SAKSFREMLEGG. Innstilling Styret ved St. Olavs Hospital tar rapporten for februar til etterretning.

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Sak 14/09 Rapportering for februar 2009 Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Jan Morten Søraker/Gudmund Marhaug/Heidi Magnussen Arkivsak: 09/ Arkiv: 131 Innstilling Styret ved St. Olavs Hospital tar rapporten for februar til etterretning.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: Ingen Utrykte vedlegg til saken: Ingen 1 BAKGRUNN Denne saken omfatter en samlet rapportering av status ved St. Olavs Hospital ved utgangen av februar 2009, både når det gjelder kvalitet, aktivitet, bemanning og økonomi. 2 FAKTISKE OPPLYSNINGER 2.1. Kvalitetsmål I avsnitt Ventelister er data hentet fra vårt PAS-system. Dette muliggjør en sammenlikning av oss selv, men i motsetning til data fra Norsk Pasientregister (NPR) vil en sammenlikning med andre helseforetak bli unøyaktig Ventelister Endring fra januar Prosentvis endring fra januar Pasientrettigheter - ventetider Feb 09 Somatikk Totalt antall ventende % Ventende over 1 år, antall % Gj.snittlig ventetid i dager, totalt antall ventende % Psykiatri Totalt antall ventende % Ventende over 1 år, antall % Gj.snittlig ventetid i dager, totalt antall ventende % BUP Ant pasienter ventet > 6 mnd % Antall paienter ventet 3-6 mnd % Antall pasienter ventede < 3 mnd %

3 Ventetider somatikk: Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Dager Innleggelse Dagbehandling Gjennomsnittlig Poliklinikk POLIKLINIKK feb mai aug nov feb2009 venter 3-6mdr 6-12mdr >12mdr

4 DAGBEHANDLING venter 3-6mdr 6-12mdr >12mdr 0 29.feb mai aug nov feb INNLEGGELSE venter 3-6mdr 6-12mdr >12mdr 0 29.feb mai aug nov feb2009

5 Alle omsorgsnivå venter 3-6mdr 6-12mdr >12mdr 0 29.feb mai aug nov feb2009

6 Ventetider voksenpsykiatri: 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Psykisk helsevern VOP Gjennomsn. ventetid alle omsorgsnivå siste 12 mndr Ventetid i dager alle nivå feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 des.08 jan.09 feb.09 Psykisk helsevern VOP Venteliste Rullerende siste 12 mnd - alle omsorgsnivå Uavklart ventende Ventet < 3 mndr Ventet 3-6 mndr Ventet 6-12 mndr Ventet > 12 mndr 0 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 des.08 jan.09 feb Øvrige indikatorer januar 2009 Kvalitetsmål - indikatorer Status Trend Faktisk Måltall Epikrisetid, somatikk - andel sendt innen 7 dager 68 % 80% Korridorpasienter, gj.snitt pr dag, somatikk 26 0 Antall korridorpasienter, medisinske avdelinger, gj.snitt pr dag 18 0 Antall korridorpasienter, akuttpsykiatri, gj.snitt pr dag 2,0 0 Strykning på operasjonsprogrammet 8,5 % 7 % Ferdigbehandlede pasienter i psykiatri 26 0

7 Strykninger på operasjonsprogrammet: Prosent Jan Feb Mar Apr Mai Utvikling av epikrisetidsindikatoren: Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Prosent Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

8 Korridorpasienter: Antall Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Utskrivingsklare pasienter (siste 13 mnd.): Antall Somatikk Psykiatri Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb

9 Liggetid: 6,5 Dager - gjennomsnitt 6 5,5 5 4, HMS-situasjonen Netto sykefravær (nasjonal) pr måned 12,0 11,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ,0 9,0 8,0 9,9 9,6 8,6 7,0 6,0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Netto sykefravær i februar er 8,6 %, 1 prosentpoeng lavere enn i februar 2008 og januar Hittil i år er sykefraværet pr utgangen av februar 9,1 %, tilsvarende tall fra 2007 og 2008 er 10 % 9,7 %. Det er store interne variasjoner i sykefraværet.

10 Somatikk totalt 9,2 9,7 9,0 Anestesi og akuttmed. 10,0 10,5 8,0 Bildediag. 5,5 8,8 8,0 Hjertemed. 7,7 10,9 9,2 Hjerte og lungekir. 4,6 7,9 12,7 Med. Klinikk 8,6 10,2 8,9 Kreft og hudsyk. 9,5 9,5 11,1 ØNH, kjeve og øyesyk. 6,2 8,7 6,5 Nevrokli. 11,1 9,5 12,0 Lunge og arb.med. 12,0 12,0 9,4 Kirurgisk kli. 9,4 8,9 9,9 Ortopedi og revmatologi 11,0 9,5 9,2 Barne- og ung.kli. 10,7 11,8 9,7 Kvinnekli. 9,3 8,9 7,3 Kliniske servicefunk. 6,5 5,7 6,2 Fys.med. og rehab. 10,9 7,4 7,9 Samhandling 11,7 4,1 7,3 Lab.med. kli. 8,1 8,9 8,3 Strategisk stab 6,2 6,8 8,1 Divisjon PH 10,8 10,1 8,8 Driftsservice 12,7 14,3 11,3 St Olavs Hospital 9,7 10,0 9,1 Alle tall er hentet ut for samme periode januar t.o.m. februar for hvert år 2.3 Aktivitet Resultat Budsjett Avvik fra budsjett pr feb. 09 pr feb 08 endring i % pr feb antall i % Somatikk Antall DRG-poeng egne pasienter ,0 % ,3 % Antall DRG-poeng gjestepasienter fra egen region ,2 % ,4 % Antall DRG-poeng gjestepasienter fra andre region ,5 % ,3 % Antall DRG-poeng prod eget foretak ,7 % ,9 % Antall DRG-poeng kjøp fra andre regioner* ,3 % ,0 % Polikl. kons. totalt ,3 % ,2 % Polikl. kons. nyhenviste ,2 % ,6 % Voksenpsykiatri Antall utskrivninger (heldøgnpasienter) ,3 % ,8 % Antall oppholdsdøgn innel. pasienter ,5 % ,4 % Ant oppholdsdager (dagpas. i dag og døgnavd) ,1 % ,7 % Ant polikl konsultasjoner -refusjonsberettigede ,1 % ,0 % Barn og ungdomspsykiatri Antall utskrivninger (heldøgnpasienter) ,8 % ,8 % Antall oppholdsdøgn innel. pasienter ,3 % ,5 % Ant oppholdsdager (dagpas. i dag og døgnavd) ,0 % ,0 % Ant polikl konsultasjoner -refusjonsberettigede ,5 % ,9 % *estimat/ikke endelige tall I somatikk er DRG-aktiviteten noe høyere enn budsjett, og også noe høyere enn samme periode i I poliklinikk er virksomheten så langt over budsjett. I voksenpsykiatrien har vi hatt nedgang i antall utskrivninger, men en betydelig økning i antall oppholdsdøgn. Gjennomsnittlige liggetid har økt til 26,8 døgn, mot budsjettet 23,7 og pr tilsvarende periode i fjor 23,6. Antall utskrivninger har gått ned både på Østmarka og ved DPSene, mens økningen i antall oppholdsdøgn i all hovedsak ligger på Østmarka. Østmarka har hatt og har fortsatt en stor pågang av øyeblikkelig hjelp-pasienter som medfører økningen i

11 døgnopphold. Kapasiteten på DPS-siden har ikke vært optimal pga at opptrappingen av sengekapasiteten etter innflyttingen i nye Nidaros DPS, som først i disse dager er fullført (51 senger). Når det gjelder den polikliniske virksomheten i VOP, ligger den omtrent på samme nivå som i fjor, og litt etter budsjettmålet. Også for denne virksomheten ligger Østmarka foran budsjett, mens DPS-ene ligger bak budsjettmålet. Avvikene pr denne måned tilskrives bl.a. periodisering av budsjettall. En viss forsinkelse i tilsetting av tildelte nye stillinger bidrar også i noen grad til resultatavviket. På årsbasis forventets det å nå budsjettmålet Innen Barne- og ungdomspsykiatrien gjør det samme seg gjeldende som i VOP mht forholdet mellom utskrevne pasienter og oppholdsdøgn. Omleggingen av drift, reduksjon av 2 senger og styrking av ambulant poliklinisk virksomhet, gjenspeiles på at dagvirksomheten nesten helt har opphørt og at antall oppholdsdøgn har gått opp. Også innen BUP skjer det at færre pasienter legger beslag på et økende antall oppholdsdøgn. I den polikliniske virksomheten videreføres fortsatt økningen fra fjoråret. 2.4 Økonomi Regnskap Den økonomiske rapporteringen for februar er basert på et vedtatt årsresultat på - 76,5 mill. Vi er 18. mars 2009 blitt kjent med at Helse Midt-Norge har gitt alle helseforetak i regionen nye resultatkrav som følge av reduserte pensjonskostnader. Nytt resultatkrav for St. Olavs Hospital er 49,2 mill. Dette er ikke hensyntatt i rapporteringen for februar, og vi kommer tilbake til de økonomiske konsekvensene av dette ved mars-rapporteringen. I februar er resultatet 7 mill bedre enn budsjett. Det gode resultatet skyldes i hovedsak gevinst ved salg av eiendom. Akkumulert resultat er pr februar i tråd med budsjett. Budsjettet for 2009 ble saldert med en forventet merinntekt på 50 mill. Denne inntekten er pr dato ikke realistisk. I motsatt retning trekker finansresultatet og reduserte pensjonskostnader. Pensjonskostnadene regnskapsføres nå etter aktuarberegning pr januar 2009, og vil på årsbasis gi oss 32 mill i lavere kostnad målt etter budsjett før overnevnte justering av resultatkravet. Det er en betydelig kostnadsvekst knyttet til ambulansetjenesten som følge av de kontrakter og tilleggsavtaler Helse Midt-Norge har inngått. Dette er ikke kompensert gjennom basisrammen, og vil gi oss 9 mill i økte kostnader i Arbeidet med ytterligere effektivisering og omstilling fortsetter. På nåværende tidspunkt forventer vi et årsresultat i tråd med budsjett.

12 Resultatet pr februar er som følger: Tabell 1 Alle tall i mill kr Februar Akkumulert per Februar Årsestimat vs årets budsjett Årsestimat Resultatrapportering Resultat Budsjett Avvik i kr Resultat Budsjett Årsbudsjett Avvik i kr per Februar Avvik i kr Basisramme ISF egne pasienter ISF somatisk poliklinisk aktivitet ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Gjestepasienter Polikliniske inntekter Øremerkede tilskudd psykisk helsevern Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Ordinært resultat Ekstraord inntekter Ekstraord kostnader Skattekostnad ( Års)resultat Likviditet Ved utgangen av februar var vårt netto trekk på kortsiktig likviditet 1,772 milliarder kr. I følge styringsdokumentet for 2009 skal driftskreditten ved utgangen av 2009 ikke oversstige 2,035 milliarder kr. Pr dato har vi anslått vårt likviditetsbehov til å være om lag 1,9 milliarder ved slutten av året Avdelingsvise resultater Oversikten under viser de klinikkvise resultater av den økonomiske situasjonen:

13 Alle tall i mill kr Akkumulert avvik etter intern handel Prognostisert avvik etter intern handel Klinikk for anestesi og akuttmedisin -4,5-23,0 Klinikk for bildediagnostikk 0,0-0,8 Klinikk for hjertemedisin 0,6-0,9 Klinikk for hjerte- og lungekirurgi 0,0-0,8 Medisinsk klinikk -1,6-6,0 Klinikk for kreft- og hudsykdommer 0,8-2,3 Klinikk for ØNH, kjeve- og øyesykdommer 0,1-5,4 Nevroklinikken 2,5 0,0 Klinikk for lunge og arbeidsmedisin -0,3-1,8 Kirurgisk klinikk -1,1-1,1 Klinikk for ortoped og revmatologi 0,7 0,0 Barne- og ungdomsklinikken -1,9-5,0 Kvinneklinikken -2,6-4,7 Klinikk for kliniske servicefunksjoner 0,1 0,0 Klinikk for fysikalsk medisin og rehab. -0,1 Enhet for samhandling -1,0 Laboratoriemedisinsk klinikk -3,6 0,0 Strategisk stab inkl St. Olav eiendom 15,2 7,5 Divisjon PH -2,7-2,8 St Olav Driftsservice -6,8 0,0 Resultatenheter 0,0 Felleskostnader St.Olavs Hospital, inkl administrasjonens risikovurdering 5,5 47,1 Sum pr februar -0,5 0,0 Som oversikten viser, har spesielt klinikk for anestesi og akuttmedisin prognostisert med et stort merforbruk. Dette er primært knyttet til merkostnader som følge av de ambulansekontrakter og tilleggsavtaler Helse Midt-Norge har inngått, samt økte kostnader knyttet til pasienttransport, og spesielt drosjetransport. Klinikker med avvik blir fulgt tett opp gjennom Der det er nødvendig vil det bli igangsatt nye resultatforbedrende tiltak Tiltak innarbeidet i budsjett - status Foreløpig status basert på rapport fra klinikkene er:

14 (Tall i millioner kr) Februar 2009 Estimat for Klinikk/ avdeling Budsjettert effekt 2009 realisert effekt 2009 Grønn Gul Rød Anestesi og akuttmedisin 13,0 12,3 0,0 10,5 2,5 Klinikk for Bildediagnostikk 3,0 2,8 1,9 1,1 0,0 Klinikk for hjertemedisin 6,3 6,1 1,9 4,5 0,0 Klinikk for hjerte- og lungekirurgi 1,8 1,5 0,4 1,4 0,0 Medisin 9,9 9,2 4,6 5,4 0,0 Klinikk for kreft- og hudsykdommer 4,0 3,9 4,0 0,0 0,0 ØNH, Kjeve og Øye 2,4 2,2 2,3 0,1 0,0 Nevroklinikken 2,9 2,9 2,1 0,8 0,0 Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin 1,7 1,6 0,6 1,1 0,0 Kirurgisk 8,7 8,7 8,7 0,0 0,0 Klinikk for ortopedi og revmatologi 6,2 6,0 1,0 5,2 0,0 Barne-- og ungdomsklinikken 4,6 0,0 0,0 1,5 3,1 Kvinneklinkken 7,8 6,8 6,4 1,4 0,0 Kliniske servicefunksjoner 1,3 1,3 1,3 0,0 0,0 Fysmed 2,5 2,3 1,2 0,5 0,8 Enhet for samhandling 2,9 2,9 1,9 0,9 0,0 Laboratoriemedisin 6,8 6,8 6,1 0,7 0,0 Sentral stab 10,1 10,1 10,1 0,0 0,0 Divisjon PH 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 St. Olav driftsservice 12,0 10,8 8,7 3,3 0,0 RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 107,8 98,2 63,1 38,3 6,4 Klinikkene har vurdert årseffekten av de foreslåtte tiltak til 98 mill, mot 105 mill ved forrige rapportering. Forventet måloppnåelse er dermed på 91 %. Erfaringsmessig blir den faktiske effekten noe lavere. Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelig for oppnå økonomisk balanse på klinikk, vil nye resultatforbedrende tiltak måtte igangsettes. 2.5 Bemanning Utviklingen i brutto utbetalte månedsverk er som vist under: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

15 Sammenliknet med januar i år er brutto utbetalte månedsverk redusert med 60,4. Brutto utbetalte månedsverk (Hittil) Somatikk totalt Anestesi og akuttmed Bildediag Hjertemed Hjerte og lungekir Med. Klinikk Kreft og hudsyk ØNH, kjeve og øyesyk Nevrokli Lunge og arb.med Kirurgisk kli Ortopedi og revmatologi Barne- og ung.kli Kvinnekli Kliniske servicefunk Fys.med. og rehab Samhandling Lab.med. kli Strategisk stab Divisjon PH Driftsservice St Olavs Hospital Alle tall er hentet ut for samme periode januar t.o.m februar for hvert år Hittil i år ser vi en økning i brutto utbetalte månedsverk på 46 sammenlignet med tilsvarende periode i Psykisk Helsevern har økt med 146, mens somatiske avdelinger har redusert med 100. Utviklingen i mertid og overtid for fast ansatte viser en reduksjon på 61 månedsverk i februar sammenlignet med januar DRØFTING Ventetiden i somatikk er fallende og dette gjelder alle omsorgsnivåer. Fortsatt ligger ventetiden noe over gjennomsnittet tidligere i Ventetiden er en utfordring spesielt for innleggelse og dagbehandling. Dette reflekteres i uforandret liggetid. En begrensende faktor med tanke på ventetider har vært et unormalt stort antall pasienter innlagt som øyeblikkelig hjelp. Dette har til en viss grad påvirket sykehusets kapasitet når det gjelder dagbehandling og poliklinikk. For å avklare det reelle innholdt i ventelistene startes nå også et administrativt ryddearbeid. Epikrisetiden forbedres langsomt, og det er flere klinikker som i 2009 ligger over 70 % etter 7 dager enn i Hovedproblemet nå har Hjerteklinikken, Medisinsk klinikk og Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin. For å forbedre epikrisetiden ved disse klinikkene gjør man nå et arbeid med å forbedre hurtigepikrisene og gjøre disse til permanente, endelige epikriser som går ut samme dag som pasienten reiser. Videre vil talegjenkjenningsprosjektet forbedre tiden for selve skrivningen, - noe som vil korte ned produksjonstiden. Samtidig introduseres en del av talegjenkjenningsprosjektet - ny produksjonslogistikk, - allerede før selve talegjenkjenningen starter. Endelig måloppnåelse på 80 % vil ikke kunne nås før sykehuset får full effekt av talegjenkjenningsprosjektet.

16 Til tross for mange samhandlingstiltak samt oppretting av observasjonspost, ligger det i gjennomsnitt 25 korridorpasienter i de somatiske avdelingene på Øya. Situasjonen i første del av 2009 har vært tilnærmet kritisk med opp mot 60 pasienter på korridor og 40 utskrivningsklare pasienter. Korridorpasienter er delvis en effekt av høgt belegg og utilstrekkelige lokaler men problemet forverres kraftig at et meget stort antall utskrivningsklare pasienter - først og fremst hjemmehørende i Trondheim kommune. Det vil i nytt sykehus ikke være mulig å løse problemet med at det normalt finnes korridorpasienter uten at antallet utskrivningsklare nærmere seg null. Det er derfor avholdt møte med Trondheim kommune, og en arbeidsgruppe er nedsatt for å komme fram til løsninger i løpet av to uker. Innflytting i fase 2 starter i april 2009 og fra da av forsvinner mulighetene for å plassere overbelegg på korridor gradvis i løpet av 16 måneder. Utviklingen i brutto utbetalte månedsverk må ses i sammenheng med utviklingen i aktiviteten. Lavere sykefravær i februar gir reduksjon i mertid og overtid sammenlignet med januar De klinikkene som har redusert sykefravær hittil i år sammenlignet med tilsvarende periode i 2008, forklarer dette med generell arbeidsmiljøinnsats i større og mindre grupper, individuell oppfølging av medarbeidere med høyt sykefravær og organisatoriske endringer. Langtidsfravær og fravær spesielt i forbindelse med graviditet, nevnes som forklaringer fra klinikker som har økt sykefravær hittil i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. På overordnet nivå er det økonomiske resultat så langt er i tråd med budsjett, selv om enkelte klinikker sliter. Arbeidet med ytterligere effektivisering og omstilling fortsetter. Vi kommer tilbake til effekten av nytt resultatkrav ved neste rapportering. 4 KONKLUSJON Utviklingen i ventelister, epikrisetid og korridorpasienter følges fortsatt nøye, med tett oppfølging der avvikene er størst. Det er også tett oppfølging av bemanningsutviklingen, og økt fokus på aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging. På nåværende tidspunkt forventer vi et årsresultat i tråd med opprinnelig vedtatt budsjett.