Tid Tema Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Vurdering

Transkript

1 ÅRSPLAN NATURFAG 8. KLASSE 2017/2018 Lærar: Anne Grethe Nerheim Tid Tema Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Vurdering Naturfag og vitskap - forsøk, kunnskap og teknologi. Formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport. Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvordan argumentering uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen. Følge sikkerhetstiltak som beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger. Eg kan forklare kvifor det blir gjort forsøk i naturfag ved å bruke omgrepa naturvitskap, teknologi, forskingsresultat, publisering og diskutering Eg kan fortelje om nokre kjende forskarar og oppfinnarar. Eg kan planleggje og gjennomføre forsøk for å teste hypotesar. Eg kan skrive logg og rapportar frå forsøk. Eg kan arbeide og bruke utstyret på laboratoriet på ein trygg måte. Læreboka, førelesing, internett, munnlege samtalar og skriftlege oppgåver. Læreboka, internett, film/video Få forståing for omgrepet hypotese, få oversikta over kva som må vere klart på førehand når vi skal gjennomføre forsøk. Repetere kva som kjenneteiknar ein rapport, samtale om kva som er viktig å ha med i ein rapport, sjå andre rapportar og skrive eigne rapportar ut frå enkle forsøk. Samtale om reglane ved laboratoriearbeid, bli kjent med utstyret som fins og vise at ein tek dette på alvor og brukar det riktig når ein gjer forsøk. presentasjon Forsøk med rapport Målingar - viktige forskingsverktøy Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsen med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Eg kan bruke dei vanlegaste måleinigane og målereiskapa i naturfag. Eg kan rekne ut fart Samtale om einingane for tid, lengde og volum og måling av dette før og no. Læreboka, førelesing og oppgåveløysing, samt praktiske forsøk knytt til tid, lengde og volum. Repetere formelen for gjennomsnittsfart, bruke rekning for å finne fart når vi veit tid og strekning og arbeid med omgjering frå Praktisk forsøk

2 m/s til km/t. Snu formelen. Eg kan forklare kva vi meinar med masse. Lærebok og førelesing/samtale knytt til omgrepet masse og måleiningar for masse. Eg kan rekne ut massetettleik, og forklare kva som skal til for at noko skal flyte. Samtale om kvifor store skip flyt på vatn medan små steinar kan søkke og praktisk testing av kor godt ulike stoff flyt i vatn. Finne massetettleik ved å bruke volum og masse. Lærebok, førelesing, internett/video, oppgåver Jorda - den levande planeten. Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk. Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene. Forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien. Eg kan fortelje korleis jorda vart til. Eg kan forklare korleis jordoverflata endar seg. Eg kan fortelje korleis livet på jorda oppstod, og korleis fossil er viktige hjelpemiddel når forskarane arbeider med dette. Eg kan forklare korleis utviklinga av livet på jorda blir delt inn i periodar, og kjenne til dei viktigaste hendingane i periodane kambrium, karbon og krit, Eg kan fortelje om utviklinga til mennesket i tertiær og kvartær. Førelesing + oppgåver og felles samtalar. Gruppeprosjekt med fordjupning i eit av læringsmåla. Valfri presentajonsform (munnleg presentasjon, brosjyre, faktaplakat, teikneserie eller liknande). Presentasjon for dei andre i klassen til slutt. Prosjektarbeid i grupper Avkryssingsprøve Eg kan fortelje korleis Darwin kom fram til utviklingslæra si. Førelesing + video, felles samtalar og oppgåveløysing.

3 Eg kan forklare på kva måte naturleg utval gjer at livet på jorda utviklar seg Materiale - alt til sitt bruk. Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn Eg kan gjere greie for korleis stadig nye materiale er framstilte og tekne i bruk opp gjennom historia. Eg kan fortelje korleis utnytting av nye materiale har endra levekåra for menneska Felles oversikt over ulike typar materiale. samarbeidsoppgåve om eigenskapar og bruksområde til eit material (vi trekk kven som skal fordjupe seg i kva). Læreboka, oppgåveløysing og felles samtalar. Casearbeid knytt til val av material. Minipresentasjon: Eigenskapar og bruksområde til eit bestemt material. Eg kan teste og gjere greie for eigenskapane til nokre vanlege materiale. Ulike praktiske forsøk: Kva leier varme best? Metall og hardleik Nikkeltest Testing av tresortar Vi undersøkjer produkt av tekstilar og andre materiale. Eitt forsøk skal leverast inn med skriftleg rapport. 1-4 Stoffverda - byggverk av partiklar Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, seperasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff. Eg kan forklare kva som skil blandingar, grunnstoff og kjemiske sambindingar. Vise og samtale om praktiske døme på ulike blandingar og kjenneteikn ved desse. Sjå ulike stoff i samanheng med periodesystemet - finne ut om dei er grunnstoff eller reine stoff. Samtale/førelesing om skilnaden på reine stoff og kjemiske sambindingar. Oppgåveløysing og diskusjonar. Forsøk med rapport Eg kan gjennomføre forsøk for å skilje stoffa i ei blanding. Forsøk: - Løysingsevne og temperatur. - Destillasjon. - Kromatografi Eg kan gjere greie for viktige eigenskapar ved vatn og ved nokre vanlege gassar. Førelesing, samtalar og oppgåver knytt til vatnet sine eigenskapar og dei mest sentrale gassane. Samtale om måtar å skilje

4 vatn frå ulike løysingar eller å skilje løyste stoff frå vatn. Aktivitet: Hjørneleiken- elevgrupper skriv det dei veit om dei ulike stoffa på ark som ligg rundt i klasserommet (oppsummering). Eg kan gjennomføre forsøk for å framstille og påvise nokre kjende gassar. Forsøk: - Luft er noko - Lage oksygengass eller hydrogengass Syrer og basar - stoff med motsett verknad Vurdere egenskaper til grunnstoffer og bindinger ved bruk av periodesystemet. Undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper. Eg kan forklare kva ph-verdien til ei løysing fortel om løysinga. Eg kan fortelje om eigenskapane til nokre syrer og basar, og forklare kva rolle syrer og basar spelar i kvardagen vår. Eg kan forklare kva indikatorar er, og kva dei kan brukast til. Bli kjent med ph-skalaen og samanlikne ulike løysingar med denne. Måle ph på ulike løysingar og vurdere kor sure/basiske/nøytrale dei er. Minipresentasjonar: Om ulike syrer og ulike basar + oppgåver og felles samtalar. Felles samtale/førelesing + forsøk med indikator. Forsøk med rapport Eg kan gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoff. Forsøk: Sure og basiske daglegvarer. Finn surleiken til ulike daglegvarer. logg +gruppepresentasjon av resultata til resten av klassen. Eg kan forklare kva vi meinar med nøytralisering, og gjere greie for kva som skjer i reaksjonen. Førelesing/felles samtale om sterke/svake syrer og basar + nøytralisering Økologi - samspelet i naturen Undersøke og registrere de biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare Eg kan fortelje om biosfæren og om korleis landområda på jorda er delte inn i biom. Førelesing/felles samtale og miniframføring (utdeling av biomar som elevane fordjupar seg i og presenterer for dei andre. Aktiv utforsking

5 sammenhenger mellom faktorene. Eg kan forklare kva økologi og økosystem er. Felles samtale for å forstå skilnaden på biom og økosystem og forstå omgrepet økologi. Video og oppgåveløysing. Eg kan fortelje om ulike abiotiske faktorar og kva rolle dei kan spele i eit økosystem. Utforske og samtale om ulike typar abiotiske faktorar (berggrunn, jord og landskap). Eg kan fortelje om biotiske faktorar i eit økosystem, korleis næringskjeder er bygde opp, og kva rolle nedbrytarar spelar. Utforske og samtale om ulike typar biotiske faktorar, repetere næringskjedar og rolla til nedbrytarane + teikne næringskjedar og næringsnett. Eg kan gjere greie for eit økosystem som eg har lese om i læreboka, og/eller som eg har hatt feltarbeid i, til dømes skog, myr, innsjø eller fjøra. Ut på tur: Undersøke eitt eller fleire økosystem. Kva biotiske og abiotiske faktorar finn vi, og korleis påverkar desse kvarandre. Lage valfri presentasjon (skriftleg eller munnleg) etterpå og presentere for resten av klassen. Forsøk: - Lære å bruke stereolupe, - meitemarken i arbeid med jorda - ph i myrvatnet Universet - nye horisontar Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg. Eg kan forklare korleis sol- og måneformørkingar og årstider oppstår. Eg kan gjere greie for korleis planetane flyttar seg på himmelen. Studere og samtale om ulike modellar, bilete og kalenderen. Repetere planetane i solsystemet. Video, førelesing, felles samtalar og oppgåveløysing. Gruppeprosjekt med avsluttande presentasjon Eg kan forklare omgrepa planet, stjerne og galakse. Eg kan greie ut om solsystemet, Mjølkevegsystemet og universet. Læreboka, internett, video, felles samtalar og førelesing.

6 Eg kan gjere greie for teorien om utviklinga av universet. Eg kan fortelje om viktige periodar og hendingar i astronomi- og romfartshistoria fram til månelandingane. Ut på tur: Observere stjernehimmelen og finne stjernebilete som er del av Mjølkevegen. Oppgåveløysing og astronomi på nett. Presentasjon: Planetar, kometar, galaksar, stjerner, svarte hol, nordlys, Sputnikferdene, Apollo-programmet eller liknande. Tid: 2 veker. ELLER plakat om ei utforsking av verdsrommet =