Kartlegging Ytre Helgeland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging Ytre Helgeland"

Transkript

1 Kartlegging Ytre Helgeland

2 Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell 4. Sikring av at barn blir hørt i saker som gjelder dem direkte enkeltbarnets stemme 1. Ungdomsråd (UR)med tale- og forslagsrett i formannskap og kommunestyre. Elevråd (ER) f.o.m. 4.kl. med representant i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Ungdomsklubb med eget styre. Barnerepr. i planutvalg. Ungdomsrepr. i idrettsråd. 2. Barnerepr. godt involvert/informert i alle plansaker. 5. kl. deltatt i barnetråkk i forb. med reguleringsplan. Saksliste over komm. saker sendes til UR. 3. Krav til barnetråkkregistrering i relevante plansaker. Høringer i skole og barnehage. Gjennom vedtekter for UR og gjennom skolens organer. Medbestemmelse praktisert ved utarbeidelse av halvårsplaner i kulturskolen. 4. Kan være til stede i møter som angår dem: ansvarsgruppe, hjelpetjenesten. Egne saker kan tas opp via UR. Deltar i KS-prosjekt for interkommunalt barnevern som inneholder brukerundersøkelse. 1. Klasseråd, elevråd, samarbeidsutvalg skolemiljøutvalg Styret i fritidsklubben. 2. Uttalelser fra klasseråd/elevråd i forb. med enkeltsaker, eks. uteområder. Relevante saker oversendes barne- og ungdomsr. 3. For skolene: faste valgrutiner ved oppstart av skoleår, timeressurs til elevrådskontakt, henvendelser fra elevrådet tas alltid opp i skolens organer. 4. Denne retten ble vel borte da ungdomsrådet ble nedlagt. Rutine i barneverntjenesten/ -saker. 1 og 2. Etablert: Barneog ungdomsråd, elevråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Videre finnes: Barnerepresentanten, Barnetråkk, ansvarsgrupper, elevsamtaler, høringsprosesser. Sikring av områder gjennom arealplanen. 3. Opprettet et barneog ungdomsråd og skolene har elevråd, skolemiljø- og samarbeidsutvalg. Prosessverktøy er Barnetråkk. (Barnevern og helsesøster har ikke fått uttalt seg) 4. Ingen sikring utover etterlevelse av lover og forskrifter i forbindelse med offentlig saksbehandling og forvaltning. 1. Elevråd, barne- og ungdomsråd, råd for eldre og funksjonshemmede, Barnas representant, samarbeidsutvalg ved skolene, skolemiljøutvalg 2. Barnas representant i planutvalget dog ikke pålagt konkret person. Skal vurderes i Gode muligheter for rekreasjon og aktivitet noe frustrasjon m.h.t. kvalitetssikring. 3. Barne- og ungdomsarbeider som bl.a. ivaretar dette. Kompetente og engasjerte ansatte som har barneperspektiv og som jobber tverrsektorielt (kunne vært gjort enda mer). Prosjekt i barnehagen om barns medbestemmelse i hverdags-situasjoner. 4. Utover nevnte systemer og organer: Deltakelse i prosjektgrupper på skolen bl.a. i skole/hjemsamarbeid. Usikkert om barns medbestemmelse i NAV. 1. Har ungdomsråd og elevråd. Mangler systemer for de eldste og yngste. 2. Skal velge en person som skal være barnas talsperson. 3. Usikkerhet om hvorvidt barnas medbestemmelsesrett er reell og sikret. 4. Barn over 15 år part i egen sak. Barn under 15 blir hørt etter faglig vurdering. Utfordring i forhold til den enkeltes medbestemmelse. 1. Har ungdomsstyre, dog uten politisk forankring. Valget foregår på skolene og styre behandler kun saker som angår fritid og arrangementer. Kommunen har egen barne- og ungdomskoordinator. 2. Jobber etter en generell grunntanke om barnas beste. Barnas interesse er i varetatt gjennom generell saksbehandling etter gjeldende regler. 3. Elever har elevråd og representanter i SU. Usikkerhet om hvordan barns rett til medbestemmelse sikres. 4. NAV jobber ut fra gjeldende lovverk (jf. Lov om barneverntjenester) i det som angår dem. Ellers ikke noe system som ivaretar dette. 1. Har ikke opprettet ungdomsråd. Ellers finnes elevråd og representasjon i SU. Træna har en representant i Ungdommens fylkesting i Nordland. Ungdommen representert i festivalkomiteer (undergrupper). 2. Gjennom Barnas talsperson. 3. Ungdomsklasser blir hørt bl.a. gjennom elevråd, men sikringen kunne vært bedre. Reell der de er representert, men lite oversiktlig. Aktiv leder for ungdomsklubben. Ungdommen deltar i arbeidsgrupper hvor det er aktuelt. 4. Regler for offentlig saksbehandling og forvaltning følges. God tilknytting til det interkommunale barnevernet. Samarbeidsteam på skolen (barnevern, PPT, helsesøster, skole/barnehage) som ser enkeltbarnet.

3 Artikkel 18: God omsorg 1. Tiltak som kommunene rår over og som kan hjelpe foreldre med å gi god omsorg (også foreldre fra andre kulturer) 2. Sikring av tverrsektorielt samarbeid for å avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for dette behovet spesielt 3. Samarbeid med frivillige organisasjoner for å sikre gode oppvekstkår 4. Informasjon om hvordan hjelp kan søkes og hva slags hjelpetiltak som finnes 1. Forebygging og veiledning gjennom første- linjetjenesten. Hjelpetjenesten - tverrfaglig arena som skal fange opp barn i gråsonen (skole, barnehage, PPT, barnevern, helsestasjon). Asylmottaket har egne folk med barnevernfaglig og pedagogisk kompetanse. Tilbud om gratis barnehageplass/sfo etter vurdering. Inkluderende tiltak i skole og barnehagen (eks. S-team). Ungdomsklubb - gratis lavterskeltilbud. Flyktninge-tjenesten tilbyr veiledning/ tolktjenester. Veiledning gjennom psykisk helse. 2. Tjenestekoordinator for barn og ungdom (prosjekt-stilling fra ). Tverrfaglig kompetansese-heving (RKK). Hjelpetjene-stens møter. Kvalitetssikring av tjenester internkontroll 3. Samarbeid: Termikk, lag, idrettsråd, foreninger, 4H, korps, Fyret teaterverksted, Røde Kors, Kystlaget, Lions, Brobyggerstiftelsen, Padleklubben, Saniteten, Velfor. om turområde etc. 4. Hjemmesiden, brosjyre om Hjelpetjenesten deles ut på skoler/barnehager. Ved veiledn. på helsestasjonen og hjemmebesøk. Ungdomsklubb og utekontakt informerer på møter, i skoler, ved oppsøkende virksomhet og på Facebook/sosiale medier. 1.Veiledning/oppfølging gjennom helsestasjon, skole barnehage, SFO og barnevern. Kontakt skolehjem. Voksenopplæringstilbud for minoritetsspr. Psykiatrisk sykepleier tilbud om samtale/praktisk hjelp til kontakt med andre hjelpeinstanser. 2. Hjelpetjenesten. Tverrfaglig samarbeid med lege/helsesøster, skole, barnevern og familien (eks. ansvarsgrupper, IP). Lovpålagt meldeplikt til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt. 3. Kulturmidler fordelt etter søknad. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Samarb. om idrettsanlegg. Utlån av skolebygg/ basseng. Støttekontaktordning og ungdomsklubb. 4. Veiledning i helsestasjon, barnehage, skole, barnevern, legekontor. Tas opp i skole/hjem sammen-heng. Internett info på It s Learning for skolen og på kommunens hjemmeside. Informasjonsbrosjyrer. 1. Følgende har et ansvar: Helsestasjon, barnevern, skole, psykisk helsearb., koordinator for barn og unge med spesielle behov, NAV, flyktningekonsulent, barnehager med foreldreveiledning. 2. Samarbeid mellom de ulike tjenester gjennom faste møter og skriftlige rutiner: Hjelpetjenesten for skole og barnehage, PPT, psykiatritjeneste, helsesøster, lege, koordinator, regionale spesialpedagogiske rutiner, barneverntjenesten, ansvarsgrupper. 3. Kommunen har ikke noe formelt samarbeid med frivillige organisasjoner, men samarbeider godt på et uformelt plan. 4. Informasjon skjer gjennom førstelinjetjenestene, men mye av denne informasjonen gis først ved forespørsel. Kommunen har et utviklingspotensial når det gjelder proaktiv informasjon. I tillegg informeres det på nettsiden og i servicekontoret. 1. Økonomisk sosialhjelp: treningskort, kontingenter, utstyr til skoleturer, barnehageplass. Det gis prioritet v. opptak i barnehagen og tilbys arenaer for småbarnsforeldre som f.eks. barnesang. Meldeplikt for skole og barnehage ved bekymring. 2. Tverrfaglig team: PPT, barnevern, helsestasjon, skole, barnehage, barnevern møtes hver 6. uke til bekymringsmeldinger, oppfølging og faglig påfyll (hvert halvår). Jevnlige møter med lege, helsestasjon, psykisk helse og flyktningekonsulent. 3. Generelt sporadisk samarbeid. Godt innen idrett. Helsestasjonen samarbeider om babysvømming og -sang. 4. Gjennom direkte kontakt med de berørte/ aktuelle. Gjennom hjemmeside og sentralbord. 1. Det settes i verk enkelttiltak der det er behov. 2. Det foregår samarbeid, men det er få etablerte fora for slikt utenom ansvarsgrupper og IP. 3. Lokalutvalg/ ungdomsråd har midler som frivillige kan søke på. Det samarbeides med kor og idrettslag gjennom musikkskolen og idrettsrådet. 4. Helsesøster informerer godt, men utover det synes det å være et forbedringspotensial. 1. Følgende har ansvar: helsesøster, barnevern, NAV (avlastning og støttekontakter), psykisk helsetjeneste (barne- og ungdomskoordinator), spes. pedagogisk personell og arbeidsgruppe i skole/ barnehage. 2. Liten kommune tett på. Samarbeid mellom tjenestene på en uformell måte (ikke formalisert). Ansvarsgrupper der det er behov. Tverrfaglig team. God samarbeid med BUP og PPT i Rana. 3. Ingen strategi for samarbeid med frivillige organisasjoner. Indirekte gjennom hjelp til søknadsskriving/støttetiltak/tilskuddsordninger i forhold til idrettslag, ungdomslag og andre organisasjoner. 4. Ungdommen sier det er vanskelig å få tak i informasjon. Andre trekker frem at informasjonen kommer gjennom skole/ helsesøster, barne- og ungdomskoordinator, Nav, oppslag og skriv. 1. Rutiner med bekymringsmeldinger til barnevernet fra skole og barnehage. Språkkurs for utenlandske foreldre. 2. Det etableres ansvarsgrupper for enkeltelever. Helsegruppemøte en gang per halvår. Her møtes: folkehelsekoordinator, helsesøster, kommunelege, barnevern, fysioterapeut, legesekretær. 3. Kommunen støtter frivillige organisasjoner på ulike måter bl.a. gjennom årlige kulturmidler og gratis utleie. Dette kommer barn og unge til gode. 4. Oppslag på butikk, rådhus, helsestasjonen. Informasjon også på hjemmesiden og i elevsamtaler/ direkte kontakt.

4 Artikkel 19: Vern mot overgrep 1. Kommunenes kompetanse i forhold til vold og overgrep mot barn 2. Kommunens kompetanse i forhold til å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting 3. Rutiner/systemer for å fange opp/avdekke fysisk og psykisk mishandling 4. Samarbeid utenom kommunen i slike saker 5. Kompetanseheving for kommunens ansatte i slike saker 1. God kompetanse i 1.linjetjenesten. Støtte for 3 ansatte til videreutdanning innen psykososialt arbeid for barn og unge. Kurs i samarbeid (FM, RKK, BUP). 2. Kompetanse i alle berørte tjenester. Helsestasjonen har tilbud om helsekontroller mot kjønnslemlesting. Godt forebygg. samarbeid helsestasjon, sykehus (jordmødre), flyktningekontor. 3. Helsestasjonen har kontortid på skolene og målrettede helsesamtaler. Fast helsestasjonslege med lang erfaring. Barnevernet kan akuttplassere ved mistanke om overgrep. Økt kompetanse i barnehage og skole de siste årene. Rutiner for oppfølging av langvarig fravær i skolen. 4. BUP, Bufetat, Krisesenter, Familievernkontoret i Mosjøen, Politi, barneavd. ved NS Bodø, Barnas hus. 5. RKK har tilbud om kurs. lett å melde inn behov. Etterutdanning prioriteres. BUP og VOP veileder ved behov. Hjelpetjenesten skal være et kompetanseforum. 1. Planlagt skolering våren Sporadiske kurs/ skolering for alle som jobber med barn. 2. Sporadiske kurs/skolering innen helsetjenesten. Mottar informasjon. 3. Samtaler med barn og unge (skole, barneh, helsesøster, lege). Rutiner under utvikling gjennom hjelpetjenesten. Tverretatlig team finnes. Info gis fra barnevernet. Kriseperm m/prosedyrer. Lovpålagt meldeplikt ved mistanke om omsorgssvikt. 4. Politiet, BUP, krisesenter, sykehus, Barnehuset i Tromsø. 5. Tre personer under utdanning pr d.d. Planlegger felles skolering for alle ansatte (2012). Sporadiske kurs. 1. Kurs rettet mot barnehage, skole og barnevern. (Lege og helsesøster ikke uttalt seg). 2. Til nå ikke et prioritert område, men blir stadig mer aktuelt. Må gjøres noe her! 3. Faste møter mellom barnevern, barnehage og skole. Avlastningsbolig. Helsestasjon. 4. Årlige samarbeidsmøter mellom helsetjenesten og BUP. Ellers: politi, krisesenteret og habiliteringstjenesten. 5. Jevnlig oppdatering på helse og barnevern, ikke systematisk på de andre. 1. Til dels stor kompetanse: Vi er vertskommune for interregionalt barnevern i HALD. Generelt behov for mer kompetanseutvikling ute i den enkelte sektor. 2. Enkelte har vært på kurs gjennom IMDI. Usikker på hvor aktuelt det er. Kompetansen er mangelfull. 3. Tverrfaglig team er etablert. Opplysningsplikten til barnevernet er ofte tema på NAV. Mange har vært kurs om temaet, men vi har ikke gode nok rutiner og prosedyrer. 4. Interkommunal ordning med overgrepsmottak i Vefsn, politi, helsevesen, Barnas Hus i Tromsø. 5. Barnehagen har bevisst satsing på probl. Har foreslått årlig fagdag med tema: Barns omsorg. Skole etterspør kompetansepåfyll. 1. Pågår opplæring gjennom barnevernet/ sosialavdelingen. 2. Enighet om at det er liten kompetanse om dette temaet i kommunen. 3. Barnevernet har rutiner, men ikke gode nok. Bør oppdateres jevnlig. 4. Krisesenter, Bufetat, politi, PPT, BUP og VOP. 5. Det er for lite fokus sier en respondent. Generelt gis det uttrykk for at en ikke har kjennskap til hvor godt eller dårlig det er. 1. De som har helse- og sosialfaglig utdannelse og førskole- og grunnskoleutdanning har kompetanse på dette gjennom sin utdannelse. 2. Usikkerhet om hva som finnes i kommunen 3. Rutiner innarbeidet i kommunen. Trenger eventuelt oppdatering. 4. Kommunen søker råd der det trengs hos PPT, BUP, Bufetat, habiliteringsteam Rana og politiet. 5. Sporadiske kurs bl.a. fra fylkesmannen. 1. Ingen spesiell bortsett fra sporadisk kursing. Viktig at komm prioriterer dette. 2. Usikker på hvilken kompetanse som finnes. Har ikke vært en aktuell problemstilling. 3. Handlingsskjema ved mistanke om mishanding brukes av personalet i barnehage/skole. Gjelder også ved mobbing. Mobbeplan finnes. Drøftes tverretatlig ved mistanke. Gjennomsiktig men også sårbart i et lite samfunn. 4. Interkommunale barnevernet, politiet, konfliktrådet, BUP, PPT og Krisesenteret Mo i Rana. 5. Kurs (kortere) helst regionale/kommunale. Ellers liten kjennskap til hva som finnes. Ønske om å gjøre mer her (ev. søke bistand hos Redd Barna).

5 Artikkel 20: Særskilt vern og støtte 1. Sikring av oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet 2. Sikring av barns kontakt med biologisk familie og tidligere nettverk i hht avgjørelser i saken 3. Sikring av informasjon til plasserte barn om hva som finnes av tilbud og helhetlig oppfølging i kommunen 1. Fire årlige tilsyn i fosterhjemmet. Barnevernet følger opp ved institusjonsplassering. God oppfølging av psykisk helse i samarbeid med PPT, støtteteam, helsesøster, BUP. Førstegangskonsultasjo n hos helsesøster og lege. Utekontakt følger opp i samarbeid med barnevernet. 2. I hht barnevernloven og rettslige vedtak. 3. Psykisk helse og barnevern ivaretar. 1. Tilsyn v. tilsynsfører minimum 4 ganger per år. Overføring av dokumenter med personopplysninger ved tillatelse. Lovpålagt oppgave som barnevernet utfører. Rapporteringspliktig til FM en gang i året. 2. Samværsplan i hht fylkesnemdas vedtak. 3. Rutiner for overgang til videregående opplæring. Reguleres i forhold til barnevernloven Skjer først og fremst gjennom tilsyn og samarbeid med ulike instanser. 2. Samværsordninger og tilrettelegging gjennom skole og barnehage for å holde kontakt 3. Oppfølging fra barneverntjenesten, NAV og koordinator 1. Barnevernet er tett på både i familiene og skole, barnehage. Enkeltvedtak i skole/ barnehage om eventuelle hjelpetiltak. Helsestasjonen har rutinekontroll på nye barn i barnehjemmet. 2. Foregår i henhold til de retningslinjene som barnevernet praktiserer. I andre sektorer - usikkerhet om kommunens praksis. 3. Utenom hos barnevernet er det usikkerhet om hvordan dette praktiseres. 1, 2. og 3. Det er mange som ikke har svar på om det skjer oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet. Det samme gjelder kontakt med biologisk familie og informasjon om hva som finnes av tilbud i kommunen og helhetlig oppfølging 1. Barnevern, NAV, helsesøster, oppvekstetaten, spesialpedagogisk arbeidsgruppe (SPA), ansvarsgrupper og samarbeid med PPT og BUP. 2. Sikres gjennom tett og god oppfølging, besøks-avtaler og tilsynsfører. 3. Gjennom NAV og barneverntjenesten. Ellers lite kjennskap i kommunen hvordan barn som er plassert utenfor hjemmet får særskilt vern og støtte. Kan skyldes at kommunen ikke har slike saker per i dag. 1. Barnevernet følger opp, men ingen aktuelle saker for tiden. 2. Kommunen tilrettelegger økonomisk slik at kontakt blir mulig. 3. Ingen spesiell sikring finnes. Ikke aktuelt per i dag.

6 Artikkel 23: Fullverdig liv 1. Har de kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandat og kompetanse for å kunne arbeide med tilbud for barn og unge 2. Er alle relevante tilbud tilrettelagt for funksjonshemmede barn i offentlige bygg og på andre arenaer 3. Samarbeid mellom kommunens etater for samordnet tilbud til funksjonshemmede barn 4. Koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerende tjenester. 5. Nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindring i at nye bygges 6. Sikring av generell tilrettelegging (universell utforming) 7. Har kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming 1. Mandat finnes. Kompetansen personavhengig. Utfordring å rekruttere folk. 2. Tilrettelegging av skoler og barnehager der det finnes funksjonshemmede barn. Varierende tilpasning ellers. Biblioteket lite tilgjengelig. Også mangler i Stamneshallen/Helgelandshallen. FFO har gjennomført kartlegging og vurdering. Stort sett godt tilrettelagt for bevegelseshemmede mindre bra for hørselshemmede. 3. Ansvarsgrupper, digital IP. Rehab-/habiliteringsteam utnevner koordinator. 4. Koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering. Samarbeid som i 19:4. PPT koordinerer autismenettverk med Autismeenheten Bodø. 5. Kommunehelsetjenestens tilsyn påpeker mangler og gir innspill i planarbeid. 6. Høring i rådet for funksjonshemmede om reguleringsplaner. Ergoterapeut rådgivende oppgave. 7. Ja! 1. Har mandat. Medlemmene har realkompetanse utfra egen funksjonshemming/erfaring med egne barn som er funksjonshemmede. Ny kompetanse tilføres etter behov. 2. Tilrettelagte skoler og barnehager. Fritidsklubb og kommunehus ikke tilrettelagt godt nok. Noen nyere bygg tilrettelagt eldre bygg i mindre grad. 3. IP-koordinering, ansvarsgrupper, nær kontakt lege - helsesøster, og samarbeid med barnehage og skole. 4. IP-koordinator i 20 % stilling for barn og unge. Samarbeid med PPT, hjelpemiddelsentralen, sykehus, m.m. 5. Nybygg tilrettelegges. Nyvalgt råd for funksjonshemmede. 6. Gjennom PBL og krav om universell utforming, og medvirkning fra brukergrupper ved planlegging av nye anlegg. 7. Nei! 1. Mandat finnes. Bredt sammensatt råd med god kompetanse. 2. I varierende grad. Nye bygg godt tilrettelagt, gamle bygg trenger bedre tilpasning. 3. Gjennom IP og ansvarsgrupper, ledermøter og hjelpetjenesten. 4. Kommunen har en egen koordinator som ivaretar dette og organiserer samarbeidet. 5. Krav til universell utforming i kommunale arealplaner, tiltak i kommunedelplaner, nytt administrasjonsbygg oppgradering av helsesenter m.v.. 6. I kommuneplanen. 7. Ja! 1. Vi har råd med mandat, men det er en viss usikkerhet om alle rådene har nok kompetanse på problemstillinger som omhandler barn. 2. og 6. Offentlige bygg er stort sett tilrettelagt med universell utforming. Rutiner for melding fra helsestasjonen om behov for tilrettelegging. 3. Rehabiliteringsteam, ansvarsgrupper og IPkoordinator samordner tilbudene. 4. Rehabiliteringsteam og hjemmebasert omsorg koordinerer. PPT nevnes som samarbeidende tjeneste utenfor kommunen. 5. Det har vært arbeidet med mye tilrettelegging i kommunen. Vi kan bli bedre i forhold til synshemmede. 7. Stor usikkerhet om hva som gjelder her (både ja og nei-svar) 1. Rådet for funksjonshemmede finnes, men mange vet ikke om de har mandat eller kompetanse. 2. De fleste mener at tilbud er tilrettelagt for funksjonshemmede. 3. Samarbeid foregår mellom kommunens ulike etater ved behov. 4. Ressursteam nevnes som koordinerende organ. Ellers er det helsesøster og boveiledningstjenesten som er ført opp Mange har svart vet ikke på spørsmålene om universell utforming og tilrettelegging for funksjonshemmede. Nye bygg har universell utforming. Ellers tilrettelegges det etter behov. 1. Usikkerhet om mandatet og kompetanse for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 2. Tilgjengelighet varierer fra bygg til bygg og tilrettelegges ved behov. 3. Samarbeider gjennom ansvarsgrupper. 4. Mangler koordinerende enhet for barn med sammensatte behov, men ansvarsgrupper dannes for barn med spesielle behov. 5. Kun teknisk etat har svart og sier at dette skjer ved større ombygginger. 6. Gjennom generell reguleringsplanlegging og byggesaksbehandling. 7. Kommuneplan mangler. 1. Ja. Kommunalt fellesråd 2. Træna har bare nye offentlige bygg og alle er tilrettelagt! 3. Gjennom ansvarsgrupper. Det er svært få dette angår i kommunen. Ellers drøftes slike ting på tverretatlige ledergruppemøter hver uke. 4. Ingen slik enhet finnes. IP-koordinator oppnevnes i hvert enkelt tilfelle. Samarbeid med PPT, logoped og BUP i slike saker, også Sømna og Valnesfjord. 5. Kommunen har revet/ kondemnert gamle uhensiktsmessige bygg. Gjenstår å gjøre noe med flytebryggas trapper (ikke tilrettelagt). Aktiv folkehelsekoordinator (lege) som følger opp. 6. Alle nye bygg og endringer på eksisterende bygg blir gjort med henblikk på universell utforming. Rådet for funksjonshemmede er høringsinstans. 7. Planen er under utvikling (tar litt tid).

7 Artikkel 24: God helse 1. Tilrettelegging for å leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter 2. Tilrettelegging for fysisk aktivitet ut fra barnets egne forutsetninger 3. Tilrettelegging og tiltak som fremmer sunt kosthold, forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge 4. Sikring av at tiltak i den lokale rusmiddelpolitikken også retter seg mot barn 5. Vurdering av kapasitet på helsestasjon og skolehelsetjeneste (også helsestasjon for ungdom) 6. Øvrige helsetjenester for barn og unge 7. Sikring av reelt tilbud om habilitering og rehabilitering for barn og unge 8. Sikring av arbeidet med psykisk helse for barn og unge også etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet 1. Egen trafikksikkerhets-nemd. Deltar i Trygg skole-vei, barnetråkkregistrering. Prior. bygging av gang- og sykkelsti. 2. Krav om arealer for lek/ opphold i arealplan. Subsidierte aktiviteter eks. som-merklubb. Tilrettelagt ute-område i Søvik. Mange tur-stier.helsestasjonen og fysioterapien gir veiledning. Skoler vektlegger fysisk aktivitet eks. Gå til skolen. 3. Bra fokus på helse og kosthold i skole og barne-hage. Frisklivssentralen, helsestasjonen, tannhelsetjenesten aktive med tiltak. Utekontakten jobber forebyggende rus. 4. Ikke godkjent rusplan. Ruspolitisk handlingsplan skal utvikles. Prosjekt startet i Samordning av tjenester for barn og unge med sammensatte behov. 5. God kapasitet på legetjenester. Skolehelsetjenesten fung. godt nå. Helsestasjon for ungdom også på dagtid. 6. Fastlege, psykisk helsetjeneste, prosjekt: Samordning av tjenester, frisklivssentralen, ruskonsulent, ergoterapi. 7. Koordinerende enhet, ansvarsgruppe, digital-ip. 8. Psykisk helse for unge, samarbeidsgruppe med fokus på rus, kompetanseheving, helsesøster fast tid i skolen. 1. Gang og sykkelstier Solfjellsjøen Bjørn. Aksjon skoleveg, skoleskyssordning plassering av leskur. Sikring av lekeplasser. Opplæringstiltak i skolene, refleksaksjoner. Kommunal støtte til drift av veilys. 2. Kommunedelplan fysisk aktivitet og naturopplevelse. Bruker natur mye i skoler og barnehager. Kommunal støtte til idrettslag. Gode tilbud for alle de minste, ikke like bra for litt større barna/ ungdom. To turløyper. Plan for fysisk aktivitet i skole. Uteskoleordning. Fysioterapitilbud. Kurs og prosjekter. 3. Veiledning i helsestasjonen, barnehage/ skole. Program i skolen (FRI), skolefrukt, skolemelk, MER- satsing i barnehage. 4. Alkoholpolitisk handlingsplan, skolehelsetjeneste, ruskonsulent. Politi og helsesøster brukes i skolene. 5. For lite primærforebygging. Ikke helsestasjon for ungdom pr i dag, men fast kontortid på skolen. 6. De ordinære tjenestene 7. IP, ansvarsgrupper, komm. støtte til fysioterapeut. 8. Psykisk helsearbeid i skolen. (Få kommentarer) 1. Utvidet rett til skoleskyss, utbygging av gangog sykkelveier, utbygging av trygge lekeplasser. Tilsyn i friminutt og fram til skoleskyssen går. Egen trafikksikkerhetsplan. 2. Gjennom folkehelseplan og kommunedelplanen for friluftsliv og naturopplevelser. 3. Kommunal rusplan, krav til kosthold i barnehage og SFO, rådgivning fra helsestasjon, opplysningsarbeid i samarbeid med tannhelsetjenesten. 4. Gjennom egen tiltaksdel i kommunens rusplan. 5. Kapasitet på tjenestene er ikke tilstrekkelig i fht de utfordringene vi ser. 6. Psykisk helsearbeider rettet mot barn og unge (se pkt 6) koordinatortjeneste. 7. Samarbeid i kommunehelsetjenesten. 8. Tjenestene er dessverre under nedbygging grunnet trang kommuneøkonomi/ ingen overføringer fra staten 1. Miljøgate, gangvei og lys i sentrum. Fortsatt utrygg skolevei enkelte steder - mulig å få skoleskyss utover lovpålagt rett. 2. Mange gode/varierte aktivitetstilbud. 3. Aktivt folkehelsearbeid i oppstartfasen. Ruspolitisk handlingsplan og nytilsatt ruskonsulent. Frukt i skoler og barnehager. Fokus på sunn mat eks. fiskesprellkurs og MER-barnehager. Helsestasjonen gir veiledning. 4. Ivaretas gjennom tiltak i rusmiddelplanen. 5. Helsestasjon nettopp styrket med 50 % stilling. Helsestasjon for ungdom starter mars og 7. Usikkerhet om hva som finnes. 8. Ikke redusert kapasitet skolen styrket med egen miljøarbeider (barnevernspedagog + vid.utd. psykisk helse) 1. Kommunen mangler gang- og sykkelstier. Det er vedtatt en trafikksikkerhetsplan. Rimelig mange svarer negativt på spørsmålet om kommunens tilrettelegging. 2. Fysisk aktivitet: Små bygder, lite valgmuligheter 3. Kommunen jobber godt med sunt kosthold, tobakk og rus i egen ruspolitisk handlingsplan. 4. og 5. Noen mener ja, mange vet ikke. 6. Helsesøster for ungdom 7. og 8.. Mange vet ikke hvordan dette følges opp. 1. Legger til rette for trygg ferdsel i trafikken. Nedsatte fartsgrenser, fartsdempende tiltak. 2 og 3. Økt fokus på helsefremmede arbeid i skoler og barnehager. Fysak finnes. Bra med turløyper. Camp Gjerøy for trinn, leirskole for 7. trinn. Alle skoler med i det nasj. FRI-programmet. Alle barnehager har vært på Fiskesprell-kurs med ernæringsfysiolog. 4. Ingen klare politiske føringer/planer. Barne- og ungdomskoordinator gjennomfører rusfrie arrangement for ungdom. 5. Vurderingene varierer. 6. Barne- og ungdomskoordinator, Åpen dørtilbud fra helsesøster på skolene. 7. Sikres gjennom BUP, PPT, ansvarsgrupper og individuelle planer. 8. Gjennom vedtak om videreføring av barne- og ungdomskoordinator og dagens ordning med psykisk helse. 1. Bygge ut et nett av gang- og sykkelstier (tungtransporten har økt mye de siste årene). Oppfordrer til å sykle. Totalforbud mot innkjøring på skoleplass. Jobbes med trafikksikkerhetsplan. 2. Godt tilrettelagt. Burde vært fler asfalterte stier ut i marka. Fri tilgang til trimrommet. 3. Aktiv og kunnskapsrik folkehelsekoordinator. Rusplan finnes. Spennende skoleprosjekt planlegges i folkehelsearbeidet. 4. Rusplanen har tiltak som retter seg mot hele fam., også forebyggende. 5. God helsetjeneste. Ingen egen helsestasjon for unge. 6. Ingen separate utenom folkehelsekoordinator. 7. Ingen permanente tilbud. Etableres ved behov. Folkehelsekoordinator ser på dette. 8. Økende behov. Forslag om 50 % stilling psykiatrisk sykepleier. Folkehelsekoordinator gjør en del her.

8 Artikkel 26: Sosiale tjenester 1. Sikring av rettigheter til familier med barn som har rett til sosiale tjenester 2. Samarbeid om oppfølging av barna/familien 3. Oppfølging (økonomisk og praktisk) av familier til barn med særskilte behov 1. Utekontakt og psykisk helseveileder videreformidler brukere til NAV. 2. Avhengig av barn og behov, men alle berørte tjenester samarbeider. 3. NAV i samarbeid med flere tjenester i forbindelse med IP. Ergoterapeut og fysioterapeut tar hjemmebesøk og kartlegger behov og gir veiledning (også til skole). Ekstra konsultasjoner på helsestasjonen ved behov. 1. Ingen som sikrer 2. Barnevern, helsestasjon, psykiatrisk sykepleier, lege, PPT, NAV 3. Gjennom barnevernet - interkommunalt i HALDog ansvarsgruppe 1. Oppfølging fra NAV, barnevern, hjemmetjenesten og koordinator (lovpålagte tjenester). 2. De ordinære innen helse og omsorg. 3. Gjennom veiledning og ulike kommunale og statlige tjenester, hjemmebesøk og jevnlig kontakt med familiene. 1. Gjennom individuell behandling av søknader. Lovverket blir fulgt. 2. Hjemmebasert omsorg har ansvar for alle hjelpetiltak som er praktisk rettet. Samarbeid NAV, barnevern, helsetjenesten, skole (ingen detaljer er ført opp) 3. Samme som ovenfor. Det innvilges behovsprøvde tilskudd. 1. og 2. Kommunen sikrer at rettighetene oppfylles, og at barna/familien følges opp. 3. Vedtak om omsorgslønn, praktisk bistand og avlastning. 1. NAV og barneverntjenestens ansvar. Kommunen mangler overordnede planer, men enkeltpersoner får nødvendige tjenester 2. De ordinære innen helse og omsorg 3.Gjennom NAV (sosialtjeneste og barnevern). 1. God kontakt mellom barnehage/skole og NAV. BUP og PPT påpeker hva som trengs. NAV gir god oppfølging. 2. Varierer alt etter behov. Autismeteamet er et slikt eksempel. 3. Små forhold i kommunen, ingen rutiner. Tas opp i hvert enkelt tilfelle. NAV viktig.

9 Artikkel 27: Levestandard 1. Sikring av at barns/ungdoms levestandard gir mulighet for deltakelse 2. Oppdatert boligsosial handlingsplan 3. Ivaretakelse av vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen 4. Tiltak for å fange opp barn som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom) 1. Støtte fra barnevernet ved behov, ev. og som siste utvei økonomisk sosialhjelp. 2. Nei! 3. Kommune forvalter husbankmidler og kan bidra til at vanskeligstilte kommer seg inn på boligmarkedet. Vanskelig å få startlån. Etablert boliggruppe som behandler søknader om kommunal bolig. Få og dårlige kommunale boliger. Mangler boliger til ungdom med behov for døgnoppfølging. 4. Utekontakten og ungdomsklubben fanger opp en del ungdommer. Helsestasjonen og skolen fanger opp noen og avdekker behov. NAV er en støttespiller for ungdom som ramler ut, men må stille krav om brukerens eget initiativ. 1. Gjøres i liten grad. Lik rett til skole og økonomisk hjelp til skoleturer. 2. Ingen boligsosial handlingsplan! 3. Startlån, bostøtte og tildeling av kommunale leiligheter. 4. Samtale med foreldrene på helsestasjonen, barnehage, skole. Barnevernet har støttetiltak eks. dekning av utgifter for aktiviteter/ turer. 1. NAV sikrer dette ved skjønnsmessig vurdering av hvert enkelt tilfelle og gjennom samarbeid mellom ulikekommunale instanser. 2. Nei! 3. Ivaretas gjennom startlån 4. Ulike instanser fanger opp som NAV, barnevern, skole, barnehage og helsesøster 1. Individuell vurdering, økonomisk bistand, melding til barnevernet ved bekymring. 2. Nei. Planen er utdatert. 3. Startlånordning og bostøtte. Utleiebolig. 4. Behov meldes til NAV fra familien/ev. skolen. (Ingen spesielle tiltak nevnt utover dette). 1. Kommunen sikrer en akseptabel levestandard. 2. Usikkerhet om kommunen har en oppdatert boligsosial handlingsplan. 3. Kommunen har startlån og bostøtte. 4. Kommunen er i startfasen, men der finnes en fattigdomssatsing til barnefamilier med dårlig råd. 1. Levestandard sikres ved utdanning og opplæring, demokratiske prinsipper, samarbeid mellom ulike kommunale instanser. Det tas hensyn til individuelle behov. (Mange svarte vet ikke eller blankt.) 2. Mangler oppdatert boligsosial handlingsplan. 3. Har kommunale boliger i de fleste kretser. Eget stimuleringstilskudd er opprettet for å øke bosettingen i kommunen. Startlån og sosiale tilskudd. 4. Gjennom helse- og omsorgstjenester, NAV, barnevern. Ingen særordninger ut over retningslinjer for økonomisk hjelp. 1. Hall og svømmehall leies ut gratis til lag og foreninger. Kommunen støtter fotballaget med reisetilskudd. Kommunen har få slike tilfeller hvor levestandarden er et problem. Kjempegod dialog med større bedriften i Træna i bekymringssaker. 2. Nei, finnes ikke. Ligger i startgropen for å bygge flere boliger. 3. Noen ungdomsboliger/kommunale boliger finnes. Kommunen gir startlån. 4. Ingen spesielle tiltak. Vi snakker i lag fra gang til gang.

10 Artikkel 28: God utdanning 1. Sikring av barnehageplass til alle familier 2. System for å vurdere og følge opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole 3. System for å fange opp barn som ikke har barnehageplass, men som har behov for ekstra oppfølging 4. Sikring av at alle skoler har handlingsplaner i forhold til elevenes rettigheter i hht 9a-1 i Opplæringsloven om et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, herunder handlingsplan mot mobbing 5. Tiltak for å forebygge drop-out fra videregående skole 6. Planer for å håndtere krisesituasjoner i barnehage og skole 1. Full barnehagedekning ved hovedopptak. Kan oppstå kø seinere i året. 2. Rutiner for kartlegging/ oppfølging. Ved-tatte spes.ped. retningslinjer. Spesialpedagogisk team i barnehage. Tverretatlig samarbeid i Hjelpetjenesten. Sosiallærer i ungdomsskolen. 3. Helsestasjonen følger opp og kontakter videre. Foreldre kan selv kontakte barnevernet ved bekymring. 4. Skolene er pålagt å ha planer og prosedyrer. Enkeltvedtak i mobbesaker. 5. Rådgiving i grunnskolen Helsesøster har kartleggingssamtaler første året i vg. skole. Muntlig avtale med skolen, helsesøster varsles ved høyt fravær. Karriere-senteret Ytre Helgeland tilbyr råd og veiledning om utdanning og yrke. Fokus på hybelungdom. 6. Katastrofe-/omsorgsplan med instruks for krise - og omsorgsteam. Skole og barnehage har egne krise- /beredskapsplaner. 1. Full barnehagedekning. Støttetiltak gjennom barnevern. Fleksible barnehager. 2. Gjennom hjelpetjenesten og spesialpedagogiske rutiner. Gjennom kjennskap i skole og barnehage til problemer hos barna. 3. Gjennom helsestasj., legekontor, psykiatrisk sykepleier og barnevern. Små, over-siktlige miljøer, -lett å se. 4. Mobbeplaner og faste rutiner for arbeid med det sosiale miljøet. Skoleeiers forsvarlige system. Planer for fysisk aktivitet. Rutiner for oppstart på skolene. Nettverksmøter for rektorene. 5. Etablert samarbeidsforum for skoleleder i grunnskole og vg.sk. Regionalt nettverk for rådgiverne. 6. Kriseplaner i den enkelte barnehage/ skole. Kommunal kriseplan (POSOM). 1. Alle som ønsker får barnehageplass. 2. Regionale spesialpedagogiske rutiner mellom barnehage/ skole og PP-tjeneste. Systematisk observasjon og skriftlige overgangsrutiner mellom barnehage-skolevidereg. opplæring. 3. Fanges opp av helsestasjon og NAV 4. Gjennom planverk, og satsing på Alle har en psykisk helse. 5. Oppfølging fra NAV og psykisk helsearbeider - et samarbeid med videregående skole og ASVO (vekstbedrift). 6. Barnehager og skole har kriseplaner. Kommunen har et kriseog omsorgsteam. Egen plan for kommunal kriseledelse og kriseinformasjon. 1. Full barnehagedekning! 2. Kompetente medarbeidere som får jevnlig kompetanseheving. Samarbeid PPT, helsestasjon, barnevern, skole, barnehage gjennom Tverrfaglig team. 3. Barnevern og rutinekonsultasjoner ved helsestasjon fanger opp. Foreldre kan kontakte PPT direkte. 4. Alle skoler har slike planer. Rektorkollegiet har jobbet aktivt med få rutiner for å avdekke mobbesaker. Kommunens skoler deltar i nasjonalt Skolehjem prosjekt. 5. OT-tjenesten? PPT følger opp i saker som er henvist dit. (Få konkrete svar) 6. Kommunalt kriseteam finnes. Kriseplan i skolen/ kriseperm i barnehagen, mobbeplaner. Kvalitetssikring av praksis er etterspurt. 1. Barnehageplass til alle som ønsker det. 2. Helsesøstertjenesten har en sentral rolle. 3. Usikkerhet om barn som trenger ekstra oppfølging blir fanget opp. Men også her er helsesøster sentral. 4. Hver enkelt skole har planer bl.a. i forhold til mobbing. 5. Oppfølgingstjenesten. 6. Kriseplaner finnes. 1. Full barnehagedekning. 2. Ulike grupper og team som fanger opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging. 3. Fanges opp av helsesøster. 4. Alle skoler har handlingsplaner som sikrer elevenes rettigheter. Ellers vanlig administr. oppfølging. 5. Ulike opprustningstiltak i 10. trinn (matkurs, politi, skolebesøk, opprettet kontakt med veileder videregående skole). Prosjektet Ny GIV i oppstartsfasen. Barneog ungdomskoordinator jobber med saken. 1. Kommunen har full barnehagedekning. 2. Innrapportering til PPT. Jevnlige møter mellom skole og barnehage/samarbeidsteamet. 3. Helsesøster følger opp. 4. Plan mot mobbing finnes. 5. Vi liter på OTtjenesten. Mange unge går på KVN på Nesna. Bra oppfølging der. Til høsten skal vi delta i Ny GIV. 6. Kommunen har et kriseteam med god kompetanse og erfaring. Gode rutiner i skolen: «En gjør det som er naturlig å gjøre».

11 Artikkel 31: Kultur og fritid 1. Sikring av alle barns mulighet for å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet 2. Kommunens tilrettelegging av tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sine forutsetninger 3. Systemer for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv 4. Tilbud som sikrer barns muligheter for lek og fritidsaktiviteter utenom skole- og barnehageåret 5. Sikring av barns rett til hvile og fritid 1. Deltakelse i «den kulturelle skolesekken» og rikskonserter og ulike prosjekter. Folkebibliotek. Kulturskolen tilbud for mange ikke-norske elever. Ungdomsklubb med bl.a. øvingsrom for musikk. Arrangerer Ungdommens kulturmønstring. 2.Tilbud om dans, musikk, teater. Frisklivsentralen, støttekontakter, ungdomsklubb, rus- og kriminalitetsforebyggende team. Sommerklubb, fotballskole, håndballskole, ridesenter, mange ulike tiltak. 1. Gjennom den kulturelle skolesekken og kommunal plan. Kulturskole - gjenåpnet! Rikskonserter, støtte til lokalt korps og diverse arrangementer. 2. Uteområder i skole og barnehage mye brukt. Ballbinge ved skolen. Støtte til opprettelse av baneanlegg, kunstgress. Mye svømming. Planverk sendes ut på høring. Startet bygging av hall! Lag/ foreninger prioriteres ved tildeling av kulturmidler hvis aktivitet tilrettelegges for funksjonshemmede. 3. Gjennom skoler og barnehager. Støttekontaktordningen er vanskelig å få på plass. 4. Fri bruk av kommunale idrettsanlegg. Støtte til organisasjoner som driver fritidsaktiviteter (friidrett, fotball, turn, bordtennis, korps, jeger/fiskeklubb, speiding, 4H, kulturskole). Friidrettsskole og fotballskole i sommerferien. 5. Ikke maksgrense for antall timer i barnehage. Pålagt ferie for SFO og barnehage. 1. Ingen spesielle tiltak 2. Gjennom planlegging, tilrettelegging, tilpasning av bygg og lekeplasser i forhold til universell utforming og gjennom opplegg i skole og barnehage. 3. Ikke noe eget system. Blir delvis ivaretatt gjennom tjenester fra koordinator, støttekontakt, barnehage og skole. 4. Samme som pkt Gjennom vedtekter i barnehage og skole. 1. God interkommunal kulturskole. Relativt rimelig. Er ikke tilgjengelig for alle (en kommentar.) Viktig med den kulturelle skolesekken. Barnehagen har godt samarbeid med biblioteket. Rikskonsert. Indianerfestival Leirfjordfestival. 2. Tilrettelagte friluftsområder: nærmiljøanlegg, balløkker, lekeplasser. Planer for fysisk aktivitet i barnehage og skole. 3. Kommunikasjon mellom barnevern og ungdomsarbeider. (Få kommentarer) 4. Sommer-SFO, lekeplasser og idrettshaller er åpne bestandig. Kommunal ungdomsklubb basert på frivillig innsats. 5. (Ingen konkrete tiltak) Arbeider med saken. 1. og 2. Alle kan delta gjennom aktiviteter på skolen og den kulturelle skolesekken. 3. Følges opp av assistenter og støttekontakter 4. Noe usikkert om dette skjer. 5. Minimumsferie i barnehage og SFO. 1. Mange ulike arrangementer og prosjekter i samarbeid med psykisk helse (barn- /ungdomskoordinator), lag og foreninger. Kommunal musikkskole. Kommunen har utfordringer omkring geografi og reisemuligheter. 2. Tilrettelegging av uteområder. Tilskudd til frivillige organisasjoner. Samarbeid med Polarsirkelen friluftsråd om kursing. 3. Helsesøster og skole/ barnehage jobber med dette. (Stor andel vet ikke svar.) 4. Kommunen har musikkskole som eneste tilbud. Frivillige lag og foreninger herunder lag og foreninger og kirken står for det meste av fritidsaktiviteter. 5. Ingen kjennskap blant informantene til hvordan retten til hvile og fritid ivaretas. 1. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for barn og unge på Træna å få delta i ulike arrangement (reisestøtte, støtte til mat og til innkjøp av billetter). Trænafestivalen har alltid innslag av barn og unge fra Træna. Ingen kulturskole(?). Nystartet barnekor med liten egenandel. 2. Flott hjelp fra Friluftsrådet til utvikling av arealplan for aktivitet i skole og barnehage. Tilrettelegging av stimulerende lekeløkke ved barnehagen/skolen. Basketballstativ i forskjellige høyder. Lekeapparater tilpasset ulike aldersgrupper. Klatrestativ i hallen. Mange ulike svømmegrupper til ulike aldersgrupper. Opparbeidet gressfotballbane. Kommunen vedlikeholder. 3. Tilbud om støttekontakt. Ellers ingen tilbud. 4. De vanlige tilbudene (ofte naturgitte) + på sommeren Bredekk leirskole (Friluftsrådet) 5. Barnehage stengt 3 uker. SFO følger skoleruta.

12

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Artikkel 12: Medbestemmelse Hemnes Nesna Rana

Artikkel 12: Medbestemmelse Hemnes Nesna Rana 1 Kartlegging Rana Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse 1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3

Detaljer

Artikkel 12: Medbestemmelse Vefsn Grane Hattfjelldal

Artikkel 12: Medbestemmelse Vefsn Grane Hattfjelldal 1 Kartlegging Vefsn 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell 4. Sikring

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter

Detaljer

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. SJUMILSSTEGET Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. INNLEDNING Med utgangspunkt i Fylkesmannens januartale 2009, der kommunene bes arbeide særskilt

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Sjumilssteget Lyngen kommune

Sjumilssteget Lyngen kommune Sjumilssteget Lyngen kommune STEG 1 MEDBESTEMMELSE Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Art. 12) a) Hvilke organer/systemer er etablert der unge kan utøve medbestemmelse? Elevråd ved alle skoler.

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Lyngen kommune 1 2 OK12 12. Rådmannen. Oversendelse av kommuneanalysen i sjumilssteget- satsing på barn og unge i Tromskommunene

Lyngen kommune 1 2 OK12 12. Rådmannen. Oversendelse av kommuneanalysen i sjumilssteget- satsing på barn og unge i Tromskommunene Lyngen kommune Rådmannen S.pr, 1 2 OK12 12 Fylkesmannen i Troms v/eivind Pedersen Postboks 6105 9291 TROMSØ Ark.k0R b0 Sabeh. Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2012/230-3 2009/1507-18 37052/2012

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 Sjumilssteget Kommuneanalyse Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 FORORD Sjumilssteget er et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene. Sjumilssteget handler

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Handlingsplan helsefremmende skoler

Handlingsplan helsefremmende skoler Handlingsplan helsefremmende skoler 1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen Vi er med i et prosjekt «bedre læringsmiljø», 2014. der hele Steigenskolen er involvert i samarbeid med RKK. Leines Lage

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105. 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009

Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105. 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009 Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009 Disse fagtjenestene har vært aktivt involvert i tilstandsrapporteringen: Helsesøstre, skoler, barnehager,

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

Kartlegging Sør-Helgeland

Kartlegging Sør-Helgeland 1 Kartlegging Sør-Helgeland Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett

Detaljer

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013 Handlingsplan Vårres unga Vårres framtid Område: Medbestemmelse Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Sak 09/726 7200/09 SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE STEG NR. 1 - MEDBESTEMMELSE Barn har rett til selv å si sin mening og bli hørt medbestemmelse (Artikkel 12) a) Hvilke organer og systemer har kommunen

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Av Harald Fåkvam og Peter L. Lawrence MEDVIRKNING I VEFSN

Av Harald Fåkvam og Peter L. Lawrence MEDVIRKNING I VEFSN Av Harald Fåkvam og Peter L. Lawrence MEDVIRKNING I VEFSN Harald Fåkvam SLT-koordinator/Barnas talsperson Peter L. Lawrence Leder Vefsn ungdomsråd «Gjør som gullfisken» FNs Barnekonvensjon artikkel 12:

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012.

«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012. «Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012. Steg 1. Medbestemmelse Barn har rett til selv å si sin mening og bli hørt medbestemmelse (Artikkel 12). 1. Hvilke organer og systemer har kommunen

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,

Detaljer

Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune

Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune Sjumilssteget Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune 1.0 BAKGRUNN: Sjumilssteget for barn og unges beste, handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene i Norge. Sjumilssteget hjelper

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

SJUMILSSTEGET - 9 NI.6). 2012. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark.

SJUMILSSTEGET - 9 NI.6). 2012. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. (2.- Saksbeh. - 9 NI.6). 2012 Ark.kr,de P Ark koae S mraur Dok.nr. ssas SJUMILSSTEGET KOMMUNEANALYSE G TANGEN 2012 KOMMUNEANALYSEN2012

Detaljer

Oppvekstplan barn og unge i

Oppvekstplan barn og unge i Oppvekstplan barn og unge i Marker kommune Innhold Innledning... 3 Mandat og planprosess... 3 Visjon og Målsettinger... 4 Overordnede mål og visjoner Marker kommune (Utdrag fra kommuneplanen)... 4 Målsettinger

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift Politisk organisering Kommunestyre 41 Kontrollutvalg 5 Barne- og ungdomsråd Eldreråd Råd for funksjonshemmede Formannskap 11 Partssammensatt utvalg Klagenemnd 5 9 Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Tjenester og tilbud for barn og unge

Tjenester og tilbud for barn og unge Tjenester og tilbud for barn og unge Rennebu kommune ønsker å tilby et godt tilbud og gode tjenester for barn og unge og deres foresatte. Samtidig er målet å sikre rett tiltak til rett tid for de som har

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT 2009. k.kodk, 0 Saksbeh

FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT 2009. k.kodk, 0 Saksbeh VLAVANGEN KOMMUNE Fylkesmannen i Troms Postboks 6106 9291 TROMSØ FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT 2009 k.kodk, 0 Saksbeh Dato: 05.10.2009 Vår ref.: 09/87-3949/09 Deres ref.: Arkivkode: F40 Saksbeh.:

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Tjenester og tilbud for barn og unge

Tjenester og tilbud for barn og unge Tjenester og tilbud for barn og unge Rennebu kommune ønsker å tilby et godt tilbud og gode tjenester for barn og unge og deres foresatte. Samtidig er målet å sikre rett tiltak til rett tid for de som har

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Internkontrollhåndbok Sjumilssteget

Internkontrollhåndbok Sjumilssteget Internkontrollhåndbok Sjumilssteget Versjon 002 18.09.12 Arbeidet med internkontrollhåndboken startet våren 2011 med at kommunen fikk midler fra Fylkesmannen til prosjektet gi meg et trygt holdepunkt og

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

STEG NR. 1 MEDBESTEMMELSE

STEG NR. 1 MEDBESTEMMELSE BARDU KOMMUNE Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Vår ref. Vår dato Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. Saksnr-løpenr. CO1 SKOLEBHG/BC 2012/230-3 09/956-12/7337-12 22.10.2012 Oppgis ved alle henv.

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

[13.2.14] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune

[13.2.14] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune [13.2.14] GRUNNSKOLER INKL. SFO ORDENSREGLEMENT Storfjord kommune ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse et er hjemlet i Opplæringsloven 2-9, 3-7 og forskrifter til OPL 12-1

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen

Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen 2153 innbyggere Offensiv og prosjektvillig sterkt lånebelastet Forvaltningskommune for Sør-samisk språk og kultur Er i en omstillingssituasjon Sørvendt Natur og fjellkommune Landbruk og primærnæring Kommunale

Detaljer