Tettstedutvikling i Sørum kommune. Kvalitativ undersøkelse for Sørum Næringsforum. Rapport. Tettstedutvikling i Sørum kommune.

Transkript

1 Kvalitativ undersøkelse for Sørum Næringsforum. Rapport.

2 Innholdsfortegnelse 1 Informasjonsbehov. Undersøkelsens formål. 2 Hovedfunn. Innbyggere og næringsvirksomhet Potensielle tilflyttere Resultater vedr. næringsvirksomhet. 43 Resultater fra workshop med 8 bedrifter. Dagens situasjon. Behov for endring. 3 Veien videre. En utfordrende men nødvendig utvikling. 4 Husholdninger og bosetting Eksisterende innbyggere Vedlegg. Metode- og utvalgsbeskrivelse. 55 2

3 1 Informasjonsbehov. Undersøkelsens formål.

4 Bakgrunn for undersøkelsen. Funnenes anvendelse. Sørum kommune antas å få sterk vekst i befolkningen de kommende årene. Folketallet i 2040 vil være fordoblet i forhold til i dag i tettstedene Sørumsand og Frogner. Befolkningsutviklingen vil påvirke forventninger og krav fra nåværende og kommende innbyggere og næringsliv, som kommunen må dekke på best mulig måte. Kommunen er ikke minst avhengig av å beholde og utvikle næringsvirksomhet. For å ligge i forkant, og ha kunnskap om forventninger og krav fra personer og bedrifter, ønsket Sørum Næringsforum å få gjennomført en kvalitativ undersøkelse. Attraktivitet for befolkningen gir attraktivitet for næringsetablering. Tilfredshet, forventninger, ønsker og forutsetninger for trivsel ble derfor kartlagt blant et utvalg av Eksisterende innbyggere i kommunen Potensielle innflyttere Bedrifter som er etablert i kommunen Funnene skal gi innspill til utarbeidelse av en strategi for kommunen og tettstedene i årene som kommer, både for befolkning og næringsvirksomhet. 4

5 2 Hovedfunn. Innbyggere og næringsvirksomhet. Dagens situasjon. Behov for endring.

6 Innbyggernes syn på dagens situasjon. 1. Tilfredshet med å bo i Sørum kommune var jevnt over høy. De beskrev typiske Sørum-beboere som barnefamilier, sosiale, rause, joviale og omgjengelige, ikke-urbane, som liker idrett og friluft, med beina på jorda. Slik må den typiske Sørumsboer være for å trives, mente de. De bekreftet bildet ved selv å fremstå på denne måten, og reflekterer derved i en viss grad utvalget i undersøkelsen. Generell tilfredshet Tiltak og utvikling i kommunen må tilfredsstille personer med disse karaktertrekkene. Utfordringer i forbindelse med sosiale problemer eller integrering ble ikke nevnt av respondentene. Sentrale emosjonelle drivere for at de trives var følelsen av forutsigbarhet, fred og ro, trygghet og god plass, og at det er stabilt, landlig, barnevennlig og rent, i friluft og naturlige omgivelser. Sørum kommune I Sørum bor vi i grønne naturområder og med storbyens tilgang på handlemuligheter hvis vi drar ut av kommunen til de store kjøpesentrene som popper opp Sørumsand 6

7 Innbyggernes syn på dagens situasjon (forts.) 2. Generell tilfredshet Sørum kommune Sørumsand For de fleste var det viktige områder de ikke var tilfreds med. Innflyttede, yngre, og de med høyere utdannelse og stillinger hadde flere forslag enn andre til forandringer og utvikling, og var minst tilfreds. Mange mener at kommunen har kommet noe i bakleksa sammenlignet med andre kommuner pga. lite initiativ til utvikling fra kommunens side hittil. Det er tatt sene og ikke optimale grep for tilrettelegging og utbygging av boligfelt og næringsvirksomhet. Det er investert for lite i infrastruktur, trafikksikkerhet, skoleutbygging og i handle- og tjenestetilbud i tettstedene. Sørum er ikke en kommune karakterisert av dynamikk og initiativ. Sørumsand er ikke lenger et naturlig livskraftig kommunesentrum i levende utvikling. På tross av renovert nærsenter og andre justeringer oppfattes Sørumsand som i stagnasjon, med nedleggelser, tomme lokaler, og mangel på relevante butikker innen flere kategorier. Kulturhistorie og andre muligheter er for lite utnyttet til en levende hverdag. Publikumstjenester er flyttet ut, det er lite aktivitet også på lørdager. Mange savner mer liv og aktivitet generelt sett, og drar ut av kommunen for en kombinert handle- og aktivitets-opplevelse. Flere mente det er fare for at Sørum blir et sted hvor man bare bor. 7

8 Tilflytteres forventninger til en kommune. 1. Forventninger til en attraktiv kommune å flytte til Sørum og Sørumsand Mer bolig for pengene var viktigste driver for å flytte til en kommune som Sørum, både for de som har flyttet til Sørum, og for dem som vurderer å flytte ut av Oslo. Familie- eller slektstilknytning, eller erfaring fra å ha vokst opp i lignende kommune, er også viktige drivere. Potensielle tilflyttere er i tillegg opptatt av følgende forhold i kommunen de vil flytte til: Gode barnehage- og skoletilbud, og idretts- og andre aktivitetstilbud til barn. God infrastruktur, trafikksikre veier, god kollektivtransport internt og eksternt. Grønne og rolig beliggende boligområder nær et tettsted, gjerne kommunesentrum. En god dagligvareforretning i nærheten, f.eks. en nylig renovert Rema1000, Kiwi. Et trivelig sentrum på nærmeste tettsted, og gjerne en slags handlegate eller en type «småbysentrum» dersom det ligger et stort kjøpesenter i kjøreavstand. Mange ønsker en moderne, trivelig kafé, med et godt og variert utvalg av gode småretter, laget med sjel, og så ferskt som mulig, servert av blide og engasjerte ansatte. En restaurant er mindre viktig siden de ikke tror det vil være grunnlag for en de vil være tilfreds med uansett. Mulighet for å bedrive hobbyer og interesser, dvs. et så bredt tilbud som mulig av aktiviteter, foreninger, arrangementer og lignende. Dette er forventningene Sørum kommune må sørge for at er til stede for å tiltrekke seg og tilfredsstille innflyttere spesielt fra større byer, - og beholde dem som tilfredse innbyggere. 8

9 Tilflytteres forventninger til en kommune (forts.) 2. Forventninger til en attraktiv kommune å flytte til Sørum var ikke blant kommunene de hadde vurdert. De var hovedsakelig nøytrale mht. å flytte til Sørum, men trenger betydelig mer informasjon for en realistisk vurdering. Sørum og Sørumsand De hadde få konkrete assosiasjoner til Sørum, bortsett fra at kommunen ligger «ganske langt fra Oslo», at kollektivtilbudet kanskje er begrenset, og at det er på landet. Selv om antall intervjuer var begrenset, var det en tendens til at de kjente andre kommuner de hadde vurdert godt, at disse har en tydeligere identitet, og gir flere positive assosiasjoner. 9

10 Næringsvirksomhetenes syn på dagens situasjon. 1. Kommuner rundt Sørum har tatt mer initiativ, hatt en mer ekspansiv næringspolitikk, og arbeidet mer aktivt for å få bedrifter til å etablere seg. Etableringen av Sørum Næringsforum har vært starten på en riktig utvikling. Sørum Kommune Ellers har Sørum Kommune for sent sett behovet for å posisjonere kommunen, - hvilke beslutninger som må prioriteres for å få til en nødvendig utvikling, - og så kommunisere og iverksette beslutningene overfor innbyggere og næringsliv. Det kan synes som om Kommunen i en del år ofte har vært mer opptatt av å ikke ta upopulære beslutninger enn å initiere utvikling og nyetablering. Noen ganger kan også manglende praktisk kompetanse i utbyggingssaker ha vært en barriere. Prioritering av jordbruksområder har enkelte ganger ført til manglende eller sen utbygging, og lokalisering som ikke har vært optimal. Sørumsand Ildsjeler har ikke alltid fått tilstrekkelig støtte, sannsynligvis pga. manglende administrativ kompetanse. Næringsliv og kulturliv jobber for lite sammen mot felles mål. 10

11 Næringsvirksomhetenes syn på dagens situasjon (forts.) 2. Sørum Kommune Sørumsand kan oppleves som et tettsted i nedgang. Pga. for langsom sentrumsutvikling har Sørumsand tapt i konkurransen med Norges store kjøpesentra som har etablerte seg i kort kjøreavstand. Lønnsom nyetablering er derfor vanskelig å få til. Flytting av publikumstjenester ut av sentrum har bidratt negativt mht. å skape aktivitet. Sørumsand Sentrum har ingen enhetlig profil. Én stor eiendomsutvikler i sin tid kunne vært løsningen. Opplevelsen av lite grønt og en stor parkeringsplass må løses av arkitekter. Pga. mange nye innflyttere og især til Frogner, alle uten særlig tilhørighet til Sørum, er det fare for at nedgangstendensen kan forsterkes ved at disse handler utenfor kommunen. Sørums kulturhistorie og nærheten til Glomma er ikke tilstrekkelig utnyttet verken til å tiltrekke seg besøkende eller til å skape aktivitet og arrangementer. Det haster med å intensivere utviklingen av Sørumsand som kommunesentrum. 11

12 3 Veien videre. En utfordrende men nødvendig utvikling.

13 Innspill til tiltak fra beboere og næringsliv. På kortere sikt. 1. På kortere sikt Utforming. Arkitekter får i haste-oppdrag å gi områder og fasader i Sørumsand et mer estetisk visuelt uttrykk, dersom en helhetlig utviklingen av sentrumsområdet må bli et mer langsiktig prosjekt. Å sette i gang hovedprosjektet nå vil være best. Det grønne. Løse parkeringsbehovet og samtidig sørge for at parkeringsområdene blir mindre dominerende. Mer grønt, - trær, busker, blomsterrabatter, satt sammen for å gjøre parkeringsområdene mindre synlig. Gjøre eksisterende områder og park mer attraktive å tilbringe tid i, - vedlikehold, aktiviteter, kafé etc. Aktiviteter. Få i stand flere aktiviteter og arrangementer så raskt som mulig, for å skape mer liv og røre oftere, og i større deler av døgnet, og helgene. Kombinere underholdning, konkurranser, kulturelle aktiviteter, idrett og handelsvirksomhet: Markedsdager / Bondens Marked / enkeltarrangementer. Få på plass en tidsriktig (ikke trendy) kafé med god mat. Målsetting: Det skjer alltid noe på Sørumsand. Kvalitet. Høyne kvalitetsnivået på mat og vareutvalg under markedsdager. Ikke selge bare billige restevarer, uinspirerende presentert, men attraktive produkter, gjerne lokalt dyrket eller tilvirket. Tomme butikker. Fylle opp med butikker som tilbyr et vareutvalg som appellerer til det store flertallet, og ikke blir for spesielt. Få til åpen stasjon, eventuelt med kiosk. Biblioteket tilbake til sentrum og samlokalisering med andre slike publikumsrettete tjenester. Flest mulig publikumstjenester i sentrum, gjerne samlet, med inngang fra samme fellesområder for å skape en atmosfære av liv, trafikk og aktivitet. Samarbeid. Mer samkjøring mellom gårdeierne. Kommune og Næringsforum i samarbeid kan initiere og ha styring med prosessen. 13

14 Innspill til tiltak fra beboere og næringsliv. På lengre sikt 1. På lengre sikt Starte planlegging av utvidelse av antall skoleplasser NÅ, med rask utbygging. Opp-prioritere planleggingen av hvordan kulturhistorie kan gi flere aktiviteter og tiltrekke flere besøkende til kommunen. Hva kan f.eks. gjøres med jordbruks- og tømmerlensehistorikk, Blaker Skanse, kraftverket, - i langt større grad enn i dag. Vurdere et kultur-/forsamlingshus i ett med bibliotek, ungdomshus (inkl. musikk, film, nye medier, kafé). Ikke nødvendigvis tenke «overdimensjonert signaturbygg» Starte planlegging av sentrumsutviklingen av Sørumsand NÅ. I den forbindelse: Vurdere hvordan utbyggingen skal gjennomføres, og hvem som skal være utbygger. Vurdere om én stor utbygger er optimalt. Og videre: Utrede og igangsette planer for hvordan stasjon og stasjonsområdet kan benyttes mer, hva underjordisk parkering vil koste, samt muligheten for en småby-utbygging eller handlegate i stedet for bare å utvide FokusSenteret, - dette for å skape noe unikt sammenlignet med rekken kjøpesentre i kort kjøreavstand fra kommunen. Derfor få konkurransemessig fortrinn. Videre; hvordan sentrum kan trekkes mot områdene rundt Glomma, muligens kjøpe opp eksisterende boliger etter hvert. På ulike måter inkludere elveområdet mer enn i dag i alle slags aktiviteter og tilbud til besøkende. Hvordan skape levende parker og grøntområder som brukes, og hvor. Hva kan gjøres med Kuskerudgården mht. hyppig og attraktive tilbud og aktiviteter mot innbyggere og tilreisende. 14

15 Innspill til tiltak fra beboere og næringsliv. På lengre sikt (forts.) 2. På lengre sikt Avsluttende kommentar Løse trafikksituasjonen på Lørenfallet, kartlegg hva som kreves for økt trafikksikkerhet ellers i kommunen, og gjennomføre nødvendig utbygging. Ta beslutning om det også skal utvikles et sentrum på Frogner, og på hvilket nivå. Mange som bor der ønsker det, og føler liten eller ingen tilhørighet til Sørumsand. Utarbeide en helhetlig plan med samarbeid mellom Kommune, bank og Næringsråd for optimal lokalisering av nye boligfelt og næringsarealer. Fokusere på langsiktig trivsel for brukerne, og ikke kortsiktige eller «politisk korrekte» kommune-interne hensyn. Utarbeide en kommunikasjons- og markedsstrategi for å informere om gjennomførte tiltak og promotere utviklingen, nye attraksjoner og aktiviteter, - til målgrupper i og utenfor kommunen. Utvide kollektivtilbudet til at kommune-interne ruter korresponderer bedre og oftere med toget. Igangsette plan for i hvilken grad, og hvordan, kommunen kan konkurrere om og tiltrekke seg nye lønnsomme innbyggere utenfra, og for å øke kommunens og handels- og servicevirksomhetens inntekter, og tilgangen på arbeidskraft. En konkret plan for å øke antall bedrifter og arbeidsplasser, for å fremstå som attraktive for innflyttere. Alle uttrykte en positiv holdning til sentrumsutvikling i Sørumsand, men i varierende grad. Suksess for en slik utvikling avhenger selvsagt av hva som konkret blir gjort. I tillegg er det viktig å ha in mente at uttrykt holdning i en undersøkelse ikke nødvendigvis følges av tilsvarende adferd i et én-til-én-forhold. 15

16 4 Husholdninger og bosetting.

17 4.1 Eksisterende innbyggere.

18 Vi har dekket mange typer husholdninger i intervjuene. Historikk: Vi dekket hele intervallet fra nylig innflyttet til bodd på tettstedet hele sitt liv, med god spredning over intervallet. Slekt og venners betydning for trivsel og for å bli boende, varierte. Det samme gjorde årsak for å flytte nettopp til Sørum kommune, og til hvert av de respektive tettstedene. Alder, kjønn og type husholdning: 13 av 23 husholdninger hadde hjemmeboende barn, antall barn varierte fra ett til fire, i alle aldre. Fem husholdninger hadde ikke erfaring som barnehusholdning. Utvalget dekket derfor godt forskjellige behov som alle typer husholdninger kan tenkes å ha der de bor. Synspunkter fra begge kjønn er likt representert. Jobb og yrke: Alle er fulltids ansatt utenfor hjemmet. Det var stor variasjon i type yrke og stillingsnivå: Lærer, lageransvarlig, sosionom, forsikring, forsker, kontorsjef, resepsjonist, bonde, leder idrettslag, kundekonsulent, leder barnehage, butikkansatt, regnskapssjef, bilverksted, itkonsulent, web-redaktør, kontorsekretær, markedskonsulent er stillinger som var representert. Personlighet og prioriteringer: Jevnt over positive og utadvendte, med ønske om å bidra lokalt. Opptatt av et velfungerende tettsted og bidrar gjerne til det, - ved blant annet å delta i undersøkelsen, som de syntes var et fornuftig tiltak. De fleste anså seg selv som typiske innbyggere i en kommune som Sørum. Opptatt av at barn og unge får gode skole- og fritidstilbud i trygge og grønne omgivelser, utenfor en ev. negativ påvirkning fra urbane fristelser og farer. Såkalte urbane aktiviteter som kafé, uteliv og hyppige restaurantbesøk har begrenset betydning, mens et velordnet liv i hjemmet, med aktivitet og glede knyttet til natur og grøntområder, på et sted som gir fred, ro og lite stress, er det som betyr mest. 18

19 Sørum er en god kommune å bo i. Respondentene trives godt med å bo i Sørum. Kun én vurderte å flytte. Jo lenger de har bodd i Sørum, desto fjernere var tanken om å flytte ut av kommunen. Mange hadde vokst opp i Sørum, og en del hadde flyttet internt i kommunen. Et felles trekk var at mange hadde slekt, eller har partner med slekt i kommunen. Det samme gjaldt også mange av de som hadde flyttet dit de siste 10 årene, - de oppga at de har flyttet tilbake eller flyttet hjem. De få som ikke hadde slekt eller venner i Sørum da de flyttet dit, oppga mer bolig for pengene et ønske om å bo et sted med fred og ro og natur som viktigste motivasjonsfaktor. Disse trives også godt i kommunen. Respondentene nevnte ikke utfordringer med sosiale problemer eller integrering. 19

20 Men noen grupper har andre synspunkter og ønsker og de fleste har tydelige forslag til forbedring. På et overordnet nivå beskrives Sørum som en god kommune å bo i. Livet leves i fastlagte mønstre, noe de er tilfreds med. De snakket positivt om kommunen og mye av det som finnes tilgjengelig. De som har bodd der hele livet, med sterk tilknytning til Sørum pga. slekt og venner, har jevnt over få ønsker om forandringer, og et begrenset antall forhold de er utilfreds med. Yngre respondenter, de som har flyttet til Sørum uten å ha noen historikk der, eller de med høyere utdannelse, hadde jevnt over flere ønsker og forslag til forandring. De mente oftere enn de andre at forandringer er nødvendig for at Sørum kommune skal forbli like attraktiv å bo i, og ikke komme i bakleksa sammenlignet med nabokommunene. De var også utilfreds med flere forhold enn andre. Bortsett fra trafikksituasjonen ved Lørenfallet, som mange ser på som et problem, var det ingen av tettstedene som utmerket seg i positiv eller negativ retning mht. bo-trivsel. 20

21 I Sørum bor vi på landet i grønne områder, med storbyens handlemuligheter, - utenfor kommunen. Tettstedene er rolige, velordnete og forutsigbare steder å bo. De gir ubegrensete muligheter for friluftsaktiviteter rett utenfor stuedøra. Det er grønt og landlig, vakker natur ved Glomma, og de fleste kan bo i hus med hage om de ønsker det. Mange snakker om frihet, natur og å slippe å ha noen tett innpå seg, som i blokk i byen. Man kan delta på sosiale arenaer i den grad man ønsker og få raskt hjelp til småting fra naboer hvis man trenger det. Det er god tilgang på barnehageplass, og mange skoler i nærmiljøet. Det er enkelt å følge opp barna fordi tettstedene er små og miljøet oversiktlig. Tilbudet av idrettsaktiviteter til barn og unge er stort og godt, og mange deltar. Det er kort vei til en del beslutninger man er avhengig av, sammenlignet med i stor by. Det er god togforbindelse til Oslo fra to steder i kommunen. Fordi alle har bil er mulighetene store for å handle i kjøpesentre utenfor kommunen. Lite forurensning, støy, støv og andre urbane problemer. Bortsett fra trafikksituasjonen på Lørenfallet skiller ingen av tettstedene seg ut ved å ha mer tilfredse innbyggere. 21

22 ...men det savnes mer dynamikk og visjonært initiativ, som skaper mer aktivitet og forbereder på fremtiden. Mange synes det er lite aktivitet i Sørumsand, sentrum i kommunen, især etter arbeidstid. Tilbudet av handlemuligheter i kommunen er lite, og for nedadgående. Mange mener Sørumsand burde ha vært et sentrum i kommunen på en helt annen måte enn i dag. Nærheten til Glomma er ikke utnyttet. Sosiale arenaer og møteplasser savnes. Antall skoleplasser må bygges ut. Mange klasser er for fulle. Trafikksituasjonen ved Lørenfallet skaper lange køer og redusert trafikksikkerhet. Kollektivtilbudet internt i kommunen er begrenset, og oppfattes ikke å korrespondere godt med toget. Veisikkerheten oppfattes ikke som god nok alle steder, med gang- og sykkelveier. Lokaliseringen av nye boligområder har tidvis skjedd ut fra utenforstående hensyn. Hensynet til dyrkbar jord må ikke være en barriere for ellers attraktiv nyetablering av boligområder og næringsarealer. Mange har flyttet til Frogner-området. Nåværende og innflyttede føler liten tilhørighet til Sørum kommune, og ser det ikke som naturlig å handle og besøke Sørumsand 22

23 Handelslekkasjen ut av kommunen er stor. Mange ønsker å handle mer lokalt, men tilbudet er for dårlig. Alle har en dagligvareforretning i sitt nærmiljø, noe som er positivt og en forventning. Tilbudet av dagligvarer på Sørumsand betegnes som stort, med et nesten overraskende antall butikker. Noen handler innimellom på Meny eller Ultra, på et av kjøpesentrene de besøker for å handle andre varer. En del reiser også til Sverige for å handle. De fleste respondentene uttrykte et ønske om å støtte lokal virksomhet. Viktigst er likevel å tilfredsstille egne behov og forventninger, og tilbud og muligheter treffer bedre på kjøpesentrene i nærheten. Flere betegner det som trist eller synd at utvalget av butikker og varer ikke er bedre på Sørumsand. De handler mye på Strømmen eller Jessheim Storsenter, Metro, Triaden, sentrene på Skedsmo og Kløfta, en del også i butikker i Oslo og Lillestrøm. Mange ønsker et bredt tilbud av butikker og varer. For å effektivisere handlingen er det positivt med et så bredt tilbud som mulig på ett sted. De ønsker likevel å ha et lokalt mindre senter eller muligheter for å handle i nærmiljøet. Her forventer de et minimumsutvalg av klær til hele familien, - sko, sportsartikler, gaver etc. tilpasset preferanser og smak hos den store majoriteten av innbyggere i området. Noen hevdet de ville handle det meste på Sørumsand dersom de hadde et basisutvalg av de fleste kategorier av varer der. Dette gjaldt især ikke yngre, innflyttere, og respondenter med høy utdannelse. 23

24 Utvikler Sørumsand seg som en amerikansk småby med en folketom sentrumsgate med biler...? De som hadde vokst opp i Sørum kommune mente Sørumsand har forandret seg betydelig. Før var det vanlig, og ikke minst mulig, å handle alt på Sørumsand. Stedet hadde en annen posisjon for innbyggerne, og en annen image som kommunesentrum. Sørumsand hadde en tydelig image som sentrum i kommunen. Det var vanlig å dra til sentrum på lørdag som en sosial arena for aktiviteter og å treffe kjente og se andre mennesker. Veldig mye har blitt annerledes her (Sørumsand), det er liksom ikke noe sentrum der det skjer noe lenger. Vi drar til kjøpesentrene med bil for det er der butikkene og alle andre er. Det er synd det er sånn, men på Jessheim har de alt. Sørumsand har ikke småbystruktur, og mange foreslår nettopp det som et ideal for en sentrumsutvikling. En småby med eldre hus er urealistisk i dag, men en dyktig arkitekt kan finne tilnærminger. I dag er det vanskelig å få butikker til å overleve, både etablerte og nyetablerte. Tomme lokaler og skilt med opphørssalg skaper dårlig stemning. 24

25 ...en amerikansk småby, men til og med uten det ene store kjøpesenteret dit alle i det minste drar!? I dag finnes få regelmessige aktiviteter som skaper miljø og liv og røre. Det oppleves stort sett som lite attraktivt å prioritere tid brukt på Sørumsand på en lørdag. Noen sentrale publikumstjenester er flyttet ut av sentrum i Sørumsand. Estetisk utforming gjør det ikke attraktivt eller hyggelig å tilbringe tid der. «Jeg savner mer konkret initiativ og mer glød for å utvikle noe her i kommunen. Færre butikker, tomme lokaler, og lite aktivitet har skapt et behov for en initiativ- og idédugnad.» Fokussenteret har et begrenset antall butikker og mange opplever det ikke som særlig trivelig. En del snakker om dominerende parkeringsplasser som ikke oppveies av miljøskapende serveringssteder, som kunne trukket til seg besøkende og skapt en annen atmosfære. Flere nevnte uavhengig av hverandre at Sørumsand i dag minner om en amerikansk småby med en folketom sentrumsgate med biler, og uten ett stort kjøpesenter der alle er. 25

26 Sørumsands identitet skal være et handelssentrum i nærmiljøet - et «nær-sentrum». Bortsett fra Frogner-beboere uttrykte respondentene fra de andre tettstedene både ønske og interesse for et velfungerende lokalt handlesentrum i Sørumsand. I hvilken grad de vil «omsette ord i handling» syntes de det var vanskelig å si noe konkret om. Det vil ikke minst avhenge av hvordan sentrum utvikles. De ønsket ikke primært et kjøpesenter, men en sentrumsutbygging til en slags handlegate, et slags småbysentrum, inklusive dagens butikker og FokusSenteret, samt stasjonsområdet (men i en annen form). De mente det blir umulig å utkonkurrere eksisterende store kjøpesentre i nærheten hvor de handler nå. Men alt som bidrar til en alternativ handle- og aktivitetsopplevelse vil være en konkurransemessig fordel for Sørumsand. Markedsdager, Bondens Marked, matfestival, en torgdag hver lørdag, - alt dette er eksempler som ville skape mer liv og aktivitet. Jo bredere utvalg av butikker og varer i Sørumsand, desto bedre. Noen var svært opptatt av dette, mens andre mente det ville være fint men ikke nødvendig for å trives, - de har stort sett løst behovet tilfredsstillende i dag. De har sin handleadferd for Forskjellige typer varer, og syntes ikke det var utilfredsstillende å forsette med det. 26

27 I dag har ikke Sørumsand en identitet av å være et så attraktivt sentrum som det kunne vært. Glomma må trekkes mer inn i hverdagen og i sentrum. Kuskerudnebben er en god begynnelse, men hva med et badeland? En kafé og flere uteområder? Oppgradering av tursti, benker etc. (det var ikke tilfredshet med slik det er nå). Kulturhistorie og tradisjon må også trekkes inn, - Tertitten, Meierigården, Blaker Skanse, tømmerfløting, jordbruk, kraftproduksjon (Bingsfoss). Dette og annet kan utnyttes bedre. Mennesker og parkering må skilles bedre, - det er ønsker om mer grønt og mindre synlig parkering. Landskapsarkitekt må utarbeide en løsning. En grønn og levende møteplass med benker, en paviljong eller noe lignende, en kafé, - alt topp vedlikeholdt. Det er behov for fritidsklubb eller ungdomshus i tillegg til all idrettsaktivitet, som avveksling, og for de som er mindre interessert i idrett. Mest mulig av aktiviteter og service- tjenester må samles dit hvor folk er. Jo mer sentralisering av det som er aktivitetsskapende, desto mer liv. 27

28 Sørumsand vs. Frogner. Skal det være ett eller to «nær-sentra» i kommunen? De som bor i Frogner anser det ikke som naturlig å reise til Sørumsand. De handler på kjøpesentre utenfor kommunen Skedsmo i hverdagen, Jessheim, Strømmen og Lillestrøm ellers. De mente at de som bor, og flytter, til den delen av Frogner som ligger på andre siden av E6 ikke kjenner tilhørighet til Sørum kommune overhodet, men til Skedsmo. Selv følte de seg litt i ingenmannsland, med tilhørighet verken til Skedsmo eller Sørum. Skal noe satses på og bygges ut, skal kommunen gjøre det i Frogner sentrum. De forventer ikke at Sørumsand, selv etter en sentrumsutvikling, vil kunne konkurrere med handlemulighetene de er vant til fra Strømmen Storsenter (120 butikker) Jessheim Storsenter (140 butikker), og andre. Det er i tillegg like langt til Sørumsand. Sørumsand må være attraktiv av andre grunner enn for primært å handle. De var likevel usikre på hva det skulle kunne være, og om det var mulig. Men det må innebære aktiviteter som samler de som bor der på en annen måte enn i et kjøpesenter. 28

29 Lørenfallet, Blaker og Rånåsfoss. Ideelt sett syntes de som bor i Lørenfallet, Blaker og Rånåsfoss at et lite lokalt handlesentrum hadde vært fint ut fra tanken om jo kortere vei til mest mulig, desto bedre. Alle var imidlertid enige om at dette var urealistisk, især når de ser utviklingen på Sørumsand, som heller ikke har lykkes i å være et tilstrekkelig attraktivt handelssentrum for kommunen. Men de forventer en god dagligvareforretning i nærmiljøet. De har en slik forretning i dag, men tilfredsheten med selve butikken varierte. Innbyggerne i de tre tettstedene ønsker et velfungerende og attraktivt sentrum i Sørumsand. Det fører ikke til at de slutter å besøke større kjøpesenter som Jessheim eller Strømmen. Men butikkene i Sørumsand ligger nærmere, og vil kunne dekke hverdagsbehovet for mange varekategorier, i tillegg til at det kunne være et lokalsentrum å reise til for opplevelser også. Det fremkom at de føler seg delvis nedprioritert sammenlignet med Sørumsand og Frogner generelt sett. Eksempelvis nevnte de trafikksituasjonen i Lørenfallet gamle riksvei 171 og et ønske om bedre trafikksikkerhet med gang- og sykkelveier, især med tanke på barns sikkerhet. 29

30 Sørum-innbyggeren slik respondentene så seg selv. Småbarnsfamilie Jovial Åpen Positiv Sosial Beina på jorda Liker idrett og friluftaktiviteter Vil bidra og trå til Alminnelig Omgjengelig Raus Velmenende Fleksibel Utadvendt 30

31 Emosjonelle drivere for å bo på tettsteder i Sørum. Hva slags følelse er bo-trivsel egentlig? Stabilt Forutsigbart Friluft Kontroll Rolig Natur Landlig No nonsense Åpent Fritt Rent Trygghet God plass Luft rundt seg Fredelig 31

32 Vi fant ingen spesielt høy entusiasme til kommune eller tettsted som gjør innbyggerne til stolte ambassadører for egen kommune. På spørsmål fra andre som ikke er kjent i kommunen er første forsøk å si at de bor i Sørum. Er ikke det informativt nok, brukes varianter som * Mellom Lillestrøm og Jessheim * På vei til Gardermoen / mellom Oslo og Gardermoen * I nærheten av der Sharif holder til med firmaet sitt * Der 91 Stomperud er fra * Der vi har Tertitten-toget * Ved Glomma like før Jessheim / like etter Lillestrøm Noen føler mest tilhørighet til tettstedet der de bor, andre til kommunen. Tilhørighet. Stolthet. Ellers var det vanskelig å finne et mønster mht. tilhørighet som hadde andre spesielle karakteristika. Bosatte i Sørumsand skilte i liten grad mellom tettstedet og kommunen. De som bor i de andre tettestedene tenker på Sørumsand som sentrum. Unntaket var de som bor i Frogner, - de orienterer seg mer mot Skedsmo, Lillestrøm og Oslo. Især de som hadde vokst opp og bodde hele livet i kommunen mente tettstedene hadde ulik identitet Blaker er bondelandet, Sørumsand er sentrum fra gammelt, de tror de er litt finere der, og Frogner er dit mange med gode jobber og lønninger flytter Hekseberg og Vardefjellet især 32

33 Innbyggernes ønsker om forandring. En snuoperasjon. Jobbe mot raskere kommunale beslutninger og implementering av vedtak. Mange er utålmodige. Løse trafikksituasjonen i Lørenfallet. Øke trafikksikkerheten med flere gang- og sykkelveier, ikke minst for å trygge skolevei. Sørge for bedre korrespon -danse mellom buss og tog. Utvide kollektivtilbudet med tanke på barns behov og dertil passende tidspunkter Prioritere et levende sentrum når beslutninger for nye næringslivsområder og boligbygging avgjøres. Gjelder beslutninger for sentrum vs. periferi, og for utbygging på dyrkbar mark. Kommune og næringsliv må satse langsiktig. Oppfølging på fremdrift må skje underveis, alle forandringer informeres om og markedsføres overfor innbyggerne. Investerings- og budsjettmessig må det tas høyde for at det vil ta tid. Generelt sett se næringsvirksomhet, handel, historie, kulturtilbud og - aktiviteter mer i sammenheng. Derved skape noe unikt ved Sørumsand, og derfor kunne konkurrere med kjøpesentrene rundt. Gjennomføre sentrumsutviklingen i Sørumsand slik som beskrevet. Å ikke gjennomføre en oppgradering og utbygging vil føre til en stadig økende handelslekkasje, redusere mulighetene for nyetablering og overlevelse, gradvis føre til mindre liv og aktivitet, dvs. mindre inntekter både for næringsvirksomhet og kommune. Gjennomføre en sentrumsutbygging på Sørumsand og Frogner. Alle ser Sørumsand som sentrum i kommunen unntatt Frogner-beboere. Å ikke bygge ut sentrum på Frogner mente de vil forsterke handelslekkasje til andre kommuner, med tilsvarende tap av skatt, avgifter og inntekter for kommunen, i flere ledd. Men Sørumsand må prioriteres. 33

34 Sitater fra dybdeintervjuer med innbyggerne. 1. Byparken i Lillehammer er et godt eksempel på hvordan vi vil ha det, - en vakker grønn park med masse busker og blomster, en paviljong, banker, gjerne en fontene, og helårskafé, - og så må det vedlikeholdes ordentlig, hele tiden! Når folk blir eldre, og befolkningen øker her, så må de tilby mer aktivitet og samlingspunkter, ellers kommer vi til å selge huset når barna har flyttet, og flytte til Lillestrøm eller noe. Når de arrangerer Sørumsanddagene må de løfte nivået noen hakk. Bodene på selge bra ting, veldig gjerne produkter som er dyrket eller laget lokalt, - det har vært mye billig og uinteressant i alle fall av klær. De passer på å kvitte seg med rasket, er litt mitt inntrykk. Kommunen må sørge for at det tilbys flere muligheter til ungene enn bare idrett. Alle vil ikke drive med fotball og sånt, og det er ikke så mye som er attraktivt da hvis du ikke vil spille i korps. De (kommune og næringsliv) må få til en sentrumsutvikling som trekker vanlige folk til sentrum (i Sørumsand), det ender ofte med å tiltrekke seg feil mennesker i alle fall på pub og kafé, som skremmer bort oss andre, stemningen blir dårlig, og uinteressant å bruke tid på. Det hjelper uansett ikke med mange butikker i nærmiljøet hvis de ikke har noe du liker. Det må være mer pent å se på enn i dag skal jeg sette meg ned på kaféen der, for å si det mildt. 34

35 Sitater fra dybdeintervjuer med innbyggerne. 2. Jeg savner et slags kulturhus, det behøver ikke være så dyrt, det er viktigere at vi har et sosialt møtepunkt innendørs der det skjer alt mulig hele tiden, så folk blir vant til å dra et sted for å se andre, så vi ikke sovner helt hen. Jeg vil jo ikke bidra til handelslekkasje men vi MÅ jo dra andre steder nå skal vi få tak i det vi vil ha, det er nesten ikke butikker igjen, og det meste er litt uinteressant for meg, i alle fall. Det er ikke bare å bygge ut til boliger, - lokaliseringen må være slik de som skal bo der vil, og ikke avgjøres ut fra politiske hensyn. I en liten kommune som Sørum har det også blitt slik at noen områder er mer prestisjefylte og attraktive å flytte til enn andre. Det som har vært forsøkt etablert har hatt feil vareutvalg, vært markedsført for dårlig, eller ikke hatt god nok mat den skal jo være bedre enn en ferdigsalat på Bunnpris når den koster dobbelt så mye. Det er viktig at resultatene fra denne undersøkelsen videreformidles til kommunen, for det er de som må ta mer initiativ nå, og få gjort noe, for at Sørumsand skal få til noen utvikling. Ikke lag bare en død park hvis det skal bygges ut med grøntarealer, men et trekkplaster som skaper liv,- en skikkelig kafé, benker, der folk møtes, og arealer som holdes godt ved like. Sørumsanddagene er litt for basic, men ungene synes det er all right i det minste, og det skjer da i alle fall noe. De som etablerer seg må holde ut lenger enn et par måneder. Hvorfor subsidierer ikke gårdeierne leien til regnskapene viser at de kan ta normal leie? 35

36 Sitater fra dybdeintervjuer med innbyggerne. 3. Når det tydeligvis skal gjøres noe på utvikling nå, må de satse skikkelig, der det ikke bare flikkes litt, - nå må det skje en storsatsning. Et eksempel: Når Tertitten går er alt annet her stengt. Det er ikke mange som ser muligheter til vinn-vinnsituasjoner, eller jobbe på tider som er nødvendig for å få til noe. Små butikker på små steder må samarbeide om alt som skaper aktivitet, til beste for alle. Jeg har egentlig ikke noen annen forventning til Sørumsand enn at jeg får tak i det jeg trenger i hverdagen der, og at det er hyggelig å dra dit, og være der noen timer. Men slik er det jo ikke nå, - du drar heller til et kjøpesenter der de har alt, og der du se folk. Folk er utålmodige nå, kommunen har mange fine ord, men det skjer lite, eller så velges det billige eller lettvinte løsninger som ikke fungerer så godt. Møtet i mars for hvordan sentrum skal utformes var bra, men må følges opp med handling. Politikere viser liten vilje til å virkelig ta tak i utfordringene med senterutviklingen, det er liten vilje til å ta sjanser på å gjøre seg upopulær, med større satsninger. Det er ikke engang mulig å kjøpe med en kaffe på toget inn til Oslo på jobb om morgenen, - ingen kafé på stasjonen. Boligområdene utvikles ikke alltid etter hvor stasjonen ligger, og det tenkes ikke samtidig på å sørge for kollektivtilbud dit nye områder lokaliseres. 36

37 4.2 Potensielle tilflyttere

38 De potensielle tilflytterne benytter tilbudene i Oslo lite. Barn og jobb er hovedfokus i livet. Hva karakteriserte de 4 som vurderte å flytte til en kommune som Sørum: I full jobb utenom hjemmet. Har eller har hatt barn boende hjemme. Positive til å benytte kollektiv transport i utstrakt grad. Opptatt av å ha fred og ro der de bor. Bor i drabantbyer i Oslo (Bjørndal, Holmlia, Kalbakken, Romsås). Har familie på tettsteder i kommuner utenfor Oslo. Er klare til selv å ta initiativ sosialt sett. Tenker positivt om mindre steder: Lett å bli kjent med andre/naboer hilser Mer samhold, mer dugnadsånd Mindre stress Benytter urbane aktiviteter og tilbud i Oslo sentrum i begrenset grad. Bortsett fra et par restaurantbesøk i året foretrakk de pizzeria, kafeteria, og enklere spisesteder, - eller take-away og hjemlevering. De visste lite eller ingen ting om Sørum kommune, og ville ikke søke etter bolig i kommunen på Finn.no. De har søkt på andre kommuner i Akershus som Skedsmo, Ullensaker, Lørenskog, Vestby, Frogn, Ås, Oppegård, Nittedal. Årsaken var manglende kunnskap om Sørum. (De hadde bare generelle forslag til hvordan de kan nås med informasjon). Inntrykket de har av den typiske Sørum -innbygger: Antistress-menneske Åpen, tar initiativ, positiv, liker sosiale fellesskap, dugnadsånd. Støtter lokalsamfunnet. Liker det trygge, ha det lunt og godt, fred og ro. 38

39 Forventningene til kommunen de flytter til er at de får mer bolig for pengene og et stille og rolig sted å bo. Hva forventer potensielle tilflyttere fra kommunen for å velge å flytte dit? Generelle forhold. Mer bolig for pengene enn i Oslo, - enebolig, rekkehus eller leilighet. Klart viktigste driver for å flytte. De som vil ha hus gleder seg til have og hus med god avstand mellom, og til å ha de husdyr de vil. Fred og ro i betydningen et ordnet, forutsigbart og stille bomiljø, så fritt for biltrafikk og forurensning som mulig, Ordning&Reda, rent, og grønt, og hvitt. For de med barn: Et attraktivt tilbud av barnehage/skole. Skole: I nærmiljøet, og små klasser. Trafikksikkerhet gå- og sykkelfelt. Mye natur / grøntområder / nærhet til vann / muligheter for aktiviteter i friluft. Jobbmuligheter i nærmiljøet gjør kommunen ekstra attraktiv. God kollektiv-transport-tilbud til jobb i Oslo (tog eller direkte buss). 39

40 Forventningene til kommunen de flytter til er at de får mer bolig for pengene og et stille og rolig sted å bo. Hva forventer potensielle tilflyttere fra kommunen for å flytte dit? Muligheter for aktiviteter. Godt tilbud til barn og ungdom idrett og kulturelt. Et badeland, mulighet for svømming innendørs/utendørs, treningssenter. Sportsklubb, idrettslag, idrettsforening for ulik idrett, skyteklubb, jaktlag og lignende vil være et pluss. Markedsdager, lokalt stevne/lokaldager/bondens Marked/artist som Vær stolt på Holmlia. Forventer at noe skjer, at det er et tilbud av ulike aktiviteter året gjennom, de vil bli skuffet ellers jo mer det er å delta på desto bedre. Fint med samfunnshus. 40

41 ...og de har klare forventninger til servicetilbud og butikker i nærmiljøet dit de skal flytte. Hva forventer potensielle tilflyttere fra kommunen for å flytte dit? Butikker, kafé og servicetilbud Dagligvarebutikk i nærmiljøet er et must. En ny og god Rema, Ica eller Kiwi holder. Lege/helsestasjon, tannlege, post, bank og andre servicetilbud en fordel, men ikke like nødvendig for alle. Mange vil dekke disse behovene som før. Vinmonopol, optiker, interiørbutikk, -nille og et basistilbud av andre småbutikker vil være et pluss. Butikkene ligger samlet sentralt i nærmiljøet, aller helst som en handlegate heller enn enda et kjøpesenter. Kjøreavstand min. til større kjøpesenter (type Strømmen, Jessheim), helst med dagligvarebutikk som Meny. Én god klesbutikk for begge kjønn er et pluss i nærmiljøet, sammen med butikk for barn, og sportsbutikk, men ikke et must. De har innarbeidede handlevaner de kan fortsette med nokså uproblematisk. Klesbutikken kan være H&M, KappAhl eller en annen allround kjedebutikk med et vareutvalg som treffer majoriteten. En god restaurant er et pluss men ikke et must, en moderne kafé med ulike kaffetyper, moderne frisk design, og gode småretter er viktigere. 41

42 Sitater fra dybdeintervjuer med potensielle tilflyttere. En halv times togtur til jobb i Oslo er ok, og ett i timen også, hvis de bare går... Det hadde vært fint med en sånn kafe som lager baguettene mens du venter så du slipper å kjøpe alt dette litt slitne ferdiglagde. Kafeen må ikke se ut som en senterkafé, møblene må være fra nåtiden og ikke noe gammelt som er overtatt eller virker tilfeldig sammenrasket. De må sørge for at busser og tog korresponderer så man kan komme seg videre fra toget med buss til sentrale tidspunkter som etter jobb, skole og lignende. Det ideelle hadde jo vært å få en kombinert kafé, pub og restaurant, der alt de har er godt, og dit det går an å ta med venner fra Oslo uten at de ler av det de ser. Vil helst bo og jobbe utenfor Oslo som er en grå, trist, støvete og masete by. Nittedal er f.eks. mye stillere, roligere og grønnere, og det er der jeg kommer fra. Hadde vært fint hvis de kunne arrangere noe slik som Vær stolt på Holmlia, med artister, lokale bedrifter som sponsorer, vise og selge ting som produseres lokalt, og under tak. Det får ikke blitt for rolig. Hvis kommunen kunne tilby interessant jobb til meg ville det veid tungt på vektskåla. 42

43 5 Resultater vedr. næringsvirksomhet. Resultater fra workshop med 8 bedrifter.

44 Dagens situasjon. «Kommunen har forsømt seg». 1. Mangel på tilstrekkelig aktiv sentrumsutvikling har gjort at Sørumsand har kommet «i bakleksa» i konkurransen handelsmessig da flere av Norges store kjøpesentra etablerte seg i kort kjøreavstand. Konsekvensen er at når man nå forsøker å etablere butikker er det vanskelig å få dem til å gå. Flere mangeårige butikkeiere har gått lei av ulike årsaker, og lagt ned butikken. Det har vært mange gårdeiere som ikke har samarbeidet godt så det har ikke vært utviklet et sentrum med enhetlig profil og design/utseende. Én stor aktør i sin tid kunne vært løsningen. Tiden for å etablere et stort senter har passert. Utviklingen må snus Sørumsand er tettsted i nedgang. Innflyttere fra Oslo kan forsterke denne tendensen, - de føler ikke tilhørighet, og vil fortsette sine handlevaner mot andre sentra og sentre. 44

45 Dagens situasjon. Sørumsand må inn i en snuoperasjon. Nå. 2. En betydelig del av befolkningstilskuddet har kommet på Frogner. De føler tilhørighet til Skedsmo eller de store kjøpesentrene utenfor kommunen. Sørums kulturhistorie og tradisjoner har ikke blitt benyttet til å tiltrekke seg besøkende, - turisme, eller til å skape aktivitet og arrangementer i den grad det burde ha gjort. Naturskjønne områder ved Glomma har hittil blitt lite utnyttet. Sentrum er uestetisk og en stor parkeringsplass med lite grønt. Potensialet for å utvikle sentrum mot og langs elven er stort og ville bli attraktivt. Meierigården på Lørenfallet er en suksesshistorie den bygger på historie som er løftet til nåtiden gjennom dedikert, omfattende og lidenskapelig satsning fra enkeltperson på å skape kombinert bespisnings- og aktivitetstilbud på et godt nivå. 45

46 Dagens situasjon. Sørumsand må inn i en snuoperasjon. Nå (forts.) 3. Bortsett fra et par unntak har Sørumsand manglet tilstrekkelig med ildsjeler med tilknytning til stedet som har tatt initiativ til tilbud (butikker, aktiviteter, tjenester) og et nettverk å trekke på. De som har forsøkt å ta initiativ har opplevd at det er vanskelig å nødvendig støtte, både økonomisk og ellers. Det er behov for at noen kan skreddersy og designe et småbysentrum, - med den nødvendige sammensetningen av butikker og utforming, som gir økonomisk suksess og attraktivitet og bruk av de fleste. Manglende identitet: Sørum kommune mangler en enhetlig identitet, og identitet også totalt sett, kommunen er splittet i mange tettsteder. Mange føler begrenset tilhørighet, og bare bor der. Noe som risikerer å forsterkes ved flere tilflyttere. 46

47 Synspunkter på administrasjon og kommunepolitikere 1. Kommunene rundt har tatt mer initiativ, lagt mer offensivt til rette for industriområder, hatt en mer aktiv næringspolitikk, og sørget for å få bedrifter til å etablere seg. Etableringen av Sørum Næringsforum har vært starten på en nødvendig utvikling i riktig retning. Kommunen har ikke før nå sett behovet og betydningen av å posisjonere seg, og hvilke verdier som skal prioriteres, synliggjøres, og kommuniseres til eksisterende og potensielle innbyggere. Gjennomføringen av Miljøgaten med liten påvirkningsmulighet av utforming og innhold fra næringslivets side. 47

48 Synspunkter på administrasjon og kommunepolitikere 2. Flytting av kommunale servicetjenester ut av sentrum (NAV, biblioteket) reduserer ytterligere aktivitet og et levende område. Har kommunen vært mer opptatt av hygge og kos for innbyggerne enn aktivitet, raske initiativ, og upopulære men nødvendige beslutninger? Prioritering av jordbruksområder fører noen ganger til lite optimal lokalisering av nye boligfelt. Noen utbygginger har historisk sett vist mangel på høy nok fagkompetanse og evne til å være visjonær for fremtiden. Ildsjeler er avgjørende. Men de får ikke tilstrekkelig støtte ikke pga. manglende vilje i kommunen men pga. manglende administrativ kompetanse. Næringsliv og kulturliv må jobbe mer sammen mot felles mål. 48

49 Forslag fra næringslivsgruppen til tiltak på kort sikt 1. Sosiale møteplasser. Få i stand flere aktiviteter og arrangementer som skaper mer liv og røre oftere, og i større deler av døgnet, og helgene. Og kombinere underholdning, konkurranser etc. med handelsvirksomhet i boder med Sørumproduserte produkter av alle slag. Markedsdager / Bondens Marked / Sørumsanddagene. Det grønne. Løse parkeringsbehovet for alle parter men sørge for at parkeringsområdene blir mindre dominerende. Skjule parkeringsområdene med mer grønt, - trær, busker, blomsterrabatter satt sammen for å gjøre parkeringsområdene mest mulig usynlige. Utforming. Vurdere et mer helhetlig design for områder og fasader for å skape et mer estetisk inntrykk på kort sikt. 49

50 Forslag fra næringslivsgruppen til tiltak på kort sikt 2. Fylle opp tomme lokaler med butikker som tilbyr et vareutvalg som majoriteten i Sørum ser som relevant (dvs. ikke små spesialforretninger, som kan brukes som krydder når det andre er på plass). Vurdere åpen stasjon, og etter at aktiviteter for tilreisende er på plass: turistkontor på stasjonen. Biblioteket tilbake til sentrum, og samlokalisering med flest mulig andre slike publikumsrettete tjenester. Få til mer samkjøring og samarbeid mellom gårdeierne som vil gjøre ulike forbedringer mulig. Kommune og Næringsforum i samarbeid initierer prosessen. Utvikle en langsiktig strategi og følge den. 50

51 Forslag fra næringslivsgruppen til tiltak på lengre sikt. 1 Kommune, Næringsforum og banker tar initiativ til å skape et lokalt enhetlig sentrum i Sørumsand. Initiere en småbymessig sentrumsutvikling. Annerledes: For å differensiere seg fra alle kjøpesentrene rundt Sørum: Tenke handlegate eller lokal småby i utformingen. Sørge for at man kan gå mest mulig tørrskodd, eksempelvis bygge ut tak, eller med overbygg av glass. Løse kø-problemene gjennom Lørenfallet og i den forbindelsen sørge for trafikksikre gåog sykkelveier der det ikke finnes i dag. Gjøre beregninger på hva underjordisk parkering vil koste og vurdere om det er dette den nye småbyen og flere leiligheter i Sørumsand skal utvikles oppå, sammen med eksisterende bygningsmasse, som må moderniseres betydelig. 51

52 Forslag fra næringslivsgruppen til tiltak på lengre sikt. 2 For å inkludere beboere, inntekter og handel fra Frogner: Vurdere betydningen av Frogner som område, og om det dermed bør utvikles et lokalt sentrum nr.2 i Frogner. For andre tettsteder i kommunen bør mest mulig av handel og service samles i Sørumsand, i nevnte handlegate eller småbysentrum. Unntaket er dagligvarebutikk: Det må finnes en god dagligvarebutikk for hvert tettsted. Lokalisere flere nye boligområder tett på sentrum i Sørumsand for å forsterke småbypreg og fortetning, men likevel beholde grøntområder. Alternativt bygge boliger over forretninger. Vurdere oppkjøp av bolighus mellom nåværende sentrum og Glomma for på lengre sikt å forskyve sentrum mot elven. 52

53 Forslag fra næringslivsgruppen til tiltak på lengre sikt. 3 Look to Lillestrøm og Drammen for tips om hva som førte til deres positive utvikling ( Lillestrøm var død på 80-tallet, Drammen var et høl ). Innhente planer for hva Kuskerudgården og området rundt kan benyttes til, og hva en eiendomsutvikler kan få til av noe mer aktivitetsskapende, - f.eks. om gården kan brukes til servicetilbud/servering? Bygge en tydeligere identitet for Sørum, med Sørumsand som sentrum. Gjennomføre en posisjoneringsjobb for å avgjøre hva som bør være identitetsskapende verdier. Trekke historie, kultur, natur inkl. Glomma, mer inn i alt som bidrar til å bygge Sørums identitet. 53

54 Sitater fra næringslivsgruppen. 1. Sørumsand har en utfordring i å få til et handlesentrum og få til et mangfold som er stort nok til å stoppe handelslekkasjen ut av kommunen. Jeg mener vi har hatt en tiårsperiode der kommunen ikke har drevet næringspolitikk i det hele tatt, - blant annet har det ikke vært satset systematisk på å støtte bedrifter som vil etablere seg, det har vært gjort helt uformelt. Sørumsand er en forstad til Norges største kjøpesentra. Det har vært mye den innstillingen at næringslivet tjener penger så de får klare seg selv. Men så tøft som det er nå vil vi tape på sikt hvis vi ikke har en kommune som tar initiativ og legger til rette. Inntektsgrunnlaget er godt, men vi har blitt et for langstrakt sentrum uten noe handlemiljø % av de som bor i Sørum pendler ut av kommunen. Jeg mener løsningen er solide leietakere som får til høy nok omsetning ved å tilby et vareutvalg de fleste som bor her etterspør. Vi har tapt ikke bare på handel men også på etablering av bedrifter og industri. Kommunene rundt oss har etablert industriområder som blomstrer. Sørumsand er et godt marked for de som driver servicebedrifter du MÅ ha. Hvis du skal stoppe handelslekkasjen må du kunne finne alt på ett sted. Jeg synes det er trist hvis vi bare skal gjøre som alle andre å bygge et kjøpesenter som ser ut som på alle andre steder. Sentrum må være mer i live hele døgnet. 54

55 Sitater fra næringslivsgruppen (forts.) 2. Fordi kommunen har tenkt at næringslivet tjener penger, har de latt det være deres initiativ å sette i gang utvikling og etablering, og deres egen oppgave å styre og bestemme hvor og hvordan. Hadde Sørumsand vært i Tyskland hadde sentrum ligget ved elven. Vi må tenke fremover på de som flytter hit, - mange kommer fra Oslo med vaner fra en stor by. Og de vil trekke de som alt bor her med seg på det de liker. Synes utviklingen rundt sentrum har vært idiotisk, med utbygging rundt jernbanen med parkeringsplasser og kafé på parkeringsplassen. Hvem vil spise på en parkeringsplass? Vi må gjøre noe originalt for å skille oss ut og ikke bare prøve å bygge et stort kjøpesenter igjen. Da jeg var liten reiste alle til Sørumsand sentrum, det var et sted man møttes, de som ikke dro dit en lørdag var ute av gjengen, vi syntes det var koselig, vi handlet og gikk på kafé. Folk er kresne i dag og vil ikke handle noe særlig her likevel, så det er andre tilbud enn butikker som vil avgjøre om de liker seg. De vil ha et hyggelig lite senter med kafé, dagligvare og mindre forretninger som skiller seg litt ut fra de store sentrene. Sørumsand må spille på sjarmen. Henny på Meierigården dro til skikkelig, hun pusset opp fra bånn, og gjorde ikke noe halvveis. Slik må det gjøres for å få til no bra! Vi må få folk tilbake til sentrum igjen, og mer dialog og samkjøring mellom gårdeierne. 55

56 Vedlegg. Metode- og utvalgsbeskrivelse.

57 Metode og utvalg Kartlegging av eksisterende og potensiell innbyggere. Tettstedene Frogner, Sørumsand, Lørenfallet, Rånåsfoss/Blaker ble dekket, med minimum 6 intervjuer fra hvert tettsted, og 3+2 for Rånåsfoss+Blaker. Totalt 23 intervjuer. I tillegg intervjuet vi potensielle innflyttere, totalt 4 intervjuer, bosatt i Oslo-området, for å dekke synspunkter fra en antatt viktig potensiell innflyttergruppe. Hovedvekten ble bevisst lagt på å kartlegge nåværende innbyggeres synspunkter. Årsaken var at de har mest erfaring å bygge på som innspille til utviklingsstrategier. Metodisk var dybdeintervjuer å foretrekke pga. større mulighet til å gå tettere på den enkeltes rasjonelle, men ikke minst emosjonelle bo-opplevelse. Det ga oss også Resultater som er uavhengig av påvirkning fra andre i en gruppe, noe som var viktig. Kartlegging av etablerte bedrifter. Bedriftsaspektet ble ivaretatt ved å gjennomføre en gruppesamtale med ledere for etablerte bedrifter. Ca. 25 bedrifter ble invitert, hvorav 8 bedrifter deltok. Gruppesamtalen ble gjennomført som workshop, dvs. En diskusjon av dagens situasjon En meningsutveksling om ønsker om fremtidig utvikling og forslag til forbedring. 57

58 Gjennomføring. Dybdeintervjuer. Eksisterende innbyggere (23 intervjuer) Respondentene ble kontaktet på telefon basert på tilfeldig utvelgelse fra postnummerlister for Sørum kommune, fordelt på de 5 områdene. Kriterier for deltakelse: Antall år bosatt: Oppnå om lag 50/50 over/under 10 år bosatt i hvert område Kjønn: 50/50 menn/kvinner Alder: Jevn fordeling over aldersintervallet år Husholdning: Vel halvparten av husholdningene hadde barn boende hjemme Jobbsituasjon: Alle fulltids ansatt utenfor hjemmet. Potensielle tilflyttere (4 intervjuer) Tilfeldig utvelgelse fra TNS Gallups databaser over bosatte i Oslo-området, som tilfredsstilte følgende kriterier: Kjønn: Alder: Husholdning: Jobbsituasjon: Geografi: Filterspørsmål: 2 menn og 2 kvinner Jevn fordeling over aldersintervallet år 2 småbarnsfamilier, 2 samboende/gifte uten hjemmeboende barn Alle fulltids ansatt utenfor hjemmet. I dag bosatt i nord, øst eller sør i Oslo-området Svarte meget/nokså/middels interessert i å flytte til en slik kommune som Sørum Intervjuene med eksisterende innbyggere ble gjennomført på Sørumsand i leid møterom i ukene 27, 28, 33. Intervjuene med potensielle innbyggere ble gjennomført i TNS Gallups lokaliteter i uke 34. Hvert intervju varte i gjennomsnitt vel en time. Incentiv til hver respondent: Gavekort på kr 500 Klikk respektive ikon for intervjuguidene som ble benyttet 58