Tema: FramFôring av kalv. Medlemsblad God jul og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: FramFôring av kalv. Medlemsblad 5 2013. God jul og"

Transkript

1 TYRmagasinet Tema: FramFôring av kalv Medlemsblad God jul og godt nytt år

2 TYRmagasinet Tema: FRAMFÔRING AV KALV God jul og godt nytt år Medlemsblad Forsidefoto: Aberdeen Angus hos Bjørnar og Toril Sagvik. Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: E-post: Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: E-post: Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist TYRmagasinet : 24. januar 2014 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: Hjemmeside: Styret Styreleder Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: Styremedlemmer Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Sissel Aandstad Lerud, 2846 Bøverbru, Mob: John Skogmo, 8960 Hommelstø Tlf: Inger Johanne Bligaard, 5563 Førresfjorden, Mob: Administrasjon Daglig leder Oddbjørn Flataker Tlf: Avlssjef Johannes Ingvoldstad Tlf: Avlskonsulent Ole H. Okstad Tlf: Org.- og infosjef Astrid Øversveen Tlf: Prosjektmedarbeider Guro Alderslyst Tlf: Medlemslag i TYR Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Norsk Blonde d Aquitaineforening Norsk Charolais Norsk Dexterforening Norsk Gallowayforening Norsk Herefordforening Norsk Høylandsfeforening Norsk Limousin Norsk Simmentalforening Norsk Tiroler Grauvieh Forening Elisabeth Haugarne, 3895 Edland, tlf: Lars Arne Bakken, 3174 Revetal, tlf Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Christopher Lange, 2743 Harestua, tlf: Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Øystein Narjord, 3400 Lier tlf: Hans Olav Holann, 2500 Tynset Tlf: Fredrik Berglyd, 4372 Egersund, tlf: Arild Fallingen, 2690 Skjåk tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf: Anders Aas, 1900 Fetsund tlf: Regionlag: Leder Sekretær TYR Buskerud Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: TYR Hålogaland Andreas N. Lund, tlf: Birger Theodorsen, Nortura Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold TYR Vestfold Halvar Espeseth, 6919 Tansøy tlf: Torgrim Syrtveit, 4865 Åmli tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Olav Brakestad, 5956 Vågseidet tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Øyvind Heinåli-Karlsen, 6320 Isfjorden tlf: Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Torleif Susort, Lervik, 5565 Tysværvåg tlf: / Jon Søli, 3719 Skien, tlf: Brian Gjermstad, 7629 Ytterøy, tlf: Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Magnus Johnsen, 3174 Revetal, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand tlf: Elisabeth Kluften, Nortura tlf: Bjørn Ove Tuft, Nortura Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Arnodd Kjenstadbakk Nortura Steinkjer tlf: Natalie Mørken, Nortura Tønsberg tlf: Natalie Mørken, Nortura Tønsberg tlf: TYRmagasinet

3 Innhold TYRmagasinet Leder...3 Kjøttfekalenderen...4 Smånytt....4 Nye vinder Medlemsblad Sjekk ditt produsentnummer!...5 TEMA: Framfôring av kalv Full framfôring av kalv...6 Auk lønsemda på oppfôringa av oksane...8 Full fremfôring av slakt Produksjon av storfekjøtt i endring: Driftsmessige og veterinærfaglige utfordringer Tilgang på kalv Prioriterte fedre til testen Prioriterte fedre for inseminasjonssesongen 2014 og testårgangen Hva kan vi gjøre for å unngå dyretragedier? Aktiv Avlsbesetning 2014 Søknadsskjema...29 Medlemskontingent i TYR Fjosskule for ammekyrprodusentar i Vest-Telemark...30 Nytt fra Storfekjøttkontrollen Tips fra Storfekjøttkontrollen Nytt fra rase- og regionlag...38 Besetningsannonser Mat: Biff i form...44 Nye vinder blåser over landet etter 9. september. Vi blir ikke overrasket over at det er blitt et økt press på å bygge ned matjord, ønske om et svekket grensevern, bortfall av støtte til biobrensel og generell motvilje mot reguleringer. Landbruksministeren reiser landet rundt og lytter og lærer, og det har hun vært ærlig på at hun behøver. TYR har bedt om møte med ministeren for å sette henne inn i denne fantastiske produksjonen, men har foreløpig ikke lykkes. Vi har sendt et nytt brev i disse dager og håper at vi får til det. Vi gir oss ikke på en så selvfølgelig sak! Jeg skal være forsiktig med å mene for mye om det som er sagt og gjort fra LMDs politiske ledelse, men jeg er i alle fall sterkt uenig i tilnærmingen til jordvern og grensevern. Ved å bygge ned matjord fjerner man effektivt selve produksjonsgrunnlaget for matproduksjon for alltid. Så lenge kun 3 % av landarealet er dyrket og dyrkbart, så er det 97 % annet tilgjenglig areal å bygge på. Skaden er permanent. Grensevernet er på kort sikt like viktig, men en endring der er ikke uopprettelig. Jeg har stor tro på at Krf og Venstre forstår ulempene ved å reversere toll - endringene, og innser at et land med verdens høyeste kostnadsnivå må tilgodese innenlandsk næringsliv med beskyttelse. Regjeringserklæringen sier at man skal ha høyest mulig matproduksjon ut ifra et beredskapshensyn. Når vi vet at vi allerede importerer 50 % av maten vi spiser, så kan det umulig være grunn til å avse noe. Men kanskje kan det på enkelte områder være noe positivt. TYR har i fl ere år ønsket å fjerne taket for produksjonstilskudd og øke grensen for hvor mange dyr man kan få produksjonstilskudd for. I en underskuddssituasjon på storfekjøtt som vi har nå, sliter jeg med å fi nne argumenter for hvorfor man skal ha produksjonsbegrensende tiltak. Kanskje kan det være lettere å få gehør for slike synspunkt hos denne regjeringen? I dette nummeret av TYR-magasinet er bl.a. fôring tema. Fôret er den største enkeltkostnaden i produksjonen, og den som lykkes med å høste fôr til besetningen med riktig kvalitet og med lave kostnader vil tjene penger. Det billigste fôret høster dyra selv på beite. Nok beite og ikke minst riktig management i beitesesongen har et stort potensial. Etter mitt syn er det fôrtilgangen i fornuftig nærhet til driftenheten, og ikke tilskuddsystemet som skal være begrensende for besetningsstørrelsen. På dette området tror jeg både Innovasjon Norge og bankene har blitt fl inkere til stille kritiske spørsmål de siste årene, ettersom vi har sett at en del større anlegg ikke har klart å oppnå lønnsomhet. Men det hjelper ikke med godt fôr hvis ikke mineral- og vitaminbalansen er i orden. Flere utfordringer i produksjonen som vi har antatt å være genetisk betinget viser seg å også kunne ha en årsak i feil mineralbalanse. Svak brunst, svake kalver, børframfall viser seg å være et mindre problem med riktig mineralbalanse. Veldig bra å se at raselagene gjennom sine blad har fokus på dette. Hjelpemidlene til å rette på dette blir stadig fl ere. Kraftfôrprodusentene har innsett problemet og tilbyr særskilt ammkukonsentrat med riktig ernæringsinnhold. Mineralbolus er også en sikker metode. Det kan kanskje stilles spørsmålstegn om pulveret som de fl este bruker gir god nok sikkerhet i forhold til at alle dyra får i seg nok. Men har man kontroll på det tror jeg de fl este av mineralblandingene også gir god nok beskyttelse. Håper alle har fått gjort det de skal i forhold til å forberede dyr og driftsapparat til vinteren. Mange hopper rett fra lakkskoa til fjøsstøvlene etter nyttårsfeiringen og går inn i en intens kalvingsperiode. Bruk jula til å samle krefter sammen med familie og venner. God jul! Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR TYRmagasinet

4 2013 Les mer om arrangementene på Nytt bilde Kjøttfekalenderen 17. desember Styremøte TYR 8. januar Årsmøte TYR Telemark, Gvarv 17. januar Årsmøte med biffaften, TYR Nordland, Bodø 20. januar Frist for data til årsoppgjøret, Storfekjøttkontrollen 23. januar Styremøte TYR januar Biffakademiet Modul 4, Hamar 1. februar Frist for å søke om Aktiv Avlsbesetning 14. februar Årsmøte TYR Akershus, Sørum 20. februar Styremøte TYR mars Styremøte TYR 31. mars Åpen dag på Staur 25. april Medlemsmøte og sosialt samvær på Staur, Norsk Herefordforening 26. april Auksjon på Staur 5. mai Frist for å melde på okser til Staur Anbefalt forbokstav for 2014 TYR anbefaler medlemmene å gi oksekalver født i 2014 navn med forbokstav på J. Så nå er det bare å plukke fram navneboka og bruke fantasien, og vi fi nner navn som Joralf, Jonny, Jeriko og Joker blant våre okser framover! Auksjon på Staur Lørdag 26. april kl er det klart for årets festdag for kjøttfeprodusenter! Da er det klart for auksjon av fenotypetestokser fra Staur. VELKOMMEN! Ikke glem! Alle medlemmer må sjekke at de har fått tildelt riktig produsentnummer, se ark som kom med bladet. Og alle medlemmer som ønsker å unngå fakturagebyr må gi oss tilbakemelding om dette så fort som mulig. Vi innfører fakturagebyr fra TYRmagasinet

5 Sjekk ditt produsentnummer! Vedlagt dette TYRmagasinet, finner du et ark med din adresse og ditt produsentnummer. Dette fordi TYR nå har gått over til å bruke produsentnummeret som medlemsnummer. Vær så snill og sjekk at det er ditt produsentnummer som står på arket du har fått! Stemmer det i forhold til den som skal ha bladet? Og er det riktig nummer i forhold til det som er aktivt på gården? Hvis det skulle være feil, meld dette tilbake til oss i TYR så fort som mulig! I januar kjører vi en oppdatering av våre medlems lister opp mot produsentregisteret. Her er det produsentnummeret som er styrende, og navn og adresse oppdateres etter det. Har du fått feil produsentnummer på bladet ditt, vil du ikke få tilsendt info fra oss. Det vil da gå til den som eier produsent nummeret! Gi oss tilbakemelding dersom produsent nummeret er feil. Send en mail til eller ring en av oss i administrasjonen. HUSK: Vi må ha alle 10 siffer i produsent nummeret riktig. Fakturagebyr Fra og med innfører TYR fakturagebyr for alle som ønsker faktura tilsendt per brev. For å unngå gebyr, må du sende oss en bekreftelse på at du ønsker faktura på mail. Gi tilbakemelding til Så snart vi har registrert inn din mailadresse, vil alle fakturaer fra oss komme til den adressen. TYRmagasinet

6 Tema: FRAMFÔRING AV KALV Full framfôring av kalv Norge opplever nå en underdekning av norsk storfekjøtt, og TYR har gått ut og sagt at vi skal være aktivt med i arbeidet for å prøve å dekke dette underskuddet. Men hvordan kan vi gjøre det? Det finnes flere muligheter, men en mulighet er at flere kjøttfeprodusenter fôrer fram kalven sin før den slaktes. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf Oksekalvene settes i en egen binge, og fôres fram til slakt. Produsent Kay Tore Rolfstad i Sigdal er en av våre medlemmer som de siste årene har satset på å fôre fram kalven sin til slakt. Han driver en krysningsbesetning med 40 kalvinger i året, hvor hovedinnslaget av rase er Charolais. Siden gården ikke har noe utmarksbeite, var det naturlig for bonden å velge en «tung» rase som kunne utnytte innmarksbeitet best mulig. Gården var tidligere et melkebruk, men for 17 år siden valgte Kay Tore å gå over til kjøttfeproduksjon. Den gamle kjelleren til melkefjøset brukes i dag til kviger, mens amme kyrne og kalvene som fôres fram har fått et kaldfjøs rett ved siden av. Det gamle melke fjøset benyttes til kalvingsrom og sjukebinger. Jeg håper å kunne utvide produksjonen, slik at jeg kan fôre fram flere dyr til slakt, sier bonden. Jeg syns det er utrolig moro å se at dyrene trives og vokser, og ikke minst er det interessant å se hvilke resultat man kan jobbe seg fram til på slakteoppgjøret. Drifta I dag har Kay Tore kalving i to perioder. En i november/starten av desember, og en uti januar til mars, men har et ønske om å gå over til bare høstkalving. Dette tror han vil være positivt for hans produksjon, da han får kalver som er litt mer robuste når vinteren slår inn som verst. Dessuten har gården lite beiter, så det å kunne ha kalven inne i starten og la den bli litt større og sterkere før den sendes på beite er en fordel. Dette vil også redusere beitetrykket da høstkalven avvennes tidlig i beitesesongen. Alle oksekalvene som blir født, setter han etter hvert i en egen binge og fôrer dem fram til de blir klare for slakting. Dette året er det 18 kalver som går i den 100 kvadratmeter store tallebingen. Fôringen er ganske enkel å forklare, da disse kalvene har fri tilgang på kraftfôr og grovfôr fra de er kalver til de slaktes. Kraftfôret han bruker er Formel Biff Intensiv. Det er ikke noe problem for produk sjonen at dyrene har fri tilgang på kraftfôr, sier han. Jeg er av den formening at dyr som har det godt, også gir noe tilbake til deg. Selvfølgelig er det da viktig å følge med på at de ikke blir for fete, men bruker man Storfekjøttkontrollen riktig, er ikke det noe problem. Kay Tore registrerer inn så mye som mulig av vekter på dyrene sine. Han har en fast vekt stående i enden av tallefjøset, og med jevne mellomrom sender han alle dyrene gjennom denne. Bonden er veldig oppmerksom på at han ikke plasserer disse oksene i nærmeste binge med kviger. Tilveksten på oppfôringskalvene stuper hvis de får ferten i en kvige i brunst, og det vil han ikke ha noe av. Han vil utnytte dyrets vekstpotensial best mulig. Storfekjøttkontrollen er det aller viktigste verktøyet en bonde har, ifølge Rolfstad. Tallene jeg får fra Storfekjøttkontrollen er alfa og omega for meg. Har du ikke oversikt der, så har du ikke kontroll. Det er ut ifra tallene jeg henter ut der jeg styrer drifta på gården. Tilvekst, moregenskaper, slakteresultat, alt finner jeg der. Blant annet gjennom fører jeg uttaket av kviger til påsett ut i fra tall jeg finner i Storfekjøttkontrollen. Økonomien Mange som velger bort å fôre fram kalven sin gjør det kanskje med bakgrunn i økonomien. Rolfstad har sett på tallene for framfôringsbiten i sin produksjon, og er egentlig fornøyd med resultatet. Dyrene hadde følgende snittresultat i 2013: Slaktevekt: 390 kilo Slakteklasse: U Fettklasse: 3 6 TYRmagasinet

7 Tema: FRAMFÔRING AV KALV Samtidig har han noen kostnader på grovfôr, og i samarbeid med Nortura-rådgiver Elisabeth Kluften har han beregnet disse til å være ca kroner per dyr (med intensiv fôring). Dette vil si at regnestykket blir som følger: Slakteoppgjør: kroner Kraftfôr: 3500 kroner Grovfôr: 2000 kroner Utbetaling DB1: kroner (per dyr) Om man så skal trekke inn vederlag for arbeid og andre faste kostnader, så er det ingen lukrativ produksjon, men jeg går i pluss, sier bonden. Og så lenge tallene ikke er røde, og jeg syns det er moro å se hva jeg kan få ut av produksjonen og dyrene mine, så kommer jeg til å fortsette med denne formen for produksjon. Det er det ingen tvil om. Har dyra det tørt og godt, og får nok mat, vil de gi tilbake gjennom gode slakteoppgjør. Akkurat nå ligger jeg vel egentlig der jeg har som mål å være, sier Kay Tore. Resultatene har bedret seg sakte med sikkert etter at jeg begynte å være mer bevisst på avl. Besetningen jeg startet med var ikke av den beste, men gjennom de siste årene har jeg fått bygd meg opp til et bra nivå og det betaler seg også resultatmessig. I tillegg har jeg fokus på mye og godt fôr, slik at dyret skal kunne utnytte sitt vekstpotensial på best mulig måte. Dyr i god vekst vil danne muskler, men i det vekstkurven begynner å fl ate ut er det grunn til å vurdere slakting. Nok en gang er vekta en viktig ressurs for min produksjon, det er her jeg fi nner ut hva jeg bør gjøre videre med besetningen. Når det gjelder kroner og øre, har Rolfstad gjort noen beregninger for det siste året. Gården ligger i en sone hvor han ikke får noe distriktstilskudd, så der er det ikke noe å hente. Men slakteoppgjøret sier en snittutbetaling på kroner per levert framfôret kalv. Fôrkostnadene er vanskelig å beregne, men om han legger til grunn at det er fri tilgang på kraftfôr og at snittforbruket per dyr ligger på seks kilo per dag, får han utgifter på ca kroner per dyr. Innkjøpt kalv Om sommeren, når kjøttfeet er ute på beite, kjøper Rolfstad inn NRFkalv som han fôrer fram til kvalitetskalv. Han tar inn dyr konti nuerlig fra mars til mai, og hvert år er det NRF-kalver som ruller gjennom systemet hos han. Det å kjøpe inn kalv er en veldig fi n måte å ha dyr i fjøset hele tiden, sier han. Utnyttelsen av gårdens potensial blir større, jeg tjener noen kroner på det, og markedet får inn noen fl ere kilo kjøtt. Smittepresset løser jeg ved å sette dem i karantene i det gamle melkefjøset i tre uker før de kommer inn i kaldfjøset. Så langt har det ikke vært noe problem å få tak i kalv, men jeg merker jo at telledatoen er utslagsgivende for tilgangen. Telledatoen fører også til en del «ventekalv», kalv holdt igjen før de selges. De innkjøpte NRF-kalvene blir gruppert etter vekt, slik at det blir en enklere jobb når de skal slaktes igjen. Og selv om dette ikke er kjøttfe, bruker Kay Tore samme fôringsregime på disse dyrene som på kjøttfeet. De får fri tilgang til kraftfôr, og han bruker Formel Biff Intensiv på dem gjennom hele perioden. Men her er det svært viktig å følge med på vekta til dyrene. Kvalitetskalv skal ikke være tyngre enn 145 kg slaktevekt for å oppnå riktig kvalitet. Råd til andre For meg var det ikke vanskelig å bestemme seg for å fôre fram til slakt, sier Kay Tore. Det å ha muligheten til å bidra til å produsere mer storfekjøtt til den norske befolkningen er noe jeg mener alle som har mulighet til bør gjøre. Er man interessert nok, så får man til å fôre fram kalvene. Det trengs en ekstra binge eller to, hvor dyrene har det tørt og godt, og hvor de får nok mat. Da vil de gi tilbake, gjennom gode slakteresultater og lønnsomhet. Med Tracesure bolus veit du at alle ammekyrne får det dei treng! VISSTE DU AT: Dekning av sporemnebehovet til ammekua er avgjerande for lønsemnda i produksjonen. Mange har ein usikker, ineffektiv eller unødvendig kostbar strategi for å sikre inntaket av sporemne. Med Tracesure bolus tek du kontrollen over sporemneopptaket. Praktisk, effektivt og veldig lønsamt. Kontakt oss og finn din næraste forhandlar: Tlf TYRmagasinet

8 Tema: FRAMFÔRING AV KALV Auk lønsemda på oppfô God økonomi i oppfôringa av oksar er mykje avhengig av å velje rett strategi for ditt gardsbruk og ressursane du disponerer. Blant dei viktige faktorane er rase, fjøsplass, tilgangen på oksekalvar og tilgjengelege grovfôrressursar. Rådgiver FELLESKJØPET Tekst: Elin Moen Figur 1. Riktig mengde kraftfôr til NRF/lette raser ved ulike grovfôrkvaliteter og tilvekst. Gjennomsnittleg slaktealder for NRF-oksar frå Storfekjøttkontrollen i 2012 er 18,4 mnd. Slaktevekta ligg på 297 kg i snitt, noko som tilsvarar vel 600 kg levandevekt. Det er mykje å gå på for å auke lønsemda i norsk oksekjøtproduksjon. Rase og optimal slaktealder Berekningar frå mange års slaktedata frå Staur teststasjon, storfekjøttkontrollen og danske forsøk viser at optimal slaktealder for tunge rasar er 14 månader for Limousin og 16 månader for Charolais og Simmental med levandevekt ved slakting på ca. 700 kg. Dette gjelder ved høg grovfôrkvalitet (FEm=0,90). Dei lette rasane som Hereford og Aberdeen Angus bør ha ein meir moderat framfôring for å unngå for tidlig feittavleiring. Optimal slaktealder for desse er på 14 månader og med ei levendevekt ved slakting på ca. 550 kg. NRF ligg i ei mellomstilling når det gjelder feittavleiring, og optimal slaktealder ser ut til å være 14 månader og ca. 580 kg levendevekt ved slakting. Godt grovfôr løner seg Ein okse responderer veldig bra på godt grovfôr. Godt grovfôr betyr høg tilvekst på mindre kraftfôr. Kortare framfôringstid sparar både kraftfôr og grovfôr og gir raskare plass til nye dyr i fjøset. Det er viktig å velje fôringsintensiteten som gir best totaløkonomi i besetninga. Kraftfôret tilpassa godt grovfôr FORMEL Biff Kompakt er eit kraftfôr tilpassa til oksar som får godt grovfôr. Den har ein god del stivelse og ikkje så mykje fiber da det av dette kraftfôret ikkje skal giast meir enn maks 3 kg per dag. Proteininnhaldet og -kvaliteten er òg tilpassa eit godt grovfôr. Energiinnhaldet er høgt. Mineralinnhaldet er og høgt og dekkjer oksanes behov ved 1,5 kg/dag. Ved høgt grovfôropptak (>1,5 kg TS per 100 kg levande vekt) og bruk av FORMEL Biff Kompakt kan oksane oppnå svært god tilvekst. Den er mest aktuell til dei lette rasane og NRF. 0,97 FEm 0,91 FEm 0,88 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm Utnytte tilvekstpotensialet på tunge rasar Dei tunge rasane treng meir kraftfôr for å utnytte tilvekstpotensialet sitt. FORMEL Biff er eit kraftfôrslag som dekkjer godt opp proteinbehovet til desse rasane fram mot slakting. FORMEL Biff passar og til NRF og lette rasar ved bruk av grovfôr som ikkje har topp energi- og proteininnhald. Ved bruk av svært energifattig grovfôr eller ved grovfôrmangel er FORMEL Biff Intensiv eit alternativ. Figur 2. Riktig mengde kraftfôr til tunge kjøttferaser ved ulike grovfôrkvaliteter og tilvekst. 0,97 FEm 0,91 FEm 0,86 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm 8 TYRmagasinet

9 Tema: FRAMFÔRING AV KALV ringa av oksane Det er viktig å velje den fôringsintensiteten som gir best totaløkonomi i besetninga. KONKURRANSE! AVVENNINGSVEKTKONKURRANSE MELLOM RASELAGENE Raselaget med den rasen som har størst økning i antallet innrapporterte 200-dagersvekter i Storfekjøttkontrollen fra 2012 til 2013 vinner kroner! Hjelp ditt raselag å vinne! Registrer avvenningsvekter i Storfekjøttkontrollen! AVVENNINGSVEKTKONKURRANSE MELLOM REGIONLAGENE Regionlaget som har størst økning i antallet innrapporterte 200-dagersvekter i Storfekjøttkontrollen fra 2012 til 2013 vinner kroner! Hjelp ditt regionlag å vinne! Registrer avvenningsvekter i Storfekjøttkontrollen! TYRmagasinet

10 Tema: FRAMFÔRING AV KALV Full fremfôring av slakt Ved full fremfôring av slakt er det viktig å ha et godt gjennomtenkt opplegg fra begynnelsen. Rådgiver NORTURA Tekst: Ingeborg R. Olsen og Bjørg Granberg Management Konsentrert kalving er en absolutt fordel, det er lettere å følge opp kuene ved kalving, lik alder på kalvene gir mindre smittepress og er en fordel ved avvenning, siden det gjør gruppering lettere. For å få kalven slaktemoden til planlagt tid, er det viktig med en god start. Pass på at kalven får nok råmelk så fort som mulig, gode beiter for kalver født på våren og avvenning av kalven til riktig tid før beitet blir for dårlig. Litt avhengig av beitepress og nedbør bør kalvene inn fra beite i slutten av august til midten av september. Effekten av kraftfôrautomat er størst i slutten av juli og utover når beitene blir dårligere. Ved å gi kraftfôr på beite, blir det ikke stopp i tilveksten og det blir en mykere overgang ved avvenning. Ved innsett om høsten bør kalvene klippes over ryggen og behandles mot innvortes og utvortes parasitter. Det vil gi økt trivsel og tilvekst på kalvene utover vinteren. Slakteplanlegging Det er flere ting som det er viktig å ta hensyn til når slaktevekt og slaktetidspunkt skal bestemmes. Dyreflyten i fjøset, størrelse, rase, levere på spesialordninger, opptelling av grovfôr og kvalitet (fôrprøve), prisen på grovfôret og prisløypa gjennom året på slakteriene. Dyreflyten i fjøset styrer i stor grad slaktetidspunkt, og med fôrmengde og kvalitet på fôret kan slaktevekt bestemmes. Det er selvfølgelig flere faktorer som bestemmer rett tidspunkt og vekt, men plassen og fôret må være tilstede for å kunne fôre opp en okse til slakt. Er det nok fôr med god kvalitet og plass til dyrene, kan andre faktorer tas med i bildet. For eksempel pris gjennom året, den er høyest i mai-juli og november desember. Andre faktorer kan være ønske om ferie, økonomi og maksimal utnyttelse av gårdens ressurser. Hva er flaskehalsen i din besetning? Når målene er satt om høsten er det viktig å bruke styringsverktøy for å kunne oppnå det som er planlagt. Viktig verktøy i denne prosessen er tidligere resultater, storfekjøttkontrollen og vekt/målebånd. Veiing bør gjøres tilbake til et areal som er kjent for dyrene, og ikke mot et ukjent område. Etter veiing/brystmåling ved innsett om høsten bør slaktetidspunktet og slaktevekt bestemmes, viktig å ta hensyn til tidligere nevnte faktorer. En kalv med 200 dagers vekt på 280 kg, må legge på seg ca gram om dagen for å nå 644 kg levendevekt ved 16 måneders alder. Vei ved ulik alder for å kontrollere at dyrene er på ønsket vekt og juster fôring etter dette. Glem ikke kvigene i prosessen, de er en viktig ressurs. De bør være med i slakteplanleggingen på lik linje med oksene. Ha fokus på tilvekst/framfôringstid, fett-trekk og gruppering, istedenfor å kun ha fokus på slakteklasse. Slakteprosent Anbefalt slaktevekt Hereford Aberdeen Angus Charolais Limousin Simmental Dyreflyt VANLIGE FEIL: Det er ikke oversikt over fôret som blir brukt og kvaliteten. Dette kan føre til at det ikke er igjen fôr til våren og dyrene må slaktes ut før de er slaktemodne. Å ikke ha kontroll over kvalitet på fôret som blir brukt, kan føre til at oksene vokser for dårlig og må slaktes seinere enn planlagt eller før de blir slaktemodne. Dette kan ødelegge dyreflyten i fjøset. 10 TYRmagasinet

11 Tema: FRAMFÔRING AV KALV Ved å la kalvene gå for lenge ute på dårlig beite, taper de tilvekst som blir vanskelig å ta igjen. Det samme gjelder ved for sein avvenning. EKSEMPEL: I dette eksemplet burde kalvene vært tatt ifra 1. september, fjøset er ikke tømt før 1. oktober, det gjelder 15 oksekalver. De taper 500 gram om dagen i slaktetilvekst, fordi de er lavest i rang og ikke får tilgang til nok grovfôr og kraftfôr. Dette gjelder der det ikke er gjort spesielle tiltak for kalven. (Gj.snitt slaktetilvekst okser kjøttfe 555 gram/dag. SFK 2012). 500 gram/dag x 30 dager = gram per okse. 15 kg x 15 okser = 225 kg Bruker 50 kr/kg i slaktepris, er denne høyere taper du mer penger. 50 kr x 225 kg = kr. Taper kr på å la 15 oksekalver gå sammen med mor en måned lengre, uten spesielle tiltak for å sørge for at kalven får nok næring. Kalven må i tillegg fôres lengre/hardere før den blir slaktemoden. Utnytting av fjøset og gruppering Det er viktig å utnytte bygningsmassen på gården og heller se løsninger enn problemer. Det er alltid mulig å tilpasse litt. I sommer halvåret er fjøset tomt for kuer og kan med fordel brukes til å gi okser bedre plass når fjøsløsningene tillater dette. På den måten får oksene bedre plass og vil kunne øke tilveksten. Da er det viktig å huske på slakteplanleggingen så oksene er slaktet før kuene skal inn på høsten. Bingene i fjøset bør fylles og det er mulig å kjøpe inn noen dyr for å fylle opp binger hvis det blir veldig skjev kjønnsfordeling og antallet ikke går opp. Bingene skal ikke fylles opp til randen, dyrene skal ha plass til å vokse og trenger mer plass når de nærmer seg slaktemoden alder. Størrelsen på bingen kan variere, og det som skal være i fokus er at alle skal ha liggeplass og tilgang på fôr hele tiden. Som utgangspunkt kan det være lurt å gruppere kalvene i minimum to grupper etter størrelse på kalvene. Det vil gi jevnere kamp ved fôrbrettet og mulighet for tilpasset kraftfôrtildeling. I store besetninger med flere raser kan det lønne seg å gruppere dyrene ut fra forventet tilvekst, og da skille mellom tunge og lette raser. Tunge raser krever ofte en høgere kraftfôrandel for å ta ut potensialet for tilvekst enn de lette rasene. Fettavleiringen begynner tidligere hos de lette rasene ved lik fôrstyrke. Justering av gruppene kan gjøres senere, men bør ikke gjøres etter at dyrene er åtte måneder. Senere flytting fører til unødvendig mye stress og de blir satt tilbake i vekst. Ved mindre binger er det enda viktigere at dyrene har tilnærmet lik størrelse, det er lettere å få tapere i små binger. Sørg for nok fôrplasser så alle kan spise samtidig eller sørg for fôrtildeling som gjør at dyrene får tilgang til Grovfôrmangel? Bruk Fiskå Fibermix! Surfôr er den viktigste kilden til fiber. Men dersom tilgangen på surfôr er begrenset, eller innholdet av fiber er lavt, er Fiskå FiberMix den beste og mest økonomiske løsningen for storfe, sau og geit. Fiskå Fibermix: Drøyer surfôret i sterk grad Supplerer vomma med fiber slik at fiberfattig surfôr kan utnyttes bedre Består av roesnitter, havre, hvetekli, rapsmel, vitaminer og mineraler Proteininnholdet er justert til minimum 97 g AAT og nøytral til svakt positiv PBV. Energi: 89 FEm pr 100 kg. Full dose mineraler og vitaminer tilpasset drøvtyggere moderat kopperinnhold tilpasset sau Er tilsatt melasse og CRINA for bedre smak og fordøyelse I besetninger med slakteokser/melkekyr er FiberMix aktuelt som eneste kraftfor opp til 6-7 kilo pr dag. For sau og geit: 0.5 kg Fiskå Fibermix pr dag erstatter 1 kg surfôr av middels kvalitet gjennom hele innefôringen. Godt gjort er bedre enn godt sagt Fiskå Mølle Tlf Fiskå Mølle Etne Tlf Fiskå Mølle Trøndelag Tlf Fiskå Mølle Flisa Tlf TYRmagasinet

12 Tema: FRAMFÔRING AV KALV samme mengde fôr av lik kvalitet. Ut ifra driftsopplegg og størrelse på bingene kan det være lurt å ha likt slaktetidspunkt, slik at det er mulig å slakte ut hele binger. Alle okser vokser ikke like fort og noen blir tidligere slaktemodne, da kan det være en mulighet å slakte de største, slik at det blir bedre plass til resten. Senere kan resten av bingen slaktes. Dette kan være aktuelt der tunge og lette raser går sammen på lik fôring. Ved ulik størrelse på bingene kan oksene som er slaktemodne slaktes og resten flyttes til en mindre binge. På den måten kan de minste oksene i bingen fôres frem til de er slaktemodne uten at de tar opp en stor binge og må blandes med andre. Det skal ikke flyttes enkeltdyr inn i etablerte grupper, i verste fall ender det med nødslakt. Som en vel ansett veterinær så fint sa: «Ha fokus på gruppa, men glem ikke individet». Optimalt bør de største oksene være nærmest utlastingspunktet og det bør være tilrette lagt for utlasting, med hensyn på sikkerhet for røkter og dyr. Tenk også på mulighetene for å få ut enkeltindivider ved skade eller død. Prøv å unngå å sette brunstige kviger i bingen ved siden av oksene, dette vil føre til økt uro i flokken og gå ut over tilveksten. Delt kalving Der forutsetningene ligger til rette for det kan det å dele opp kalvingen i vår og høstkalving bidra til bedre utnytting av fjøset, ved at oksebingene aldri blir stående tomme. Men det krever mer av produsenten ved at det blir to kalvingsperioder. Viktig å være nøye med å ta bort oksen, hvis ikke blir det fort kalving hele året. Delt kalving på høsten og våren har blitt vanligere de siste årene. Mange benytter det for å utnytte fjøset, avlsoksen, utnytte beitene og spre inntekta. Det har også sine ulemper siden det krever mer plass, grovfôr og dyr på fjøset i sommerhalvåret. Ting som er lurt å tenke på ved innmelding av slakt: Møkktrekk: Ved innmelding til slakt er det lurt å sjekke om dyrene er i faresonen for møkktrekk, og eventuelt gjøre tiltak for å unngå trekk. Et slakt på 300 kg i kategori 2 gir et trekk på 3,- per kg. (kr 1,30 i kategori 1). KSL Det er fortsatt mange produsenter som glipper. KSL trekket er 3,- kr per kg på kjøtt. Det skyldes ofte manglende egenrevisjon og lukking av avvik. 5 ukers leveranseavtale Tenk litt fremover og meld inn slaktet på avtale, utgjør 2,25 kr per kg slakt. Har glemt at oksene som står i fjøset har blitt slaktemodne eller at tomme kuer skal slaktes. Har ikke tid, plass eller fôr til å levere på avtale. Taper de mest lettjente pengene i storfeproduksjon. Alder på oksene Slakteokser bør slaktes før de blir to år. Alle okser bør ha rukket å bli slaktemodne innen de er to år, selv ved ekstensiv fôring. Økonomisk er tapet stort på å ikke levere oksen før to år, siden kilosprisen går ned, taper klassetillegget og mister tilleggsytelser. Tapet på en okse i klasse R, kan bli ca. 10 kr kiloen. Konklusjon: Alle har muligheter til å forbedre egen produksjon og ofte er det ikke så store tiltak som kreves. For å bli bedre kan det være lurt å definere mål, registrere og kontrollere, finne forbedringsområder og styrke kompetansen gjennom rådgivning, kurs eller å dele erfaringer med kolleger. Ingen bank jobber tettere på landbruket enn det vi gjør. SpareBank 1 er en totalleverandør av finansielle tjenester til landbruket. Vi tilbyr gode bank- og forsikringsprodukter tilpasset deg og gården din. Hos oss får du god oversikt og kontroll over økonomien både privat og for driften, alt på ett sted. Det er dette vi kaller PRO Landbruk. Våre rådgivere kan både bank og landbruk. Enkelt og effektivt for deg. Bank. Forsikring. Og landbruk. 12 TYRmagasinet

13 I Felleskjøpets sortiment til okser finner du gode kraftfôrblandinger tilpasset ditt driftsopplegg. Alle kraftfôrblandinger til okser har et høgt innhold av mineraler tilpasset behovet til dyr i vekst. Biff Passer sammen med middels grovfôr (0,80-0,90 FEm/kg TS). Kan brukes til alle raser og gir en god proteindekning frem mot slakting. Mengde: opptil 5-6 kg per dag Biff Kompakt Brukes der oksene fôres med svært godt grovfôr (>0,9 FEm/kg TS). Mest aktuell til tidlig slaktemodne raser som Hereford, Aberdeen Angus og NRF. Mengde: 1-3 kg per dag (dekker mineralbehovet ved 1,5 kg/dag) Biff Intensiv Fiberrik blanding som passer når det er lite tilgang på grovfôr eller seint høsta grovfôr der det kreves høge kraftfôrmengder. Passer spesielt godt til seint slaktemodne raser og NRF. Mengde: 5-8 kg per dag TYRmagasinet

14 Tema: FRAMFÔRING AV KALV Produksjon av storfekjøtt i endring Driftsmessige og veterinærfaglige utfordringer Strukturendringene i storfeholdet gir oss nye muligheter, men også mange utfordringer. Fram til årtusenskiftet var det lite endringer i dyretall og driftsform. Etter det kom krav om løsdrift og andre pålegg i drift og oppstallingsforhold. Veterinær GENO Tekst: Eiliv Kummen Vi skal heller ikke stikke under en stol at vi sliter med å rekruttere ungdom til husdyrhold. Antall bruksenheter med husdyr reduseres med jevn hastighet uavhengig av politiske vedtak. Vi har stort sett klart å dekke det nasjonale behovet for mjølk ved å øke ytelsen per ku. Kjøttproduksjonen har vi ikke klart å opprettholde på samme vis. Forbrukeren vil ha mer storfekjøtt pr. hode. Resultatet er et betydelig underskudd fra egen produksjon og økt import. I mjølkeproduksjonen vil vi antagelig gå i retning av spesialisering for mjølk på bekostning av kjøttleveransene. I nye bygg med høgteknologi for de fleste arbeidsoperasjonene vil økonomien tvinge fram krav om flest mulig liter mjølk pr. kvadratmeter. Kjøttet taper i lønnsomhet i forhold til mjølk som produkt fra kua. De naturgitte forholdene varierer mye fra gard til gard i landet vårt. Jeg tror og håper at mjølkebruk med godt og rasjonelt grovfôrgrunnlag vil fortsette den kombinerte produksjonen av kjøtt og mjølk på NRF kua. Den er unik i verdenssammenheng. Mjølkeproduksjonen er tett opp mot avdrått hos de reine mjølkerasene. Samtidig gir NRF kua avkom med god kjøttproduksjon. Helsemessig er produksjon basert på egen rekruttering langt å foretrekke. Livdyrhandel 14 TYRmagasinet

15 Tema: FRAMFÔRING AV KALV Koorimp har utarbeidet «Smittesikker», som er opplæringsmateriell i smittevern for ansatte i norsk husdyrproduksjon. De fleste behandlinger i kjøttproduksjonen dreier seg om infeksjonsbehandling. For alle disse er det om å gjøre å komme tidlig inn i forløpet. er forbundet med risiko. Det er gledelig at vi har kommet godt i gang med kjøttbesetninger basert på ammekyr. Dette er en trivelig produksjonsform med mange fordeler for dyrevelferden, dersom drifta og avlen er god. Men det vil ta lang tid før ammekuproduksjonen er bygd opp slik at den kan erstatte nedgangen i kjøttproduksjonen på mjølkebruket. Jeg tror ikke vi vil nå et slikt mål. Vi er avhengig av en spesialisert kjøttproduksjon som overtar oksekalvene fra mjølke- og ammekuprodusenter og fôrer de fram til slaktemoden alder. De økonomiske marginene er små i denne produksjonsformen, så besetningene vil etter hvert bli store enheter der det er mulig. Management et sentralt begrep Uansett driftsopplegg vil moderne husdyrhold stille krav til ledelse og styring. Vi liker å bruke fremmedordet management om dette. Arbeidet må følge en gjennomtenkt plan og fastlagte rutiner. Veterinærfaglige vurderinger og tiltak må være integrert i planene for drifta. Når enhetene vokser i antall dyr og dyretetthet, øker kravet til godt management. Dersom vi ikke setter inn kompenserende tiltak, vil problemene tårne seg opp. Sjølrekrutterende produksjon. I besetninger med 100 % sjølrekruttering er helseutfordringene stort sett overkommelige. Utfordringene treffer vi oftest på ved livets start. Vi mister for mange kalver i fødsel og de første 60 dagene etter fødsel. Storfe trenger gode forberedelser inn mot kalving og de trenger tilsyn under fødsel. Riktig klauvpleie må være på plass til de siste to månedene av drektigheta. Dette er grunnleggende for å ha ei ku i riktig kondisjon til kalving. Fødselen må overvåkes slik at fødselsvansker oppdages tidlig. Da har vi som regel mulighet til å redde både kalven og kua. Mislykkes vi med dette er konsekvensene dramatiske for økonomien og dyrevelferden. Kalven må følges tett de første dagene for at vi skal være trygge på at han får i seg nok energi og næring til naturlig utvikling. En svekket kalv angripes lett av infeksjoner. Det ender ofte opp i en ond sirkel med dårlig resultat. Dersom alt er bra ved to måneders alder, er sannsynligheten stor for at perioden fram til slaktemoden alder blir ei tid med små helsemessige utfordringer i besetninger uten livdyrkontakt med andre. Men disse besetningene må ta alle forholdsregler for å holde smitte ute. Ei god smittesluse er helt nødvendig og ei god forsikring. Min erfaring er også at det er en viktig trivselsfaktor for alle som skal inn i besetningen dersom den har kvalitetene til en moderne garderobe på enhver arbeidsplass. Animalia har utarbeida en brosjyre på mange språk om slik smittebeskyttelse. Den kan anbefales. Innkjøpte dyr til slakteproduksjon Storfekjøttproduksjon basert på innkjøp av dyr i stor målestokk er en krevende bruksform. Slik vi har organisert dette, blir det blandet sammen dyr fra mange besetninger og av sterkt varierende kvalitet. Norge er fri for de alvorlig smittsomme sykdommene, men vi har et rikt utvalg av smittestoffer som angriper luftveger, mage-/tarmsystem og klauver. De er så utbredt at risikoen for å få de inn i fjøset ved innkjøp fra et par titalls besetninger nærmer seg 100 % for de fleste. Dette forklarer den store sjukdomsfrekvensen vi har i denne produksjonsformen. Dårlige rapporteringssystemer har skjult omfanget til nå. TYRmagasinet

16 Tema: FRAMFÔRING AV KALV Fra 1. januar 2013 skal alle sjukdomsbehandlinger av storfe registreres på opprinnelig individnummer. Dette blir et nyttig verktøy både for besetningene sjøl, veiledningsapparat og myndigheter. Store besetninger er avhengige av å starte dyreflyten i et isolat med så optimale miljøforhold som mulig. Isolatet driftes etter prinsippet «alt inn-alt ut». Inntransport i løpet av ei uke. God luftkvalitet, tørre og lune liggeplasser, tørre gjødselganger og godt grovfôr kjennetegner et godt miljø. Det gjelder i hele produksjonslinja. Isolatet må ikke presses med for høyt dyretall. Dyrene må stå der i 4 6 uker. Så tømmes det og vaskes ned. Jeg anbefaler sterkt noen faste rutiner i mottaket. Hvert dyr skal besiktiges og det er lurt å merke seg individer som trenger ekstra oppmerksomhet. Alle bør få behandling for utvendige parasitter som lus og skabb. Ungdyr som har vært ute på beite bør også behandles for innvollsparasitter. Disse behandlingene kan kombineres. Ringorm har vært så godt som utryddet de siste 20 årene. Dersom det dukker opp igjen, bør dyra vaksineres i mottaket. Luftvegssjukdom er en utfordring i denne produksjonsformen. Jeg er talsmann for å vaksinere alle dyrene mot luftvegsinfeksjoner i besetninger med innkjøp fra et stort antall leverandører. Mange års bruk ved Geno sitt mottaksfjøs viser at dette reduserer behovet for behandling betydelig, og det reduserer sjukdommens alvorlighetsgrad. De restituerer raskere, antall døde går ned og tapet i tilvekst pga varige mén reduseres. Dette er et dyrevelferdstiltak. Det gir bedre økonomi. Reduksjonen i bruk av antibiotika og andre medikamenter i stort omfang gavner oss alle. Klauvinfeksjonene utløser mange behandlinger i slaktedyrproduksjon. Tørre binger og desinfeksjonsbad i forbindelse med kraftforautomater reduserer smittepresset, men det har lett for å dukke opp i alle aldersgrupper. Skadetilfeller er ikke til å unngå. Tidlig gruppering av likeverdige dyr og gjennomtenkt dyretetthet er skadeforebyggende. Behandling av sjuke dyr Alle dyr har egenverdi og all husdyrproduksjon må ha nok ressurser til at alle dyr har daglig tilsyn på individuell basis. Dette kan virke krevende, men her går dyrevelferd, lovverk og lønnsomhet hånd i hånd. De fleste behandlinger i kjøttproduk sjonen dreier seg om infeksjonsbehandling. For alle disse er det om å gjøre å komme tidlig inn i forløpet. Gode observasjonsrutiner avslører raskt dyr som ikke har det bra. Legg til rette for veterinærens undersøkelser slik at en får avklart diagnose og startet riktig behandling. Vinterhalvåret er utfordrende Mange storfebesetninger sliter med dårlig miljø i husdyrrommene i kuldeperioder i de mørkeste vintermånedene. Dessverre blir flertallet av NRF-kalvene født de siste fire månedene av året og omsettes i de krevende vintermånedene. Dette er ikke enkelt å løse, men jeg tror næringsaktørene bør se på tiltak som demper denne konsentrasjonen. Den er kostbar for alle. 16 TYRmagasinet

17 Tema: FRAMFÔRING AV KALV Store temperatursvingninger gjennom døgnet kan i isolerte fjøs gi perioder med kritiske ammoniakkmengder. Det kan være hovedårsak til utbrudd av hoste og luftvegsinfeksjon. Storfe tåler mye kulde dersom de har en tørr og lun liggeplass. Luftkvaliteten har mye å bety for grad og omfang av luftvegslidelser. Høye ammoniakk nivåer er sterkt irriterende i lungene. Store temperatursvingninger gjennom døgnet kan i isolerte fjøs gi perioder med kritiske ammoniakkmengder. Det kan være hovedårsak til utbrudd av hoste og luftvegsinfeksjon. Diskusjonene vil gå om vi skal ha kalde og luftige fjøs til storfe, eller om norske forhold krever isolerte løsninger. Begge oppleggene kan fungere bra, men de har hver sine ulemper. Gardens naturgitte premisser må være styrende. Storfe krever stort luftvolum pr. individ. Artikkelen ender opp med å gjenta behovet for god planlegging og gjennomtenkte rutiner for å skape enn sunn og trivelig kjøttproduk- sjon. Den menneskelige ressursen må være stor nok til at rutinene følges. Bedriften må ledes slik at alle involverte vet hva de skal gjøre. Det meste kan samles i begrepet godt og kunnskapsbasert management. KVALITETSPRODUKTER TIL LANDBRUKET Alt innen storfeinnredning - vi lager etter mål! Forhekker Kraftfôrautomat Drikkekar Liggebåser Gummimatter Lettgrinder m/dør og kalvåpning Transportvogner NYHET! KOMBI-BINGE VEKTER Pris på forespørsel. Kvantumsrabatt Kontakt oss for et godt tilbud i dag! Ramnesveien Ramnes Tlf TYRmagasinet

18 Tema: FRAMFÔRING AV KALV Tilgang på kalv En stadig større andel av oksekalven blir solgt som kalv eller fôringsdyr. I 2013 vil ca. 40 % av oksekalvene født i melkebesetningene bli solgt for sluttfôring i en annen besetning. I tillegg er det stadig flere ammekuprodusenter som velger å selge oksekalvene. Fagrådgiver storfe NORTURA Tekst: Asgeir Svendsen I 2012 omsatte Nortura ca kalv og fôringsdyr, en økning på 5000 fra året før. Bakgrunnen for denne økningen var først og fremst at det var mange som fi kk dårlige grovfôravlinger både i 2011 og i Dette bidro til en anstrengt markedssituasjon med lange perioder med lang ventetid for å få levert kalv. I 2013 regner vi med at omsetningen vil øke med 3 4 % og vi opplever en mer normal markedssituasjon. Men også i år har vi hatt perioder med ventetid for levering av kalvene. Tilgang Tilbud og etterspørsel etter kalv varierer gjennom året. I sommerhalvåret (april september) ligger omsetningen på rundt 2500 dyr per måned og det er stort sett underskudd av kalv. I vinterhalvåret øker omset ningen til rundt 3500 dyr per måned og det er rikelig med kalv å få tak i. I forbind- 18 TYRmagasinet

19 Tema: FRAMFÔRING AV KALV else med innsett fra beite i oktober og fremover mot jul er omsetningen spesielt stor, der noen vil måtte vente to til tre uker før kalvene blir omsatt. I denne perioden kan omsetningen øke til opp mot 5000 dyr per måned. Geografi Forholdet mellom kjøp og salg av kalver viser også stor variasjon mellom områder. Generelt kan en si at i områder der arealgrunn laget for grovfôrproduksjon er i snaueste laget, er det mange som ønsker å selge kalvene og færre som baserer produksjonen på innkjøpt kalv. I Nortura har vi størst utforing med om setning av kalv i Trøndelag og på Sør- Vestlandet. Prissetting av kalv og fôringsdyr er et viktig virkemiddel for å balansere markedet. Det må være en tilstrekkelig økonomi for de som kjøper kalven, men samtidig må prisen på kalvene være høyere enn slakteverdien. Det er også viktig at en har et prissystem som bidrar til at kvaliteten på kalvene er best mulig. I Norturas prissystem er disse elementene hensyntatt ved ulike kvalitetstillegg der det er satt krav til tilvekst og helse. I tillegg er tillegg og trekk på ulike raser/rasekombinasjoner som tar hensyn til forventet tilvekst og slakte kvalitet. De som skal starte De som ønsker å starte opp kjøttproduksjon basert på innkjøpte kalver bør legge opp til et driftsopplegg med innkjøp av kalv/ fôringsdyr høst/vinter. For å lykkes med dette må en ha en gjennomtenkt dyrefl yt gjennom fjøset og en fôringsstrategi tilpasset dette. En annen strategi kan være å inngå avtaler med naboer som selger kalv som faste leveranser. Slik kan en sikre seg dyr av god kvalitet og forutsigbar tilgang. Men også i dette tilfellet må en ha en gjennomtenkt dyrefl yt og fôringsstrategi slik at en har ledig plass når en ny gruppe av dyr kommer inn. De som selger kalver vil normalt levere dyr på samme tid hvert år! Andel oksekalv solgt til liv i kukontrollen Økende omsetning av kalv og fôringsdyr i Nortura TYRmagasinet

20 Prioriterte fedre til testen I forbindelse med kommende inseminasjonssesong kommer her en oversikt over hvilke okser det er ønsket å teste sønner etter for testomgangen Det vil med andre ord si de oksekalvene som blir født etter kommende inseminasjonssesong. Vi oppfordrer alle til å studere denne oversikten og ha den i bakhodet når de skal inseminere til våren, så vi kan få mange interessante oksekalver påmeldt til test våren Husk at oksekalver med for lave avlsverdier for fødselsforløp og for høye avlsverdier for Vekstegenskaper, vekt ved 0 dagers alder ikke vil bli tatt inn. Vær derfor nøye med hvilke okser du velger ut til de ulike kyrne. Aberdeen Angus Norske Førsteprioritet Betong av Dagrød * * Carl av Grani Dunder av Bognes Utenlandske Lawson General * Andreprioritet Norske eliteokser det ikke er tatt inn sønner av i semin ennå. Tredjeprioritet ** Dersom det ikke tas ut sønner til semin. Øvrige norske seminokser. Prioriterte seminokser som harmonerer med norske avlsmål. Oksekalver som utmerker seg med tanke på avstamning, utseende og avlsverdier Dunder av Bognes Aberdeen Angus Det har skjedd en ganske stor utskifting på eliteoksesiden hos Aberdeen Angus Kvinten av Dagrød og Hovin Velixir har gått ut, mens Betong av Dagrød blir med en sesong til. Inn har det kommet to nye okser: Carl av Grani som går inn som en ren kvigebedekker, og erstatter da Kvinten av Dagrød på «Fødselsforløp» ku og kvige Dunder av Bognes går inn som en reell erstatter for Hovin Velixir på både «Døtres evne til å avvenne tunge kalver» og tilvekstegenskaper Betong av Dagrød holder stand som en okse med enorm tilvekst og slakteklasse. Her kan det være aktuelt å teste en ny sønnegruppe på Staur. På importsiden er det tatt inn en australsk ung okse, Lawson s General. Aberdeen Angus har hatt gode erfaringer med importer fra Australia, og en får håpe at også Lawson s slår til. * Siden vi ikke vet hvordan disse oksene gjør det under norske forhold vil det måtte tas forbehold om at aktuelle sønner for test ikke skal ha for lave avlsverdier for fødselsforløp og for høy avlsverdi for fødselsvekt. ** Dersom noen av eliteoksene i 2014 som er prioriterte fedre for tidligere testomganger ikke får sønner i semin, kan disse være aktuelle som fedre for testomgangen Dette gjelder Ceylon av Oppegård (testomgangen ). Det er derfor ingen grunn til å la være å bruke disse gode oksene. De er uansett så gode at de vil ha mye positivt å bidra med til besetningen selv om evt. sønner ikke blir prioriterte til testen på Staur. 20 TYRmagasinet

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

Årsmelding og Regnskap 2013

Årsmelding og Regnskap 2013 Årsmelding og regnskap 2013 Årsmelding og Regnskap 2013 PROGRAM FOR ÅRSMØTE 2013 Program for årsmøte (med forbehold om justeringer) INNHOLD 1. STYRETS MELDING FOR 2013 DAG 1 11.30-12.30 Registrering og

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 21.juni 2013 Til stede fra: Styre: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Inger Johanne Bligaard, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Oddbjørn

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011 TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Tema: Økonomi TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Medlemslag i TYR Tema: Økonomi Forsidefoto: Limousinku nyter havbrisen hos Evy og Arve Linningsvoll, Sandøy. Foto: Vegard Urset

Detaljer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle

Detaljer

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra møte for vurdering

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad,John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Seminnr. Avlsverdi

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Seminnr. Avlsverdi 5 Rangering Lette fødsler Slakteklasse Avlsverdi, Kvige Avlsverdi Mjølk Fettgruppe www.norskangus.no Avlsverdi Avlsverdi Prioriterte fedre til testen 2013 2014 Norske eliteokser: Nye importokser: Førsteprioritet

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge Fjøset innvendig Oppstallingsprinsipper Tradisjonelt har bås og fullspaltebinge vært de løsningene en først har tenkt på som oppstallingsform til storfe. Tradisjonelle båsfjøs er på vei ut til fordel for

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Medlemsblad 3 2011. Tema: Fra melk til kjøtt

Medlemsblad 3 2011. Tema: Fra melk til kjøtt Medlemsblad 3 2011 Tema: Fra melk til kjøtt Medlemsblad 3 2011 Medlemslag i TYR Tema: Fra melk til kjøtt Forsidefoto: Herefordku hos Idar Hånde, Eresfjord Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør:

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer