Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad
|
|
- Ann Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad
2 Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad kommunes arbeid for barn og unge og gir et bilde av barn og unges oppvekstvilkår. Den er på ingen måte uttømmende, men gir et her og nå bilde. I arbeidet med Sjumilssteget har vi oppdaget nye utfordringer som vi må jobbe med og som vil bli nye satsingsområder i det forebyggende arbeid. Harstad kommune har de siste årene satset på å få til et godt tverrfaglig samarbeid. Bakgrunnen for denne satsingen er at antall henviste barn og unge til barnevern, PPD og BUP de siste årene har økt, noe som har ført til ventelister i de respektive tjenester. I skolen har man sett et økende antall barn og unge med atferdsproblem. I tillegg er det blitt færre faste formaliserte og tverrfaglige samarbeidsarenaer. Med bakgrunn i erkjennelsen om at tiltak rettet mot barn og unge med ekstra utfordringer ikke var godt nok koordinert ble det i 2006, ved hjelp av øremerkede midler fra Opptrappingsplanen tilsatt koordinator for forebyggende arbeid for barn og unge i risiko. Deretter ble Forebyggende Forum (FF) opprettet. Medlemmene av FF er: enhetsledere i kommunen, skolefaglig rådgiver, barnehagefaglig rådgiver, sjefhelsesøster (representerer helse- og miljøtjenesten), representant for Trygge Lokalsamfunn, representant for politi, representant fra BUP og leder for PPD. Ass. rådmannen er øverste ansvarlig. FF er forankret på ledernivå gjennom styringsgruppen for Trygge lokalsamfunn. Våren 2006 ble det gjort en kartlegging av barn og unges situasjon. Hva gjøres av forebyggende arbeid og hvilke samarbeidsrutiner eksisterer? Konklusjonen ble at de ulike tjenesteområdene ønsket mer systematikk og koordinering av et tverrfaglig samarbeid og samhandling. Forebyggende Forum utarbeidet Strategisk plan for tverrfaglig forpliktende, forebyggende arbeid. Planen ble vedtatt av Kommunestyret i desember Planens hovedmål er: Etablere tverrfaglig forpliktende samarbeid og samhandling. Et samarbeid hvor vi viser brukerne og hverandre gjensidig respekt og likeverd. Ut fra Planens mål har to tverrfaglige sammensatte arbeidsgrupper, med representanter fra ansatte som jobber direkte i forhold barn/unge og deres familier, utarbeidet: Håndbok for tverrfaglig samarbeid. Håndboka skal brukes som et hjelpemiddel og verktøy i et tverrfaglig samarbeid og består av tre deler. Del I: er en tverrfaglig kompetanseplan. Del II: er en oversikt over rutiner og prosedyrer for et tverrfaglig samarbeid. Del III: gir en oversikt over ulike forebyggende tiltak i Harstad kommune. Håndboka ble godkjent av rådmannen i januar Harstad kommune har nå startet arbeidet med å implementere, videreutvikle og evaluere bruk av Håndbok for tverrfaglig samarbeid.(vedlegg) I januar 2009 ble Harstad en av 15 kommuner som deltar i prosjektet Sammen for barn og unge. Dette er et treårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunenes sentralforbund og Barne og likestillingsdepartementet. Prosjektets intensjon er å gi støtte til kommunene i arbeidet med å utvikle gode tverrfaglige samarbeidsmodeller for å ivareta utsatte barn og unge (0-23år) gjennom en tverrfaglig innsats. Mål for prosjektet: Det utvikles og utprøves samarbeidsmodeller i 15 kommuner, som kan vise
3 til koordinerte fleksible og tilgjengelige tjenester som ivaretar målgruppa. Samarbeidsmodeller som utvikles skal gjøres kjent og foreligge som eksempler for landets øvrige kommuner. Prosjektet vil blant annet være opptatt av at: Barneverntjenesten er sentral samarbeidspart i samarbeidsmodellene som utvikles og utprøves. Deltagerkommunene kan dokumentere økt bruk av individuell plan. Deltagerkommunene kan dokumentere ivaretakelse av brukermedvirkning i sine samarbeidsmodeller/utviklingsarbeid. Kommunen har laget egen prosjektbeskrivelse for årene (vedlegg). Fylkesmannens sjumilssteg: Da Harstad fikk invitasjon fra Fylkesmannen til et felles løft for barn og unge gjennom Sjumilssteget, så Forebyggende forum på dette som en inspirasjon i det viktige prosessarbeidet vi er midt inne i og som ville fungere som et verktøy til å kartlegge og analysere vår evne og vilje til å arbeide i tråd med sentrale artikler i FNs barnekonvensjon. Invitasjonen kom samtidig med Helsetilsynets rapport om samarbeid mellom ulike enheter. For oss ble det viktig å se sammenhengene i et tverrfaglig forebyggende arbeid. Gjennomgang av Sjumilssteget: På Forebyggende forum sitt arbeidsseminar i mai 2009 gikk vi gjennom Sjumilsstegene. Vi organiserte oss i tre grupper og gruppene representerte følgende tjenester: administrasjon, barnevern, helsestasjon, barnehage, skole, BUP, politi, Trygge lokalsamfunn og NAV.
4 Hva fant vi? Steg 1- Medbestemmelse: Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Følgende system og organ er etablert: Ungdomsrådet. Barnesamtaler i barnehagen. Elevsamtaler i skolen. Individuell plan. Ansvarsgrupper. Bekymringssamtaler med barn og unge i regi av politiet. Kommunens barnerepresentant. Samtale med barn i barnevern og sosialtjeneste Familieråd Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? Gjennom kommunens barnerepresentant og prosedyrene ved bruk av individuell plan. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelig frilufts- og rekreasjonsområder? I tillegg til å følge lover og forskrifter på området ivaretas barn og unges interesser gjennom kommunens barnerepresentant. Hvordan har kommunen sikret at barnas medbestemmelse er reel? Det er laget prosedyrer i forhold til Individuell plan. I tillegg har vi brukerundersøkelser for barnevernsbarn som skal gjennomføres høsten Utfordringer og tiltak: Forebyggende forum skal gå gjennom rutinene for opplæring av kommunens Ungdomsråd. Vi skal blant annet se på hvilke oppgaver kommunens kontaktperson mot ungdomsrådet skal ha og lage retningslinjer for Ungdomsrådets kontaktperson. Tiltaket er beskrevet og forankret i prosjektet: Sammen for barn og unge. Tiltak 11, brukermedvirkning. Pr har Harstad 99 barn/unge egen individuell plan. Det er ansatt egen rehabiliteringskoordinator i kommunen som har laget egen prosedyre for koordinator for individuell plan, prosedyre for søknad om bruk av individuell plan og en ansvarsmatrise for oppnevning av koordinatorer. Kommunen har som mål å øke bruken av individuell plan. Dette er beskrevet og forankret som tiltak 12 i prosjektet: Sammen for barn og unge. Ansvarsgrupper, individuelt støttesystem (IST en del av PALS) er to eksisterende samarbeidsmodeller som bygger på brukermedvirkning. Det er behov for begrepsavklaring og prosedyrer for hvordan bruke de ulike modellene. Ei tverrfaglig arbeidsgruppe opprettet av Forebyggende forum skal jobbe med dette. Tiltak 2 i prosjektet: Sammen for barn og unge beskriver hvordan vi skal jobbe videre.
5 Steg 2 God omsorg: Hvilke tiltak rår kommunene over for å hjelpe foreldrene, herunder også foreldre fra andre kulturer, slik at de kan gi barna sine god omsorg? Følgende tiltak eksisterer: Helsestasjon med egne helsesøstre for flyktninger Barnehager, en av kommunens barnehager har egen mottaksavdeling for nyankomne flyktningers barn. Skoler, egne mottaksklasser for flyktninger. SFO. Barnevern. Politi med forebyggende gruppe. Habilitering og rehabilitering. PMTO, PALS, ART, godt samliv, dialog, ungdomsklubber, ungdommens hus og individuell plan. Hvordan sikrer kommunen at de tjenester som er involvert i dette, samarbeider om å kunne avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for de familier som trenger hjelp for å sikre at barna får god omsorg Forebyggende forum jobber med å utvikle system og prosedyrer for å få til godt samarbeid og samhandling enhetene mellom, Håndbok for inneholder prosedyrer for hva den enkelte arbeidstaker skal gjøre når han er bekymret målet er tidlig intervensjon. I tillegg inneholder Håndboka overgangsrutiner for barn som skal over fra barnehage til skole, målet er tidlig intervensjon og legge til rette for et godt samarbeid. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstkår for barna? Samarbeidet med frivillige organisasjoner er preget av ad hoc virksomhet. Vi har et samarbeid med natteravnprosjektet, Idrett og utfordring, Idrettens storbyarbeid og Norske kvinners sanitetsforening. Utfordringer og tiltak: I Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid er hovedmålene: Å styrke forelderrollen og tidlig intervensjon. For å nå disse målene må vi jobbe med kompetansehevende tiltak overfor ansatte. Da har vi prioritert holdningsendrende tiltak og økt relasjonskompetanse, tiltakene er forankret i Håndbok for tverrfaglig samarbeid og som tiltak 1 og 2 i prosjektet: Sammen for barn og unge. For å øke relasjonskompetansen har vi som mål å gi ansatte økt ferdighet i å gjennomføre den Vanskelige foreldersamtalen. Dette er særlig viktig når en skal snakke med foreldre om ulike bekymringer og vansker knyttet til barn. Tiltaket er forankret i Håndbok for tverrfaglig samarbeid. Videre ønsker vi å utvikle metoder for å evaluere eksisterende samarbeid og påvise svikt i samarbeidsrutiner ved å lage avviksmeldinger for de prosedyrer og rutiner som er laget. Tiltakene er beskrevet og forankret som tiltak 3 i prosjektet: Sammen for barn og unge. I tillegg ønsker vi å evaluere det tverrfaglige samarbeid ved å måle hvor fornøyd ansatte er med det tverrfaglige samarbeidet. I denne forbindelse gjennomfører vi høsten 2009 en spørreundersøkelse til alle ansatte.
6 STEG 3: Særskilt vern og støtte Hvordan sikrer kommunene at disse barna får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse-, sosial- og barnehage-/skole? Barnevernet skriver tiltaksplaner og omsorgsplaner. I tillegg lages individuell plan, og i skolen lages individuell opplæringsplan. Hva gjøres for å sikre at barna kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk? Barnevernet legger til rette for samvær med biologisk familie. Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksen alder får informasjon om videre hjelp og et reelt ettervernstilbud? De som søker ettervern får det etter individuelle vurderinger. Dette gjelder fosterbarn og barn på institusjon. STEG 4: Vern mot overgrep Hvilken beredskap eller rutiner har kommunen for å håndtere situasjoner der det avdekkes at barn er utsatt for overgrep? Vi har prosedyren: Hva gjør jeg når jeg er bekymret? Politiet har egne rutiner i saker hvor det avdekkes at barn blir utsatt for seksuelle overgrep. Kommunen og Harstad sykehus er i startfasen på et samarbeid for å få tilmeldt saker ved mistanke om overgrep og hvordan utnytte felles kompetanse på området. Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn? Kartleggingen vår avslører at vi har for liten kompetanse på dette området. Hvilken kompetanse har kommunen for å forhindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting? Kartleggingen viser at det også her er behov for kompetanseheving. Helsesøstre har kompetanse på området avdekking av kjønnslemlestelse. Vi har behov for egen prosedyre for hva vi gjør ved mistanke om kjønnslemlestelse. Det er i tillegg behov for ei bevisstgjøring i flere enheter og et bedre samarbeid. I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen i slike saker? Det jobbes ikke systematisk i kommunen på dette området, vi jobber fra sak til sak. Utfordringer og tiltak: Å verne barn og unge mot overgrep innebærer blant annet at ansatte i de ulike enheter har et godt samarbeid. Taushetsplikten har i denne sammenheng vært nevnt som et hinder for godt samarbeid. For å gjøre noe med dette arrangerte Forebyggende forum våren 2009 kurs om forvaltning av taushetsplikten for ansatte i ulike tjenester innenfor og utenfor kommunen. I den tverrfaglige kompetanseplanen jobbes det med å få inn som eget tiltak økt kompetanse på feltene: kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og vold i nære relasjoner. Det er etablert en kontakt med Harstad sykehus for å jobbe med å få til et bedre tverrfaglig samarbeid og utnytte felles kompetanse.
7 STEG 5: Fullverdig liv Har kommunen opprettet råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og sikret at rådet også arbeider med tilbudet for barna? Kommunen har Råd for funksjonshemmede. I Harstad kommunes reglement for politiske styringsorgan er arbeidsområdet til Rådet for funksjonshemmede nedfelt og gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at funksjonshemmede barn har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Generelt har funksjonshemmede barn tilgang til kommunens offentlige bygg. Individuelle tilrettelegginger blir gjort når behov avdekkes. Hvordan samarbeider kommunens ulike etater for å sikre et samordnet tilbud til funksjonshemmede barn? Ved bruk av koordinator og individuell plan. I tillegg benyttes ansvarsgrupper og rutiner i forbindelse med de ulike overganger. I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen? Det samarbeides mest fra mest fra sak til sak. I Håndbok for tverrfaglig samarbeid er rutiner for tverrfaglig samarbeid beskrevet. For å få til et bedre samarbeid har koordinator brukt året 2009 på å gjøre Håndboka og prosedyrene kjent for interne og eksterne samarbeidspartnere. Høsten 2009 skal Forebyggende forum opprette ei tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe som skal jobbe med overgangen ungdomsskole/videregående skole. Målet er et bedre samarbeid og å lage rutiner for hvordan vi kan fange opp de elever som faller utenfor det ordinære skoletilbudet. STEG 6: God helse Forebygging: Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter. Følge Plan og bygningsloven Aktiv bruk av barnas talsperson. Trygg skolevei, 1.klasseprosjekt. Sykkelprøve for skoleelever i 4.klasse. Politikontroll knyttet til skolestart og barnehageoppstart. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine egne forutsetninger? Det er pr. dag igangsatt et arbeid med revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse hvor ovennevnte gruppe er ivaretatt. Mange aktive idrettslag. Idrettens storbyarbeid som består av flere idrettslag tilbyr ulike aktiviteter ved å ha åpne idrettshaller. Her stilles det ingen krav om prestasjon eller utstyr for å delta. Økonomisk tilskudd fra barnevern i enkeltsaker. Tilrettelagte aktiviseringstilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Støttekontaktordning tildelt etter enkeltvedtak. Avlastningstiltak med fokus på aktivisering og stimulering. Kommunen har et samarbeid med Norges Idrettsforbund og Forum for Natur og Friluftsliv for et inkluderende fritidstilbud.
8 Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som fremmer et godt kosthold og forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge? Samtaler om godt kosthold i barnehager, helsestasjon og skoleklasser. Frukt og melkeordning i skolen. Det forebyggende tiltaket: Ung og rus er innført i flere av kommunens skoler. Flere skoler har det tobakksforebyggende programmet: FRI. Deltar alle kommunens ungdomsskoleklasser i det tobakksforebyggende FRIprogrammet? 50 % av Harstad kommunes ungdomsskoler deltar i FRI- programmet. I hvilken grad sikres at kommunenes rusmiddelpolitikk også omfatter tiltak som retter seg mot barn? Kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan sier at Ung og rus skal være et forebyggende program i skolen. Tjenester: Har kommunen helsestasjons- og skolehelsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet, herunder helsestasjon for ungdom? Kommunen har egen helsestasjon for ungdom. Skolehelsetjenesten har behov for mer personal for å jobbe forebyggende og møte de ulike psykososiale utfordringer som barn og unge sliter med. Har kommunens øvrige helsetjenester tilstrekkelig kapasitet til å gi barn og unge et godt tilbud? Det mangler kapasitet innen den kommunale psykiatritjenesten for å kunne gi barn og unge et godt tilbud. Hvordan sikrer kommunen et reelt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Gjennom individuell oppfølging og bruk av individuell plan. Hvordan sikrer kommunen at arbeidet med psykisk helse for barn og unge videreføres etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet? De tiltak som ble iverksatt med midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse videreføres. STEG 7: God utdanning Hvilket system har kommunen for å vurdere å fange opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole? Vi har egne overgangsrutiner for overgang barnehage/barneskole og helsetasjon/barneskole (dette gjelder de barn som ikke går i barnehage). Vi har egen prosedyre i forhold til bekymring, som gjør det mulig å fange opp de barna vi er bekymret for. Har alle kommunens skoler handlingsplan mot mobbing? Ja alle har egen handlingsplan. Deltar kommunens skoler i opplæringsprogram tilknyttet psykisk helse? Flere av kommunens skoler deltar i programmet: Alle har en psykisk helse. Høsten 2009 har flere skoler fått opplæring i programmet. I tillegg skal det høsten 2009 gis opplæring i Zippys venner, et program beregnet for barneskolene.
9 Sikrer kommunen at alle foreldre som ønsker det, får barnehageplass for barna sine? Barnehagedekning for barn mellom 1-2 år er 81 %. For barn over tre år: 99 % tall pr På sikt skal alle få plass. Barnehageplass på dagen ikke mulig, i verste fall kan det være ventetid på et år. Hvilke planer har kommunen for å håndtere krisesituasjoner i barnehager og skoler? Kommunen har en egen overordnet kriseplan. I tillegg finnes en egen plan for vold mot ansatte. I regi av de ulike kvalitetsutvalgene jobbes det aktivt med å lage egne kriseplaner og prosedyrer for den enkelte enhet. Har kommunen en bevisst satsing for å sikre at elevene fullfører videregående opplæring? Høsten 2009 skal Forebyggende forum opprette ei tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe som skal jobbe med overgangen ungdomsskole/videregående skole. Målet er et bedre samarbeid og å lage rutiner for hvordan vi kan fange opp de elever som faller utenfor det ordinære skoletilbudet og fullfører videregående opplæring. Veien videre: Harstad kommune har satset bredt politisk, administrativt og faglig på å jobbe tverrfaglig og forebyggende. Jobben er forankret i Strategisk plan. Vi har utviklet Håndbok for tverrfaglig samarbeid som er under kontinuerlig utvikling og evaluering. I januar 2009 ble deltager i KS prosjektet Sammen for barn og unge, prosjektets mål er å bidra til videreutvikling av et tverrfaglig samarbeid. Erfaringer gjort så langt viser at implementering av nye rutiner og arbeidsmetoder tar lang tid og er en omfattende prosess, men vi er godt i gang. Avsluttende kommentarer: Harstad kommune har engasjert ungdommer på en ungdomsskole til å gå gjennom Sjumilsstegene ved blant annet å snakke med andre ungdommer. Resultatet av dette arbeidet vil være en viktig informasjon til Forebyggende forum, vil det være samsvar mellom det ungdommene selv opplever og det Forebyggende forum har kartlagt. Dokumentasjonen skal brukes videre i det forebyggende arbeid. Familiens hus: Harstad kommune er midt i et forstudie for etablering av Familiens hus. Vedlegg: Strategisk plan Håndbok for tverrfaglig samarbeid Prosjektskisse Sammen for barn og unge
10
SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerDeres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerSJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?
SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerSteg Nr 1 Medbestemmelse
Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale
DetaljerSteg Nr 1 Medbestemmelse
1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Fylkesmannen i Troms har en visjon som sier: Ingen tromsværing er så liten at ikke Fylkesmannen ser han
DetaljerMed FNs barnekonvensjon som ledestjerne
Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg
DetaljerSJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.
SJUMILSSTEGET Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. INNLEDNING Med utgangspunkt i Fylkesmannens januartale 2009, der kommunene bes arbeide særskilt
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009
Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerSjumilssteget Lyngen kommune
Sjumilssteget Lyngen kommune STEG 1 MEDBESTEMMELSE Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Art. 12) a) Hvilke organer/systemer er etablert der unge kan utøve medbestemmelse? Elevråd ved alle skoler.
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerGÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget
DetaljerSJUMILSSTEGET TILSTANDSRAPPORT FOR LENVIK KOMMUNE
TILSTANDSRAPPORT FOR Arbeidet med rapporten er gjort av prosjektleder for Sjumilssteget. Informasjon har vært innhentet fra de ulike tjenesteområdene for å kunne gi fyllestgjørende svar på spørsmålene
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I
DetaljerKartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene
Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening
DetaljerSjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt
DetaljerKort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:
Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.
DetaljerVårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste
Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerMøte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14
Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,
DetaljerSjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre
Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget
DetaljerTil Fylkesmannen i Troms Postboks 6105. 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009
Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009 Disse fagtjenestene har vært aktivt involvert i tilstandsrapporteringen: Helsesøstre, skoler, barnehager,
DetaljerSjumilssteget - analyse. Prosjektplan
Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1 Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget...
DetaljerFra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt
Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn
DetaljerHandlingsplan for SLT/Politiråd
SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre
DetaljerNy modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd
Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å
DetaljerUngdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerOppsummering kommuneanalyser i Troms 2012
Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012 Flatraker barnehage, Selje kommune 1. Alle må få ein kos av og til 2. Alle må få være den dei er 3. Vi må ikkje stenge andre ute 4. Vi må ikkje seie ÆSJ til kvarandre
DetaljerOversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014
Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis.
Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes
DetaljerInnlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget
Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble
DetaljerAnne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker
Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis.
Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 24.05.2016 16/7554 16/36903 Saksbehandler: Thomas Soløst Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerPlanprogram Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerHandlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...
DetaljerLokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Bydel Alna Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Lokal
DetaljerSøndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak
Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerHandlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE
Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det
DetaljerSjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter
DetaljerStrategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)
Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål
DetaljerSjumilsstegserfaringer
ØSTFOLD 5.-6.juni 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerStrategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO
Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid
DetaljerSjumilsstegserfaringer
MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.
DetaljerRusmiddelpolitisk plan. 5. Handlingsprogram foreløpig utkast. Handlingsprogrammet er bygd opp rundt handlingsplanen pkt.
Rusmiddelpolitisk plan 5. Handlingsprogram 2013 2016 - foreløpig utkast Handlingsprogrammet er bygd opp rundt handlingsplanen pkt. 4 Uten antatte ekstra budsjettmessige konsekvenser Med antatte ekstra
DetaljerSjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg
Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark Et utdrag fra hvert steg Artiklene og de sju stegene Utvalgte artikler er plassert inn under 7 hovedområder sju steg De sju stegene 1 medbestemmelse (art.
DetaljerOpptrappingsplan mot vold og overgrep
Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.
DetaljerProsjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..
Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...
DetaljerTIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT
MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerRUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper
RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/3408-1 Dato: 04.06.2014 OPPTRAPPINGSPLAN SKOLEHELSETJENESTEN Vedlegg: 1. Utrykt vedlegg «Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten»,
Detaljer0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald
0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold
DetaljerKONTROLLUTVALGET
KONTROLLUTVALGET 04.09.17 Rus/psykiatri blant ungdom -forebygging og krisehåndtering Oppvekstrapport 2017 Barne ungdom og familiedirektoratet Nordisk oppvekstmodell Skårer høyt på levekårs u.s og den Nordiske
DetaljerRusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll
Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll Hovedutvalget for helse- og omsorg 20.11.2018 side 1 Ungdata 2018 - Oppsummering Oppløftende Gode relasjoner til foreldre og venner De fleste er fornøyd
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerSjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015
Sjumilssteget Kommuneanalyse Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 FORORD Sjumilssteget er et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene. Sjumilssteget handler
DetaljerHandlingsplan barnefattigdom 2012
Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en
Detaljer84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning
84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen
DetaljerHovedutfordringer/-satsingsområder
Tema Hovedutfordringer / satsingsområder folkehelse Bakgrunnsdata - utvalg av utfordringene Eksempler på regionalt samarbeid - kunnskap Oversikt over regionale fora - kunnskap Hovedutfordringer/-satsingsområder
DetaljerAlle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt
Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats
DetaljerSjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge
Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse
DetaljerNOTODDEN-MODELLEN KRAFT
Notodden DPS NOTODDEN-MODELLEN KRAFT Utvikling av en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell innen psykisk helse/rus Et prosjektsamarbeid mellom Notodden/Seljord DPS (Sykehuset Telemark), Helse
DetaljerMette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune
Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to
DetaljerTil medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca.
Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen 14.11.2016 kl. 09:00 ca.12:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen:
DetaljerFYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT 2009. k.kodk, 0 Saksbeh
VLAVANGEN KOMMUNE Fylkesmannen i Troms Postboks 6106 9291 TROMSØ FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT 2009 k.kodk, 0 Saksbeh Dato: 05.10.2009 Vår ref.: 09/87-3949/09 Deres ref.: Arkivkode: F40 Saksbeh.:
DetaljerEnhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019
Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Barnehage Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel; Delmål 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker
DetaljerLandsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge
Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge 27. august 2012 Jo Kittelsen fagsjef i Statens helsetilsyn Tilsyn Kontroll med at myndighetskrav
DetaljerStatus oppfølging av tiltak i Handlingsplan barn og unge i en vanskelig livssituasjon , per
Mål 1 Bydel Østensjøs bistand til barn og unge som lever i en vanskelig livssituasjon er samordnet og helhetlig. 1.1 Den enkelte tjeneste i Bydel Østensjø har et definert ansvar overfor utsatte barn og
DetaljerFra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet
Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for
DetaljerRusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal
Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerBedre tverrfaglig samarbeid i kommunene
Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Erfaringer fra arbeidet i Siljan kommune Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Bildet lånt fra Skien kommune «For å oppdage og hjelpe barn og unge som trenger det,
DetaljerVed unge krefter - Harstad kommunes strategi for oppvekst
Ved unge krefter - Harstad kommunes strategi for oppvekst 2011 2014. 1 Innholdsfortegnelse: Innledning s 3 Bakgrunn s 5 Målgruppe s 5 Harstad kommunes verdigrunnlag for oppvekstområdet s 5 Visjon s 6 Hovedmål
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret
DetaljerGrethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning
1 Det gjennomføres hvert år mange store og små kompetansetiltak i sektor for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland. Noen er individrettet og noen retter seg mot grupper. Enkelte tiltak er klart fagrettede
DetaljerVi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy
Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy Hva er det vi lurer på? Hvorfor valgte dere BTI og ikke en annen samhandlingsmodell?
DetaljerBLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN
BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN INNHOLD Innledning side 3 Rammeplan side 4 Asker Kommune side 4 Barnehagens visjon side 5 Våre verdier side 6 Mål side 7 Sosial kompetanse side 8 Barn med individuelle
DetaljerStafettloggen. Bedre tverrfaglig innsats
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Et samarbeidsprosjekt mellom Haugesund og Tysvær kommune, Korus Vest i regi av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet Varighet 2012-2014 ... lykkes det at sikre
DetaljerTjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune
Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...
DetaljerMØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget SAKSLISTE 1/14 13/2376 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN 27.11.2013.
MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 29.01.2014 Tid: 18:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2376 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE-
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens
DetaljerHarstad kommune DRIFTSPLAN 2015 FARGEKLATTEN BARNEHAGE
side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 FARGEKLATTEN BARNEHAGE side 2 1. ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL. 3 1.1 Enhetspresentasjon... 3 1.1.1 Informasjon om enheten og tjenester... 3 1.1.2
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET
STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen
Detaljer