Kartleggingsskjema til bruk i kommunene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartleggingsskjema til bruk i kommunene"

Transkript

1 Kartleggingsskjema til bruk i kommunene

2 Art 12: Medbestemmelse Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. Hvilke systemer og organer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? ELEVRÅD, UNGDOMSRÅD, SKOLEMILJØUTVALG/SAMARBEIDSMILJØUTVALG. Ungdomsråd Elevråd og samarbeidsutvalg i skolene. Ansvarsgrupper. Når alder og modning tilsier at det er formålstjenlig og hensiktsmessig for barnet, skal barnet selv delta i ansvarsgruppemøtene. Dette er gjeldende praksis i barneverntjenesten. Miljøterapeut i barneverntjenesten bruker stor del av sin stilling direkte rettet mot kontakt med barn og unge i skolepliktig alder (kontaktetablering i friminutt, tilstedeværelse i undervisningstimer, gjerne i timer med løsere struktur, er med på turdager i skolene, gjennomfører enesamtaler, gruppesamtaler, familiesamtaler osv etter behov). Her får barn anledning til å si sine meninger, bli hørt og tatt på alvor. Deres syn i saken skal komme til syne før beslutninger, som direkte angår dem, blir tatt fra barneverntjenestens side. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelig friluftsog rekreasjonsområder? PLAN FOR UTEOMRÅDER VED SKOLENE/BARNEHAGENE, DELTAGELSE PÅ MØTER - UNGDOMSRÅD Kommunen har brukt ungdomsrådet mer i hørings saker. Ungdomsleder, leder for ungdomsrådet, barnas representant, en og samme person, er representert i planutvalget med uttalerett, men ikke stemmerett. Barnas talsperson er oppnevnt og skal representere barnas interesser i saker etter PBL (Noen som vet hvem dette er?).

3 Ungdomsrådet høringsinstans. Kommunen har mye areal og rikelig med den type områder Hvordan har kommunen sikret at barnas medbestemmelsesrett er reell? Ved utarbeiding av kommunens folkehelseplan, leverte ungdomsrådet inn behov og forslag til tiltak, som ble tatt med i planen. Kommunen har i 2003 vedtatt å ha ungdomsråd, og har ungdomsråd enda. Utvikling av ungdomsrådets rolle og virkeområde. Går i riktig retning. Ungdomsrådet blir mer brukt. Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? Ungdomsrådet består av ungdom fra forskjellige bygder, og forskjellige miljøer. Om det dekker alle ungdom og saker, er usikkert. Alle skal samtale med de barna saken angår. Barnet har rett til å få uttale seg og bli hørt før enkeltvedtak treffes. Rutiner på dette foreligger, men i praksis kanskje ikke alltid bestandig gjennomført med de aller yngste barna. Jevnt over blir det tatt samtaler med det enkelte barn, i tråd med gjeldende lovverk. Man bruker voksenpersoner i kommunens tjenesteapparat som barna har tiltro til dersom det faller mest naturlig (lærer, førskolelærer, helsesøster), ikke nødvendigvis saksbehandler dersom man har en noe perifer rolle. Ansvarsgrupper.

4 Art 18: God omsorg Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjonen, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av omsorgstjenester og - ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette. Hvilke tiltak rår kommunene over for å hjelpe foreldre, også foreldre fra andre kulturer, slik at de kan gi sine barn god omsorg? FORELDREMØTER, FORELDRESAMTALER OG FAU PÅ SKOLENE OG I BARNEHAGENE. PPT, BUP. HELSETJENESTE OG TVERRFAGLIG SAMARBEID MED HELSESØSTER OG BARNEVERN. INTEGRERINGSTEAM. Det er opprettet et flyktningmottak her i kommunen. Mottaket er pålagt å veilede foreldre. Mottaket har egen barne- og ungdomsansvarlig. Konkret råd og veiledning i enkeltsaker fra helsestasjon, jordmor, barnevern, mottak, NAV, skoler og barnehager. Besøkshjem, støttekontakt, ferieopphold, fadderordninger har vært tiltak iverksatt overfor foreldre også fra andre kulturer. Vi mangler imidlertid konkrete foreldreveiledningsprogram som begynner å bli ganske vanlig i mange kommuner, for eksempel ICDP, COS, PMTO osv. hvor veiledning er satt i system og man gjennomgår faste tema/moduler over flere møter. Dette er kanskje en tjeneste vi kunne vurdert å kjøpe fra Vefsn (barnevernet arrangerer slike kurs), men det blir langt å reise og for mange er dette uoverkommelig. Det beste ville være å etablere noe slikt i egen kommune, evt. i samarbeid med Grane. For bosatte flyktninger er omsorg for barn i Norge et tema ved bosetting. Det gis informasjon og «opplæring» i hva som er normen i Norge på dette området fra miljøarbeider i NAV og eller ved annen kontakt med NAV. NAV (kommunen) gir dekning av barnehageplass og SFO-tilbud for barna. Dette både for en bedre integrering av barna og for at foreldrene skal kunne delta i introduksjonsprogrammet.

5 Hvordan sikrer kommunen at de tjenester som er involvert i dette, samarbeider om å kunne avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for disse? Integreringsteam (for asylsøkere og bosatte flyktninger) 1 gang pr mnd. NAV ansvarlig. Lokalt nettverk mot kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og tvangsekteskap. 2 g.pr år. Barnevern ansvarlig. Ressursgruppe mot vold og overgrep (nylig etablert). Faste møter mellom Hattfjelldal barnehage, helsesøster, spes.ped.rådgiver og barneverntjenesten 4.g.pr år. Faste møter mellom Hattfjelldal oppvekstsenter og barneverntjenesten. Ca 1 g pr mnd. Tverrfaglig møte med BUP, helsesøster, lege, spes.ped.rådgiver, kommunal psykiatritjeneste og barnevern. Ca 8 pr år. BUP setter opp sin møteplan for utedager i kommunen. Helsesøster og barnevernleder bytter på å være koordinator. PS-gruppen (psykososial støttegruppe) ved kriser og sorgarbeid. Kommunelegen ansvarlig. 4 faste møter pr år. Spesialpedagogisk team. Vi er blitt stadig bedre på tverrfaglig samarbeid og vi har etter hvert fått etablert faste system for disse møtepunktene. Det er noe vi kan være stolte av! Selv i en liten kommune så er det ikke selvsagt at man har tverrfaglig samarbeid, dette må jobbes kontinuerlig med. Det kan lett bli personavhengig, derfor må systemene på plass og ansvarshavende må følge stillingene. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstvilkår for barna? Kommunen har mange lag og foreninger som tilrettelegger og bidrar til positive fritidsaktiviteter for barn og unge. De fleste tilbud i Hattfjelldalshallen, bassenget, fotballbanen og lysløypa mv drives av frivillige. Er ikke kjent med at det er noe direkte samarbeid mellom kommunen og de frivillige organisasjonene, kanskje sporadisk rundt enkelte arrangement, men ikke mer systematisk. Når Frivilligsentralen blir kommunal, blir kanskje dette annerledes? Lite samarbeid i dag. Burde vært faste samarbeidsmøter. For eksempel drahjelp ift. Søknad om midler. Hvordan opplyser kommunen om mulige hjelpetiltak/gir informasjon om hvor barn og unge kan få hjelp? På kommunens hjemmeside og facebook. Direkte i kontakten med det enkelte barn/ungdom. Oppslag på skole, helsestasjon, rådhus, (for eksempel om alarmtelefonen for barn og unge) I NAV-kontoret gis det informasjon om hvilke tilbud kommunen har i samtaler med barnefamilier/omsorgspersoner. Bruke avisa mer aktivt. Få fokus på saker vi ønsker å informere om.

6 Art 19: Vern mot overgrep Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk og psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn? KURSING I REGI AV RKK OG ANDRE. Tverrfaglig opplæringsprogram gjennomført november -14. Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep. Om handlingskompetansen. Oppvekst, helsesøster, lege og barnevern deltok. Det er nylig opprettet en tverrfaglig ressursgruppe. Barneverntjenesten har vært på ulike kurs ang. vold/overgrep mot barn. Krisesenteret, SMISO og politiet er aktuelle samarbeidspartnere. Politiet har egen familievoldskoordinator. RVTS kan kontaktes ved behov for råd og veiledning. Bruk av SMISO i undervisningen/mot elevene. Hvilken kompetanse har kommunen for å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting? KURS, RESSURSGRUPPER, TVEKL (?) Jordmor har videreutd. hvor disse tema inngår. Vi har gjennomført seminar internt i kommunen (via e-læring) og vært på kurs gjennom IMDI (senest i okt-14). Jevnlige kunnskapsheving gjennom nettverksgruppen som er etablert. I NAV-kontoret har vi ikke tilstrekkelig kompetanse, men er «på vakt» slik at vi vurderer dette i kontakt og oppfølging med voksne og barn. Har

7 fokus på at vi må tørre å se og tørre å spørre. Hvilke rutiner/systemer har kommunen for å kunne fange opp/avdekke fysisk eller psykisk mishandling av barn, herunder kunnskap om hvem man skal melde til i slike saker? Politi, helsesøster og barnevern har nok kunnskap om slike saker. GENERELLE OBSERVASJONER UTFØRT AV FAGPERSONELL I BARNEHAGER OG SKOLER Alle skal utarbeide rutinebeskrivelser for området. Lokalt nettverk mot kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse. 2 g.pr år Ressursgruppe mot vold og overgrep (nylig etablert). Bør ha oppdatering på kommunens hjemmeside om rutiner, observasjonsplikten mv. Hvem samarbeider kommunale instanser med i tjenesteapparatet utenfor kommunen i slike saker? Politiet. RVTS (ressurssenter mot vold og traumatisk stress) Mulige samarbeidspartnere er krisesenteret og SMISO. I hvilken grad gis de som jobber med barn og unge i kommunen oppfølging/etter- og videreutdanning/veiledning som gjør dem i stand til både å se de aktuelle barna og å hjelpe dem? Det har vært høyt prioritert å sende ansatte på kurs vedr. disse tema. Mangler tema/oppfølging i ettertid. Det har vært en del opplæring/kurs hvor enkelt medarbeidere har deltatt. Ellers så har dette med opplæring for flest mulig vært tema for integreringsteamets arbeid, og det er nå planlagt opplæring/kurs en ettermiddag sånn at det blir mulig for de fleste ansatte å delta.

8 Art 20: Særskilt vern og støtte Et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal partene sikre alternativ omsorg for et slikt barn. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Hvordan sikrer kommunen at barn som er plassert utenfor hjemmet får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse- og sosialtjenester samt barnehage/skole? Vi har ingen barn under omsorg/plassert utenfor hjemmet. Det er rutiner og forskrifter som legger føringer for arbeidet. Hva gjøres for å sikre at barna, i tråd med avgjørelser i saken, kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk? Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksenalder får informasjon og tilbud om videre helhetlig oppfølging fra kommunen?

9 Art 23: Fullverdig liv Partene anerkjenner at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet eller bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet. Partene anerkjenner at barn med funksjonshemninger har rett til særlig omsorg og skal, innenfor rammen av de midler som er til rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og barnas omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners situasjon. Idet det anerkjennes at funksjonshemmede barn har særlige behov, skal hjelp som ytes i samsvar med nr. 2 gis gratis når dette er mulig, samtidig som foreldrenes eller andre omsorgspersoners økonomi tas i betraktning, og hjelpen skal innrettes slik at funksjonshemmede barn har effektiv adgang til og mottar undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabilliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter på en måte som best mulig fremmer barnets sosiale integrering og personlige utvikling, herunder dets kulturelle og åndelige utvikling. Har det kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandat og kompetanse for å kunne arbeide med tilbud for barn og unge? Nei, pr i dag har vi ikke det, vi har kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede. Kjenner ikke til dette. Mandatet gjelder vel uavhengig av alder, men har inntrykk av at det er mest fokus på eldreomsorg. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at funksjonshemmede barn har tilgang til offentlige bygg eller andre arenaer, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Universalt utformet. (Rullestolramper, automatiske døråpnere og heiser). UNIVERSELL UTFORMING PÅ SKOLER OG I BARNEHAGER (?) Pr i dag er ikke alle tilgjengelige eks bassenget. Men det er i gang et prosjekt på dette for å få det til. Bassenget og garderobene er ikke universelt utformet noe som fører til at ikke alle har tilgang til å bruke det. Det er klasserom som er spesielt tilrettelagt for hørselshemmede. Ungdomsklubben er lett tilgjengelig også for dem med rullestol. Hattfjelldalshallen/kultursalen er tilrettelagt for funksjonshemmede. Likeså rådhuset og helsestasjon. Oppvekstsenteret i Varntresk er tilrettelagt.

10 Hvordan samarbeider kommunens ulike etater for å sikre et samordnet tilbud til funksjonshemmede barn? Gjennom tverrfaglige ressursgrupper. Kommunen har etablert faggrupper og ansvarsgrupper. Har kommunen etablert en koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester? I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen? Det er ikke etablert slik enhet. Det arbeides med en koordinerende enhet for voksne med bistandsbehov. Barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester har egen koordinator i kommunen. Fysioterapi og ergoterapitjenesten samarbeider i høy grad med blant annet hjelpemiddelsentral, lokalsykehus, statped og Nordlandsykehusets barneavdeling og habilieringsavdeling. Andre man samarbeider med er PPT og BUP. Nei. Koordineringen blir i første omgang ivaretatt av helsestasjonen på lik linje med andre barn. Etterhvert kan en se at koordineringen er mest hensiktsmessig plassert hos andre enheter. Hvordan bidrar kommunen til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindrer at nye skapes? Tilrettelegging, og det jobbes det med. Rådet for eldre og funksjonshemmede blir tatt med på råd. Hvordan ivaretar kommunen plikten til generell tilrettelegging (universell utforming)? Gjennom universell utforming ved alle restaureringer og nybygg, samt enkle tiltak/endringer ved eksisterende. Har kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming? Ja! I pkt 1 generelle bestemmelser, 2 bebyggelse og anlegg, 3 samferdsel og teknisk infrastruktur og 4 grønnstruktur.

11 Art 24: God helse Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyeste oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til tilgang til slike helsetjenester. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å: a) redusere spedbarns- og barnedødelighet b) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på primærhelsetjenesten c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved blant annet å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen knyttet til miljøforurensning tas i betraktning d) sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen e) sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og støttes i bruken av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker f) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervisning og tjenester innen familieplanlegging. Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Ivaretatt gjennom trafikksikkerhetsplanen, der barnas representant og FAU ved skolene har gitt sine innspill. Kommunens trafikksikkerhetsplan som er ute på høring, har eget punkt om trygg skolevei, og gatelys. Fartsdumper Skilting ved skolens bussholdeplass, daglig stenging av veien for annen trafikk ved skolestart og skoleslutt (iverksettes vinteren 15) Hvordan sørger kommunen for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine egne forutsetninger? Tilrettelagt fasilitetene gjennom universell utforming. Hall, trimrom og etter hvert tilgang til basseng med personheis. UNIVERSELL UTFORMING AV ANLEGG

12 Glad og aktiv dekker gruppen 6 12 år. Gratis bruk av Hallen for barn og unge i organisert aktivitet. Kunstgressbane etablert. Økonomisk tilskudd til oppkjøring av lysløype og andre skiløyper. Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som fremmer et sunt kosthold og forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge? ULIKE PROSJEKT I SKOLE OG BARNEHAGE. FRI (OPPLEGG MOT TOBAKK/RUS) Gjennom helsefremmende skoler og barnehager. Ungdomsrådet: Tiltak som skal virke forebyggende, fungerer ikke. Med tanke på sunt kosthold, ble det slutt på frukt. (Må konkretiseres!) Hvordan sikrer kommunen at den lokale rusmiddelpolitikken også omfatter tiltak som retter seg mot barn? Inngår i rusmiddelpolitisk handlingsplan plan som er under utarbeidelse. Hvordan vurderer kommunen sin kapasitet på helsestasjons- og skolehelsetjeneste, herunder helsestasjon for ungdom? Har helsesøster på Hattfjelldal skole hver mandag. Er 2 g. pr halvår i Susendal og Varntresk (+ evt. ved behov). Tilbud også til elever på landbruksskolen. Ser et økende behov, særlig hos jenter. UNGDATA viste høy grad av ensomhet blant jenter. Har ikke nok tilgjengelighet til enhver tid. Spiseforstyrrelser er økende problematikk. Det er et stort diagnose/sykdomsfokus hos ungdom. Helsesøster har ikke kapasitet til tema/prosjekt i så stor grad som behovet tilsier. Bedre samarbeid med stillingen i PRO ønskelig. Hvilke øvrige helsetjenester kan kommunen tilby barn og unge? Fysioterapi og ergoterapi. BUP har utedager i kommunen hvor henviste kan få time, evt. vurderingssamtaler. Hvordan sikrer kommunen et reelt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Gjennom å ha ansatt personell i store nok stillinger med kompetanse på dette området. Kommunen har både ergoterapeut og fysioterapeut. Disse bistår brukere med å søke om plass ved tilbud utenfor kommunen (opphold ved helsesportssenter mm). Hvordan sikrer kommunen at arbeidet med psykisk helse for barn og unge videreføres etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet? Det er opprettet 50% stilling som psykisk helsearbeider for barn og unge.

13

14 Art 26: Sosiale tjenester Partene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser, inkludert sosial forsikring, og skal treffe de nødvendige tiltak for at barnet oppnår fulle rettigheter i samsvar med landets lovgivning. Slike ytelser bør, når det er hensiktsmessig, gis under hensyn til ressursene og forholdene til barnet og de personer som har ansvaret for barnets underhold, samt til andre forhold som har betydning for søknad om ytelser inngitt av eller på vegne av barnet. Hvordan sikrer kommunen at familier med barn som har rett til sosiale tjenester, får oppfylt sine rettigheter? Konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle (NAV). Ved all kontakt med familier med barn rettes fokus på barnas behov og om det kan gis bistand fra NAV spesielt for å dekke barnas behov. Når det gjelder familier som ikke har noen kontakt med NAV, er det vanskelig å komme i posisjon for å hjelpe. Vi har ingen oppsøkende virksomhet og er derfor avhengig av at omsorgspersoner har en kontakt eller tar kontakt med NAV. Det er et viktig satsningsområde at vi skal forbygge barnefattigdom, så vi har stor fokus på barn og barns behov i familier som er i kontakt med NAV. Hvem samarbeider om oppfølging av barna/familien? NAV samarbeider med barnevern og noen ganger med videregående skoler når dette er naturlig. Har også et samarbeid med OT-kontakt i Mosjøen som noen ganger avdekker behov for bistand også på det økonomiske området. Hvordan følges familier til barn med særskilte behov opp økonomisk og praktisk? Barneverntjenesten innvilger ved behov dekning av utgifter til ferie- og fritidsaktiviteter, for eksempel tilskudd til fotballsko/leggskinner og skiutstyr for å legge til rette for deltakelse i organiserte aktiviteter. NAV plikter også å ta hensyn til barnas særskilte behov. Familien/barnet får en fast kontaktperson i NAV, som bistår både ifht søknader om økonomisk støtte og i forhold til hjelpemidler og andre forhold som NAV har ansvar for.

15

16 Art 27: Levestandard Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. Hvordan sikrer kommunen at barn/ungdom som vokser opp har en levestandard som gir muligheter for deltakelse? Supplerende økonomisk stønad (via NAV). For de familier som er i kontakt med NAV er barn og barns behov og muligheter til deltakelse i samfunnet et viktig spørsmål som NAV-veileder alltid skal bringe på banen. Vi skal informere foreldre om hvilken bistand vi kan gi og sørge for at det blir søkt om støtte der det trengs. For barnefamilier gis det ofte tilskudd ut over norm for å sikre barna nødvendige klær og utstyr. Har kommunen en oppdatert boligsosial handlingsplan? Ja, revidert utgave nylig vedtatt av kommunestyret. Hvordan ivaretar kommunens boligpolitikk vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen? Vanskelig å få bolig for alle. Kommunen har sosialboliger, ungbo og tjenesteboliger for utleie. Bruk av startlån og boligtilskudd til etablering. Bostøtte. Kommunalt tilskudd ved nybygg.

17 Hvordan fanger kommunen opp de barna som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom)? Forsøker å ha fokus på hvorfor enkelte barn ikke deltar og kartlegger hvilke hindringer som er (for eksempel dårlig økonomi/mangler klær og utstyr). Både NAV og barnevern er ekstra oppmerksom på dette. Det er vanskelig å fange opp disse barna hvis det ikke er et naturlig kontaktpunkt til familien. Vi har sterk fokus på barn ved kontakt med foreldre. Vi er på tilbudssiden og informerer om hva vi kan bistå med.

18 Art 28: God utdanning Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter skal de særlig: a) gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tilgjengelig for alle b) oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående opplæring, herunder allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring, gjøre dem tilgjengelige og oppnåelige for ethvert barn, og treffe egnede tiltak som f.eks. innføring av gratis undervisning og tilbud om økonomisk støtte ved behov c) med alle egnede midler gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av den enkeltes evner d) gjøre informasjon og veiledning om undervisning og fagopplæring tilgjengelig og oppnåelig for alle barn e) treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangen Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd og i samsvar med denne konvensjonen. På hvilken måte sikrer kommunen at alle familier som ønsker barnehageplass får det? Full barnehagedekning. Alle får plass. Kommunestyret har vedtatt at alle skal få plass. Det er løpende inntak hele året i tillegg til hovedopptaket. Hvilket system har kommunen for å vurdere og fange opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole? DAGLIG OPPFØLGING I SKOLE OG BARNEHAGE, INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM PPT. SYSTEMATISK KARTLEGGING Årvåkne ansatte i skoler og barnehager som ser barna og handler deretter. Handlingsplan mot mobbing skal vedtas av k-styret våren-15. Inneholder rutinebeskrivelser i mobbesaker. Kommunens system er gjennomgått høsten-14 av Fylkesmannen. Avvik skal være lukket innen 1.april. Hvordan fanger kommunen opp barn som ikke har barnehageplass, men som likevel kan ha behov for ekstra oppfølging? BLIR IVARETATT AV HELSESTASJONEN, og evt. lege Det er veldig vanskelig å fange opp de som ikke er i barnehagen. Det er gjerne kun helsesøster og evt. tannhelsetjenesten som har møtepunkt med disse barna. NAV kan møte noen av familiene hvis de har kontakt der. Kommunen har ikke noe system for å fange opp disse barna. Barnevernet er for eksempel avhengig av at noen melder bekymring. Private

19 meldere forekommer sjelden. Hvordan sørger kommunen for at alle skolene har handlingsplaner som sikrer elevenes rettigheter etter 9a-1 i Opplæringsloven om et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring herunder også handlingsplan mot mobbing? VIRKSOMHETSPLANER PÅ SKOLENE. Sørger for at handlingsplanene er på plass. Trivselsaktiviteter i friminuttene, tiltak mot mobbing. Prosjekt Godt læringsmiljø: Trivselsagenter opplært. Alle 3 oppvekstsentra har dette. Mye aktivitet i friminuttene. 3-årig prosjekt. Plan for uteområdene foreligger. Hvilke tiltak har kommunen for å sikre at elevene fullfører videregående opplæring? SAMARBEID MED VGS I MOSJØEN, RÅDGIVERNETTVERK (rådgivere på ungdomsskolen og videregående skole), LEDELSENETTVERK (rektorer på grunnskolene i Grane, Vefsn og Hdal + rektor MVS). Valgfag i 10.kl. for å treffe bedre med yrkesvalget. Samarbeid med videregående skole og oppfølgingstjenesten. Tidl. Hybelprosjekt er nå avløst av fast miljøarbeider ansatt ved MVS som følger opp hybelboere i Mosjøen. Ved behov og etter individuell vurdering bidra økonomisk til hybelboere fra vanskeligstilte familier med svak økonomi. Hvilke planer har kommunen for å håndtere krisesituasjoner i barnehager og skoler? KRISEPLANER i skoler og barnehager, også terrorplaner er på plass. Skolene har brannøvelser

20 Art 31: Kultur og fritid Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og fritidsaktiviteter. Hvordan sikrer kommunen at alle barn får muligheter til å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet? TILBUD OM KULTURSKOLE. Søskenmoderasjon i kulturskolen. Alle som søker får tilbud hvis man kan tilby dette pga lærerens kompetanse. Det er 2 lærere fast ansatt i 50% hver. Ingen venteliste. Interessen har vært nedadgående de siste årene. Har ungdomsklubb som er åpen for alle. Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sine forutsetninger? Leie av Hallen er gratis for aktiviteter rettet mot barn og unge. Gratis bruk av trimrom for ungdom i alderen år. De fleste aktiviteter for barn og unge er i utgangspunktet gratis. I samtaler oppfordrer vi foreldre til å sørge for at barna deltar i ulike fritidsaktiviteter og gir økonomisk støtte til kontingenter og til utstyr som trengs for å kunne delta i aktivitetene. Universell utforming: det arbeides med å få heis ned i bassenget slik at dette blir tilgjengelig for alle. Etter behov i hvert enkelt tilfelle. GJENNOM HELSEFREMMENDE BARNEHAGE OG SKOLE Lokal utstyrssentral. Hattfjelldal aktivitetspark (i Hdal barnehage). Hvilke systemer har kommunen for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv? Årlig tiltak: Glad og aktiv.

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013 Handlingsplan Vårres unga Vårres framtid Område: Medbestemmelse Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle

Detaljer

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen Barns rettigheter Fylkesmannen i Buskerud Oversikt Linjer Jubel og juss Problemstillinger Diskusjoner Relevans Oppsummering Linjer Definisjon av menneskerettigheter Hvem gjelder barnekonvensjonen for Hvorfor

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale

Detaljer

Vårres unga - Vårres framtid 10 ARTIKLER - 40 SPØRSMÅL

Vårres unga - Vårres framtid 10 ARTIKLER - 40 SPØRSMÅL Vårres unga - Vårres framtid 10 ARTIKLER - 40 SPØRSMÅL Vårres unga - Vårres framtid, for barn og unges beste - ny kartlegging 2015 - I dette heftet presenteres ti av artiklene i FNs barnekonvensjon. Til

Detaljer

Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg

Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark Et utdrag fra hvert steg Artiklene og de sju stegene Utvalgte artikler er plassert inn under 7 hovedområder sju steg De sju stegene 1 medbestemmelse (art.

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse 1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Sjumilssteget Lyngen kommune

Sjumilssteget Lyngen kommune Sjumilssteget Lyngen kommune STEG 1 MEDBESTEMMELSE Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Art. 12) a) Hvilke organer/systemer er etablert der unge kan utøve medbestemmelse? Elevråd ved alle skoler.

Detaljer

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Fylkesmannen i Troms har en visjon som sier: Ingen tromsværing er så liten at ikke Fylkesmannen ser han

Detaljer

Artikkel 12: Medbestemmelse Hemnes Nesna Rana

Artikkel 12: Medbestemmelse Hemnes Nesna Rana 1 Kartlegging Rana Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett

Detaljer

Betre oppvekst ligg til grunn for spørsmåla til Kommunekartlegginga og er konkretisert gjennom fire strategimål:

Betre oppvekst ligg til grunn for spørsmåla til Kommunekartlegginga og er konkretisert gjennom fire strategimål: Kommunekartlegging FNs barnekonvensjon vart vedtatt av FN si generalforsamling i november 1989. Norge ratifiserte konvensjonen i 1993 og den blei inkorporert i norsk lov. Det betyr at den har forrang dersom

Detaljer

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. SJUMILSSTEGET Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. INNLEDNING Med utgangspunkt i Fylkesmannens januartale 2009, der kommunene bes arbeide særskilt

Detaljer

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 Sjumilssteget Kommuneanalyse Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 FORORD Sjumilssteget er et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene. Sjumilssteget handler

Detaljer

Kartleggingsspørsmål 2012

Kartleggingsspørsmål 2012 - til beste for barn og unge Kartleggingsspørsmål 2012 Sjumilssteget - overorda artikkel: Artikkel 3 Ved alle handlingar som vedkjem barn, anten dei blir sette i verk av offentlege eller private velferdsorganisasjonar,

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Å snakke med barn om vanskelige temaer. Fredrikstad,

Å snakke med barn om vanskelige temaer. Fredrikstad, Å snakke med barn om vanskelige temaer Fredrikstad, 8. 9. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 19 1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105. 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009

Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105. 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009 Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009 Disse fagtjenestene har vært aktivt involvert i tilstandsrapporteringen: Helsesøstre, skoler, barnehager,

Detaljer

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg

Detaljer

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Artikkel 12: Medbestemmelse Vefsn Grane Hattfjelldal

Artikkel 12: Medbestemmelse Vefsn Grane Hattfjelldal 1 Kartlegging Vefsn 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell 4. Sikring

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

VEDTEKTER FOR EPLEHAGEN BARNEHAGE LYNGDAL AS

VEDTEKTER FOR EPLEHAGEN BARNEHAGE LYNGDAL AS Side 1 av 5 Februar 2014 VEDTEKTER FOR EPLEHAGEN BARNEHAGE LYNGDAL AS 1. EIERFORHOLD Eplehagen Barnehage Lyngdal As er privateid, og eies av Trine-Lill Herdal Andreassen, Gry- Lisbeth Nissen og Berit Hægeland

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn

Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni Barneverntjenesten Tidlig inn 05.04.2017 1-1.Lovens formål. Formålet med denne loven er - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier 3 Likestilling 4 Helse, med særskilt vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk 5

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Totalt for Kanvas-barnehagene Antall innkomne svar: 2407 TNS Gallup 2013

Totalt for Kanvas-barnehagene Antall innkomne svar: 2407 TNS Gallup 2013 Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 78 20 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 76 22 98 97 Kommunikasjon Personalet holder meg oppdatert om hvordan barnet mitt har det i barnehagen

Detaljer

Totalt for Rudshøgda Antall innkomne svar: 64 TNS Gallup 2013

Totalt for Rudshøgda Antall innkomne svar: 64 TNS Gallup 2013 Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 67 23 8 91 93 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 61 33 5 94 100 98 98 Kommunikasjon Personalet holder meg oppdatert om hvordan barnet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ungdomsrådet

MØTEINNKALLING. Ungdomsrådet MØTEINNKALLING Dato: 17.01.2017 kl. 15:30-17:30 Sted: Ås rådhus, 2.etasje Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/2104-2 Dato: 24.02.2014 HØRING - FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I FLEKKEFJORD

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I FLEKKEFJORD VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I FLEKKEFJORD 1. Eierforhold og forvaltning De kommunale barnehagene eies og drives av Flekkefjord kommune. Barnehagene drives i samsvar med lov om barnehager av

Detaljer

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Brukerundersøkelse Kanvas 2013

Brukerundersøkelse Kanvas 2013 Brukerundersøkelse Kanvas 2013 Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 63 35 98 97 98 97 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 65 33 98 97 98 98 Kommunikasjon Personalet holder meg oppdatert

Detaljer

Tidlig nok-sammen. Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv. Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom VESTFOLD POLITIDISTRIKT

Tidlig nok-sammen. Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv. Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom VESTFOLD POLITIDISTRIKT Tidlig nok-sammen Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom Først, et lite kikk inn i barnehuset Barnehuset skal være et godt sted å komme til for barn

Detaljer

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.»

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.» 1 Innledning Malvik kommune har i 2016 valgt å lage en felles strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler. I strategien er det nedfelt at kommunen skal ha en felles handlingsplan for skolene, samtidig

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Brukerundersøkelse Kanvas 2013

Brukerundersøkelse Kanvas 2013 Brukerundersøkelse Kanvas 2013 Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 80 18 98 100 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 80 20 100 98 98 98 Kommunikasjon 20132012 Kanv Reg. Personalet

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Sjumilsstegserfaringer

Sjumilsstegserfaringer ØSTFOLD 5.-6.juni 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Vedtekter og reglement

Vedtekter og reglement Vedtekter og reglement VEDTEKTER FOR STJØRDAL KOMMUNES BARNEHAGER 1Eierforhold Stjørdal kommune er eier for de kommunale barnehagene, og står ansvarlige for driften. 2.Formål Barnehagene skal drives i

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Tjenester og tilbud for barn og unge

Tjenester og tilbud for barn og unge Tjenester og tilbud for barn og unge Rennebu kommune ønsker å tilby et godt tilbud og gode tjenester for barn og unge og deres foresatte. Samtidig er målet å sikre rett tiltak til rett tid for de som har

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Pål Christian Bergstrøm Regiondirektør Bufetat, region nord Barne-, ungdoms- og familieetaten Store endringer

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN

SLT HANDLINGSPLAN SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer