ASTMA/KOLSAVISEN. -lev godt med astma og kols! tema. Rett til gode medisner og rett til ren luft Er ikke det en selvfølge?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASTMA/KOLSAVISEN. -lev godt med astma og kols! tema. Rett til gode medisner og rett til ren luft Er ikke det en selvfølge?"

Transkript

1 2010 ASTMA/KOLSAVISEN -lev godt med astma og kols! Rett til gode medisner og rett til ren luft Er ikke det en selvfølge? Astma- og Allergiforbundet skal være den fremste pådriver for å øke livskvaliteten for alle som er berørt av bl.a. astma og kols. Kan vi hjelpe deg? Et medlemskap i NAAF kan gi deg trygghet og informasjon. Se på eller ring tema Et godt liv med kols: Fysisk ak vitet gjør at du klarer deg bedre i hverdagen. Tips for en bedre hverdag. Aldri for sent: Ku røyken, få medisinsk behandling og lær deg å mestre sykdommen. Fra astma l kols: En barndom l kolsbesvær. Rett til gode medisiner og rett til ren luft.

2 kols tips i hverdagen TRENINGSGLEDE: En sykkeltur langs Drammenselva gir mye hygge, i tillegg til god trening. Hvordan kols påvirker livet vil variere fra person til person. Noen kan være fysisk aktive nesten som før, mens for andre er målet å kunne klare vanlige hverdagslige aktiviteter som lett husarbeid eller en handletur. Uansett alvorlighetsgrad av kols er det mye du kan gjøre selv slik at du kan leve bedre med din kols på kort og lang sikt. Under finner du gode tips: Slutt å røyke. Røykeslutt er det viktigste tiltaket for å bremse sykdomsutviklingen. En del symptomer kan også forsvinne dersom du stumper røyken. Ta medisin slik legen har foreskrevet. Gå til kontroll minst to ganger i året, selv om du føler deg bra. Oppsøke lege/legevakt hvis du opplever forverring/ pusteproblemer som ikke gir seg til tross for riktig medisinering. Sørg for ren inneluft. Unngå røyk og miljøer med forurensning som gjør det vanskelig å puste. Vær i god form. Når kondisjonen blir bedre øker livskvaliteten og man føler seg mindre syk. Ta det rolig i starten og stopp hvis du blir andpusten. Finn gjerne en venn å trene sammen med. Få hjelp av lege eller fysioterapeut til å sette opp et treningsprogram som passer for deg. Lær deg pusteteknikk. Riktig pusteteknikk kan hjelpe deg når du har pustebesvær. Pusteøvelser styrker muskulaturen som benyttes når du puster. Spør legen om han/hun kan lære deg pusteøvelser. Riktig hosteteknikk er nyttig for lettere å få opp irriterende slim. Spør legen om han/hun kan gi deg råd om hosteteknikker. Et godt balansert kosthold er viktig! Spis frukt, grønnsaker og proteinrik kost som fisk, egg og melk. Gå ned i vekt dersom du er overvektig. Det er vanskeligere å puste og å bevege seg rundt dersom du er tung. Tilrettelegg hjemmet ditt slik at du kan klare deg best mulig i hverdagen.

3 Det er bedre å vite tidlig at man bør ta grep, enn ikke å vite det kan påvirke sykdomsforløpet i positiv retning. Et godt liv med kols Drammen: Aktiv, åpen og utadvendt er ord som slår en i møte med Robert Ryghseter, ildsjelen, som brenner for trening som rehabilitering. Ryghseter har hatt kols i 20 år, tro det eller ei. TEKST: KRISTIN DALY FOTO: KAREN NORDGÅRD Diagnosen I en alder av 45 år begynte han å slite med pusten. Det tok et par år før han fikk diagnosen kols. I sykehistorien hans inngår både sannsynlig barneastma, en jobb på et malerverksted i ungdommen, og en krevende arbeidssituasjon. Han har imidlertid aldri røykt. Ryghseter roser fastlegen sin og mener han var heldig med denne. Fastlegen er også spesialist på idrettsmedisin. Det var ikke hverdagskost å anbefale trening til folk med kols for 20 år siden, men legen var fremsynt og fikk ham til å begynne med fysisk aktivitet som del av behandlingen. De første årene var tøffest. Ryghseter trodde han kunne trene på samme måte som da han var frisk, men oppdaget etter hvert at han måtte varme opp mye lenger enn før. I tillegg måtte mange av øktene være langt roligere. I denne perioden var det viktig å ha god dialog med legen, samt andre på idrettssenteret som ga ham trygghet i forhold til treningssituasjonen, og motiverte ham når det røynet på. Gode medisiner er viktig Han har forsøkt ulike medisiner i den perioden han har hatt kols. I dag har han god kontroll på sykdommen. Han har lært seg hvordan de ulike medisinene virker og tar forebyggende medisin regelmessig slik legen anbefaler. Han treffer legen sin et par ganger i året. Det er også viktig å lære seg riktig inhalasjonsteknikk. Dette kan også apoteket hjelpe til med. Han har et brennende ønske om å bruke sin erfaring til nytte for andre i samme situasjon, for eksempel å sette opp treningsgrupper for folk med kols. Å delta i en treningsgruppe er også sosialt, og gjør at man kan motivere og hjelpe hverandre til å se muligheter. Erfaringene fra kontakten med idrettsfolk og andre med god faglig treningsbakgrunn har vært så utelukkende positiv at han ønsker å bidra til at andre får tilsvarende tilbud. Optimisme Ikke gi opp selv om du er plaget med kols!fysisk aktivitet gjør at du klarer deg bedre i hverdagen. Få hjelp til å sette realitiske treningsmål ut fra dine fysiske forutsetninger. Robert Ryghseter er et positivt menneske som ser muligheter istedenfor hindringer. Han lever et godt liv. Å få en alvorlig sykdom som kols har ført til at han har måttet tenke gjennom og tilrettelegge livet sitt på en litt annen måte. På den annen side har det også medført møter med nye mennesker og miljøer og skapt stort engasjement hos ham for andre i samme situasjon. I kommunikasjon med sine omgivelser velger han å ha minst mulig sykdomsfokus, og legger heller vekt på mulighetene og det som er positivt. Han er et levende bevis på at det nytter å jobbe fokusert og bevisst med å bedre livssituasjonen selv om man har kols. -Hvis jeg har en lei periode, prøver jeg å variere med noe nytt. Kanskje finne en ny sykkelrute eller noe nytt treningstøy, sier han før han avslutter: -Trening hjelper, uten tvil, men det er viktig at man har et skikkelig program og at man innarbeider treningen som en vane. Også må man stå på, ikke gi opp, og innse at selv den beste til tider kan trenge hjelp til motivasjonen Lystbetont trening Har du kols er det viktig å holde seg i god form, sier Ryghseter. Det er ikke nok med en liten økt i ny og ne. Treningen bør skje regelmessig. For å holde motivasjonen oppe er det lurt å finne en treningsform som er lystbetont. Treningen kan gjerne utføres som en del av noe du skal gjøre likevel. Sykle når du skal et ærend. Klippe plenen. Få gjerne hjelp av lege/helsepersonell til å sette opp et program som passer for deg. Når du har trent en stund blir du i bedre fysisk form, og det blir lettere å mestre hverdagen og forebygge en negativ sykdomsutvikling. Forrige uke syklet jeg 10 mil. Det virker mye, men mange av turene skulle jeg ta likevel. Jeg har funnet en treningsform jeg liker, det gir mye hygge, men også krevende økter. I løpet av sommeren blir det over 400 mil, smiler Ryghseter. Vær stolt av det du får til! Antall mennesker som får kols øker: I Norge regner man med at ca. 6% av den voksne del av befolkningen har kols. Dette tilsvarer personer. Kols har vært en sykdom som hyppigst rammet menn. Sykdommen rammer nå kvinner og menn i nesten like stor grad. Dette skyldes økt bruk av tobakk blant kvinner i land med høyt inntektsnivå. På verdensbasis forventes det at død forårsaket av kols vil øke de neste 20 årene og bli den tredje vanligste dødsårsaken forutsatt at det ikke settes i gang tiltak for å redusere risikofaktorer særlig eksponering for tobakksrøyk og luftforurensning.

4 Du kan leve et normalt, tilnærmet symptomfritt liv med kols hvis sykdommen oppdages i et tidlig stadium, men det er aldri for sent å bremse utviklingen av sykdommen, sier Sverre Lehmann, seksjonsoverlege ved lungeavdelingen, Haukeland universitetssjukehus. TEKST: MARIANNE MONSEN Aldri for sent! SVERRE LEHMANN Seksjonsoverlege ved lungeavdelingen Haukeland Universitetssykehus Kols er en lungesykdom som gradvis fører til nedsatt lungekapasitet. Har du først utviklet kols blir du aldri helt frisk, men hvis du slutter å røyke, får medisinsk behandling og lærer deg hvordan du kan mestre sykdommen, kan livskvaliteten holdes oppe, sier Sverre Lehmann. Dessverre er det ikke alltid enkelt å bli klar over at man har kols. Sykdommen utvikler seg langsomt, i sin milde form er den ikke like lett å oppdage. En befolkningsundersøkelse vi gjorde i 1999 viste at så mange som 2/3 av de som har kols ikke vet om det, fordi de tidlige symptomene er så lett å overse. Hvilke symptomer skal man være oppmerksom på? Røykhoste er det første symptomet, det skal man alltid ta alvorlig. Særlig hvis du har røkt i mer enn ti år og er over 40. Da bør du gå til lege snarest. Senere symptomer er slimhoste og tungpustethet. Gradvis utvikling Navnet kols er en forkortelse for Kronisk Obstruktiv LungeSykdom. Ordet kronisk forteller at sykdommen ikke lar seg helbrede, obstruktiv betyr trang: åpningen i luftrørene er blitt mindre på grunn av betennelse, forklarer Lehmann. Vi deler kols inn i fire grupper, fra mild der 80 % av lungekapasiteten ennå er intakt, til svært alvorlig der bare % av lungene er friske. De mest alvorlige tilstandene av kols fører til høyt blodtrykk i lungene, hjertesvikt, benskjørhet og muskelsvakhet hele kroppen blir berørt. I tillegg kan åndenød og inaktivitet også gi psykiske plager som angst og depresjon. Kols er et samlebegrep for ulike sykdomstilstander i lungene. Hovedgruppene er emfysem og kronisk bronkitt. Ved emfysem bryter betennelsen ned lungevevet, du blir stadig mer tungpustet og orker mindre og mindre. Lungevevet består av små blærer, alveoler, og betennelsen ødelegger etter hvert skilleveggene mellom dem slik at flere små alveoler smelter sammen til en stor pose. Dermed blir overflaten i lungevevet redusert og kroppen tar opp mindre oksygen fra blodet, noe som gjør at alle kroppens celler får for lite oksygen. Ved kronisk bronkitt er luftrørene i lungene (bronkiene) kronisk hovne og betente, det blir rett og slett for trangt til å puste skikkelig. Noen pasienter har mer av den ene tilstanden, noen mer av den andre. Hva med astma, det er jo også en lungesykdom, men er det en form for kols? Om astma er en variant av kols eller en helt annen sykdom har man diskutert i mange år uten at fagmiljøet er blitt enige. Men i motsetning til en person med kols vil en med astma ha normal lungekapasitet i gode perioder. Astma ytrer seg også mer som anfall. Det er aldri for sent å bremse sykdomsutviklingen. Hvis du slutter å røyke, får medisinsk behandling og lærer deg hvordan du kan mestre sykdommen, kan livskvaliteten holdes oppe Røyking er viktigste årsaken til kols Lehmann er ikke i tvil om at røyking er den viktigste årsaken til kols. Røyking irriterer slimhinnene i luftrørene som skal rense lufta for partikler og støv. Ikke bare fører dette til at lufta blir dårligere renset, det hoper seg også opp slim, noe som trigger slimhoste, betennelser og pustebesvær. Men også støv og gass øker sjansen for å utvikle kols. I flere yrker er man utsatt. Arbeider du med tungmetall eller i gruver, i aluminium-, tekstil- eller plastindustrien, er du utsatt. Det er også de som arbeider i landbruket, på grunn av støv fra siloer og gass fra dyrene. Hvis du i tillegg røyker, skal du være spesielt oppmerksom på symptomer for kols. - Er det for sent å slutte å røyke hvis jeg har røkt lenge? - Det er aldri for sent å stumpe røyken. Å kutte røyken er det viktigste du kan gjøre for å stoppe sykdomsutviklingen, uansett hvor lenge og hvor mye du har røkt. Skadene som allerede er påført lungene lar seg ikke gjenopprette, men ytterligere skader vil bremses betraktelig og hosting og tungpustethet vil bli bedre. Heldigvis finnes det nå mer effektive hjelpemidler til å slutte å røyke enn vi hadde tidligere, medikamenter som reduserer både røykesug og abstinenssymptomer. Det finnes også arvelige former for kols, forteller Lehmann. Får du kols i veldig ung alder, under 45 år, bør du sjekke om du er disponert for sykdommen. Kols øker I Norge regner man med at ca. 6% av den voksne del av befolkningen har kols. Dette tilsvarer personer. Hos eldre over 60 år er sykdommen vanligere, vi regner at % av dem er rammet. Og sykdommen øker. Økningen skyldes først og fremst at befolkningen eldes, men også at flere kvinner får kols nå enn før. Tidligere var det flere menn enn kvinner som røkte, men i moderne tid har kvinnene overtatt vanen og røyker like mye. En uheldig konsekvens av likestillingen, kan du si. Data tyder også på at kvinner tåler røyk dårligere enn menn, sannsynligvis fordi de er mindre og har mindre lungekapasitet. Men siden det nå alt i alt er færre som røyker, ca 20 % mot tidligere i overkant av 30, håper vi at færre vil utvikle kols om noen år.

5 Medisinsk behandling av kols Luftrørsutvidende (bronkodilaterende medisiner) Luftrørsutvidende medisiner gjør det lettere å puste. Luftrørsutvidende medisiner kan deles i korttidsvirkende og langtidsvirkende. Førstnevnte benyttes som akuttmedisin når man blir tett i pusten og trenger rask symptomlindring. Langtidsvirkende luftrørsutvidende medisin beskytter mot sammentrekning av luftveiene og skal tas med faste intervaller som regel morgen og kveld. Disse vil hjelpe til med å holde luftveiene åpne og redusere symptomene. Betennelsesdempende medisin (inhalasjonssteroider (kortison)) Inhalasjonssteroider er betennelsesdempende medisiner. Både kols og astma skyldes en betennelse i luftveiene, men denne er forskjellig både i form og årsak. Inhalasjonssteroider anbefales i første rekke til de pasienter med alvorlig kols og som har gjentatte forverrelser. Ved kols skal inhalasjonssteroider ikke brukes alene, men sammen med luftrørsutvidende medisin. Kombinasjonsmedisiner Kombinasjonsmedisiner inneholder både en langtidsvirkende luftrørsutvidende medisin og et inhalasjonssteroid. Det er også vist at å bruke medisinene i kombinasjon er mer effektivt for å redusere forverringer og bedre lungefunksjonen, enn å bruke medisinene hver for seg. Kombinasjonsmedisiner kan brukes ved moderat til alvorlig kols med gjentatte forverringer. Annen behandling For personer som har alvorlig kols med oksygenmangel kan det være aktuelt å få kontinuerlig oksygenbehandling hjemme. Behovet må utredes hos en lungespesialist. Slimløsende medisin (mucolytica) kan være til nytte for noen. Teofyllin er en medikamentgruppe som virker luftrørsutvidende. Behandling av akutte forverrelser Personer med kols har lettere for å utvikle luftveisinfeksjoner enn friske mennesker på grunn av slimlaget som hoper seg opp i luftveiene. Forverrelser er ofte utløst av forkjølelser, men medfører ofte oppvekst av bakterier i slimet i luftveiene. Ved slike bakterielle infeksjoner behandler man med antibiotika. I og med at man er mer følsom for infeksjoner kan det for noen være lurt å vaksinere seg mot influensa. Ved forverrelser skal man bruke mer av de korttidsvirkende luftrørsutvidende medisinene. I tillegg gis ofte kortison i tablettform. Medisinsk behandling Ved mistanke om kols vil fastlegen utføre en spirometri for å måle lungekapasiteten din, det vil si hvor mye og hvor raskt du puster luften ut og inn av lungene. Får du diagnosen kols, fins det heldigvis mange typer medisiner som kan lindre. - De fleste medisinene som brukes er inhalasjonsmedisiner. Noen medisiner utvider luftrørene og gjør det lettere å puste, andre demper betennelsen. Slimløsende medisin kan også hjelpe, og for enkelte hardt rammede kan det være aktuelt med oksygenbehandling hjemme. Virkningen av medisinen kan variere fra pasient til pasient, så det er viktig å prøve seg fram i samarbeid med legen. Medisinene forebygger også bronkitt og lungebetennelser som forverrer kols. - Det finnes også såkalte kombinasjonspreparater som inneholder både luftrørutvidende og betennelsesdempende medisin. For pasientermed moderat til alvorlig kols kan disse gi lindring og forebygge forverringer. Fastlegen din kan søke om refusjon for slike medisiner. - For personer under 60 år som er hardt rammet, er lungetransplantasjon en mulighet som er utviklet de siste årene. Men det er en begrenset tilgang på organer. Lære å leve med kols Like viktig som medisiner er utdanning i å mestre sykdommen, understreker Sverre Lehmann. - Selve lungekapasiteten kan du ikke gjøre noe med, men du kan trene opp musklene rundt lungene, hjertet og musklene i ben og armer, og utnytte den lungekapasiteten du fremdeles har på en bedre måte. Treningen gjør musklene i stand til å gjøre et større arbeid med samme tilførsel av surstoff. Når hjertet blir sterkere, pumper hjertemuskelen mer oksygen rundt i kroppen. Livskvaliteten blir bedre og plagene mindre uansett hvor dårlig du var i utgangspunktet. Mange større sykehus tilbyr systematisk trening og opplæring i å leve et liv med kols. Det er også mulig å få rehabiliteringsopphold over et par måneder på egne institusjoner. - En viktig del av oppholdet her er også den mentale treningen. Hvor mye tåler jeg før tungpustethet utløser angst? Hvor ligger grensen min? I et trygt miljø med fagfolk som støttespillere er det lettere å utforske slike tilstander og bli trygg på seg selv. - Kan det ikke være farlig å ta for hardt i da? - Det som er farlig er å la være! Det er fort gjort å komme inn i en negativ spiral der tungpustethet fører til stadig mindre aktivitet som igjen gjør det enda tyngre å puste. Sverre Lehmann oppfordrer alle med kols til å ta en årlig influensavaksine. - Vaksinen kan redde liv. En kols-pasient som får influensa har stor risiko for lungebetennelse. Jeg anbefaler også vaksine mot lungebetennelse (pneumokokkvaksine). Begge vaksinene kan fås hos fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg på andre måter også. - Du kan få hjelp til å søke om rehabiliteringsopphold og refusjon av medisinutgifter, råd om sunn ernæring og treningsopplegg, og du kan få legemidler som gjør det lettere å stumpe røyken, hvis du røyker. Husk, det er aldri for sent å legge om til en livsstil som holder sykdommen mest mulig i sjakk. Utvikler alle som røyker kols? Nei. Mellom 20 og 30 % av alle røykere utvikler kols i varierende grad. Man vet ikke helt hvorfor enkelte røykere ikke utvikler kols på tross av at de røyker mye. Man antar at alder for røykedebut spiller en viktig rolle. Det er uansett viktig å tenke på at det er flere sykdommer enn kols man kan utvikle ved å røyke. Må jeg innlegges på sykehus? Kan jeg bli frisk fra kols? Dessverre er det ikke mulig å kurere skaden som allerede har oppstått i lungene. Dersom du klarer å slutte å røyke vil symptomene, spesielt hoste og slimdannelse, bli mindre. Riktig behandling vil også bidra til at du føler deg mindre syk og livskvaliteten vil øke. Hva er forskjellen på astma og kols? Både astma og kols er karakterisert ved at man har trangere luftveier enn normalt og tyngre for å puste. Ved astma kan imidlertid plagene variere mye fra dag til dag med symptomfrie perioder, mens de ved kols er vedvarende tilstede. Ved å ta en pusteprøve (spirometri) kan legen finne ut om du har astma eller kols sammen med øvrig symptomutredning og undersøkelser. Som regel er den behandlingen du får fra legen din lstrekkelig i det daglige. Det er vik g at du bruker medisinene du har få og at du går jevnlig l kontroll. Ved forverring kan dlig konsultasjon hos lege og opptrapping av behandlingen o e forhindre sykehusinnleggelse. Ved alvorlig forverring kan sykehusinnleggelse være helt nødvendig.

6 kols kolsfakta Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en kronisk sykdom som gradvis medfører nedsatt lungefunksjon. Kols opptrer som et resultat av flere ulike sykdomsprosesser. Den grunnleggende årsaken er kronisk betennelse i luftveiene. På grunn av denne reduseres evnen til å transportere bort slim fra luftveiene, det skjer en luftveisobstruksjon (fortetning) og en gradvis ødeleggelse av lungevevet. Symptomer på kols er vedvarende hoste, oppspytt av slim og tung pust. Kols deles inn i mild, moderat, alvorlig og svært alvorlig kols. Den vanligste årsaken til kols er tobakksrøyking (aktiv og passiv røyking). Andre årsaker til kols kan være utendørs- og innendørs forurensning, støv og kjemikalier i forbindelse med enkelte yrker og hyppige nedre luftveisinfeksjoner i barndommen. Astma hos barn er også en risikofaktor for å utvikle kols i voksen alder. Forskning viser imidlertidig at sykdommen også kan være arvelig betinget. Sykdommen er underdiagnostisert dvs. mange går rundt og har sykdommen uten å vite det. En spirometritest er nødvendig for å kunne fastslå om man har kols. Spirometri er en enkel test som måler lungevolum og hvor fort luften kan bevege seg inn og ut av lungene. Kols kan ikke kureres. Behandling og forebyggende tiltak kan imidlertid føre til at pasienten får bedring av symptomene, færre forverrelser og sykehusinnleggelser, og at sykdomsutviklingen bremser opp. Mer informasjon finner du på våre internettsider: Omsorg for deg med astma eller kols - I Vitusapotek gir vi nå ekstra oppmerksomhet til deg med astma eller kols, sier farmasøyt Mariann Mathisen ved Vitusapotek Rasta i Lørenskog. Senhøst og vinter med rå luft, tåke, luftforurensning og kulde kan være en spesielt utfordrende årstid for alle med disse sykdommene. - Vi vil gjerne bidra til riktig bruk av medisiner og god inhalasjonsteknikk, sier farmasøyten. TEKST: KRISTIN ROSMO FOTO: STEIN SJØLIE Astma og kols behandles med ulike medisiner. Noen virker forbyggende mot anfall, mens andre skal tas når man kjenner symptomer på tetthet. Riktig medisinbruk og inhalasjonsteknikk kan være avgjørende for å få bedre kontroll med sykdommen. Apotekpersonalet vil kunne hjelpe deg med råd og veiledning, slik at du er sikret best mulig effekt av medisinene. Munntørrhet kan være en bivirkning ved enkelte inhalasjonsmedisiner. Søk råd for å redusere risikoen for tannkjøttsykdommer, oppfordrer Mariann. Vårt ønske er å dele vår kunnskap og erfaring med alle som lever med astma eller kols, sier den engasjerte farmasøyten ved Vitusapotek Rasta.

7 Fra astma til kols en barndom l kolsbesvær En stor folkestudie viser at kols også har andre årsaker enn røyking. Viktige faktorer er også om mor, far eller du selv har hatt astma. TEKST OG FOTO: THOR WIGGO SKILLE CECILIE SVANES Forsker og overlege ved seksjon for yrkesmedisin Haukeland Universitetssykehus Røyking er en utrolig viktig faktor for å utvikle kols. Dette handler ikke om å bagatellisere skadene ved røyking. Men det finnes altså andre faktorer som også er viktige, poengterer Cecilie Svanes, ansvarlig for Bergens-delen i Europaundersøkelsen. Til daglig jobber hun ved seksjon for yrkesmedisin ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. Livslangt løp Etter lungefunksjonsmålinger og mennesker involvert, peker fem faktorer seg klart ut som risikofaktorer for å utvikle kols. De sterkeste faktoren er om mor eller far har hatt astma, eller om du selv har hatt astma før du var femten år, forklarer Svanes. Mors, fars eller egen astma, alvorlige luftveisinfeksjoner før femårsalderen, samt en mor som røyker, er alle faktorer som gir lavere lungefunsjon i voksen alder. Kols i kortversjon Selve definisjonen på kols er nedsatt lungefunksjon. Et mål på hvor mye luft du greier å puste ut det første sekundet, sett i forhold til ditt totale luftvolum. Kols er gradert. I studien har vi valgt å regne inn de som har grad to og oppover, moderat og alvorlig kols. Når våre målinger viser kols,så er det altså folk som opplever lungefunksjonen sin som besværlig, påpeker Svanes. For å unngå feilkilder har studien justert både for røyking, sosial klasse, alder, høyde og allergier. Kommer mine barn til å utvikle kols? Ikke uten videre. Røyking er den vik gste faktoren ved utvikling av kols. Visse arvelige faktorer kan avgjøre hvor mye røyking man tåler før man utvikler symptomer på kols. På den andre siden, viser studier at de som har ha astma som barn har en høyere risiko for å utvikle kols i voksen alder enn et friskt barn. Økt risiko 40 prosent av befolkningen har minst én av de nevnte risikofaktorene. Childhood disadvantage, som det heter i studien, gir altså en betydelig økt risiko for å utvikle kols når man kommer i aldersgruppen fra 50 og oppover. Har du hatt én av faktorene i barndommen, er risiko for kols doblet. Ved flere enn tre av disse faktorene er risikoen for å utvikle kols, så mye som seks til syv ganger høyere. Særlig har de som har hatt astma som barn, en overrisiko for å få kols i voksen alder. Vi ser at dette slår ut mer for de som er femti enn de som er tjue. Man må altså anta at man vil se en forverring, når vi senere gjør oppfølgingsstudier, forklarer Svanes. Barneastma og kols Storrøykere har firedoblet risiko for å utvikle kols. For enkelte grupper med barneulempene, finner man så mye som syv ganger økt risiko. Studien viser en klar sammenheng mellom barneastma og kols. Hva gjør jeg om jeg er plaget med seigt slim? Dersom man er plaget med seigt slim bør man drikke rikelig med vann og eventuelt bruke slimløsende medisiner. Det kan også være l god hjelp å lære seg rik g hosteteknikk. Kan jeg fortsa dra på feriereiser? Ja, de fleste personer med kols kan fortse e å reise som før. De bør planlegge godt og sørge for å ha lstrekkelig med medisiner med seg når de skal på tur. For de med alvorlig kols kan det være aktuelt å ordne med ekstra oksygen under flyving. Ta de e opp med legen, og sjekk eventuelt med flyselskapet hvilke ordninger som gjelder. Man bør også ha reiseforsikringen i orden. Disse faktorene er altså kanskje like sterke som røykeeffekten. Vil vi på sikt se en økning av kols i befolkningen, selv om røykingen avtar? spør Svanes. Ønsker man å minske kols i befolkningen, er røykekuttkampanjer viktig. Svanes tror likevel man kan oppnå enda større effekt om man retter røykekuttkampanjene mot kommende mødre og fedre. Og kanskje vi skal legge enda mer vekt på forskning om barneastma og om effektiv behandling av barneastma kan påvirke utvikling av kols på lang sikt. Utvikling av vaksiner mot luftveisinfeksjoner vil kanskje hindre skader i de nedre luftveiene hos barn, noe som på sikt kanskje kan bidra til å redusere utbredelsen av kols, avslutter forsker Cecilie Svanes ved yrkesmedisinsk klinikk på Haukeland sykehus. Gode råd l foreldre med barn som har astma: Unngå at barnet utse es for passiv røyking Sørg for et sunt kosthold - Overvekt kan forverre en astma Sørg for at barnet er fysisk ak v da de e kan dempe betennelsesreaksjoner i lu veiene Følg legens råd om god medisinsk behandling Kan jeg være fysisk ak v? Personer med kols blir le ere andpustne ved anstrengelse. De kan o e fortse e med ak viteter de har bedrevet, men kanskje i et li roligere tempo. Det er vik g å være ak v og trene e ersom god kondisjon minsker lungeskadens innvirkning på dagliglivet.

8 NAAFs rådgivningstjeneste tilbyr råd og veiledning Tlf.: hver dag (ikke onsdag) kl og Rett til gode medisiner og rett til ren luft En oppgave for NAAF er å sørge for rettighetene til pasienter som lider av astma, kols eller allergi. Har du en lungesykdom skal du ha tilgang på de medisinene som er best for deg. Du har også rett på ren luft for å unngå forverring av dine luftveisproblemer. foto: Colourbox.com Rose Lyngra Rose er spesialutdannet barnesykepleier og helsesøster. Helle Stordrange Grøttum Helles spesialområde er matallergi og eksem hos barn. GEIR ENDREGARD Generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund NAAF gjennomførte i september 2010 et vellykket landsmøte, hvor handlingsplanen for ble vedtatt. Vi er fornøyde med mange gode og tøffe vedtak som skal bidra til å gjøre Norge friskere. Som overordnede virkemidler ser NAAF at det er helt nødvendig å legge et aktivt press på aktuelle myndigheter og fagorganer sentralt, regionalt og lokalt for å sikre strategiens oppfølging. NAAF vil jobbe med lobbyvirksomhet, faglige innspill og bruk av media sentralt og lokalt. Å sikre riktige refusjonsordninger for våre pasientgrupper er et viktig punkt i handlingsplanen. I denne perioden vil NAAF fokusere på å få endret refusjonsordningen for antihistaminer og få innført kombinasjonspreparater på blå resept for mennesker med kols. NAAF ønsker å påvirke og legge press på politiske beslutningstakere og gjennom ulike virkemidler synliggjøre mangler ved dagens regelverk. NAAF ønsker også å gjennomføre en faglig konferanse med internasjonale deltagere for større gjennomslag og oppmerksomhet. Har du en lungesykdom skal du ha tilgang på de medisinene som er best for deg. ny logo kommer et tilstrekklig antall målestasjoner og sikre etablering av lavutslippssoner i de 5 største byområdene i landet. Visste du at en person med pusteproblemer i forbindelse med lungesykdom ikke kan oppholde seg utendørs i byer i de verste periodene? Visste du også at inneluften påvirkes negativt? NAAF skal jobbe med underskriftskampanje, innsamlingsaksjon, rettslige skritt samt ta lokale initiativ. Luft for alle Et av virkemidlene som er igangsatt er internettaksjonen Luft for alle. Her kan du kjøpe bobler med ren luft. Hensikten er å få myndighetene til å overholde sitt eget lovverk. Luftforurensing får ikke bare konsekvenser for folk med astma og kols. Luftforurensning forverrer også allergiplagene i pollensesongen. Spesielt NO2 fra veitrafikken kan gjøre bjørkepollen mer aggressivt. Dette berører nesten en million pollenallergikere bare i Norge. Det er så mange mennesker i Norge som berøres av dårlig luft, at dette angår oss alle. Grethe Amdal Grethe er klinisk spesialist i lungesykepleie Norges Astma- og Allergiforbund Postboks St. Hanshaugen 0131 Oslo. Tlf.: På NAAFs hjemmesider finnes svært mye informasjon om astma og kols. NAAF vil redusere luftforurensningen utendørs for å nå de nasjonale helsemålene NAAF ønsker å synliggjøre og få anerkjent problemene med luftforurensning og sikre viktige hovedtiltak. Eksempler kan være måling av luftkvalitet landet rundt, fremme regionale og lokale krav om Nyttige webadresser/referanser: Norges Astma og Allergiforbunds nettsider LHLs nettsted Nettstedet til Sosial og Helsedirektoratet avdeling Tobakk Verdens Helseorganisasjons nettsider Global initiative for chronic obstructive lung disease

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

ASTMA/KOLSAVISEN. -lev godt med astma og kols! tema

ASTMA/KOLSAVISEN. -lev godt med astma og kols! tema 2011 www.naaf.no ASTMA/KOLSAVISEN -lev godt med astma og kols! Følg Astma- og Allergiforbundet på Facebook. Her vil det komme informasjon om bl. a. AstmaKolsTuren Se også: www.naaf.no/astmakolstur Astma-

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis? Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer

Detaljer

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM KOLS Karakteristisk; Luftstrømsobstruksjon er ikke fullt ut reversibel.

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling Margit J Hansen, Nov - 2011 1 KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM Margit J Hansen, Nov - 2011 2 KOLS

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune

KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune KVA ER KOLS? Kronisk bronkitt Røykehoste Kronisk astmatisk bronkitt Emfysem (sprengte

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Langsiktig telerehabilitering av KOLS-pasienter: Et forskningsprosjekt fra nord-norge.

Langsiktig telerehabilitering av KOLS-pasienter: Et forskningsprosjekt fra nord-norge. Langsiktig telerehabilitering av KOLS-pasienter: Et forskningsprosjekt fra nord-norge. Paolo Zanaboni 1, Audhild Hjalmarsen 2, Linda Aarøen Lien 3, Richard Wootton 1,4 1 Nasjonalt senter for samhandling

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF) Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Kjære pasient og pårørende! Informasjon Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives hva som skjer

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Årdal mai 2012 Anne Norlund, avdelingsoverlege Spesialist arbeidsmedisin, Glittreklinikken Oversikt Anatomi Astma: definisjon, symptomer, funn Diagnose: lungefunksjonsmålinger

Detaljer

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF) Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Kjære pasient og pårørende! Informasjon 2 Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives hva som skjer

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Landsmøte 2010. Sak 6 Handlingsplan og strategi

Landsmøte 2010. Sak 6 Handlingsplan og strategi Landsmøte 2010 Sak 6 Handlingsplan og strategi Landsmøtet 2010 Dokumenter vedlagt: 1. Forbundsstyrets forslag til NAAF strategi 2010-2019 2. Forbundsstyrets forslag til NAAF handlingsplan 2010-2013 3.

Detaljer

Dette bør du vite om. KOLS vi gir deg bedre helse

Dette bør du vite om. KOLS vi gir deg bedre helse En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek Dette bør du vite om KOLS vi gir deg bedre helse Innhold Innledning 4 Luftveiene 6 Emfysem 8 Kronisk bronkitt 9 KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) 10 Behandling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100. Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør

Detaljer