Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Transkript

1

2 Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. (Art.3) I dette heftet presenteres ti av artiklene i FNs barnekonvensjon. Til hver av artiklene er det knyttet ulike spørsmål. Spørsmålene er ment som et verktøy til kommunene for å kunne gjennomføre en kartlegging av kommunenes samlede tjenester til barn og unge. Kartleggingen skal utføres av en tverrfaglig gruppe og er en systematisk gjennomgang av kommunens tjenester sett i lys av barnekonvensjonen. Resultatene av kartleggingen skal kommunene bruke til å iverksette tiltak som sikrer bedre etterlevelse av FNs barnekonvensjon og bidra til bedre og mer samordnede tjenester til barn og unge i kommunene. Kartleggingen vil være et verktøy for å få en: oppdatert oversikt over kommunens tiltak og tjenester for barn og unge synliggjøring av det som fungerer og ikke fungerer synliggjøring av samarbeidsrelasjoner kunnskapsgrunnlag for en kommunedelplan for barn og unge synliggjøring av behov for kompetanse og utviklingsområder Lykke til med arbeidet.

3 Side 2 Art 12 Medbestemmelse Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. 1. Hvilke systemer og organer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? 2. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelig friluftsog rekreasjonsområder? 3. Hvordan har kommunen sikret at barnas medbestemmelsesrett er reell? 4. Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

4 Side 3 Art 18 God omsorg Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjonen, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av omsorgstjenester og -ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette. 1. Hvilke tiltak rår kommunene over for å hjelpe foreldre, også foreldre fra andre kulturer, slik at de kan gi sine barn god omsorg? 2. Hvordan sikrer kommunen at de tjenester som er involvert i dette, samarbeider om å kunne avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for disse? 3. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstvilkår for barna? 4. Hvordan opplyser kommunen om mulige hjelpetiltak/gir informasjon om hvor barn og unge kan få hjelp?

5 Side 4 Art 19 Vern mot overgrep Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk og psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. 1. Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn? 2. Hvilken kompetanse har kommunen for å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting? 3. Hvilk rutiner/systemer har kommunen for å kunne fange opp/ avdekke fysisk eller psykisk mishandling av barn, herunder kunnskap om hvem man skal melde til i slike saker? 4. Hvem samarbeider kommunale instanser med i tjenesteapparatet utenfor kommunen i slike saker? 5. I hvilken grad gis de som jobber med barn og unge i kommunen oppfølging/etter- og videreutdanning/veiledning som gjør dem i stand til både å se de aktuelle barna og å hjelpe dem?

6 Side 5 Art 20 Særskilt vern og støtte Et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal partene sikre alternativ omsorg for et slikt barn. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn 1. Hvordan sikrer kommunen at barn som er plassert utenfor hjemmet får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse- og sosialtjenester samt barnehage/skole? 2. Hva gjøres for å sikre at barna, i tråd med avgjørelser i saken, kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk? 3. Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksenalder får informasjon og tilbud om videre helhetlig oppfølging fra kommunen?

7 Side 6 Art 23 Fullverdig liv Partene anerkjenner at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet eller bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet. Partene anerkjenner at barn med funksjonshemninger har rett til særlig omsorg og skal, innenfor rammen av de midler som er til rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og barnas omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners situasjon. Idet det anerkjennes at funksjonshemmede barn har særlige behov, skal hjelp som ytes i samsvar med nr. 2 gis gratis når dette er mulig, samtidig som foreldrenes eller andre omsorgspersoners økonomi tas i betraktning, og hjelpen skal innrettes slik at funksjonshemmede barn har effektiv adgang til og mottar undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabilliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter på en måte som best mulig fremmer barnets sosiale integrering og personlige utvikling, herunder dets kulturelle og åndelige utvikling.

8 Side 7 1. Har det kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandat og kompetanse for å kunne arbeide med tilbud for barn og unge? 2. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at funksjonshemmede barn har tilgang til offentlige bygg eller andre arenaer, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? 3. Hvordan samarbeider kommunens ulike etater for å sikre et samordnet tilbud til funksjonshemmede barn? 4. Har kommunen etablert en koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester? 5. I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen? 6. Hvordan bidrar kommunen til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindrer at nye skapes? 7. Hvordan ivaretar kommunen plikten til generell tilrettelegging (universell utforming)? 8. Har kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming?

9 Side 8 Art 24 God helse Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyeste oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til tilgang til slike helsetjenester. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å: a) redusere spedbarns- og barnedødelighet b) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på primærhelsetjenesten c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved blant annet å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen knyttet til miljøforurensning tas i betraktning d) sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen e) sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og støttes i bruken av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker f) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervisning og tjenester innen familieplanlegging. Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse.

10 Side 9 1. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? 2. Hvordan sørger kommunen for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine egne forutsetninger? 3. Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som fremmer et sunt kosthold og forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge? 4. Hvordan sikrer kommunen at den lokale rusmiddelpolitikken også omfatter tiltak som retter seg mot barn? 5. Hvordan vurderer kommunen sin kapasitet på helsestasjonsog skolehelsetjeneste, herunder helsestasjon for ungdom? 6. Hvilke øvrige helsetjenester kan kommunen tilby barn og unge? 7. Hvordan sikrer kommunen et reelt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? 8. Hvordan sikrer kommunen at arbeidet med psykisk helse for barn og unge videreføres etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet?

11 Side 10 Art 26 Sosiale tjenester Partene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser, inkludert sosial forsikring, og skal treffe de nødvendige tiltak for at barnet oppnår fulle rettigheter i samsvar med landets lovgivning. Slike ytelser bør, når det er hensiktsmessig, gis under hensyn til ressursene og forholdene til barnet og de personer som har ansvaret for barnets underhold, samt til andre forhold som har betydning for søknad om ytelser inngitt av eller på vegne av barnet. 1. Hvordan sikrer kommunen at familier med barn som har rett til sosiale tjenester, får oppfylt sine rettigheter? 2. Hvem samarbeider om oppfølging av barna/familien? 3. Hvordan følges familier til barn med særskilte behov opp økonomisk og praktisk?

12 Side 11 Art 27 Levestandard Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. 1. Hvordan sikrer kommunen at barn/ungdom som vokser opp har en levestandard som gir muligheter for deltakelse? 2. Har kommunen en oppdatert boligsosial handlingsplan? 3. Hvordan ivaretar kommunens boligpolitikk vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen? 4. Hvordan fanger kommunen opp de barna som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom)?

13 Side 12 Art: 28 God utdanning Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter skal de særlig: a) gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tilgjengelig for alle b) oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående opplæring, herunder allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring, gjøre dem tilgjengelige og oppnåelige for ethvert barn, og treffe egnede tiltak som f.eks. innføring av gratis undervisning og tilbud om økonomisk støtte ved behov c) med alle egnede midler gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av den enkeltes evner d) gjøre informasjon og veiledning om undervisning og fagopplæring tilgjengelig og oppnåelig for alle barn e) treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangen Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd og i samsvar med denne konvensjonen.

14 Side På hvilken måte sikrer kommunen at alle familier som ønsker barnehageplass får det? 2. Hvilket system har kommunen for å vurdere og fange opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole? 3. Hvordan fanger kommunen opp barn som ikke har barnehageplass, men som likevel kan ha behov for ekstra oppfølging? 4. Hvordan sørger kommunen for at alle skolene har handlingsplaner som sikrer elevenes rettigheter etter 9a-1 i Opplæringsloven om et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring herunder også handlingsplan mot mobbing? 5. Hvilke tiltak har kommunen for å sikre at elevene fullfører videregående opplæring? 6. Hvilke planer har kommunen for å håndtere krisesituasjoner i barnehager og skoler?

15 Side 14 Art. 31 Kultur og fritid Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og fritidsaktiviteter. 1. Hvordan sikrer kommunen at alle barn får muligheter til å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet? 2. Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sine forutsetninger? 3. Hvilke systemer har kommunen for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv? 4. Hvilke tilbud har kommunen som sikrer alle barn muligheter for lek og fritidsaktiviteter utenom skole- og barnehageåret? 5. Hvordan ivaretas barns rett til hvile og fritid?

16 Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: , e-post: postmottak@fmno.no Internett: