Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Naturfag. Trinn: 8. trinn

Transkript

1 ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Naturfag Trinn: 8. trinn

2 Periode: veke Tema: Naturfag og vitskap Kompetansemål Læringsmål Lesing: Forstå og bruka naturfaglege omgrep, symbol, figurar og argument gjennom målretta arbeid med naturfaglege tekstar. Å kunna identifisera, tolka og bruka informasjon frå samansette tekstar i bøker, aviser, bruksanvisningar, regelverk, brosjyrar og digitale kjelder. Skriving: Bruka naturfaglege tekstsjangrar til å formulera spørsmål og hypotesar, skriva planar og forklaringar, samanlikna og reflektera over informasjon og bruka kjelder hensiktsmessig. Beskriva observasjonar og erfaringar, samanstille informasjon, argumentera for synspunkt og rapportera frå feltarbeid, eksperiment og teknologiske utviklingsprosessar. Rekning: Innhenta, bearbeida og framstilla talmateriale. Kunna samanlikna, vurdera og argumentera for gyldigheita av berekningar, resultat og framstillingar. Munnleg: Lytta, tala og samtala for å beskriva, dela og utvikla kunnskap med naturfagleg innhald som er knytta til observasjonar og erfaringar. Bruka naturfaglege omgrep for å formidla kunnskap, formulera spørsmål, argument og forklaringar. Ikt: Bruka digitale verktøy til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studiar, forsøk og feltarbeid. Bruka søkeverktøy, beherska søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velga ut relevant informasjon om naturfaglege tema. * Følgje sikringstiltak som er omtala i HMS-rutinar og risikovurderingar. * Formulere hypotesar som kan testast, planleggje og gjennomføre undersøkingar av dei og diskutere observasjonar og resultat i ein rapport. * Innhente og bearbeide naturfagleg data, gjera berekningar og framstille resultater grafisk * Gjere greie for nokre viktige kjenneteikn med naturvitskapen. * Forklare kva vi meinar med teknologi. * Kunne planleggje og gjennomføre eit enkelt forsøk eller ei undersøking. * Kunne fortelje om nokre kjende forskarar og oppfinnarar. * Arbeide og bruke utstyret på laboratoriet på ein trygg måte. Innhald og metodar: Førelesingar Sjå film

3 Demonstrasjonar Oppgåveløysing Omgrepslæring (hypotese, eksperiment, konklusjon, naturvitskap, teknologi) Elevforsøk svingetida til ein pendel, vi kokar vatn i begerglas Kimslek Bli kjent på laben, utstyr Læringsstrategiar: BISON Strukturert tankekart Samla skriftleg prøve i kapittel 1 og 2 som vert vurdert med UM, M og OM i veke 42. Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Fortel om eit forsøk som Fortel om eit forsøk som eleven har gjennomført. eleven har gjennomført. Viser god forståing for «den Fortel om hypotesen og naturvitskaplege n». eksperimentet. Forklarer kva observasjonane viser. Planleggja og gjennomføra eit enkelt forsøk eller ei undersøking. Fortelja om nokre kjende forskarar og oppfinnarar. Følgja sikkerheitstiltak i laboratoriet. Fortel om nokre kjende forskarar og oppfinnarar. Gjer greie for noko av det dei har funne ut. Kjenner til alle dei viktige sikkerheitstiltaka. Fortel om nokre kjende forskarar og oppfinnarar. Kjenner til dei fleste sikkerheitstiltaka. Nemner noko om eit forsøk som eleven har gjennomført. Nemner kort noko om ein eller to forskarar og oppfinnarar. Nemnar nokre sikkerheitstiltak.

4 Periode: veke Tema: Målingar Kompetansemål Læringsmål Lesing: Forstå og bruka naturfaglege omgrep, symbol, figurar og argument gjennom målretta arbeid med naturfaglege tekstar. Å kunna identifisera, tolka og bruka informasjon frå samansette tekstar i bøker, aviser, bruksanvisningar, regelverk, brosjyrar og digitale kjelder. Skriving: Bruka naturfaglege tekstsjangrar til å formulera spørsmål og hypotesar, skriva planar og forklaringar, samanlikna og reflektera over informasjon og bruka kjelder hensiktsmessig. Beskriva observasjonar og erfaringar, samanstille informasjon, argumentera for synspunkt og rapportera frå feltarbeid, eksperiment og teknologiske utviklingsprosessar. Rekning: Innhenta, bearbeida og framstilla talmateriale. Kunna samanlikna, vurdera og argumentera for gyldigheita av berekningar, resultat og framstillingar. Munnleg: Lytta, tala og samtala for å beskriva, dela og utvikla kunnskap med naturfagleg innhald som er knytta til observasjonar og erfaringar. Bruka naturfaglege omgrep for å formidla kunnskap, formulera spørsmål, argument og forklaringar. Ikt: Bruka digitale verktøy til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studiar, forsøk og feltarbeid. Bruka søkeverktøy, beherska søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velga ut relevant informasjon om naturfaglege tema. * Gjere greie for omgrepa fart og akselerasjon, måle storleikane med enkle hjelpemiddel. * Innhente og bearbeide naturfagleg data, gjera berekningar og framstille resultater grafisk. * Kunna bruka dei vanlegaste måleiningane og målereiskapane i naturfag * Kunna rekna ut fart * Kunna forklara kva vi meiner med masse Innhald og metodar: Førelesingar Demonstrasjonar Oppgåveløysing

5 Omgrepslæring Elevforsøk koke vatn i begerglas, personlege mål, pulsen, konstant fart... Grubleteikningar frå naturfag.no Læringsstrategiar: BISON Samla skriftleg prøve i kapittel 1 og 2 som vert vurdert med UM, M og OM i veke 42. Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Kunna rekna med lengd og bruke rette måleiningar. Kunna rekna med tid. Forklara kva vi meiner med masse. Kunna rekna ut gjennomsnittsfart. Reknar rett med ulike lengdeeiningar. Visar forståing for måltal og ulike einingar. Reknar rett med ulike tidseiningar. Kjenner til overgangen mellom sekund, minutt og time. Forklarar og gir døme på kva vi meiner med masse. Reknar farten ut rett og brukar rett måleiningar. Reknar rett dei fleste oppgåvene med ulike lengdeeiningar. Reknar rett dei fleste oppgåvene med tidseiningar. Fortel om kva masse er. Reknar rett dei fleste oppgåvene med fart. Reknar rett nokre oppgåver eller delar av nokre oppgåver. Reknar rett nokre oppgåver eller delar av nokre oppgåver. Nemnar nokre fakta om masse. Reknar rett nokre oppgåver eller delar av oppgåver om fart.

6 Periode: veke Tema: Jorda Kompetansemål Læringsmål Lesing: Forstå og bruka naturfaglege omgrep, symbol, figurar og argument gjennom målretta arbeid med naturfaglege tekstar. Å kunna identifisera, tolka og bruka informasjon frå samansette tekstar i bøker, aviser, bruksanvisningar, regelverk, brosjyrar og digitale kjelder. Skriving: Bruka naturfaglege tekstsjangrar til å formulera spørsmål og hypotesar, skriva planar og forklaringar, samanlikna og reflektera over informasjon og bruka kjelder hensiktsmessig. Beskriva observasjonar og erfaringar, samanstille informasjon, argumentera for synspunkt og rapportera frå feltarbeid, eksperiment og teknologiske utviklingsprosessar. Rekning: Innhenta, bearbeida og framstilla talmateriale. Kunna samanlikna, vurdera og argumentera for gyldigheita av berekningar, resultat og framstillingar. Munnleg: Lytta, tala og samtala for å beskriva, dela og utvikla kunnskap med naturfagleg innhald som er knytta til observasjonar og erfaringar. Bruka naturfaglege omgrep for å formidla kunnskap, formulera spørsmål, argument og forklaringar. Ikt: Bruka digitale verktøy til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studiar, forsøk og feltarbeid. Bruka søkeverktøy, beherska søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velga ut relevant informasjon om naturfaglege tema. * Forklare hovudtrekka i evolusjonsteorien og gjere greie for observasjonar som støttar teorien. * Forklare hovudtrekk i teoriar om korleis jorda endrar seg og har endra seg gjennom tidene, og grunnlaget for desse teoriane. * Kunne fortelje korleis jorda vart til. * Kunne forklare korleis jordoverflata endrar seg. * Kunne fortelje korleis livet på jorda oppstod, og korleis fossil er viktige hjelpemiddel når forskarane arbeider med dette. * Kunne forklare korleis utviklinga av livet på jorda blir delt inn i periodar, og kjenne til dei viktigaste hendingane i periodane kambrium, karbon og krit, og utviklinga til mennesket i tertiær og kvartær. * Kunne fortelje korleis Darwin kom fram til utviklingslæra si. * Kunne forklare på kva måte naturleg utval gjer at livet på jorda utviklar seg. Innhald og metodar:

7 Førelesingar Demonstrasjonar Oppgåveløysing Omgrepslæring - tokolonnenotat Elevforsøk: Fordel å vera stor? Grubleteikningar frå naturfag.no --> Naturleg utval med twist frå naturfag.no --> Læringsstrategiar: BISON Les og sei noko Forsøk og innlevering på ipad som vert vurdert med IG/G. Læringsmål Høg måloppnåing Middels måloppnåing Låg måloppnåing Forklara korleis jorda vart til og utvikla seg Forklarar korleis jorda vart til og utvikla seg. Fortel om korleis jorda vart til og utvikla seg. Nemnar noko om korlei vart til og utvikla seg. Forklara korleis livet på jorda vart til og utvikla seg Forklarar korleis livet på jorda vart til og utvikla seg. Fortel om korleis livet på jorda vart til og utvikla seg. Nemnar noko om korlei på jorda vart til og utvik Periode: veke 48-2 Tema: Universet

8 Kompetansemål Læringsmål Lesing: Forstå og bruka naturfaglege omgrep, symbol, figurar og argument gjennom målretta arbeid med naturfaglege tekstar. Å kunna identifisera, tolka og bruka informasjon frå samansette tekstar i bøker, aviser, bruksanvisningar, regelverk, brosjyrar og digitale kjelder. Skriving: Bruka naturfaglege tekstsjangrar til å formulera spørsmål og hypotesar, skriva planar og forklaringar, samanlikna og reflektera over informasjon og bruka kjelder hensiktsmessig. Beskriva observasjonar og erfaringar, samanstille informasjon, argumentera for synspunkt og rapportera frå feltarbeid, eksperiment og teknologiske utviklingsprosessar. Rekning: Innhenta, bearbeida og framstilla talmateriale. Kunna samanlikna, vurdera og argumentera for gyldigheita av berekningar, resultat og framstillingar. Munnleg: Lytta, tala og samtala for å beskriva, dela og utvikla kunnskap med naturfagleg innhald som er knytta til observasjonar og erfaringar. Bruka naturfaglege omgrep for å formidla kunnskap, formulera spørsmål, argument og forklaringar. Ikt: Bruka digitale verktøy til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studiar, forsøk og feltarbeid. Bruka søkeverktøy, beherska søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velga ut relevant informasjon om naturfaglege tema. * Beskrive universet og ulike teoriar om korleis det har utvikla seg * Undersøkje eit emne frå utforskinga av verdsrommet, og samanlikne og presentere informasjon frå ulike kjelder Kunne forklare korleis sol- og måneformørkingar og årstider oppstår. Vite korleis planetane flyttar seg på himmelen. Kunne forklare omgrepa planet, stjerne og galakse. Kunne greie ut om solsystemet, Mjølkevegsystemet og universet. Kunne gjere greie for teorien om utviklinga av universet. Kunne fortelje om viktige periodar og hendingar i astronomi- og romfartshistoria fram til månelandingane. Innhald og metodar: Førelesingar Demonstrasjonar Omgrepslæring Oppgåveløysing Elevforsøk: Planisfære (stjernehjul)

9 Sjølvstendig prosjektarbeid: munnleg presentasjon Rapportskriving Miniprosjekt om planetane i solsystemet vårt -> ligg på lærar fag Læringsstrategi: Strukturert tankekart Munnleg presentasjon om universet med spørsmål frå lærar, vert vurdert med H/M/UM Kompetansemål Karakteren 5 og 6 Karakteren 3 og 4 Karakteren 1 og 2 Beskrive universet og ulike teoriar for korleis det har utvikla seg. Undersøkja eit emne frå utforskinga av verdsrommet, og samanstilla og presentera informasjon frå ulike kjelder. Beskriver universet og ulike teoriar for korleis det har utvikla seg. Undersøkjer eit emne frå utforskinga av verdsrommet, og samanstiller og presenterer informasjon frå ulike kjelder. Fortel om universet og om korleis det har utvikla seg. Fortel om eit emne frå utforskinga av verdsrommet. Har med noko informasjon frå fleire kjelder. Nemner nokre fakta om universet og om korleis det har utvikla seg. Nemner nokre fakta om utforskinga av verdsrommet.

10 Periode: veke 3-5 Tema: Materiale Kompetansemål Læringsmål Lesing: Forstå og bruka naturfaglege omgrep, symbol, figurar og argument gjennom målretta arbeid med naturfaglege tekstar. Å kunna identifisera, tolka og bruka informasjon frå samansette tekstar i bøker, aviser, bruksanvisningar, regelverk, brosjyrar og digitale kjelder. Skriving: Bruka naturfaglege tekstsjangrar til å formulera spørsmål og hypotesar, skriva planar og forklaringar, samanlikna og reflektera over informasjon og bruka kjelder hensiktsmessig. Beskriva observasjonar og erfaringar, samanstille informasjon, argumentera for synspunkt og rapportera frå feltarbeid, eksperiment og teknologiske utviklingsprosessar. Rekning: Innhenta, bearbeida og framstilla talmateriale. Kunna samanlikna, vurdera og argumentera for gyldigheita av berekningar, resultat og framstillingar. Munnleg: Lytta, tala og samtala for å beskriva, dela og utvikla kunnskap med naturfagleg innhald som er knytta til observasjonar og erfaringar. Bruka naturfaglege omgrep for å formidla kunnskap, formulera spørsmål, argument og forklaringar. Ikt: Bruka digitale verktøy til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studiar, forsøk og feltarbeid. Bruka søkeverktøy, beherska søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velga ut relevant informasjon om naturfaglege tema. * Teste og beskrive eigenskapar ved materiale som blir nytta i ein produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut frå miljøomsyn. * Kunne teste og gjere greie for eigenskapane til nokre vanlege materiale. * Kunne fortelje korleis utnytting av nye materiale har endra levekåra for menneska. Innhald og metodar: Førelesingar Demonstrasjonar Omgrepslæring Oppgåveløysing Elevforsøk: vi undersøkjer produkt av tekstiler og andre materiale, bruprosjekt (ligg på lærar fag) Film: Smarte klær på kunnskapsfilm -->

11 Læringsstrategiar: Les og sei noko. Eleven skal kunna løysa eit oppdrag frå lærar der ein må vurdera materialval og byggja/laga eit produkt ut i frå kravspesifikasjoner. Periode: veke 6-11 Stoffverda Kompetansemål Lesing: Forstå og bruka naturfaglege omgrep, symbol, figurar og argument gjennom målretta arbeid med naturfaglege tekstar. Å kunna identifisera, tolka og bruka informasjon frå samansette tekstar i bøker, aviser, bruksanvisningar, regelverk, brosjyrar og digitale kjelder. Skriving: Bruka naturfaglege tekstsjangrar til å formulera spørsmål og hypotesar, skriva planar og forklaringar, samanlikna og reflektera over informasjon og bruka kjelder hensiktsmessig. Beskriva observasjonar og erfaringar, samanstille informasjon, argumentera for synspunkt og rapportera frå feltarbeid, eksperiment og teknologiske utviklingsprosessar. Rekning: Innhenta, bearbeida og framstilla talmateriale. Kunna samanlikna, vurdera og argumentera for gyldigheita av berekningar, resultat og framstillingar. Munnleg: Lytta, tala og samtala for å beskriva, dela og utvikla kunnskap med naturfagleg innhald som er knytta til observasjonar og erfaringar. Bruka naturfaglege omgrep for å formidla kunnskap, formulera spørsmål, argument og forklaringar. Ikt: Bruka digitale verktøy til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studiar, forsøk og feltarbeid. Bruka søkeverktøy, beherska søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velga ut relevant informasjon om naturfaglege tema. * Vurdere eigenskapar til grunnstoff og sambindingar ved å bruke periodesystemet. * Undersøkje eigenskapar til nokre stoff i kvardagen og gjere enkle berekningar med fortynning av løysningar. * Undersøkje og klassifisere reine stoff og blandingar av stoff etter løysingsevna i vatn, brennbarheit og sure og basiske

12 Læringsmål eigenskapar. * Planleggje og gjennomføre forsøk med påvisingsreaksjonar, separasjon av stoff i ei blanding og analyse av ukjent stoff. * Kunne forklare kva som skil blandingar, grunnstoff og kjemiske sambindingar. * Kunne gjennomføre forsøk for å skilje stoffa i ei blanding. * Kunne gjere greie for viktige eigenskapar ved vatn og ved nokre vanlege gassar. * Kunne gjennomføre forsøk for å framstille og påvise nokre kjente gassar. Innhald og metodar: Førelesingar Demonstrasjonar Omgrepslæring Oppgåveløysing Elevforsøk: Destillasjon, Luft er noko!, Vi lager hydrogengass, Påvising av karbondioksid og oksygen, Kor lenge brenn lyset?. Forsøk på naturfag.no: «Spennende stoffer». (Fire kvite stoffer) Grubleteikning: «Ubåt» på naturfag.no Læringsstrategi: BISON Skriftleg rapport som vert vurdert med IG/G. Munnleg samtale med lærar: H/M/UM. Munnleg høring: 5 min høring frå kapittelet. Periode: veke Tema: Syrer og basar

13 Kompetansemål Læringsmål Lesing: Forstå og bruka naturfaglege omgrep, symbol, figurar og argument gjennom målretta arbeid med naturfaglege tekstar. Å kunna identifisera, tolka og bruka informasjon frå samansette tekstar i bøker, aviser, bruksanvisningar, regelverk, brosjyrar og digitale kjelder. Skriving: Bruka naturfaglege tekstsjangrar til å formulera spørsmål og hypotesar, skriva planar og forklaringar, samanlikna og reflektera over informasjon og bruka kjelder hensiktsmessig. Beskriva observasjonar og erfaringar, samanstille informasjon, argumentera for synspunkt og rapportera frå feltarbeid, eksperiment og teknologiske utviklingsprosessar. Rekning: Innhenta, bearbeida og framstilla talmateriale. Kunna samanlikna, vurdera og argumentera for gyldigheita av berekningar, resultat og framstillingar. Munnleg: Lytta, tala og samtala for å beskriva, dela og utvikla kunnskap med naturfagleg innhald som er knytta til observasjonar og erfaringar. Bruka naturfaglege omgrep for å formidla kunnskap, formulera spørsmål, argument og forklaringar. Ikt: Bruka digitale verktøy til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studiar, forsøk og feltarbeid. Bruka søkeverktøy, beherska søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velga ut relevant informasjon om naturfaglege tema. * Vurdere eigenskapar til grunnstoff og sambindingar ved å bruke periodesystemet. * Undersøkje eigenskapar til nokre stoff i kvardagen og gjere enkle berekningar med fortynning av løysningar. * Undersøkje og klassifisere reine stoff og blandingar av stoff etter løysingsevna i vatn, brennbarheit og sure og basiske eigenskapar. * Planleggje og gjennomføre forsøk med påvisingsreaksjonar, separasjon av stoff i ei blanding og analyse av ukjent stoff. *Undersøkje... karboksylsyrer... og beskrive stoffane og eksemplar på framstillingsmåter og bruksområder. * Forklare kva ph-verdien til ein løysning fortel om løysningen. * Fortelje om eigenskapane til nokre syrer og basar. * Forklare kva indikatorar er, og kva dei kan brukast til. * Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoff Innhald og metodar: Førelesingar Demonstrasjonar

14 Omgrepslæring Oppgåveløysing Elevforsøk: Indikatorar, sure og basiske daglegvarer, nøytralisering Grubleteikning: «Sur nedbør» --> naturfag.no Læringsstrategi: Strukturert tankekart Skriftleg rapport som vert vurdert med IG/G. Munnleg samtale eller skriftleg vurdering med karakter H/M/UM. Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Forklara kva phverdien fortel om eit stoff Fortelja om eigenskapane til nokre syrer og basar og forklara kva rolle dei spelar i kvardagen Forklara kva ein indikator er og kva den kan brukast til. Forklara kva me meiner med nøytralisering og Forklarer kva ph-verdien fortel om eit stoff. Gir døme med forklaringar. Fortel om eigenskapane til nokre syrer og basar. Har med fleire døme. Forklarer kva rolle desse syrene og basane spelar i kvardagen. Har med gode døme. Forklarer kva ein indikator er og kva den kan brukast til. Gir fleire døme på ulike indikatorar og kva for farge dei gir i syre og base. Forklarer kva me meiner med nøytralisering og kva Forklarer kva phverdien fortel om eit stoff. Fortel om eigenskapane til nokre syrer og basar og forklarer kva rolle dei spelar i kvardagen. Fortel kva ein indikator er og kva den kan brukast til. Fortel kva me meiner med nøytralisering og Viser noko kjennskap til ph-verdi og phskalaen. Nemner nokre syrer og basar og fortel noko om kva dei vert brukte til i kvardagen. Nemner ein eller to indikatorar. Viser noko kjennskap til at dei kan brukast til å skilje syre og base. Viser noko kjennskap til nøytralisering.

15 kva som skjer i reaksjonen. som skjer i reaksjonen. Bruker teikningar, fagord og forklaringar på mikronivå som viser god kjennskap til emnet. fortel noko om det som skjer i reaksjonen. Periode: veke Tema: Prosjekt frå kapittel 1 til 7 Lesing: Forstå og bruka naturfaglege omgrep, symbol, figurar og argument gjennom målretta arbeid med naturfaglege tekstar. Å kunna identifisera, tolka og bruka informasjon frå samansette tekstar i bøker, aviser, bruksanvisningar, regelverk, brosjyrar og digitale kjelder. Skriving: Bruka naturfaglege tekstsjangrar til å formulera spørsmål og hypotesar, skriva planar og forklaringar, samanlikna og reflektera over informasjon og bruka kjelder hensiktsmessig. Beskriva observasjonar og erfaringar, samanstille informasjon, argumentera for synspunkt og rapportera frå feltarbeid, eksperiment og teknologiske utviklingsprosessar. Rekning: Innhenta, bearbeida og framstilla talmateriale. Kunna samanlikna, vurdera og argumentera for gyldigheita av berekningar, resultat og framstillingar. Munnleg: Lytta, tala og samtala for å beskriva, dela og utvikla kunnskap med naturfagleg innhald som er knytta til observasjonar og erfaringar. Bruka naturfaglege omgrep for å formidla kunnskap, formulera spørsmål, argument og forklaringar. Ikt: Bruka digitale verktøy til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studiar, forsøk og feltarbeid. Bruka søkeverktøy, beherska søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velga ut relevant informasjon om naturfaglege tema. Alle kompetansemål i årsplanen. Kompetansemål Læringsmål Alle læringsmåla som tidlegare har blitt beskrivne i årsplanen. Munnleg presentasjon som vert vurdert med talkarakter i veke 20. Innhald og metodar: Prosjekt: elevane kan velje emne frå kapittel 1 til 7. Dette skal dei planleggje, gjennomføre og presentere for resten av klassen.

16 Periode: veke Tema: Økologi Kompetansemål Læringsmål Lesing: Forstå og bruka naturfaglege omgrep, symbol, figurar og argument gjennom målretta arbeid med naturfaglege tekstar. Å kunna identifisera, tolka og bruka informasjon frå samansette tekstar i bøker, aviser, bruksanvisningar, regelverk, brosjyrar og digitale kjelder. Skriving: Bruka naturfaglege tekstsjangrar til å formulera spørsmål og hypotesar, skriva planar og forklaringar, samanlikna og reflektera over informasjon og bruka kjelder hensiktsmessig. Beskriva observasjonar og erfaringar, samanstille informasjon, argumentera for synspunkt og rapportera frå feltarbeid, eksperiment og teknologiske utviklingsprosessar. Rekning: Innhenta, bearbeida og framstilla talmateriale. Kunna samanlikna, vurdera og argumentera for gyldigheita av berekningar, resultat og framstillingar. Munnleg: Lytta, tala og samtala for å beskriva, dela og utvikla kunnskap med naturfagleg innhald som er knytta til observasjonar og erfaringar. Bruka naturfaglege omgrep for å formidla kunnskap, formulera spørsmål, argument og forklaringar. Ikt: Bruka digitale verktøy til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studiar, forsøk og feltarbeid. Bruka søkeverktøy, beherska søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velga ut relevant informasjon om naturfaglege tema. * Undersøkje og registrere biotiske og abiotiske faktorar i eit økosystem i nærområdet, og forklare samanhengar mellom faktorane. * Observere og gje døme på korleis menneskeleg aktivitet har påverka eit naturområde, undersøkje korleis ulike interessegrupper ser på påverknaden, og føreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjonar. * Kunne fortelje om biosfæren og om korleis landområda på jorda er delte inn i biom.

17 * Kunne forklare kva økologi og økosystem er. * Kunne fortelje om ulike abiotiske faktorar og kva rolle dei kan spele i eit økosystem. * Kunne fortelje om biotiske faktorar i eit økosystem, korleis næringskjeder er bygde opp, og kva rolle nedbrytarar spelar. * Kunne gjere greie for ulike økosystem. Innhald og metodar: Førelesingar Demonstrasjonar: Ekskursjonar: Frøylandsvatnet, parken ved BUS Feltarbeid: Finne namn på fuglar, planter, smådyr og vassinsekt i nærområde. Elevforsøk/-aktivitet: Designe eit skrukketroll, lære å bruke stereolupe Film: «The blue planet the deep», Nrk.skole ---> klipp om biotiske og abiotiske faktorar Læringsstrategi: BISON Skriftleg rapport som vert vurdert med IG/G.

18 ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Naturfag Trinn: 9 Periode 1: veke Tema: Kap 1 - kjemi Lesing: Bison, Les og sei noko.

19 Kompetansemål Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet Læringsmål Gjera greie for korleis atoma er bygde opp, og kva som skjer når atom slår seg saman. Vurdera eigenskapane til grunnstoff og sambindingar ut frå periodesystemet. Planleggja og gjennomføra forsøk med påvisingsreaksjonar og analysera eit ukjent stoff. Forsøk 4, 5, og 6 Periodesystembingo Oppgåver Periodesystemet.no Bison Tokolonnenotat Gjera greie for korleis atoma er bygde opp, spørje og vere aktiv i timane Gjera forsøk og skriva rapport Periode 2: veke Skriftleg prøve Eleven skal kunne forklara: Korleis atomet er bygd opp. Kva som skjer når atom slår seg saman. Eigenskapane til grunnstoff og sambindingar ut frå periodesystemet Påvisingsreaksjonar. Tema: Kap. 6 Olje og Gass

20 Lesing: Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Kompetansemål Forklare korleis råolje og naturgass er blitt til, og korleis dei brukast Læringsmål Kunne fortelje korleis råolje og naturgass har blitt til, korleis desse stoffa blir brukte, og korleis dei påverkar miljøet Kunne forklare korleis vi kan bruke fossilt brensel til å produsere elektrisk energi Kunne fortelje korleis vi kan framstille plasstoff fra råolje, og korleis stoffa kan behandlas vidare Kunne gjere greie for viktige eigenskapar hos plast, og korleis desse eigenskapane kan forklarast ut frå den indre bygnaden til plaststoffa Ekskursjon til oljemuseet? Film Oppgåver Forsøk: destillasjon og krakking Oljekatastrofe i miniformat? Undersøking av plast Prosjekt skriftleg (høg kompetanse, middels k, låg k). Individuell innlevering av prosjekt. Vurdering ut frå læringsmåla: Korleis råolje og naturgass har blitt til, korleis desse stoffa blir brukte, og korleis dei påverkar miljøet Korleis vi kan bruke fossilt brensel til å produsere elektrisk energi Korleis vi kan framstille plasstoff fra råolje, og korleis stoffa kan behandlas vidare Greie for viktige eigenskapar hos plast, og korleis desse eigenskapane kan forklarast ut frå den indre bygnaden til plaststoffa Individuell karakter på prosjekt/skriftleg innlevering (høg, middels, låg).

21 Periode 3: veke Tema: Kap 4 Elektrisitet Lesing: Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Kompetansemål Bruke begrepene straum, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultat frå forsøk med straumkrinsar Læringsmål Forklara kva elektrisk straum, spenning og resistans er, og kjenna måleiningane for dei. Beskriva eigenskapene til viktige måleinstrument og komponentar i elektriske krinsar. Teikna og kopla enkle elektriske krinsar. Forklara skilnaden på serie- og parallellkopling. Måla elektrisk straum og spenning. Forklara om straum og spenning i ulike koplingar. Bruka Ohms lov til enkle utrekningar. Forklara kva statisk elektrisitet er, og beskriva krefter mellom elektriske ladningar. Forsøk om statisk elektrisitet, serie- og parallellkoplingar, måling av straum og spenning, leiarar og Ohms lov Oppgåveløysing Bison Tokolonnenotat Grubleteikning: «Elektriske krinsar», «Ein rar brytar», «Elektromagnet», «Knutar på leidningen» frå naturfag.no Forsøk frå naturfag.no: Elektrisk krydder, Vi lager en magnet ved hjelp av strøm.

22 kriteria skal Praktisk/munnleg vurdering (høg kompetanse, middels k, låg k) Karakter Sjå læringsmåla Periode 4: veke 50-3 Tema: Kap.5 Den elektriske verda Lesing: Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Kompetansemål (Bruke begrepene straum, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultat frå forsøk med straumkrinsar). Forklare korleis vi kan produsere elektrisk energi frå fornybare og ikkje-fornybare energikjelder, og diskutere kva for miljøeffektar som følgjer med ulike måtar å produsere energi på Læringsmål Kunne måleiningane for effekt og elektrisk energi og forklare korleis vi bruker det Forklare kva vi meiner med effekt, og korleis vi kan rekne ut effekten ein straumkrins tåler Kome med forslag til moglege energiøkonomiseringstiltak heime Forklare omgrepet kortslutning og vite korleis ei sikring fungerer Kople saman ein leidning med støpsel, brytar og kontakt Forklare kva som er meint med induksjon, og korleis ein generator og transformator verkar Forklare korleis elektrisk energi blir produsert og overført i Noreg Forklare funksjonen til transistorar, diodar og kondensatorar i elktroniske krinsar Forklare omgrepa analog og digital, og fordelen med å bruke digitale signal Gjere greie for dei mest sentrale elktroniske kommunikasjonssystema

23 Oppgåver Forsøk om elektromagnet, generator og transformator Bison Tokolonnenotat Prøv deg sjølv: Test Nabo retter Høg kompetanse, middels kompetanse, låg kompetanse Periode 5: veke 4-8 Tema: Kap.7 - Romforsking Lesing: Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Kompetansemål Beskrive universet og ulike teoriar for korleis det har utvikla seg Undersøkje eit emne frå utforskinga av verdsrommet, og samanstille og presentere informasjon frå ulike kjelder Læringsmål Forklare hovudtrekka i romfartshistoria Gi eit oversyn over ulike typar romfartøy, og forklare skilnaden mellom dei Forklare kvar det er aktuelt å leite etter liv andre stader i universet Forklare korleis visse typar utstyr og teknologiske forbetringar har ført romforskinga framover etter månelandingane Gi eksempel på teknologisk utstyr og teknikkar som er utvikla i samband med romforsking, og som seinare er tatt i bruk på

24 andre område. Film: solsystemet (mediateket) Tidslinje: Oppgåver Miniprosjekt med munnleg framføring Bison Tokolonnenotat Munnleg prøve/prosjekt romforsking med individuell karakter Munnleg presentasjon/miniprosjekt med vurdering (høg kompetanse, middels k, låg k). Periode 6: veke Tema: Kap 2 - Kroppen Lesing: Skriving: Rekning:

25 Munnleg: Ikt: Kompetansemål Forklare korleis nervesystemet og hormonsystemet styrer prosessar i kroppen Læringsmål Forklara korleis ei nervecelle ser ut, og gi eit oversyn over nervesystemet hos mennesket. Fortelja korleis sansane og nervesystemet fungerer saman i styringa av kroppen. Fortelja kva eit hormon er, kvar hormona blir laga, og korleis dei blir transporterte. Beskriva hormonsystemet og fortelja korleis hormon styrer ulike prosessar i kroppen. Fortelja kva rolle hypofysen har i hormonsystemet. Forsøk: Kor er huda mest følsam? Blodtypebestemmelse: (ulike forøk med sansane, refleksar, blodsukker) Demonstrasjonar: øyre, auge, nyre, kroppen, tenner, hjernen. Oppgåver Film: Bison Tokolonnenotat Vitensenteret - Gode stasjonar for tema: syn, speilvendt, hjernen, følelse, refleksar osv.. Vitengarden: disseksjon av gris Rus: Skrifteleg prøve med karakter Skriftleg prøve Øving til prøve Test

26 Nabo rettar Høg kompetanse, middels k, låg k Periode 7: veke Tema: Kap. 2 - Kroppen og kap. 8 -Teknologi og design (Repetisjon av Kroppen før prøve i veke 14. Start m/kap. 8 i veke 16 (3 dagar). UTV i veke 17 og 18). Lesing: Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Kompetansemål Forklare korleis nervesystemet og hormonsystemet styrer prosessar i kroppen Utvikle produkt ut frå kravspesifikasjonar og vurdere produkta sin funksjonalitet, "brukarvenlegheit" og livslaup i forhold til berekraftig utvikling Læringsmål Forklare kva vi legg i omgrepet teknologi Forklare kva vi legg i omgrepet design Designe og lage eit produkt. Vurdere produktet og kome med forslag til forbetringar. Gjennomføre forsøk innan mekanikk og elektronikk Forsøk/aktivitet: Vassrakett, Lage bru, Eggeembalasje, luftrakett, undersøkjing av ulike teknologiske hjelpemiddel, vifter frå naturfag.no Film: Ulike filmklipp om teknologi og forskingsprosjekt Bison Tokolonnenotat

27 Skriftleg prøve (veke 14) Prøv deg sjølv Test Nabo rettar gk/ikg Vurdering av vassrakett/bru (høg, middels, låg) Periode 8: veke Tema: Kap. 8 -Teknologi og design Lesing: Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Kompetansemål Utvikle produkt ut frå kravspesifikasjonar og vurdere produkta sin funksjonalitet, "brukarvenlegheit" og livslaup i forhold til berekraftig utvikling Læringsmål Forklare kva vi legg i omgrepet teknologi Forklare kva vi legg i omgrepet design Designe og lage eit produkt. Vurdere produktet og kome med forslag til forbetringar. Gjennomføre forsøk innan mekanikk og elektronikk Repetisjon av kap. 1, 2, 4-8 Elevane kan velje eit førsøk frå 9. trinn som skal framførast Eleven skal designa og laga ulike produkt ut i frå gitte kravspesifikasjoner.

28 Prøve på its? Karakter Individuell karakter på framføring (høg kompetanse, middels k, låg k) Periode 9: veke Tema: Kap 1-8 Repetisjon, tur og forsøk Lesing: Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Kompetansemål Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet Forklare korleis råolje og naturgass er blitt til, og korleis dei brukast Bruke begrepene straum, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultat frå forsøk med straumkrinsar Forklare korleis vi kan produsere elektrisk energi frå fornybare og ikkje-fornybare energikjelder, og diskutere kva for miljøeffektar som følgjer med ulike måtar å produsere energi på Beskrive universet og ulike teoriar for korleis det har utvikla seg Undersøkje eit emne frå utforskinga av verdsrommet, og samanstille og presentere informasjon frå ulike kjelder Forklare korleis nervesystemet og hormonsystemet styrer prosessar i kroppen Ut i frå kravspesifikasjonar utvikle produkt som gjer bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produkta sin funksjonalitet og brukarvennlegheit. Teste og beskrive eigenskapar ved materiale som brukast i ein produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut frå miljøomsyn Læringsmål

29 Repetisjon av kap. 1, 2, 4-8 Elevane kan velje eit førsøk frå 9. trinn som skal framførast ÅRSPLAN Prøve på its? Karakter Individuell karakter på framføring (høg kompetanse, middels k, låg k) Bryne ungdomsskule

30

31 Tema 1: Celler og arv v Lesing: Ja Skriving:Ja Rekning: Nei Munnleg: Ja Ikt: Ja Kompetansemål Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding. Gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. Læringsmål Kunne kjenneteikn på levande organismar. Beskrive plante- og dyrecelle. Forklare fotosyntese og celleanding. Kunne fortelle kva betydning arv og miljø har for eigenskapene hos ein organisme. Beskrive DNA-molekylet. Beskrive vanleg celledeling og reduksjonsdeling. Forklare forskjellen på dominante og recessive gen. Forklare kva me meiner med genetisk variasjon. Forelesningar, oppgåveløysing, nettoppgåver, klassesamtale Forklara og bruka sentrale omgrep alias og andre munnlege øvingar Forsøk det genetiske hjulet Videoar og animasjonar t.d -Kromozoom frå forsking.no Grubleteikningar frå naturfag.no -->

32 Besøk på gartneri fokus på fotosynteseoptimalisering, CE&tid= &grp= Planteprosjekt mørkt/ lys erteplante Skriftleg prøve. Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Beskrive oppbygninga av dyre- og planteceller og forklare hovudtrekka i fotosyntese og celleanding. Forklarer og samanliknar oppbygginga av ulike celler. Forklarer samanhengen mellom fotosyntese og celleånding. Fortel om oppbygginga av ulike celler og fortel om hovudtrekkene i fotosyntesen og celleånding. Nemner nokre fakta om celler og om fotosyntesen. Gjere greie for celledeling og for genetisk variasjon og arv. Gjer greie for celledeling og forklarer korleis eigenskapar går i arv. Gjer greie for genetisk variasjon og forklarer kvifor genetisk variasjon er viktig for at ein art skal ha ein sterk populasjon. Fortel om celledeling og om arv og miljø. Fortel om genetisk variasjon. Fortel noko om celledeling. Nemner nokre fakta om arv og miljø. Nemner nokre fakta om genetisk variasjon.

33 Tema 2: Energi og krefter Lesing: Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Kompetansemål Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. Læringsmål Forklare kva vi meiner med energi og gi døme på ulike energiformer. Forklare omgrepa energikjede, energikjelde og energimottakar. Forklare innhaldet i energilova ved å bruka omgrepa høgverdig og lågverdig energi. Rekna ut tyngda av ein gjenstand, og forklara skilnaden på masse og tyngd. Rekna med arbeid og effekt i fysikken. Rekna ut akselerasjon og gjere greie for samanhengen mellom kraft og akselerasjon. Forklara korleis trafikktryggleiks-utstyr gir vern mot skadar. Tavleundervisning, oppgåveløysing, rekneoppgåver, nettoppgåver, klassesamtale Forklara og bruka sentrale omgrep Demoforsøk og enkle forsøk om kraft og friksjon. Forsøk der ein reknar arbeid og energi ved å gå i tapper. Videoar -frå t.d. kraftskolen.no om energi og effekt samt små videosnuttar om friksjon og akslerasjon Munnleg prøve over heile veke 48

34 Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Forklare kva vi meiner med energi og gi døme på ulike energiformer. Forklare omgrepa energikjede, energikjelde og energimottakar. Forklare innhaldet i energilova ved å bruka omgrepa høgverdig og lågverdig energi. Rekna ut tyngda av ein gjenstand, og forklara skilnaden på masse og tyngd. Rekna med arbeid og effekt i fysikken. Rekna ut akselerasjon og gjere greie for samanhengen mellom kraft og akselerasjon. Forklara korleis trafikktryggleiks-utstyr gir vern mot skadar. Forklarer kva vi meiner med energi og gir døme på ulike energiformer. Forklarer omgrepa energikjede, energikjelde og energimottakar og viser dette med tydelege døme. Forklarer innhaldet i energilova ved å bruka omgrepa høgverdig og lågverdig energi. Rekner ut tyngda av ein gjenstand, og forklarer skilnaden på masse og tyngd med tydelege døme. Rekner med arbeid og effekt i fysikken, bruker formlar og einingar rett. Rekner ut akselerasjon og gjer greie for samanhengen mellom kraft og akselerasjon. Bruker gode døme i utgreiinga. Forklarer korleis trafikktryggleiks-utstyr gir vern mot skadar. Bruker gode døme i forklaringa. Fortel om ulike former for energi. Fortel om omgrepa energikjede, energikjelde og energimottakar og viser enkle døme på desse omgrepa. Fortel om innhaldet i energilova og bruker enkle døme. Rekner ut tyngda av ein gjenstand, og forklarer skilnaden på masse og tyngd. Rekner enkle oppgåver med arbeid og effekt i fysikken. Rekner ut akselerasjon og fortel noko om samanhengen mellom kraft og akselerasjon. Fortel noko om korleis trafikktryggleiks-utstyr gir vern mot skadar. Nemner nokre former for energi. Viser enkle døme på eit par av omgrepa energikjede, energikjelde og energimottakar. Viser enkel kjennskap til energilova. Viser noko kjennskap til skilnaden på masse og tyngd. Viser noko kjennskap til korleis ein kan rekna med arbeid og effekt i fysikken. Viser noko kjennskap til korleis ein kan rekna ut akselerasjon. Fortel noko om trafikktryggleiksutstyr.

35 Tema 3: Energi for framtida 49-1 Lesing: Ja Skriving:Ja Rekning: Ja Munnleg: Ja Ikt:Ja Kompetansemål forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Læringsmål -forklare korleis vi kan produsera elektrisk energi frå fornybare og ikkje-fornybare energikjelder, og diskutere kva miljøeffektar som følger med ulike måtar å produsera energi på observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Individuelt arbeid med fordjupningsoppgåve Videoar frå kraftskolen.no om fornybare energikjelder Klassesamtale Grubleoppgåver frå naturfag.no - «Bør vi bruke elbiler?», «er energi gratis?»... Besøk på BVGS Solceller, vindmøller, fjernvarmeanlegg Innlevering/ presentasjon av fordjupningsoppgåve der dei presenterer korleis ein produserer elektrisk energi frå ei fornybar energikjelde. Og ser på fordelar og ulemper denne energiforma har i forhold til miljøet.

36 Innlevering / presentasjon Tema 4: Seksualitet 2-5 Lesing: Ja Skriving: Ja Rekning: Munnleg: Ja Ikt:Ja Kompetansemål Beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår. Formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort. Læringsmål Formulere og drøfte tema som seksuell debut, seksuell orientering, seksuell fridom og seksuelt ansvar. Beskrive kjønnsorgana og menstruasjons-syklusen. Beskrive korleis forsterutvikling og fødsel går føre seg. Beskrive ulike prevensjonsmiddel og problemstillingar knytta til bruk av prevensjon.

37 Tavleundervisning, oppgåveløysing, nettoppgåver, klassesamtale, tema Arbeid med dilemma Tverrfaglege temadagar politi, helsesyster, amathea, llh Animasjon fosterutvikling og menstruasjonssyklus Videosnuttar frå nrk super Drøfting: fordeler og ulemper ved ulike prevensjonsmiddel, hormonelle og mekaniske prevensjonsmiddel Oppgåve der ein sett seg inn i og lærer om ein kjønnsykdom, korleis den smittar, symptom og behandling, samtale i lita gruppe Svare på oppgåver gitt i perioden og delta i samtalar Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Formulere og drøfte tema som seksuell debut, seksuell orientering, seksuell fridom og seksuelt ansvar. Beskrive kjønnsorgana og menstruasjons-syklusen. Beskrive korleis forsterutvikling og fødsel går føre seg. Beskrive ulike prevensjonsmiddel og problemstillingar knytta til bruk av prevensjon. Formulerer og drøfter tema som seksuell debut, seksuell orientering, seksuell fridom og seksuelt ansvar. Beskriver kjønnsorgana og menstruasjons-syklusen. Gjer greie for kva oppgåver kjønnshormona har. Beskriver korleis forsterutvikling og fødsel går føre seg. Bruker rette fagord. Beskriver ulike prevensjonsmiddel og problemstillingar knytta til bruk av prevensjon. Fortel om tema som seksuell debut, seksuell orientering, seksuell fridom og seksuelt ansvar. Fortel ein del om kjønnsorgana og menstruasjons-syklusen. Nemner kjønnshormona. Fortel ein del om korleis forsterutvikling og fødsel går føre seg. Fortel om ulike prevensjonsmiddel og nemner problemstillingar knytta til bruk av prevensjon. Nemner ein del fakta om tema som seksuell debut, seksuell orientering, seksuell fridom og seksuelt ansvar. Nemner nokre fakta om kjønnsorgana og menstruasjons-syklusen Nemner nokre fakta om korleis forsterutvikling og fødsel går føre seg. Nemner nokre fakta om ulike prevensjonsmiddel.

38 Tema 5: Organisk kjemi uke 6-10 Kompetansemål Lesing: Ja Skriving:Ja Rekning: Nei Munnleg:Ja Ikt:Ja Undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder. Læringsmål Beskrive hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer. Kjenne til nokre organiske løysemiddel. Beskrive nokre vanlege karbohydrat. Tavleundervisning, oppgåveløysing, nettoppgåver, klassesamtale Forklara og bruka sentrale omgrep Bruka molekylbyggesett Laga faktaark med oppbygging og kjenneteikn til dei ulike stoffgruppene Puslespill med organiske stoffgrupper : Forsøk modellar av alkaner, alkener og alkyner, modellar av alkoholar og karboksylsyrer, eigenskapane til alkoholane Skriftleg prøve i veke 10

39 Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Beskrive hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer. Kjenne til nokre organiske løysemiddel. Beskrive nokre vanlege karbohydrat. Beskriver hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer. Bruker molekylformel og strukturformel og gjer greie for framstillingsmåtar og bruksområde. Kjenner til nokre organiske løysemiddel. Forklarer kva som skil organiske løysemiddel frå vatn som løysesmiddel. Beskriver nokre vanlege karbohydrat. Bruker molekylformel og gjer greie for oppbygginga av karbohydrata. Fortel om hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer. Bruker molekylformel og strukturformel og fortel noko om framstillings-måtar og bruksområde. Kjenner til nokre organiske løysemiddel. Fortel noko om organiske løysemiddel. Fortel om nokre vanlege karbohydrat. Bruker molekylformel. Nemner nokre hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer. Nemner noko om framstillings-måtar og bruksområde. Nemner nokre fakta om nokre organiske løysemiddel. Nemner nokre fakta om vanlege karbohydrat. Tema 6: Lys og syn Uke Lesing: Ja Skriving:Ja Rekning:Nei Munnleg:Ja Ikt:Ja Kompetansemål gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene

40 Læringsmål Forklara kva totalrefleksjon er og korleis dette blir utnytta i optiske fibrar. Teikna og forklara lysbryting i linser, både konvekse og konkave. Forklara korleis me kan laga eit fargespekter, og forklara forsøk med lys og fargar. Forklara korleis auget er bygd opp for at me skal sjå, og forklara kva me kan gjera for å gje betre syn. Tavleundervisning, oppgåveløysing, nettoppgåver, klassesamtale Forklara og bruka sentrale omgrep som refleksjon, lysbryting, totalrefleksjon, fargespekter Demoforsøk Forsøk med speglar forsøk 1 og 2 Forsøk med lysbryting 4,6, 8 og 10 Forsøk med synssansen naturfag.no - den blinde flekken : - dybdesyn: Videoar - t.d lysbrytning i vatn Forsøk og forklaringar i små grupper av refleksjon, lysbryting og synssansen Munnleg vurderingssamtale om kap. 4 Læringsmål Karakter 6-5 Karakter 4-3 Karakter 2-1 Tavleundervisning, oppgåveløysing, rekneoppgåver, Forklarer kva refleksjon og lysbryting er og teiknar korleis lysstrålar blir reflekterte og Fortel kva refleksjon og lysbryting er og teiknar korleis lysstrålar blir Teiknar eller nemner noko om refleksjon og lysbryting.

41 nettoppgåver, klassesamtale Forklara og bruka sentrale omgrep. Forklara kva totalrefleksjon er og korleis dette blir utnytta i optiske fibrar. Teikna og forklara lysbryting i linser, både konvekse og konkave. Forklara korleis me kan laga eit fargespekter, og forklara forsøk med lys og fargar. Forklara korleis auget er bygd opp for at me skal sjå, og forklara kva me kan gjera for å gje betre syn. brotne. Bruker rette fagord og har med døme frå forsøk i forklaringa. Forklarer kva totalrefleksjon er og korleis dette blir utnytta i optiske fibrar. Bruker rette fagord. Har med fleire døme. Teiknar og forklarer lysbryting i linser, både konvekse og konkave. Bruker rette fagord og har med døme i forklaringa. Forklarer korleis me kan laga eit fargespekter, og forklarer forsøk med lys og fargar. Bruker rette fagord og har med døme i forklaringa. Forklarer korleis auget er bygd opp for at me skal sjå, og forklarer kva me kan gjera for å gje betre syn. Bruker rette fagord og har med døme i forklaringa. reflekterte og brotne. Fortel kva totalrefleksjon er og korleis dette blir utnytta i optiske fibrar. Teiknar og fortel om lysbryting i konvekse linser. Fortel om korleis me kan laga eit fargespekter, og fortel om forsøk med lys og fargar. Fortel noko om korleis auget er bygd opp for at me skal sjå, og fortel kva me kan gjera for å gje betre syn. Nemner nokre fakta om totalrefleksjon og om korleis dette blir utnytta i optiske fibrar. Teiknar eller nemner noko om lysbryting i linser. Fortel noko om fargespekter og noko om forsøk med lys og fargar. Nemner nokre fakta om auget, og fortel noko om kva me kan gjera for å gje betre syn.

42 Tema 7 : Vegar til god helse veke Lesing: Ja Skriving: Rekning: Munnleg: Ikt: Kompetansemål forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Læringsmål Forklare korleis kroppen vernar seg mot sjukdom Fortelje korleis ein kan førebyggje og behandle infeksjonssjukdommar Gjere greie for korleis livsstil kan føre til sjukdom og skadar Bruke kostholdsplanleggjaren til å planleggje sunne og gode måltid. Gjennomføre eit måltid. Bakterieforsøk (forsøk 2 side 203. Diskutere og vurdere ulike påstandar knytta til helse og livsstil. Lese ulike artiklar om helse frå forskning.no, fhi, blader og aviser vurdere innholdet kritisk Videosnuttar frå nrk Gjere greie for ein livsstilssjukdom -årsakar, symptom og korleis den kan førebyggjast - speeddate i grupper