Artikkel 12: Medbestemmelse Hemnes Nesna Rana

Transkript

1 1 Kartlegging Rana

2 Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell 4. Sikring av at barn blir hørt i saker som gjelder dem direkte enkeltbarnets stemme 1. Kommunen har nødvendige råd og utvalg for elever og foreldre i grunnskolen. Det gjennomføres systematiske elev- og foreldresamtaler, samt foreldremøter og refleksjonsgruppe for de eldste barna. 2. Ungdomsrådet har et sekretariat fra rådmannens stab. Rutiner for møter. Kommunen har en politisk oppnevnt talsperson for barn og unge. Kulturtjenestens Plan for fysisk aktivitet og friluftsliv. Vernerunder på lekeplasser. 3. Det forberedes politisk sak der ungdomsrådet foreslås opprettet som eget utvalg i kommunen Kommunen har elevråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. 2. Når det gjelder planarbeid gir foreldreråd innspill. Etatene utøver medbestemmelse i tråd med gjeldende regelverk. De ulike etatene ivaretar dette på best mulig måte. 3. Forarbeid til ungdomsråd er gjort, men UR er ikke innført. Gjennom rådsorganer, bevisst holdning og oppfølging i h.h.t. gjeldende lovverk i de ulike etater. 4. Gjennom konferansetimer og elevsamtaler, fokus i Hverdagen og oppfølging slik lovverk forutsetter. 1. Ulik forståelse av utøvelse. Kommunalt elevråd er ikke i drift. 2. Mangler oversikt over hvordan man sikrer barnas interesser. Barnerepresentant uttaler seg i politiske saker. Gjennomført kartlegging av nærmiljø i forhold til fysisk fostring Usikkerhet om hvordan kommunen sikrer stemmen, - særlig innnen saksbehandling. Har en vei å gå for at Dette skal bli en naturlig del av satsbehandlingen, - før beslutningene tas. 2

3 1. Tiltak som kommunene rår over og som kan hjelpe foreldre med å gi god omsorg (også foreldre fra andre kulturer) 2. Sikring av tverrsektorielt samarbeid for å avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for dette behovet spesielt 3. Samarbeid med frivillige organisasjoner for å sikre gode oppvekstkår 4. Informasjon om hvordan hjelp kan søkes og hva slags hjelpetiltak som finnes Artikkel 18: God omsorg 1. Kontaktlærer sosialrådgiver, logoped, spesialpedagog. 2. Samarbeid skole-barnehage om overgang til skole. Begynneropplæring. Helsefremmende skole, planverk, samarbeidsmøter. 3. Økonomisk tilskudd til lag og foreninger. OD (Operasjon Dagsverk). Natteravn. Frivilligsenter. 4. Opplyser via foreldremøter. 1. I skolen sosiallærerfunksjon. Samtaler med foreldre, dialog med samarbeidspartnere. Nesna mottak har jevnlige familiemøter, kartlegging av alle familier, overholde meldeplikt til barnevernet. NAV har ansvar for integrering av flyktninger. 2. Samarbeidsmøter i tverretatlig skoleteam og formelt samarbeid med barnevernet, ansvarsgruppemøter. Etatene samarbeider tett. 3. Frivillighetssentralen og Nesna Sanitetsforening. 4. I møter med foreldre og barnet/ungdommen både individuelt og i grupper. 1. Gode systemer /rutiner i enhetene som arbeider med barn og unge. Mangel på ressurser for å få dekket de reelle behov: for å gi veiledning og til å ivareta familier med sammensatte problemer. 2. Godt internt samarbeid gjennom tverrfaglige team. Må bli flinkere til å se familiene i et helhetlig perspektiv for å unngå at de blir kasteballer i systemet. 3. Godt samarbeid med frivillige organisasjoner, - sikret gjennom kultur og bydrift. «Home-start» familiekontakten. 4. Det er behov for kunnskap og kompetanse, handlingsplan 3

4 1. Kommunens kompetanse i forhold til vold og overgrep mot barn 2. Kommunens kompetanse i forhold til å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting 3. Rutiner/systemer for å fange opp/avdekke fysisk og psykisk mishandling 4. Samarbeid utenom kommunen i slike saker 5. Kompetanseheving for kommunens ansatte i slike saker Artikkel 19: Vern mot overgrep 1. Jordmor er sentral i svangerskapsomsorgen, oppfølging av mødre 4-6 uker etter fødsel. Helsestasjon; generell kunnskap om vold mot barn, en helsesøster er videreutdannet i psykisk helsearbeid, og har kompetanse om Zippys venner. Familieterapeut/PMTO og ADHD-kompetanse. Interkommunal gruppe barnevern og politi om vold og overgrep mot barn. 2. Lite erfaring angående tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Flyktningekonsulent, praksisveileder. 3. Rutiner ang. å fange opp mishandling: helsestasjonen, tannhelsetjenesten, samarbeidsutvalg. Rutine for å følge opp barn av rusmisbrukere og psykisk syke. 4. Samarbeid politi, sykehus, BUP, Barnas hus. 5. Kompetansehevingstiltak internt og via RKK. Fritidsklubbene mangler slik kompetanse. Spørsmål: er det noen ledere av frivillige organisasjoner som har tilbud til barn og unge når det gjelder vold og overgrep mot barn? 1. Kompetanse gjennom etter- og videreutdanning. Respektprogrammet. 2. Liten kompetanse på området, samarbeider med andre. 3. Mistanke diskuteres med sosiallærer og tverrfaglig team. Gode rutiner i barnehagene, intern oppfølging og samarbeid med barnevernet. Mottaket har gode rutiner, NAV har ingen rutiner for dette. 4. Skolen samarbeider med barnevern i kommunen, PPT, BUP og BUFetat i enkelte saker. Barnevernet samarbeider med BUP, PPT, Barnehuset og politi. Helsestasjonen med lege og spesialhelsetjenester. Mottaket med UDI, RVTS, BUP. NAV med IMDI. 5. Skolen har utviklingsprogrammer, og barnehagene deltar i aktuelle kurs. Øvrige deltar på kurs og videreutdanning. 1. I samarbeid med politiet er det etablert tverrfaglig forum for familievold. Manglet handlingsplan for vold i nære relasjoner. Info- og samhandlingsmøter to ganger per år. Kulturavdelinga mangler nødvendig kompetanse. 2. Det etterlyses kompetanse for å forhindre tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. 3. Gode rutiner for å avdekke fysisk og psykisk vold, - god oppfølging. 4. Telefonveiledning fra RVTS. Gode samarbeidsrutiner, - med unntak fra kulturavdelinga. 5. Mangler overordnet handlingsplan. Behov for mer kompetanse. 4

5 1. Sikring av oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet 2. Sikring av barns kontakt med biologisk familie og tidligere nettverk i hht avgjørelser i saken 3. Sikring av informasjon til plasserte barn om hva som finnes av tilbud og helhetlig oppfølging i kommunen Artikkel 20: Særskilt vern og støtte 1. Barn i fosterhjem eller institusjoner får i utgangspunktet oppfølging i tråd med krav fastsatt med hjemmel i barnevernloven i form av tiltaksplan, omsorgsplan, ansvarsgruppe, tilsynsfører, rapporter og tilsyn. Av ressursmessige grunner var oppfølgingen av fosterhjemmene i 2011 ikke i tråd med lovkravene! 2. Enkeltvedtak om spesialundervisning, oppfølging ved IOP, - og evalueringer samt sakkyndig vurdering ved behov. 3. Barnevern følger opp barn nær voksen alder ved samtaler, Veiledning og avtaler. 1. Barnevernet sikrer dette og har samarbeidsmøter med Alle instanser. 2. Gjennom samværsordninger og oppfølging i h.h.t. vedtak. 3. Løpende dialog med barnet, tiltaksplaner m.m. 1. Etablert tilsynsordning og oppfølging. Usikker om dette er godt nok, - begrensede ressurser. 2. Tillit til at barnevern sikrer samvær med biologiske foreldre og nettverk. 3. Overgangsfasen er ikke tilstrekkelig sikret, - samhandling barnevern og NAV må bli bedre. Ellers informasjonsarbeid, veiledning, karriereplanning, utdanningsvalg. 5

6 Artikkel 23: Fullverdig liv 1. Har de kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandat og kompetanse for å kunne arbeide med tilbud for barn og unge 2. Er alle relevante tilbud tilrettelagt for funksjonshemmede barn i offentlige bygg og på andre arenaer 3. Samarbeid mellom kommunens etater for samordnet tilbud til funksjonshemmede barn 4. Koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerende tjenester. 5. Nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindring i at nye bygges 6. Sikring av generell tilrettelegging (universell utforming) 7. Har kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming 1. Kommunalt råd for funksjonshemmede har kompetanse for å arbeide med barn/unge. 2. Kommunale bygg er universelt utformet. 3. Tidligere hatt 50 % stilling for tilrettelegging av kulturtiltak For funksjonshemmede barn/unge. Nå samordnes slike tilbud med ansvarsgrupper og IP. 4. Koordinerende enhet barn/unge ferdig innen Råd for likestilling for funksjonshemmede er aktive, setter tema ned. 5. Funksjonshemmedes barrierer på dagsorden overfor Kommunale enheter. 6. Følger generelle retningslinjer for universell utforming. 7. Har ingen kommuneplan arealdel om universell utforming. 1. Kommunen har råd som ivaretar barn og unges interesser. 2. Samarbeid med PPT, barnevern, psykisk helse, helsesøster og barnehage. 3. Det er ikke etablert en koordinerende enhet. 4. Samarbeid rundt det enkelte barn ved behov. 5. Det arbeides med demokrati og inkludering, praktisk tilrettelegging og holdningsarbeid. Gir innspill til planer. NAV har virkemidler som muliggjør tilskudd til bedrifter som kan tilsette ungdom med funksjonsnedsettelse. 6. Gjennom IP??? 7. Ja 1. Usikkerhet omkring rådets mandat og kompetanse. 2. Kommunen kan bli flinkere til å tenke universell utforming. Det er godt tilrettelagt, - eller er under ombygging. 3. Ulik forståelse når det gjelder betydningen av samarbeid. Mangler en koordinerende instans (?) som tar ansvar for koordinering og IP. 4. Vinter- og sommeraktiviteter. Kan bli bedre, - bryte ned barrierer både fysiske og psykiske Teknisk avdeling har ikke svart på kartleggingen. 6

7 Artikkel 24: God helse 1. Tilrettelegging for å leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter 2. Tilrettelegging for fysisk aktivitet ut fra barnets egne forutsetninger 3. Tilrettelegging og tiltak som fremmer sunt kosthold, forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge 4. Sikring av at tiltak i den lokale rusmiddelpolitikken også retter seg mot barn 5. Vurdering av kapasitet på helsestasjon og skolehelsetjeneste (også helsestasjon for ungdom) 6. Øvrige helsetjenester for barn og unge 7. Sikring av reelt tilbud om habilitering og rehabilitering for barn og unge 8. Sikring av arbeidet med psykisk helse for barn og unge også etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet 1. Trafikksikkerhetsutvalg. Skole og barnehage er representert. 2. Ikke universell utforming i tiltak for barn, indirekttiltak forfunksjonshemmede barn. Allaktivitetstilbud via idrettslag. Kulturskole; musikktilbud. Ingen sommeråpne tilbud. Oppfyller lov og forskrift i Barnehagelov og opplæringslov. 3. Innfører helsefremmende skoler og barnehager nå. FRI-program, fysisk aktivitet, kost, rus. 4. Rusmiddelpolitikk er ikke prioritert; ruskonsulentstilling er borte,mangler rusmiddelpolitisk og alkoholpolitisk handlingsplan. 5. Helsestasjon har liten kapasitet; fem kommunale tettsteder er ei utfordring. 6. Hemnes har to familieveiledere, en barnefysioterapeut. Ergoterapeut. 7. Ansvarsgruppe følger barn med spesielle behov, samarbeid habiliteringsteam Helgelandssykehuset, Barnepol Mo, BUP, PPT. 8. Mindre fokus på psykisk helse. 1. Inspeksjon, opplæring, trygg lek ute og inne. Informasjon. 2. Tilpasset opplæring, alle skal kunne delta ut fra sine forutsetninger. Vektlegging av fysisk aktivitet. Sikre universell utforming av anlegg. Informasjon om tilbud. 3. Undervisning i mat og helse, helsefremmende barnehage. Informasjon. 4. Samarbeid med SLT-team, ruskoordinator, barnevern og politi. Deltakelse i planarbeid og informasjon. 5. Tilfredsstillende tilbud: helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. 6. Kommunen har mange tjenester. 7. Samarbeid i ansvarsgrupper. 8. Samarbeid. 1. Trafikksikkerhetsutvalg og trafikksikkerhetsplan, skoleskyss. Fortsatt noen utrygge områder. 2. Helsefremmende skoler, fysisk aktivitet på timefordelings plan, SAKU og VAKU, godt samarbeid. Hjelpemiddellager for lite dimensjonert. Barne-ergoterapeut i ½ stilling er ikke nok. 3. Helsefremmende barnehager og skoler, forebygging, informasjon, ulike arrangementer For dårlig kapasitet. Tilbud om samtaler for de som er Koordinerende enhet etterlyses. Behov for tidlig innsats i alle aldersgrupper. 7

8 Artikkel 26: Sosiale tjenester 1. Sikring av rettigheter til familier med barn som har rett til sosiale tjenester 2. Samarbeid om oppfølging av barna/familien 3. Oppfølging (økonomisk og praktisk) av familier til barn med særskilte behov 1. NAV tar hensyn til barn og barnefamilier ved søknad om aktiviteter. 2. Samarbeid med barnevern, som møter i aktuelle fora. 3. Søknader som berører barn behandles som del av voksnes søknad, ikke tiltak rettet spesielt mot barn. 1. Enkeltvedtak. 2. Samarbeid med flere instanser. 3. Dialog med andre samarbeidspartnere. 1. Rettigheter sikret, men det tar for lang tid, - blir kasteballer i systemet. 2. Samhandling skjer etter behov. Det etableres ansvarsgrupper som sikrer god oppfølging. Varierende svakheter i samhandling mellom APH, NAV, BV. 3. Behov for å sikre at barnas behov blir sett og vurdert når familier mottar velferdsytelser. 8

9 Artikkel 27: Levestandard 1. Sikring av at barns/ungdoms levestandard gir mulighet for deltakelse 2. Oppdatert boligsosial handlingsplan 3. Ivaretakelse av vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen 4. Tiltak for å fange opp barn som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom) 1. Statlige satser anvendes for utmåling av økonomisk sosialhjelp. Se art.26 som fokuserer på økonomisk hjelp til familier for at barna skal kunne ha en aktivitet på linje med jevnaldrende. I en del tilfeller betales aktiviteten direkte i stedet for til foreldrene. 2. Mangler boligsosial handlingsplan. 3. Ingen satsing på vanskeligstilte familier i etableringsfasen Alle kan delta i skolens aktiviteter, ingen egenandel. Skjønnsvurdering i utmåling av økonomisk sosialhjelp. 2. Kommunen har ikke en oppdatert boligsosial handlingsplan. 3. Gjennom råd og veiledning, samt praktisk bistand og Husbankens midler. 4. Gjennom undersøkelsessaker og konsultasjoner. Målrettet arbeid. 1. Lave priser på tilbud for barn og unge. 2. Boligsosial handlingsplan blir lagt frem for bystyret i juni Jf. pkt.2: Skal ivareta vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen. 4. Utekontakt, ungdomsklubb, skole og barnehage fanger opp de barn som faller utenfor. Men ingen synes å vite hvordan dette gjøres! Ønskelig med levekårsundersøkelse. 9

10 1. Sikring av barnehageplass til alle familier 2. System for å vurdere og følge opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole 3. System for å fange opp barn som ikke har barnehageplass, men som har behov for ekstra oppfølging 4. Sikring av at alle skoler har handlingsplaner i forhold til elevenes rettigheter i hht 9a-1 i Oppll. om et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring herunder handlingsplan mot mobbing 5. Tiltak for å forebygge drop-out fra videregående skole 6. Planer for å håndtere krisesituasjoner i barnehage og skole Artikkel 28: God utdanning 1. Full barnehagedekning. Barn uten barnehageplass følges rutinemessig opp av helsestasjonen. 2. Tilbud om språkstimuleringsmidler til alle femåringer. 3. Rutiner for samarbeid i overgangen barnehage/skole. System for kartlegging og forebygging i både barnehage og skole. Kommunal logoped og spesialpedagog. 4. Handlingsplan for psykososialt skolemiljø. 5. Hybelprosjekt og oppfølgingstjeneste ved Mosjøen vgo. SLT-koordinator. Frafallsdata. 6. Skole og barnehage har kriseplaner. 1. Full barnehagedekning. 2. Gode rutiner i skolen med kontaktlærer, S-team og tverrfaglig team. Observasjoner i barnehagen. Barnevernet gjennom undersøkelsessaker. I samtale med foreldre. 3. Helsestasjonen og i samtaler med foreldre. 4. Skolemiljøutvalg, arbeid mot mobbing og tiltaksplaner. Samarbeid i overganger. Løpende samarbeid. Mottaket har hjemmebesøk. 5. Samarbeid og ansvarsgrupper. Deltakelse i tverrfaglig team og samarbeid med oppfølgingstjenesten. 6. Kriseplaner og kriseteam. 1. Full barnehagedekning og fortløpende opptak. 2. God kompetanse og samhandling sikrer at barn og unge med behov for ekstra oppfølging fanges opp. 3. Helsestasjon, HomeStart-program, barnevern. Dette er på plass! 4. Gjennomført ulike programmer for å sikre helsefremmende skolemiljø, samarbeid med skolehelsetjenesten. 5. Arbeidet med drop-out i skolen må sikres videreført. Systemet som barn og unge møter er for mye fragmentert

11 1. Sikring av alle barns mulighet for å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet 2. Kommunens tilrettelegging av tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sine forutsetninger 3. Systemer for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv 4. Tilbud som sikrer barns muligheter for lek og fritidsaktiviteter utenom skole- og barnehageåret 5. Sikring av barns rett til hvile og fritid Artikkel 31: Kultur og fritid 1. Kulturskole. Den kulturelle skolesekken. 2. Kommunen gir støtte til skolekorps og foreninger som driver aktiviteter for barn og unge. Samarbeider med lokale lag og foreninger om felles aktiviteter for målgruppen. 3. Kommunen utsteder ledsagerbevis for å øke muligheten for deltagelse i kulturlivet. 4. Systematisk arbeid med helsefremmende skole. Tiltak utenom skoleruta er forsøkt uten suksess Samarbeid med Nesna Musikk- og kulturskole. Tilskudd fra barnevernet ved behov. 2. Skoleanlegg og tilpassa opplæring, i enkeltvedtak og ved veiledning. 3. I undersøkelsessaker. Informasjon. 4. Skoleanlegg er åpne. Musikk- og kulturskole med plass til alle. Gir støtte til frivillige lag og foreninger samt velforeninger. 5. Veileder i enkeltsaker. Barn i mottak har barnehageplass 12 måneder. 1. Den kulturelle skolesekken. Tilskuddsordninger for lag og foreninger. Lange ventelister for kulturskolen. Vanskelig å holde prisene nede, - og dermed tilgjengeligheten Fritidsavdeling med 1/1 stilling. 5. Usikkerhet om hvordan barn med ekstra behov sikres tilgang til fritidsaktiviteter og kulturliv. 11

12 12