingen må utføres slik at sårbart utstyr som f.eks. sensorer og kabler i og utenom vegbanen ikke skades. Der det er behov for atkomst til disse punktene bør det ryddes plass for parkering av et kjøretøy utenfor vegbanen. Noen steder blir snø fra private avkjørsler lagt i vegbanen i påvente av at brøytebilen kommer og hiver snøen ut. Dette er trafikkfarlig og ulovlig og må tas opp med de som gjør dette.