INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 FORORD... 2

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 FORORD... 2 KAP 2 UNDERVISNING ANSVARSOMRÅDE MÅL, STRATEGIER, TILTAK OG RESULTATER SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT UTKVITTERING AV BYSTYRETS MERKNADER SÆRSKILT RAPPORTERING KAP 200 UTDANNINGSETATEN KAP 203 PPT KAP 210 GRUNNSKOLEN KAP 211 SKOLEFRITIDSORDNINGEN - SFO KAP 230 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING KAP 231 FAGOPPLÆRING KAP 250 FAGSKOLEN KAP 260 SPESIALUNDERVISNING I EGNE GRUNNSKOLER KAP 261 SPESIALUNDERVISNING I EGNE VIDEREGÅENDE SKOLER KAP 290 OSLO MUSIKK- OG KULTURSKOLE KAP 294 VOKSENOPPLÆRING VEDLEGG KURSOVERSIKT SYKEFRAVÆR FORDELT PÅ KAPITTEL FULLSTENDIGHETSERKLÆRING

2 FORORD I Årsberetningen for 2008 kan dokumentere at etaten med sine 174 undervisningssteder og et netto budsjett på 7,8 milliarder er i økonomisk balanse. Mindreforbruket ved årsslutt på 237,4 mill består for det meste av øremerkede midler. Midlene er i hovedsak statlige midler som øker fra 190 mill i 2007 til 235,7 mill i En stor andel av de øremerkede midlene er knyttet til norskopplæring for innvandrere hvor staten forskuddsbetaler til kommunen undervisning som skal skje i årene som kommer. kan dokumentere gjennom årsregnskap for 2008 at det er samsvar mellom budsjetterte mål og aktiviteten i etaten. Økonomistyringen har vært høyt prioritert på alle nivå i etaten og det er utviklet rapporteringsrutiner for å lette økonomiarbeidet på skolene. Alle vesentlige avvik i forhold til vedtatt budsjett er løpende rapportert i etatens tertialrapporter. Det er ikke registrert vesentlige avvik utover dette. I 2008 er det foretatt to vesentlige ansvarsendringer i s ansvarsområde i forhold til bydelenes ansvarsområde. Skolefritidsordningene (SFO) ble overført fra bydelene fra til, og ansvaret for spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn ble overført fra til bydelene fra Det har vært tett oppfølging fra etatens både faglig, administrativt, personellmessig og økonomisk i forbindelse med overføringen. Det er fortsatt en del økonomiske forhold som må avklares i forbindelse med disse overføringene. vil samarbeide tett med byrådsavdeling for kultur og utdanning i denne forbindelse i Osloskolen holder et godt faglig nivå i forhold til landsgjennomsnittet. Det viser eksamensresultater både for avgangsprøven i grunnskolen og eksamen i videregående skoler. Resultatene bekreftes også i nasjonale prøver. har satset bevisst på basisfag, grunnleggende ferdigheter, dokumentasjon av læringsutbytte og resultatrapportering gjennom Kvalitetsportalen Oslo. Dokumentasjonen viser imidlertid at det er store forskjeller mellom skoler og internt på skoler når det gjelder elevenes prestasjoner, og det er for mange elever som ikke fullfører og består. Disse forholdene følges opp. Elev-, medarbeider- og brukerundersøkelser viser at både elever, ansatte og foresatte er fornøyd med Osloskolen. Det iverksettes tiltak på områder hvor tilfredsheten kan bli bedre. Undersøkelsene danner grunnlag for systematisk arbeid med disse problemstillingene. Sommerskolen ble arrangert for tredje år på rad i Tilbudet til elever som vil bruke noe av ferien til å lære mer og være fysisk aktive blir stadig mer omfattende og populært. I 2008 var det registrerte søkere til kursplasser. Lærlinger med strykkarakter i matematikk ble også gitt tilbud. Tilbakemelding fra elever, foresatte og ansatte er meget positive. IKT-satsingen i skolene har de seneste årene vært finansiert gjennom investeringsmidler bevilget av bystyret. Dette har muliggjort en dekningsgrad på pc-er og en infrastruktur på IKT-nettverket, som gjør at Osloskolen er godt rustet i forhold til at digitale ferdigheter er å anse som en grunnleggende ferdighet. Hovedutfordringen i årene som kommer vil være å opprettholde og vedlikeholde denne standarden i forhold til den utviklingen en ser på området. Kompetanseutviklingen av det pedagogiske personalet i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet er inne i det siste året. Det er inngått rammeavtaler med høyskoler, universiteter og andre kompetansemiljøer ut skoleåret 2008/2009. Totalt vil det bli tilbudt 3000 kursplasser til lærere og instruktører i lærebedrifter fram til våren Bystyret bevilget også midler i 2008 til videreutdanning av lærere i Oslo skolen. Det er i denne forbindelse foretatt en omfattende kompetansekartlegging av lærere, og skolene har blitt bedt om å utarbeide kompetanseutviklingsplaner for skolens pedagogiske personale. Midler bevilget av bystyret tildeles lærere som stipend til lærere, 2

3 som vil studere fag som ledd i videreutdanning. Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er avgjørende for at de ikke faller fra senere i skoleløpet. Grunnleggende ferdigheter i 2. og 7. trinn har derfor vært kartlagt over tid. Nå kartlegges også 9. trinn lesing og VG1 i både matematikk og lesing. Dette følges tett opp og tidlig innsats er viktig for at ingen skal henge etter. Utelukkelse av tidlig innsats kan få store konsekvenser for eleven gjennom hele utdanningsløpet. I 2008 gjennomførte 50 timers kurs for 110 nytilsatte lærere. Temaene var knyttet til prioriterte satsingsområder innen Kunnskapsløftet og Oslo kommunes målsettinger, strategier og tiltak knyttet til videreutvikling av Osloskolen. Kursene ble godt mottatt og anses vellykket, slik at tiltaket vil bli videreført i har regelmessige møter med elevorganisasjonen og elev- og lærlingeombudet. Det arrangeres årlig en konferanse for elevrådene i ungdomsskolene og videregående skoler. Temaet for årets konferanse var Vurdering for læring. I 2008 gikk elevrådsprisen for godt elevrådssamarbeid til Skullerud skole og Ulsrud videregående skole. har igangsatt et treårig prosjekt med formål å rekruttere, motivere og styrke voksne innvandrere til å fullføre og bestå opplæringen. Bakgrunnen var svak gjennomstrømming og dårlige resultater. Prosjektet består av 20 tiltak og finansieres av statlige midler til norskopplæring og prosjektmidler bevilget av bystyret. I 2008 nådde innføringen av Kunnskapsløftet lærebedriftene lærebedrifter og opplæringskontorer har i løpet av året blitt godkjent på nytt på grunn av strukturendringer i fagene og nødvendig tilpassing til nye læreplaner. I instruktøropplæringen deltok ca 1000 instruktører fra lærebedriftene på kurs knyttet til innføringen av Kunnskapsløftet. har i 2008 fått 174 nye lærebedrifter og lærlingundersøkelsen 2008 viste en fremgang på spørsmålene om arbeidsmiljø og medvirkning. Astrid Søgnen direktør 3

4 KAP 2 UNDERVISNING 1. ANSVARSOMRÅDE Oslo er både kommune og fylkeskommune. s ansvarsområde omfatter grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæring, spesialundervisning, fagopplæring, Fagskolen, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) og skolefritidsordningen (SFO). Direktøren i er administrativ og faglig leder for kommunal og fylkeskommunal opplæring i samsvar med lover, forskrifter og rundskriv fra statlige og kommunale myndigheter. Virksomheten er hjemlet i Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringslova) og Lov om Fagskoleutdanning. overtok fra og med avsvaret for skolefritidsordningen (SFO), og i 2008 har s virksomhet omfattet følgende kapitler: Kapittel 200 Kapittel 203 Kapittel 210 Kapittel 211 Kapittel 230 Kapittel 231 Kapittel 250 Kapittel 260 Kapittel 261 Kapittel 290 Kapittel 294 PP-tjenesten Grunnskolen Skolefritidsordningen - SFO Videregående opplæring Fagopplæring Fagskolen Spesialundervisning i egne grunnskoler Spesialundervisning i egne videregående skoler Oslo musikk- og kulturskole Voksenopplæring s årsberetning omtaler fellestrekk for hele etaten under kapittel 2 Undervisning. Deretter gis det en nærmere beskrivelse av virksomheten innenfor de enkelte budsjettkapittel. 1.1 Organisasjon/bemanning Endring Antall fast ansatte Antall faste årsverk 8 853, , ,3 Kilde: Oslo kommunes datavarehus har hatt en økning på totalt 1 124,3 årsverk sammenlignet med Følgende områder har økning i årsverk - SFO ble overført fra bydel til med 939, 3 årsverk, kap Økningen i grunnskolen er i tråd med elevtallet som viser en økning på 600 fra 2007 til 2008, 87,4 årsverk, kap I voksenopplæringen skyldes økt antall årsverk flere elever i norskopplæringen og den treårige satsningen Krafttak for norskopplæring, 58,3 årsverk, kap I videregående opplæring skyldes økningen hovedsakelig opprettelse av 4 nye kurs for de som ikke fikk lærlingeplasser, endring i tilbud og søkemønster, samt styrking av rådgivingstjenesten, 36,6 årsverk, kap Oslo musikk- og kulturskole har utvidet aktiviteten i forbindelse med oppstart i Schous kulturkvartal, 11, 3 årsverk, kap 290 4

5 - EFT Kompetanse har økt med 6 årsverk i forbindelse med overføringen av SFO. Årsverkene ligger på kap. 200 og er selvfinansierende. I tillegg finansierer etaten et årsverk knyttet til SFO og 1,6 årsverk til prosjekter. Følgende områder har reduksjon i årsverk - Fra ble 16,7 årsverk overført fra kap. 203 PPT til bydel (førskolebarn) - I forbindelse med at opplæringsansvaret for barn som er institusjonsplassert i andre fylker, er overført til fylket hvor institusjonen ligger, medfører en reduksjon i årsverk på 13,4. Oversikt over antall årsverk per fordelt på kapittel Kapittel Pedagogiske årsverk Skoleledelse årsverk Øvrige årsverk SUM 200 * ,1 193,1 203 PP-tjenesten 34, ,0 177,6 210 Grunnskolen 4 069,5 341, , ,0 211 Skolefritidsordningen ,3 939,3 230 Videregående opplæring 1 468,3 116,4 320, ,3 231 Fagopplæring Fagskolen i Oslo 17,1 2,0 5,1 24,3 260 Spes undervisning i egne grunnskoler 269,1 28,7 149,5 447,2 261 Spes undervisning i egne VG-skoler 52,1 8,1 18,8 78,9 290 Oslo musikk- og kulturskole ,0 83,0 294 Voksenopplæring 441,6 37,5 153,7 632,7 Totalt 6 352,2 534, , ,5 * Av de 193,1 årsverkene på kapittel 200 Utdanningsadministrasjonen utgjorde EFT Kompetanse 40,1 årsverk. 16,0 årsverk var midlertidige stillinger knyttet til ulike prosjekter med begrenset varighet. I tillegg kommer 1,0 årsverk til lærlinger som ikke er innarbeidet i oversiktene nedenfor. Overtallighet Det har vært behandlet 81overtallighetssaker i arbeidstakere er på ulike tiltak; delvis plassert, midlertidig plassert, eller langtidssyke. Prosent 100,0 % Kjønnsfordeling ansatte per årsverk per kapittel 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % Kvinner Menn 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % UDE Kapittel 5

6 Prosent 30,0 % 25,0 % 20,0 % Aldersfordeling årsverk 26,0 % 20,6 % 25,4 % 15,0 % 10,0 % 14,6 % 12,3 % 5,0 % 0,0 % 1,0 % Aldersgruppe I tabellen over aldersfordeling av årsverk er det en endring i gruppen på 3, 69 % og i gruppen er det en endring på 2, 16 % fra 2007 til Ellers er det bare små endringer fra året før. 2. MÅL, STRATEGIER, TILTAK OG RESULTATER 2.1 Situasjonsbeskrivelse, målsettinger, strategier og tiltak Situasjonsbeskrivelse I Osloskolen var det per totalt elever fordelt på 174 undervisningssteder. Endringen i antall undervisningssteder skyldes at Bredtvedt videregående skole ble lagt ned i 2008, samt at Østfold fylkeskommune overtok det totale ansvaret for Grepperød skole fra og med overtok ansvaret for skolefritidsordningen (SFO) fra og med Det er 98 kommunale skolefritidsordninger, samt 4 private ordninger ved kommunale skoler. Oslo musikk- og kulturskole ga i 2008 tilbud til elever. PP-tjenesten ga bistand til barn, herunder henvisning til logopedene. Avdeling for fagopplæring hadde løpende lærekontrakter i Målsettinger, strategier og tiltak har arbeidet mot følgende hovedmål i 2008: Alle skal lære mer grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse styrkes Flest mulig skal oppnå fullført og bestått grunnopplæring Bedre lærings- og arbeidsmiljø Strategier, tiltak og måloppnåelse er omtalt under hver enkelt målsetting. Områder som kommer inn under flere målområder er kommentert under Alle skal lære mer grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse styrkes. 6

7 Alle skal lære mer grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse styrkes Kunnskapspakken Elevenes grunnleggende ferdigheter Det etableres et system i hele den 13-årige grunnopplæringen der krav til elevenes ferdigheter i lesing, skriving, matematikk og bruk av digitale verktøy på hovedtrinn/årstrinn tydeliggjøres og sammenholdes med en beskrivelse av den enkelte elevens progresjon og faktiske ferdigheter. Nødvendige tiltak settes umiddelbart inn der elevens utvikling ikke er tilfredsstillende. Elever og foresatte skal sikres informasjon om forventet ferdighetsnivå, faktisk ferdighetsnivå og faglig utvikling. For å sikre god informasjon om ferdighetsnivå og faglig utvikling, har iverksatt flere tiltak for å dokumentere resultater. Dette omfatter blant annet prøveplanen i Oslo, skriftlig vurdering på barnetrinnet, leseutviklingsskjema og prosjektet Vurdering for læring. Lesing For 2. årstrinn ble det brukt ny statlig kartleggingsprøve, resultatene kan derfor ikke sammenliknes med tidligere år. På 7. årstrinn er det en tydelig forbedring av resultatene fra tidligere år. Resultater fra kartlegging av leseferdighet 7. trinn Prosentandel elever som skårer "på eller under kritisk grense " på en eller flere av delprøvene årstrinn Prosentandelen elever som skårer på eller under kritisk grense på en eller flere av delprøvene er lavere enn i 2006 og En målrettet satsing for å bedre elevenes lesekompetanse startet i Elevene som i 2008/2009 går på 7. årstrinn, er det første årskullet som har vært omfattet av målrettet satsing for å bedre elevenes lesekompetanse som har funnet sted siden 2001/2002. Imidlertid skårer fortsatt en for stor andel av elevene tilsvarende bekymringsgruppen på en eller flere av delprøvene. Nasjonale prøver i lesing 5. og 8. årstrinn Osloskolens samlede resultater er bedre enn landsgjennomsnittet både når alle elevene sees samlet og fordelt på kjønn. På 5. årstrinn skåret 78,3 % av elevene tilsvarende de to høyeste mestringsnivåene, mens landsgjennomsnittet var 75,4 %. Resultatene viser at det fortsatt er stor variasjon mellom skolene. Dette gjelder både for 5. og 8. årstrinn. Resultatene fra 8. årstrinn viser at 40,3 % av elevene skårer innen de to høyeste mestringsnivåene 4 og 5, mens landsgjennomsnittet var 34,7 %. 7

8 Lesing 5. trinn, Oslo - nasjonalt ,5 21,7 48,9 43, ,5 Lesing 5. trinn Oslo Lesing 5. trinn Nasjonalt 10 0 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Lesing 8. trinn, Oslo - nasjonalt ,2 Lesing 8. trinn Oslo Lesing 8. trinn Nasjonalt ,2 8,4 18 7,9 33,3 24,2 23,2 16,1 11,5 0 Mestrings nivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Leseferdighet 9. trinn 2008 Resultatene fra kartlegging av leseferdighet 9. trinn 2008 viser en nedgang i antall elever på eller under kritisk grense i leseferdigheter. I 2006 var resultatet 37,6 %, i ,5 % og i ,9 %. 8

9 Nasjonale prøver i regning I regning på 5. årstrinn skåret 31,8 % av elevene tilsvarende det høyeste mestringsnivået, mens landsgjennomsnittet var 24,4 %. Resultatene fra 8. årstrinn viser at 38 % av elevene skårer innen de to høyeste mestringsnivåene 4 og 5, mens landsgjennomsnittet var 32,3 %. Regning 5. trinn, Oslo - nasjonalt ,8 24,4 48,8 43,9 31,8 24,4 Regning 5. trinn Oslo Regning 5. trinn Nasjonalt 10 0 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 9

10 Regning 8. trinn, Oslo - nasjonalt ,4 Regning 8. trinn Oslo Regning 8. trinn Nasjonalt ,4 19,3 17,9 37,6 23,1 21,4 14,9 10,9 0 6 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Nasjonale prøver i lesing på engelsk Nasjonal prøve i lesing på engelsk på 5. årstrinn trinn viser at 34 % av elevene presterer på det høyeste mestringsnivået, og 81,7 % på de to høyeste nivåene, mens landsgjennomsnittet var 74,4 %. Resultatene fra 8. årstrinn viser at 38,4 % av elevene skårer innen de to høyeste mestringsnivåene, mens landsgjennomsnittet var 28,9 %. Engelsk lesing 5. trinn, Oslo - nasjonalt ,6 18,3 48,8 47, ,6 Engelsk lesing 5. trinn Oslo Engelsk lesing 5. trinn Nasjonalt 10 0 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 10

11 Engelsk lesing 8. trinn, Oslo - nasjonalt ,3 5,8 Mestringnivå ,1 Mestrings nivå 2 42,8 39,6 Mestrings nivå 3 20,4 25,3 Mestrings nivå 4 13,1 8,5 Mestrings nivå 5 Engelsk lesing 8. trinn Oslo Engelsk lesing 8. trinn Nasjonalt Oslo-prøve i digital kompetanse Det er for første gang gjennomført Oslo-prøve i digital kompetanse på 5. årstrinn og Vg1. Resultatene kan derfor ikke sammenliknes med tidligere år. Grunnskolen Karakterutvikling i norsk, matematikk og engelsk på 10. årstrinn: Norsk standpunkt 4,0 4,0 3,9 3,8 Norsk eksamen 3,8 3,9 3,7* 3,4* Matematikk standpunkt 3,5 3,6 3,5 3,5 Matematikk eksamen 3,4 3,2 3,3 3,4 Engelsk standpunkt 3,8 3,8 3,9 3,9 Engelsk eksamen 3,6 3,8 3,7 3,9 * For 2005 og 2006 gjelder de oppgitte norskkarakterene norsk som førstespråk. Fra og med 2007 er inndelingen i norsk som førstespråk og norsk som andrespråk falt bort. Det vises til etterfølgende omtale av leseutviklingsskjema (LUS) og mattematikkutviklingsskjema (MUS), Osloprøve i digital kompetanse og skriftlig tilbakemelding på barnetrinnet. Leseutviklingsskjemaet (LUS) videreutvikles og gjøres tilgjengelig for alle skoler. Alle grunnskoler og videregående skoler skal ha mulighet til å bruke LUS innen utgangen av Det iverksettes intensiv oppfølging av elever med svake leseferdigheter på ungdomstrinnet og i Vg1 Leseutviklingsskjema (LUS) er gjort tilgjengelig for alle grunnskoler i løpet av I alt 128 skoler har fått opplæring i bruk av Leseutviklingsskjemaet i Også tre spesialskoler vil ha implementert LUS i Et voksenopplæringssenter har startet opplæring i bruk av LUS. Videregående skoler får etter behov informasjon om verktøyet. Skoler som har gjennomført opplæring i bruk av LUS, følges 11

12 opp med tilbud om opplæring av ressurspersoner og veiledning. Skoleledere har i 2008 fått tilbud om kompetanseutvikling. Det er i 2008 gitt spesiell oppfølging av 30 skoler med utgangspunkt i resultater i lesing på 7. årstrinn. Skolene har fått tilbud om kompetanseutvikling for lærere som arbeider på årstrinn. Ti grunnskoler har fått tilbud om å delta i opplæring i metoden veiledet lesing på årstrinn. Fem skoler startet høsten Forutsetningen for å delta er at LUS er implementert på skolen. Hver skole forplikter seg til å delta med hele personalet og får oppfølging gjennom et halvt år. For å intensivere oppfølgingen av elever med svake leseresultater på Vg1, blir det skoleåret gitt tilbud om kompetanseutvikling for lærere som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram. Temaene er bl.a. lesing og skriving på tvers av fag, leseforståelse og lesestrategier. Det er under utprøving et verktøy (P-scales) for kontinuerlig kartlegging av generelle ferdigheter og grunnleggende leseferdigheter blant psykisk utviklingshemmede og elever med store sammensatte vansker. Det utvikles et matematikkutviklingsskjema (MUS) etter prinsippene fra LUS. Verktøyet skal gi grunnlag for kartlegging av den enkelte elevs ferdigheter og planlegging av tilpasset opplæring I 2008 har anskaffet et digitalt kartleggingsverktøy i matematikk som skal bidra til god progresjon i matematikkopplæringen. Verktøyet vil bli pilotert våren 2009 og være klart til bruk fra skolestart For å undersøke nivået på elevenes ferdigheter innen IKT vil det i 2008 bli utarbeidet en Osloprøve i digital kompetanse for elever på 5. årstrinn og Vg1 På 5. årstrinn og Vg1 ble det i oktober 2008 gjennomført Oslo-prøve i digital kompetanse. Prøvene er utviklet i et samarbeid mellom ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, UiO) og. Prøvene ble gjennomført i læringsplattformen Fronter. Det er utarbeidet rapport om resultatene, og disse blir tilbakeført til den enkelte skole, som også får kompetanseutvikling i tilknytning til prøven. Prøven har kartlagt følgende områder basert på kompetansemål i læreplaner for fag: - Bruk av IKT - Bruk av ulike kilder og kildekritikk - Problemløsning - Presentasjoner (verktøy) Basisfagene Styrke realfagene i grunnopplæringen ved offensiv satsning på kompetanseutvikling av lærere i de tradisjonelle realfagene og de nyere fagområdene som teknologi, designe, forskningslære og geofag Realfagsatsing Real Vital - Forskerdiplom gir i løpet av en treårsperiode tilbud om kurs i Forskerdiplom til lærere på alle grunnskoler med barnetrinn. Kursene har som mål å øke kompetansen til lærere i å gjennomføre aktivitetsbasert naturfagsundervisning. Samarbeidspartere er Naturfagsenteret og Forskerfabrikken. I 2008 deltok 25 skoler med lærere på årstrinn og årstrinn. Til nå har 63 skoler benyttet tilbudet. Som oppfølging av innsatsen i Forskerdiplom ble 40 lærere på årstrinn på i alt 20 skoler invitert til et tre dagers kurs høsten Kurset gjentas i januar og februar

13 - Ressursgruppe i naturfag Det ble i 2008 opprettet en ressursgruppe i naturfag bestående av 13 lærere fra 7 barnetrinnsskoler i Oslo. Gruppen skal bidra med innspill til planlegging og evaluering av innsats innenfor naturfag. - Osloprøven i naturfag, 5. og 8. årstrinn Høsten 2008 gjennomførte elevene på 5. og 8. årstrinn Osloprøven i naturfag. Osloprøven skal være et verktøy for skolene til å tilpasse og målrette undervisningen. Prøven er utviklet av et eksternt kompetansemiljø og følges opp med kompetanseutvikling for lærerne. - Alle teller! - tidlig innsats i matematikk årstrinn For å styrke begynneropplæringen gir et tilbud om et Oslo-program i matematikk. Elleve barneskoler har deltatt med alle lærere som underviser på årstrinn. Mål for programmet er: alle elever sikres en god progresjon i målområdet tall og tallforståelse, lærere blir mer bevisst på hver enkelt elevs kompetanse i tall og tallforståelse, lærere blir mer bevisst på valg av undervisningsmetoder og tilrettelegging for tilpasset opplæring og får styrket kompetansen i å tilrettelegge for den enkelte elev. Gjennom Alle teller! har skolene fått kartleggingsmateriell for årstrinn i tall og tallforståelse, håndbok som beskriver vanlige problemområder hos elever, og som gir forslag til undervisningsopplegg og oppgaver for å møte disse utfordringene. Det blir gitt to halvdagskurs i matematikkdidaktikk på den enkelte skole. - Kompetanseutvikling for ungdomstrinnslærere I 2008 er det gitt tilbud til alle skoler med ungdomstrinn om kompetanseutvikling i matematikk innenfor temaene tall, geometri og målinger. - Oslo-prøve i matematikk for Vg1 Høsten 2008 ble det gjennomført Oslo-prøve i matematikk for elever på Vg1. Prøven er ment å gi innsikt i elevenes kompetanse ved starten av videregående opplæring. Etter prøven ble det gjennomført kurs for lærere i hvordan resultatene kan brukes som utgangspunkt for tilrettelegging av opplæringen. Styrke minoritetsspråklige elevers grunnleggende norskkunnskaper gjennom prosjektet Forsterket tilpasset norskopplæring med felles læreplan, også i videregående opplæring og voksenopplæring Mål for prosjektet Forsterket tilpasset norskopplæring ( ) har vært å bedre de minoritetsspråklige elevenes læringsutbytte gjennom forsterket tilpasset norskopplæring. Kompetanseutviklingen skulle styrke lærernes praksis innenfor tilpasset opplæring. Prosjektet ble formelt avsluttet Sluttkonferansen Innsats nytter ble holdt i oktober Det er gitt tilbud om etter- og videreutdanning til lærere både i grunnskolen og videregående skole i løpet av Våren 2009 vil det bli gitt tilbud om etterutdanning for lærere i voksenopplæringen. Oppsummerende rapport med oppfølgingsprogram for prosjektet vil foreligge fra i mars For at flest mulig elever skal lære minst to fremmedspråk, økes undervisningskompetansen innen 2. fremmedspråk bl.a. ved å tilby egne kurs for lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole. Pilotprosjektet med tilbud om ikke-vestlige språk som 2. fremmedspråk videreføres. Det utarbeides en handlingsplan for 2. fremmedspråk i et 13-årig perspektiv For å styrke undervisningskompetansen i fremmedspråk er lærere på ungdomstrinnet blitt tilbudt etterutdanningskurs i fransk og tysk og lærere i videregående skole i fransk, tysk og spansk i løpet av året En handlingsplan i fremmedspråk for grunnopplæringen er under utarbeiding. Tilbudet om ikke-vestlige fremmedspråk er videreført ved fem skoler: Hersleb, Holmlia, Bjørnholt, Midtstuen og 13

14 Ila. Det gis tilbud om arabisk, kinesisk mandarin, tyrkisk og urdu. Det er også satt i gang undervisning i følgende små språkfag ved videregående skoler: - Berg vgs, koreansk - Oslo Handelsgymnasium, japansk - Foss vgs, italiensk - Oslo katedralskole, russisk Leksehjelp Leksehjelpstilbudet utvides til å gjelde alle Osloskolene i økonomiplanperioden. Alle Oslo-elever skal ha tilbud om leksehjelp. På barnetrinnet kan leksehjelpen videreutvikles kvalitativt og integreres i aktivitetstilbudet i SFO. Også bibliotek og frivillige organisasjoner skal inngå i samarbeidet om leksehjelpsordningen tilbyr leksehjelp til samtlige elever på årstrinn. s hjemmeside er oppdatert med oversikt over tilbudet: årstrinn Alle elever på årstrinn har tilbud om leksehjelp på egen skole. Hver enkelt skole organiserer leksetilbudet slik at det er tilpasset aldersgruppene, skolens timeplan og elevenes behov. For elever som har plass i SFO, er leksehjelpstilbudet integrert i ordningens aktivitetstilbud. Ved noen skoler er leksehjelpstilbudet for alle elevene på årstrinn knyttet til SFO. Leksehjelp tilbys i alle fag årstrinn Det er etablert to lekseskoler i hver skolegruppe. De tilbyr leksehjelp minst to dager i uken til elever fra egen og andre skoler: Skolegruppe årstrinn årstrinn A Lofsrud skole Lambertseter videregående skole B Jordal skole Manglerud videregående skole C Haugerud skole Stovner videregående skole D Sinsen skole Sofienberg videregående skole E Bjølsen skole Oslo katedralskole F Ruseløkka skole Oslo handelsgymnasium Senter for leksehjelp på Holmlia Senteret for leksehjelp gir tilbud om leksehjelp, kurs og aktiviteter til elever på årstrinn ved Toppåsen, Hallagerbakken, Rosenholm, Lusetjern, Holmlia og Hauketo skole. Høsten 2008 ble tilbudet utvidet til elever i videregående skoler. Totalt har 135 elever benytter seg av tilbudet. Gjennom et pilotprosjekt om familielæring har foreldre blitt invitert til større deltagelse i elevenes leksearbeid. Sentrale mål for prosjektet er økt læringsutbytte og sosial mobilitet. Samarbeid med frivillige organisasjoner har inngått en samarbeidsavtale med Oslo Røde Kors ( ). Oslo Røde Kors har tilbud om leksehjelp til elever på årsrinn fordelt på fire ressurssentre i Oslo. har i tillegg engasjert Oslo Røde Kors til å utvikle digital leksehjelp for elever på ungdomstrinnet og videregående skoler i Oslo. har vært i kontakt med Tamilsk ressurs- og veiledningssenter og har oppdatert kontaktlisten over frivillige organisasjoner med tilbud om leksehjelp. Oversikten er tilgjengelig på s hjemmeside. 14

15 Sommerskolen Sommerskolen videreføres og videreutvikles Sommerskolen Oslo ble arrangert for tredje gang sommeren 2008 med registrerte påmeldinger til 8300 kursplasser fordelt på 15 steder. Sommerskolen er et tilbud til elever som ønsker å bruke noe av ferien til å arbeide mer med eller fordype seg i basisfagene. Sommerskolen Oslo har inngått avtaler med mange ulike samarbeidspartnere fra mange ulike fag- og kompetansemiljøer for å heve kvaliteten på tilbudet. Tilbakemeldinger fra elever, foresatte og ansatte er svært positive. 18 elever og lærlinger, som hadde strøket i matematikk, gikk opp til eksamen etter to ukers intensiv undervisning. Åtte av disse bestod. Ekstra undervisningstimer Ordningen med 5,25 ekstra uketimer til undervisning på barnetrinnet videreføres. (Nå angitt i 60 minutters undervisningstimer mot tidligere 45 minutters timer, i samsvar med Kunnskapsløftets begrepsbruk) I forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 2008 ble barneskolens minstetimetall økt med 5 ekstra timer på årstrinn fra skoleåret 2008/2009. Dette innebærer at de kommunale styrkingstimene etter dette er 2 timer fordelt på årstrinn, jf. forskrift om fag- og timefordeling av de kommunale styrkingstimene i grunnskolen vedtatt av bystyret Flest mulig skal lære minst to fremmedspråk allerede fra 5. trinn I henhold ovennevnte forskrift om fag- og timefordeling av de kommunale styrkingstimene i grunnskolen vedtatt av bystyret gis den enkelte skole mulighet til å disponere de to ekstra timene til bl.a. 2. fremmedspråk. Et fåtall skoler bruker timene til å styrke 2. fremmedspråk på trinn. Tilbud om å lære 2.fremmedpråk på trinn vil inngå i kurspakken for Sommerskolen Oslo Kunnskapsløftet Oslo har videreført og forsterket kompetanseutviklingen for det pedagogiske personalet i tilknytning til Kunnskapsløftet. Utgangspunktet for den reformrelaterte kompetanseutviklingen er de nye læreplanene. Skolene tilbys sentralt initierte kompetanseutviklingstiltak og stimuleringsmidler til lokalt reformarbeid på skolene. Det har i 2008 blitt lagt ytterligere vekt på at kompetanseutviklingen skjer i tråd med skolenes dokumenterte behov. - Etterutdanning Sommeren 2007 ble det inngått rammeavtaler om kompetanseutvikling for skoleårene 2007/2008 og 2008/2009. Tilbudene følger innføringstakten i Kunnskapsløftet. Ungdomstrinnet og videregående skoler har derfor vært prioritert. Faglig ansvarlige for kursene er åtte forskjellige fag- og kompetansemiljøer som til sammen dekker tolv fagområder. Totalt vil det bli tilbudt over 3000 kursplasser fram til våren Videreutdanning Oslos egen stipendordning for støtte til videreutdanning av lærere ble første gang utlyst i juni Skolens ledelse søkte med bakgrunn i skolens eksisterende og framskrevne behov for formalkompetanse. mottok 236 søknader om stipend og innvilget 146. Det ble tildelt flest stipender innen realfag (inkl IKT), yrkespedagogikk, spesialpedagogikk og norsk. Stipendets størrelse avhenger av studiets lengde og om studiefaget er et basisfag. Midlene kan benyttes til alle typer utgifter knyttet til studiet, inkludert delvis permisjon med lønn. Stipend ble utlyst på nytt med tilsvarende kriterier i desember lærere har deltatt i videreutdanning i karriereveiledning, som et tiltak i prosjektet Styrking av rådgivingstjenesten. 15

16 7 lærere deltar i videreutdanning i entreprenørskap, som et tiltak for økt samhandling med nærings- og arbeidsliv herunder prosjektet Styrking av rådgivingstjenesten. - Videreføring av ressursskoler for yrkesfagene I 2006 ble Sogn, Etterstad, Elvebakken og Ulsrud videregående skole valgt til ressursskoler for yrkesfagene. Ressursskolenes mandat er å anskaffe relevant etterutdanning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og koordinere nettverk for lærere og ledere i det enkelte utdanningsprogram. Modellen med ressursskoler ble videreført for skoleåret 2008/2009. Ressursskolene har gjennomført kompetanseutviklingstiltak for lærere og instruktører innenfor yrkesfagene. - Tilbud til skoleledere I forbindelse med reformen er det tilbudt kompetanseutvikling for skoleledere. Forsterket lærerutdanning Iverksetting av forsterket lærerutdanning innenfor områdene undervisningspraksis og læringsutbytte: dokumentasjon og analyse av elevenes prestasjoner, elevvurdering, IKT som grunnleggende ferdighet, ledertrening og foreldresamarbeid gjennomførte i 2008 et kurs på 50 timer for 110 nyutdannede nytilsatte lærere. Temaene var: - Kunnskapsløftet lærer i en ambisiøs skole - Læreren som leder kultur for systematisk læring - Læreren som leder med ansvar for elevenes læringsutbytte - Tilpasset opplæring tidlig innsats - Grunnleggende ferdigheter i alle fag progresjon og bedre elevprestasjoner - Dokumentasjon av læringsutbytte systematisk oppfølging - Elevvurdering vurdering av og for læring - Profesjonelt samarbeid, hjem-skole - Seminar om ledelse å lede, prioritere og organisere Kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet med vekt på tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og basisfagene Tilpasset opplæring er et grunnelement i all kompetanseutvikling og opplæring i s regi. Følgende elementer er også integrert i det fagspesifikke innholdet i alle kurs: - Progresjon i grunnleggende ferdigheter - Elevvurdering, utvikling av vurderingskriterier i forhold til fagets kompetansemål, dokumentasjon av elevenes måloppnåelse og læringsprogresjon. Systematisk kartlegging av elevenes ferdighetsnivå som grunnlag for å utforme tilpasset opplæring Prøveplan Oslo har utarbeidet et helhetlig plan for systematisk kartlegging av Oslo-elevenes læringsutbytte for skoleåret 2008/2009. Alle prøvene er obligatoriske og har det primære formålet å tjene som redskap for tilpasset opplæring. I tillegg skal prøvene gi kunnskap om i hvilken grad opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i læreplanene. Prøveplan Oslo er basert på en kombinasjon av følgende prøver: - Nasjonale prøver - Obligatoriske statlige kartleggingsprøver - Andre statlige kartleggingsprøver - Karakter- og læringsstøttende prøver - Osloprøver 16

17 Elevvurdering årstrinn Vurdering for læring Formålet med innsatsområdet Vurdering for læring er å bidra til en systematisk vurderingspraksis og en vurderingskultur i tråd med kravene til underveis- og sluttvurdering i forskrift til opplæringsloven. Tydelige læringsmål, vurderingskriterier, egenvurdering, kameratvurdering og tydelige tilbakemeldinger er viktige elementer. På barnetrinnet startet et omfattende arbeid med vurdering i forbindelse med innføringen av skriftlig vurdering på barnetrinnet høsten Vurdering for læring omfatter nå alle skoler med barnetrinn. Skolene har fått kompetanseutvikling gjennom felles samlinger og blir tilbudt veiledning på egen skole. Fem av pilotskolene er blitt oppnevnt som besøksskoler. Høsten 2007 startet pilotering av arbeid med Vurdering for læring på ungdomstrinnet. Satsingen ble utvidet høsten 2008 og inkluderer nå alle grunnskoler med ungdomstrinn. Det er gjennomført regelmessig kompetanseutvikling i form av samlinger for alle skolene høsten 2008, og disse videreføres våren Vurdering for læring på videregående skoler omfatter foreløpig sju pilotskoler, som har hatt innføring i Vurdering for læring og erfaringsdeling på fem felles samlinger i løpet av året. I mellomperiodene arbeider skolene med implementering av god vurderingspraksis i tråd med prinsippene for Vurdering for læring, bl.a. utvikling av læringsmål, vurderingskriterier og tilbakemeldingsrutiner. Avdekke behovet for spesialundervisning så tidlig som mulig Det er utarbeidet materiell og utviklet metoder innen tilpasset opplæring og spesialundervisning ved overgang barnehage/skole, et verktøy for tidlig innsats. Samarbeidet mellom pedagogisk-psykisk tjeneste, skoler og bydeler/barnehager er også videreutviklet. Det vises til den systematiske kartleggingen av elever innenfor Prøveplan Oslo og oppfølging av den enkelte elev som følge av kartleggingen (jf. ovenfor). Videreføre skriftlig tilbakemelding på barnetrinnet Det er utarbeidet en mal/skjema for skriftlig tilbakemelding. Mal/skjema skal nyttes til oppsummering av de halvårlige samtalene med foresatte. Det skal fremgå hvor elevene står i forhold til kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i læreplanene. Skolene har dermed fått et felles verktøy som gjør det mulig å systematisere dokumentasjonen. Legge til rette for at elever på ungdomstrinnet kan ta fag i videregående skole og at elever i videregående skole kan begynne med fag på høyere utdanningsnivå Skoleåret 2008/2009 tar ca 270 elever på ungdomstrinnet fag på videregående nivå, hovedsakelig matematikk og engelsk (skoleåret 2007/2008: ca 160). Timene tas bl.a. fra faget Utdanningsvalg. Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny forskrift til opplæringsloven for ordningen Kunnskapsdepartementet har i brev til universitet og høgskoler våren 2008 informert om at elever ved videregående skoler kan begynne med fag på høyere utdanningsnivå. I Oslo benyttet elever ved Norstrand videregående skole seg av ordningen. er i kontakt med Universitetet i Oslo om et opplegg som skal bidra til at flere kan benytte ordningen. Bruke Den kulturelle skolesekken til å gi elevene anledning til å møte profesjonelle kunst- og kulturutøvere Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing hvor målet er at elevene i grunnskolen skal gis et profesjonelt kulturtilbud og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk. Videre skal tilbudet bidra 17

18 til å realisere skolens læringsmål. Fra 2005 har bevilgningene ligget på 7,9 mill. kr per skoleår. Midlene ble fordelt på et bredt programtilbud for skolene, til skoleutviklingsprosjekt for femten skoler, bevilgning til to bydeler og til utvikling av nye produksjoner. I tillegg er Rikskonsertenes skolekonsertordning en del av Den kulturelle skolesekken. Nytt for 2008 er at alle elever på 7. trinn får besøke Munch-museet for å bli kjent med kunstneren og hans verk. I 2007/2008 ble det gitt 157 ulike tilbud i samarbeid med ca. 100 kulturinstitusjoner og frie grupper. Hver elev fikk gjennomsnittlig i overkant av fire kunstneriske møter i løpet av skoleåret. Stortingsmelding nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida ble behandlet i Stortinget våren Den viktigste endringen var innlemmelse av videregående skole i ordningen. De første tilbudene til videregående skoler blir gitt våren Høsten 2008 ble det gjennomført en åpen kartleggingsundersøkelse blant alle aktører i Den kulturelle skolesekken i Oslo. Denne og annen dokumentasjon viser en svært god oppslutning om ordningen. Forbedringsarbeid, spesielt i forhold til logistikk- og dataproblematikk, er satt i gang. Kvalitetsportalen Oslo skal videreutvikles. Kunnskap om skolen og elevenes læringsutbytte skal brukes til å forbedre læringsmiljøet og skoleresultatene. Driftsstyrene og foreldreutvalgene skal oppfordres til å bruke den i sitt arbeid for en bedre skole og et bedre skole-hjem-samarbeid Kvalitetsportalen er tilgjengelig på hjemmeside og inneholder informasjon om resultater og ressursbruk på den enkelte skole. Formålet er å gi pålitelig informasjon om tilstanden i Osloskolen til ulike brukergrupper. Skolenes årsmelding presenteres i Kvalitetsportalen. I årsmeldingen rapporterer skolene om innsats og resultater på strategiske hovedområder. Mer informasjon finnes på: Det skal sikres økt tilgang på læreplasser og bedre sammenhengen mellom søkning og tilbud arbeider kontinuerlig for å fremskaffe flere læreplasser og for å sikre bedre sammenheng mellom søkning og tilbud. Det er gjennom arbeidet med Handlingsplan for å øke tilgangen på læreplasser og bedre sammenheng mellom søkning og tilbud i Oslo utarbeidet strategier og tiltak med sikte på at alle søkere fra Oslo får tilbud om læreplass som lærling eller lærekandidat. Måltall Kap. 210 Grunnskolen/ kap 260 Spesialundervisning i egne grunnskoler Andel elever og foreldre som opplever at opplær. er godt tilpasset deres forutsetninger (%)* Andel elever og foreldre som er fornøyde eller meget fornøyde med bruk av IKT i skolen (%)* I II III IV V Resultat 2006 Resultat 2007 Måltall 2008 Resultat 2008 Avvik ,9 66, ,8-8,2 64,5 68, ,3-4,7 Leseferdigheter - elever over kritisk grense 2. årstrinn 87,1 95,0 89 *** - Leseferdigheter - over kritisk grense 7. årstrinn ** 82,9 82, ,5-0,5 * Omfatter elever i grunnskolen fra årstrinn, foresatte med elever i grunnskolen fra årstrinn og og foresatte med barn på spesialskoler. ** Resultat og mål fra vårkartlegging *** Nye statlige kartleggingsprøver i Prøvene er i seks deler og kan ikke sammenstilles i et resultattall. 18

19 I II III VI V Kap. 230 Videregående skoler/ kap 261 Spesialundervisning i egne videregående skoler Andel elever og foreldre som opplever at opplær. er godt tilpasset deres forutsetninger (%)* Resultat 2006 Resultat 2007 Måltall 2008 Resultat 2008 Avvik ,2 55, ,6-9,4 Andel elever og foreldre som er fornøyde eller meget fornøyde med bruk av IKT i skolen (%)* 67,2 69, ,3-4,7 Gj.snittlig st.pkt.karakter i norsk skriftlig (VKII) 3,9 3,9 4 3,9-0,1 Gj.snittlig st.pkt.karakter i matematikk (VKII) 3,8 3,9 3,9 3,8-0,1 Gj.snittlig st.pkt.karakter i engelsk skriftlig (VKII) 4 4,1 4,1 4,1 0 * Omfatter elever i videregående skole, foresatte med barn under 18 år i videregående opplæring og foresatte med barn på spesialskole. Kap. 294 Voksenopplæring Andel elever som opplever at opplæringen er godt tilpasset deres forutsetninger (%)* Andel elever som er fornøyde eller meget fornøyde med bruk av IKT i skolen (%)* I II III VI V Resultat 2006 Resultat 2007 Måltall 2008 Resultat 2008 Avvik ,1 63, ,3 69, * Omfatter elever i voksenopplæring. Flest mulig skal oppnå fullført og bestått grunnopplæring Styrke rådgivningstjenesten ved å opprette ressursskoler og egne enheter for karriereveiledning Yrkes- og utdanningsveiledning I Osloskolen starter bevisstgjøring rundt elevenes valg av utdanningsprogram på 8. årstrinn. Elevene arbeider med individuelle karriereplaner og har individuelle samtaler med karriereveileder. Det er utarbeidet et eget informasjons- og oppgavehefte som ledd i yrkes- og utdanningsveiledningen. I tillegg er det utarbeidet en informasjonsfolder til foresatte som er oversatt til 14 språk. Informasjonsteam har besøkt alle skoler med ungdomstrinn og orientert elever og foresatte om videregående opplæring. Yrkes- og utdanningsmesse ble arrangert i Oslo Spektrum oktober. Hovedmålgruppen var elever på 10. årstrinn og deres foresatte. Ca elever og 2000 foresatte besøkte arrangementet. Faget Utdanningsvalg Faget ble obligatorisk i alle grunnskoler skoleåret 2008/2009. Formålet er blant annet å gi elevene best mulig grunnlag for videre valg av utdanning gjennom å prøve ut aktiviteter innenfor ulike utdanningsprogram i videregående opplæring. Karriereenheter Det er etablert karriereenheter ved sju videregående skoler som til sammen dekker samtlige utdanningsprogram. Karriereenhetene har oppgaver rettet mot både ungdomstrinnet og videregående skoler. Formålet med ordningen er å bidra til at flest mulig elever foretar bevisste og motiverte utdanningsvalg, fullfører og består opplæringen. 19

20 Resultatene av brukerundersøkelsen 2008 viser at 62 % av alle elevene er godt fornøyd med informasjonen de fikk da de valgte videregående skole. Litt over halvparten av alle elevene er godt fornøyd med den utdannings- og yrkesveiledningen de fikk på skolen. Andelen som er godt fornøyd med informasjonen, har økt jevnt sammenliknet med tidligere år. Følge opp tiltakene nedfelt i Handlingsplan for å øke tilgangen på læreplasser og sikre bedre sammenheng mellom søkning og tilbud i Oslo arbeider kontinuerlig med gjennomføring av handlingsplanen. Handlingsplanen har vært et vesentlig bidrag til etatens måloppnåelse de senere år. Arbeidet for å redusere hevinger av lærekontrakter skal intensiveres Det er utviklet nye kvalitetsindikatorer for å finne frem til innsatsområder for tiltak for å sikre god opplæring og gode arbeidsforhold i bedriftene. Målrettet revisjon og oppfølgende veiledning i bedrifter og opplæringskontorer som har høyere hevingstall og svakere læringsresultater enn normalt vil gi bedring på sikt. For at lærlingene skal stå bedre rustet til å møte arbeidslivets krav og plikter, og å få innføring i hvilke rettigheter de har, avholder jevnlige informasjonsmøter med nye lærlinger. Dette har resultert i at antallet henvendelser fra lærlinger om uønskede forhold i bedriftene har en synkende tendens. Alle lærlinger med strykfag blir kontaktet og får informasjon om kurs med avsluttende eksamen i regi av Sommerskolen. Det er arrangert kurs for å øke kompetansen hos instruktører og faglige ledere. Videreutvikle lærekandidatordningen Det arbeides fortsatt med å utvikle lærekandidatordningen i Oslo. Etaten tar sikte på å fastsette nye rutiner og retningslinjer for lærekandidatordningen tidlig i Arbeidet med å få realisert ordningen i lærebedriftene vil bli prioritert. Samarbeide med næringslivet, universiteter og høyskoler samarbeider med en rekke kompetansemiljø og med næringslivet. Eksempelvis arrangeres det etterutdanningskurs i samarbeid med Universitetet i Oslo, Høyskolen i Oslo, Høyskolen i Vestfold og andre fagmiljø. Det blir gjennomført lederopplæring i samarbeid med BI. har også gitt kompetanseutvikling i samarbeid med NHO. Måltall I II III VI V Kap. 230 Videregående skoler/ kap 261 Resultat Resultat Måltall Resultat Avvik Spesialundervisning i egne videregående skoler Fullført og bestått opplæring (%) ** ** 80 77,6-2,4 ** Man kan ikke sammenligne resultatet fra 2008 med tidligere år. Dette skyldes innføringen av Kunnskapsløftet. 20

21 I II III VI V Resultat Resultat Måltall Resultat Avvik Kap. 231 Fagopplæring Andel lærlinger bestått (%) 85,9 84, ,0-2,0 Kap. 294 Voksenopplæring Norskopplæring: Andel elever som har bestått språkprøve** Grunnskoleopplæring: Andel fullført siste år i grunnskoleopplæring (%) Andel elever i videregående opplæring med bestått karakter i felles allmenne fag *** ** Av oppmeldte deltakere til prøvene *** Av elever som fikk karakter I II III VI V Resultat 2006 Resultat 2007 Måltall 2008 Resultat 2008 Avvik ,0 4, , ,8-0,2 Bedre lærings- og arbeidsmiljø Styrke skoleledernes kompetanse til å utvikle et positivt arbeids- og læringsmiljø Mastergrad i skoleledelse har i samarbeid med Handelshøgskolen BI videreført masterstudiet i skoleledelse. Studiet gir deltakerne kunnskap innen områder som aktivitets- og økonomistyring, styrings- og ledelsesformer, arbeidsgiverrollen, personaljuss, personalledelse og endringsledelse. En sentral del av opplæringen er å styrke skoleledernes kompetanse i å lede kunnskapsbedrifter i rask utvikling. I 2008 hadde 64 studenter på masterstudiet. Ved utgangen av 2008 har i alt 133 skoleledere og lærere fullført eller er i ferd med å fullføre masterstudiet i skoleledelse. De fleste av disse er nå i rektorstillinger eller andre lederstillinger i Osloskolen. Mentorordning Alle nytilsatte rektorer får tilbud om mentor straks de blir tilsatt. Den nytilsatte får en erfaren rektor som mentor. I 2008 fikk 22 nye rektorer tilbudet. Målet med ordningen er at nye rektorer skal komme raskere inn i rektorrollen og få større innsikt i mål- og resultatoppnåelse. Mentorordningen skal gi gjensidig kompetanseheving og utvikling gjennom et ettårig samarbeid. Coaching for skoleledere I 2008 har 13 rektorer benyttet seg av tilbud om individuell coach eller coach til hele lederteamet. Hensikten er å heve ledernes kompetanse i å utvikle skolene til lærende organisasjoner. Coachen bistår lederne i strategisk ledelse, analyse av resultater og måloppnåelse. Bedre ledelse - samarbeid mellom skole og næringsliv og NHO Oslo og Akershus inngikk i 2004 et samarbeid for å styrke kontakten mellom skole og næringsliv og for å utvikle bedre ledelse i skole og bedrift. Samarbeidet har fortsatt, og i løpet av 2008 har 10 rektorer og 10 næringslivsledere fullført dette lederprogrammet. Eksternt kompetansemiljø er tilknyttet opplæringen, og deltakerne får innsikt og kompetanse i coachende lederstil og andre lederverktøy. 21

22 Sentrale skoleledermøter Det er i 2008 holdt fire møter for skoleledere med informasjon fra arbeidsgiver. Møtene har et faglig innhold og er en del av kompetanseutviklingen for rektorene. Temaene har vært bl.a.: - Kvalitet i opplæringen, matematikk og IKT. - Visjon, situasjon og utfordringer. - Innsatsfaktorer, læringsmiljø og læringsresultater. - Prøveplan Oslo rapportering av resultater. Skolen skal reagere raskt og konsekvent på bråk og uro, og det skal medføre konsekvenser å forstyrre undervisningen Markering av ro og orden ved skoleårets begynnelse Ved starten av skoleåret 2008/2009 ble det gjennomført en markering med formålet å sette søkelys på ro, orden og disiplin. Som et av mange tiltak fikk alle elever i grunnskolen og videregående skole buttons med påskriften Jeg møter presis til timen. Jeg vi ha arbeidsro. Jeg vil lære mer. Alle elever på 1. årstrinn og alle kontaktlærere på 1. årstrinn fikk t-skjorter med budskap relevant for arbeidet med godt læringsmiljø. Osloskolene er engasjert i følgende forskningsbaserte program for utvikling av et godt skolemiljø: ConnectOSLO 29 grunnskoler er med i ConnectOSLO-programmet. To nye skoler har søkt om å få starte opp med programmet. har i samarbeid med GBreflektor videreutviklet programmet og innretningen av støtten til skolene. Samtlige skoler er besøkt for innhenting av informasjon om status og behov ved den enkelte skole. Nettsted/ressursportal for ConnectOSLO-skolene er videreført. Senter for atferdsforskning har gjennomført spørreundersøkelse for elever og lærere og kompetanseutvikling. Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd 44 grunnskoler er med i Olweusprogrammet. Av disse mottok 36 skoler Olweussertifikatet for 2008/2009. En ny skole har startet opp med programmet. Oslo Olweusteam har gjennomført kompetanseutvikling, tilsynsrapportering og oppfølging av skolene. har i samarbeid med Olweusgruppen ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen gjennomført den årlige spørreundersøkelsen om mobbing. PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen 7 grunnskoler er i gang med tredje året av implementeringen av den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS. En skole er i sitt andre år med utprøving og tilpasning av PALS-modellen til ungdomstrinnet. To nye skoler har fra høsten startet opp med programmet. Fire PALS-veiledere gir opplæring, veiledning og følger opp den enkelte skole. Elevevaluering av lærere i videregående skoler Det ble i mai 2008 for første gang gjennomført en elevevaluering av lærere på fem pilotskoler. Elevevaluering av lærerere utgjør et supplement til annen eksisterende dokumentasjon av opplevd kvalitet av undervisning og læringsutbytte. Ved å gi elevene mulighet til å komme med mer systematisk tilbakemelding på hvordan de opplever undervisningen, legges det til rette for en dialog mellom elever og lærer og mellom lærer og nærmeste leder om utvikling og forbedring. Basert på erfaringer fra piloten, ble det i november 2008 gjennomført elevevaluering av lærere på samtlige videregående skoler i Oslo. Fysisk aktivitet Som et ledd i arbeidet for et godt skolemiljø har fulgt opp den nasjonale satsingen på økt fysisk aktivitet. I samarbeid med Norges Idrettshøgskole er det engasjert en veileder som har bidratt som kursholder og inspirator for skolene. Stillingen opprettholdes ut skoleåret 2008/