SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

Transkript

1 Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Fylkesmannen i Troms har en visjon som sier: Ingen tromsværing er så liten at ikke Fylkesmannen ser han eller henne. Vi vet alle at barn og unge er vår fremtid, men vi ser samtidig at de yngste blant oss utsettes for fare fra mange hold. Fylkesmannen spør derfor: Hvordan kan kommunene i Troms øke fokuset på oppvekstvilkårene for barn og unge? I 2009 fyller FNs barnekonvensjon 20 år, og Fylkesmannen ønsker å bruke denne anledningen til å sette fokus på de yngste innbyggerne i fylket. Vi inviterer derfor kommunene i Troms til et felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden gjennom Sjumilssteget - for barn og unges beste. Bakgrunn Satsing på gode oppvekstkår, å forebygge problemer og sikre god helse hos barn, er en av samfunnets viktigste ansvarsområder. Kommunenes ansvar for barna omfatter hele barndommen. De fleste barn klarer seg godt med den omsorgen de får hjemme. Det er likevel mange barn som har behov ut over dette og som ikke får gode nok tilbud fra enkelttjenester eller tjenester som er samordnet på en slik måte at barnas helhetlige behov blir dekket. Selv om det har vært bedring de siste årene, er det fortsatt mange barn som oppfatter at de ikke har reell medbestemmelse eller kan påvirke forhold i kommunen som barna selv oppfatter som viktige. Året 2008 var det siste året i den omfattende satsingen med øremerkede tilskudd til kommunene knyttet til opptrappingsplanen for psykisk helse. Målet for planperioden var at 20 prosent av midlene skulle knyttes til tiltak overfor barna. I 2007 var kun 15 prosent av midlene i Troms rettet mot barn. Det er dermed barna som har tapt i kampen om disse midlene. Satsingen på tiltak knyttet til psykisk helse for barna må derfor ikke bare fortsette i kommunene, men også økes etter at de øremerkede midlene nå opphører. Prosjektet psykisk helse i skolen er ett av tiltakene som springer ut av denne planen og Troms er innsatsfylke i Prosjektet vil fortsette ut Fylkesmannen utførte i 2008 tilsyn i 6 kommuner med helse-, sosial- og barneverntjenestenes evne til å samarbeide. Tilsynene viste at det er mangler i tjenestenes evne til å oppdage, utrede og igangsette samordnet hjelp, og til å evaluere tiltak som var satt inn. Erfaringer fra Troms er, som i landet forøvrig, at tjenestene i liten grad melder om barn som har det vanskelig. Barnehagene, skolen og deler av helsetjenestene er blant de tjenestene som sjelden melder til barneverntjenesten. Mangel på slike meldinger kan føre til at nødvendig hjelp kommer så sent at enklere hjelpetiltak kan vise seg nytteløse. Fra innføres for første gang en rett til barnehageplass. Dette vil ventelig innebære at de fleste barn vil gå i barnehage fra ett års alder. Dette gir økte muligheter for å kunne gi barn et godt tilrettelagt tilbud, samtidig som man tidligere enn før kan bli i stand til å tilby hjelp til flere barna og foreldrene som trenger det. Forskning viser at tidlig kartlegging og tiltak i skolen, vil ha stor betydning for barns mulighet til å lykkes senere i livet.

2 For Fylkesmannen er det et overordnet mål at kommunene skal kunne øke sin evne til å sikre at barn deltar i samfunnsutviklingen og at hvert barn og hver familie får nødvendige og tilstrekkelige tilbud fra kommunens ulike tjenester. For å bidra til oppnåelse av dette målet, introduserer derfor Fylkesmannen Sjumilssteget. Sjumilssteget FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle land i verden og innebærer en plikt for nasjonale myndigheter til å følge konvensjonens ulike bestemmelser (artikler). Landene har plikt til å tilpasse sin lovgivning og praksis i samsvar med konvensjonen. Konvensjonens ulike artikler er utformet uten hensyn til hvordan hvert enkelt land eller lokal myndighet velger å organisere sine tjenestetilbud, og innebærer dermed en plikt for ulike deler av tjenesteapparatet til å samarbeide om å gi barn de rettigheter de har fått gjennom barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen er dermed førende også for kommunal virksomhet. Kommunene må sørge for at rettigheter som må løses i fellesskap mellom ulike kommunale tjenester til barnas beste, blir organisert slik at samarbeidet fungerer i praksis. Som ledd i kvalitetssikringen av om kommunene reelt ivaretar sitt ansvar, introduserer Fylkesmannen Sjumilssteget som et hjelpemiddel til analyse og utsjekking av kommunens evne og vilje til å arbeide for barnas beste i tråd med sentrale artikler i barnekonvensjonen. De sju stegene er som følger: 1. Medbestemmelse (Artikkel 12) 2. God omsorg (Artikkel 18) 3. Særskilt vern og støtte (Artikkel 20) 4. Vern mot overgrep (Artikkel 34 og 36) 5. Fullverdig liv (Artikkel 23) 6. God helse (Artikkel 24) 7. God utdanning (Artikkel 28 og 29) Til hvert steg har Fylkesmannen utarbeidet kontrollspørsmål i form av en sjekkliste som kan benyttes til å utføre en nærmere analyse av tjenestetilbudet. Denne kan kommunen bruke til å vurdere kvaliteten på de ulike tjenestene, og til å vurdere i hvilken grad de ulike tjenestene samarbeider om å gi tilbud til barna og familiene. Listen følger som vedlegg til dette brevet. Hva bør kommunene gjøre i 2009? Fylkesmannen ønsker at kommuneledelsen iverksetter en analyse/vurdering av kommunens tilbud med utgangspunkt i spørsmålene i Sjumilssteget. Vi ber om at denne analysen blir oversendt som en foreløpig tilstandsrapport til Fylkesmannen på dette området innen Arbeidet bør utføres både i enkelttjenester/enheter, så vel som i samarbeid tjenestene imellom. Herunder må kommunene vurdere om man har etablert nødvendige samarbeidsorganer og rutiner som sikrer nødvendig og tilstrekkelig samarbeid både generelt og i enkeltsaker. Det bes også om at kommunene vurderer om man kan øke samarbeidet med frivillig sektor. Arbeidet bør forelegges for politiske organer, herunder også for kommunestyret. Fylkesmannen ber i fall om at utskrift av kommunestyrets behandling følger med oversendelsen. Fylkesmannen vil understreke at Sjumilssteget ikke pålegger kommunene nye oppgaver eller plikter på de ulike områdene. Sjumilssteget er i hovedsak ment som en hjelp for kommunene til å gjennomgå både omfanget av og kvaliteten på allerede eksisterende tjenester til barn og unge. Med dette hjelpemidlet kan kommunene finne forbedringspunkter og igangsette tiltak i forhold til disse.

3 Sjumilssteget er ikke uttømmende for alle områder kommunen har ansvar for, men det tar opp sentrale punkter som anses som særlig viktig å fokusere. Kommunene må selv stå fritt til å bygge ut sin analyse til å bli mer omfattende, dersom det er behov for det. Fylkesmannen håper at kommunene vil benytte Sjumilssteget i det løpende arbeidet med å kvalitetssikre tilbudet som gis til barna og deres foreldre også etter Kommunenes tilstandsrapporter for 2009 vil bli sammenfattet av Fylkesmannen og vil danne grunnlag for senere oppfølging fra Fylkesmannens side. Oppfølging fra Fylkesmannen i 2009 a. Skjønnsmidler Fylkesmannen vil ved tildeling av prosjektmidler for 2009, prioritere satsing på barn. Kommuner som ønsker det, kan fremme søknader om prosjektmidler til delfinansiering av tiltak eller planer som kan knyttes til Sjumilssteget. Kommunene må sende inn søknader innen vanlig frist Søknaden må fremmes på det ordinære søknadsskjemaet som benyttes ved søknad om skjønnsmidler. Ut fra en nærmere vurdering kan Fylkesmannen velge pilotkommuner som vil få særlig oppfølging i b. Faglig råd og veiledning Kommuner som har behov for det, kan kontakte Fylkesmannen for nærmere råd og veiledning rundt Sjumilssteget. I den forbindelse kan følgende kontaktpersoner gi nærmere råd: Navn Tlf./epostadresse Arbeidsområde Rådgiver Eivind Bratsberg / ebr@fmtr.no Skole Rådgiver Solveig Bjørn / sbj@fmtr.no Barnehage, plansaker for barn Rådgiver Brith Kvalnes / bkv@fmtr.no Helse/rus/psykiatri Rådgiver Anders Aasheim / aaa@fmtr.no Helse/folkehelse Rådgiver Nina Barth Karlsen / nbk@fmtr.no Opptrappingsplan for rusfeltet Fagsjef Eivind Pedersen / epe@fmtr.no Barnevern Seniorrådgiver Halvard Svendsen / hsv@fmtr.no Økonomi/skjønnsmidler Fylkesmannen vil fortløpende vurdere behovet for møter eller annen kontakt med kommuner som har særlig behov for det. Fylkesmannen har også kontaktet Barneombudet. Barneombudet har omfattende erfaring med denne tematikken og vil også kunne kontaktes med tanke på erfaringer som er gjort ellers i landet. Barneog likestillingsdepartementet er opptatt av at barnekonvensjonen er særlig relevant for kommunal sektor og vil ta egne initiativ overfor kommunene i løpet av dette året. Kommuner kan få nærmere informasjon om temaet ved å følge linkene nedenunder:

4 c. Fylkeskonferansen På 20årsdagen for FNs barnekonvensjon vil Fylkesmannen arrangere et stort seminar for bl.a. kommuneansatte og politikere på Rica Ishavshotel i Tromsø. En foreløpig arbeidstittel på seminaret er: Norge har ratifisert barnekonvensjonen hva har kommunene og andre offentlige myndigheter gjort?. Seminaret vil ha fokus på barnekonvensjonen og særlig på artiklene som er inntatt i Sjumilssteget. Fylkesmannen vil her legge frem den foreløpige tilstandsrapporten fra kommunene i Troms. Det vil også bli lagt vekt på veien videre, herunder med innslag fra enkeltkommuner, departementer og Barneombudet. Jeg håper at alle kommunene er innstilt på å ta utfordringen som ligger i dette initiativet og at vi sammen kan bruke Barnekonvensjonens jubileumsår til å sikre at barna i Troms får de rettigheter de har krav på både i år og i årene som kommer. I så måte ønsker jeg alle kommunene lykke til med dette viktige arbeidet. Med vennlig hilsen Svein Ludvigsen Kopi til: Kommunenes Sentralforbund Nord-Norge Barne- og likestillingsdepartementet Kunnskapsdepartementet Barneombudet

5 VEDLEGG: SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fylkesmannen presenterer her Sjumilssteget et verktøy for kvalitetssikring av tilbudet til barn og familier på viktige ansvarsområder i kommunen. Sjumilssteget tar utgangspunkt i sentrale artikler i barnas grunnlov FNs barnekonvensjon. For å foreta en samlet vurdering av om kommunen ivaretar barnekonvensjonen, bes kommunene ta de 7 stegene som skisseres nedenunder. - Kommunene bes gjennomgå hvert steg i de enkelte tjenester, i samarbeidsmøter mellom tjenestene og ved politisk behandling. - Kommunene bes i tillegg om at det utarbeides tiltak eller planer om forbedring der det etter denne gjennomgangen er funnet mangler eller områder som trenger økt kvalitet. STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) Spørsmål til kommunene - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? - Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelige frilufts- og rekreasjonsområder? - Hvordan har kommunen sikret at barnas medbestemmelsesrett er reell? STEG NR. 2 God omsorg Barna har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) Spørsmål til kommunene - Hvilke tiltak rår kommunene over for å hjelpe foreldrene, herunder også foreldre fra andre kulturer, slik at de kan gi barna sine god omsorg? - Hvordan sikrer kommunen at de tjenester som er involvert i dette, samarbeider om å kunne avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for de familier som trenger hjelp for å sikre at barna får god omsorg - I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstkår for barna?

6 STEG NR. 3 Særskilt vern og støtte Barn som ikke kan bo i sitt hjemmemiljø har krav på særskilt vern og støtte fra offentlige myndigheter (Artikkel 20) - Hvordan sikrer kommunene at disse barna får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse-, sosialog barnehage-/skole? - Hva gjøres for å sikre at barna kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk? - Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksen alder får informasjon om videre hjelp og et reelt ettervernstilbud? STEG NR. 4 Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 34 og 36) - Hvilken beredskap eller rutiner har kommunen for å håndtere situasjoner der det avdekkes at barn er utsatt for overgrep? - Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn? - Hvilken kompetanse har kommunen for å forhindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting? - I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen i slike saker? STEG NR. 5 Fullverdig liv Funksjonshemmede barn har rett til et fullverdig og anstendig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tjenester (Artikkel 23) Spørsmål til kommunene - Har kommunen opprettet råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og sikret at rådet også arbeider med tilbudet for barna? - I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at funksjonshemmede barn har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? - Hvordan samarbeider kommunens ulike etater for å sikre et samordnet tilbud til funksjonshemmede barn? - I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen?

7 STEG NR. 6 God helse Barn har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. (Artikkel 24) Forebygging: - Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? - Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine egne forutsetninger? - Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som fremmer et godt kosthold og forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge? - Deltar alle kommunens ungdomsskoleklasser i det tobakksforebyggende FRI-programmet? - I hvilken grad sikres at kommunenes rusmiddelpolitikk også omfatter tiltak som retter seg mot barn? Tjenester: - Har kommunen helsestasjons- og skolehelsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet, herunder helsestasjon for ungdom? - Har kommunens øvrige helsetjenester tilstrekkelig kapasitet til å gi barn og unge et godt tilbud? - Hvordan sikrer kommunen et reelt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? - Hvordan sikrer kommunen at arbeidet med psykisk helse for bar og unge videreføres etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet? STEG NR. 7 God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at videre utdanning gjøres tilgjengelig og oppnåelig for barna (Artikkel 28 og 29) - Hvilket system har kommunen for å vurdere og fange opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole? - Har alle kommunens skoler handlingsplan mot mobbing? - Deltar kommunens skoler i opplæringsprogram tilknyttet psykisk helse? - Sikrer kommunen at alle foreldre som ønsker det, får barnehageplass for barna sine? - Hvilke planer har kommunen for å håndtere krisesituasjoner i barnehager og skoler? - Har kommunene en bevisst satsing for å sikre at elevene fullfører videregående opplæring? Fylkesmannen ber om at det innen gis en foreløpig tilstandsrapport etter gjennomgang av Sjumilssteget.