Artikkel 12: Medbestemmelse Vefsn Grane Hattfjelldal

Transkript

1 1 Kartlegging Vefsn

2 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell 4. Sikring av at barn blir hørt i saker som gjelder dem direkte enkeltbarnets stemme Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Klasseråd/trinnråd. KASH (kontaktarena skole-hjem) Fungerende elevråd på alle skoler. Samarbeidsutvalg, SU. Skolemiljøutvalg, SMU. Elevsamtaler. Vurderingssamtaler. Barnas talsperson i plansaker. Ungdomsråd med AU og taletid i kommunestyret. Ungdomspolitisk høring og ungdomsundersøkelse med prioritering av ungdomspolitiske saker Barne- og ungdomshøringer ved siste utarbeidelse av kommune- og ruspolitisk plan. Regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt og nettverk med mål om medvirkning for barn og unge 2. Barnas talsperson. Instruks, regler og arbeidsoppgaver til ungdomsrådet. Ungdomsråd fast høringsinstans ved plansaker Barnetråkkregistrering Fysisk aktivitet på ulike arena Handlingsplan for likestilling og diskriminering VG tilrettelegging for FH. 3. Årsplaner, elevråd. VG jevnlige møter med rektor. Elevrådsstyret flertall i SMU 1-2 møter/semester. 4. Gjennom samtaler - eks ved EV Usikre på i hvilken grad medbestemmelse i EGEN sak 1. Systemer og organer Det er elevråd og samarbeidsutvalg på skolen. Ungdomsråd er ikke kommet i gang, det arbeides med saken. Viser til lovverk som regulerer barns rettigheter. Har barneansvarlig når det gjelder barn som pårørende innenfor psykiatri og somatikk = leder av psykisk helse- og rustjenesten. 2. Hvordan sikre at barns interesser ivaretas etter PBL? Helsesøster er barnas talsperson i hht. Plan- og bygningsloven. 3. Barnas medbestemmelsesrett reell? Aktuelle saker fra elevråd løftes til behandling i politiske organer. 4. Enkeltbarns rett til å bli hørt? Det vises til lov og FNs barnekonvensjon vedr. enkeltbarns rett til å bli hørt. Elever blir hørt før vedtak om spesialundervisning fattes Hattfjelldal kommune har fungerende råd og utvalg for medbestemmelse i tråd med gjeldende regelverk. 3. Det er ikke gjort noen konkret vurdering av i hvilken grad disse rådene fungerer i forhold til reell medbestemmelse. 4. 2

3 1. Tiltak som kommunene rår over og som kan hjelpe foreldre med å gi god omsorg (også foreldre fra andre kulturer) 2. Sikring av tverrsektorielt samarbeid for å avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for dette behovet spesielt 3. Samarbeid med frivillige organisasjoner for å sikre gode oppvekstkår 4. Informasjon om hvordan hjelp kan søkes og hva slags hjelpetiltak som finnes Artikkel 18: God omsorg 1. Helsestasjon som følger helsestasjonsprogram etter nasjonale retningslinjer. Ansvarsgrupper i regi av Helsestasjon (0-6) og BV (6-18) Flyktningehelsesøster samarbeid med mottak og spesialisthelsetjenesten. Tilbud om førstegangs helseundersøkelse. Flyktningetjeneste bistår økonomisk til fritidsaktiviteter Også SFO/BH mens foreldrene går i introprogrammet. Veileder for minoritetsspråklige Samtaler/veiledning via barnehager og skoler. 2. Ulike samarbeidsorganer tverrfaglige ressursteam med kommunale retningslinjer. Samarbeid skole krisesenter SFO 3. Rus og psykiatritjeneste Støttekontakter etter søknad Ungdomsklubber Mosjøen mottak samarbeid med kommunen Mottaksskole (Mosjøen skole) Vefsn frivillighetssentral, Natteravner, 4. Mange informasjonsarenaer om hjelpetiltak Utfordring: Hvordan fange opp minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage? 1. Tiltak: Helsestasjon og skolehelsetjeneste Foreldreveiledning Etablert samarbeid på tvers av etater tverrfaglig team som består av psykisk helse- og psykiatri- tjenesten, helsesøster, kulturleder, rådgiver ved skolen, barnevernleder og barnehagestyrer. Veiledning til foreldre fra BUP 2. Samarbeid for å avdekke, undersøke og igangsette og evaluere tiltak Samarbeidsmøter fast hver måned. Tverrfaglig team møter en gang i måneden. Samarbeider med konfliktråd, oppfølgingsteam, BUP, hybelprosjektet og interkommunalt ved behov. 3. Samarbeid med frivillige organisasjoner: Barnevernet har forebyggende tiltak i samarbeid med frivillige org. 4. Opplysninger om hjelpetiltak/informasjon. Finnes på kommunens hjemmeside Helsesøster informerer i 5. klassene om skolens tilbud og hvor de kan henvende seg. Helsesøster har rutiner for oppfølging av elever som trenger det. Info gjennom prosjektet Psykisk helse i skolen. Info. til foreldre i barnehagen 1. Kommunen har rutiner for samarbeid med alle aktuelle heimer i forhold til veiledning, og oppfølging av de som har spesielle utfordringer Det er noe samarbeid med frivillige organisasjoner. 4. 3

4 1. Kommunens kompetanse i forhold til vold og overgrep mot barn 2. Kommunens kompetanse i forhold til å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting 3. Rutiner/systemer for å fange opp/avdekke fysisk og psykisk mishandling 4. Samarbeid utenom kommunen i slike saker 5. Kompetanseheving for kommunens ansatte i slike saker Artikkel 19: Vern mot overgrep 1. Benytter de ulike ressurssentrene; familievernkontor, konfliktråd, krisesenter Kurs + noen på videreutdanning Årlig Mot vold uke Interkommunalt krisesenter 2. Følger opp skriv fra Udir. Skolene aktive når elever ikke møter opp. Holdningsskapende arbeid flyktningehelsetjenesten + helsesøster også lovverket tas opp Krisesenter har kurs og konferanser 3. Rutinebeskrivelser i skole og barnehage Tverrfaglig ressursteam Samarbeidsrutiner mellom helsestasjon, barnevern, BUP NAV har varslingsplikt om rusproblemer Flyktningetjenesten håper å avdekke gjennom kontakt 4. Prosjekt Bedre samhandling rundt barn og unge 5. Tilbud om Kurs og veiledning 1. Kompetanse vold/overgrep: Flere ansatte har vært kurset i temaet vold og overgrep mot barn. Skolen og barnehagen har rutiner på å melde bekymring til barnevernet 2. Kompetanse på kjønnslemlestelse og tvangsekteskap: Ikke besvart 3. Rutiner og systemer for å fange opp/avdekke fysisk eller psykisk mishandling Skole og barnehage har rutiner for å sende bekymringsmelding til barnevernet. Drøfting anonymt i tverrfaglig team. Alle kjenner til meldeplikten. Aktuelle tjenester i kommunen er i ferd med å gjennomgå en workshop fra Røde Kors som heter Vennligst forstyrr. Skal danne grunnlag for utarbeidelse av planer mot vol og overgrep mot barn. Kommer i løpet av året. Samarbeidsmøter med BUP 4. Hvem andre samarbeider kommunen med? BUP, politi, konfliktråd, sykehus, SMISO, andre kommuner og SANKS (Samisk psykisk helsetjeneste). 5. Oppfølging/etter- og videreutdanning for ansatte? Deltar på aktuelle kurs. Rutiner for veiledning. Rutiner for veiledning innen etatene i kommunen Alle som er pålagt meldeplikt til sosial/ barnevern er godt kjent med denne plikten, og den blir fulgt opp. 4. Kommunen har ingen spisskompetanse på området, men samarbeider med fagmiljøer i Mosjøen 5. 4

5 1. Sikring av oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet 2. Sikring av barns kontakt med biologisk familie og tidligere nettverk i hht avgjørelser i saken 3. Sikring av informasjon til plasserte barn om hva som finnes av tilbud og helhetlig oppfølging i kommunen Artikkel 20: Særskilt vern og støtte 1. BV-tjenesten oppfølgingsmøter med fosterhjem/barn, tilsynsfører, ansvarsgrupper ved behov Sikres nødvendig spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp i vertskommunen Talsperson for barna Ansvarsgrupper 2. Økonomisk støtte til samvær 3. Ved 17,5 år tas videre oppfølging opp med barn og fosterforeldre Ved oppstart tas problematikken opp ang utflytting ved fylte 18 år + ½ år før fylte 18 Fosterbarn kontaktes etter ett år dersom de har vært uten oppfølging ett år tiltak kan da videreføres 1. Barn plassert utenfor hjemmet Følges opp av barnevernet med 4 årlige besøk. Tilsynsfører gjør det samme. Tiltak utover dette i samarbeid med fosterhjem, skole, barnehage, PPT og BUP 2. Kontakt med biologisk familie: Samvær og omfang av dette vurderes i det enkelte ilfelle. 3. Oppfølging av barn som nærmer seg voksen-alder Barnevernet informerer Artikkelen oppfattes ikke som spesielt aktuell for vår kommune. Det er fosterhjemsplasserte barn fra andre kommuner hos oss, men ingen barn fra Hattfjelldal er fosterhjemsplassert andre steder. 5

6 Artikkel 23: Fullverdig liv 1. Har de kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandat og kompetanse for å kunne arbeide med tilbud for barn og unge 2. Er alle relevante tilbud tilrettelagt for funksjonshemmede barn i offentlige bygg og på andre arenaer 3. Samarbeid mellom kommunens etater for samordnet tilbud til funksjonshemmede barn 4. Koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerende tjenester. 5. Nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindring i at nye bygges 6. Sikring av generell tilrettelegging (universell utforming) 7. Har kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming 1. Har råd for funksjonshemmede, likestilling, integrering og mangfold LIM - få saker berører barn?? 2. En spesielt tilrettelagt barnehage nye bygg stort sett bra. Skolebygg er tilrettelagt, også enkelte uteområder Heis i kino/kulturhus rullestolrampe på kulturskolen Reserverte (?) plasser på første rad i kulturhuset Teleslynge på to skoler + Parken bo- og servicesenter 3. Rehabiliteringskontakt og utredningskontor samarb.: a) ansvarsgrupper b) koordinator/individuell plan 4. Utredningskontoret koordinerer Rehabiliteringskontakten følger opp ansvarsgrupper, IP 5. Ekstra hjelp av assistenter, holdningsarbeid, LIM taler de funsjonshemmedes sak, krav om universell utforming 6. Plan og byggesak har sjekkliste, handlingsplan for likestilling og mot diskriminering, har utfordringer 7. Samfunnsdelen av kommuneplanen har arealpolitiske retningslinjer - kompetansebehov 1. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Har råd for eldre og funksjonshemmede som ikke fungerer godt nok opp mot besluttende organer i kommunen. Uklart mandat. 2. Tilrettelegging for alle Kommunehuset, skole, barnehage og idrettshall er tilrettelagt for funksjonshemmede. 3. Samarbeid og samordning Etatene samarbeider om utarbeidelse av individuelle planer. Har koordinator for individuell plan. Ansvarsgruppemøter 4. Koordinerende enhet Har koordinator for funksjonshemmede barn med IP Samarbeid utenfor kommunene: Habiliteringsteamet, barneavd. ved sykehuset i Bodø og PPT. 5. Nedbygging av samfunnsskapte barrierer: Avmystifisering ingen grenser- arbeid i skole og barnehage 6. Generell tilrettelegging: Bygg og anlegg tilrettelegges 7. Kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming - JA Det er en oppfatning blant de som har svart at kommunen ikke følger opp personer med utviklingshemninger i tilstrekkelig grad. Dette gjelder først og fremst i forhold til fysisk tilrettelegging. 6

7 1. Tilrettelegging for å leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter 2. Tilrettelegging for fysisk aktivitet ut fra barnets egne forutsetninger 3. Tilrettelegging og tiltak som fremmer sunt kosthold, forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge 4. Sikring av at tiltak i den lokale rusmiddelpolitikken også retter seg mot barn 5. Vurdering av kapasitet på helsestasjon og skolehelsetjeneste (også helsestasjon for ungdom) 6. Øvrige helsetjenester for barn og unge 7. Sikring av reelt tilbud om habilitering og rehabilitering for barn og unge 8. Sikring av arbeidet med psykisk helse for barn og unge også etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet Artikkel 24: God helse 1. Trafikksikkerhetsplan, prosjekt sykkelbyen Mosjøen. Trafikksikkerhetsgruppe i samarbeid med politi og Statens vegvesen (refleksdemonstrasjon) Bussvettaksjon, skoleskyss for elever med farlig vei, barnetråkk, aktiv og sikker skolevei-kampanje, Sykkelgård under planlegging = trafikkskole for barn. Boliger nær skole og bh for flyktninger 2. Handlingsplan for lekeplasser, helsefremmende bh, fokus på utelek og tilpassede aktiviteter, satsing på lekeapparater og uteområder ved nybygg, plan for uteskole i skolene. Nytt kommunalt idrettsanlegg 2012; bevisst på priser. Frisklivssentral med tilbud til ungdom uten tilhørighet i idrettslag, Kommunal støtte til lag og foreninger. Flyktningetjenesten støtte til fritidsaktiviteter 3. Retningslinjer for kosthold i bh, sunn kantine på skolene, skolefrukt, skolemelk, div program undervisningsopplegg i skolene, miljøtjeneste i vg, råd og veiledning fra rus- og psykiatritjenesten, info gjennom helsestasjon og skolehelsetjenesten, ungdomsgruppe på Frisklivssentralen, utekontakt, 4. Rusmiddelpolitisk handlingsplan, tverrfaglig ressursteam, program i skolene, støtte til alkoholfrie arrangementer, ølmonopol ,5 årsverk - under anbefalt bemanning, helsestasjon for ungdom 2x/u; samarbeid med BUP, VIP i videregående skole, ingen program i bh/grunnskole, BUP, rus- / psykiatritjeneste Trygge lekeplasser og skoleveier Det bygges gang- og sykkelveier. Busstilbud til skolen fra trinn. 2. Barns muligheter til å være fysisk aktive Mange fritidstilbud i kommunen i kommunal/ frivillig regi. Svømmebassenget bør tilrettelegges bedre for funksjonshemmede. I barnehagene deltar alle ut fra sine forutsetninger 3. Sunt kosthold forebygging av tobakk og rusmidler Individuell og gruppe-veiledning på helsestasjonen. Skolefrokost på Grane barne- og ungdomsskole, avd. Vegset. Samarbeid mellom tannhelsetjeneste og helsesøster. 4. Lokal ruspolitikk: Det gis etter søknad tilskudd til rusfrie arr. 5. Kapasitet på helsestasjons- og skolehelsetjeneste Ikke etablert helsestasjon for ungdom (behovet for lite) Kapasiteten er god i forhold til behov. Sårbar. 6. Andre tjenester for barn og unge Fysioterapi- og legetjeneste, psykisk helse og rustjeneste, lavterskeltilbud BUP, ergoterapitjeneste, folkehelsek. 7. Habilitering og rehabilitering Koordinator IP, samarbeid med aktuelle tjenester/ ansvarsgruppe 8. Oppfølging av opptrappingsplan for psykisk helse JA! Kommunen har gjort en rekke tiltak i forhold til denne artikkelen: Det gjelder sikring av skolevei, skoleskyss for elever med farlig skolevei, informasjon og oppfølging i forhold til kosthold, rus og helse, og samarbeid med større fagmiljøer.

8 1. Sikring av rettigheter til familier med barn som har rett til sosiale tjenester 2. Samarbeid om oppfølging av barna/familien 3. Oppfølging (økonomisk og praktisk) av familier til barn med særskilte behov Artikkel 26: Sosiale tjenester Noe bruk av inntektsbasert betaling for barnehageplass NAV; økt bistand, avlastning, SFO, barnehage, ansvarsgrupper, samarbeid med OT-tjenesten Flyktningetjenesten med info, veiledning, praktisk hjelp Krisesenter med info OT 3. Utredningskontor koordinerende ansvar ved behov for langvarige tjenester Oppvekst bistand til ulike behandlings/treningsopphold 1. Rettigheter: Individuell behandling av søknader 2. Samarbeid vedr. oppfølging av barn/familier Pleie- og omsorgsavdelingen, barnevern, NAV, helsesøster, oppvekst- og kulturavdelingen og psykisk helse- og rustjenesten 3. Barn med særskilte behov oppfølging Nødvendig bidrag i form av økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning, ev. forvaltning av økonomi. Ansvarsgrupper, koordinator. Det ser ut til å være gode rutiner, både hos barnevernet og NAV på oppfølging av barns behov i forhold til sosiale ytelser. 8

9 Artikkel 27: Levestandard 1. Sikring av at barns/ungdoms levestandard gir mulighet for deltakelse 2. Oppdatert boligsosial handlingsplan 3. Ivaretakelse av vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen 4. Tiltak for å fange opp barn som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom) 1. Foreldreveiledning i kommunale barnehager Skolen utstyr til låns. Gratis uteanlegg. Treningssenter med nedsatt pris. Kulturskole med 5 gratisplasser. Gratis ungdomsklubb. Økonomisk stønad til flyktningebarn. 2. Boligsosial handlingsplan fremmes i kommunen januar 2012 Mangler tiltak om hybler og ungdomsboliger 3. NAV info om muligheter, disponerer akuttboliger Kommunale hybelbygg til elever i VGskole Boveiledning, kommunale boliger for flyktninger + hjelp til å komme inn på det private utleiemarked 1. Levestandard som gir mulighet for deltakelse NAV, sosialtjenesten ved behov. Psykisk helse og rustjenesten, barnevern. Samarbeidsmøter mellom pleie- og omsorg, helse, NAV, psykiatri og rustjenesten og barnevernet. 2. Boligsosial handlingsplan - ikke besvart 3. Boliger for vanskeligstilte og unge i etableringsfasen Gjennom NAV og barnevern 4. Barn/unge som faller utenfor pga. dårlig økonomi Gjennom barnevern, helsestasjon, skoler, barnehager og NAV. Barnehagen har ski til alle. Barnevern og NAV har fokus på at barn ikke skal lide under foresattes dårlige økonomi. En har til disposisjon noen kommunale boliger inkl. subsidierte ungdomsboliger, men det finnes per i dag ikke en ferdig boligsosial plan. 4. Tverrfaglig ressursteam i barnehage og skole NAV kan bistå med økonomisk bidrag e søknad Mangelfulle rutiner om inntekstsgradert foreldrebetaling i barnehage - bør få bedre samarbeidsrutiner med NAV 9

10 1. Sikring av barnehageplass til alle familier 2. System for å vurdere og følge opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole 3. System for å fange opp barn som ikke har barnehageplass, men som har behov for ekstra oppfølging 4. Sikring av at alle skoler har handlingsplaner i forhold til elevenes rettigheter i hht 9a-1 i Oppll. om et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring herunder handlingsplan mot mobbing 5. Tiltak for å forebygge drop-out fra videregående skole 6. Planer for å håndtere krisesituasjoner i barnehage og skole Artikkel 28: God utdanning 1. Oppfyller retten til barnehageplass reserverte plasser til flyktningebarn Plan for hjelpetiltak i BH og skole Overgangsrutiner grunnskole-vg skole Tverrfaglig ressursteam 3. Helsestasjon: barnehage som tema, Registreres ved innskriving i skolen tilbud om førskolegruppe Flyktningetjenesten tett samarbeid med fam støtte til ½ plass hvis foreldre ikke jobber 100% Utfording: Klarer vi å fange opp alle? 4. Handlingsplaner mot mobbing. EU, elevsamtaler, tilsyn, skolebasert vurdering 5. Samarbeid rådgivertjeneste grunnskole vg skole Prosjekt En bedre skole for elevene våre (NFK) Rutiner for oppfølging av elever i fare for ikke bestått Ny GIV med samarbeid OT og NAV Tverrfaglig arbeidsgruppe Aktivt OT Flyktningehelsetjenesten samarbeid grunnskole vg.skole 1. Barnehageplass til alle? Full barnehagedekning. Ingen ventelister. 2. System for ekstra oppfølging? S-team for skole og barnehage. Tverrfaglig team. Helsestasjonen. 3. Gode skolemiljø Skolen har et kvalitetssikringssystem som fanger opp ev. avvik. Har plan for mobbing. Tverrfaglig team arbeider med saker innenfor dette området. 4. Videregående opplæring fullføring? Enkeltelever følges opp av barnevernet. Hybelprosjekt oppfølging av elever som bor på hybel i Mosjøen. Helsesøster gir tilbud om samtaler ved behov. 6. Plan for krisehåndtering: Kriseplaner og kriseteam Kommunen har reell full barnehagedekning. Barn tas inn ved hovedopptak i mars, og gjennom hele året ved behov. Barn som ikke ønsker barnehageplass blir observert på 2 og 4-årskontroll. Skolene følger opp barna i tråd med Opplæringsloven kap. 5. Kommunen samarbeider med OT, og har spesiell oppfølging av elever på vg-skole som bor på hybel. 6. Kommunal og lokale kriseplaner: Kriseperm i skolene 10

11 1. Sikring av alle barns mulighet for å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet 2. Kommunens tilrettelegging av tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sine forutsetninger 3. Systemer for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv 4. Tilbud som sikrer barns muligheter for lek og fritidsaktiviteter utenom skole- og barnehageåret 5. Sikring av barns rett til hvile og fritid Artikkel 31: Kultur og fritid 1. Kultursenteret politikk om lavere priser for barn/ungdom Kulturskolen inntil 5 friplasser + musikktilbud til psykisk utviklingshemmede Prissetting ved Kippermoen idrettsenter forsøker å nå alle DKS Skolekino 2. Handlingsplan for lekeplasser Universell utforming gjennom planbestemmelser Støttekontakt, prosjekt Fritid med bistand Bygging av gang- og sykkelveier Ungdomsgruppe på Frisklivssentralen Trim i lag lavterskeltilbud i idrettslag En lang rekke tilbud for lek og fritidsaktiviteter hvordan sikrer kommunen at dette FAKTISK er et tilbud for alle? 5. Krav om 3 ukers ferie fra barnehage og SFO Utfordring: Tettere samarbeid mellom skole og helsetjeneste om kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne? 1. Deltakelse for alle Gratis bruk av lokaliteter. Bidrar økonomisk til lag og foreninger og med markedsføring av tilbud. Kulturskole. Rikskonsertene besøker skolen regelmessig. Barnehagen legger til rette for forestillinger/konserter med tilreisende aktører. Skolen har årlig musikk- og formingsprosjekter. 2. Tilrettelagte tilbud Kommunen har tilrettelagte fritidstilbud 3. Barn med ekstra behov Fanges opp av helsestasjon og barnevern 4. Tilbud til alle barb utenom skole- og barnehagetilbud? Ferieklubb som gir tilbud i sommerferien. Samarbeid med frivillige lag og foreninger. 5. Rett til hvile og fritid Tas opp i tverrfaglig team med mistanke om at dette ikke ivaretas. Barnevern. Alle barn i barnehagen skal ha min. 4 uker ferie fra barnehagen i løpet av året, derav 3 uker sammenhengende. Kommunen har et relativt bredt tilbud av kultur og fritidsaktiviteter til barn og unge. Det finnesingen rutiner eller systemer for å følge opp de som ikke velger slike tilbud. 11

12 12