SJUMILSSTEGET - 9 NI.6) GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark.
|
|
- Gøran Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. (2.- Saksbeh. - 9 NI.6) Ark.kr,de P Ark koae S mraur Dok.nr. ssas SJUMILSSTEGET KOMMUNEANALYSE G TANGEN 2012
2 KOMMUNEANALYSEN2012 Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organer som barn deltar i? Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? STEG 1 - MEDBESTEIVIMELSE Kommunen har etablert ungdomsråd hvor ungdomsskoleelever er representert. Ungdomsrådet skal være talerør for barnog unge i saker som angår deres hverdag og interessefelt. Ungdomsrådet skal jobbe for at barn og unge trives og har det trygt i vår kommune. Ungdomsrådet har derfor møte- og talerett i kommunestyret. Leder i ungdomsrådet får tilsendt politiske sakslister slik at eventuelle saker kan diskuteres før vedtak fattes. I tillegg har skolene aktive elevråd og skolemiljøutvalg som jobber med reelle saker som gjelder skolehverdagen, men også politiske saker som angår dem. Saker foreslås av ungdommen selv, men også sekretær i ungdomsrådet som skal veilede rådets medlemmer i deres verv og i deres funksjoner. Det er laget en handbok for ungdomsrådet. Denne er moden for ny gjennomgang og revidering. Når det er gjennomført nytt valg av ungdomsråd i november, så skal handboka revideres og nye vedtekter skal utarbeides. Utkast foreligger innenfor begge områder. Både arbeidet med revidering av handboka og vedtekter vil være en god opplæring av ungdomsrådets representanter for deres videre arbeid. I tillegg vil Gratangen kommunes utsendele av ungdom til Ungdommens fylkesting for Troms vinter 2013 også være en god inspirasjonskilde for videre opplæring for ungdomsrådets arbeid lokalt. Det har også vært en dialog lokalt og regionalt om opplæring av ungdomsråd. Når formålet generelt for ungdomsråd og elevråd er å styrke barn og unges medvirkning i saker som angår dem, øke deres samfunnsengasjement,samt gi dem
3 KOMMUNEANALYSEN2012 Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organer som barn deltar i? Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? STEG 1 - MEDBESTEMMELSE 1. Kommunen har etablert ungdomsråd hvor ungdomsskoleelever er representert. Ungdomsrådet skal være talerør for barnog unge i saker som angår deres hverdag og interessefelt. Ungdomsrådet skal jobbe for at barn og unge trives og har det trygt i vår kommune. Ungdomsrådet har derfor møte- og talerett i kommunestyret. Leder i ungdomsrådet får tilsendt politiske sakslister slik at eventuelle saker kan diskuteres før vedtak fattes. I tillegg har skolene aktive elevråd og skolemiljøutvalg somjobber med reelle saker som gjelder skolehverdagen, men også politiske saker som angår dem. Saker foreslås av ungdommen selv, men også sekretær i ungdomsrådet som skal veilede rådets medlemmer i deres verv og i deres funksjoner. Det er laget en handbok for ungdomsrådet. Denne er moden for ny gjennomgang og revidering. Når det er gjennomført nytt valg av ungdomsråd i november, så skal handboka revideres og nye vedtekter skal utarbeides. Utkast foreligger innenfor begge områder. Både arbeidet med revidering av handboka og vedtekter vil være en god opplæring av ungdomsrådets representanter for deres videre arbeid. I tillegg vil Gratangen kommunes utsendele av ungdom til Ungdommens fylkesting for Troms vinter 2013 også være en god inspirasjonskilde for videre opplæring for ungdomsrådets arbeid lokalt. Det har også vært en dialog lokalt og regionalt om opplæring av ungdomsråd. Når formålet generelt for ungdomsråd og elevråd er å styrke barn og unges medvirkning i saker som angår dem, øke deres samfunnsengasjement, samt gi dem
4 trening i medvirkning gjennom demokratiske prosesser, så vil kommunen tilfredsstille krav i plan- og bygningsloven. Det kan nevnes at ungdomsrådsrepresentanter har deltatt i planarbeid for delplan Folkehelse, idrett og fysisk aktivitet , de har vært representert i workshop vedrørende møbleringsplan for nytt kombinasjonsbibliotek/kultursalaugust 2012, samt at de nå er invitert til arbeidet med bibliotekplan høst/vinter 2012/2013. I tillegg har kommunen en person som er barnas talsperson i plan- og byggesaker. Denne personen har et nært forhold til teknisk enhet i kommunen og jobber ut fra de rikspolitiske retningslinjer som er vedtatt for denne funksjonen. 4. I barnevernssaker følger man lovkravene om barns rett til å bli hørt, men det gjøres individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. I skolen er de med på utviklingssamtaler og blir hørt gjennom elevrådet. STEG 2 GOD Hvilke tiltak kar kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å ra informasjon om og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen? OMSORG 1. I tillegg til generell veiledningsplikt i barnehage, skole og helsestasjon har kommunen opprettet TEFBUG, tverrfaglig forum for barn og unge i Gratangen. Det er utarbeidet retningslinjer for forumet i tillegg til informasjonsbrosjyre. Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er «egnet» bistand? 2. Helsestasjonen har rimelig god oversikt over foreldres og barns behov, spesielt første og andre leveår og også frem til barna begynner på skolen. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? 3. Fokus er hele tiden tidlig intervensjon. Familier med spesielle behov får tett oppfølging også gjennom hele grunnskolen og videre når de går over i vgs.
5 trening i medvirkning gjennom demokratiske prosesser, så vil kommunen tilfredsstille krav i plan- og bygningsloven. Det kan nevnes at ungdomsrådsrepresentanterhar deltatt i planarbeid for delplan Folkehelse, idrett og fysisk aktivitet , de har vært representert i workshop vedrørende møbleringsplan for nytt kombinasjonsbibliotek/kultursalaugust 2012, samt at de nå er invitert til arbeidet med bibliotekplan høst/vinter 2012/2013. I tillegg har kommunen en person som er barnas talsperson i plan- og byggesaker. Denne personen har et nært forhold til teknisk enhet i kommunen og jobber ut fra de rikspolitiske retningslinjer som er vedtatt for denne funksjonen. 4. I barnevernssaker følger man lovkravene om barns rett til å bli hørt, men det gjøres individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. I skolen er de med på utviklingssamtaler og blir hørt gjennom elevrådet. STEG 2 GOD OMSORG Hvilke tiltak kar kommunen etablert for å 1. I tillegg til generell veiledningsplikt i styrke foreldrenes mulighet til å få barnehage, skole og helsestasjon har informasjon om og tilgang til råd eller kommunen opprettet TEFBUG, nødvendige tjenester som kan styrke dem tverrfaglig forum for barn og unge i i foreldrerollen? Gratangen. Det er utarbeidet retningslinjer for forumet i tillegg til informasjonsbrosjyre. Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er «egnet» bistand? 2. Helsestasjonen har rimelig god oversikt over foreldres og barns behov, spesielt første og andre leveår og også frem til barna begynner på skolen. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? 3. Fokus er hele tiden tidlig intervensjon. Familier med spesielle behov får tett oppfølging også gjennom hele grunnskolen og videre når de går over i vgs.
6 Hvilke tverrfaglige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehage) kan avdekke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes? I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn på Tunet mv., for å sikre gode oppvekstsvilkår for bama? Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særlige behov for bistand eller bistand eller tiltak rettet mot barna selv, blir særlig vurdert når foreldre søker bistand? Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne bams særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? Kommunen har opprettet TEFBUG, tverrfaglig forum for barn og unge i Gratangen hvor skole, barnehage, helsesøster, NAV og barnevern er faste deltakere. Andre instanser deltar ved behov. Barneverntjenesten bruker Inn På Tunet som et forebyggende hjelpetiltak i enkeltsaker. Gjeldsrådgiver er etablert i kommunen, og jobber i forhold til familiers økonomiske situasjon. Sosialtjenesten har rutiner for oppfølging av barn når foreldre søker bistand. Kommunen har ikke rutiner som sikrer samarbeid på dette området. Har kommunen planer eller konkrete 8. Kommunen har ikke slike planer eller tiltak som kan ivareta barn og unges tiltak. boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? STEG 3 SÆRSKILTVERN OG STØTTE 1. Hvordan sikrer kornmunen at barn, I. Gjennom samarbeid i ansvarsgrupper. uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse,- sosial eller barneverntjenesten? 2. Hvordan sikrer kommunen at tilsynsføreme for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet utføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? 2. Alle tilsynsførerne får tilbud om kurs når Bufetat arrangerer slike. Dette er ca. en gang i året. I barnevemtjenesten har vi årlig gjennomgang av tilsynsbama og om alle rapportene er kommet inn. Det gis individuell opplæring, veiledning ved oppstart av oppdraget, og ved behov.
7 Hvilke tverrfaglige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehage) kan avdekke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes? I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn på Tunet mv., for å sikre gode oppvekstsvilkår for barna? Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at bamas særlige behov for bistand eller bistand eller tiltak rettet mot barna selv, blir særlig vurdert når foreldre søker bistand? Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? Kommunen har opprettet TEFBUG, tverrfaglig forum for barn og unge i Gratangen hvor skole, barnehage, helsesøster, NAV og barnevern er faste deltakere. Andre instanser deltar ved behov. Barneverntjenesten bruker Inn På Tunet som et forebyggende hjelpetiltak i enkeltsaker. Gjeldsrådgiver er etablert i kommunen, og jobber i forhold til familiers økonomiske situasjon. Sosialtjenesten har rutiner for oppfølging av barn når foreldre søker bistand. Kommunen har ikke rutiner som sikrer samarbeid på dette området. Kommunen har ikke slike planer eller tiltak. STEG 3 SÆRSKILT VERN OG STØTTE Hvordan sikrer kommunen at barn, Gjennom samarbeid i ansvarsgrupper. uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse,- sosial eller barnevemtjenesten? Hvordan sikrer kommunen at tilsynsførerne for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet utføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? Alle tilsynsførerne får tilbud om kurs når Bufetat arrangerer slike. Dette er ca. en gang i året. I barneverntjenesten har vi årlig gjennomgang av tilsynsbarna og om alle rapportene er kommet inn. Det gis individuell opplæring, veiledning ved oppstart av oppdraget, og ved behov.
8 På hvilken måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverk? Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? De siste årene har det ikke vært plasseringer i Gratangen kommune. Astafjord barneverntjeneste har samme rutiner for oppfølging av fosterbarn i sine tre kommuner. Disse rutinene er at Samværsplaner settes opp årlig. I flere saker er det faste møter mellom saksbehandler, biologiske foreldre og fosterforeldrene. Her utveksles informasjon om oppdragelse, rutiner, hva barnet gjør, opplever og hva som skjer på samvær. I saker der søsken er plassert i ulike fosterhjem, er det planer for søskentreff. Ut over dette varierer det fra sak til sak hvor mye kontakt fosterbarna har med øvrig biologisk familie. I noen saker er det ikke regulert, mens i noen saker, der fosterbarna sliter med alvorlige reaksjoner, er kontakten planlagt og regulert. Astafjord barneverntjeneste gir tilbud om ettervern etter fylte 18 år. Vi er bevisst på å evaluere tiltak og planlegge ut fra ungdommens behov hva som skal skje. Vi tilbyr hjelp til å kontakte andre instanser som ungdommen har behov for å ha kontakt med. Vi tilbyr fortsettelse med ansvarsgruppe hvis ungdommen samtykker. STEG 4 VERN MOT VOLD OG OVERGREP Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep i kommunen? Astafjord barnevernstjeneste (samarbeidskommunene Gratangen, Lavangen og Salangen) har i dag en robust enhet med god kompetanse som dekker et bredt spekter. Hvilke planer, rutiner eller systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Kriseplan for skole og barnehager Handlingsplan mot mobbing i skolen. Arbeid med psykisk helse i skolen (01weus og Zippy). Skolen har system for vurdering, evaluering og oppdatering av sitt arbeid med psykisk helse og handlings lan, men
9 På hvilken måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverk? Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? De siste årene har det ikke vært plasseringer i Gratangen kommune. Astafjord barneverntjeneste har samme rutiner for oppfølging av fosterbarn i sine tre kommuner. Disse rutinene er at Samværsplaner settes opp årlig. I flere saker er det faste møter mellom saksbehandler, biologiske foreldre og fosterforeldrene. Her utveksles informasjon om oppdragelse, rutiner, hva barnet gjør, opplever og hva som skjer på samvær. I saker der søsken er plassert i ulike fosterhjem, er det planer for søskentreff. Ut over dette varierer det fra sak til sak hvor mye kontakt fosterbarna har med øvrig biologisk familie. I noen saker er det ikke regulert, mens i noen saker, der fosterbama sliter med alvorlige reaksjoner, er kontakten planlagt og regulert. Astafjord barneverntjeneste gir tilbud om ettervem etter fylte 18 år. Vi er bevisst på å evaluere tiltak og planlegge ut fra ungdommens behov hva som skal skje. Vi tilbyr hjelp til å kontakte andre instanser som ungdommen har behov for å ha kontakt med. Vi tilbyr fortsettelse med ansvarsgruppe hvis ungdommen samtykker. STEG 4 VERN MOT VOLD OG OVERGREP Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep i kommunen? Astafjord barnevemstjeneste (samarbeidskommunene Gratangen, Lavangen og Salangen) har i dag en robust enhet med god kompetanse som dekker et bredt spekter. Hvilke planer, rutiner eller systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Kriseplan for skole og barnehager Handlingsplan mot mobbing i skolen. Arbeid med psykisk helse i skolen (01weus og Zippy). Skolen har system for vurdering, evaluering og oppdatering av sitt arbeid med psykisk helse o handlin splan, men
10 det må utarbeides rutiner for vurdering av det helhetlige arbeidet. Hvordan sikrer kommunen at barna i 3. Oppslag om barns krisetelefon på kommunen vet hvor de kan henvende seg skolene, muntlig informasjon, hvis de ønsker å ta opp vold som har holdningsarbeid i forhold til å tørre å si rammet dem selv eller noen de kjenner? fra. Informasjon i samtalegruppermed helsesøster. Det planlegges også samarbeid med helsesøster og eventuelle andre instanser som kan være til stede faste kvelder når ungdomsklubben åpner i høst, eller at man kan arrangere temakvelder for ungdom Hvordan vil kommunen beskrive 4. Det interkommunale samarbeidet samarbeidet på dette området med fungerer greit, men det bør jobbes med instanser utenfor kommunen? felles rutiner. Hvilke råd/ organer/ koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. brukerundersøkelser? STEG 5 FULLVERDIG LIV Det kommunale rådet for funksjonshemmede. Ansvars-grupper, egen overordnet koordinator for individuell plan skal sikre at alle som skal ha individuell plan får det. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelser har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Det kommunale rådet for funksjonshemmedefår alle byggesaker til uttalelse. På de fleste bygg, som ikke er alt for gamle, har man stort sett universell utforming som sikrer at funksjonshemmedekan nyttiggjøre seg tilbud på lik linje med andre barn. Kommunens nye bibliotek og kultursal, barnehagene i Gratangsbotn og Årstein og skolen og SFO i Gratangsbotn er tilpasset bam med funksjonsnedsettelser.
11 det må utarbeides rutiner for vurdering av det helhetlige arbeidet. Hvordan sikrer kommunen at barna i kommunen vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold som har rammet dem selv eller noen de kjenner? 3. Oppslag om barns krisetelefon på skolene, muntlig informasjon, holdningsarbeid i forhold til å tørre å si fra. Informasjon i samtalegrupper med helsesøster. Det planlegges også samarbeid med helsesøster og eventuelle andre instanser som kan være til stede faste kvelder når ungdomsklubben åpner i høst, eller at man kan arrangere temakvelder for ungdom Hvordan vil kommunen beskrive 4. Det interkommunale samarbeidet samarbeidet på dette området med fungerer greit, men det bør jobbes med instanser utenfor kommunen? felles rutiner. Hvilke råd/ organer/ koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. brukerundersøkelser? STEG 5 FULLVERDIG LIV Det kommunale rådet for funksjonshemmede. Ansvars-grupper, egen overordnet koordinator for individuell plan skal sikre at alle som skal ha individuell plan får det. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelserhar tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Det kommunale rådet for funksjonshemmede får alle byggesaker til uttalelse. På de fleste bygg, som ikke er alt for gamle, har man stort sett universell utforming som sikrer at funksjonshemmedekan nyttiggjøre seg tilbud på lik linje med andre barn. Kommunens nye bibliotek og kultursal, barnehagene i Gratangsbotn og Årstein og skolen og SFO i Gratangsbotn er tilpasset barn med funksjonsnedsettelser.
12 Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelserutsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet? 3. og 4. Tas opp som tema gjennom programmet «steg for steg» om sosial kompetanse, og følges opp i hverdagen. Det kommunale rådet for funksjonshemmede får alle byggesaker til uttalelse. På de fleste bygg, som ikke er alt for gamle, har man stort sett universell utforming. På enkelte eldre bygg sliter man med å få det til, men rådet for funksjonshemmede arbeider med saken. Hvordan sikrer kommunen at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? STEG 6 GOD HELSE 1. og 2. Kommunen har ordnet skoleskyss på utsatte strekninger til barn som egentlig ikke har krav på skoleskyss. Planlegging av gang og sykkelveier i løpet av 2012, er dialog med Mesta om fartsreduserende tiltak der barn ferdes. Satsing på 1 times fysisk aktivitet i skolen pr. dag i tillegg til friminuttene, naturlekeplass i tilknytning til skolene (Fysakrnidler). Fokus på bruk av naturen i og rundt skolen. Skolehelsetjenestenhar fokus på kosthold, fysisk aktivitet og forebygging i forhold til psykisk helse i individuelle samtaler og i grupper. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? 3. HMS-arbeid generelt innenfor kommunens ansvarsområder Gjennom ungdomsråd og skolenes samarbeidsutvalg/ skolemiljøutvalg. Tverrfaglig samarbeid i fysak-gruppa. Medlemskap i Ofoten friluftsråd som også omhandler barn og unge ift fysisk aktivitet eller inaktivitet, samt sikkerhet i deres oppvekstmiljø. Kommunen har også et godt samarbeid med lag og foreninger som tar initiativ for aktivitet for barn og unge. Disse er prioritert innenfor tildeling av årlige kulturmidler.
13 Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelserutsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet? 3. og 4. Tas opp som tema gjennom programmet «steg for steg» om sosial kompetanse, og følges opp i hverdagen. Det kommunale rådet for funksjonshemmede får alle byggesaker til uttalelse. På de fleste bygg, som ikke er alt for gamle, har man stort sett universell utforming. På enkelte eldre bygg sliter man med å få det til, men rådet for funksjonshemmede arbeider med saken. STEG 6 GOD HELSE Hvordan sikrer kommunen at alle barn 1. kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? og 2. Kommunen har ordnet skoleskyss på utsatte strekninger til barn som egentlig ikke har krav på skoleskyss. Planlegging av gang og sykkelveier i løpet av 2012, er dialog med Mesta om fartsreduserende tiltak der barn ferdes. Satsing på 1 times fysisk aktivitet i skolen pr. dag i tillegg til friminuttene, naturlekeplass i tilknytning til skolene (Fysakmidler). Fokus på bruk av naturen i og rundt skolen. Skolehelsetjenestenhar fokus på kosthold, fysisk aktivitet og forebygging i forhold til psykisk helse i individuelle samtaler og i grupper. 3. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? 3. HIVIS-arbeidgenerelt innenfor kommunens ansvarsområder Gjennom ungdomsråd og skolenes samarbeidsutvalg/ skolemiljøutvalg. Tverrfaglig samarbeid i fysak-gruppa. Medlemskap i Ofoten friluftsråd som også omhandler barn og unge ift fysisk aktivitet eller inaktivitet, samt sikkerhet i deres oppvekstmiljø. Kommunen har også et godt samarbeid med lag og foreninger som tar initiativ for aktivitet for barn og unge. Disse er prioritert innenfor tildeling av årlige kulturmidler.
14 Ungdomsrådets aktivitet, samt drift av ungdomsstua har vært fast post på kommunens budsjett i mange år. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykiske helse? Kommunen har utarbeidet rusmiddel politisk plan, med egen del for forebyggende arbeid blant barn og unge. Blant annet skal progammet "Kjærlighet og grenser" gjennomføres i samarbeid mellom skole, ruskonsulent og helsesøster. Skolehelsetjenestenhar fokus på dette og arbeider i grupper, spesielt på ungdomstrinnet. Skolene har års-hjul for arbeid med psykososialt miljø på skolen. Fokus på barn og unge generelt er viktig forebygging for psykisk helse. Eksempler her er ungdomsråd, elevråd, kulturmidler, samarbeid med lag og foreninger, planarbeid folkehelse, idrett og fysisk aktivitet, arbeid med spillemidler til idrettsanlegg og friluftsliv, kulturbygg, samarbeid med Inn på Tunet aktører, etc. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjennom et godt nok helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud? Hvordan sikrer kommunen et reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Kommunen har helsesøstertjenester og legetjenester. Skolehelsetjenesten gir ukentlig tilbud på begge skolene, og deltar i undervisningssammenhengnår det er naturlig/ ved behov. I tillegg vil det i høst tas initiativ av ungdomsarbeider til helsesøsters tilstedeværelse på enkelte ungdomsklubbkvelder/temakvelderi samarbeid med eventuelle andre instanser som TEFBUG. Mesteparten av habiliteringen foregår i barnehage og skole og i samarbeid med helsesøstertjenesten og fysioterapeut.kommunen benytter i noen tilfeller hjemmetjenesten og PUtjenesten til habilitering og rehabilitering av barn og unge. Det opprettes ansvarsgrupper som utarbeider en plan som skal koordinere bistand i forhold til brukerens behov.
15 Ungdomsrådets aktivitet, samt drift av ungdomsstua har vært fast post på kommunens budsjett i mange år. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykiske helse? Kommunen har utarbeidet rusmiddel politisk plan, med egen del for forebyggende arbeid blant barn og unge. Blant annet skal programmet "Kjærlighet og grenser" gjennomføres i samarbeid mellom skole, ruskonsulent og helsesøster. Skolehelsetjenestenhar fokus på dette og arbeider i grupper, spesielt på ungdomstrinnet. Skolene har års-hjul for arbeid med psykososialt miljø på skolen. Fokus på barn og unge generelt er viktig forebygging for psykisk helse. Eksempler her er ungdomsråd, elevråd, kulturmidler, samarbeid med lag og foreninger, planarbeid folkehelse, idrett og fysisk aktivitet, arbeid med spillemidler til idrettsanlegg og friluftsliv, kulturbygg, samarbeid med Inn på Tunet aktører, etc. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjennom et godt nok helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud? Hvordan sikrer kommunen et reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Kommunen har helsesøstertjenester og legetjenester. Skolehelsetjenestengir ukentlig tilbud på begge skolene, og deltar i undervisningssammenhengnår det er naturlig/ ved behov. I tillegg vil det i høst tas initiativ av ungdomsarbeider til helsesøsters tilstedeværelse på enkelte ungdomsklubbkvelder/temakvelderi samarbeid med eventuelle andre instanser som TEFBUG. Mesteparten av habiliteringen foregår i barnehage og skole og i samarbeid med helsesøstertjenesten og fysioterapeut.kommunen benytter i noen tilfeller hjemmetjenesten og PUtjenesten til habilitering og rehabilitering av barn og unge. Det opprettes ansvarsgrupper som utarbeider en plan som skal koordinere bistand i forhold til brukerens behov.
16 1. Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole får slik oppfølging? STEG 7 GOD UTDANNING 1. Gjennom samtaler med foreldre og observasjon. Når barn får plass i barnehage blir det fort oppdaget om de trenger ekstra oppfølging pedagogisk eller sosialt. De som ikke går i barnehage blir «fanget opp» av helsesøster. Med foreldrenes samtykke orienterer barnehagen skolen ved overgang til skole. Tett samarbeid med PPD, sakkyndig vurdering, tilrettelegging og eventuelt enkeltvedtak og tildeling av ressurser. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? Hvordan sikrer kommunen, som skoleog barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/ forebygge mobbing blant barna både i skole, barnehage og i barnas fritid, evt. i samarbeid med frivillig sektor? Spesialpedagog med kompetanse på kartlegging i barnehager og skoler. Kommunen har rutiner for dette. Olweus, Steg for steg og Zippy gjennomføres og evalueres kontinuerlig. Skolen har års-hjul for arbeid med psykososialt miljø og gjennomfører elev-, lærer- og foreldreundersøkelser. Dette arbeidet tas også opp på foreldremøter. Gratangen kommune har undertegnet Manifest mot mobbing og gjennomfører aktiviteter knyttet til dette. Lag og foreninger som har barn og unge som medlemmer, gjøres også oppmerksompå dette feltet. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvilding og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarnas psykiske helse? Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage, og at disse henger sammen med kommunens overordnede kriseplan? Ansatte i skole og barnehage har kurs i ulike programmer i forhold til psykososialt arbeidsmiljø (01weus, steg for steg og Zippy). 5. Alle skoler og bamehager har kriseplaner som oppdateres med jevne mellomrom. Det foretas ROS-analyser som samkjøres med kommunens øvrige kriseplan. 6. Hvilken praksis og utviklingsmål har kommimen for samarbeidetmellom hjem og barnehage/ skole? 6. Barnehage og skole har fast 1 foreldremøte pr. år, oftere ved behov. Barnehagen har en foreldresamtale pr. år, mens skolen har to utviklingssamtaler med elev/foresatt pr. år, oftere ved behov.
17 1. Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole får slik oppfølging? STEG 7 GOD UTDANNINIG 1 Gjennom samtaler med foreldre og observasjon.når barn får plass i barnehage blir det fort oppdaget om de trenger ekstra oppfølging pedagogisk eller sosialt. De som ikke går i barnehage blir «fanget opp» av helsesøster. Med foreldrenes samtykke orienterer barnehagen skolen ved overgang til skole. Tett samarbeid med PPD, sakkyndig vurdering, tilrettelegging og eventuelt enkeltvedtak og tildeling av ressurser. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? Hvordan sikrer kommunen, som skoleog barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/ forebygge mobbing blant barna både i skole, barnehage og i barnas fritid, evt. i samarbeid med frivillig sektor? Spesialpedagog med kompetanse på kartlegging i barnehager og skoler. Kommunen har rutiner for dette. Olweus, Steg for steg og Zippy gjennomføres og evalueres kontinuerlig. Skolen har års-hjul for arbeid med psykososialt miljø og gjennomfører elev-, lærer- og foreldreundersøkelser. Dette arbeidet tas også opp på foreldremøter. Gratangen kommune har undertegnet Manifest mot mobbing og gjennomfører aktiviteter knyttet til dette. Lag og foreninger som har barn og unge som medlemmer, gjøres også oppmerksom på dette feltet. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarnas psykiske helse? Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage, og at disse henger sammen med kommunens overordnede kriseplan? Ansatte i skole og barnehage har kurs i ulike programmer i forhold til psykososialt arbeidsmiljø (01weus, steg for steg og Zippy). Alle skoler og barnehager har kriseplaner som oppdateres med jevne mellomrom. Det foretas ROS-analyser som samkjøres med kommunens øvrige kriseplan. 6. Hvilken praksis og utvildingsmål har kommunen for samarbeidet mellom hjem og barnehage/ skole? 6. Barnehage og skole har fast 1 foreldremøte pr. år, oftere ved behov. Barnehagen har en foreldresamtale pr. år, mens skolen har to utviklingssamtaler med elev/foresatt pr. år, oftere ved behov.
18 Barnehagen har samarbeidsutvalg,mens skolen har sammenslått samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Mål for alt samarbeid er «til barnets beste». Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skole? Hvordan virker disse? Hvilken oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? Kommunen har ingen konkrete planer i forhold til dette men høsten 2012 har tre lærere deltatt på Ny Giv skolering i regi av Utdanningsdirektoratet og dette vil bli fulgt opp i tiden fremover. Det er et håp om og en tro på at det generelle arbeidet med barn og unges trivsel og medvirkning skal være forebyggende i så måte. Men det er selvsagt viktig at det er et spesielt fokus på å unngå frafall i den videregående skole. Kommunen har oversikt over dette gjennom samarbeid med foreldre og flyktningkonsulent. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, ev. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn på Tunet mv.? Ansatte i skole og barnehage er forpliktet til å gjøre seg kjent med barnas bakgrunn og legge til rette for at barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur. Elever i skolen med rett til morsmålsundervisning får dette. I barnehagen lærer barnet norsk, mens foreldre oppfordres til å bruke morsmålet hjemme. I hvilken grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta i kulturell og kunstnerisk virksomhet? Det er tett samarbeid mellom barnehager, skoler og kulturskole og dermed fanges barnas ønsker opp og videreformidles. Lærer i kulturskolen deltar ukentlig i aktiviteter i barnehagene, og undervisning i musikkskolen foregår på begge skolene og i SFO. Kunstskole har vært organisert i samarbeid med skolen, og også som en del av Utdanningsvalg for ungdomstrinnet. Vi er bevisst i forhold til at pris på ulike tjenestetilbud/ aktiviteter er en terskel som vi må være oppmerksommepå ift barns eventuelle deltakelse.
19 Barnehagen har samarbeidsutvalg,mens skolen har sammenslått samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Mål for alt samarbeid er «til barnets beste». Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skole? Hvordan virker disse? Hvilken oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? Kommunen har ingen konkrete planer i forhold til dette men høsten 2012 har tre lærere deltatt på Ny Giv skolering i regi av Utdanningsdirektoratet og dette vil bli fulgt opp i tiden fremover. Det er et håp om og en tro på at det generelle arbeidet med barn og unges trivsel og medvirkning skal være forebyggende i så måte. Men det er selvsagt viktig at det er et spesielt fokus på å unngå frafall i den videregående skole. Kommunen har oversikt over dette gjennom samarbeid med foreldre og flyktningkonsulent. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, ev. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn på Tunet mv.? Ansatte i skole og barnehage er forpliktet til å gjøre seg kjent med barnas bakgrunn og legge til rette for at barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur. Elever i skolen med rett til morsmålsundervisning får dette. I barnehagen lærer barnet norsk, mens foreldre oppfordres til å bruke morsmålet hjemme. I hvilken grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta i kulturell og kunstnerisk virksomhet? Det er tett samarbeid mellom barnehager, skoler og kulturskole og dermed fanges barnas ønsker opp og videreformidles. Lærer i kulturskolen deltar ukentlig i aktiviteter i barnehagene, og undervisning i musikkskolen foregår på begge skolene og i SFO. Kunstskole har vært organisert i samarbeid med skolen, og også som en del av Utdanningsvalg for ungdomstrinnet. Vi er bevisst i forhold til at pris på ulike tjenestetilbud/ aktiviteter er en terskel som vi må være oppmerksommepå ift barns eventuelle deltakelse.
20 11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, herunder idretten? 11. Kommunen bygningsmasse har i alle år blitt brukt til allsidige aktiviteter på fritiden. Samarbeidetmed lag og foreninger og frivillighetssentralen er meget god både i forhold til kulturmidler, hjelp vedrørende søknader egen kommune, regionalt eller nasjonalt. 1tillegg trekkes aktører med i planarbeid til det beste for brukere og innbyggere generelt. Kommunen stimulerer til bruk av bygningsmasser ved å ikke ta leie for bruk av kommunale bygg. Kommunen betaler også leie og strøm for ungdomsklubblokaler, samt gir driftsstøtte til ungdomslag som har ansvar for bygdekino hvor besøkende hovedsakelig er barn og unge. Samarbeid med idrettslaget gjelder garantist for lån, leie av idrettslagbygg for barnehagedrift, kulturmidler til årlig fotballturnering, samt annen aktivitet for barn og unge av andre foreninger. Områder som kommunen kan bli bedre på: (Hvilke 3-5 skal vi prioritere?) Når det gjelder reell medbestemmelsesrett har vi en vei å gå og bør se på noen samrnenhengerder barn ikke har en reell medbestemmelsesrett. Ungdomsrådsarbeidet går i bølgedaler avhengig av administrative ressurser, ungdommens og foreldrenes aktivitetsnivå. En egen ungdomsarbeider ville ha stabilisert denne tjenesten og aktiviteten betraktelig. Kommunen har ingen planer om tiltak som ivaretar barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø. Bedre samarbeid mellom ulike kommunale tjenester, både i forhold oversikt, tidlig intervensjon, ivaretakelse av barnas behov når foreldre søker bistand. Bedre samordning og visjon for tverretatlig kompetanse. Utarbeide kommunale rutiner for innkalling av lokale enheter (helse/bvtj) ved ansvarsgruppemøter. Kriseplaner i skole og barnehage bør oppdateres. Rutiner i forhold til arbeid med barn og henvendelser i forhold til kriser. Samarbeidsrutiner som sikrer "barn som pårørende" god omsorg og oppfølging, og rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? FORSLAG TIL PRIORITERTE OMRÅDER: Medbestemmelse for barn og unge. Tverretatlig samarbeid, samarbeidsrutinerog samordning mellom ulike kommunale tjenester.
21 11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, herunder idretten? 11. Kommunen bygningsmasse har i alle år blitt brukt til allsidige aktiviteter på fritiden. Samarbeidetmed lag og foreninger og frivillighetssentralen er meget god både i forhold til kulturmidler, hjelp vedrørende søknader egen kommune, regionalt eller nasjonalt. I tillegg trekkes aktører med i planarbeid til det beste for brukere og innbyggere generelt. Kommunen stimulerer til bruk av bygningsmasser ved å ikke ta leie for bruk av kommunale bygg. Kommunen betaler også leie og strøm for ungdomsklubblokaler, samt gir driftsstøtte til ungdomslag som har ansvar for bygdekino hvor besøkende hovedsakelig er barn og unge. Samarbeid med idrettslaget gjelder garantist for lån, leie av idrettslagbygg for barnehagedrift, kulturmidler til årlig fotballturnering, samt annen aktivitet for barn og unge av andre foreninger. Områder som kommunen kan bli bedre på: (Hvilke 3-5 skal vi prioritere?) Når det gjelder reell medbestemmelsesretthar vi en vei å gå og bør se på noen sammenhenger der barn ikke har en reell medbestemmelsesrett. Ungdomsrådsarbeidet går i bølgedaler avhengig av administrative ressurser, ungdommens og foreldrenes aktivitetsnivå. En egen ungdomsarbeider ville ha stabilisert denne tjenesten og aktiviteten betraktelig. Kommunen har ingen planer om tiltak som ivaretar barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø. Bedre samarbeid mellom ulike kommunale tjenester, både i forhold oversikt, tidlig intervensjon, ivaretakelse av barnas behov når foreldre søker bistand. Bedre samordning og visjon for tverretatlig kompetanse. Utarbeide kommunale rutiner for innkalling av lokale enheter (helse/bvtj) ved ansvarsgruppemøter. Kriseplaner i skole og barnehage bør oppdateres. Rutiner i forhold til arbeid med barn og henvendelser i forhold til kriser. Samarbeidsrutiner som sikrer "barn som pårørende" god omsorg og oppfølging, og rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? FORSLAG TIL PRIORITERTE OMRÅDER: Medbestemmelse for barn og unge. Tverretatlig samarbeid, samarbeidsrutinerog samordning mellom ulike kommunale tjenester.
22 Oppdatering og evaluering av kriseplaner i skole og barnehage. Analysen legges frem for Ungdomsråd og elevråd i tillegg til HUSOK og Kommunestyre. Hva har endret seg siden 2009? Positivt eller negativt? Er noen av endringene/ tiltakene et resultat av delfinansiering gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen? Gratangen har opprettet TEFBUG. Beskrevet nærmere under punkt 2.4. Tiltaket er ikke finansiert gjennom fylkesmannen. Kommunen har mottatt skjønnsmidler for finansiering av BUGG, barn og unge Gratangens gull, herunder etablert en stilling som ungdomskoordinator. Alle enheter opplever å ha fått flere lovpålagte oppgaver, men mindre ressurser.
23 Oppdatering og evaluering av kriseplaner i skole og barnehage. Analysen legges frem for Ungdomsråd og elevråd i tillegg til HUSOK og Kommunestyre. Hva har endret seg siden 2009? Positivt eller negativt? Er noen av endringene/ tiltakene et resultat av delfinansiering gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen? Gratangen har opprettet TEFBUG. Beskrevet nærmere under punkt 2.4. Tiltaket er ikke finansiert gjennom fylkesmannen. Kommunen har mottatt skjønnsmidler for finansiering av BUGG, barn og unge Gratangens gull, herunder etablert en stilling som ungdomskoordinator. Alle enheter opplever å ha fått flere lovpålagte oppgaver, men mindre ressurser.
24 Ungdomsråd Elevråd Elevrepresentasjon i skolens miljøutvalg og samarbeidsutvalg. Utarbeidet dokument som gir oversikt over barns rettigheter og plikter. Der barn av ulike årsaker ikke kan uttale seg, vil det bli oppnevnt egen talsperson. Barnas interesser etter PBL ivarctas av talsperson. Forebyggende barnevern gjennom prosjektet "Lavterskel barnevern". AnsvarsgruppemøteTverrfaglig veiledning fra UNN Samarbeider godt med frivillige organisasjoner. Interkommunal barneverntjeneste. Plan for opprettholdelse av nettverk og kontakt med biologisk familie. økonomisk stanad for dekning av utgifter til samvær. System for å gi informasjon om hjelp og rettigheter til de som nærmer seg voksen alder. Det arbeides aktivt og grundig med ungdommer som takker nei til videre hjelpetiltak. Kompetanseheving på området vold og overgrep er minimum krav til ansattc. Oppvekstetaten arbeider med program for sosial kompetanse: "Du og jeg og vi to" "Zippys venner" "ART". Ved interkommunal barnevemtjeneste vil en kunne dra nytte av Salangen kommunes mangeårige satsing og erfaring. Samarbeid med barnehuset, RVTS og psykiatri. Ansvarsgrupper rundt barn med sammensatte problemer. Tydeliggjøring av sektoransvar. Interkommunalt samarbeid om utarbeidelse av ruspolitisk handlingsplan. Interkommunal barnevemstjeneste. Systematisk samarbeid mellom kommunene. Bamevemtjenesten har vært inne i forhold til råd og veiledning for noen unge som velger å ikke gå på skole. Bamevemstjenesten påser at OT og NAV er inne for å kunne gi tilbud til ungdom herunder motivasjon for videregående skole. Olweus antimobbcprogram Deltar i "psykisk helse i skolen". Skal gjennomføre "Zippis venner". Utarbeidet kriseplaner Kunne vært bedre struktur på samarbeidet med frivillige organisasjoner. Har ikke en bevisst satsing på at elevene fullfører videregående skole. Samarbeider godt med frivillige organisasjoner. Kompetanseheving på området vold og overgrep er minimum krav til ansatte. Sjumilssteget- kommuneanalysegratangen
25 Ungdomsråd Elevråd Elevrepresentasjon i skolens miljøutvalg og samarbeidsutvalg. Utarbeidet dokument som gir oversikt over barns rettigheter og plikter. Der barn av ulike årsaker ikke kan uttale seg, vil det bli oppnevnt egen talsperson. Barnas interesser etter PBL ivaretas av talsperson. Forebyggende barnevern gjennom prosjektet "Lavterskel barnevern". AnsvarsgruppemøteTverrfaglig veiledning fra UNN Samarbeider godt med frivillige organisasjoner. Interkommunal barneverntjeneste. Plan for opprettholdelse av nettverk og kontakt med biologisk familie. Økonomisk stonad for dekning av utgifter til samvær. System for å gi informasjon om hjelp og rettigheter til de som nærmer seg voksen alder. Det arbeides aktivt og grundig med ungdommer som takker nei til videre hjelpetiltak. Kompetanseheving på området vold og overgrep er minimum krav til ansattc. Oppvekstetaten arbeider med program for sosial kompetanse: "Du og jeg og vi to" "Zippys venner" "ART". Ved interkommunal barneverntjeneste vil en kunne dra nytte av Salangen kommunes mangeårige satsing og erfaring. Samarbeid med barnehuset, RVTS og psykiatri. Ansvarsgrupper rundt barn med sammensatte problemer. Tydeliggjøring av sektoransvar. Interkommunalt samarbeid om utarbeidelse av ruspolitisk handlingsplan. Interkommunal barnevernstjeneste. Systematisk samarbeid mellom kommunene. Barneverntjenesten har vært inne i forhold til råd og veiledning for noen unge som velger å ikke gå på skole. Barnevernstj enesten påser at OT og NAV er inne for å kunne gi tilbud til ungdom herunder motivasjon for vidcregående skole. Olweus antimobbeprogram Deltar i "psykisk helse i skolen". Skal gjennomføre "Zippis venner". Utarbeidet kriseplaner Kunne vært bedre struktur på samarbeidet med frivillige organisasjoner. Har ikke en bevisst satsing på at elevene fullfører videregående skole. Samarbeider godt med frivillige organisasjoner. Kompetanseheving på områdct vold og overgrep er minimum krav til ansatte. Sjumilssteget - kommuneanalyse Gratangen
KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerDeres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerSJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?
SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter
DetaljerKartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene
Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerGÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget
DetaljerSjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre
Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget
DetaljerKommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel:
Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012 for Kåfjord
KOMMUNEANALYSEN 2012 for Kåfjord Steg 1 medbestemmelse (art. 12) Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Kommunen har: - Ungdomsråd - Klasseråd - Foreldrenes
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerSjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg
Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark Et utdrag fra hvert steg Artiklene og de sju stegene Utvalgte artikler er plassert inn under 7 hovedområder sju steg De sju stegene 1 medbestemmelse (art.
DetaljerSteg Nr 1 Medbestemmelse
1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3
DetaljerSteg Nr 1 Medbestemmelse
Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale
DetaljerKommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel:
Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009
Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering
DetaljerKARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike
KARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike Kultur- og oppvekstetaten Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Saksnr. Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref 10/1518 12/6734 Al 1 KUOP//RHN Hansnes, 29.10.2012
DetaljerOppsummering kommuneanalyser i Troms 2012
Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012 Flatraker barnehage, Selje kommune 1. Alle må få ein kos av og til 2. Alle må få være den dei er 3. Vi må ikkje stenge andre ute 4. Vi må ikkje seie ÆSJ til kvarandre
Detaljer«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012.
«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012. Steg 1. Medbestemmelse Barn har rett til selv å si sin mening og bli hørt medbestemmelse (Artikkel 12). 1. Hvilke organer og systemer har kommunen
DetaljerKort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:
Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.
DetaljerMed FNs barnekonvensjon som ledestjerne
Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg
DetaljerET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE
Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et
DetaljerInnlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget
Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble
DetaljerMøte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14
Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,
DetaljerLyngen kommune 1 2 OK12 12. Rådmannen. Oversendelse av kommuneanalysen i sjumilssteget- satsing på barn og unge i Tromskommunene
Lyngen kommune Rådmannen S.pr, 1 2 OK12 12 Fylkesmannen i Troms v/eivind Pedersen Postboks 6105 9291 TROMSØ Ark.k0R b0 Sabeh. Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2012/230-3 2009/1507-18 37052/2012
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerRAMMEPLAN FOR SFO Versjon
RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial
DetaljerRapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune
Sjumilssteget Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune 1.0 BAKGRUNN: Sjumilssteget for barn og unges beste, handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene i Norge. Sjumilssteget hjelper
DetaljerForeløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad
Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad
DetaljerSALANGEN KOMMUNE Sentraladministrasjon
SALANGEN KOMMUNE Sentraladministrasjon Vår dato: Vår ref.: 10.12.2012 3927/12-F40 Saksbehandler,dir. telefon: Deres ref.: Johnn Sa eru, 77172009 Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ FYLKESMANNEN
DetaljerKvænangen kommune Oppvekst og Kultur
Kvænangen kommune Oppvekst og Kultur FYLKESMANNENI TROM S.nr. Dok.nr. Fylkesmannen i Troms 18 FEB.2013 Strandv. 13 9007 TROMSØ Afkkode Saksbeh Melding om v tak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato
DetaljerSøndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak
Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn
DetaljerOversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014
Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider
DetaljerSjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Fylkesmannen i Troms har en visjon som sier: Ingen tromsværing er så liten at ikke Fylkesmannen ser han
DetaljerHandlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.
Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens
DetaljerLysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø
Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN
SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerStandard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk
DetaljerGrethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning
1 Det gjennomføres hvert år mange store og små kompetansetiltak i sektor for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland. Noen er individrettet og noen retter seg mot grupper. Enkelte tiltak er klart fagrettede
DetaljerPolitisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn
Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt
DetaljerOpplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget Hva er formålet med skolemiljøutvalget? øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet gi råd til skolen om
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
DetaljerHELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY
HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerStandarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015
Vedlegg 1 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, 2-8 i Opplæringsloven o Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til
DetaljerPsykososial beredskap i kommunene
1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial
DetaljerRapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018
Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016
DetaljerKommunedelplan oppvekst
Kommunedelplan oppvekst Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes at dette er et
DetaljerHandlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune
Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune Hovedmål for barnehagesektoren i Østre Toten Kommune er at alle i barnehagen opplever at hver dag er verdifull og at grunnverdiene er styrende
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 24.05.2016 16/7554 16/36903 Saksbehandler: Thomas Soløst Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerPlan for elevenes psykososiale skolemiljø
Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende
DetaljerVårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste
Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter
DetaljerSjumilssteget Lyngen kommune
Sjumilssteget Lyngen kommune STEG 1 MEDBESTEMMELSE Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Art. 12) a) Hvilke organer/systemer er etablert der unge kan utøve medbestemmelse? Elevråd ved alle skoler.
DetaljerUngdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
DetaljerSjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge
Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse
Detaljer- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal
- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis.
Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes
DetaljerEVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003
OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006
DetaljerINDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID
INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell
DetaljerTrivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene
Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
Lavangen skole Loabága suohkan Visjon for Lavangen skole Rom for alle - vindu mot verden! For at alle skal ha en god og trygg hverdag, og for at alle skal lære å omgås sine medmennesker på en ordentlig
DetaljerNår noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
DetaljerStafettloggen. Handlingsveileder
Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Storfjord kommune
2018 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST 2019-2022 Storfjord kommune 1 Innhold Om planprogram og kommunedelplan... 2 1.0 Innledning... 3 1.1 Beskrivelse av planprosessen:... 3 2.0 Tidsavgrensning...
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole
HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking
DetaljerSjumilsstegserfaringer
MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.
DetaljerSjumilsstegserfaringer
ØSTFOLD 5.-6.juni 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte
DetaljerPlan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune
Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune 1 Innhold Lov og vedtekter...3 Opplæringsloven 9A...3 Ledelse i SFO...4 1. Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO...4 2. Forventningsavklaring,
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser
Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven
Detaljer«Glød og go fot Hele dagen!»
«Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle
DetaljerSTAFETTLOGG. Nittedal kommune November Inger Lise Bratteteig
STAFETTLOGG Nittedal kommune November 2017 Inger Lise Bratteteig 30.11.2017 informasjon fra Haugesund kommune 2 30.11.2017 informasjon fra Haugesund kommune 3 Behov for økt kompetanse Samtalemetodikk
DetaljerKommunedelplan oppvekst fagutvalget
Kommunedelplan oppvekst fagutvalget 11.4.18 Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth
Saksfremlegg Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Innstilling: 1. Sørum kommune inngår avtale med Akershus fylkeskommune
DetaljerOrganisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis.
Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes
DetaljerSTAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.
AUGUST 2019 HOLEMODELLEN Mitt liv Min vei SLIK JOBBER VI Ansatte i Hole kommune jobber systematisk etter Holemodellen for at barn og unge skal få den støtten og hjelpen de har behov for. Hvert barn skal
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I GRATANGEN 2012/2013 Ansvarlig: rektor og Olweus- koordinator. HVA ER MOBBING? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss
DetaljerSJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.
SJUMILSSTEGET Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. INNLEDNING Med utgangspunkt i Fylkesmannens januartale 2009, der kommunene bes arbeide særskilt
DetaljerRetningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK
Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK Målet med retningslinjene for uønskede hendelser er å ivareta elevenes rettigheter knyttet til opplæringslova paragraf 9 a-3 som skal ivareta
DetaljerHELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.
HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
DetaljerFosterhjem 2013-16. 11. mars 2013
Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn
DetaljerOPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig
OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR 2018-2022 for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig Innhold 1 Forord...2 2 Lyngen kommunes visjon...3 2.1 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...3 3 Tidligere års satsingsområder...4
DetaljerINDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator
INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6
DetaljerHandlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017
Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle
DetaljerSjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerSEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG
SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne
DetaljerDet gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.
FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik
DetaljerSØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Helse-, Rehabilitering og Omsorg SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan SØKNAD OM INDIVIDUELL
DetaljerSØKNAD INDIVIDUELL PLAN
SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for
Detaljer