Kartlegging Ytre Helgeland

Transkript

1 Kartlegging Ytre Helgeland

2 Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell 4. Sikring av at barn blir hørt i saker som gjelder dem direkte enkeltbarnets stemme 1. Ungdomsråd (UR)med tale- og forslagsrett i formannskap og kommunestyre. Elevråd (ER) f.o.m. 4.kl. med representant i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Ungdomsklubb med eget styre. Barnerepr. i planutvalg. Ungdomsrepr. i idrettsråd. 2. Barnerepr. godt involvert/informert i alle plansaker. 5. kl. deltatt i barnetråkk i forb. med reguleringsplan. Saksliste over komm. saker sendes til UR. 3. Krav til barnetråkkregistrering i relevante plansaker. Høringer i skole og barnehage. Gjennom vedtekter for UR og gjennom skolens organer. Medbestemmelse praktisert ved utarbeidelse av halvårsplaner i kulturskolen. 4. Kan være til stede i møter som angår dem: ansvarsgruppe, hjelpetjenesten. Egne saker kan tas opp via UR. Deltar i KS-prosjekt for interkommunalt barnevern som inneholder brukerundersøkelse. 1. Klasseråd, elevråd, samarbeidsutvalg skolemiljøutvalg Styret i fritidsklubben. 2. Uttalelser fra klasseråd/elevråd i forb. med enkeltsaker, eks. uteområder. Relevante saker oversendes barne- og ungdomsr. 3. For skolene: faste valgrutiner ved oppstart av skoleår, timeressurs til elevrådskontakt, henvendelser fra elevrådet tas alltid opp i skolens organer. 4. Denne retten ble vel borte da ungdomsrådet ble nedlagt. Rutine i barneverntjenesten/ -saker. 1 og 2. Etablert: Barneog ungdomsråd, elevråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Videre finnes: Barnerepresentanten, Barnetråkk, ansvarsgrupper, elevsamtaler, høringsprosesser. Sikring av områder gjennom arealplanen. 3. Opprettet et barneog ungdomsråd og skolene har elevråd, skolemiljø- og samarbeidsutvalg. Prosessverktøy er Barnetråkk. (Barnevern og helsesøster har ikke fått uttalt seg) 4. Ingen sikring utover etterlevelse av lover og forskrifter i forbindelse med offentlig saksbehandling og forvaltning. 1. Elevråd, barne- og ungdomsråd, råd for eldre og funksjonshemmede, Barnas representant, samarbeidsutvalg ved skolene, skolemiljøutvalg 2. Barnas representant i planutvalget dog ikke pålagt konkret person. Skal vurderes i Gode muligheter for rekreasjon og aktivitet noe frustrasjon m.h.t. kvalitetssikring. 3. Barne- og ungdomsarbeider som bl.a. ivaretar dette. Kompetente og engasjerte ansatte som har barneperspektiv og som jobber tverrsektorielt (kunne vært gjort enda mer). Prosjekt i barnehagen om barns medbestemmelse i hverdags-situasjoner. 4. Utover nevnte systemer og organer: Deltakelse i prosjektgrupper på skolen bl.a. i skole/hjemsamarbeid. Usikkert om barns medbestemmelse i NAV. 1. Har ungdomsråd og elevråd. Mangler systemer for de eldste og yngste. 2. Skal velge en person som skal være barnas talsperson. 3. Usikkerhet om hvorvidt barnas medbestemmelsesrett er reell og sikret. 4. Barn over 15 år part i egen sak. Barn under 15 blir hørt etter faglig vurdering. Utfordring i forhold til den enkeltes medbestemmelse. 1. Har ungdomsstyre, dog uten politisk forankring. Valget foregår på skolene og styre behandler kun saker som angår fritid og arrangementer. Kommunen har egen barne- og ungdomskoordinator. 2. Jobber etter en generell grunntanke om barnas beste. Barnas interesse er i varetatt gjennom generell saksbehandling etter gjeldende regler. 3. Elever har elevråd og representanter i SU. Usikkerhet om hvordan barns rett til medbestemmelse sikres. 4. NAV jobber ut fra gjeldende lovverk (jf. Lov om barneverntjenester) i det som angår dem. Ellers ikke noe system som ivaretar dette. 1. Har ikke opprettet ungdomsråd. Ellers finnes elevråd og representasjon i SU. Træna har en representant i Ungdommens fylkesting i Nordland. Ungdommen representert i festivalkomiteer (undergrupper). 2. Gjennom Barnas talsperson. 3. Ungdomsklasser blir hørt bl.a. gjennom elevråd, men sikringen kunne vært bedre. Reell der de er representert, men lite oversiktlig. Aktiv leder for ungdomsklubben. Ungdommen deltar i arbeidsgrupper hvor det er aktuelt. 4. Regler for offentlig saksbehandling og forvaltning følges. God tilknytting til det interkommunale barnevernet. Samarbeidsteam på skolen (barnevern, PPT, helsesøster, skole/barnehage) som ser enkeltbarnet.

3 Artikkel 18: God omsorg 1. Tiltak som kommunene rår over og som kan hjelpe foreldre med å gi god omsorg (også foreldre fra andre kulturer) 2. Sikring av tverrsektorielt samarbeid for å avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for dette behovet spesielt 3. Samarbeid med frivillige organisasjoner for å sikre gode oppvekstkår 4. Informasjon om hvordan hjelp kan søkes og hva slags hjelpetiltak som finnes 1. Forebygging og veiledning gjennom første- linjetjenesten. Hjelpetjenesten - tverrfaglig arena som skal fange opp barn i gråsonen (skole, barnehage, PPT, barnevern, helsestasjon). Asylmottaket har egne folk med barnevernfaglig og pedagogisk kompetanse. Tilbud om gratis barnehageplass/sfo etter vurdering. Inkluderende tiltak i skole og barnehagen (eks. S-team). Ungdomsklubb - gratis lavterskeltilbud. Flyktninge-tjenesten tilbyr veiledning/ tolktjenester. Veiledning gjennom psykisk helse. 2. Tjenestekoordinator for barn og ungdom (prosjekt-stilling fra ). Tverrfaglig kompetansese-heving (RKK). Hjelpetjene-stens møter. Kvalitetssikring av tjenester internkontroll 3. Samarbeid: Termikk, lag, idrettsråd, foreninger, 4H, korps, Fyret teaterverksted, Røde Kors, Kystlaget, Lions, Brobyggerstiftelsen, Padleklubben, Saniteten, Velfor. om turområde etc. 4. Hjemmesiden, brosjyre om Hjelpetjenesten deles ut på skoler/barnehager. Ved veiledn. på helsestasjonen og hjemmebesøk. Ungdomsklubb og utekontakt informerer på møter, i skoler, ved oppsøkende virksomhet og på Facebook/sosiale medier. 1.Veiledning/oppfølging gjennom helsestasjon, skole barnehage, SFO og barnevern. Kontakt skolehjem. Voksenopplæringstilbud for minoritetsspr. Psykiatrisk sykepleier tilbud om samtale/praktisk hjelp til kontakt med andre hjelpeinstanser. 2. Hjelpetjenesten. Tverrfaglig samarbeid med lege/helsesøster, skole, barnevern og familien (eks. ansvarsgrupper, IP). Lovpålagt meldeplikt til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt. 3. Kulturmidler fordelt etter søknad. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Samarb. om idrettsanlegg. Utlån av skolebygg/ basseng. Støttekontaktordning og ungdomsklubb. 4. Veiledning i helsestasjon, barnehage, skole, barnevern, legekontor. Tas opp i skole/hjem sammen-heng. Internett info på It s Learning for skolen og på kommunens hjemmeside. Informasjonsbrosjyrer. 1. Følgende har et ansvar: Helsestasjon, barnevern, skole, psykisk helsearb., koordinator for barn og unge med spesielle behov, NAV, flyktningekonsulent, barnehager med foreldreveiledning. 2. Samarbeid mellom de ulike tjenester gjennom faste møter og skriftlige rutiner: Hjelpetjenesten for skole og barnehage, PPT, psykiatritjeneste, helsesøster, lege, koordinator, regionale spesialpedagogiske rutiner, barneverntjenesten, ansvarsgrupper. 3. Kommunen har ikke noe formelt samarbeid med frivillige organisasjoner, men samarbeider godt på et uformelt plan. 4. Informasjon skjer gjennom førstelinjetjenestene, men mye av denne informasjonen gis først ved forespørsel. Kommunen har et utviklingspotensial når det gjelder proaktiv informasjon. I tillegg informeres det på nettsiden og i servicekontoret. 1. Økonomisk sosialhjelp: treningskort, kontingenter, utstyr til skoleturer, barnehageplass. Det gis prioritet v. opptak i barnehagen og tilbys arenaer for småbarnsforeldre som f.eks. barnesang. Meldeplikt for skole og barnehage ved bekymring. 2. Tverrfaglig team: PPT, barnevern, helsestasjon, skole, barnehage, barnevern møtes hver 6. uke til bekymringsmeldinger, oppfølging og faglig påfyll (hvert halvår). Jevnlige møter med lege, helsestasjon, psykisk helse og flyktningekonsulent. 3. Generelt sporadisk samarbeid. Godt innen idrett. Helsestasjonen samarbeider om babysvømming og -sang. 4. Gjennom direkte kontakt med de berørte/ aktuelle. Gjennom hjemmeside og sentralbord. 1. Det settes i verk enkelttiltak der det er behov. 2. Det foregår samarbeid, men det er få etablerte fora for slikt utenom ansvarsgrupper og IP. 3. Lokalutvalg/ ungdomsråd har midler som frivillige kan søke på. Det samarbeides med kor og idrettslag gjennom musikkskolen og idrettsrådet. 4. Helsesøster informerer godt, men utover det synes det å være et forbedringspotensial. 1. Følgende har ansvar: helsesøster, barnevern, NAV (avlastning og støttekontakter), psykisk helsetjeneste (barne- og ungdomskoordinator), spes. pedagogisk personell og arbeidsgruppe i skole/ barnehage. 2. Liten kommune tett på. Samarbeid mellom tjenestene på en uformell måte (ikke formalisert). Ansvarsgrupper der det er behov. Tverrfaglig team. God samarbeid med BUP og PPT i Rana. 3. Ingen strategi for samarbeid med frivillige organisasjoner. Indirekte gjennom hjelp til søknadsskriving/støttetiltak/tilskuddsordninger i forhold til idrettslag, ungdomslag og andre organisasjoner. 4. Ungdommen sier det er vanskelig å få tak i informasjon. Andre trekker frem at informasjonen kommer gjennom skole/ helsesøster, barne- og ungdomskoordinator, Nav, oppslag og skriv. 1. Rutiner med bekymringsmeldinger til barnevernet fra skole og barnehage. Språkkurs for utenlandske foreldre. 2. Det etableres ansvarsgrupper for enkeltelever. Helsegruppemøte en gang per halvår. Her møtes: folkehelsekoordinator, helsesøster, kommunelege, barnevern, fysioterapeut, legesekretær. 3. Kommunen støtter frivillige organisasjoner på ulike måter bl.a. gjennom årlige kulturmidler og gratis utleie. Dette kommer barn og unge til gode. 4. Oppslag på butikk, rådhus, helsestasjonen. Informasjon også på hjemmesiden og i elevsamtaler/ direkte kontakt.

4 Artikkel 19: Vern mot overgrep 1. Kommunenes kompetanse i forhold til vold og overgrep mot barn 2. Kommunens kompetanse i forhold til å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting 3. Rutiner/systemer for å fange opp/avdekke fysisk og psykisk mishandling 4. Samarbeid utenom kommunen i slike saker 5. Kompetanseheving for kommunens ansatte i slike saker 1. God kompetanse i 1.linjetjenesten. Støtte for 3 ansatte til videreutdanning innen psykososialt arbeid for barn og unge. Kurs i samarbeid (FM, RKK, BUP). 2. Kompetanse i alle berørte tjenester. Helsestasjonen har tilbud om helsekontroller mot kjønnslemlesting. Godt forebygg. samarbeid helsestasjon, sykehus (jordmødre), flyktningekontor. 3. Helsestasjonen har kontortid på skolene og målrettede helsesamtaler. Fast helsestasjonslege med lang erfaring. Barnevernet kan akuttplassere ved mistanke om overgrep. Økt kompetanse i barnehage og skole de siste årene. Rutiner for oppfølging av langvarig fravær i skolen. 4. BUP, Bufetat, Krisesenter, Familievernkontoret i Mosjøen, Politi, barneavd. ved NS Bodø, Barnas hus. 5. RKK har tilbud om kurs. lett å melde inn behov. Etterutdanning prioriteres. BUP og VOP veileder ved behov. Hjelpetjenesten skal være et kompetanseforum. 1. Planlagt skolering våren Sporadiske kurs/ skolering for alle som jobber med barn. 2. Sporadiske kurs/skolering innen helsetjenesten. Mottar informasjon. 3. Samtaler med barn og unge (skole, barneh, helsesøster, lege). Rutiner under utvikling gjennom hjelpetjenesten. Tverretatlig team finnes. Info gis fra barnevernet. Kriseperm m/prosedyrer. Lovpålagt meldeplikt ved mistanke om omsorgssvikt. 4. Politiet, BUP, krisesenter, sykehus, Barnehuset i Tromsø. 5. Tre personer under utdanning pr d.d. Planlegger felles skolering for alle ansatte (2012). Sporadiske kurs. 1. Kurs rettet mot barnehage, skole og barnevern. (Lege og helsesøster ikke uttalt seg). 2. Til nå ikke et prioritert område, men blir stadig mer aktuelt. Må gjøres noe her! 3. Faste møter mellom barnevern, barnehage og skole. Avlastningsbolig. Helsestasjon. 4. Årlige samarbeidsmøter mellom helsetjenesten og BUP. Ellers: politi, krisesenteret og habiliteringstjenesten. 5. Jevnlig oppdatering på helse og barnevern, ikke systematisk på de andre. 1. Til dels stor kompetanse: Vi er vertskommune for interregionalt barnevern i HALD. Generelt behov for mer kompetanseutvikling ute i den enkelte sektor. 2. Enkelte har vært på kurs gjennom IMDI. Usikker på hvor aktuelt det er. Kompetansen er mangelfull. 3. Tverrfaglig team er etablert. Opplysningsplikten til barnevernet er ofte tema på NAV. Mange har vært kurs om temaet, men vi har ikke gode nok rutiner og prosedyrer. 4. Interkommunal ordning med overgrepsmottak i Vefsn, politi, helsevesen, Barnas Hus i Tromsø. 5. Barnehagen har bevisst satsing på probl. Har foreslått årlig fagdag med tema: Barns omsorg. Skole etterspør kompetansepåfyll. 1. Pågår opplæring gjennom barnevernet/ sosialavdelingen. 2. Enighet om at det er liten kompetanse om dette temaet i kommunen. 3. Barnevernet har rutiner, men ikke gode nok. Bør oppdateres jevnlig. 4. Krisesenter, Bufetat, politi, PPT, BUP og VOP. 5. Det er for lite fokus sier en respondent. Generelt gis det uttrykk for at en ikke har kjennskap til hvor godt eller dårlig det er. 1. De som har helse- og sosialfaglig utdannelse og førskole- og grunnskoleutdanning har kompetanse på dette gjennom sin utdannelse. 2. Usikkerhet om hva som finnes i kommunen 3. Rutiner innarbeidet i kommunen. Trenger eventuelt oppdatering. 4. Kommunen søker råd der det trengs hos PPT, BUP, Bufetat, habiliteringsteam Rana og politiet. 5. Sporadiske kurs bl.a. fra fylkesmannen. 1. Ingen spesiell bortsett fra sporadisk kursing. Viktig at komm prioriterer dette. 2. Usikker på hvilken kompetanse som finnes. Har ikke vært en aktuell problemstilling. 3. Handlingsskjema ved mistanke om mishanding brukes av personalet i barnehage/skole. Gjelder også ved mobbing. Mobbeplan finnes. Drøftes tverretatlig ved mistanke. Gjennomsiktig men også sårbart i et lite samfunn. 4. Interkommunale barnevernet, politiet, konfliktrådet, BUP, PPT og Krisesenteret Mo i Rana. 5. Kurs (kortere) helst regionale/kommunale. Ellers liten kjennskap til hva som finnes. Ønske om å gjøre mer her (ev. søke bistand hos Redd Barna).

5 Artikkel 20: Særskilt vern og støtte 1. Sikring av oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet 2. Sikring av barns kontakt med biologisk familie og tidligere nettverk i hht avgjørelser i saken 3. Sikring av informasjon til plasserte barn om hva som finnes av tilbud og helhetlig oppfølging i kommunen 1. Fire årlige tilsyn i fosterhjemmet. Barnevernet følger opp ved institusjonsplassering. God oppfølging av psykisk helse i samarbeid med PPT, støtteteam, helsesøster, BUP. Førstegangskonsultasjo n hos helsesøster og lege. Utekontakt følger opp i samarbeid med barnevernet. 2. I hht barnevernloven og rettslige vedtak. 3. Psykisk helse og barnevern ivaretar. 1. Tilsyn v. tilsynsfører minimum 4 ganger per år. Overføring av dokumenter med personopplysninger ved tillatelse. Lovpålagt oppgave som barnevernet utfører. Rapporteringspliktig til FM en gang i året. 2. Samværsplan i hht fylkesnemdas vedtak. 3. Rutiner for overgang til videregående opplæring. Reguleres i forhold til barnevernloven Skjer først og fremst gjennom tilsyn og samarbeid med ulike instanser. 2. Samværsordninger og tilrettelegging gjennom skole og barnehage for å holde kontakt 3. Oppfølging fra barneverntjenesten, NAV og koordinator 1. Barnevernet er tett på både i familiene og skole, barnehage. Enkeltvedtak i skole/ barnehage om eventuelle hjelpetiltak. Helsestasjonen har rutinekontroll på nye barn i barnehjemmet. 2. Foregår i henhold til de retningslinjene som barnevernet praktiserer. I andre sektorer - usikkerhet om kommunens praksis. 3. Utenom hos barnevernet er det usikkerhet om hvordan dette praktiseres. 1, 2. og 3. Det er mange som ikke har svar på om det skjer oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet. Det samme gjelder kontakt med biologisk familie og informasjon om hva som finnes av tilbud i kommunen og helhetlig oppfølging 1. Barnevern, NAV, helsesøster, oppvekstetaten, spesialpedagogisk arbeidsgruppe (SPA), ansvarsgrupper og samarbeid med PPT og BUP. 2. Sikres gjennom tett og god oppfølging, besøks-avtaler og tilsynsfører. 3. Gjennom NAV og barneverntjenesten. Ellers lite kjennskap i kommunen hvordan barn som er plassert utenfor hjemmet får særskilt vern og støtte. Kan skyldes at kommunen ikke har slike saker per i dag. 1. Barnevernet følger opp, men ingen aktuelle saker for tiden. 2. Kommunen tilrettelegger økonomisk slik at kontakt blir mulig. 3. Ingen spesiell sikring finnes. Ikke aktuelt per i dag.

6 Artikkel 23: Fullverdig liv 1. Har de kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandat og kompetanse for å kunne arbeide med tilbud for barn og unge 2. Er alle relevante tilbud tilrettelagt for funksjonshemmede barn i offentlige bygg og på andre arenaer 3. Samarbeid mellom kommunens etater for samordnet tilbud til funksjonshemmede barn 4. Koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerende tjenester. 5. Nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindring i at nye bygges 6. Sikring av generell tilrettelegging (universell utforming) 7. Har kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming 1. Mandat finnes. Kompetansen personavhengig. Utfordring å rekruttere folk. 2. Tilrettelegging av skoler og barnehager der det finnes funksjonshemmede barn. Varierende tilpasning ellers. Biblioteket lite tilgjengelig. Også mangler i Stamneshallen/Helgelandshallen. FFO har gjennomført kartlegging og vurdering. Stort sett godt tilrettelagt for bevegelseshemmede mindre bra for hørselshemmede. 3. Ansvarsgrupper, digital IP. Rehab-/habiliteringsteam utnevner koordinator. 4. Koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering. Samarbeid som i 19:4. PPT koordinerer autismenettverk med Autismeenheten Bodø. 5. Kommunehelsetjenestens tilsyn påpeker mangler og gir innspill i planarbeid. 6. Høring i rådet for funksjonshemmede om reguleringsplaner. Ergoterapeut rådgivende oppgave. 7. Ja! 1. Har mandat. Medlemmene har realkompetanse utfra egen funksjonshemming/erfaring med egne barn som er funksjonshemmede. Ny kompetanse tilføres etter behov. 2. Tilrettelagte skoler og barnehager. Fritidsklubb og kommunehus ikke tilrettelagt godt nok. Noen nyere bygg tilrettelagt eldre bygg i mindre grad. 3. IP-koordinering, ansvarsgrupper, nær kontakt lege - helsesøster, og samarbeid med barnehage og skole. 4. IP-koordinator i 20 % stilling for barn og unge. Samarbeid med PPT, hjelpemiddelsentralen, sykehus, m.m. 5. Nybygg tilrettelegges. Nyvalgt råd for funksjonshemmede. 6. Gjennom PBL og krav om universell utforming, og medvirkning fra brukergrupper ved planlegging av nye anlegg. 7. Nei! 1. Mandat finnes. Bredt sammensatt råd med god kompetanse. 2. I varierende grad. Nye bygg godt tilrettelagt, gamle bygg trenger bedre tilpasning. 3. Gjennom IP og ansvarsgrupper, ledermøter og hjelpetjenesten. 4. Kommunen har en egen koordinator som ivaretar dette og organiserer samarbeidet. 5. Krav til universell utforming i kommunale arealplaner, tiltak i kommunedelplaner, nytt administrasjonsbygg oppgradering av helsesenter m.v.. 6. I kommuneplanen. 7. Ja! 1. Vi har råd med mandat, men det er en viss usikkerhet om alle rådene har nok kompetanse på problemstillinger som omhandler barn. 2. og 6. Offentlige bygg er stort sett tilrettelagt med universell utforming. Rutiner for melding fra helsestasjonen om behov for tilrettelegging. 3. Rehabiliteringsteam, ansvarsgrupper og IPkoordinator samordner tilbudene. 4. Rehabiliteringsteam og hjemmebasert omsorg koordinerer. PPT nevnes som samarbeidende tjeneste utenfor kommunen. 5. Det har vært arbeidet med mye tilrettelegging i kommunen. Vi kan bli bedre i forhold til synshemmede. 7. Stor usikkerhet om hva som gjelder her (både ja og nei-svar) 1. Rådet for funksjonshemmede finnes, men mange vet ikke om de har mandat eller kompetanse. 2. De fleste mener at tilbud er tilrettelagt for funksjonshemmede. 3. Samarbeid foregår mellom kommunens ulike etater ved behov. 4. Ressursteam nevnes som koordinerende organ. Ellers er det helsesøster og boveiledningstjenesten som er ført opp Mange har svart vet ikke på spørsmålene om universell utforming og tilrettelegging for funksjonshemmede. Nye bygg har universell utforming. Ellers tilrettelegges det etter behov. 1. Usikkerhet om mandatet og kompetanse for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 2. Tilgjengelighet varierer fra bygg til bygg og tilrettelegges ved behov. 3. Samarbeider gjennom ansvarsgrupper. 4. Mangler koordinerende enhet for barn med sammensatte behov, men ansvarsgrupper dannes for barn med spesielle behov. 5. Kun teknisk etat har svart og sier at dette skjer ved større ombygginger. 6. Gjennom generell reguleringsplanlegging og byggesaksbehandling. 7. Kommuneplan mangler. 1. Ja. Kommunalt fellesråd 2. Træna har bare nye offentlige bygg og alle er tilrettelagt! 3. Gjennom ansvarsgrupper. Det er svært få dette angår i kommunen. Ellers drøftes slike ting på tverretatlige ledergruppemøter hver uke. 4. Ingen slik enhet finnes. IP-koordinator oppnevnes i hvert enkelt tilfelle. Samarbeid med PPT, logoped og BUP i slike saker, også Sømna og Valnesfjord. 5. Kommunen har revet/ kondemnert gamle uhensiktsmessige bygg. Gjenstår å gjøre noe med flytebryggas trapper (ikke tilrettelagt). Aktiv folkehelsekoordinator (lege) som følger opp. 6. Alle nye bygg og endringer på eksisterende bygg blir gjort med henblikk på universell utforming. Rådet for funksjonshemmede er høringsinstans. 7. Planen er under utvikling (tar litt tid).

7 Artikkel 24: God helse 1. Tilrettelegging for å leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter 2. Tilrettelegging for fysisk aktivitet ut fra barnets egne forutsetninger 3. Tilrettelegging og tiltak som fremmer sunt kosthold, forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge 4. Sikring av at tiltak i den lokale rusmiddelpolitikken også retter seg mot barn 5. Vurdering av kapasitet på helsestasjon og skolehelsetjeneste (også helsestasjon for ungdom) 6. Øvrige helsetjenester for barn og unge 7. Sikring av reelt tilbud om habilitering og rehabilitering for barn og unge 8. Sikring av arbeidet med psykisk helse for barn og unge også etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet 1. Egen trafikksikkerhets-nemd. Deltar i Trygg skole-vei, barnetråkkregistrering. Prior. bygging av gang- og sykkelsti. 2. Krav om arealer for lek/ opphold i arealplan. Subsidierte aktiviteter eks. som-merklubb. Tilrettelagt ute-område i Søvik. Mange tur-stier.helsestasjonen og fysioterapien gir veiledning. Skoler vektlegger fysisk aktivitet eks. Gå til skolen. 3. Bra fokus på helse og kosthold i skole og barne-hage. Frisklivssentralen, helsestasjonen, tannhelsetjenesten aktive med tiltak. Utekontakten jobber forebyggende rus. 4. Ikke godkjent rusplan. Ruspolitisk handlingsplan skal utvikles. Prosjekt startet i Samordning av tjenester for barn og unge med sammensatte behov. 5. God kapasitet på legetjenester. Skolehelsetjenesten fung. godt nå. Helsestasjon for ungdom også på dagtid. 6. Fastlege, psykisk helsetjeneste, prosjekt: Samordning av tjenester, frisklivssentralen, ruskonsulent, ergoterapi. 7. Koordinerende enhet, ansvarsgruppe, digital-ip. 8. Psykisk helse for unge, samarbeidsgruppe med fokus på rus, kompetanseheving, helsesøster fast tid i skolen. 1. Gang og sykkelstier Solfjellsjøen Bjørn. Aksjon skoleveg, skoleskyssordning plassering av leskur. Sikring av lekeplasser. Opplæringstiltak i skolene, refleksaksjoner. Kommunal støtte til drift av veilys. 2. Kommunedelplan fysisk aktivitet og naturopplevelse. Bruker natur mye i skoler og barnehager. Kommunal støtte til idrettslag. Gode tilbud for alle de minste, ikke like bra for litt større barna/ ungdom. To turløyper. Plan for fysisk aktivitet i skole. Uteskoleordning. Fysioterapitilbud. Kurs og prosjekter. 3. Veiledning i helsestasjonen, barnehage/ skole. Program i skolen (FRI), skolefrukt, skolemelk, MER- satsing i barnehage. 4. Alkoholpolitisk handlingsplan, skolehelsetjeneste, ruskonsulent. Politi og helsesøster brukes i skolene. 5. For lite primærforebygging. Ikke helsestasjon for ungdom pr i dag, men fast kontortid på skolen. 6. De ordinære tjenestene 7. IP, ansvarsgrupper, komm. støtte til fysioterapeut. 8. Psykisk helsearbeid i skolen. (Få kommentarer) 1. Utvidet rett til skoleskyss, utbygging av gangog sykkelveier, utbygging av trygge lekeplasser. Tilsyn i friminutt og fram til skoleskyssen går. Egen trafikksikkerhetsplan. 2. Gjennom folkehelseplan og kommunedelplanen for friluftsliv og naturopplevelser. 3. Kommunal rusplan, krav til kosthold i barnehage og SFO, rådgivning fra helsestasjon, opplysningsarbeid i samarbeid med tannhelsetjenesten. 4. Gjennom egen tiltaksdel i kommunens rusplan. 5. Kapasitet på tjenestene er ikke tilstrekkelig i fht de utfordringene vi ser. 6. Psykisk helsearbeider rettet mot barn og unge (se pkt 6) koordinatortjeneste. 7. Samarbeid i kommunehelsetjenesten. 8. Tjenestene er dessverre under nedbygging grunnet trang kommuneøkonomi/ ingen overføringer fra staten 1. Miljøgate, gangvei og lys i sentrum. Fortsatt utrygg skolevei enkelte steder - mulig å få skoleskyss utover lovpålagt rett. 2. Mange gode/varierte aktivitetstilbud. 3. Aktivt folkehelsearbeid i oppstartfasen. Ruspolitisk handlingsplan og nytilsatt ruskonsulent. Frukt i skoler og barnehager. Fokus på sunn mat eks. fiskesprellkurs og MER-barnehager. Helsestasjonen gir veiledning. 4. Ivaretas gjennom tiltak i rusmiddelplanen. 5. Helsestasjon nettopp styrket med 50 % stilling. Helsestasjon for ungdom starter mars og 7. Usikkerhet om hva som finnes. 8. Ikke redusert kapasitet skolen styrket med egen miljøarbeider (barnevernspedagog + vid.utd. psykisk helse) 1. Kommunen mangler gang- og sykkelstier. Det er vedtatt en trafikksikkerhetsplan. Rimelig mange svarer negativt på spørsmålet om kommunens tilrettelegging. 2. Fysisk aktivitet: Små bygder, lite valgmuligheter 3. Kommunen jobber godt med sunt kosthold, tobakk og rus i egen ruspolitisk handlingsplan. 4. og 5. Noen mener ja, mange vet ikke. 6. Helsesøster for ungdom 7. og 8.. Mange vet ikke hvordan dette følges opp. 1. Legger til rette for trygg ferdsel i trafikken. Nedsatte fartsgrenser, fartsdempende tiltak. 2 og 3. Økt fokus på helsefremmede arbeid i skoler og barnehager. Fysak finnes. Bra med turløyper. Camp Gjerøy for trinn, leirskole for 7. trinn. Alle skoler med i det nasj. FRI-programmet. Alle barnehager har vært på Fiskesprell-kurs med ernæringsfysiolog. 4. Ingen klare politiske føringer/planer. Barne- og ungdomskoordinator gjennomfører rusfrie arrangement for ungdom. 5. Vurderingene varierer. 6. Barne- og ungdomskoordinator, Åpen dørtilbud fra helsesøster på skolene. 7. Sikres gjennom BUP, PPT, ansvarsgrupper og individuelle planer. 8. Gjennom vedtak om videreføring av barne- og ungdomskoordinator og dagens ordning med psykisk helse. 1. Bygge ut et nett av gang- og sykkelstier (tungtransporten har økt mye de siste årene). Oppfordrer til å sykle. Totalforbud mot innkjøring på skoleplass. Jobbes med trafikksikkerhetsplan. 2. Godt tilrettelagt. Burde vært fler asfalterte stier ut i marka. Fri tilgang til trimrommet. 3. Aktiv og kunnskapsrik folkehelsekoordinator. Rusplan finnes. Spennende skoleprosjekt planlegges i folkehelsearbeidet. 4. Rusplanen har tiltak som retter seg mot hele fam., også forebyggende. 5. God helsetjeneste. Ingen egen helsestasjon for unge. 6. Ingen separate utenom folkehelsekoordinator. 7. Ingen permanente tilbud. Etableres ved behov. Folkehelsekoordinator ser på dette. 8. Økende behov. Forslag om 50 % stilling psykiatrisk sykepleier. Folkehelsekoordinator gjør en del her.

8 Artikkel 26: Sosiale tjenester 1. Sikring av rettigheter til familier med barn som har rett til sosiale tjenester 2. Samarbeid om oppfølging av barna/familien 3. Oppfølging (økonomisk og praktisk) av familier til barn med særskilte behov 1. Utekontakt og psykisk helseveileder videreformidler brukere til NAV. 2. Avhengig av barn og behov, men alle berørte tjenester samarbeider. 3. NAV i samarbeid med flere tjenester i forbindelse med IP. Ergoterapeut og fysioterapeut tar hjemmebesøk og kartlegger behov og gir veiledning (også til skole). Ekstra konsultasjoner på helsestasjonen ved behov. 1. Ingen som sikrer 2. Barnevern, helsestasjon, psykiatrisk sykepleier, lege, PPT, NAV 3. Gjennom barnevernet - interkommunalt i HALDog ansvarsgruppe 1. Oppfølging fra NAV, barnevern, hjemmetjenesten og koordinator (lovpålagte tjenester). 2. De ordinære innen helse og omsorg. 3. Gjennom veiledning og ulike kommunale og statlige tjenester, hjemmebesøk og jevnlig kontakt med familiene. 1. Gjennom individuell behandling av søknader. Lovverket blir fulgt. 2. Hjemmebasert omsorg har ansvar for alle hjelpetiltak som er praktisk rettet. Samarbeid NAV, barnevern, helsetjenesten, skole (ingen detaljer er ført opp) 3. Samme som ovenfor. Det innvilges behovsprøvde tilskudd. 1. og 2. Kommunen sikrer at rettighetene oppfylles, og at barna/familien følges opp. 3. Vedtak om omsorgslønn, praktisk bistand og avlastning. 1. NAV og barneverntjenestens ansvar. Kommunen mangler overordnede planer, men enkeltpersoner får nødvendige tjenester 2. De ordinære innen helse og omsorg 3.Gjennom NAV (sosialtjeneste og barnevern). 1. God kontakt mellom barnehage/skole og NAV. BUP og PPT påpeker hva som trengs. NAV gir god oppfølging. 2. Varierer alt etter behov. Autismeteamet er et slikt eksempel. 3. Små forhold i kommunen, ingen rutiner. Tas opp i hvert enkelt tilfelle. NAV viktig.

9 Artikkel 27: Levestandard 1. Sikring av at barns/ungdoms levestandard gir mulighet for deltakelse 2. Oppdatert boligsosial handlingsplan 3. Ivaretakelse av vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen 4. Tiltak for å fange opp barn som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom) 1. Støtte fra barnevernet ved behov, ev. og som siste utvei økonomisk sosialhjelp. 2. Nei! 3. Kommune forvalter husbankmidler og kan bidra til at vanskeligstilte kommer seg inn på boligmarkedet. Vanskelig å få startlån. Etablert boliggruppe som behandler søknader om kommunal bolig. Få og dårlige kommunale boliger. Mangler boliger til ungdom med behov for døgnoppfølging. 4. Utekontakten og ungdomsklubben fanger opp en del ungdommer. Helsestasjonen og skolen fanger opp noen og avdekker behov. NAV er en støttespiller for ungdom som ramler ut, men må stille krav om brukerens eget initiativ. 1. Gjøres i liten grad. Lik rett til skole og økonomisk hjelp til skoleturer. 2. Ingen boligsosial handlingsplan! 3. Startlån, bostøtte og tildeling av kommunale leiligheter. 4. Samtale med foreldrene på helsestasjonen, barnehage, skole. Barnevernet har støttetiltak eks. dekning av utgifter for aktiviteter/ turer. 1. NAV sikrer dette ved skjønnsmessig vurdering av hvert enkelt tilfelle og gjennom samarbeid mellom ulikekommunale instanser. 2. Nei! 3. Ivaretas gjennom startlån 4. Ulike instanser fanger opp som NAV, barnevern, skole, barnehage og helsesøster 1. Individuell vurdering, økonomisk bistand, melding til barnevernet ved bekymring. 2. Nei. Planen er utdatert. 3. Startlånordning og bostøtte. Utleiebolig. 4. Behov meldes til NAV fra familien/ev. skolen. (Ingen spesielle tiltak nevnt utover dette). 1. Kommunen sikrer en akseptabel levestandard. 2. Usikkerhet om kommunen har en oppdatert boligsosial handlingsplan. 3. Kommunen har startlån og bostøtte. 4. Kommunen er i startfasen, men der finnes en fattigdomssatsing til barnefamilier med dårlig råd. 1. Levestandard sikres ved utdanning og opplæring, demokratiske prinsipper, samarbeid mellom ulike kommunale instanser. Det tas hensyn til individuelle behov. (Mange svarte vet ikke eller blankt.) 2. Mangler oppdatert boligsosial handlingsplan. 3. Har kommunale boliger i de fleste kretser. Eget stimuleringstilskudd er opprettet for å øke bosettingen i kommunen. Startlån og sosiale tilskudd. 4. Gjennom helse- og omsorgstjenester, NAV, barnevern. Ingen særordninger ut over retningslinjer for økonomisk hjelp. 1. Hall og svømmehall leies ut gratis til lag og foreninger. Kommunen støtter fotballaget med reisetilskudd. Kommunen har få slike tilfeller hvor levestandarden er et problem. Kjempegod dialog med større bedriften i Træna i bekymringssaker. 2. Nei, finnes ikke. Ligger i startgropen for å bygge flere boliger. 3. Noen ungdomsboliger/kommunale boliger finnes. Kommunen gir startlån. 4. Ingen spesielle tiltak. Vi snakker i lag fra gang til gang.

10 Artikkel 28: God utdanning 1. Sikring av barnehageplass til alle familier 2. System for å vurdere og følge opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole 3. System for å fange opp barn som ikke har barnehageplass, men som har behov for ekstra oppfølging 4. Sikring av at alle skoler har handlingsplaner i forhold til elevenes rettigheter i hht 9a-1 i Opplæringsloven om et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, herunder handlingsplan mot mobbing 5. Tiltak for å forebygge drop-out fra videregående skole 6. Planer for å håndtere krisesituasjoner i barnehage og skole 1. Full barnehagedekning ved hovedopptak. Kan oppstå kø seinere i året. 2. Rutiner for kartlegging/ oppfølging. Ved-tatte spes.ped. retningslinjer. Spesialpedagogisk team i barnehage. Tverretatlig samarbeid i Hjelpetjenesten. Sosiallærer i ungdomsskolen. 3. Helsestasjonen følger opp og kontakter videre. Foreldre kan selv kontakte barnevernet ved bekymring. 4. Skolene er pålagt å ha planer og prosedyrer. Enkeltvedtak i mobbesaker. 5. Rådgiving i grunnskolen Helsesøster har kartleggingssamtaler første året i vg. skole. Muntlig avtale med skolen, helsesøster varsles ved høyt fravær. Karriere-senteret Ytre Helgeland tilbyr råd og veiledning om utdanning og yrke. Fokus på hybelungdom. 6. Katastrofe-/omsorgsplan med instruks for krise - og omsorgsteam. Skole og barnehage har egne krise- /beredskapsplaner. 1. Full barnehagedekning. Støttetiltak gjennom barnevern. Fleksible barnehager. 2. Gjennom hjelpetjenesten og spesialpedagogiske rutiner. Gjennom kjennskap i skole og barnehage til problemer hos barna. 3. Gjennom helsestasj., legekontor, psykiatrisk sykepleier og barnevern. Små, over-siktlige miljøer, -lett å se. 4. Mobbeplaner og faste rutiner for arbeid med det sosiale miljøet. Skoleeiers forsvarlige system. Planer for fysisk aktivitet. Rutiner for oppstart på skolene. Nettverksmøter for rektorene. 5. Etablert samarbeidsforum for skoleleder i grunnskole og vg.sk. Regionalt nettverk for rådgiverne. 6. Kriseplaner i den enkelte barnehage/ skole. Kommunal kriseplan (POSOM). 1. Alle som ønsker får barnehageplass. 2. Regionale spesialpedagogiske rutiner mellom barnehage/ skole og PP-tjeneste. Systematisk observasjon og skriftlige overgangsrutiner mellom barnehage-skolevidereg. opplæring. 3. Fanges opp av helsestasjon og NAV 4. Gjennom planverk, og satsing på Alle har en psykisk helse. 5. Oppfølging fra NAV og psykisk helsearbeider - et samarbeid med videregående skole og ASVO (vekstbedrift). 6. Barnehager og skole har kriseplaner. Kommunen har et kriseog omsorgsteam. Egen plan for kommunal kriseledelse og kriseinformasjon. 1. Full barnehagedekning! 2. Kompetente medarbeidere som får jevnlig kompetanseheving. Samarbeid PPT, helsestasjon, barnevern, skole, barnehage gjennom Tverrfaglig team. 3. Barnevern og rutinekonsultasjoner ved helsestasjon fanger opp. Foreldre kan kontakte PPT direkte. 4. Alle skoler har slike planer. Rektorkollegiet har jobbet aktivt med få rutiner for å avdekke mobbesaker. Kommunens skoler deltar i nasjonalt Skolehjem prosjekt. 5. OT-tjenesten? PPT følger opp i saker som er henvist dit. (Få konkrete svar) 6. Kommunalt kriseteam finnes. Kriseplan i skolen/ kriseperm i barnehagen, mobbeplaner. Kvalitetssikring av praksis er etterspurt. 1. Barnehageplass til alle som ønsker det. 2. Helsesøstertjenesten har en sentral rolle. 3. Usikkerhet om barn som trenger ekstra oppfølging blir fanget opp. Men også her er helsesøster sentral. 4. Hver enkelt skole har planer bl.a. i forhold til mobbing. 5. Oppfølgingstjenesten. 6. Kriseplaner finnes. 1. Full barnehagedekning. 2. Ulike grupper og team som fanger opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging. 3. Fanges opp av helsesøster. 4. Alle skoler har handlingsplaner som sikrer elevenes rettigheter. Ellers vanlig administr. oppfølging. 5. Ulike opprustningstiltak i 10. trinn (matkurs, politi, skolebesøk, opprettet kontakt med veileder videregående skole). Prosjektet Ny GIV i oppstartsfasen. Barneog ungdomskoordinator jobber med saken. 1. Kommunen har full barnehagedekning. 2. Innrapportering til PPT. Jevnlige møter mellom skole og barnehage/samarbeidsteamet. 3. Helsesøster følger opp. 4. Plan mot mobbing finnes. 5. Vi liter på OTtjenesten. Mange unge går på KVN på Nesna. Bra oppfølging der. Til høsten skal vi delta i Ny GIV. 6. Kommunen har et kriseteam med god kompetanse og erfaring. Gode rutiner i skolen: «En gjør det som er naturlig å gjøre».

11 Artikkel 31: Kultur og fritid 1. Sikring av alle barns mulighet for å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet 2. Kommunens tilrettelegging av tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sine forutsetninger 3. Systemer for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv 4. Tilbud som sikrer barns muligheter for lek og fritidsaktiviteter utenom skole- og barnehageåret 5. Sikring av barns rett til hvile og fritid 1. Deltakelse i «den kulturelle skolesekken» og rikskonserter og ulike prosjekter. Folkebibliotek. Kulturskolen tilbud for mange ikke-norske elever. Ungdomsklubb med bl.a. øvingsrom for musikk. Arrangerer Ungdommens kulturmønstring. 2.Tilbud om dans, musikk, teater. Frisklivsentralen, støttekontakter, ungdomsklubb, rus- og kriminalitetsforebyggende team. Sommerklubb, fotballskole, håndballskole, ridesenter, mange ulike tiltak. 1. Gjennom den kulturelle skolesekken og kommunal plan. Kulturskole - gjenåpnet! Rikskonserter, støtte til lokalt korps og diverse arrangementer. 2. Uteområder i skole og barnehage mye brukt. Ballbinge ved skolen. Støtte til opprettelse av baneanlegg, kunstgress. Mye svømming. Planverk sendes ut på høring. Startet bygging av hall! Lag/ foreninger prioriteres ved tildeling av kulturmidler hvis aktivitet tilrettelegges for funksjonshemmede. 3. Gjennom skoler og barnehager. Støttekontaktordningen er vanskelig å få på plass. 4. Fri bruk av kommunale idrettsanlegg. Støtte til organisasjoner som driver fritidsaktiviteter (friidrett, fotball, turn, bordtennis, korps, jeger/fiskeklubb, speiding, 4H, kulturskole). Friidrettsskole og fotballskole i sommerferien. 5. Ikke maksgrense for antall timer i barnehage. Pålagt ferie for SFO og barnehage. 1. Ingen spesielle tiltak 2. Gjennom planlegging, tilrettelegging, tilpasning av bygg og lekeplasser i forhold til universell utforming og gjennom opplegg i skole og barnehage. 3. Ikke noe eget system. Blir delvis ivaretatt gjennom tjenester fra koordinator, støttekontakt, barnehage og skole. 4. Samme som pkt Gjennom vedtekter i barnehage og skole. 1. God interkommunal kulturskole. Relativt rimelig. Er ikke tilgjengelig for alle (en kommentar.) Viktig med den kulturelle skolesekken. Barnehagen har godt samarbeid med biblioteket. Rikskonsert. Indianerfestival Leirfjordfestival. 2. Tilrettelagte friluftsområder: nærmiljøanlegg, balløkker, lekeplasser. Planer for fysisk aktivitet i barnehage og skole. 3. Kommunikasjon mellom barnevern og ungdomsarbeider. (Få kommentarer) 4. Sommer-SFO, lekeplasser og idrettshaller er åpne bestandig. Kommunal ungdomsklubb basert på frivillig innsats. 5. (Ingen konkrete tiltak) Arbeider med saken. 1. og 2. Alle kan delta gjennom aktiviteter på skolen og den kulturelle skolesekken. 3. Følges opp av assistenter og støttekontakter 4. Noe usikkert om dette skjer. 5. Minimumsferie i barnehage og SFO. 1. Mange ulike arrangementer og prosjekter i samarbeid med psykisk helse (barn- /ungdomskoordinator), lag og foreninger. Kommunal musikkskole. Kommunen har utfordringer omkring geografi og reisemuligheter. 2. Tilrettelegging av uteområder. Tilskudd til frivillige organisasjoner. Samarbeid med Polarsirkelen friluftsråd om kursing. 3. Helsesøster og skole/ barnehage jobber med dette. (Stor andel vet ikke svar.) 4. Kommunen har musikkskole som eneste tilbud. Frivillige lag og foreninger herunder lag og foreninger og kirken står for det meste av fritidsaktiviteter. 5. Ingen kjennskap blant informantene til hvordan retten til hvile og fritid ivaretas. 1. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for barn og unge på Træna å få delta i ulike arrangement (reisestøtte, støtte til mat og til innkjøp av billetter). Trænafestivalen har alltid innslag av barn og unge fra Træna. Ingen kulturskole(?). Nystartet barnekor med liten egenandel. 2. Flott hjelp fra Friluftsrådet til utvikling av arealplan for aktivitet i skole og barnehage. Tilrettelegging av stimulerende lekeløkke ved barnehagen/skolen. Basketballstativ i forskjellige høyder. Lekeapparater tilpasset ulike aldersgrupper. Klatrestativ i hallen. Mange ulike svømmegrupper til ulike aldersgrupper. Opparbeidet gressfotballbane. Kommunen vedlikeholder. 3. Tilbud om støttekontakt. Ellers ingen tilbud. 4. De vanlige tilbudene (ofte naturgitte) + på sommeren Bredekk leirskole (Friluftsrådet) 5. Barnehage stengt 3 uker. SFO følger skoleruta.

12