Opprettelse av utredningsprosjekt, kommunalt eiendomsforetak

Transkript

1 HR-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/3 Organisasjonsutvalget /4 Formannskapet /5 Bystyret Opprettelse av utredningsprosjekt, kommunalt eiendomsforetak Forslag til vedtak 1. Det opprettes et prosjekt, hvor bystyret er prosjekteier og rådmannen er prosjektansvarlig, som skal utrede hvordan et kommunalt eiendomsforetak skal opprettes under de beste forutsetninger. Prosjektoppstart settes til Prosjektet skal sikre helhetlige vurderinger av sentrale innsatsfaktorer som bl.a. styringslogikk, finansielle verktøy, organisering, rollefordeling, FDVU-systemer, ledelse og husleieavtaler. 3. Prosjektet skal sørge for at alt nødvendig grunnlagsmateriale for opprettelse av foretaket er til stede, herunder formulering av vedtektene. Bystyret får forslag til vedtekter forelagt innen oktober Det kommunale eiendomsforetaket stiftes og etableres innen utgangen av Prosjektet skal sikre en god oppstart og igangsettelse av foretaket, samt hensiktsmessig kompetanseoverføring fra prosjekt til drift. Prosjektet sluttes innen utgangen av Administrasjonen søker å finne prosjektfinansiering innen driftsbudsjettet. Dersom dette ikke lar seg løse finansieres prosjektet ved bruk av tomteutbyggingsfondet. Organisasjonsutvalgets behandling i møte den : Saken utgår

2 Formannskapets behandling i møte den : Endringsforslag fra H, FrP og V 1. Det opprettes et prosjekt, hvor bystyret er prosjekteier og rådmannen er sekretær for interimsstyret, som skal utrede hvordan et kommunalt eiendomsforetak skal opprettes. Prosjektoppstart settes til Interimsstyret skal bestå av 3 politikere. 2. Prosjektet skal sikre helhetlige vurderinger av sentrale innsatsfaktorer som bl.a. styringslogikk, finansielle verktøy, organisering, rollefordeling, FDVU-systemer, ledelse og husleieavtaler. 3. Prosjektet skal sørge for at alt nødvendig grunnlagsmateriale for opprettelse av foretaket er til stede, herunder formulering av vedtektene. 4. Det kommunale eiendomsforetaket stiftes og etableres innen utgangen av juni Prosjektet skal sikre en god oppstart og igangsettelse av foretaket, samt hensiktsmessig kompetanseoverføring fra prosjekt til drift. Prosjektet sluttes innen februar Administrasjonen søker å finne prosjektfinansiering innen driftsbudsjettet. Ap fremmet følgende alternativt forslag: Alt pkt 1: 1. Det opprettes et prosjekt hvor bystyret er prosjekteier og rådmannen prosjektansvarlig, som skal utrede om kommunale eiendommer skal forvaltes gjennom etat eller kommunalt foretak. Prosjektet skal utrede en samlet og enhetlig forvaltning av kommunens eiendommer. Prosjektoppstart settes til Prosjektslutt settes til utgangen av Nytt pkt: 7 1. De ansattes organisasjoner involveres i arbeidet, og saken skal drøftes etter gjeldende bestemmelser. Forslag fra Rødt Prosjektet slik det nå foreligger er ikke finansiert (-5 mill). Det gjennomføres derfor ikke, og den kommunale eiendomsforvaltningen forblir organisert som i dag, gjennom etatsordningen. Behov for tydeligere synliggjøring av vedlikeholdsbehov dekkes gjennom forbedring av rapporteringssystemer. Votering Forslaget fra Rødt falt med 1 stemme fra Rødt. Rådmannens forslag til innstilling: Pkt.1 fikk ingen stemmer og falt. Pkt. 2 ble tiltrådt mot 1 stemme fra Rødt Pkt. 3 fikk 1 stemme fra Rødt og falt. Pkt. 4 fikk ingen stemmer og falt Pkt. 5 fikk ingen stemmer og falt Pkt. 6 falt med 3 stemmer 2 (Ap) 1 (Rødt)

3 Ap sitt alternative forslag til rådmannens forslag pkt. 1 falt med 3 stemmer, 2 (Ap) 1(Rødt) Ap sitt forslag om nytt pkt. 7 ble enstemmig tiltrådt. Forslag fra H, FrP og V: Pkt. 1 ble tiltrådt mot 4 stemmer, 3 (Ap) 1 (Rødt) Pkt. 2 ble enstemmig tiltrådt. Pkt. 3 ble tiltrådt mot 3 stemmer fra Ap Pkt. 4 ble tiltrådt mot 4 stemmer, 3 (Ap) 1 (Rødt) Pkt. 5 ble tiltrådt mot 4 stemmer, 3 (Ap) 1 (Rødt) Pkt. 6 ble tiltrådt mot 4 stemmer, 3 (Ap) 1 (Rødt) Formannskapets innstilling 1. Det opprettes et prosjekt, hvor bystyret er prosjekteier og rådmannen er sekretær for interimsstyret, som skal utrede hvordan et kommunalt eiendomsforetak skal opprettes Prosjektoppstart settes til Interimsstyret skal bestå av 3 politikere. 2. Prosjektet skal sikre helhetlige vurderinger av sentrale innsatsfaktorer som bl.a. styringslogikk, finansielle verktøy, organisering, rollefordeling, FDVU-systemer, ledelse og husleieavtaler. 3. Prosjektet skal sørge for at alt nødvendig grunnlagsmateriale for opprettelse av foretaket er til stede, herunder formulering av vedtektene. 4. Det kommunale eiendomsforetaket stiftes og etableres innen utgangen av juni Prosjektet skal sikre en god oppstart og igangsettelse av foretaket, samt hensiktsmessig kompetanseoverføring fra prosjekt til drift. Prosjektet sluttes innen februar Administrasjonen søker å finne prosjektfinansiering innen driftsbudsjettet. 7. De ansattes organisasjoner involveres i arbeidet, og saken skal drøftes etter gjeldende bestemmelser. Protokolltilførsel fra Ap og Rødt Arbeiderpartiet og Rødt finner det svært uheldig at posisjonen, her ved Høyre, frp og Venstre, fremskynder et så omfattende prosjekt som dette, da det vil gå ut over prosjektets kvalitet. Posisjonen i Bodø har i sin periode så langt vedtatt en rekke verbale forslag som krever utredninger, parallelt med kutt i stillinger i sentraladministrasjonen. Å gjennomføre prosjektet med denne tidsramma er etter vår mening uansvarlig, og vil gå ut over prosjektets gjennomføring, samt at det kan få negative konsekvenser for andre igangsatte prosjekter. Ap og Rødt registrerer administrasjonens bekymring for prosjektets finansiering. Sammendrag For at det kommunale eiendomsforetaket skal opprettes under de beste forutsetninger må det gjøres et arbeid ut over selve valget av organisasjonsmodell. Organisasjonsmodellen er kun en av forutsetningene som har betydning for å nå målsettinger rundt den kommunale eiendomsforvaltningen. Opprettelsen og etableringen av det kommunale eiendomsforetaket vil

4 kreve et grundig arbeid rundt flere innsatsfaktorer, bl.a.: styringslogikk, finansielle verktøy, organisering, rollefordeling, FDVU-systemer, ledelse og husleieavtaler. Dette arbeidet bør organiseres som et prosjekt. Hensikten med prosjektet vil være å sikre kunnskapssamling og formidling, involvering av de aktuelle aktørene og helhetlige vurderinger i opprettelsen av det kommunale eiendomsforetaket. Et økt fokus på forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen vil legge føringer for dette arbeidet. Øvrige resultatmål og forventet effekt er nærmere beskrevet i prosjektmandatet. Saksopplysninger Bystyret i Bodø kommune har i PS 13/142 vedtatt opprettelse av kommunalt eiendomsforetak og et eget prosjekt for utredning: 1. Det opprettes et kommunalt eiendomsforetak (KF) med formål om å forvalte og utvikle hele eller deler av kommunens bygnings- og eiendomsmasse etter forretningsmessige prinsipper. 2. En organisatorisk endring av ansvarsforholdene rundt eiendomsforvaltningen gjennom opprettelse av KF må ses i sammenheng med andre viktige rammevilkår for god eiendomsforvaltning. Det opprettes et prosjekt, hvor bystyret er prosjekteier og rådmannen er prosjektansvarlig, som skal utrede hvordan et kommunalt eiendomsforetak kan opprettes under de beste forutsetninger. 3. Rådmannen utarbeider endelig prosjektmandat som fremlegges bystyret for avgjørelse innen utgangen av Rådmannen har nå utarbeidet et prosjektmandat som tar høyde for arbeidets omfang og kompleksitet. Prosjektmandatet følger som vedlegg til denne saken. Det vil være ulike fordeler og ulemper knyttet til ulike organisasjonsformer innenfor eiendomsforvaltningen. Reglene om KF er utformet med sikte på å være en mulig organisering av mer forretningsmessig virksomhet, og flere kommuner organiserer eiendomsforvaltningen som et KF. De kommunene som er fornøyd med etablering av KF synes å ha fått en rapporteringslinje inn til politisk nivå som gir en bedre synliggjøring av fagområdet og vedlikeholdsbehov, enn en etatsorganisering gjør. Ulempene ved KF-modellen kan knyttes til bl.a. opprettelse, styring og drift. Rådmannen mener derfor at det er sentralt i opprettelsen av det kommunale eiendomsforetaket å se på de rammevilkårene som har avgjørende betydning. Opprettelse av et kommunalt eiendomsforetak vil kreve et grundig arbeid rundt følgende innsatsfaktorer: Eierstyring, hensiktsmessige vedtekter for et kommunalt eiendomsforetak (KF) Finansielle verktøy, økonomiske rammer og beregninger av ekstra vedlikeholdstiltak. System for planlegging, styring og utvikling av eiendomsforvaltningen (FDVU-system) Innføring av prinsippet med kostnadsdekkende husleie Kompetanse og samling av kompetansemiljø (bl.a. renholdere og vaktmestre) Rollefordeling og forståelse, samt kommunikasjon aktørene imellom Dette omfatter også å samle fagkompetansen i ett fagmiljø og foreslå hensiktsmessig beslutningsog rapporteringsstruktur i den nye organisasjonen. I opprettelsen av et kommunalt eiendomsforetak vil nøkkelen til suksess ligge i de verktøy og det handlingsrommet som bystyret gir foretaket, kombinert med hvordan rådmannen skaper rom for foretaket. I tillegg er det selvfølgelig viktig hvordan foretaket selv forvalter sine verktøy og sitt handlingsrom. Veilederen «Kommunal eiendomsforvaltning - En veileder/verktøykasse for

5 folkevalgte og administrasjon i etablering, drift og utvikling av kommunale eiendomsforetak» tegner følgende bilde av sammenhengene mellom disse innsatsfaktorene: Prosjektet skal i tråd med veilederen både utrede, gi innspill til og utarbeide grunnlaget for opprettelsen av det kommunale eiendomsforetaket, men også gi støtte i etableringen av dette. Hensiktsmessig støtte i en oppstartsfase vil være viktig for å sikre kompetanseoverføring og målrettet fokus på kritiske suksessfaktorer. Man ser derfor for seg følgende hovedfaser i prosjektet: Fase Tidsrom Hovedaktivitet Beskrivelse 1 3/2014 Prosjektoppstart Prosjektplanlegging 2 3/ /2014 Utarbeide grunnlag for etablering. Kunnskapssamling. Vurderinger og konklusjoner Prosjektet skal sørge for at alt nødvendig grunnlagsmateriale for opprettelse av foretaket er til stede. Bystyret får forslag til vedtekter forelagt innen oktober Prosjektet skal sikre helhetlige vurderinger av sentrale innsatsfaktorer. Driftsmodell skal være klar innen utgangen av /2015 Støtte i oppstartsfasen. Prosjektet støtter foretaket i opprettelse og i

6 - 12/2015 Kunnskapsoverføring. oppstartsfase, og avsluttes innen utgangen av Vurderinger Opprettelsen og etableringen av det kommunale eiendomsforetaket vil kreve et grundig arbeid rundt flere innsatsfaktorer. Det synes hensiktsmessig å organisere dette arbeidet som et prosjekt for å sikre nødvendig kompetanse, ledelse og tidsressurser. Kommunen må sannsynligvis kjøpe prosjektledelse hos et anerkjent konsulentselskap, tidsperspektivet og kompetansebehovet tatt i betraktning. Et slikt kjøp må følge lov om offentlige anskaffelser og gjennomgå vanlige anbudsrutiner. Under følger et grovt overslag over forventede prosjektkostnader: Anskaffelsesprosessen Prosjektledelse, -bistand og driftskostnader 2014 Prosjektledelse, -bistand og driftskostnader 2015 Egne ressurser, ca. 100 timer Ca timer + utgifter = ca. 2 mill. kr. Ca timer + utgifter = ca. 3 mill. kr. Det er avsatt anslagsvis kr ,- som kun vil dekke deler av kostnaden ved prosjektet. Det knytter seg foreløpig usikkerhet til finansiering ut over dette. Administrasjonen søker å finne prosjektfinansiering innen driftsbudsjettet. Dersom dette ikke lar seg løse finansieres prosjektet ved bruk av tomteutbyggingsfondet. Endelig budsjett for prosjektet vil kunne fremlegges i tertial 1/2014. Konklusjon og anbefaling En av målsettingene for opprettelse av det kommunale eiendomsforetaket vil være et økt fokus på forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen. KF som organisasjonsform tar sikte på å være en forretningsmessig virksomhet i større grad enn dagens organisering. Ulempene ved KF-modellen kan knyttes til bl.a. opprettelse, styring og drift. Nøkkelen til suksess vil ligge i de verktøy og det handlingsrommet foretaket får. Prosjektet skal sørge for kunnskap, involvering og helhetlige vurderinger slik at det kommunale eiendomsforetaket opprettes under de beste forutsetninger. Rådmannen anbefaler at prosjektet etableres slik det fremgår av vedlagte prosjektmandat. Saksbehandler: Eirik Lie Rolf Kåre Jensen Rådmann Per Gunnar Pedersen HR-sjef Trykte vedlegg: Prosjektmandat Referat fra informasjons-/drøftingsmøte Utrykte vedlegg: «Kommunal eiendomsforvaltning - En veileder/verktøykasse for folkevalgte og administrasjon i etablering, drift og utvikling av kommunale eiendomsforetak»

7 Utarbeidet av de etablerte kommunale eiendomsforetakene i Norge med råd fra eksterne fagmiljøer og med midler fra Statens Bygningstekniske etat ved KoBE (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning).

8 Prosjektmandat for prosjekt "Opprettelse av kommunalt eiendomsforetak" 1. Bakgrunn og hensikt med prosjektet Bystyret i Bodø kommune har i PS 13/142 vedtatt opprettelse av kommunalt eiendomsforetak: 1. Det opprettes et kommunalt eiendomsforetak (KF) med formål om å forvalte og utvikle hele eller deler av kommunens bygnings- og eiendomsmasse etter forretningsmessige prinsipper. 2. En organisatorisk endring av ansvarsforholdene rundt eiendomsforvaltningen gjennom opprettelse av KF må ses i sammenheng med andre viktige rammevilkår for god eiendomsforvaltning. Det opprettes et prosjekt, hvor bystyret er prosjekteier og rådmannen er prosjektansvarlig, som skal utrede hvordan et kommunalt eiendomsforetak kan opprettes under de beste forutsetninger. 3. Rådmannen utarbeider endelig prosjektmandat som fremlegges bystyret for avgjørelse innen utgangen av Prosjekteier Bystyret 3. Prosjektansvarlig Rådmann 4. Prosjektets overordnede målsetting Resultatmål: Basert på bedriftsøkonomiske prinsipper: o Utarbeide mål, rammer og prioriteringer som ny eiendomsforvaltning skal styres etter. o Etablere de nødvendige fullmakter for at foretaket skal kunne nå målene. Samle fagkompetansen i ett fagmiljø og foreslå hensiktsmessig beslutnings- og rapporteringsstruktur. Legge til rette for et økt fokus på forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen.

9 Sørge for hensiktsmessig støtte og kompetanseoverføring i eiendomsforetakets etableringsfase. Forventet effekt: Tilby gode og hensiktsmessige bygg Verdibevarende vedlikeholdsinnsats Omfordeling av pengebruk. Optimalisere bruk av areal. Redusere løpende driftsutgifter til fordel for økt vedlikehold av bygningsmassen. Forvalte: Drifte: Vedlikeholde: Utvikle: Redusere "overhead" kostnader Redusere kostnader til løpende drift Øke kostnader til vedlikehold av bygninger Øke kostnader til byggutvikling (oppdatering av bygg) 5. Oppgavebeskrivelse og avgrensning Prosjektet skal Kartlegge kommunens totale eiendomsmasse (eid og leid). Kartlegge tilstandsgrad på eiendomsmassen. Identifisere og beskrive kostnader knyttet til FDVU. Identifisere vedlikeholdsetterslep. Avklare hvem (ansatte) og hva (hvilken bygningsmasse) som skal inngå foretaket. o Vaktmestere, renholdere, dagens eiendomskontor o Boliger, tjenestebygg, bygg i andre KF eller AS, m.m. Foreslå intern organisering Beskrive finansieringsmodellen av det nye kommunale eiendomsforetaket, herunder: o Gjeldsgrad o Driftskostnader o Åpningsbalanse Utarbeide husleieprinsipper og -policy. Husleieberegninger, fastsette husleie for hver eiendom. Utarbeide forslag til mål og vedtekter for det kommunale eiendomsforetaket. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser av organisasjonsendring/ arbeidsmiljøkonsekvenser, samt for gjennomføringsfasen. 6. Budsjettrammer herunder estimater Kommunen må sannsynligvis kjøpe prosjektledelse hos et anerkjent konsulentselskap, tidsperspektivet og kompetansebehovet tatt i betraktning. Et slikt kjøp må følge lov om offentlige anskaffelser og gjennomgå vanlige anbudsrutiner. Under følger et grovt overslag over forventede prosjektkostnader:

10 Anskaffelsesprosessen Prosjektledelse, -bistand og driftskostnader 2014 Prosjektledelse, -bistand og driftskostnader 2015 Egne ressurser, ca. 100 timer Ca timer + utgifter = 2 mill. kr. Ca timer + utgifter = 3 mill. kr. Det er avsatt anslagsvis kr ,- som kun vil dekke deler av kostnaden ved prosjektet. Det knytter seg foreløpig usikkerhet til finansiering ut over dette. Endelig budsjett for prosjektet vil kunne fremlegges i tertial 1/ Overordnede faser og milepæler BEHANDLING FRA TIL Drøftingsmøte med tillitsvalgte Drøfting 21. januar 2014 Foreløpig godkjenning av prosjektmandat Formannskap 29. januar 2014 Informasjon til ansatte Januar 2014 Behandling i partssammensatt utvalg Organisasjonsutvalget 28. januar 2014 Behandling i utvalg for arbeidsmiljø SAMU Januar/ februar 2014 Endelig godkjenning av prosjektmandat Bystyret 13. februar 2014 Prosjektleder på plass mars 2014 Kartlegginger, beregninger og analyse mars 2014 mai 2014 Beskrive mål, rammer, prioriteringer, fullmakter og mai 2014 september 2014 vedtekter. Organisering og finansiering. Konsekvensvurderinger og ROS-analyser Oktober 2014 Drøftinger med tillitsvalgte Oktober 2014 Informasjon til ansatte/ SAMU formell behandling Organisasjonsutvalget Oktober 2014 Rapport leveres Bystyret November 2014 Valg av styremedlemmer Bystyret Desember 2014 Driftsmodell klar 1.januar 2015 Implementeringsstøtte og kunnskapsoverføring Januar desember 2015

11 Dette må betraktes som en foreløpig plan, med muligheter for større endringer. Overstående plan er laget under forutsetning av bl.a. at det er mulig å rekruttere prosjektleder forholdsvis raskt. Mye tyder på at kompleksiteten rundt dette prosjektet er stor, og at det vil kreve særskilt kompetanse i gjennomføringen. Prosjektet utarbeider detaljerte prosjekt- og milepælsplaner. 8. Prosjektorganisering og ansvarsfordeling Prosjektet organiseres med; Prosjekteier: bystyret Prosjektansvarlig: rådmann Styringsgruppe: økonomi og finansdirektør, HR-sjef, eiendomssjef, tillitsvalgt Prosjektleder nn (må engasjeres eksternt, ev. kjøp av tjeneste) Prosjektgruppe: Representanter fra Eiendomskontoret Representant, Økonomikontoret Representant, HR-kontoret Representant fra vaktmestre HVO og HTV Styringsgruppen er oppdragsgiver og representerer eieren av prosjektet, og har det totale ansvar forprosjektets gjennomføring. Styringsgruppen skal: Fastsette mål Beslutte planer (milepæler og ressurser) Foreta overordnede prioriteringer mht. innsats og resultater Regelmessig følge opp prosjektet og tilpasse planer, milepeler og delresultater Prosjektleders ansvar er å forestå den daglige og direkte arbeidet med utredningen, jf. målsettinger i dette dokument. Delta i styringsgruppen. Forberede saker til politisk behandling. Prosjektleder må kunne bestille interne eller eksterne bidrag for å kunne gjennomføre oppgavene beskrevet i pkt Prinsipper for planlegging, oppfølging og statusrapportering. Prosjektet har interne oppfølgingsmøter minimum hver måned. Styringsgruppen orienteres fortløpende, månedlig rapportering fra prosjektleder. Styringsgruppen rapporterer jevnlig til bystyret om fremdrift i prosjektet. Milepælsplan godkjennes av formannskapet. Endelig rapport fremlegges bystyret 19. november Dokumentasjon og resultatkrav Prosjektet dokumenterer arbeidet gjennom referat fra møter i styringsgruppe og prosjektgrupper samt gjennom andre dokumenter som utarbeides. Resultatet skal presenteres og endelig godkjennes av bystyret. Det opprettes saker i ephorte for lagring av dokumenter elektronisk.

12 11. Administrative rutiner Arkivet skal omfatte: Prosjektmandat i oppdaterte versjoner Prosjektadministrative dokumenter Referater fra møter Månedlige statusrapporter til styringsgruppen Sluttrapport 12. Kontrakter og avtaler Det forutsettes kjøp av eksterne rådgivertjenester. 13. Kritiske suksessfaktorer Forankring hos involverte medarbeidere og tillitsvalgte. Sikre at de som skal bidra har tilstrekkelig tid til å medvirke. Prosjektet tangerer mot tilnærmet alle virksomheter i kommunen det må derfor sikres en god forventningsavklaring med disse og tilstrekkelig informasjonsflyt.

13 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / / Referat HR-kontoret Referat fra informasjons-/ drøftingsmøte Dato: 21/ Møtestart: Sted: Møterom 1, HR-kontoret Til stede: Tom Solli (Akademikerne), Mona Eilertsen (YS-kommune), Anita Karlsen (UNIO), Wenche Høyforslett (LO-kommune) Thor Arne Tobiassen (eiendomssjef), Marianne Bjørklund (HR-rådgiver), Eirik Lie (fagleder OU) UNIO: hvorfor innkalles Lederne? Forslag fra UNIO om å velge enten hovedsammenslutninger eller HTV. Arbeidsgiver: Lederne er et frittstående forbund med de samme rettighetene som alle andre arbeidstakerorganisasjoner, det være seg sammenslutning eller ikke, og arbeidsgiver behandler alle likt. Hvorfor er ikke NITO invitert? NITO er en del av Akademikerne. Fra arbeidsgivers side foreligger en likelydende invitasjon til alle, uavhengig av hvorvidt medlemmene er direkte berørt av saken eller ikke, der hvert forbund/sammenslutning selv vurderer deltagelse og av hvem. Arbeidsgiver forutsetter at sammenslutning og underforbund samkjører seg/utveksler informasjon, evt blir enig om hvem som skal ivareta hvilke saker. Marianne sender over navn på NITOs representant slik at Tom kan ta direkte kontakt. Kort beskrivelse av bystyrets vedtak om opprettelse av kommunalt eiendomsforetak og utkast til prosjektmandat. Til informasjon/ drøfting. Bystyret ble gjort klar over at saken ikke var drøftet under behandlingen. Arbeidsgiver bekrefter at saken ikke ble drøftet før politisk behandling og beklager dette. Saken burde også ha vært behandlet i Organisasjonsutvalget. UNIO: Det er gjort omfattende vurderinger rundt vaktmestertjenesten tidligere. De omfattende høringsuttalelser fra den prosessen bør følge diskusjonen rundt vaktmestre og renholdere også i dette prosjektet. UNIO: Kritisk til bruk av midler til ekstern bistand. Kompetanse eksisterer i organisasjonen i dag. Ekstern prosjektleder bør ikke tilsettes ut fra dagens økonomiske situasjon. YS-kommune støtter dette. Også andre aktører kan kontaktes for erfaringer, ikke bare Fauske kommune. Akademikerne: Se til Vågan kommune for erfaringer. Har forståelse for at prosjektlederkompetanse må kjøpes.

14 YS-kommune: Ønsker en representant i prosjektgruppen fra vaktmestrene. Støttes av LO-kommune. UNIO: Ikke inntektsgrunnlag for et kommunalt eiendomsforetak ut over internhusleie. Risiko for å miste kontroll på pengestrømmen? UNIO mener at det er viktig å synliggjøre de økonomiske konsekvenser av vedtaket. Stiller spørsmålstegn ved bestiller/ utførermodellens hensiktsmessighet. YS-kommune: Ser utfordringer mht. økonomi og kvalitet hvis vaktmestre omorganiseres og oppgavene endres. Det vil påløpe økte kostnader for virksomheter når vaktmestrene trekkes ut. Se på tidligere sak om vaktmesterorganisering. Kritisk til en ny runde for vaktmestrene. UNIO: Forslag om at styringsgruppen er den samme som det faste drøftingsmøte rundt rådmannen, alternativt at styringsgruppen har drøftingsmyndighet. Dette avvises av arbeidsgiver. Enighet om at styringsgruppenes rolle og mandat bør beskrives nærmere. Arbeidsgiver: hovedsammenslutningene må i utgangspunktet bli enige seg imellom om en representant i prosjektgruppen. Enighet om å ta med en vaktmester i prosjektgruppen. Hovedsammenslutningene blir enige om ev. andre som skal representere berørte arbeidstakere. Hovedsammenslutningene foreslår sine representanter, og arbeidsgiver sender skriftlig svar på dette. Eirik Lie referent Referat fra informasjons-/ drøftingsmøte 2 av 2