Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013"

Transkript

1 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad

2 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: E-post: Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: E-post: Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist TYRmagasinet : 16. september 2013 Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Norsk Blonde d Aquitaineforening Norsk Charolais Norsk Dexterforening Norsk Gallowayforening Norsk Herefordforening Norsk Høylandsfeforening Norsk Limousin Norsk Simmentalforening Norsk Tiroler Grauvieh Forening Arne Petter M. Børresen, 2879 Odnes, tlf: Lars Arne Bakken, 3174 Revetal, tlf Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Christopher Lange, 2743 Harestua, tlf: Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Øystein Narjord, 3400 Lier tlf: Hans Olav Holann, 2500 Tynset Tlf: Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: Arild Fallingen, 2690 Skjåk tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf Kristin Stølan, tlf: Anders Aas, 1900 Fetsund tlf: Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: Hjemmeside: Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Sissel Aandstad Lerud, 2846 Bøverbru, Mob: John Skogmo, 8960 Hommelstø Tlf: Inger Johanne Bligaard, 5563 Førresfjorden, Mob: Administrasjon Daglig leder: Oddbjørn Flataker Dir. tlf: Avlskonsulent: Ole H. Okstad Dir. tlf: Org.- og infosjef Astrid Øversveen Dir. tlf: Regionlag: Leder Sekretær TYR Buskerud Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: TYR Hålogaland Andreas N. Lund, tlf: Birger Theodorsen, Nortura Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Halvar Espeseth, 6919 Tansøy tlf: Torgrim Syrtveit, 4865 Åmli tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Olav Brakestad, 5956 Vågseidet tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Øyvind Heinåli-Karlsen, 6320 Isfjorden tlf: Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Torleif Susort, Lervik, 5565 Tysværvåg tlf: / Jon Søli, 3719 Skien, tlf: Brian Gjermstad, 7629 Ytterøy, tlf: Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Magnus Johnsen, 3174 Revetal, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand tlf: Elisabeth Kluften, Nortura tlf: Bjørn Ove Tuft, Nortura Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: Asgeir Svendsen, Nortura Oslo, tlf: Natalie Mørken, Nortura Tønsberg tlf: TYRmagasinet

3 Innhold Leder...3 Kjøttfekalenderen...4 Smånytt....4 Rekordokse fra Brønnøy...5 TEMA: Jakten på det gode mordyret Med fokus på mordyret...6 Den største kua er ikke nødvendigvis det beste mordyret 10 Utvelgelse av mordyr Gevinsten med å veie kalv for produsenten og avlsarbeidet Systemer for veiing ved sanking av dyr fra utmarksbeite Avvenningsvekt-kampanjen Utvikling moregenskaper...20 En strålende auksjonsdag på Staur Nye avlsverdier på årets seminokser...26 Testomgangen Årets jordbruksoppgjør i havn muligheter eller begrensninger?. 30 Nytt fra Storfekjøttkontrollen Tips fra Storfekjøttkontrollen...34 Nytt fra rase- og regionlag...36 Smittsomme klauvsjukdommer: Behandling og forebygging...38 Besetningsannonser Kortreist fjøs i Vestbygd...43 Påminnelse om spørreundersøkelse: Skjedeframfall og børframfall hos kjøttfe...44 TYRmagasinet Medlemsblad Hvem tar ansvaret? Det er med tilfredshet jeg registrerer at landets regjering har innsett at nasjonal matproduksjon er viktig. Etter først å ha trodd at det var nok å si og skrive at man ønsket en framtidig norsk matproduksjon, forstod man at det også måtte penger på bordet. Etter bruddet i jordbruksoppgjøret i fjor har pila begynt å peke vår vei. Det begynte med det avgjørende grepet med å legge om fra kronetoll til prosenttoll på storfekjøtt, sau og ost. Det ble deretter fulgt opp med ekspertgrupper innenfor de mest kritiske produksjonene og så ble det jordbrukssoppgjør som slår fast at landbruket skal det satses på, og det gjøres ved å stimulere til produksjon. Jeg oppfatter oppgjøret som en marsjordre for oss storfekjøttprodusenter. Og jeg tar det for gitt at ikke forsyningslinjene kuttes til neste år, men at det da kommer tiltak som stimulerer til økning i mordyrtallet. Det er selvfølgelig veldig spennende med valget til høsten. Med den sittende regjering er jeg ganske sikker på at de vil fortsette det de har begynt på. Ordet opptrapping har blitt brukt av opptil fl ere i regjeringsapparatet i det siste, uten at det har vært skrevet ennå. Samtidig er jeg bekymret over at vi blir stadig færre bønder som skal fø stadig fl ere ansatte i våre organisasjoner og offentlig forvaltning. Dette regnestykket går ikke opp lenger. Jeg tror det eneste som kan få røsket litt opp i dette er et regjeringsskifte. TYR er jo den eneste organisajonen i landbruket som har et potensiale til å ansette fl ere. Ingen andre produsentlag har et slikt eventyrlig potensial. For Norsvin, Geno, Tine går medlemsutviklingen bare en vei. Markedet balanserer eller er overfyllt, effektiviteten går ufortrødent videre, og da er det kun en vei medlemstallet kan gå. Sånn sett så er det moro å endelig være på vinnerlaget, men det er trist at vi får stadig færre kolleger. Nils T. Bjørke sa i årsmøtet i Loen nå nylig: Arealbruken vår er selve legitimiteten til landbruket. Det synes jeg var godt sagt. Og jeg vet han mener det. Vi må bruke det lille arealet vi har til å dyrke mat og fôr på. Forbruksveksten som skjer på kraftfôrkrevende produksjoner vil måtte dekkes av importert kraftfôr. Det er et stort tankekors at landet samtidig gror igjen og importen av storfe og sauekjøtt øker. Med en omskriving av Bjørkes ord kan man si: Ammekua er selve legitimiteten til norsk landbruk. Jeg merker nå strømninger blant melkebøndenes ledere som mener vi må vurdere å senke melkeytelsen for å få opp antall mordyr. Jeg har på følelsen at man ikke helt liker tanken på utviklingen som vil gi like store populasjonen av melkeku og ammeku om år. Etter min mening fi nnes det kun en løsning på det spørsmålet, og det er å forby bruk av importert protein til melkeku. Da vil ytelsen synke til liter i året. Enkelte har sammenlignet norsk styresett med det sovjetiske. Et slikt forbud ville falle i denne kategorien, og jeg tror ikke det er realistisk. Men vi må ta denne debatten nå og så legge den død. Det blir en bremsekloss for utviklingen i storfekjøttproduk sjonen, hvis den skal måtte tas til stadighet fremover. Til spørsmålet i overskriften: Ansvaret for fremtiden til norsk storfekjøttproduksjon er det TYR som må ta. Vi må tørre å si det, og også ta rollen. Alle andre organisasjoner har så mange andre hensyn å ta. Vi kan konsentrere oss om dette ene viktige målet, nemlig skaffe nok norsk storfekjøtt, og gi norsk landbruk den nødvendige legitimitet. Jobben er tøff og krevende og motstandere er det mange av, men tilhengerne er fl ere og antallet øker. Til deg som leser dette og kjenner noen som ikke er medlem i TYR og som driver med storfekjøttproduksjon, spør vedkommende om han vil bli medlem. Og hvis han / hun spør hvorfor, så svar at fordi TYR skaper resultater for produksjonen i inntektsøkning pr. årsverk på fi re år. Bedre avkastning på kroner i året får man ikke. God sommer! Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR TYRmagasinet

4 2013 Les mer om arrangementene på Kjøttfekalenderen 3. juli Sommertreff TYR Akershus, Fet juli Sommertreff Norsk Charolaisforening, Tynset juli Sommertreff TYR Møre og Romsdal, Surnadal august Nordisk treff Highland Cattle, Trollhättan (Sverige) august LIMMO 13, Stavsplassen på Tretten 4. august Sommertreff TYR Innlandet, Valdres 7. august Sommertreff TYR Vestfold, Barkåker 28. august Styremøte TYR 30. august 1. september Horva Nordnorsk Landbruksutstilling 30. august 1. september Dyregoddagane, Batnfjordsøra september Dyrsku'n i Seljord oktober Agrovisjon i Stavanger 16. oktober Styremøte TYR oktober Ledersamling TYR 30. oktober Åpen dag på Staur Nytt bilde Arrangementer Til høsten er det igjen klart for Dyregoddagane på Batnfjorden (30. august 1. september) og Dyrsku'n i Seljord ( september). TYR vil være representert med stand på begge arrangementene, og vi oppfordrer alle til å stikke innom standen vår for en prat! Besøkstider på Staur, høst 2013 Høsten 2013 er det en besøksdag på Staur før auksjonen. Torsdag 30. oktober fra kl Velkommen til Staur! For at røkter skal få gjennomført sine daglige arbeidsrutiner i fjøset, ber vi om at besøk skjer til disse tidene. For grupper på mer enn 10 personer og for besøk utenom fastsatte datoer, ta kontakt med TYR på tlf Vær oppmerksom på at Personer som skal besøke stasjonen må ha vært i landet i minst 48 timer. Ingen skal gå inn på stasjonen uten tillatelse fra røkter (bruk ringeklokka utenfor døra). Det er påbudt med overtrekk på kropp og føtter ved besøk inne på stasjonen (fåes på Staur). Ved utbrudd av spesielle sjukdommer kan stasjonen bli stengt for besøk. Vi treffes på kjøttfenæringas møteplass; Fenotypeteststasjonen for kjøttfe på Staur! Hilsen TYR Post i retur Vi i TYR opplever å få en del post i retur på grunn av feil eller mangelfull adresse. Det er i den siste tiden blitt opprettet gate adresser fl ere steder i Norge, og vi oppfordrer derfor alle som nå har fått ny adresse om å melde dette inn til oss. Dette vil lette vår jobb, samtidig som dere vil få informasjon og post til riktig tid. 4 TYRmagasinet

5 Rekordokse fra Brønnøy! Oksen Ludvig satte nordnorsk rekord som den tyngste oksen på sine 784 kg i slaktevekt på Nortura sitt slakteri på Bjerka i Nordland Han klassa seg til U + og 3 +. Tekst og foto: Nina Nyheim Skogmo Ludvig ble kjøpt som ungokse i november Han er født oktober 2008 hos Ola Jørn Tilrem i Brønnøy, og er sønn av Dauphin. Eierne av Ludvig (inntil den ble slaktet) var familien Skogmo som holder til i Velfjorden, i Brønnøy kommune. De driver med ammeku i rasene Charolais, Hereford og Limousin, pluss at de har endel krysninger. John er dyrebilsjåfør, Nortura tillitsvalgt og TYRstyremedlem sentralt. Nina er bonde, kokk og har verv i styret i TYR Nordland. I tillegg er det to barn og et par kårfolk boende på gården. Når det gjelder driftsopplegget prøver John og Nina å ha en høyest mulig seminandel, men i en hektisk hverdag så er det ikke alle år de lykkes like godt så da er det greit å ha noen gode gutter til hjelp. Ludvig hadde et godt liv på Skogmo med fri tilgang på god beite og damer på sommerstid, og rikelig med rundballesurfôr og litt kraftfôr på vinterstid. Han er far til vel 120 kalver, og etter endt tjeneste hjemme har han vært leid ut til flere besetninger hvert år. Bildet er tatt 11. juni TYR gratulerer med rekorden! Bildet er tatt , noen dager før henting. Slaktet på Bjerka slakteri i Nordland Bildet er tatt 6. juni 2012, hjemme igjen etter ti måneder på feriekoloni hos famililen Rabliås ved Røssvatnet. TYRmagasinet

6 Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Med fokus på mordyret Siste fredag i mai tok TYRmagasinet turen til Skotselv for å besøke Runar Bakke, en Charolaisprodusent som er svært dyktig på det å få gode mordyr. Runar driver i dag besetningen Bakke Charolais, og har 45 kalvinger i året fordelt på vår- og høstkalving. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf Kua som disse to kalvene får melk fra er 399, mor til Espen av Bakke. Det er ei ku med gode moregenskaper, og har avkom som gir lette kalvinger. Far til kua er Saturnus. Gården er på cirka 500 dekar totalt, noe som omfatter 130 dekar eid jord, innmarksbeite og leid jord. Så hva er det denne mannen gjør, som får så mange til å nevne hans navn når det er snakk om å avle på moregenskaper? Starten Runar startet med å forpakte en gård i Sande i Vestfold i 1988 før han kjøpte gården Elverhøy i Skotselv i Han bestemte seg raskt for å begynne med ammeku, og startet som så mange andre opp med Hereford. Etter en tid bestemte han seg for å gå over til Charolais. Det var vanskelig å få tak i gode Charolais-dyr på den tiden, så veien gikk via krysningsavl og fram til dagen renrasebesetning. Da jeg startet med Charolais, brukte jeg litt tid og plukket ut dyr fra gode besetninger, sier Runar. De første sju årene brukte jeg naturlig bedekning. Oksene jeg brukte, var 9626 Farrot av Høgtorp, 9658 Martin av Lenna og 9670 Rapsody av Bakke. Med edt fi kk jeg en fl ying start, for dette er fortsatt noen av de aller beste oksene på moregenskaper. Disse årene brukte jeg også litt semin, men fra 2005 har jeg så å si brukt bare semin, og hovedsakelig fransk semin for å ta vare på moregenskapene. Fransk semin bruker jeg fordi det er det landet som driver et avlsarbeid som er mest seriøst på moregenskaper. Men vi har to norske okser de senere årene som er på høyde på moregenskaper, det er Tyler av Oppegård, og Rapsody av Bakke. Driften Driften er rettet inn mot livdyrsalg, og besetningen er delt inn i to like grupper. Halvparten av de 45 mordyrene kalver i september/oktober, og den andre halvparten i januar/februar. Det er fl ere grunner til at jeg valgte å dele dyrene opp slik, forteller Runar. Delvis er det fordi fjøsbygningen min har gode forut setninger for å dele besetningen i to. I tillegg har jeg fulltidsjobb ved siden av gården, og med så mange kalvinger i året ville det blitt en travel tid rundt kalving, og vanskelig å kombinere med jobben. En annen fordel er jo også det økonomiske. En kvige som kalver før nyttår teller som ku i tilskuddssammenheng, og kalven teller som ungdyr. Dette har gitt meg en økt inntekt på høstpuljen med kroner ekstra. I høstgruppa velger bonden å bruke seminokser med gode moregenskaper, og alle kvigene i fra denne gruppa settes på. Siden Charolais brukes som far-rase i krysningsbesetninger er slaktekvalitet og tilvekst de andre egenskapene som prioriteres. Halvparten av oksene ender som avlsokser gjennom salg, mens den andre halvparten slaktes. I snitt slaktes oksene ved 14 måneder og 370 kilo. Mange avlsoksekjøpere, kanskje spesielt fra de litt større besetningene, ønsker å kjøpe en okse som er litt eldre enn ett år, og da har jeg oksekalver fra høstkalvergruppa å tilby, sier Runar. Runar avler ikke ubetinget på moregenskaper, han har også et øye på tilvekst når han velger okser. De kalvene som kommer til etter nyttår er siktet inn på Staur og da mer på tilvekst. Runar har levert fl ere okser til Staur de siste årene, og fl ere av dem har blitt seminokser. Han er i dag leder i avlsrådet i Norsk Charolais, og han er glad for at foreningen nå også har begynt å legge mer vekt på moregenskaper når de velger ut okser til Staur. Charolaisavlen har lenge hatt et stort fokus på tilvekst, og moregenskapene har vært litt glemt. Dette har vi sett er uheldig for rasen og avlen i Norge, derfor har vi nå bestemt at en viss andel av oksene som går til semin fra Staur, skal være okser med gode moregenskaper. Dette for at produsentene som ønsker å avle fram gode mordyr, skal ha et alternativ også blant seminoksene. Vårt mål er å få fram nye norske okser som er gode på disse egenskapene. Gevinster med mordyrfokus Fordelene med gode mordyr er fl ere, men det å få kalven født uten store problem og at den lever, er en av de viktigste grunnene. Har man mordyr som i utgangspunktet kalver lett, kan man bruke okser med egenskaper man ønsker ha med seg videre. Det betyr at man bør bruke en kvigebedekker på kvigene, men at man ikke nødvendigvis bør bruke det på kyr. Da kan man risikere å få dyr som tilslutt ikke kalver av egen 6 TYRmagasinet

7 Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Runar har ikke mistet kalv under kalving de siste sju årene. Denne kua er 353, mor til Filbricht av Bakke. Hun er etter Pinay, en fransk okse som gir gode mordyr. Dette er ei ku som melker godt, og som i år ikke har noe problem med å ha nok melk til sine tvillinger. maskin, men må ha hjelp. Okser med god indeks på kalvingsevne gir kyr som kalver lett. Her på gården har vi ikke mistet kalv under kalving de siste sju årene, forteller Runar. Og jeg er overbevist om at dette skyldes at jeg bevisst har prøvd å få fram gode mordyr som kalver lett og bruker riktig okse på riktig ku. Når kalven først er ute og har kommet seg opp på beina, melder det seg en annen faktor som avhenger av mordyret. Kalven skal ha melk. En egenskap jeg verdsetter høyt er at kua har mye melk, sier bonden. Jeg bruker ikke kraftfôr på kalvene mine på beite. Mødrene har mer enn nok melk til dem, og ved riktig fôring og godt beite på mødrene er det ikke noe problem å avvenne kalver på mellom 350 og 400 kilo på åtte måneders alder. Som avlsbesetning liker jeg ikke å bruke kraftôr automat på beite, min mening er at dette kamufl erer hvilke dyr som er de beste mordyra. Hvorfor så lite fokus på disse egenskapene? Runar er litt overrasket over at det ikke har vært større fokus på moregenskaper i ammeku produksjonen. I denne produksjonen er det ene og alene kalven som gir oss inntekt, og det er veldig viktig at den kommer ut lett og vokser godt. Det er på mordyrene man skal avle på kalvingsvansker, og dermed burde alle produsenter ha interesse i et godt mordyr og utrangere de som ikke holder mål. Men jeg tror det i avlsmiljøet i Norge har vært et stort fokus på teststasjonen på Staur og hva som har vært vektlagt der. For vår del, i Norsk Charolais, har nok det ført til at tilvekst og fôrutnytting har fått et mye større fokus enn moregenskaper. Men som sagt, dette har vi tatt tak i og endret kriteriene for uttak til seminokser litt. Jeg håper dette kan føre til at fl ere får opp øynene for hvor viktig moregenskaper er for enhver besetning. Det fi nnes mange grunner til å utrangere en ku. Vanskeligheter ved fødsel, lite melk, kalver som er små og pjuskete, at den går tom og ikke tar seg, osv. Og nettopp utrangering er vel ett av områdene hvor moregenskaper faktisk blir brukt av de aller fl este, og hvor de får fokus. For å få en bedre oversikt over hvor gode de ulike mordyrene er, anbefaler Runar alle å registrere inn vekter i Storfekjøttkontrollen. Da har man en totaloversikt over alle dyrene, og det blir enklere å plukke ut de dyrene man ønsker å ha med videre i besetningen, og hvilke man bør utrangere. Utfordringer Bruker man okser med sikre avlsverdier på moregenskaper, er det i utgangspunktet ikke så store utfordringer med å avle fram gode mordyr. Da velger man det som passer til de målene man har satt seg. Men det er ikke bare positive konsekvenser med å avle så ensidig på én egenskapsgruppe. Dyr med gode moregenskaper har ofte litt mindre tilvekst, så noe må forsakes, sier Runar. I en oppbyggingsfase kan det allikevel være lurt å investere i gode mordyr gjennom å bruke okser som gir lette kalvinger og døtre med mye melk. Velger man en okse med høy tilvekst, kan man risikere at den gir døtre med lite melk. Døtrene vil da avvenne lette kalver og kalven vil ikke dra nytte av fars sine gode tilvekstegenskaper. Det fi nnes okser som er gode på både tilvekst og moregenskaper, men de kan være vanskelig å fi nne, i alle fall om man satser på gårdsokse og ikke semin. Gjennom semin kan man enklere fi nne den riktige oksen ved å bruke eliteokser som er avkomstgransket og har sikre avlsverdier. Som Charolaisbonde er det også viktig for Runar å bruke en egen okse som kvigebedekker. Charolaisbesetninger har behov for å bruke egne kvigebedekkere ved førstegangskalving når dyret er 2 år. Det å ha innkalving på så lav alder er nok å presse grensen på kvigene maks, så man er avhengig av en okse som gir lette fødsler og små kalver. Tilvekst får man heller vente med og legge vekt på neste gang dyret skal settes på. Noen råd på veien Runar er ikke en som sitter på alle de smarte løsningene og ikke vil dele dem med andre. Til det er gode moregenskaper alt for viktig mener han. Så for de som nå har begynt og TYRmagasinet

8 Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Det er viktig å ha fokus på mordyret også ved kjøp av livdyr. Man bør ta en titt på dyrets mor og hennes egenskaper før man kjøper dyret. tenkt på å avle fram gode mordyr i sin besetning, har bonden noen gode råd og tips å ta med på veien. Jeg vil anbefale alle å bruke en okse som har gode moregenskaper på de beste kyrne i besetningen, gjerne en tredjedel av mordyrene. Alle kyr man ønsker seg kvigekalv etter, bør havne i denne gruppen. Her anbefaler jeg også å bruke semin, men det må være opp til hver enkelt. På resten av besetningen kan man velge å bruke en okse med gode slakteegenskaper, sier Runar. Har man en tung rase som hovedrase, bør man bruke en kvigebedekker av den rasen man har mest av i besetningen. Alternativet er å bruke en okse av en rase med lette kalvinger. Et råd til de som skal kjøpe dyr på livdyrmarkedet er å ikke bare ha fokus på dyret, men også se på mor og hennes egenskaper. Her kan det være noe å hente for å få en god besetning raskt, og allerede her kan man kan luke unna egenskaper man ikke ønsker å ha med i sin besetning. Bruk Storfekjøttkontrollen og gå inn på hvert enkelt dyr, se på avlsverdier på stamtavla og vurder mor litt ekstra før man bestemmer seg for å kjøpe dyret. Så får vi se framover, om mordyregenskapene får et større fokus enn hva det har per i dag. Det er tendenser som sier at det vil gå den veien, og det er det i så fall flere enn Runar Bakke som blir glad for! Grovfôrmangel? Bruk Fiskå Fibermix! Surfôr er den viktigste kilden til fiber. Men dersom innholdet av fiber er lavt eller tilgangen på surfôr er begrenset, er Fiskå FiberMix den beste og mest økonomiske løsningen for storfe, sau og geit. Fiskå Fibermix: Drøyer surfôret i sterk grad Supplerer vomma med fiber slik at fiberfattig surfôr kan utnyttes bedre Består av havre, hvetekli, erterskall, roesnitter og rapsmel Proteininnholdet er justert til minimum 97 g AAT og nøytral til svakt positiv PBV. Energi: FEm pr. 100 kg. Full dose mineraler og vitaminer tilpasset drøvtyggere moderat kopperinnhold tilpasset sau Er tilsatt melasse og CRINA for bedre smak og fordøyelse I besetninger med slakteokser og grovfôrmangel er FiberMix aktuelt som eneste kraftfor opp til 6 7 kilo pr. dag. For sau og geit: 0,5 kg Fiskå Fibermix pr. dag erstatter 1 kg surfôr av middels kvalitet gjennom hele innefôringen. Godt gjort er bedre enn godt sagt Fiskå Mølle. Tlf Etne Bygdemølle Tlf Fiskå Mølle Trøndelag AS Tlf Flisa Mølle og Kornsilo Tlf Grovfôrmangel? TYRmagasinet

9 For noen er vekta ekstra viktig TruTest vekt for enkel og nøyaktig registrering av vekt på storfe. Registrering av vekt ved avvenning er nødvendig for vurdering av tilvekst på dyret, samt mordyr med hensyn til kuas prestasjoner. TruTest EW5 er en robust vekt med enkel avlesning og elektroniske veiebjelker. Veiebjelkene kan monteres på en veieplate som er inntil 220 cm lang. Vekta kan enkelt flyttes rundt i fjøset. Mer informasjon på Øst 2634 Fåvang Tlf Sør 3174 Revetal Tlf Vest 4365 Nærbø Tlf Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf Bygg 2634 Fåvang Tlf TYRmagasinet

10 Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Den største kua er ikke nødvendigvis det beste mordyret Hvordan plukker du ut kvigene som skal settes på og hvordan plukker du ut kyrne som skal bli med videre i besetningen? Føler du at du sitter på godt nok grunnlag til å gjøre de rette valgene? TYRs kampanje «Jakten på det gode mordyret» skal gi deg som produsent sikrere verktøy til å velge ut de VIRKELIG gode mordyrene. Tekst: Vegard Urset For mange produsenter er nok virkeligheten den at de blir nødt til å ta med seg videre alle dyrene som tar seg til rett tid og som ikke har så graverende negative egenskaper at de må sjaltes ut (f.eks. dårlige bein/klauver, mye kalvingsvansker, dårlig lynne eller børframfall). Produsentene som har kommet et steg videre og har fl ere dyr å velge blant når de skal gjøre utvelgelsen kan begynne å stille ytterligere krav til dyrene som skal prege framtida i besetningen. Disse besetningene har gode muligheter til å få en enda mer effektiv og lønnsom storfekjøttproduksjon gjennom framgang på mordyrene i besetningen. Hva er et godt mordyr? Et godt mordyr er den kua som gir deg størst mulig økonomisk overskudd. Det vil si dyrene som produserer avkom hvert år og med høye slakteoppgjør for de avkommene som går til slakt, men som samtidig ikke er dyre i drift (verken selv eller avkommene). Et godt mordyr må ikke nødvendigvis inneha ekstremt gode kjøttproduksjonsegenskaper selv for å få fram avkom med gode slakteresultater. Dersom det brukes en okse med gode kjøttproduksjonsegenskaper på kua er det likeså lurt å ha et mordyr som evner å ta seg av kalven på en god måte og produserer mye mjølk. En kalv med gode tilvekstegenskaper risikerer å ikke ta ut tilvekstpotensialet sitt dersom mora ikke har nok mjølk til kalvens utvikling og tilvekst. Den risikerer også å ikke ta ut tilvekstpotensialet dersom mora er så stresset at dette påvirker kalvens tilvekst. Hvordan avdekke de gode mordyrene? Storfekjøttkontrollen er et nyttig verktøy for å avdekke de mordyrene som år etter år av venner tunge kalver (hvis du registrerer avvenningsvekter da vel å merke!) og de mordyrene som år etter år har avkom med gode slakteresultater. Kyr som gang på gang avvenner tunge kalver er verdt å satse videre på. Avlsverdien «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder» forteller om kuas forventede evne å avvenne tunge kalver, dvs. ei ku som har bra med mjølk til kalven og som tar seg av kalven på en god måte at den vokser bra. Denne avlsverdien baserer seg på innrappor teringer av avvenningsvekter. Dette er en lav arvbar egenskap og som i tillegg har en veldig sterk negativ genetisk sammenheng med tilvekst. For å få en sikker avlsverdi for denne egenskapen tidlig i dyrets liv (når man tar stilling til om man skal sette på kviga eller ikke) er det helt avgjørende at det fi nnes avvenningsvekter på et stort antall av kvigas slektninger. Kampanjen «Jakten på det gode mor dyret» skal jobbe for å øke omfanget av innrapporterte avvenningsvekter slik at avls verdiene blir sikrere og dermed gi deg som produsent muligheter til lettere å velge ut dyrene med arveanlegg for gode moregen skaper. 10 TYRmagasinet

11 Norsk Simmental GS Veneziano Vår første ungokse! Gode resultater i genombaserte utredninger. Påliteligheten opplyses å være på 67%. En meget spennende okse etter Rawalf, som i sin tid kun var tilgjengelig med et begrenset antall doser. Det forventes at avkom etter denne oksen vil ha gode egenskaper innen fitness og produksjon. Oksen stammer fra en linje med mange premierte utstillingsdyr med meget gode melkeevner. For mange er det de største kvigene som blir satt på. Det kan være riktig, men behøver ikke nødvendigvis å være det beste mordyret. Er den største kviga det beste mordyret? For mange er det de største kvigene som blir satt på. Det kan være riktig, men behøver ikke nødvendigvis være det beste mordyret. Nå er det viktig å bemerke at man ikke skal sette på ei kvige som ikke er nok utviklet til å bli satt på. Dette er viktig å ha i bunnen! Fra naturens side er det en negativ sammenheng mellom tilvekstevne og mjølkeproduksjonsevne. Ensidig avl på tilvekst gjør med andre ord at man avler vekk mjølka. Sist beregning for kjøttfe i Norge (2011) viste en genetisk sammenheng på 0,51 hos intensive og 0,47 hos ekstensive rasetyper for tilvekstevne fram til 200 dagers alder og Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder. Det er derfor viktig å påpeke at man, dersom man har mange kviger å velge blant, også må se på avlsverdiene for moregenskaper når man selekterer kviger og ikke bare går på kvigas egen størrelse. Er den største kua det beste mordyret? Ei ku har tre måter å utnytte fôret den eter: å bruke energien på bevegelse, tull og fjas, egen vekst (stort sett fettavleiring når hun er fullt utvokst) og mjølkeproduksjon. Kua som kanaliserer energien til å produsere mjølk i stedet for å bli feit selv er et mer lønnsomt mordyr. Ei ku i mer moderat hold kan ha utnyttet fôret på en mer fornuftig og mindre egoistisk måte enn ei stor og feit ku. En må også huske på at ei stor ku har et større vedlikeholdsbehov enn ei mindre ku. Den trenger med andre ord en større andel av fôret til vedlikehold. Kilo avvendt kalv per kilo mordyr Noen produsenter bruker antall kilo avvendt kalv per kilo mordyr ved avvenning som et mål på hvor bra kua er som mordyr. Hvis to kalver er like tunge ved avvenning, men mor til den ene er 100 kilo tyngre ved avvenning vil denne kua ha et større vedlikeholdsbehov og dermed være dyrere i drift enn den andre mora. Å få ut et slikt forholdstall betinger at både ku og kalv blir veid ved avvenning, noe som f.eks. kan gjøres ved å sende alle dyrene gjennom en behandlingsboks med vekt når ku og kalv skilles fra hverandre. Foreløpig er det ingen gode rapporter i Storfekjøttkontrollen som viser dette forholdstallet og rangerer mordyrene etter hverandre, men et enkelt oppsett i regneark kan raskt gi deg en slik rangering. Romario Romario har utmerket seg på kalvingsegenskaper og har toppscore på jur med index på 125! Index for midtbånd er på 126 og jurbunn på 112. Oksen har vært mye brukt i Nederland til krysning med Holstein og resultater derfra viser at Romario gir avkom som kommer lett til verden og har en imponerende tilvekst. Index for bein/ skjelett 116. Oksen kan anbefales til bruk på kviger. (NB: gjelder melkesimmentalkviger.) Gepard Årets beste på bein med 122 i index! Oksen har gode egenskaper for kalving far til kalv og enda bedre på far til ku. Gepard kan godt brukes på kviger. Avkom etter denne oksen forventes å ha god lengde og rasetypisk bygning. Pluss for celletall, hastighet, spenelenge/ tykkelse samt lite ekstraspener. Meget gode melkesimmentalokser! Norsk Simmentalforening Styreleder Ole Jakob Berget Mobil TYRmagasinet

12 Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Utvelgelse av mordyr På Senja i Troms finner vi en produsent som har tenkt avl på mordyr i mange år med gode resultater, nemlig Asbjørn Hansen. Han driver i dag en økologisk renrasa morlinjebesetning med Angus, med noe innslag av Limousin, og har i gjennomsnitt cirka 25 kalvinger i årlig. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf Før hadde han vår-kalving, men fant fort ut at det ikke var det beste for hans drift, så nå kalver de fleste fra november til januar. Dyrene går aldri på innmarksbeite, kun i utmark. I 20 år har målet vært å utvikle ei god grovfôrku. Kyr og kalver gis ikke kraftfôr. Ungoksene gis moderate mengder kraftfôr ved dagers sluttfôring. Kvigekalver får kraftfôr kun fram til de er bedekt, så er det stopp. Asbjørn har sammen med et par andre produsenter gjerdet inn et område på mål som dyrene har å boltre seg på om som meren. Oksekalvene han har levert til slakt har de siste årene vært i snitt cirka 280 kilo ved 14 måneders alder. Prosentvis vekt Gjennom turer til utlandet har Asbjørn snappet opp en del tips som han har tatt med seg tilbake til Senja, og ett av dem har han praktisert i flere år med svært godt resultat. Han har satt seg som mål at kalven (ved avvenning 7 mnd) skal veie minst 50 prosent av hva dens mor veier. Såfremt kalvene ikke tilleggsfôres med kraftför, er dette et ærlig bilde på kuas moregenskaper, forteller Asbjørn. Har jeg ei ku på 500 kilo, skal kalven altså veie 250 kilo ved avvenning. Egentlig var dette målet satt til 60 prosent, men det er hardt å få til med dette driftsopplegget, så jeg har de siste årene sagt 50 prosent. Denne metoden gjør at jeg ikke automatisk utrangerer små kyr. Ei lita ku gir ofte mindre kalver, men om man sammenligner vekta på mor med vekta på kalv, kan det hende den lille kua er et veldig godt mordyr. Den kan fint avvenne kalver som er 50 prosent av sin egen vekt. Jeg registrerer inn alle fødsels vekter i Storfekjøttkontrollen, og de fleste 200- dagers-vekter. Før veide jeg årlig alle mødrene også, men har gjennom årenes løp lært meg til å se sånn cirka hvor mye den veier. Kontrollveier noen kyr av og til, og mitt anslag stemmer som regel bra. Fokus på avvent kalv For å vurdere potensialet til mordyret, bruker han blant annet avvenningsvektene hos kalven som mål. For Senja-bonden er dette en av de aller viktigste egenskapene en ku har. Har kyrne kalver som fødes lett og avvennes med minimum 50 prosent av vekta til mor, er man på god vei til å få en bra besetning. Det å avle fram billige og gode grovfôr-kyr som kan gå på beite hele sommeren og komme hjem med en stor kalv i godt hold sent på høsten, er trolig den viktigste konkurransekrafta i utviklinga av denne næringen for framtida. Ved å ha et driftsopplegg som utnytter utmarka og grovfôret bedre sparer man på innmarka og kan holde flere mordyr på det samme vinterfôret, som igjen gir flere avvente kalv. Da trenger vi ei ku med gode morsegenskaper en godt kan måle i prosentvis kilo avvent kalv pr kilo kuvekt, men Asbjørn mener dette er egenskaper som rangeres etter gode moregenskaper idag. Jeg savner å kunne ta ut tall for kalvens prosentvise vekt av mor ved avvenning i Storfekjøttkontrollen. Ved å bruke kuas vekt når kalven avvennes ville det ikke vært så vanskelig å få ut tallet i kontrollen. Det tror jeg ville 12 TYRmagasinet

13 Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET hjulpet mange besetninger, ikke minst ved utrangering. Som ammekuprodusent er det viktig at man får en levendefødt kalv hvert år, det er det som er inntekta i denne produksjonen. Derfor er Asbjørn litt forundret over at det ikke er mer fokus på mordyret i den prosessen. Kua må kunne produsere, hvis ikke er den kun en utgift, sier han. En stor ku må derfor produsere større kalver for å gi et like godt resultat som ei lita ku, om man ser på utgifter og inntekter gjennom hele året. Jeg setter også på store kyr over middelet i besetninga, men om de ikke er lønnsomme slaktes de etter første kalv. Utrangering Asbjørn rangerer ut om lag 20 prosent av besetningen hvert år, og all rekruttering skjer via egen besetning. Han har brukt mye semin, slik at han kan avle på de egenskapene han vil ha, og avle vekk uønskede egenskaper. Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke de beste oksene, og de som passer best til hvert enkelt dyr hos meg. Gjennom semin kan jeg styre produksjonen dit jeg vil, både gjennom å velge lettkalvere, okser med god tilvekst og godt lynne, sier bonden. Derfor er det helt naturlig for meg å bruke semin, da får jeg det som jeg vil. Bonden fra Senja er svært bevisst når han utrangerer dyr. Kun de beste får være med videre, og individ med egenskaper han ikke liker blir rangert ut uansett. Han følger ikke telledatoene så nøye, men rangerer ut dyr når det er behov for det. For meg er moregenskaper det aller viktigste utrangeringskriteriet, forklarer Asbjørn. Uten et godt mordyr vil jeg kunne få problemer med kalven, enten med fødselsforløp eller avvenningsvekt. Det er kalven som er inn tekten min, så jeg er avhengig av mordyr som får fram en god kalv som fødes lett og vokser godt. I tillegg er lynne og klauver viktige trangeringskriterier. Alle dyrene mine går som sagt på utmarksbeite, og møter en del folk ute i marka i løpet av sommeren. Der har jeg ikke råd til at noen av dyrene skal ha dårlig lynne og gjør folk redde. Gode klauver og bein har jeg avlet på i lang tid, så der har jeg i dag få problemer. Framover Ammekuprodusentene burde vært fl inkere til å tenke mordyr, mener Asbjørn. Kua må klare å produsere godt samtidig som den holder vekta også etter en beitesesong. Det er ei god ku for meg. Ingen av mine kyr får kraftfôr. Jeg mener at det ikke blir rett for ei avlsbesetning å gi kalven kraftfôr før avvenning. Da vil 200-dagersvekten som registreres lyve og følgelig forringe sikkerheten for tallene på hvor gode moregenskapene til kua egentlig er. De reelle tallene får man når verken mor eller kalv går på kraftfôr, da vil tallene komme til sin rett og man kan se hva dyrene virkelig presterer. For avlen i norsk kjøttfeproduksjon sin skyld, håper bonden at fl ere får opp øynene for hvor viktig moregenskapene i besetningen er. Unn gården din skadeoppgjør slik det burde være Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade er skjedd. Hvordan du blir møtt av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer og hvor raskt du kan få i gang driften igjen. Det gjelder uavhengig av om du driver med melkeproduksjon, gris eller korn. Vi kaller det skadeoppgjør slik det burde være. Ta kontakt med oss, så får du vite mer. 8763_ TYRmagasinet

14 Registreringsmengden er avgjørende for å få sikre tall bak avlsverdiene nasjonalt. Gevinsten med å veie kalv for produsenten og avlsarbeidet Gevinsten med avlsframgang på moregenskaper er avgjørende. En kalv med høy avvenningsvekt har fått lagt grunnlaget for en god tilvekst videre og en høy slaktevekt. Men hvordan får en så en avlsframgang på moregenskaper i egen besetning? Avlskonsulent TYR Tekst: Ole H. Okstad tlf På besetningsnivå må den økonomiske gulrota ligge i å få rekruttert kviger etter mødre som avvenner tunge kalver år etter år, samt å sende de som avvenner kalver under snittet til de evige beitemarker. Dette finner en ut først etter at kalven er tatt fra kua på høsten «som man sår, høster man». Allerede der må det være interessant å se om de kvigene som har gått under gode mødre er aktuelle til påsett. Gevinsten ved å veie kalven er todelt: En får mulighet til å sette på kvigekalver etter gode mødre En får slaktet ut de antatt svakeste mødrene. For avlsarbeidet sin del er dette helt avgjørende for å kunne få fram sikre indekser på moregenskaper på okser som igjen kan brukes som «morfar»-okser til neste genera- sjon. For besetningen sin del er det avgjørende for å få bedre mordyr neste generasjon. Ved å veie kun de største oksekalvene eksempelvis okser som skal selges som stambokførte bedekningsokser, ellers som potensielle testokser på Staur vil disse få unaturlig lave avlsverdier. De kalvene i besetningen som ville dratt ned snittet vil ikke få registrert noen vekter, og en vil altså framheve miljøeffekten og tape den genetiske effekten. Veiing av minst 80 % av de avvente kalvene vil blant annet si noe om: Kvigekalvens tilvekst opp mot mors tilvekst Kalvens tilvekst sett opp i mot resten av kalvenes tilvekst i besetningen Kuas evne til å avvenne en tung kalv Avvenningsdatoen er altså datoen en kan bruke til å vurdere hva det enkelte dyret skal brukes til framover; mordyr, slaktedyr eller livdyr. Moregenskaper er en lavarvelig egenskap, noe som vil si at det er sterkt miljøpåvirket. Den er preget av få registreringer per dyr og få registreringer på halvsøsken. Likevel kan en forvente en større arvegrad på moregenskaper i en enkeltbesetning. Dette gjør det enklere å avle for moregenskaper på det enkelte bruk enn det er på landsbasis. Tilvekst er derimot en høyarvelig egenskap der et dyr ofte veies flere ganger i løpet av livet, samt får en slaktevekt pluss mange opplysninger fra halvsøsken. Registreringsmengden er derfor avgjørende for å få sikre tall bak avlsverdiene nasjonalt, men også på det enkelte bruk. Det største problemet her er at egenskapene tilvekst og moregenskaper jobber mot hverandre; negativt korrelerte. Ensidig fokus på tilvekst vil, på grunn av negativ korrelasjon, føre til en tilbakegang på moregenskaper. En kalv vil aldri klare å få utnyttet sitt genetiske potensial på tilvekst dersom mor produserer lite melk. Derfor er det kjempeviktig for produksjonen óg det nasjonale avlsarbeidet at en har gode rutiner for å veie kalv. 14 TYRmagasinet

15 Gjerder og grinder 20 ÅRS GARANTI mod råte Gratis katalog! Les on-line, last ned en PDF eller bestill gratis på Effektive gjerder til storfe Sikre og holdbare løsninger Montasje og service tlf.: Poda Gjerder Larvik - en del av ALTIENG AS Poda - Altieng annonse til TYR 2012_91x127mm.indd :47:45 KVALITETSPRODUKTER TIL LANDBRUKET Alt innen storfeinnredning - vi lager etter mål! Forhekker Kraftfôrautomat Drikkekar Liggebåser Gummimatter Lettgrinder m/dør og kalvåpning Transportvogner NYHET! KOMBI-BINGE VEKTER Pris på forespørsel. Kvantumsrabatt Kontakt oss for et godt tilbud i dag! Ramnesveien Ramnes Tlf TYRmagasinet

16 Systemer for veiing ved sanking av dyr fra utmarksbeite Dyr på utmarksbeite er det beste reklamebilde vi kan vise fram. Utmarksbeite represen terer en stor ressurs som er verdt å benytte seg av. Betydningen ser en raskt når kalvene veies om høsten. Veiehode EW7 og lesestav. Fagansvarlig storfe FJØSSYSTEMER Tekst: Anders Bergum Det er ikke uvanlig med gjennomsnittstilvekster på 1100 til 1300 g/dag på gode beiter, men dette vet man ikke før dyret veies. Veiing av dyr har vært og er det beste parameter for å oppnå framgang i egen besetning og i den generelle avlen. Utforming av sankekve og integrering av vekt En sankekve bør anlegges der hvor terrenget er mest mulig fl att og med gode grunnforhold. I tilknytting til kvea er det gunstig med gode ledegjerder inn til et oppsamlingsareal. Dette letter arbeidet med å ta inn mange dyr, men også nødvendig da noen dyr kan være mindre medgjørlige enn andre. Størrelse og antall oppsamlingsbinger vil være avhengig av antall dyr som naturlig hører til beiteområdet. Utforming av samlekvea med hensyn til dyrefl yt er viktig, men sikkerhet og logistikk for de som betjener samlekvea må også ivaretas. Det må være rømningsveier og åpninger som gjør at det er raskt å bevege seg mellom de ulike områdene. Prinsippskisse av samlekve med to alternativ på vektplassering. Vektregisrering og plassering av vekt Ved plassering av vekt er det to hensyn som må ivaretas. Vektplasseringen må være slik at selve registreringsarbeidet ikke blokkerer for innsamling av dyr. Størrelsen på oppsamlingsarealet (arealet som dyrene kommer inn i først) er stort nok. Hvis dette takler nok dyr kan vekta plasseres i drivgangen før dyrene blir sortert på besetningsnivå. Skulle det enten være begrensninger i dette arealet eller at beiteområdet har svært mange dyr, bør vekta plasseres i drivgang i tilknytning til binger hvor dyrene står ferdig sortert. På denne måten vil en ikke få blokkeringer i systemet. Arbeidet i de forskjellige områdene kan da gå uavhengig. Det kan være gunstig å ha personalgang parallelt med drivgang. Denne er løftet cm over bakkenivå. En slik gang forenkler driving av dyr samtidig som avlesning av ørenummer forenkles. Et lite tak i registreringsområde er også praktisk når det er dårlig høstvær. 16 TYRmagasinet

17 Vekta Med en TruTestvekt (EW6 eller EW7) fra Fjøssystemer kan disse modellene kombineres med lesestav slik at dyrene regeistreres automatisk når lesestaven føres over ørenummeret (RF-id). Det er også en løsning med stasjonær antenne for lesing av ørenummeret. Informasjon i form av id og vekt fra veiing kan i ettertid lastes over på PC for videre bruk. Et slikt systeme forenkler registreringsarbeidet betydelig. Papir og blyant blir fort arbeidskrevende og er mer utsatt for vær og vind. Innredning Arbeidet i samlekvea lettes også ved hjelp av lettgrinder, passasjporter og stengeporter i ledegang. De aller fl este løsninger og produkter har vi tilgang på. Mange av kom ponentene er enkle å sette opp og ta ned slik at de kan benyttes på egen gård på andre tider av året. Selve løsningen vil variere med hensyn til størrelse på kvea og behovet de enkelte beitelag måtte ha. Utdrag av innredning tilpasset drivganger og sorteringssystemer. Hentet fra Bondevennen Utfôringssystemer for alle produksjoner Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe. Kontakt våre selgere; - les mer på felleskjopet.no eller se film! I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering TYRmagasinet

18 Avvenningsvekt-kampanjen 2012 Også i år gjennomfører TYR en konkurranse mellom rase- og regionslagene når det gjelder antallet innrapporterte 200-dagersvekter. Fjorårets konkurranse ble vunnet av Norsk Charolais og TYR Innlandet, og de fikk prisen tildelt på årsmøtet til TYR i mars. Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen tlf TYRmagasinet tok en prat med lederne i disse to lagene, Øystein Finsrud i Norsk Charolais og Ståle Westby i TYR Innlandet, i håp om å få ut av dem noen tips og råd for hvordan man vinner slike konkurranser. Og det fikk vi! 1. Var det flaks at dere vant prisen, eller gjorde dere konkrete tiltak for å øke antallet avvenningsvekter? I så fall hva ble gjort? Vi har i de siste par-tre år hatt stadig større fokus på hvor viktig det er å registrere avvenningsvekter. Dette budskapet har vi nær sagt benyttet en hver anledning til å fremme overfor medlemmer. Vi har gjentatte ganger skrevet om dette i medlemsbladet vårt Charolais nytt, der vi bl.a. i en utgave av bladet i fjor hadde vektregistreringer som tema, forteller Øystein. I 2012 startet vi også opp med tilbud om kurs i avlsplanlegging for våre medlemmer. Der blir viktigheten av veiing lagt vekt på. Vi i TYR Innlandet har de siste årene gitt økonomisk støtte til medlemmer som ønsker å kjøpe seg vekt, sier Ståle. Dette har vært en suksess, og vi har brukt de anledningene vi har hatt til å oppfordre til å registrere. Tidligere avlssjef Vegard Urset har vært innom oss på en møte og holdt foredrag om fordelene med å registrere. Det har nok hjulpet å ha slike små påminnelser hele veien, pluss at jeg tror medlemmene fikk opp øynene litt gjennom denne konkurransen. Det samme gjelder i Norsk Charolais, sier Øystein. For å bidra økonomisk til de som veier, besluttet vi i fjor å gi et tilskudd på kroner til medlemmer som kjøper vekt og registrerer vekter i Storfekjøttkontrollen. Disse tiltakene har gitt mye fokus på vektregistreringer blant Charolais-folket. At vi vant denne prisen er på ingen måte flaks, men en kombinasjon av at vi har satt fokus på veiing og at stadig flere Charolais-medlemmer ser at registrering av avvenningsvekter er det beste verktøyet vi har i produksjonen. 2. Anser dere de gode moregenskapene som en viktig egenskap i produksjonen? Kjøttproduksjon på ammeku er en ekstensiv produksjon, i den forstand at det dreier seg om ên kalv per ku og år. Det er derfor viktig å avle bevist på egenskaper som gir gode produksjonsresultater, påpeker Øystein. Dette sier Ståle seg helt enig i. Egenskapene ei ammeku må inneha kan deles i to; funksjons- og produksjonsegenskaper. Ammekua må være funksjonell i form av godt lynne, gode bein og klauver, fortsetter Øystein. Avvik i større eller mindre grad på disse egenskapene må resultere i utrangering. Produktet i ammekuproduksjon er som kjent storfekjøtt. Av produksjonsegenskaper dermed slakteegenskaper (tilvekst og slakteklasse) viktig. Men; den aller viktigste egenskapen slik jeg ser det er moregenskapene. Kalver etter kyr med lite mjølk vil få en dårlig start på livet, som resulterer i lav avvenningsvekt. Å kompensere for dette med fôring etter avvenning er kostbart og langt på vei umulig. Resultatet blir ei kvige som er for lett til å bedekkes ved ønsket alder og okser med høyere slaktealder enn ønskelig. Moregenskaper er arvelig, slik at hunndyr etter kyr som mjølker dårlig vil selv være svak på egen skapen, sier de to karene. Kyr med dårlige moregenskaper må utrangeres på lik linje med de som har dårlige funksjonelle egenskaper. Det er kun én måte å drive bevist utrangering av kyr med lite mjølk på og det er å registrere avvenningsvekter på avkom, sier Øystein. 3. Har dere noen planer for hvordan dere skal øke antallet registreringer ytterligere i år? Vi vil fortsette med tilskuddsordningen til medlemmer som kjøper vekt og gi kroner i tilskudd også i 2013, forteller Finsrud. Premien vi mottok fra TYR er øremerket dette formålet. Tilskuddet vil utbetales etter søknad, med søknadsfrist 1. november Det er viktig at avvenningsvekter da er registrert i Storfekjøttkontrollen. Vi håper på stor oppslutning om dette i år også og ser på dette tilskuddet som det mest fornuftige vi kan bruke penger på. Også TYR Innlandet fortsetter suksessen 18 TYRmagasinet

19 med å gi tilskudd til vekter til sine medlemmer, sier Westby. Dette har vært vår suksessfaktor opp gjennom årene, og vi har fått utrolig mange gode tilbakemeldinger på ordningen, så den slutter vi ikke med! Det vil nok også i år bli skrevet og snakket mye fra vår side om viktigheten av å registrere avvenningsvekter, sier Øystein. Dette kan nok virke som gjentakelse og mas for enkelte, men det må nok til for å bevisstgjøre alle hvor viktig dette er. Antall kalver med avvenningsvekter er fortsatt alt for lavt i Storfekjøttkontrollen for alle raser. Tilvekst har til nå hatt høy prioritet på oksene på Staur. Dette har helt klart gått på bekostning av avlen på moregenskaper. At vi i vår nye avlsplan i Norsk Charolais som ble vedtatt i 2012 prioriterer en egen gruppe for okser med gode moregenskaper, viser at vi tar dette på alvor. De to siste testomgangen har gitt seminokser som ser lovende ut for egenskapen. Begge lederne satser på å vinne konkurransen også i år. Ja selvfølgelig, smiler Ståle, det er et mål for oss i TYR Innlandet å vinne igjen. Ikke bare for å vinne prisen, men fordi vi vet at disse registreringene er med på å gjøre den norske ammekupopulasjonen bedre og bedre for hver registrering. For oss er det også viktig å fortsatt øke antallet registreringer på Charolais-dyr, sier Øystein. Det er her vi henter informasjon for videre avlsarbeid. Disse tallene er utrolig viktige for oss, så vi håper virkelig at alle som nå ikke registrerer velger å gjøre det. Så er det bare å vente og se! Eller rettere sagt, da er det bare å registrere, vente og se! Vinneren av konkurransen blir kåret på årsmøtet i TYR i Avvenningsvekt- KAMPANJE Avvenningsvektkonkurranse mellom raselagene Raselaget som har størst økning i antallet innrapporterte 200-dagersvekter, sett opp i mot antall mordyr, i Storfekjøttkontrollen fra 2012 til 2013 vinner kroner! Hjelp ditt raselag å vinne! Registrer avvenningsvekter i Storfekjøttkontrollen! Avvenningsvektkonkurranse mellom regionlagene Regionlaget som har størst økning i antallet innrapporterte 200-dagersvekter, sett opp i mot antall mordyr, i Storfekjøttkontrollen fra 2012 til 2013 vinner kroner! Hjelp ditt regionlag å vinne! Registrer avvenningsvekter i Storfekjøttkontrollen! I tillegg vil vi ta hensyn til følgende når vi kårer vinnerne i rase- og regionslag. 1. Antall økte registreringer av 200 dagers vekter, faktiske antall. 2. Antall prosentvis økning i registreringer for rase og fylkeslag. 3. Dokumenterte aktiviteter som rase- og regionslag har gjort for å stimulere til økte registreringer. TYRmagasinet

20 Utvikling moregenskaper Utvikling i moregenskaper sier noe om avlsframgangen vi har fått på denne egen skapen. Registreringsgrunnlaget for denne egenskapen styres som kjent av vektregistrering. Det er et atskillig lavere antall registreringer for denne lavarvelige egenskapen enn de andre vi avler for, noe som gjør at en får lite data fra hver okse enda mindre for en gardsokse. Avls framgang på moregenskaper er derfor vanskelig, men mulig! Charolais Avlskonsulent TYR Tekst: Ole H. Okstad Hvordan er så de genetiske trendene for moregenskaper? Årstallet viser gjennomsnittlig avlsverdi for dyr født det aktuelle året. Sikkerheten er derfor noe lavere for dyr født i år. De fem største rasene våre; Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin og Simmental har tall på dette, og per mai 2013 ser utviklingen slik ut: Aberdeen Angus Figur 2 Utvikling moregenskaper hos Charolais Charolais har hatt en svak nedgang i utviklingen på moregenskaper. De siste par årene har det vært tatt tak i dette, og det har vært et stort fokus på blant annet moregenskaper ved de siste importene, noe som forhåpentligvis kan snu denne trenden. Hereford Figur 1 Utvikling moregenskaper hos Aberdeen Angus Aberdeen Angus har hatt en fi n framgang på moregenskaper fra hvor det igjen har stabilisert seg noe. Aberdeen Angus har satt fokus på moregenskaper i sin avlsplan, så utviklingen går forhåpentligvis i riktig retning framover. Figur 3 Utvikling moregenskaper hos Hereford Hereford har ligget litt på stedet hvil, med en liten framgang på moregenskaper. Tel E-post: 20 TYRmagasinet

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 21.juni 2013 Til stede fra: Styre: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Inger Johanne Bligaard, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Oddbjørn

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad,John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Årsmelding og Regnskap 2013

Årsmelding og Regnskap 2013 Årsmelding og regnskap 2013 Årsmelding og Regnskap 2013 PROGRAM FOR ÅRSMØTE 2013 Program for årsmøte (med forbehold om justeringer) INNHOLD 1. STYRETS MELDING FOR 2013 DAG 1 11.30-12.30 Registrering og

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad (dag 1), John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola Inger Johanne

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011 TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Tema: Økonomi TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Medlemslag i TYR Tema: Økonomi Forsidefoto: Limousinku nyter havbrisen hos Evy og Arve Linningsvoll, Sandøy. Foto: Vegard Urset

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Landbruksbygg, lønnsomt å bygge i tre Ola Øyen www.silvinova.no

Landbruksbygg, lønnsomt å bygge i tre Ola Øyen www.silvinova.no Trekonferansen i Telemark 2014 Landbruksbygg, lønnsomt å bygge i tre Ola Øyen www.silvinova.no Inn blant CO2 fangeren - skogen Massivtre en reise til framtiden Prosjekt «Landbruksbygg i Tre» Initiert av:

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Medlemsblad 3 2011. Tema: Fra melk til kjøtt

Medlemsblad 3 2011. Tema: Fra melk til kjøtt Medlemsblad 3 2011 Tema: Fra melk til kjøtt Medlemsblad 3 2011 Medlemslag i TYR Tema: Fra melk til kjøtt Forsidefoto: Herefordku hos Idar Hånde, Eresfjord Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør:

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Tema: FramFôring av kalv. Medlemsblad 5 2013. God jul og

Tema: FramFôring av kalv. Medlemsblad 5 2013. God jul og TYRmagasinet Tema: FramFôring av kalv Medlemsblad 5 2013 God jul og godt nytt år TYRmagasinet Tema: FRAMFÔRING AV KALV God jul og godt nytt år Medlemsblad 5 2013 Forsidefoto: Aberdeen Angus hos Bjørnar

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

STYREPROTOKOL 13-14 november 2014

STYREPROTOKOL 13-14 november 2014 STYREPROTOKOL 13-14 november 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen, John Skogmo, Torill Helgerud

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i

Protokoll fra årsmøte i [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Protokoll fra årsmøte

Detaljer

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 17 deltakere til stede, herunder æresmedlem Niels Jørgen Aarvik. Leder Elisabeth B. Haugarne ønsket velkommen

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Herefordforening

Medlemsblad for Norsk Herefordforening Herefordnytt Medlemsblad for Norsk Herefordforening 1 2013 71026 Benjamin av Skjatvet 71059 Gard av Kleivi norsk hereford SeMInoKSer 71022 Anton av Søndre Mo 71058 Gullars av Kleivi Innhold Sommertreff

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Medlemsblad 5 2011. Tema: Kalving

Medlemsblad 5 2011. Tema: Kalving TYRmagasinet Medlemsblad 5 2011 Tema: Kalving TYRmagasinet Medlemsblad 5 2011 Medlemslag i tyr Tema: Kalving Forsidefoto: En nysgjerrig Gallowayku hos Sebastian Scmidt. Foto: Sebastian Scmidt Medlemsblad

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37 312 / sola@kjottfe.no Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt 918 05 850 / ogrundt@online.no Imsroa,

Detaljer

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra møte for vurdering

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer