Bygdekvinner. Samfunnsaktør. Tema: Jubilere, men ikkje juble s. 8 Bygdekvinnelagets årsmøte 2010 s. 10. nr 3.10 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG

Transkript

1 Bygdekvinner nr 3.10 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Tema: Samfunnsaktør Jubilere, men ikkje juble s. 8 Bygdekvinnelagets årsmøte 2010 s. 10

2 Frå redaksjonen Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag Papir: g-print 90g Format: 17 cm x 24 cm ISSN Redaksjonsnemnd: Kathrine Kleveland Siri Bruem Annie Bjørnarheim Ingrid Grene Henriksen Grafisk produksjon: Postadresse: Norges Bygdekvinnelag Pb Grønland, 0135 Oslo E-postadresse: postnbk@bygdekvinnelaget.no Internettadresse: Sekretariat: Schweigaards gt. 34F Tlf: (sentralbord) Faks: Generalsekretær: Annie Bjørnarheim Seniorkonsulent: Ellen Klynderud Organisasjonskonsulent: Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent: Marie Aaslie Annonser: Ta kontakt med NBK-kontoret Internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget finansieres av Norad, FOKUS og medlemmene. Framside: I-farta-vinner 2010 Solveig Homstvedt, Østfold Foto: Ådne Aadnesen, Bondebladet. Frist til Bygdekvinner 4/10: 15. oktober Tema: Matkultur Gjennom tillitsvalde og medlemmar er Bygdekvinnelag ein samfunnsaktør som bidreg i utviklinga av samfunnet lokalt, nasjonalt og globalt. Bygdekvinnelagets årsmøte vedtok to uttaler som du kan lese om i spalta Fra styret. På sidene er det meir frå årsmøtet der statsråd Liv Signe Navarsete heldt årsmøteforedraget. Du kan verte kjend med det nye styret som er klare til innsats og gjerne vil høyre frå deg om saker du er oppteken av. Ein hendig kortversjon av den nye arbeidsplanen er midtsider denne gongen. Riv ut, les nøye og ha dei i veska. Da veit du kva du skal svare når nokon spør kva Bygdekvinnelaget arbeider med! Bygdekvinnelaget er ein viktig samfunnsaktør når det gjeld matkultur. Ganefart har vorte arrangert for tredje gong i sommar. Les om innspurten på. s. 27 og på Regionvinnarane vert presentert i neste nummer. Temaet for det nummeret er Matkultur. Kom gjerne med forslag til skribentar! Som kvinneorganisasjon arbeider Bygdekvinnelaget for å betre livet for jenter og kvinner verda over. Hausten har mange dagar der ein kan markere støtte til kvinner både heime og ute. Inspirasjon og oversikt finn du på s. 29. I oktober vert det arrangert kurs og seminar for å gje kunnskap og å inspirere. Artikkelen på s viser litt av den innsatsen kvinner gjorde under krigen. Dette og mykje meir kan du lese om, og som alltid håper vi alle finn noko å gle seg over og/eller bli utfordra av i bladet. Send synspunkt på postnbk@bygdekvinnelaget.no, i brev eller på tlf Redaksjonen ynskjer alle ein flott haust! For redaksjonen 2 Bygdekvinner nr. 3.10

3 Innhold Det som presenteres på disse sidene er en kortversjon. Arbeidsplanen vil bli tilsendt alle lag og legges ut på våre nettsider. Klare til innsats! S 12 På årsmøtet ble Kathrine Kleveland fra Vestfold gjenvalgt som leder i Norges Bygdekvinnelag for to nye år. Styret er klare til innsats og oppfordrer medlemmene til å ta kontakt for å drøfte saker og spørsmål. Fra skog og fjell til bord S 16 Oppveksten i Finnmark gjorde at han fra barnsben av ble vant til å høste av det som naturen gir. Sverre Henriksen sier om seg selv at han er en sanker som høster av naturens ressurser. Arbeidsplan S RIV UT Bygdekvinnelaget en moderne møteplass Planen skal være et praktisk verktøy for hele organisasjonen og er basert på aktivitetene, kraften og kreativiteten i lagene. 4 Leder 6 Fra styret 7 Optimisten 8 Jubilere, men ikkje juble 9 Fra Schweigaardsgata 10 Årsmøte Nytt styre 12 I-farta-prisen 14 Kvinner i kamp og krise 16 Frå skog til bord 18 Liv i laga Arbeidsplan RIV UT 27 Ganefart 29 Høstdager 31 Vi gratulerer! 33 Studiespalte 33 Bokomtaler 34 Debatt 37 TrivselsBygda 38 Verving 40 NBK-butikken 43 Tavla 44 Ord til ettertanke Bygdekvinner nr

4 Bygdekvinnelaget en moderne møteplass En av gledene ved å være leder i Norges Bygdekvinnelag er å reise rundt å besøke ulike deler av landet, møte ulike dialekter, kulturer og ikke minst engasjerte bygdekvinner! 18 fylkeslag, 500 lokallag og over medlemmer er en positiv kraft og en maktfaktor som daglig utfører langsiktig arbeid for å bedre bygdene. Mange, også bygdekvinner, er ikke klar over hvor sterk stemme de har. Kampanjer og prosjekt gir synlighet utad og fellesskap innad: Potetåret i 2008, Naturfiberåret i 2009, Havreåret i 2010, konkurransen Ganefart og prosjektet TrivelsBygda. Som bygdeentusiaster er vi glade for at Stortingsmelding 25 med det optimistiske navnet «Lokal vekstkraft og framtidstru» sier at det fortsatt skal være mulig å bo spredt i hele Norge. Det er et godt utgangspunkt for distriktspolitikk, for solide og produktive lokalsamfunn. Kampanjen TrivselsBygda har vært et nyttig verktøy for å inkludere, for å åpne og forbedre bygda og har banet vei for det nye prosjektet: «Bygdekvinnelaget åpner bygda» som Bygdekvinnelaget søkte om midler til. (P.S. Statsråd Liv Signe Navarsete ga tilsagn om støtte i årsmøteforedraget!) Voksne tilflyttere opplever ofte at det er vanskelig å få nye venner. Frivillige organisasjoner er viktige for å gi innflytterne nettverk. Bygdekvinnelaget skal være en positiv motor i bygdene for å bygge nettverk for tilflyttere. Bygdekvinnelaget en moderne møteplass Alle har behov for å fremstå fornyet, tidsriktige, attraktive og tilpasset omgivelsenes krav. Vi har hatt strategiprosess for å finne veien videre. Samtidig har vi en historie vi er stolte av, og det har vært viktig å bevare egen identitet og grunnholdninger. Visjonen «Bygdekvinnelaget - en moderne møteplass» er et resultat av strategiprosessen. Den treffer kjerneaktiviteten: Bygdekvinnelaget er en møteplass på tvers av alder, kjønn, yrker, etnisitet og andre skillelinjer. Bygdekvinnelaget skal utnytte krafta i egen organisasjon til å utløse initiativ og handlekraft, både lokalt og sentralt. Bygdekvinnelaget skal inspirere og drive fram arbeidet for kvinneliv, matkultur, miljø og nærings-, arbeids- og samfunnsliv! Vilje, troverdighet og kraft Hvor går veien videre for Norges Bygdekvinnelag? Som aktive samfunnsaktører vil vi fortsette å prege lokalt, regionalt og nasjonalt. Bygdekvinnelaget er et talerør for kvinner nasjonalt og internasjonalt. Vi er et godt organisert nettverk for kvinner i alle aldre. Vi har høy vilje, troverdighet og gjennomføringskraft. Bygdekvinnelaget må tørre å satse høyt nok! Fra matglede til matpolitikk Mat er en verdi som ikke kan erstattes. Alt levende må ha mat, - alt annet blir uvesentlig om vi ikke får mat! Mat er helse, - livsstil, - makt, - kultur, - glede og livsutfoldelse, - verdiskapning, - arbeidsplasser og til slutt storpolitikk fordi mat er en handelsvare. Bygdekvinnelaget har trukket fram mangel på beredskapslager for korn siden det forsvant i Å ha beredskapslager på korn burde være opplagt i en urolig verden. Bygdekvinnelaget forventer at ord blir til handling og at beredskapslagre for korn og såfrø gjeninnføres. 4 Bygdekvinner nr. 3.10

5 På litt over 30 år er norsk husholdningsforbruk tredoblet. Er maten for billig? Vi bruker stadig mindre av pengene våre på mat. Nå er vi nede i nesten10 %. For femti år siden brukte vi ca 40% på mat. En av våre største utfordringer er at det kastes altfor mye brukbar mat. Hvordan kan folk i ene øyeblikket klage over at maten er for dyr, når de i neste øyeblikk kaster brukbar mat? Kvinneliv I år er det 10 år siden FNs tusenårsmål ble vedtatt. Flere av de omhandlet kvinner spesielt. Kvinner har ikke samme levekår og rettigheter som menn. Skjeve maktforhold diskriminerer og ulik tilgang på egne ressurser hindrer dette. Jenter får ikke utdanning, helsetjenester, tilgang til kreditt. Av menns lønn går 40% til familien, av kvinners lønn går 90% til familien. Men uten utdanning står kvinner svakere i demokratiske prosesser. Uten global samvittighet og søstersolidaritet kommer vi ikke videre i arbeidet for likestilling verden over. Synlig og tydelig Som nyvalgt leder sto jeg i Skien for to år siden og sa at jeg ønsket at Norges Bygdekvinnelag skulle bli mer synlig. Sammen har vi blitt mer synlige, men Bygdekvinnelaget kan fortsatt bli enda mer synlige. Lokalt kan dette bety: - Gjør laget ditt sterkere, skaff nye medlemmer! - La nærmiljøet merke at dere fins lag folkemøte, skriv i avisa! - Gjør noe nytt til beste for både laget og bygda! Nå ønsker jeg at Norges Bygdekvinnelag skal bli mer tydelige! Strategidokument og arbeidsplan blir gode redskap. Sammen med hvert eneste medlem skal Norges Bygdekvinnelag bli både synlig og tydelig! Da trengs en organisasjon som trekker sammen. Bygdekvinnelaget er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. Jeg er glad i Bygdekvinnelaget, - jeg har stor tro på organisasjonen vår inn i nye tiår! La oss se mulighetene - dagens tanker er morgendagens muligheter! Dette er forkortet utgave av Kathrine Klevelands årsmøte. For å lese hele talen gå inn på: no/arsmote-2010-er-i-gang eller kontakt kontoret. Bygdekvinner nr

6 Fra styret Norges Bygdekvinnelag er ein samfunnsaktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinne-perspektivet inn i samfunnsdebatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på aktuelle saker, og styremedlemmar skriv leser- og debattinnlegg. Dette vert lagt ut på Ta kontakt med NBK-kontoret dersom du ynskjer å få tilsendt dokumenta. Årsmøte 2010 i Norges Bygdekvinnelag vedtok to uttalelser. Uttalelsene viser hva årsmøtet ønsket å sette fokus på Bygdekvinnelagets politikk på disse områdene. De ble sendt til alle fylkesstyrene, landsdekkende og lokale aviser og presse. 1.Alle kvinner i Norge må ha like muligheter og rettigheter Årsmøtet ynskjer å vise søstersolidaritet i praksis og bed om at det vert sett fokus på situasjonen for utanlandske kvinner som kjem til Noreg via ekteskap med norske menn. Desse kvinnene har ikkje eigne rettar fordi opphaldsløyvet dei fyrste tre åra er knytt til ekteskapet. 2.Kjedemakt - til beste for kven? Årsmøtet meiner at kjedemakta utfordrar forbrukarane sine interesser når det gjeld kvalitet, vareutval og tilgjenge. Som forbrukar har vi høve til og ansvar for å påverke utviklinga ved å bli meir medvetne på kva og kor vi handlar. Årsmøtet understrekar at meir kunnskap om makt og mat er viktig for miljøet, samfunnet og den einskilde - og til det beste for alle. Aftenposten 8. juli 2010 Kvalm av kasting - Kathrine Kleveland skriver om kasting av telt og mat på bakgrunn av et oppslag om at ungdommer dro hjem fra en festival og lot telt og utstyr ligge igjen. Kjøpe det vi vil Mat blir avfall Klimautslipp var temaer hun tok opp. Bondebladet 29. juli 2010 Ang. Kostholdsråd - Å erstatte poteten med ris og pasta er å lure seg selv, mener Kathrine Kleveland blant annet i sin kommentar til kost holdsråd. - Spiser vi disse matvarene i stedet for potet, lurer vi oss selv. Da er vi like langt med tanke på et sunt kosthold, og vi burde heller spise våre egne, norske poteter. Nationen 29. juli 2010 Jippi Ganefart funker - Som dagens gjest i Nationen skriver Kathrine Kleveland: Alle kan bli bedre. Det å sette fokus på den gode norske maten, råvarene, tradisjonsrike retter eller råvarer brukt på nye måter, bruke stedets egen historie, og gjerne servere det hele med glimt i øyet - det gir det både eiere og ansatte bevissthet og stolthet! Nationen 23. august 2010 Smarte Morten Skogmus - Som Dagens gjest i Nationen skriver Kathrine Kleveland om behovet for beredskapslager for korn og såfrø, og skriver: Vi vet faktisk ikke mer om framtiden, enn at vi som Morten Skogmus bør skaffe oss lager. Rådslag 23.august 2010 Kathrine Kleveland var invitert og deltok da statsrådene Audun Lysbakken og Liv Signe Navarsete samlet gründere, organisasjoner og politikere fra flere kommuner for å diskutere hva som skal til for å lykkes med integrering. 6 Bygdekvinner nr. 3.10

7 Øybo med hjort på hjernen! Som medlem i Norges Bygdekvinnelag tilhører jeg Eikefjord Bygdekvinnelag, men må tilstå at jeg ikke har deltatt på noen møter ennå. Likevel fikk jeg blomster til 50-årsdagen min i slutten av mai, og jeg vil herved takke. Her er vel en av de store forskjeller mellom menn og kvinner; Kvinner husker de viktige dager til familie og venner, mens menn knapt husker bryllupsdagen. Er dette arv eller miljø? Det er forskjell på menn og kvinner, og det er jeg glad for. I forhold til å huske viktige dager har jeg satt meg som mål å bli minst like flink som andre bygdekvinner. For å oppnå det må jeg kanskje ta frem litt mer av kvinnen i meg, og jeg en stor optimist! Jeg er til daglig leder for tre stiftelser på Svanøy i Flora kommune. Om treenigheten kunne jeg skrive mye, men det er først og fremst hjort og bygda jeg ønsker å fokusere på. Først litt om hjort - dette litt mytiske og vakre dyret som har blitt så tallrikt de siste tiårene. Det skytes nær 40 tusen hver høst, og hjort er en ressurs med muligheter. Og gledelig er det at stadig flere kvinner driver hjortejakt. Vi er heldige som kan høste av naturen og glede familie og venner med hjort på menyen. Hjortekjøtt er svært anvendelig både til hverdags og til de mer eksklusive retter for den kresne gourmand. Og kjenner du ikke en hjortejeger er det faktisk mange som holder hjort som husdyr. Og spør du Eyvind Hellstrøm vil du raskt finne ut at norsk hjortekjøtt er det beste i verden! Så litt om Svanøy - denne sagnomsuste øy ytterst i Sunnfjord, også omtalt som Sunnfjords Perle, har vært sete både for bisper, futer og haugianere. Det var noe av denne arven stiftelsene førte videre da Svanøy stiftelse ble etablert i Formålet var å restaurere den imponerende bygningsmassen på Svanøy Hovedgård, og å drive næringsutvikling basert på naturressurser. I dag har Svanøy omlag 75 innbyggere, hvorav mange livnærer seg av egne For selv føler jeg meg veldig privilegert som kan bo på Svanøy og ha hele verden som arbeidssted. Foto: Egill J. Danielsen 2009 virksomheter på øya. Tross en spennende historie og positiv utvikling sliter vi som i andre bygder med å holde folketallet oppe og gjennomsnittsalderen nede. Jeg klarer egentlig ikke å se hva som er grunnen til at så mange foretrekker å flytte mot de store regionsentra eller storbyene. For selv føler jeg meg veldig privilegert som kan bo på Svanøy og ha hele verden som arbeidssted. Dette er stedet for deg som vil bo landlig, men likevel sentralt. Hver dag med mange rutebåtanløp til nærmeste by som er Florø. Og Florø er knutepunkt med gode kommunikasjoner til omverden. Så er du en av de som nyter bylivet best som gjest, kan Svanøy være stedet å flytte til for deg. På Svanøy kan du realisere drømmene dine det er forsøket verdt. Av Johan Trygve Solheim - Daglig leder Norsk Hjortesenter Bygdekvinner nr

8 Jubilere, men ikkje juble I juni var det 100 år sidan kvinner fekk stemmerett ved kommunestyreval. Me kan jubilere, men ikkje juble. Det er framleis langt att til full likestilling i lokalpolitikken. Kvinner må øvst på vallistene. Kvotering er riset bak spegelen. Av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete Foto: Scanpix/Statsministerens kontor Menn må gje frå seg makt og posisjonar. Først då får kvinner sin rettmessige plass i lokalpolitikken. Det held ikkje med halvparten av plassane på listene. Kvinnene må stå på toppen. Dei som står på dei øvste plassane, og dei som i tillegg får stemmetillegg, blir oftast valt inn og får verv. Det held ikkje med halvparten av plassane på listene. Kvinnene må stå på toppen. 401 av 430 kommunestyre har i dag fleirtal av menn. På dei siste 10 åra har kvinnedelen i kommunestyra berre gått opp frå 33 prosent til 37,5 prosent. Held likestillinga fram i same snigletempo, vil det ta meir enn 30 år før halvparten av kommunestyremedlemane er kvinner. Berre to av ti ordførarar er kvinner. Slik kan det ikkje halde fram. 7. juni 1910 fekk altså kvinner retten til å stemme ved kommuneval og rett til å få kommunale verv. Spørsmålet var svært kontroversielt og handelsminister Sofus Arctander gjekk av i protest. Me har brukt 100 år på å nå ein kvinnedel på 37,5 prosent i kommunestyra. No må kommunar og parti utvikle nye strategiar for å hanke inn dugelege kvinnfolk. Potensialet er stort. Det syner ny forsking. Det finst masse kvinner som både er interesserte og dyktige. Eit hovudproblem er at medlemene i nominasjonskomiteane i stor grad rekrutterer folk som er lik dei sjølve eller som dei kjenner godt frå før. Me må bryte mønsteret som gjer at nominasjonsnemndene har ei overvekt av menn og at det er menn som er leiarar og legg føringane for korleis listene skal sjå ut. 22 kommunar prøver no ut ulike tiltak for å betre både rekrutteringa av kvinner til lokalpolitikken og for å halde på dei kvinnene som allereie er engasjerte gjennom Utstillingsvindauge for kvinner i lokalpolitikken. Dette kan andre kommunar lære av. Alle kommunestyra i landet må gå i seg sjølve for å finne ut om dei har lagt opp ei arbeidsform - og ein kultur som appellerer til kvinner. Fleire kvinner i lokalpolitikken er eit demokratisk spørsmål. Betre balanse mellom kjønna vil gje større breidde i synspunkt og korleis me løyser ulike saker. Når nokre skal få meir makt, må andre gje frå seg makt. Difor må me ha mannfolka med i kampen for å sikre kvinner meir makt og fleire posisjonar. Eg vil ikkje utelukke at det kan bli naudsynt å ta i bruk kvotering i framtida om ikkje utviklinga skyt fart med det arbeidet me no gjer mellom anna i Utstillingsvindauge for kvinner i lokalpolitikken. Me treng vel ikkje 100 år til før norske kvinner er jamstilte i lokalpolitikken? 8 Bygdekvinner nr. 3.10

9 Fra Schweigaardsgate 34 F Rause og åpne Hvordan vi snakker om bygda vår er med på å forme våre tanker, og positiv prat blir til positive tanker. Denne høsten setter Bygdekvinnelaget i gang et svært viktig prosjekt som heter Bygdekvinnelaget åpner bygda. Prosjektet skal bidra til at norske bygder blir åpnere, mer inkluderende og rause. Prosjektet skal bygge på Bygdekvinnelagets kunnskap og erfaring med å skape trivelige bygder. Bygdekvinnelaget åpner bygda er med andre ord et prosjekt i god bygdekvinnelagsånd. Gjennom arbeidet med Trivselsbygda har Bygdekvinnelaget erfart at sosiale møteplasser og gode bomiljø er helt sentrale elementer når folk vurderer å bosette seg eller flytte hjem igjen. TrivselsBygda har vist oss at det er mange åpne og rause bygder i Norge. Dette er bygder der tilflyttere blir invitert med i fellesskapet, og åpenhet og raushet en selvfølge. Dette er trivelige bygder som det er godt å bo i. Av og til hører vi om bygder der tilflyttere blir videreflyttere relativt raskt. Vår erfaring er at det kan være behov for kulturendring og nytenking i noen bygder. Målet med Bygdekvinnelaget åpner bygda er å samle organisasjonens kunnskap om gode bygder og formidle resultatene til hele organisasjonen. Prosjektet vil på den måten gi lokallagene kunnskap slik at de kan bidra til å skape gode bygder for tilflyttere. Ingrid Grene Henriksen, organisasjonskonsulent i Bygdekvinnelaget, blir prosjektleder. Mange av dere kjenner Ingrids penn fra Bygdekvinner, Bygdekvinnelagets hjemmesider og Ingrid som kursholder i ulike sammenhenger. Ingrid kan dere kontakte på ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no. I løpet av høsten vil det bli sendt ut informasjon om prosjektet til alle fylkes- og lokallag. I tillegg vil det bli publisert nyheter på www. bygdekvinnelaget.no. Følg med, dette blir spennende! Prosjektet er 2-årig og finansiert av midler fra Kommunal- og regionaldepartementets Bolystprogram. Sendinger til lokallaget I løpet av september og oktober vil det bli sendt ut en del praktiske arbeidsredskaper og materiell til ditt lokallag. Lokallagslederen, kassereren, sekretær og studielederen vil få hver sin sending. Dersom sendingene ikke kommer frem til lokallaget eller deler av innholdet mangler, ta kontakt med kontoret på postnbk@bygdekvinnelaget.no eller på telefon Bygdekvinner nr

10 Årsmøte 2010 Bygdekvinnelaget inn i framtida - Gje kvarandre ros og hald saman, var oppfordringa frå styreleiar Kathrine Kleveland til årsmøtet. - Trender viser at ro, plass, tid, lokal mat, natur, rom og muligheter er faktorar som folk ynskjer for å ha gode liv. Bygda kan tilby dette, slo kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete fast. Det vart stor glede da ho gjorde det kjent at departementet vil støtte Bygdekvinnelaget sitt prosjekt Bygdekvinnelaget opnar bygda med 2 millionar kroner. Årsmøtet vart halde på ærverdige Kviknes Hotell i Balestrand i Sogn og Fjordane. I tillegg til årsmøtesaker og val var det årsmøteforedrag av statsråd Liv Signe Navarsete. Temadebatt om Lokalprodusert mat og kjedemakt vart innleia av adm. dir. Geir Espe i Coop Vest. Ordførar i Balestrand, Einar Målsnes, viste bilete og fortalde om kommunen i fortid og notid. Fylkesleiar Kari-Anne Brekke ynskte delegatane velkomen og gav ein oversikt over og historia til laga i fylket gjennom tidene. Mange av delegatane var med på «Bli-kjent-tur» i Balestrand og tur til Finden gard. Liv Signe Navarsete (til h.) fekk eit Bygdekvinnelagsnett som takk for eit inspirerande foredrag og for midlar til prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda Gje ros hald saman I tala til årsmøtet tok styreleiar Kathrine Kleveland m.a. opp tema som engasjement og påverknad, kampanjar og prosjekt, Ganefart, TrivselsBygda, Bygdekvinnelagets nye strategiplan, mat som ein verdi som ikkje kan erstattast, respekt for forvaltartanken, GMO, kvinneliv, likestilling og internasjonal kvinnesolidaritet. Ho oppfordra til å gje kvarandre ros og halde saman. Styreleiaren avslutta med takk for innsatsen og ynskje om at Norges Bygdekvinnelag skal bli enda meir synlege og tydelege. Ros og ris Etter årsmøtetala og framlegging av årsmeldinger for 2008 og 2009, var det mange engasjerte innlegg fra delegatene. Dei gav ros og ris, tok opp tema som engasjerte medlemmane rundt i landet og uttrykte tankar om framtida for organisasjonen, bygdeutvikling og landbruk. Styreleiar Kathrine Kleveland og generalsekretær Annie Bjørnarheim svara på spørsmål, kommenterte innspela og ba om råd til korleis ein kan kommunisere enda betre i organisasjonen. 10 Bygdekvinner nr. 3.10

11 Det vart stor glede da Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete gjorde det kjent at departementet vil støtte Bygdekvinnelaget sitt prosjekt Bygdekvinnelaget opnar bygda med 2 millionar kroner. Statsråden heldt årsmøteforedrag med tittelen Kva gjer eit lokalsamfunn meir attraktivt? Ho understreka kor viktig at det er basistenester, arbeidsplassar og tryggleik for dei som bur i bygdene. Det er viktig å ta vare på og støtte dei som ynskjer å etablere seg i bygdene. - Ta vare på dei nye i bygda og ver mindre oppteken av dei som reiser, var statsrådens oppfordring. Ho understreka fylgjande: Ha engasjement Vis romslighet Gje støtte. Bygdekvinnelaget ein samfunnsaktør Bulyst handlar også om å utvikle bygda estetisk. Statsråden oppfordra til å ta vare på rikdomane som er skapte. Politikarane kan leggje tilhøva til rette for folk, men dei er avhengig av innspel, sa Navarsete, og takka for det Bygdekvinnelaget gjer som samfunnsaktør. Trender viser at ro, plass, tid, lokal mat, natur, rom og muligheter er faktorar som folk ynskjer for å ha gode liv. Bygda kan tilby dette, slo statsråden fast. Si ja til toppen! I samband med at det har vore markering av at det er 100 år sidan kvinner fekk kommunal stemmerett, oppfordra Liv Signe Navarsete kvinner til å si ja når dei vert spurt om å stå på ei liste til kommunevalget i Ho ba alle delegatane å si dette til kvinner i lokalmiljøet. Si ja til å stå på toppen av lista!, var statsrådens sterke oppfordring. Etter foredraget hadde mange delegatar innlegg og kommentarar om aktuelle saker og utfordringar i eigne bygder. Ny strategi og arbeidsplan Ei av dei viktigaste sakene på årsmøtet var å få samla organisasjonen om ein strategi for åra Balestrand i Sogn og fjordane 2010 til Strategien vidarefører mykje av det trygge og kjente, men gjev også høve til ny og nødvendig fornying. Siss Ågedal orienterte om bakgrunnen for og prosessen fram til forslaget til ny strategi. Ho la fram dei fire hovudpunkta ein har kome fram til: Kvinneliv, Matkultur, Miljø og Nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Det vart vidare orientert om kva som ligg under kvart av hovudpunkta og forutsetningar som må vere til stades for å få gjennomført tiltaka som er foreslått. - Ta vare på dei nye i bygda og ver mindre oppteken av dei som reiser. Statsråd Liv Signe Navarset Kampanjar I den vedtekne arbeidsplanen er det lagt opp til to kampanjar som skal gjennomførast i løpet 2011 og I kampanjen Mat for framtida er målet å involvere heile organisasjonen i ein felles matdugnad. Det er søkt om midlar frå Mat- og landbruksdepartementet til denne kampanjen. I kampanjen Trivelige bygder Bygdekvinnelaget åpner bygda er målet at Norges Bygdekvinnelag skal gjere norske bygder meir inkluderande, rause og opne. Av Annie Bjørnarheim og Ingrid Grene Henriksen Bygdekvinner nr

12 Engasjert I-farta-kvinne - Jeg er bare kjempeglad, jeg, sa en strålende vinner da hun takket for I-farta-prisen på Bygdekvinnelagets årsmøte i juni Solveig Homstvedt fra Hærland i Østfold ble årets I-farta-kvinne for mangfoldig og stor innsats både i lokal- og fylkeslaget og i bygda ellers. Hun har vært leder i Østfold Bygdekvinnelag i fem år. Solveig er opptatt av profilering av Bygde kvinne laget og at innsatsen skal synes der lagene og organisasjonen er til stede. Hun ivrer for bruk av norsk mat og lokale råvarer og å ivareta norske mattradisjoner bl.a. gjennom samarbeid med skoler og kunnskapsoverrøring til elevene. Nå arbeider hun med restaurering og drift av Bøndernes Hus i bygda. Solveig takket for prisen med et engasjert innlegg der hun presiserte viktigheten av arbeidet som gjøres og må gjøres i Bygdekvinnelaget. Ingrid Grene Henriksen Solveig Homstvedt fra Østfold (til h.) fikk årets I-farta-pris. Den består av en blomsterdekorert klokke som hun fikk overrakt av leder Kathrine Kleveland Foran fra v.: Solveig Linge Stakkestad, Møre og Romsdal; Kathrine Kleveland, Vestfold; Siri Bruem, Nord-Trøndelag og Siss Ågedal, Vest-Agder. Bak fra v.: Jorunn Olsen, Troms; Kirsten Inga Kamrud, Oppland; Hanne Strøm, Buskerud (1.vara/ ny) og Margunn Nedrebø, Rogaland (ny).synnøve Vahl Rogn som møter fra Norges Bondelag og Sondre Stubrud som møter fra Norges Bygdeungdomslag var ikke til stede da bildet ble tatt. Klare til innsats! På årsmøtet ble Kathrine Kleveland fra Hillestad i Vestfold gjenvalgt som leder i Norges Bygdekvinnelag for to nye år. Siri Bruem, Nord-Trøndelag ble valgt til nestleder. Styret oppfordrer medlemmene til å ta kontakt dersom dere har saker dere ønsker å diskutere eller spørsmål. Kontaktinformasjon til styremedlemmene ligger på 12 Bygdekvinner nr. 3.10

13 Noen kommer På årsmøtet ble Margunn Nedrebø fra Rogaland valgt inn som fast styremedlem og Hanne Strøm fra Buskerud ble valgt inn som fast møtende 1.vararepresentant. Vi spurte dem hvorfor de sa ja til å være med i sentralstyret og hva de ønsker å bidra med i organisasjonen. Margunn har vore fylkesleiar i Rogaland Bygdekvinnelag og styremedlem i Rogaland Bondelag sidan For meg er Bygdekvinnelaget nela ein viktig organisasjon. Som 1.vara har eg møtt fast på styremøta. Då eg fekk spørsmål om å stille som fast styremedlem, var det enkelt å svara ja. Bygdekvinnelaget har gitt meg og bygda mi så mykje, og eg har tru på at eg kan gje noko tilbake. Bygdekvinnelaget er inne i ein periode som krev endringar. Dette ser eg som positivt og er optimist. Ein del endringar må vi godta, og då er det vår oppgåve å gjere det beste ut av dei. Sjølv om eg har fått høyre at eg er den som oftast stiller dei «kritiske spørsmåla», så er eg god til å sjå framover og har tru på framtida til Norges Bygdekvinnelag. - Jeg sa ja fordi jeg synes vi har en fantastisk organisasjon med et stort potensial hvor jeg trives godt. Liker utfordringer og tar gjerne ansvar. Jeg kan ta meg tid til å engasjere meg i arbeidet for å få en enda bedre organisasjon. Det er lenge siden Buskerud har hatt en fast representant i styret, og jeg synes det er viktig at vi kan stille med en representant. Bygdekvinnelaget er et viktig sosialt nettverk for kvinner i hele landet. Jeg er kreativ og løsningsorientert. Har solid kunnskap og erfaring innen organisasjonsarbeid, strategiplanlegging og gjennomføring. Tror at jeg kan representere medlemmene som har valgt meg på en god måte. Vet hva som «rører seg» i vår organisasjon. Vil gjerne arbeide med medlemspleie og organisasjonsutvikling. I tillegg til å være 1. vararepresentant, er Hanne også leder i Buskerud Bygdekvinnelag og sitter i styret i Buskerud Bondelag. - og noen går - Du er optimistisk, Målfrid. Du har tro på at ting går og du har vært en viktig støttende del av fellesskapet i styret. Ansvarsområdet ditt har vært studiearbeidet i Bygdekvinnelaget. Etter 2 år som 1. vara og 2 år som styremedlem takker du av. Vi takker deg for innsatsen! Lykke til videre som ei aktiv bygdekvinne! Som takk for innsatsen fikk hun en krystallvase og Bygdekvinnelagets platte. Målfrid Hjeltnes (nærmest) fikk gode takkeord fra Kathrine Kleveland. Bygdekvinner nr

14 Kvinner i kamp Av Terje Kristoffersen, forfatter av De tause heltene 830 S (Norgesforlaget 2009) Usynlige soldater Norske kvinners krigsinnsats under siste verdenskrig har i liten grad blitt trukket fram. Grunnen er nok at menn hadde de viktigste stillingene og at datidens samfunn var sterkt dominert av mannens ledende posisjon. Virkeligheten var ikke alltid slik. Kvinner deltok i mange roller i motstandsbevegelsen. De vanligste rollene var gjerne som nær slektning til eller bekjent av motstandsmenn og bidro med menneskelig støtte, omsorg og forsyninger av mat, klær, utstyr og medisiner. Mange kvinner deltok i sanitet eller deltakere innen flyktning- og kurertjeneste. En del kvinner ble ledere av motstandsgrupper eller spesialister innen etterretning og eksporttjeneste. Blant tause helter I boken om 830 S framkommer en stor andel kvinner. Som spesialister på avlytting og etterretning deltok kvinnene i svært utsatte posisjoner. De var språksterke og nøyaktige lytteposter, maskinskrev avlyttingsrapporter og meldinger for de allierte, var kurerer i fast trafikk med illegalt materiale gjennom strøk der sjansen for kontroll og arrestasjon var overhengende. Det var kvinner som fikk oppdragene med å være skygge for egne ledere som var i farlige oppdrag. Andre drev som radioagenter eller ga dekning for sabotasjelag og agenter. En klarte å smugle ut Quislings private telefonkatalog fra kontoret på Slottet. Denne la grunnlag for å avlytte viktige linjer. Noen måtte 14 Bygdekvinner nr. 3.10

15 og krise Wenche Reed eller Vera under avlytting. Pistolen var eneste beskyttelse ved anslag fra Gestapo. Rekonstruksjon. aksjon der 830 S overtok den tyske politidomstolen, to dager før frigjøringen og med tyske soldater i Norge. Målet var å sikre beviser for dødsdommer og hvor de henrettede var gravlagt. Wenche fortsatte etter krigen i arbeid for det norske forsvarets etterretningstjeneste. Fra opptoget for Kong Haakon VII i Oslo 9. juni Innslaget av kvinner var stort. Kjellaug Elvesæter i bunad titter frem til venstre for spissen på fanen. Avisene trodde det var Sølvsmedlauget som feiret frigjøringen Foto: 830 S. erstatte ledere som var arrestert, drept eller flyktet fra landet. Andre fraktet nyfødte og små barn over grensen til Sverige. Noen fikk sentrale lederroller. Det var kvinner som ble arrestert og utsatt for omfattende tortur. En inngikk på ny i ledelsen for 830 S under Forsvarets Overkommando og e-kontoret MI II i Sverige. For å nevne noe. To blant mange Wenche Reed var tyve år da hun avlyttet Statspolitiets telefoner i Oslo. Arbeidet pågikk helt til kontakten ble arrestert og begikk selvmord etter nådeløse avhør med utstrakt tortur. Senere ble hun avlyttingssjef og avlyttet sentralbordet til Waffen SS i Oslo. Endelig deltok jenta i en væpnet En annen ung kvinne var Kjellaug (Lull) Elvesæter fra Bøverdalen. Hun var vokst opp på fjellgården Elvesæter og familiens turisthytte Leirvassbu i Jotunheimen. Straks etter okkupasjonen gikk hun ut i protest mot okkupasjonsmakten. Lull og ektemannen Trond Five ble dratt inn i et utstrakt motstandsarbeid, der deres leilighet i Oslo og deres hytte i Bærum ble dekningssteder for norske agenter fra Kompani Linge. Sabotøren Knut Haukelid var nær venn av Trond og brukte disse stedene under arbeidet med tungvannsaksjonen og etter den dramatiske senkingen av Tinnsjøferga som skulle frakte siste rest av tungtvann fra Norge. Lull ble senere radiotelegrafist i 830 S og sendte illegale meldinger fra Bærum til ledelsen i Stockholm. Med disse egenskapene ble hun vinteren 1945 engasjert som radiotelegrafist for Kompani Linge som lå skjult på Hardangervidda og etter krigen belønnet med den engelske kongens tapperhetsmedalje. Lull var den eneste kjente kvinnelige radiotelegrafist som sendte meldinger til London og de allierte for Kompani Linge i Norge. I boken kan du lese om mange kvinner fra bygd og by som med sterk innsats, sterke holdninger og gode evner til innsats i krisetid bidro til et uvurderlig arbeid. Bygdekvinner nr

16 Sverres jaktresultat av rypejakta i Nesseby i Finnmark i 2007 Fra skog og fjell til bord Oppveksten i Finnmark gjorde at han fra barnsben av ble vant til å høste av det som naturen gir. Det var tradisjon i familien å plukke både multer, blåbær, tyttebær og krøkebær/krekling. De fiska laks, sei, torsk og hyse i sjøen og ørret i elva og på fjellet. Sverre Henriksen sier om seg selv at han er en sanker som høster av naturens ressurser. Av Ingrid GH Hva er grunnen til at du liker å høste av naturen? - Jeg liker å sanke av det som naturen gir fordi det er sunn og god mat. Viltet og fisken har spist det som finnes i naturen og i vannet. Selv finner jeg ro og harmoni når jeg fisker og er på bærtur og jakt. Turene er god mosjon for kroppen, og det gir ro og glede i tillegg til at det er en spenningsopplevelse. Hvis jeg finner bær, får fisk eller får skutt noe, gir det en ekstra dimensjon til turen. Sverre er interessert i det aller meste når det gjelder mat. Hvitløk i maten smaker godt. Men han er ikke så glad i lukta, sier han. Hvordan fikk du interesse for å tilberede mat? - Jeg fikk lov til å boltre meg på kjøkkenet med å lage mat og bake. Mamma var en dyktig kokke og husmor som også var rundt og laget mat i selskaper. Jeg lærte mye generell matlaging av henne, og så har interessen for mer avansert matlaging utviklet seg etter hvert. I voksen alder har jeg også lært å lage fiskemat, dvs. fiskekaker og fiskeboller, som var hverdagsmat i barndomshjemmet mitt. Familie og venner setter stor pris på kunnskapene hans om mat. Hva bringer du inn i familiens husholdning i dag? - Jakt på rein, hjort, rådyr, elg og fugl fyller fryseboksene mest. I gode bær- og soppår blir det mye syltetøy på Norgesglass, saft i flasker og forvella sopp. Kjøttet må behandles og tas omhyggelig vare på for å få best kvalitet. Av beina koker jeg smakfull kraft til sauser, supper og speing i karbonader, kjøttkaker og pølser. Da bruker jeg også min egen krydderblanding. Å lage mat av egen innhøsting gir meg stor glede, og det er også en glede å gi bort egne produkter i gaver spesielt til dem som har alt. Jeg har inntrykk av at dette er svært populære gaver. Og så drypper det nok noe inn i barnas husholdninger. 16 Bygdekvinner nr. 3.10

17 Hva slags jakt liker du best? - Jakt er for meg en livsstil så det er vanskelig å peke på en spesiell. Men rypejakt i Nesseby i Finnmark er for meg en spesiell opplevelse fordi jeg da går i mine barndoms trakter. Der kjenner jeg en stor glede, og det er fest når jeg serverer ryper fra Finnmark. Er det noen i familien som har arvet dine interesser? - Sønnen vår er om mulig en enda ivrigere jeger og fisker enn meg selv, og det eldste barnebarnet er med på elgjakt. En datter og noen av barnebarna liker godt å plukke bær. Dette er jeg veldig glad for, men samtidig synes jeg det er synd at så få av dagens unge er å se i bærskogen. Har du noen forbilder blant dagens mesterkokker? - Arne Brimi er mitt store forbilde, og jeg har adoptert mange av hans oppskrifter som jeg har gjort en vri på slik at de nå er mine. I bokhylla har jeg de aller fleste av hans bøker om mat i tillegg til bøker av andre kokker. Hvordan tar du vare på minnene fra turer i skog og fjell? - Først og fremst i minnet som jeg alltid bærer med meg. Ved siden av dette har vi en kjellerstue som har mange synlige bevis på jakt og turer under mange himmelstrøk. Jeg har selvfølgelig mange bilder, og så har jeg begynt å skrive ned jakthistoriene mine. Sverre Henriksen er ikke bare sanker. Han serverer også de lekreste retter til familie og venner. Når du serverer et festmåltid hva får gjestene nyte da? - Varmrøkt fjellørret til forrett og ryper på min måte til hovedrett. Til dessert får de multer varmet i honning og maltwhiskey. Til måltidet hører selvsagt også godt drikke av ymse slag. Velbekomme! Fest for fi re Forrett: Varmrøkt fjellørret fersk, fra fryseren eller kjøpt. Med en ABU-røker ordner du forretten på en to - tre. Hovedrett: Jeg beregner ei rype til hver person Smør (Melange) til steking Salt Krydder/viltkrydder Forvarm stekeovnen til 225 grader. Brun rypene (bryststykkene m/vingebenet) i ikke altfor varm panne. La hvile noen minutter. Krydre med litt salt og evt. viltkrydder. Stek rypene i 7-8 min. i ovnen. Pakk i folie og la hvile i minst 5 min. Serveres på varm tallerken - gjerne med fjellmandelpoteter, rosenkål, kantareller og rognebærgele. Saus: Kanskje den viktigste delen av hovedretten? Klipp skroget og beina i små biter. Kokes sammen med kråsene og 1-2 små sjalottløk i minst 1 ½ time. Ta av skum. Sil og la det koke inn til ca ½ liter mens du steker lever og hjertene. Mos levrene og finhakk hjertene. Has opp i krafta som kokes en stund til. En skive eller to med brunost gir god smak. En skvett portvin i sausen skader ikke Noen hele tyttebær hører med. Spe med maisenna eller hvetemel. Ha i ca 1 dl seterrømme (ikke lettrømme!!). Sausen er nå klar til servering! Dessert: Smelt en stor spisesje lynghonning og hell over maltwhiskey. La det koke og ha i (selvplukkede) multer. La multene bli varme, ikke koke. Slå over kremfløte og du har den nydeligste desserten du kan tenke deg! Bygdekvinner nr

18 Vingelen Bygdekvinnelag, Hedmark Velkommen til bygda! Liv i laga er spalten der det fortelles om aktiviteter i lokallagene. Målet er å dele idéer og inspirere til arbeidet i laget! Mange lokallag har egne nettsider. Gå inn på Finn laget under Velg lokallag. Frist for innsending til Bygdekvinner nr. 4/10: 15.oktober. Tema: Matkultur Alle nyinnflytta kvinner i Vingelen får et personlig besøk og en blomst av bygdekvinnelaget, som en velkomsthilsen til bygda, skriver leder Ingrid Vingelsgaard. Hun forteller videre: - De siste årene har vi fått flere innflyttere fra Tyskland og Nederland og de aller fleste av disse damene har meldt seg inn i bygdekvinnlaget! Møtene og aktivitetene våre er en viktig møteplass for både nyinnflytta og «fastboende». Her møtes vi til informasjon, diskusjon, latter og Elin Grindvoll forteller om sine erfaringer som nyinnflytter i bygda: Spesielt som innflytter er det fint å få mulighet til å bli kjent med damene i bygda, i alle aldre. Da jeg flyttet hit syntes jeg det var utrolig hyggelig å få en velkomstblomst av bygdekvinnelaget! Synes også bygdekvinnelaget i Vingelen har mange spennende møter som jeg kunne tenke meg å være med på, og de er en veldig artig gjeng av forskjellige damer. hygge, hjemme hos hverandre eller i fellesrom. Kurstilbudet i bygdekvinnelaget er også viktig, her kan en oppdatere seg, holde gamle teknikker og kunnskap ved like, og ikke minst kan en gi et tilbud til en liten gruppe som er spesielt interessert i et tema. Medlemsutviklingen i Vingelen Bkl har vært svært positiv: I 1998 hadde laget 57 medlemmer og 10 år senere hadde vi 67 medlemmer. I 2010 har vi nå 73 medlemmer, noe vi er svært fornøyd med i ei bygd med under 500 innbyggere. Aldersspredningen i laget er svært god, fra 25 til 85 år. Linda M. Merkesdal sier dette: Jeg hadde vært med på flere arrangementer i bygdekvinnelagets regi og trivdes med det, så da fant jeg ut at jeg like godt kunne melde meg inn. Bygdekvinnelaget er en flott vei til å bli kjent med bygda og folkene som bor der. ( Dette er klipp fra et langt innlegg som Ingrid Vingelsgaard har sendt til Bygdekvinner. Se: - red.anm.) 18 Bygdekvinner nr Bygdekvinner nr. 3.10

19 Degernes Bkl og Rakkestad Bkl, Østfold Mat og håndarbeid På Markens Grøde i Rakkestad, en stor landbruks-, kultur- og matmesse og en folkefest for store og små, kom det i år besøkende. - På Bygdetunet viste bygdekvinnelaga at vi fortsatt behersker gamle mattradisjoner og håndarbeidsteknikker, skriver Bjørg Solhaug fra Degernes Bygdekvinnelag. Kundene kunne kjøpe varer av mange slag. Noen av dei som var med å servere i forkle lånt fra Oppland Bygdekvinnelag. Røn Bygdekvinnelag, Oppland Kongelege gjester Da kongeparet i juni besøkte Vestre Slidre, spanderte kommunen Majell, betasuppe på Valdresvis, på dei som hadde møtt fram. Røn Bygdekvinnelag vart spurt om hjelp til å servere. Laget stilte villig opp og fekk ein artig, men travel dag. Vikane, Sogn og Fjordane Tysdagstrim Bygdekvinnelaga i Vikane (Utvik og Innvik) går på tur i lag tysdagane i sommarhalvåret. Ofte er det kulturelle innslag. Ein dag i juni gjekk turen frå Kårstad i Utvik til garden Li i Innvik. Innvik bygdekvinnelag serverte der nysteikte brød og rundstykker, steikte i eldhuset i ein gammal steinovn. Det smakte nydeleg etter den ein time lange turen. Smør og godt pålegg, kaffi og saft gjorde susen, fortel Kirsten Tisthamar. Bygdekvinnelagene i Stokke, Vestfold Servering i kongelig gapahuk I forbindelse med ski-nm vinteren 2010 hadde Inger Marie Bettum, Vestre Skjee Bkl og Inger Nygård, Stokke Bkl, ansvar for servering for kongen og hans følge i en flott kongelig gapahuk. Kari Fjell, Stokke Bkl, hadde sydd spesielle NM-forklær, forteller Berit Rise fra Skjee Bygdekvinnelag. Bygdekvinner nr Bygdekvinner nr

20 BATES UNITED Det du trenger før, under og etter trening NYHET! Hva er YT? - YT er en verdensnyhet! - Ny komplett produktserie med sunn mat og drikke til før, under og etter trening - Basert på naturlige råvarer som yoghurt, melk, juice, korn, frukt og bær - Ypperlig som et sunt mellommåltid i en hektisk hverdag - Utviklet i samarbeid med Olympiatoppen 20 Bygdekvinner nr. 3.10