INSTITUTTRÅDET VED INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS ( IR/IMD )

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Institutt for musikk og dans INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTRÅDET VED INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS ( IR/IMD ) Tirsdag 13. oktober 2009 kl. 12:15 14:00 Møterom 1314 Forslag til saksliste: IR/IMD 09/0 /09 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE IR/IMD 10/0 /09 GODKJENNING AV REFERAT FRA SISTE IR/IMD MØTE 10. FEBRUAR 2009 IR/IMD 11/0 /09 ORIENTERING OM ARBEIDET MED BALANSERT OMSTILLING FOR UTVIKLING IR/IMD 12/0 /09 FORSLAG TIL NY INTERN FORDELINGSMODELL FOR STATLIG FINANSIERING VED UIS IR/IMD 13/0 /09 STATUS FOR INTERNASJONAL VIRKSOMHET VED UIS HØRINGSSAK IR/IMD 14/0 /09 REKRUTTERING TIL STUDIEÅRET 2010/2011 OG OMLEGGING TIL ELEKTRONISK SØKNAD IR/IMD 15/09 EMNE- OG PROGRAMREVISJON OMLEGGING AV MASTERPROGRAM I UTØVENDE MUSIKK, KLASSISK IR/IMD 16/09 HANDLINGSPLAN FOR ARBEIDSMILJØ IR/IMD 17/09 ROMPLAN FOR NYTT BYGG I BJERGSTED IR/IMD 18/0 /09 ORIENTERINGSSAKER IR/IMD 19/0 /09 EVENTUELT Bjergsted, 6. oktober 2009 Jens T. Larsen Instituttleder

2 IR/IMD 09/0 0 /09 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Dokumenter i saken: - Elektronisk innkalling per 28. september Foreliggende innkalling med vedlegg. Dersom saker skal tas opp under IR/IMD 19/09 Eventuelt bes dette meldt. IR/IMD tilrår: Instituttrådet godkjenner innkalling og saksliste. IR/IMD 10/0 /09 GODKJENNING AV REFERAT Dokumenter i saken: - Referat fra siste møte i IR/IMD 10. februar IR/IMD tilrår: Instituttrådet tar referatet fra siste IR/ IMD- møte til etterretning. IR/IMD 11/0 /09 ORIENTERING OM ARBEIDET MED BALANSERT OMSTILLING FOR UTVIKLING Dokumenter i saken: - Saksframlegg med vedlegg til Styret den , sak 78/09 - Vedtak i Styre- sak 78/09 - Kjøreregler for arbeidet med Balansert omstilling for utvikling ved Det humanistiske fakultet, notat fra dekan og fakultetsdirektør av Det humanistiske fakultet har et overforbruk i forhold eksisterende budsjett, og fakultetet inkludert flere institutter forventes å gå med et underskudd i inneværende budsjettår. Prognoser viser at IMD går mot et underskudd på 1,2 millioner kroner, og fakultetet med et underskudd på 8 millioner kroner. Instituttene og sentrene har fått i oppgave å definere innsparingstiltak i størrelsesorden 8 prosent av nåværende budsjett. Instituttrådet vil bli gjort kjent med instituttledelsens arbeid med omstillingsprosjektet. IR/IMD tilrår: Instituttrådet tar saken til orientering. IR/IMD 12/0 /09 FORSLAG TIL NY INTERN FORDELINGSMODELL FOR STATLIG FINANSIERING VED UIS Dokumenter i saken: - Høringsbrev fra Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring - Høringsdokument - Høringsuttalelse fra IMD sendt fakultetet 30. september Universitetet i Stavanger er inne i en omstillingsprosess igangsatt av universitetsdirektøren med bakgrunn i den økonomiske situasjonen. Prosessen innebærer en ny vurdering av budsjettfordelingsmodellen for statlig finansiering, og i den forbindelse ble en arbeidsgruppe nedsatt av direktøren våren 2009 med mandat til å gi forslag til ny intern fordelingsmodell. Saker til behandling i Instituttrådet for musikk og dans (IR/ IMD): 13. oktober

3 Arbeidsgruppen leverte forslaget i august, og foreligger nå som grunnlag for en høringsdiskusjon i alle interne enheter. Den eksisterende fordelingsmodellen som ble innført i 2002 ble revidert i 2005 for å tilpasses UiS nye plassering i systemet for finansiering ved overgang til universitetsstatus. Fordelingsmodellen er et essensielt styringsverktøy med tanke på vårt årlige budsjett og planlegging av aktivitet ved instituttet. Innstillingen legges frem til diskusjon og vedtak i styret med tanke på innføring i Arbeidsgruppa har i sitt mandat fått i oppgave å utarbeide en budsjettfordelingsmodell som framstår som enklere, mer forutsigbar og tydeligere på hva som er det strategiske handlingsrommet på kort og lang sikt for institusjonen som helhet og for enkeltenhetene. Forslaget til ny modell har en lang rekke forslag, hvorav følgende er hovedpunkter: Beholde fordelingsforholdet mellom basis-, resultat- og strategikomponentene slik de fremstår fra KD Resultatkomponenten fordeles mellom primæraktiviteter og støttefunksjoner Sentrale tildelinger vises ned til instituttnivå Innføring av fast basiselement (grunnbasis) som justeres med lønns- og prisvekstfaktor - herunder initiell dimensjonering av grunnbasis Produksjon for 4 siste år skal ligge til grunn for resultatbasert tildeling på instituttnivå - herav 75% til primæraktivitet, 25% til støttefunksjoner/adm. (både mht. studiepoengproduksjon og forskningsproduksjon) Innføring av effektivitetskomponent som premierer effektiv ressursinnsats (målt i lærerårsverk) Arbeidsgruppen anbefaler videre at UiS snarest går i gang med et større dimensjoneringsarbeid som innbefatter alle fagenheter og alle støttefunksjoner. Man mener også at det bør utarbeides en insentivordning for å fremme samarbeid og arbeidsdeling på institusjonsnivå. Budsjettfordelingsmodell og OU- prosessen Forslaget om å nedføre fordelingsmodellen til instituttnivået skal styrke resultatansvaret ved instituttene. På bakgrunn av dette - og forslaget om videre arbeid med dimensjonering av enhetene - gis instituttrådet en kort orientering om neste steg i OU-prosessen. TLG forbereder en sak om status og videre fremdrift i OU-prosessen, som innebærer kartlegging og diskusjon omkring fremtidig styre- og ledelsesform ved UiS. Fakultetenes dekaner og museumsdirektør er bedt om å sette saken på dagsorden ved sine enheter og melde innspill til direktøren. Fakultetet har bedt om utsettelse på saken pga. stort arbeidspress. IR/IMD tilrår: 1. Instituttrådet tar orienteringen om modellforslaget og OU- prosessen til orientering. 2. Instituttrådet stiller seg bak høringsuttalelsen fra IMD angående fordelingsmodellen og råder instituttleder til å kommunisere særskilt IMDs infrastrukturelle behov. Rådet gir videre sin støtte til igangsettelse av arbeidet med dimensjonering av alle fagenheter og støttefunksjoner. IR/IMD 13/0 /09 STATUS FOR INTERNASJONAL VIRKSOMHET VED UIS HØRINGSSAK Dokumenter i saken: - Høringsbrev fra Universitetsdirektøren - Høringsbrev fra fakultetet - Status for den internasjonale virksomheten ved UiS - rapport fra arbeidsgruppen Saker til behandling i Instituttrådet for musikk og dans (IR/ IMD): 13. oktober

4 UiS sine svake resultater innen internasjonalisering over flere år resulterte i at universitetsdirektøren i 2008 nedsatte en arbeidsgruppe til å se nærmere på UiS' internasjonale virksomhet under ett og gi anbefalinger om tiltak til forbedring av aktiviteten. Gruppen ble også bedt om å vurdere organiseringen av internasjonaliseringen. Arbeidsgruppen avga sin rapport den 20. februar i år. Rapporten er nå grunnlagsdokument for en intern høring på universitetet om den internasjonale virksomheten. Fakultetet ber instituttene og sentrene ta opp rapporten til diskusjon og avgi høringsuttalelser innen 16. oktober. Områder av særskilt interesse for fakultetet er organiseringsmodell, arbeidsfordeling, faglig innhold og ressursbruk. Merknad angående organiseringsmodell: Rapporten fra arbeidsgruppen skisserer tre mulige organiseringsmodeller for internasjonal virksomhet ved UiS. I tillegg lanserer universitetsdirektøren et fjerde forslag til organisering. Alle forslagene skal være med i vurderingen. Modell 0: Dagens modell Internasjonale relasjoner (IR) er plassert i de to enhetene Utdanningsavdelingen (UA) og Enhet for Studentservice (ESS) + fakultetskoordinatorer. Modell 1: Avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid Modellen innebærer en samordning av nåværende IR (UA + ESS), Forskningssekretariatet og Fagenhet for EU-forskning. i en ny, stor avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen utdanning, forskning og prosjektakkvisisjon. Modell 2: Internasjonalt kontor + utvidet Forskningsavdeling Undermodell 2a: Internasjonalt kontor som seksjon av UA Undermodell 2b: Internasjonalt kontor som seksjon av FRes, med nært samarbeid med ESS Undermodell 2c: Internasjonalt kontor direkte underlagt universitetsdirektøren à la UiS Pluss (jf. UiA) - Uavhengig av delalternativ, foreslås administrative fakultetskoordinatorer plassert i Internasjonalt kontor. Modell 3 (UDIR sitt forslag): Internasjonalt kontor som seksjon av UA eller ESS IR fra UA og ESS slås sammen til én enhet som Internasjonalt kontor, mens administrative fakultetskoordinatorer forblir plassert i fakultetene. Forskningsavdelingen (Fagenhet for EUforskning og Forskningssekretariatet) beholdes slik den er i dag. IR/IMD tilrår: Instituttrådet diskuterer saken og gir instituttleder råd om hvilken organiseringsmodell som gir best faglig og ressursmessig utbytte for instituttet. IR/IMD 14/0 /09 REKRUTTERING TIL STUDIEÅRET 2010/2011 OG OMLEGGING TIL ELEKTRONISK SØKNAD Dokumenter i saken: IMD opplever synkende søkertall, og får oppfordringer fra fakultetet om å gjøre noe med saken. Kvalitetsrapporten viser også at vi ikke har klart måloppnåelse for søkertall og rekruttering generelt. På bakgrunn av dette har administrasjonen satt i gang en omlegging av opptaket gjennom elektronisk søkerskjema. Norske studenter skal fra nå søke opptak til alle våre studier gjennom SøknadsWeb, med fristene 15. desember for musikk, 1. februar for dans Saker til behandling i Instituttrådet for musikk og dans (IR/ IMD): 13. oktober

5 og 15. april for PPU. Søkere møter en mye lavere terskel for å sende inn en søknad, og vil få tilsendt omslagsark på bakgrunn av innsendt elektronisk søknad. Vi håper dette vil bidra til merkbart høyere søkertall og ikke minst enklere administrative opptaksforhold. En mulig konsekvens vil bli større press på prøvespillperioden, og større variasjon mellom søkerne. Rekruttering av studenter vil heretter foregå primært gjennom UiS sine nettsider ( og ikke basert på brosjyrer. Opptrykket materiale vil kunne bli produsert ved behov, f.eks. ved messer, konferansedeltakelse etc. Administrasjonen arbeider nå med en oppussing av IMD sine sider på og har et nært samarbeid med både Strategi- og kommunikasjonsavdelingen og Enhet for Studentservice for å kvalitetssikre arbeidet. Rekruttering innebærer også en rekke andre ting, f.eks. deltakelse på messer, konferanser, turnéer m.m. IR/IMD tilrår: Instituttrådet tar saken til orientering. IR/IMD 15/0 /09 EMNE- OG PROGRAMREVISJON OMLEGGING AV MASTERPROGRAM I UTØVENDE MUSIKK, KLASSISK Dokumenter i saken: Det foreslås full revisjon av Mastergraden i musikk, hvor det spesielt bør ses på den strukturelle sammensetningen av Instrumentalt hovedområde I og II, samt diverse veivalg. Fra et administrativt synspunkt er Mastergraden på nåværende tidspunkt vanskelig å ha oversikt over, samt at det forekommer flere logiske feil i forhold til eksamener og studiepoengregistrering. Revisjonen bør også inkludere Improvisasjon som nytt studietilbud (veivalg). Det bes om at en arbeidsgruppe opprettes: Lise Øzgen, Jan Bjøranger, Tor Yttredal, Erlend Lygren, Petter Frost Fadnes, Trym E. Holbek (sekretær) Gruppen sikter på ferdigstillelse av revisjonen 15. januar, og rapporterer til Instituttrådet i løpet av februar. IR/IMD tilrår: 1. Instituttrådet bes om å ta omstruktureringen av Mastergraden til etterretning. 2. Instituttrådet gir Instituttleder råd om nedsetting av arbeidsgruppe. IR/IMD 16/0 /09 HANDLINGSPLAN FOR ARBEIDSMILJØ Dokumenter i saken: UiS gjennomførte i 2008 en medarbeiderundersøkelse. I etterkant av denne ble det avholdt et seminar hvor de ansatte ble presentert undersøkelsens resultater, samt at det ble avholdt en work shop hvor man diskuterte og prioriterte forbedringsområder og bevaringsområder. Prioriteringslisten over forbedringsområder og bevaringsområder er ment å danne et grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for arbeidsmiljø på instituttet. Det presiseres at dette er en handlingsplan for ansatte. Handlingsplanen legges frem for instituttrådet i neste møte. Saker til behandling i Instituttrådet for musikk og dans (IR/ IMD): 13. oktober

6 Instituttets ledergruppe foreslår følgende representanter til arbeidsgruppen; Jorunn Thortveit, Tor Yttredal, Leith Symington, Jannicke Fjermestad og Jens T. Larsen. IR/IMD tilrår: Instituttrådet tar saken til orientering. IR/IMD 17/0 /09 ROMPLAN FOR NYTT BYGG I BJERGSTED Dokumenter i saken: - Saksframlegg med vedlegg til Styret den , sak 79/09 - Vedtak i Styre- sak 79/09 I sist styremøte i UiS ble det lagt frem en sak som blant annet omfattet campusutvikling i Bjergsted. Vedtaket som ble fattet i denne saken er det grunn til å være tilfreds med. Denne milepælen, hvor styret gir sin tilslutning til universitetsledelsens ambisjoner om å utvide UiSarealene i Bjergsted, er særdeles godt nytt for vårt institutt. Den eksisterende romplangruppen ved IMD må straks gjenoppta arbeidet. Instituttleder ønsker at rådet diskuterer strategiske grep i det videre arbeidet med å få på plass de ønskede arealene. IR/IMD tilrår: 1. Instituttrådet tar til etterretning den reviderte utviklingsplanen for arealutvikling i Bjergsted. 2. Instituttrådet gir følgende råd i sakens anledning: IR/IMD 18/0 /09 ORIENTERINGSSAKER Dokumenter i saken: 1) Budsjettorientering: Synnøva Drange orienterer om situasjonen for IMD og fakultetet. IR/IMD tilrår: IR/IMD 19/0 /09 EVENTUELT Dokumenter i saken: IR/IMD tilrår: Saker til behandling i Instituttrådet for musikk og dans (IR/ IMD): 13. oktober

7 Universitetet i Stavanger Institutt for musikk og dans REFERAT FRA MØTE INSTITUTTRÅDET VED INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS Tirsdag 10. februar 2009 kl 12:15 14:15 Møterom 1314 Frammøte: Jens T. Larsen Instituttleder Valgte representanter: nter: Tor Yttredal Musikk jazz Leith Symington Dans Lise Øzgen Teorifag Hilde Skare Tekn./adm. ansatte Theodor B. Onarheim Kine Rostøl Ottesen Studentrepresentant Studentrepresentant Inviterte representanter: Petter Frost Fadnes Studiekoordinator klassisk Erlend Lygren Studiekoordinator jazz Dag Jostein Nordaker Studiekoordinator dans Jorunn Thortveit Studiekoordinator pedagogiske fag Synnøva Drange Økonomi/ Hum Fak. Forfall: Jan Bjøranger Musikk klassisk Sekretær/referent: Jannicke Fjermestad Studiekonsulent Dokumenter delt ut på møtet: Til sak 07/09 Regnskapsoversikter 3 vedlegg. IR/IMD 01/0 0 /09 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Dokumenter i saken: - Elektronisk innkalling per 3. februar Foreliggende innkalling med vedlegg IR/IMD vedtak/ anbefaling: Instituttrådet godkjenner innkalling og saksliste. Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 10. februar

8 IR/IMD 02/0 /09 GODKJENNING AV REFERAT Dokumenter i saken: - Referat fra siste møte i IR/IMD 9. desember IR/IMD vedtak/ anbefaling: Instituttrådet tar referatet fra siste IR/IMD- møte til etterretning. IR/IMD 03/0 /09 REVISJON 2009/2010 Dokumenter i saken: - revisjon av Studieplan for 4- årig integrert studium: Bachelor i dans og Praktisk pedagogisk utdanning. - forslag til revisjon av Emnekombinasjon for Bachelor i utøvende musikk jazz. - forslag til revisjon av Emnekombinasjon for Bachelor i utøvende musikk jazz med integrert PPU. - Emnerevisjon av BUJ340-1: Jazz lytting og gehør. - Emnerevisjon av BUJ330-1: Jazzhistorie 1. - Emnerevisjon av BUJ335-1: Jazzhistorie 2. - Emnerevisjon av BUM330: Arrangering/ Komponering. - Emnerevisjon av BUM464: Bibliografi 1. - Emnerevisjon av BUM310-1: Musikkhistorie/ Verkanalyse (MHA) I. - Emnerevisjon av BUM320-2: Musikkhistorie/ Verkanalyse (MHA) II. - Emnerevisjon av BUM475: Musikk over grensene. Studiekoordinatorene orienterte omkring revisjonene. Dans: Ingen store faglige endringer. Mappevurderingen endres til bestått/ikke bestått for lettere å kunne tilpasses FS. PPU: Diverse endringer under MÅL og INNHOLD. Jazz: Ønsker tverrfaglig formidling inn igjen i 3. år på Bachelor studiet. Det må også inn i læringsplanen at det må holdes konsert i løpet av utvekslingsperioden. Klassisk: Diverse omformuleringer i emnene. Nytt læringsutbytte for Arrangering/ Komponering. Alt skal revideres neste år. IR/IMD anbefaling: IR slutter seg til de revisjoner som er forelagt rådet. Revisjonene bearbeides av kontorsjef Hilde Skare og legges frem for Dekan innen 1.mars IR/IMD 04/0 /09 OPPTAK 2009/2010 Dokumenter i saken: - Instrumentoversikt 08/09. - liste over søkere/ instrumentoversikt for 09/10. - måltall for opptaksrammer i fakultetet. Instituttrådsleder orienterte kort omkring søknads- og opptaksprosess. Etter at prøvespill og opptak er gjennomført i uke 10, må IR melde tilbake til fakultetet om hvordan opptaket står i forhold til de måltall som er fastsatt. IMD har et stramt budsjett å forholde seg til. Instituttrådsleder ønsker at opptaket på klassisk skaper en besetning som muliggjør orkesterspill. Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 10. februar

9 IMD er et attraktivt studiested for høyere grads studenter. Både Master og PDM har godt med søkere. Det samme gjelder for Bachelor jazz og dans, men på Bachelor klassisk er det ikke mer enn det må være. IMD må gå aktivt inn for å høyne søknadstallene. Dans ønsker å ta opp 20 nye studenter om det er mulig. Klassisk må skape balanse mellom blåsere og strykere. IMD har et stabilt antall søkere på sang, men klaver MÅ økes. Det er et forholdsvis stabilt antall søkere til messing; 17 til videreutdanninger, Master og PDM. 19 til Bachelorstudiet, hvorav 8 er trombonister. Jazz har bra med søkere, særlig på gitar og sang. Men har et rekrutteringsproblem når det gjelder blåsere. IR/IMD vedtak/ anbefaling: IR slutter seg til Instituttrådsleders ønske om at opptaket av nye studenter skal baseres på at IMD må ha en balansert instrumentbesetning som muliggjør orkester, til tross for stram økonomi. IR ønsker også å få kontinuerlige oppdateringer omkring søke- og opptaksprosessen. Dato for sekundært prøvespill ønskes ut på nett, sammen med et enkelt søknadsskjema for sekundæropptak. IR/IMD 05/0 /09 ROMPLANGRUPPE Dokumenter i saken: Henviser til tilstandsrapport vedrørende videre utbygging i Bjergstedparken. Kan fås av Instituttrådsleder om nødvendig. Romprogrammet er oversendt ressursdirektøren, hvor det står at IMD trenger kulturskoletomten. UiS ønsker tomten, men er usikre på om de har råd til å eie/ leie et nytt bygg. UiS ønsker derfor å bruke penger på rehabilitering av det eksisterende bygget. Tilstandsrapporten sier at bygget kan leve i 10 år til dersom diverse rehabiliteringer blir gjennomført. IMD mener da at problemet kun vil skyves fremover i tid, i tillegg til at romproblemene for danserne fortsatt vil stå uløst. En løsning kan være at kulturskolebygget rehabiliteres for jazz, og at danserne får fortsette i Utenriksterminalen. Instituttrådsleder ønsker at Romplangruppen skal jobbe videre med de rammebetingelser som foreligger. Hvordan er det mest hensiktsmessig at IMD skal bruke dette bygget etter at rehabiliteringen er gjennomført? IR/IMD vedtak/ anbefaling: IR slutter seg til Instituttrådsleders forslag om at den fastsatte Romplangruppen skal fortsette arbeidet. Blant annet med å skritte opp kulturskolebygget, lage romplaner for de eksisterende rom, samt se på omfanget og planlegge rehabiliteringsarbeidet. IR/IMD 06/0 /09 LINDEMANPRISEN 2009 Dokumenter i saken: - Lindemanprisen 2009: Invitasjon til å foreslå kandidater. - Orientering vedrørende Lindemans Legat. Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 10. februar

10 Instituttrådsleder foreslår Håkon Austbø som IMD s kandidat til Lindemanprisen 2009, da han er en eksepsjonell kunstner både i nasjonal og internasjonal sammenheng. IR/IMD vedtak/ anbefaling: IR støtter Instituttrådsleders forslag. IR/IMD 07/0 /09 ORIENTERINGSSAKER Dokumenter i saken: - Tildelingsbrev UiS/ Statsbudsjett - Oversikter pr 29/1-09 vedr. gjennomføringsgrad/ studiepoengprod. pr studieprogr. - 3 vedlegg vedrørende budsjettsituasjonen delt ut på møtet av Synnøva Drange. 1) Synnøva Drange orienterte om den økonomiske situasjonen for IMD og Fakultetet: - Bevilgningen i 2008 var lav, et kraftig kutt i budsjettet. Vi har derfor et overforbruk på millioner kr. Stort underskudd på regnskap vs. budsjett. - Mulighet for -5 millioner kr. i underskudd på Fakultetet for Lønnsoppgjøret har kostet oss 10% økning. - Instituttrådsleder orienterte kort om innsparingsprosessen, og hvordan budsjettkuttene vil slå ut for IMD. Studieprogrammer, som Bachelor og Master, vil bestå, men vi må være forsiktige med tanke på opptak av nye studenter. Det er muligheter for at enkelte studietilbud, som diverse halvårsenheter, kan forsvinne. De økonomiske konsekvensene for den enkelte ansatte vil bli tatt opp og diskutert i fagforeninger og på individnivå, ikke gjennom IR. 2) Hilde Skare orienterte kort omkring gjennomføringsgrad pr 29/1-09 IMD/UIS. IMD gjør det meget bra på gjennomføring av eksamen og produsering av studiepoeng. IMD må bli strengere vedrørende utsettelse av eksamen. Er ikke grunnen god nok for utsettelse, skal kandidaten strykes. 3) Kort orientering omkring Medarbeiderundersøkelsen Instituttrådsleder vil orientere om instituttets resultat på morgenmøtet den 24. februar. Ellers kan man finne mer om undersøkelsen på UiS sine ansattsider. 4) Møtekalenderen for IR/IMD samt personalmøter/ morgenmøter gjennomgås. Instituttrådsleder vil innkalle til nok et Instituttråd i mai om nødvendig. IR/IMD vedtak/ anbefaling: Instituttrådet tar orienteringssakene til etterretning. Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 10. februar

11 IR/IMD 08/0 /09 EVENTUELT Dokumenter i saken: IR/IMD vedtak/ v anbefaling: Det ble ikke innmeldt saker under 08/09 Eventuelt. Jens T. Larsen Instituttleder Jannicke Fjermestad Referent Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 10. februar

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32 Til Rektoratet Fakultetene Arkeologisk museum Instituttene Administrative enheter Tjenestemannsorganisasjonene StOr Intern høring vedrørende forslag til ny intern modell for fordeling av statlig finansiering (budsjettfordelingsmodell) ved UiS. Eksisterende modell for fordeling av statlig finansiering (budsjettfordelingsmodellen) ble først innført ved institusjonen i 2002 (ref styresak 101/02). I ettertid er budsjettfordelingsmodellen blitt revidert, blant annet for å tilpasses ny innplassering av UiS i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren (revidert intern fordelingsmodell, 2005). Budsjettfordelingsmodellen må betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøy ved institusjonen, og det er viktig at denne er tilpasset institusjonens økonomiske rammer og utviklingsbehov. Den interne fordelingen av statsbevilgningen danner grunnlaget for enhetenes (fakultetene/instituttene, biblioteket og stabsenhetene og arkeologisk museum) årlige budsjetter og mer langsiktige økonomiske planlegging. Universitetsdirektøren har igangsatt et større arbeid med omstilling ved UiS, og som ett viktig ledd i dette arbeidet ble det nedsatt en intern arbeidsgruppe med oppgave å omarbeide og videreutvikle den interne budsjettfordelingsmodellen. Vedlagte innstilling legges frem med sikte på å vedta ny budsjettfordelingsmodell til bruk i budsjettåret 2010 (november 2009). Videre behandling av saken er som følger: 1. Høringsfristen er satt til 6. oktober Forslag til ny modell for fordeling av statlig finansiering blir lagt fram for styret i møte 21. oktober Intern fordeling av statlige finansiering for 2010 blir lagt fram for styret i møte 26. november Tilbakemeldinger sendes martin.tjelta@uis.no innen 6. oktober Stavanger 14. september 2009, sign. Per Ramvi Universitetsdirektør

33 Forslag til ny intern modell for fordeling av statlig finansiering ved UiS Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av universitetsdirektøren Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, UiS, 14. september

34 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 INNLEDNING... 3 Sammensetning av arbeidsgruppe... 4 Mandat... 4 DEN STATLIGE FINANSIERINGSMODELLEN OG UIS... 5 Forslag til nye prinsipper for nedføring av statlig finansiering... 7 Med eksisterende modell i Med ny modell... 9 Hvor langt ned i organisasjonen bør fordelingsmodellen gå?... 9 Fakultetenes mulighet til å gjøre strategiske prioriteringer med fordeling på grunnenhetsnivå Strategisk handlingsrom for styre og fakultet på kort sikt (innenfor budsjettåret) Strategisk handlingsrom for styre og fakultet på lang sikt I BASISMODUL Bakgrunn Initiell dimensjonering av grunnbasis Modelldynamikk - basiskomponent Særskilte behov/husleie II RESULTATMODUL Studiepoengsproduksjon Kandidatproduksjon Forskningsproduksjon Insentiver knyttet til forskningsproduksjon: Effektivitetsmål med justering for relativ bruk av innsatsfaktorer (lærerårsverk) og gjennomstrømming (studiepoeng) Formidlingskomponent III STRATEGIMODUL LANGSIKTIG STRATEGI KORTSIKTIG STRATEGI OG SATSNINGER INSENTIVER TIL NEDLEGGING OPPSUMMERING ARBEIDSGRUPPAS MANDAT OG FORSLAG TIL FORBEDRINGER ANDRE FORSLAG, OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID Om kryssfinansiering og initiell dimensjonering av enhetene, forslag Insentiver knyttet til samarbeid om undervisningstilbud, forslag Om andre økonomistyringsverktøy, forslag Om samkjøring av betydelige ressursbeslutninger, forslag Om tilleggsbevilgninger og budsjettrevisjoner, forslag IMPLEMENTERING/OVERGANG TIL NY MODELL Forslag til basisdimensjonering i Modellestimat for fordeling i 2010 hvis vi får REFERANSER

35 Innledning Eksisterende modell for fordeling av statlig finansiering (budsjettfordelingsmodellen) ble først innført ved institusjonen i 2002 (ref styresak 101/02). I ettertid er budsjettfordelingsmodellen blitt revidert (2005) blant annet for å tilpasses ny innplassering av UiS i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren (se referanse; revidert intern fordelingsmodell, 2005). Budsjettfordelingsmodellen må betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøy ved institusjonen, og det er viktig at denne er tilpasset institusjonens utviklingsbehov. Den interne fordelingen av statsbevilgningen danner grunnlaget for enhetenes (fakultetene/instituttene, biblioteket og stabsenhetene, og fra 2009; arkeologisk museum) årlige budsjetter og mer langsiktige økonomiske planlegging. Det er flere årsaker til at det nå er behov for å omarbeide/revidere budsjettfordelingsmodellen: (i) Eksisterende fordelingsmodell er blitt kritisert internt for å være "lite gjennomsiktig " og uforutsigbar for grunnenhetene ved at fordelingskriterier og mekanikk synes å være for detaljert og komplisert. Fordelingskriteriene som ligger til grunn for enkelte av postene i modellen virker i mange tilfeller vilkårlige. at produksjonsgrunnlaget på grunnenhetsnivå (institutt og til dels fakultet) kan variere mye fra år til år og dermed gi store budsjettmessige utslag (se også kapittel om resultatmodul). Produksjonsgrunnlaget er dessuten, for enkelte enheter, ofte påvirket av faktorer utenfor fakultet/institutt sin kontroll og det kan stilles spørsmål med om det sterke produksjonsinsentivet som ligger i dagens modell er like godt egnet for alle grunnenhetene ved UiS. I eksisterende modell er det ikke klart hvorvidt produksjonsinsentivet føres ned på grunnenhetsnivå, i og med at fakultetene står fritt til å foreta egen intern fordeling til instituttene å ha en lite treffsikker insentivstruktur, på individ og instituttnivå, og for å mangle mekanismer for å underbygge UiS sine langsiktige strategiske behov og enhetenes behov for langtidsplanlegging. at modellen i liten grad kobler (og synliggjør) finansiering direkte til vedtatte aktivitetsøkninger som for eksempel nyetableringer av studietilbud, forskningsaktiviteter eller økninger i allerede eksisterende undervisnings- og forskningsaktiviteter. Mangel på slike koblinger gir svake insentiver til gjennomførende enheter og følgelig også begrenset mulighet for strategisk styring for styre og fakultetsledelse. (ii) UiS er inne i en økonomisk situasjon som gjør behovet for økonomisk kontroll og styring større enn før. (iii) Kunnskapsdepartementet vil i løpet av 2009 legge fram forslag til endringer i finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren. Det forventes ikke at det vil komme større prinsippelle omlegginger av den eksisterende modellen, men det bør tas høyde for at nye elementer i den statlige finansieringsmodellen også tas ned i UiS sin interne modell. 3

36 Universitetsdirektøren har som følge av pkt (ii) igangsatt et større arbeid med omstilling ved UiS, og som ett viktig ledd i dette arbeidet ble det nedsatt en intern arbeidsgruppe med oppgave å omarbeide og videreutvikle den interne budsjettfordelingsmodellen. Denne innstillingen legges frem med sikte på å vedta ny budsjettfordelingsmodell til bruk i budsjettåret 2010 (oktober/november 2009). Sammensetning av arbeidsgruppe Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning: Professor Frank Asche, TN Rådgiver Synnøva Drange, HUM Førsteamanuensis Benn Folkvord, SV Dekan Tor Hauken, HUM Seniorkonsulent Øystein Jegtvik, TN Professor Ola Kvaløy, SV Instituttleder Eilef A Meland, SV Seniorrådgiver Rolf Ljøner Ringdahl, Fres Fra AØV: Økonomi- og virksomhetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Controller Ellen Heiland Netland Seniorrådgiver Martin Tjelta (leder og sekretær) Arbeidsgruppa startet sitt arbeid med første møte 27. mai Gruppa har hatt 6 møter. Mandat Universitetsdirektøren ga, i samråd med økonomi- og virksomhetsdirektør, arbeidsgruppen følgende mandat: 1. Forbedre eksisterende interne fordelingsmodell (revidert i 2005), og vurdere prinsippet om å nedføre statlig finansieringsmodell i intern modell. a. Herunder vurdering av hvordan en i den interne fordelingen bør videreføre resultatkomponenten for undervisning og forskning på en hensiktsmessig måte, og uten at naturlige produksjonsfluktuasjoner får for sterk betydning for enhetenes økonomi på kort sikt. 2. Vurdere hvor langt ned i organisasjonen fordelingsmodellen bør gå. I hvor stor grad bør fakultetet gis føringer og retningslinjer for fordeling på instituttnivå? 3. Vurdere hensiktsmessige mekanismer for å skape tettere kobling mellom styrevedtatte tiltak/aktiviteter og tildeling av midler. 4. Ta stilling til prinsipper for fordeling av basis- eller strategiske bevilgninger, herunder eventuelle tilleggsbevilgninger/økninger. 4

37 5. Foreslå hensiktsmessige prinsipper for finansiering av interne strategiske satsninger, for eksempel skille mellom kortsiktige og langsiktige (basis) aktiviteter. 6. Videreføre, evt utarbeide nye og bedre insentivmekanismer for måloppnåelse ift statlig oppdrag og UiS-strategi. Universitetsdirektøren og økonomi- og virksomhetsdirektør mener en ny og omarbeidet fordelingsmodell bør oppfylle følgende overordnete kriterier. Modellen bør: Framstå som enklere og mer forutsigbar for budsjettenhetene enn eksisterende modell. Inneholde en enkel, tydelig og treffsikker incentivstruktur, både på enhets- og evt. individnivå. Tydeliggjøre det strategiske handlingsrommet styret har på kort og lang sikt. Arbeidsgruppa bes om å levere sin innstilling/forslag innen 10. september Den statlige finansieringsmodellen og UiS Det statlige finansieringssystemet for universiteter og høgskoler slik vi kjenner det i dag ble vedtatt innført i St.prp nr Den statlige finansieringen knytter seg direkte til flere konkrete målsettinger for sektoren og baserer seg på at institusjonene skal konkurrere om ressursene, og at oppnådde resultater på forskning og undervisning skal premieres. En kan si at dagens finansieringssystem på denne måten skiller seg klart fra tidligere innsatsfaktorstyrt finansieringsform 1. Finansieringssystemet består av tre hovedkomponenter; en basiskomponent, en resultatkomponent bestående av både undervisnings- og forskningselementer, samt en strategisk forskningskomponent. Basiskomponenten skal sikre langsiktig og stabil finansiering og tar utgangspunkt i historisk fastsatte budsjettrammer. Departementet bruker likevel basis til strategisk styring av utdanningskapasiteten. Studieplassendringer og diverse utdanningssatsninger (for eksempel styrking av allmennlærerutdanningen) innebærer direkte justering i basiskomponenten. Resultatkomponenten gir uttelling i form av priser for oppnådde resultater innen undervisning (studiepoengproduksjon og utveksling), forskerutdanning (avlagte doktorgrader) og forskning (publikasjonspoeng, samt tildelte forskningsmidler fra NFR og EU). Prisene knyttet til undervisningsresultatene er fastsatt ex ante og justeres årlig med prisvekst, mens prisene for forskningsproduksjonen settes ex post og justeres etter sektorens relative produktivitetsvekst. Den strategiske forskningskomponenten består av midler til stipendiatstillinger, vitenskapelig utstyr og andre strategiske forskningsmidler. Denne komponenten ligner basiskomponenten i 1 Se Gabrielsen et al, s 4-7 for nærmere beskrivelse. 5

38 at den skal være langsiktig og stabil over tid. Justeres ved f.eks tildelinger av stipendiatstillinger. Eventuell tilførsel av friske midler (eller budsjettnedtrekk/hvileskjær) kan tillegges både basis- og strategisk forskningskomponent. Fra staten til UiS i 2009 Hvordan den totale statlige bevilgningen fordeler seg på de tre hovedkomponentene varierer noe fra institusjon til institusjon og fra år til år. UiS fikk for 2009 bevilget i overkant av 809 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet. Tildelingen fordelte seg som følger på hovedkomponentene: Tabell 1: Statsbevilgning 2009, i 1000 NOK Basis Resultat Strategi/satsninger Totalt 66 % av bevilgning % av bevilgning % av bevilgning % Av resultatkomponenten utgjorde 203 millioner undervisningsdelen, og strategidelen består i all hovedsak av tildelinger til stipendiatstillinger. Intern fordeling ved UiS i 2009 Begrepene og hovedprinsippene i den statlige finansieringsmodell er nedfelt i den eksisterende budsjettfordelingsmodellen ved UiS, men styret har i sin fordeling de siste 4-5 årene lagt større vekt på å styrke forskningsdelen av virksomheten. Denne styrkingen har blant annet bestått i å bygge opp doktorgradsprogrammer, internasjonaliseringsvirksomhet, IRIS-samarbeid, samt etablering av forskningstematiske områder/programområder og forskningssentra. Dette har medført at en så å si har flyttet midler fra basis over i strategimodulen, eller fra eksisterende til nye aktiviteter. I 2009 fordelte styret statsbevilgningen til UiS på følgende måte: Tabell 2: Intern fordeling av statsbevilgning i 2009, i 1000 NOK Basis Resultat Strategi/satsninger Totalt 61 % av bevilgning % av bevilgning % av bevilgning % Intern fordeling til primæraktiviteter og støttefunksjoner Av total tildeling på 809 millioner, gikk i overkant av 428 millioner til fagenhetene (fakultetene) ved UiS. Et av hovedtrekkene med den eksisterende budsjettfordelingsmodellen er at 100 % av resultatkomponenten, samt 85 % av strategikomponenten føres direkte ut til fagenhetene. Implisitt kan en dermed si at de resterende støttefunksjoner og administrative enheter er tilnærmet 100 % basisfinansiert Fakultetsbevilgningen fordelt på hovedkomponenter så slik ut i 2009: Tabell 3: Fakultetsbevilgning i 2009, i 1000 NOK Basis Resultat Strategi/satsninger Totalt 28 % av bevilgning % av bevilgning % av bevilgning %

39 Selv om strategiske tildelinger og basis i prinsippet 2 er å regne som langsiktige og stabile over tid også i vår interne budsjettfordelingsmodell, ser vi at over halvparten av fakultetenes inntekter er å regne som variable. Forslag til nye prinsipper for nedføring av statlig finansiering Modulinndeling Arbeidsgruppa mener en i forslag til ny intern budsjettfordelingsmodell bør videreføre hovedprinsippene som ligger i den statlige finansieringsmodellen. Forslag 1: Modulinndeling Det foreslås at en fortsatt opererer med tre hovedmoduler; basismodul, resultatmodul og strategimodul. Andeler i hver modul Arbeidsgruppa mener eksisterende modell innehar noen uheldige egenskaper. Det er etter arbeidsgruppas mening uheldig at ikke den nåværende budsjettfordelingsmodellen gir eksplisitte begrensninger på hvor mye av bevilgningen som kan overføres fra eksisterende aktiviteter (basis) til ny aktivitet (gjennom strategimodul). Arbeidsgruppa mener UiS i fortsettelsen ikke kan legge inn vesentlig større strategiske satsninger enn de som staten direkte finansierer. Forslag 2: Andeler i hver modul, intern fordeling Tabell 4a: Eksempelforslag til intern fordeling mellom moduler og hovedaktiviteter Intern fordeling Basis Resultat Strategi Fra staten til UiS, % 29 % 5 % Intern fordeling UiS % 29 % 11 % Intern fordeling, nytt forslag 66 % 29 % 5 % Dette forslaget innebærer at vi fortsetter å nedføre resultateksponeringen fra statlig finansieringssystem i sin helhet. Videre innebærer forslaget at budsjettfordelingsmodellen setter klare begrensninger for i hvor stor grad institusjonen kan innvilge nye strategiske satsninger som ikke staten finansierer direkte. Dette forslaget innebærer imidlertid ikke at institusjonen ikke kan foreta strategiske omprioriteringer innenfor rammen av basisfinansieringen. Dette blir redegjort nærmere for i det følgende. Endringer i fordeling av resultatkomponent mellom primæraktiviteter og støttefunksjoner Den resultatbaserte statlige finansieringen er blant annet ment å stimulere til økt studiekvalitet og gjennomstrømming, til effektiv ressursutnyttelse og omstilling av studietilbud i mer etterspørselsdrevet retning. Institusjonene har i finansieringssystemet sterke insentiver til å tilpasse studietilbudet etter studentenes ønsker. Utvikling av studieportefølje og utvikling av 2 I praksis kan det virke som om basis og strategikomponentene ved fakultetene blir residualt bestemt når resultatkomponentene er fordelt. Ett fast basisutgangspunkt vil være en klar forenkling av eksisterende modell og også skape større gjennomsiktighet og forutsigbarhet for enhetene. 7

40 nye studietilbud er imidlertid i mange tilfeller forbundet med rimelig stor risiko. I den eksisterende interne budsjettfordelingen er det kun fagenhetene (fakultetene) som eksplisitt eksponeres for denne risikoen ved at 100 % av resultatfinansieringen føres rett ut til fakultetene. Arbeidsgruppen erkjenner at store deler av kostnadene ved et universitet, ikke bare i støttefunksjonene, men også ved fagenhetene, reelt sett er å anse som faste eller semi-faste. Det er m.a.o begrenset hvor store inntektssvingninger en på grunnenhetsnivå kan tilpasse virksomheten til på kort sikt (innenfor et budsjettår). For å ta høyde for dette foreslår arbeidsgruppa at resultateksponeringen for institusjonen samlet fordeles mellom støttefunksjoner og fagenheter. Dette vil selvsagt ikke minke institusjonens totale resultateksponering, men vil, når midlene fordeles ut på enkeltenheter, i større grad synliggjøre hva som regnes som langsiktige og stabile aktiviteter ved fagenheten. I den grad resultatoppnåelsen ett gitt budsjettår er dårlig for UiS, bør dette i mindre grad gjenspeiles i interne basisbevilgninger. En bør i en slik situasjon snarere redusere handlingsrommet til nye strategiske satsninger, både på institusjons- og fakultetsnivå. Arbeidsgruppa mener resultateksponeringen i større grad enn nå bør fordeles mellom fagenhetene og sentrale støttefunksjoner. Forslag 3: Resultatkomponenten fordeles mellom primæraktiviteter og støttefunksjoner Tabell 4b: Eksempelforslag til intern fordeling mellom moduler og hovedaktiviteter Aktivitet Basis Resultat Strategi Primæraktivitetene, eksisterende modell 28 % 54 % 18 % Primæraktivitetene, nytt forslag (eksempel) 50 % 40 % 10 % Støttefunksjon og administrasjon, eksisterende modell 97 % 0 % 3 % Støttefunksjon og administrasjon, nytt forslag (eksempel) 80 % 15 % 5 % Fra tabell 4a og 4b ser vi at vi legger til grunn følgende grunnleggende endringer i nytt forslag til budsjettfordelingsmodell ift eksisterende: (i) (ii) (iii) En styrker fagenhetenes (primæraktivitetenes) basisfinansiering ved å overføre deler av basistildelingene fra stabs- og støttefunksjonene over til basis for fagenhetene 3. En reduserer (i modellen) adgangen til strategiske satsninger utover det som finansieres eksplisitt fra staten (pålagt). I praksis overføres det som inntil 2009 var tildelt som strategiske satsninger (utenom stipendiattildelingene) over til basis. En demper resultateksponeringen ved fagenhetene ved å overføre noe av resultateksponeringen til også å gjelde støttefunksjoner og administrative enheter (resultatoppnåelsen er felles for hele UiS). Konkrete prosedyrer for hvordan grunnenhetene initielt kan dimensjoneres, ulike tildelingskriterier og modelldynamikk vil bli nærmere beskrevet under hver enkelt modul i 3 Det er ikke uvanlig at institsjonene går enda lenger i å holde igjen eller refordele internt noe av resultattildelingen fra staten. Blant annet gjøres dette ved UiB og UiO. Et hovedargument er at dette styrker ledelsens mulighet til strategisk styring. Basiskomponenten representerer ikke bare langsiktighet og stabilitet, men kan justeres med utgangspunkt i langsiktige strategiske satsninger. 8

41 senere kapitler, men i tabellen under oppsummeres basisvirkningen for fakultetene (fagenhetene) i 2009 (startåret) med de forslagene som ligger i denne innstillingen. Tabell 4c: Modulfordeling på fagenhetene med gammel og ny modell Med eksisterende modell i 2009 Basis Resultat Strategi/satsninger % av bevilgning 54 % av bevilgning 18 % av bevilgning Med ny modell Basis Resultat Strategi/satsninger ,4 % av bevilgning 41 % av bevilgning 9,6 % av bevilgning Alle tall i 1000 NOK. Totalbevilgningen til fakultetene i 2009 var på ca 430 millioner NOK. Som vi ser av tabell 4c vil nytt forslag styrke basis for fagenhetene med ca 100 millioner kr. Sammenlignet med dagens modell. Ca 60 millioner overføres fra stabenes basisdel, mens ca 40 mill overføres fra strategiske satsninger til basis. 35 millioner av disse strategiske satsningene er knyttet til statsbevilgede rekrutteringsstillinger (stipendiater og post.doc). Rekrutteringsstillinger håndteres i finansieringssystem som en basiskomponent. Vi har derfor tatt disse med i basisdimensjoneringen for enhetene som vist i tabell 5 på side 20. Hvor stor resultateksponeringen skal være er et moment som alltid kan diskuteres. Større resultateksponering gir sterkere incentiver, mens en større basis i så måte virker konserverende. Samtidig gir en større basis mer stabile rammevilkår, mens stor resultateksponering øker usikkerheten. Arbeidsgruppen mener det fremlagte forslaget avspeiler en rimelig avveining av disse forholdene når også basis over tid kan justeres som følge av vellykkede strategiske satsinger eller opprettelse/nedleggelse av studier. En basis som ikke fullt ut er produksjonsbasert vil også gi mulighet for å opprettholde noen studier eller forskningsaktiviteter som betraktes som strategisk viktige uavhengig av produksjon. Hvor langt ned i organisasjonen bør fordelingsmodellen gå? De siste årene, og i tilknytning til den pågående OU-prosessen ved UiS, har det vært mye fokus på grunnenhetenes (instituttenes) autonomi og ansvar, herunder ansvaret for egne resultater. Et slikt resultatansvar bør etter arbeidsgruppas mening reflekteres i de interne økonomiske tildelingene. Eksisterende praksis ved UiS er at budsjettfordelingsmodellen stopper ved fakultetsnivået, og så er det opp til det enkelte fakultet å praktisere sin egne interne tildeling til instituttene (og eventuelt til enkeltgrupper og individer). Produksjonsinsentiver og andre tildelingskriterier praktiseres svært ulikt ved de tre fakultetene. Slik uensartet praksis er naturlig all den tid studietilbudenes natur og mulighetene for fleksible produksjonstilpasninger er svært ulikt fordelt mellom instituttene. Arbeidsgruppen mener likevel det vil være gunstig at grunnenhetene i større grad står overfor et ensartet budsjettildelingssystem. Dersom grunnenhetene i større grad skal bli gjort ansvarlig for egne resultater, må de samtidig gis forutsigbare langsiktig rammer for sin virksomhet, samtidig som de gis insentiver til å påvirke sine egne rammebetingelser. Vi mener dagens praksis har en rekke svakheter i så måte. Blant annet tror vi at skjønnsmessige tildelinger/internfordelinger og ugjennomsiktige tildelingskriterier gir 9

42 svake insentiver for instituttene å bedre sine resultater og gir dårlige forutsetninger for å drive langtidsplanlegging. Forslag 4: Sentrale tildelinger vises ned på grunnenhetsnivå (instituttnivå). Arbeidsgruppa tror en nedføring til instituttnivået vil gi sterkere insentiv til mer effektiv ressursutnyttelse på mikronivå, samt gi et tydeligere resultatansvar der resultatene skapes. Nedføring på instituttnivå vil også, etter arbeidsgruppas vurdering, være i tråd med intensjonene i den pågående OU-prosessen ved UiS. Fakultetenes mulighet til å gjøre strategiske prioriteringer med fordeling på grunnenhetsnivå Ved å la budsjettfordelingsmodellen fordele en betydelig del av den totale økonomiske rammen helt ut til grunnenhetene, og ikke bare til fakultetsnivået, bidrar dette til økt synlighet av forholdet mellom resultater og økonomisk uttelling for den enkelte enhet. Men det er viktig å understreke at dette ikke fratar fakultetsledelse og administrativ ledelse strategisk ansvar og styringsmuligheter av den grunn. - Det må fortsatt ligge til dekan å gjøre eventuelle fakultære strategiske prioriteringer og fordelinger, inkludert endringer i dimensjonering av studier og forskningsaktiviteter og derigjennom enhetenes basisfinansiering. - Likeledes vil administrerende direktør fortsatt ha ansvar for å prioritere og fordele mellom de sentrale administrative enhetene. - Styret og universitetsledelse kan også eksplisitt vedta enn annen fordeling mellom primæraktiviteter og støttefunksjoner eller mellom enhetene, enn det budsjettfordelingsmodellen gir. Den store fordelen ved å la modellen foreslå fordeling helt ut til grunnenhetene er at de strategiske omprioriteringene som foretas i ettertid, og på utsiden av modellen, da blir mye mer synlige for den enkelte grunnenhet. Arbeidsgruppen er selvsagt inneforstått med at fakultetene allerede har sine egne interne fordelingsmodeller som er tilpasset fakultetets muligheter og behov. Videre er arbeidsgruppa inneforstått med at de faglige aktivitetene organiseres ulikt ved de ulike fakultetene. For eksempel er ingeniørutdanningene organisert som en matrise, der ulike institutter leverer ulike deler av utdanningene. Arbeidsgruppen anbefaler likevel sterkt at fakultetene i størst mulig grad tilpasser sine interne fordelingsmekanismer i tråd med hovedprinsippene i denne innstillingen. (Synlighet, åpenhet, forutsigbarhet, langsiktighet). Strategisk handlingsrom for styre og fakultet på kort sikt (innenfor budsjettåret) Slik arbeidsgruppas eksempel er utarbeidet, vil det kortsiktige strategiske handlingsrommet bestemmes residualt når fordeling av basis, tildelinger etter faste kriterier (produksjon) og allerede vedtatte aktiviteter er foretatt i modellen. Dette handlingsrommet kan utmerket godt bli negativt (et besparingsbehov). Strategisk handlingsrom for styre og fakultet på lang sikt Arbeidsgruppa mener styret bør og kan bruke både strategimodul og basismodul til langsiktig strategisk styring. Arbeidsgruppa foreslår at all form for styrt aktivitetsendring, enten det er 10

43 etablering/nedlegging av aktiviteter, eller opptrapping/nedtrapping av eksisterende aktivitet synliggjøres og gjenspeiles i bevilgninger (positive og negative) i strategimodulen (se senere kapittel om strategimodul). I Basismodul Bakgrunn Også i den interne budsjettfordelingsmodellen bør basistildelinger (og langsiktige strategiske satsninger) i prinsippet være å regne som langsiktige og stabile over tid. I nåværende praksis kan det imidlertid virke som om basis- og strategikomponentene ved fakultetene blir residualt bestemt når resultatkomponentene er fordelt. Dessuten består både basismodul og (langsiktig) strategimodul i eksisterende modell av en rekke, til dels uensartede og uoversiktlige, enkeltelementer. Kriteriene for justeringer i enkeltelementene fra år til år er også uensartede. Enkelte basiselementer bruker sågar produksjonselementer som kriterium og vil således, og uten at dette er intendert, forsterke effekten av de ordinære produksjonselementene. Forslag 5: Det innføres ett fast basiselement ( grunnbasis ) som justeres med lønns- og prisvekstsfaktor bestemt av tildelingen over statsbudsjettet, og som ellers bare endres ved endringer i dimensjoneringen av studietilbud og forskningsaktiviteter (langsiktige strategiske satsninger). Arbeidsgruppa mener basisbevilgningene til fagenhetene i eksisterende modell ikke fungerer etter intensjonen om å utgjøre et stabilt og langsiktig element. Arbeidsgruppa foreslår derfor at det etableres ett fast basisutgangspunkt, som dimensjoneres i år 1 (2009) og som i påfølgende år justeres med lønns- og prisvekst etter samme faktor som den KD legger til grunn i tildelingene til institusjonene. Arbeidsgruppa mener dette vil representere en klar forenkling av eksisterende modell og også skape større gjennomsiktighet og forutsigbarhet for enhetene. Store deler av grunnenhetenes kostnader er knyttet til mer eller mindre faste, eller semi-faste aktiviteter, og den største kostnaden er lønn 4. Det betyr at det for et enkeltinstitutt er vanskelig å tilpasse ressursinnsatsen på kort sikt ved betydelig og plutselig inntektsreduksjon. Selv om arbeidsgruppa mener det er svært viktig å nedføre sterke insentiver for å produsere resultater, vil vi argumentere for at det er gode grunner til å styrke basiskomponenten noe for grunnenhetene (i dette tilfellet fakultetene og instituttene) ift til dagens praksis for å skape større stabilitet i budsjettene fra år til år (se også begrunnelsen for forslag 3.) Initiell dimensjonering av grunnbasis I og med at det legges opp til en betydelig endring i størrelsen på, og betydningen av, basiskomponenten i ny modell, er det svært viktig at utgangsposisjonen for basisfinansieringen settes på et mest mulig fornuftig nivå i forhold til enhetenes realistiske nåværende (men ikke nødvendigvis framtidige) behov. Arbeidsgruppen har diskutert to ulike metoder 5 for å foreta slik dimensjonering 4 For enkelte enheter er lønnsandelen av kostnadene så høy som % av totale kostnader. 5 En tredje metode, som arbeidsgruppa ikke har diskutert, er å anvende en ressursberegningsmodell som tar utgangspunkt i normtall (antall timer) for undervisning i det eksisterende undervisningstilbudet og bruke dette istedenfor studenttallet. Det foreligger et forslag til slik modell ved UiS, utarbeidet av en arbeidsgruppe i

44 Metode 1: La vektet 6 studenttall avgjøre størrelsen på basis Dimensjonere basis initielt (i 2009) ved å bruke vektet studenttall og forskningsaktivitet som kriterium. Fordelen med denne metoden er at studieaktiviteten blir felles norm for instituttenes økonomi. Ulempen er at metoden på kort sikt, på grunn av betydelig eksisterende kryssfinansiering av studieaktiviteten mellom enhetene (se appendiks 2), nødvendigvis må medføre betydelige omfordeling av økonomiske rammer mellom fakultetene instituttene. Metode 2: Residualt bestemme hver enkelt institutt sin basis når resten er fordelt brukes som basisår. Ulempen med denne metoden er at historiske (og urimelige) skjevheter mellom institutter og fakulteter blir videreført, i alle fall på kort sikt. Fordelen med metoden er at den sannsynligvis er den politisk sett mest realistiske å få gjennomført. Forslag 6: Basiskomponenten settes initielt residualt, med faktisk budsjett for 2009 som utgangspunkt. Arbeidsgruppa vil imidlertid anbefale at institusjonen går i gang med et større dimensjoneringsarbeid som innbefatter både fagenheter og støtte-/administrative enheter (se senere avsnitt om andre forslag ). Modelldynamikk - basiskomponent År 0: Forslag 6 År 1: Hele grunnbasisen justeres med pris- og lønnsvekst (som fra KD). År 2-n: Grunnbasis tillegges fjorårets langsiktige strategiske bevilgninger (egen modul) og hele beløpet justeres med pris- og lønnsvekst. Særskilte behov/husleie Forslag 7: La husleien legges i sin helhet til FreS som nå Huskontrakter og styrevedtatte infrastrukturtiltak bestemmer beløpet. I 2009 er total husleie beregnet til 126 millioner. Vanligvis justeres statlige husleie årlig med faktor tilsvarende 80 % av veksten i konsumprisindeksen. II Resultatmodul Den resultatbaserte statlige finansieringen er blant annet ment å stimulere til økt studiekvalitet og gjennomstrømming, til effektiv ressursutnyttelse og omstilling av studietilbud i mer etterspørselsdrevet retning. (Se kapittelet Forslag til nye prinsipper for nedføring av statlig finansiering ). Arbeidsgruppa mener det er svært viktig å nedføre sterke insentiver for å produsere resultater både på forskning og undervisning, men arbeidsgruppa mener samtidig at produksjonsfokuset ikke bør bli for stort for enkeltenhetene i en intern fordeling. Følgende momenter er allerede nevnt i tidligere kapitler: (i) Undervisnings- og forskningsproduksjon kan av ulike årsaker variere en del fra år til år, ofte på grunn av forhold som institusjonen og det enkelte fakultet/institutt ikke har direkte kontroll over. 6 Her tenkes departementets finansieringskategorier (A-F) brukt som vekter. 12

45 (ii) (iii) Stabilitet og langsiktighet har en egenverdi både for institusjonen og for den enkelte enhet, og er en forutsetning for å sikre god og stabil kvalitet i undervisning og forskning. Det gir grunn til å dempe kortsiktige inntektsvariasjoner. Institusjonen (styret) ønsker å kunne ta strategiske, produksjonsuavhengige hensyn. Måten å få til dette er å omfordele (produksjons-)inntekter mellom enhetene ( kryssfinansiering ). Arbeidsgruppa går inn for å dempe de viktigste ulempene ved den resultatbaserte fordelingen ved å foreslå følgende to hovedprinsipper: (i) ved å fordele resultatkomponenten mellom fagenhetene og støtte-/administrative enheter (ii) dempe virkningen av produksjonssvingninger ved å la gjennomsnittsproduksjon siste 4 år ligge til grunn for tildelingen på enhetsnivå, og ikke det enkelte års produksjon som nå (jf forslag 8). Studiepoengsproduksjon Forslag 8: Gjennomsnittlig vektet produksjon (studiepoeng, publikasjonspoeng og øvrige forskningsresultatkomponenter siste 4 år skal ligge til grunn for tildelingen på enhetsnivå (institutt). Dette forslaget vil medføre at en i år med høyere produksjon enn løpende gjennomsnitt siste 4 år, ikke vil fordele hele produksjonskomponenten som tildeles institusjonen. I år med lavere produksjon enn 4-årig snitt vil mer enn departementets tildeling fordeles ut til enhetene. For å ta høyde for slik produksjonsglatting avsettes tilbakeholdte resultater (positive og negative beløp) på en balansekonto. Forslag 9: Studiepoengstildelingen fordeles i modellen med en del (75 %) til produserende enhet (institutt), en del (ca 25 %) til støttefunksjon og administrasjon. Forslag 10: For støtte- og administrative enheter (sentralt, museet og ved fakultetene) fordeles produksjonsdelen etter enhetenes relative størrelse, målt i totalbudsjett foregående år. Kandidatproduksjon Dersom revidert statlig finansieringsmodell inneholder en egen komponent knyttet til kandidatproduksjon, mener arbeidsgruppa denne i så fall bør nedføres i intern budsjettfordelingsmodell etter samme prinsipp som for studiepoengproduksjonen. Forskningsproduksjon Arbeidsgruppa foreslår å fordele publikasjonspoenginntektene etter samme prinsipp som for studiepoenginntektene. Forslag 11: Publikasjonspoengtildelingen fordeles i modellen med en del (75 %) til produserende enhet (institutt), en del (ca 25 %) til støttefunksjon og administrasjon. EU-, NFR- og dr.grads-midler er komponenter som i noe større grad enn undervisning og publiseringer følger av aktiviteter som er strategisk samordnet på institusjons- og fakultetsnivå (dr.gradsprogrammer, programområder etc). Arbeidsgruppa mener derfor at disse komponentene i noen tilfeller bør fordeles til fakultetene, og at det overlates til fakultetene selv å fordele midler videre til institutt, senter eller faggruppe. I de tilfellene der 13

46 forsknings- og doktorgradsprosjekter er eiet av et institutt fordeles produksjonskomponenten direkte til institutt. Arbeidsgruppa foreslår også her å fordele resultateksponeringen mellom fagenheter og støttefunksjoner, men med en litt annen fordelingsnøkkel. Forslag 12: EU-, NFR- og doktorgradstildelingen fordeles i modellen med en del (85 %) til produserende enhet (fakultet eller institutt), en del (ca 15 %) til støttefunksjon og administrasjon. Insentiver knyttet til forskningsproduksjon: Tilståelse av individuelle insentivmidler, enten i form av driftsmidler eller i form av bonuslønn, er et kontroversielt tema ved UiS. Arbeidsgruppen har et klart inntrykk av at det i og mellom de ulike fagmiljøene, eksisterer svært ulike oppfatninger om hvorvidt slike insentivordninger i det hele tatt bør eksistere, og hvordan slike insentivordninger bør innrettes. (i) Arbeidsgruppa mener en ikke bør innføre en sentral universell individbasert insentivordning for forskningspublisering ved UiS. (ii) Arbeidsgruppa er av den oppfatning at en eventuell insentivordning knyttet til forskningsproduksjon bør finansieres innenfor rammen av den resultatbaserte tildeling som følge av registrerte og poenggivende publiseringene. Det foreslås i denne innstillingen at alle institutter får slike tildelinger direkte fra og med Arbeidsgruppa foreslår følgelig at hver enkelt resultatenhet (institutt/senter) selv utformer et insentivsystem som er tilpasset instituttets behov/kultur/muligheter. (iii) Arbeidsgruppas forslag om at 75 % av inntektene som følge av poenggivende publikasjoner nedføres direkte til produserende enhet, og ikke stopper ved fakultetet, er i seg selv en styrking av insentivstrukturen ved UiS. Det er etter arbeidsgruppas oppfatning viktig at produksjonsresultatene i større grad enn nå kommer produserende enheter direkte til gode. Effektivitetsmål med justering for relativ bruk av innsatsfaktorer (lærerårsverk) og gjennomstrømming (studiepoeng). Ved å justere produksjonstildelingen til også å ta hensyn til sammenhengen mellom produsert volum på den ene siden, og bruk av innsatsfaktorer, ressursdrivere (antall aktiviteter) og kvalitet i produksjonen på den andre siden, vil en kunne dreie insentivene mot mer effektiv produksjon. Arbeidsgruppa foreslår å innføre en slik effektivitetsjustering i ny budsjettfordelingsmodell. Arbeidsgruppa vil konkret foreslå å bruke studiepoengsproduksjon pr lærerårsverk som mål på effektiv ressursbruk. Dette målet er en funksjon av 3 hovedelementer, (i) undervisningsressursen ( lærerne ), dimensjoneringen av studietilbudet (studenttallet) og (iii) kvaliteten i undervisningen (gjennomstrømningen målt i studiepoeng pr student). 14

47 Arbeidsgruppa erkjenner at det eksisterer store ulikheter i hva som er mulige eller naturlige eller optimale studentgrupper i ulike fag og studier. F.eks vil det være begrensninger i hvor store studentgrupper som kan få samlet musikk- eller laboratorieundervisning. Noe av denne ulikheten gjenspeiles i det at departementet opererer med differensierte satser for finansiering av studiepoengproduksjon og nye studieplasser. Arbeidsgruppa foreslår derfor å vekte studiepoengsproduksjonen med departementets finansieringskategorier som spenner fra F (faktor 1) til A (faktor 4). Forslag 13: innføre en egen effektivitetskomponent som premierer effektiv ressursinnsats (målt i lærerårsverk) pr produserte studiepoeng (vektet). Enhetene får på denne måten positiv uttelling for ved å oppnå følgende: (i) effektiv ressursbruk/bemanning i undervisningen (ii) god gjennomstrømming (studiepoengproduksjon pr student) og (iii) optimalt studentopptak. Norm for optimal ressursbruk fra år til år foreslås å settes til gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon pr lærerårsverk ved UiS. Enhetene deltar således i en målestokkkonkurranse 7 med hverandre i tildelingen av effektivitetsmidler. Over tid, litt avhengig av hvor store beløp en legger inn, vil en slik type effektivitetskomponent sannsynligvis jevne ut noe av den eksisterende kryssfinansieringen mellom enhetene som vi ser nå. Dette vil være en komponent som i særlig grad begunstiger de instituttene som har studietilbud med muligheter for uttak av skalafordeler. Arbeidsgruppen erkjenner at det, av ulike årsaker, ikke vil være mulig å fullt ut søke å ta ut skalafordeler i alle typer studietilbud. Det er likevel arbeidsgruppas oppfatning at det i de aller fleste studietilbud er mulig å finne et optimalt ressursbruksnivå og at det derfor er fornuftig å bruke et effektivitetsmål. Arbeidsgruppa foreslår imidlertid at effektivitetsmålet begrenses til å maksimalt utgjøre 1-2 % av instituttenes samlede budsjettildelinger et gitt år. I vedlagte regneeksempel omfordeles 3,2 millioner via effektivitetskomponenten. Dette utgjør i underkant av 1 % av instituttenes samlede budsjett. Eksempelet viser at en omfordeling i denne størrelsesorden vil gi utslag for enkeltinstitutter fra 1,4 % (IKS) til + 2,8 % (NHS-IØL) i Formidlingskomponent Som det fremgår av rapporter og planer , har UiS satt seg som mål å arbeide for å få forskningsformidling inn i arbeidsplaner, samt å utarbeide en resultatbasert formidlingskomponent internt ved UiS Arbeidsgruppa mener vi allerede har en formidlingskomponent i og med at vitenskapelige publiseringer gir uttelling i budsjettfordelingsmodellen. Skulle imidlertid revidert statlig finansieringsmodell inneholde andre og nye formidlingskomponenter, så mener arbeidsgruppa at disse komponentene nedføres i intern fordelingsmodell etter samme prinsipp som for studiepoengproduksjonen og publiseringspoengproduksjonen. 7 Dette er samme prinsipp som følges i statens tildelinger som følge av forskningsresultater. For at en enkeltinstitusjon skal få realøkning i resultattildelingen må institusjonen ha bedret sine resultater relativt til de øvrige institusjonene i konkurransen. 15

48 III Strategimodul Styret og universitetsledelsen trenger verktøy for strategisk styring og stimulans og for å få til omstilling. Som vist innlednings har også betydelige andeler av UiS totale bevilgninger blitt satt direkte inn på strategiske satsninger, først og fremst innenfor forskning. Arbeidsgruppa mener dette fortsatt er viktig, men slike satsninger må foretas innenfor rammen av sunn og langsiktig økonomistyring. Arbeidsgruppa mener at den eksisterende budsjettfordelingsmodellen har noen store svakheter i så måte: - Det skilles i eksisterende modell ikke klart (i hvert fall ikke på en lett synlig måte) mellom kortsiktige (engangsbeløp innenfor ett budsjettår) og mer langsiktige (basis) strategiske satsninger. - Når formålet er omstilling fra en eksisterende aktivitet (for eksempel nedlegginger) mot en ny aktivitet, synliggjøres ikke dette eksplisitt i modellen. Eksplisitte omstillinger og tydelig synliggjøring er en forutsetning for å få til styring. - Det går ikke klart fram i fordelingsmodellen på hvilken måte bevilgede beløp skal videreføres, økes eller frafalle ved senere års tildelinger. Det gjør det vanskelig for budsjettenhetene å tenke langsiktig. Langsiktig strategi Arbeidsgruppa mener styret bør og kan bruke både strategimodul og basismodul til langsiktig strategisk styring. All form for styrt aktivitetsendring, enten det er etablering/nedlegging av aktiviteter, eller opptrapping/nedtrapping av eksisterende aktivitet bør synliggjøres og gjenspeiles i bevilgninger (positive og negative) i strategimodulen (og i neste omgang i basis). Konkrete elementer som kan inngå i langsiktig strategimodul kan være: Bevilgningsfinansierte stipendiat- og post.doc-stillinger Føres ut direkte til instituttene/doktorgradsprogrammene i samsvar med vedtak i sentralt forskningsutvalg. Tildelingene gis med en sats pr stipendiat/post.doc tilsvarende 80% av statlig sats. Nyetableringer/nedleggelser av studieprogram og eventuelle interne eller statlige opprettinger/nedleggelser av studieplasser. Føres ut til det (eller de) institutt, evt fakultet som eier studieprogrammet. Tildelingene baseres på konkrete investeringskalkyler knyttet til det enkelte vedtak om aktivitetsendring, og gjenspeiles i bevilgningene i strategimodulen (og i neste omgang i basis). Øremerkinger til etablering og drift av doktorgradsprogrammer og langsiktige forskningssatsninger Føres ut til fakultet som foretar viderefordeling på institutter. Enhetene har behov for stabilitet og forutsigbarhet i rammene for sin virksomhet. Tettere og direkte kobling mellom godkjente planer og tildeling av ressurser vil kunne avhjelpe noen av svakhetene beskrevet i avsnittet over. En tettere kobling til planlagte aktiviteter (f.eks 16

49 igangsetting av nye studietilbud eller nye forskningssatsninger) vil samtidig kunne gi styret mer rom for å stimulere strategisk viktige aktiviteter 8. En viktig forbedring ift til eksisterende budsjettfordelingsmodell blir å synliggjøre graden av langsiktighet i vedtatte aktivitetsendringer. Forslag 14: Arbeidsgruppa foreslår derfor at langsiktige strategiske satsninger går inn som friske midler (positive og negative) i strategimodulen i år 1, for deretter å overføres til basismodul i år 2. Historikken, og akkumulering av strategiske satsninger over tid må loggføres og følge som vedlegg til styret i den årlige budsjettfordelingssaken. Arbeidsgruppa har ikke her tatt stilling til hvilke kalkulasjonssatser som bør brukes for å beregne tildelingene. Arbeidsgruppa foreslår at det igangsettes et arbeid for å få på plass retningslinjer og prosedyrer for denne type kalkyler (se avsnitt om videre arbeid ). Kortsiktig strategi og satsninger Her føres alle investeringer, stimuleringsmidler, tidsavgrensede prosjekter og tiltak. Å føre alle engangssatsninger og kortsiktige tiltak i en egen undermodul vil tydeliggjøre de bevilgningene som ikke er tenkt brukt på permanente aktivitetsøkninger. Arbeidsgruppa mener dette vil løse en betydelig svakhet i den eksisterende fordelingsmodellen. Når basisbevilgninger og resultatbevilgninger er fordelt ut vil rammen for tilgjengelige strategimidler komme klart fram. Ved strategiske satsninger utover denne rammen vil en dermed lett se hva som blir det totale innsparings- eller omprioriteringsbehovet. Insentiver til nedlegging Produksjonsinsentivet, uansett styrke, vil etter arbeidsgruppa mening ikke nødvendigvis i seg selv stimulere til nedlegging eller avvikling av ikke-inntektsbringende undervisnings- og forskningsaktiviteter. Arbeidsgruppa mener det beste virkemiddelet for å få til nødvendige omstillinger i f.eks studietilbudet er å gjøre konkrete strategiske beslutninger om dette. De ulike beslutningsnivåene vil med foreslått modell ha god anledning til å synliggjøre omprioriteringer direkte i strategi- og basismodul. Oppsummering arbeidsgruppas mandat og forslag til forbedringer Arbeidsgruppa har i sitt mandat fått i oppgave å utarbeide en budsjettfordelingsmodell som framstår som enklere, mer forutsigbar og tydeligere på hva som er det strategiske handlingsrommet på kort og lang sikt for institusjonen som helhet og for enkeltenhetene. Arbeidsgruppa mener at forslagene i denne innstillingen imøtekommer disse overordnete målene og representerer en klar forbedring i forhold til eksisterende modell. Forslaget om å innføre en fast (og større) basismodul på grunnenhetsnivå, forslaget om å nedføre 8 Universitetet i Oslo går i sin nye budsjettfordelingsmodell (2007) inn for å holde tilbake 1/3 av midlene som baseres på studiepoengproduksjon ute ved fakultetene. Disse midlene viderefordeles blant annet til nye og/eller strategisk viktige satsninger. På denne måten gjøres styret ved UiO i stand til å stimulere og styre virksomheten, samtidig som det fakultetet som igangsetter ny aktivitet ikke må ta hele investeringskostnaden og risikoen ved oppstart over eget budsjett. 17

50 budsjettfordelingen på enhetsnivå, forslaget om å glatte utslagene av kortsiktige produksjonssvingninger, forslaget om å splitte strategimodulen i en langsiktig og en kortsiktig del, samt forslaget om å eksplisitt knytte vedtatte planer om nye aktiviteter til intern bevilgning trekker alle i retning å skape en enklere, mer langsiktig og mer forutsigbar budsjettildeling for den enkelte budsjettansvarlige enhet. Arbeidsgruppa blir i mandatet bedt om å (i) vurdere nedføring av prinsippene i statlig finansieringsmodell, (ii) vurdere nedføring av fordeling på grunnenhetsnivå, (iii) vurdere mekanismer for å koble planer om aktiviteter til budsjettildelinger, (iv) foreslå hensiktsmessige prinsipper for finansiering av strategiske satsninger og (vi) vurdere insentivmekanismer for bedre måloppnåelse ved UiS. Arbeidsgruppa foreslår at UiS baserer sin interne fordelingsmodell på prinsippene i statlig finansieringsmodell. Forslag 1, 2, 5, 9, 11, 12 og 14 bygger alle på disse prinsippene. For å tilpasse prinsippene i statlig finansieringsmodell til institusjonsvirkeligheten har arbeidsgruppa blitt bedt om å ta høyde for at produksjonssvingninger kan, for enkeltenheter, være ganske store på kort sikt. Arbeidsgruppa foreslår derfor å glatte virkningen av svingningene over tid i forslag 8. Arbeidsgruppa mener alle enheter ved UiS har som oppgave å produsere eller å støtte opp om å produsere gode resultater innen undervisning, forskning og formidling. Arbeidsgruppa mener derfor det er rimelig å fordele den totale resultateksponeringen mellom fagenhetene og støtteenhetene. Dette følger av forslagene 3, 9, 10, 11 og 12. Arbeidsgruppa tror at det å nedføre budsjettfordelingen på grunnenhetsnivå, jf forslag 4, vil gi et sterkere insentiv til effektiv ressursutnyttelse på mikronivå, ved å gi et tydeligere resultatansvar der resultatene skapes. Arbeidsgruppa vil likevel understreke betydningen av overordnet strategisk styring og økonomiske prioriteringer på fakultets- og institusjonsnivå. Arbeidsgruppa besvarer pkt (iii) og (iv) i mandatet ved å foreslå å splitte strategimodulen i en langsiktig og en kortsiktig del, samt ved å la langsiktige strategiske satsninger (både positive og negative beløp) fungere som en justering av basisfinansieringen, jf forslag 14. Dette tydeliggjør poenget med at en langsiktig satsning nødvendigvis binder opp den langsiktige ressursbruken. Arbeidsgruppen foreslår videre at det knyttes bevilgninger til planer om nye eller økte aktiviteter og tiltak, og at disse settes inn i strategimodulen. Andre forslag, og forslag til videre arbeid Om kryssfinansiering og initiell dimensjonering av enhetene, forslag 15 Foreliggende forslag til ny fordelingsmodellen innehar enkelte elementer som over tid vil kunne utjevne noe av eventuelle urimelige skjevheter mellom enhetene. Arbeidsgruppas forslag til ny modell innebærer imidlertid ingen initiell omfordeling av totalramme mellom enheter og funksjoner ved UiS (se kapittel om basismodul). Det er etter arbeidsgruppas uheldig å ikke ha en rett dimensjonering av totalfinansieringen i oppstartåret, men dette er et stort og krevende arbeid. Arbeidsgruppa vil likevel anbefale at institusjonen snarest går i gang med et større dimensjoneringsarbeid som innbefatter alle fagenheter og alle støttefunksjoner (forslag 15). 18

51 Insentiver knyttet til samarbeid om undervisningstilbud, forslag 16 Arbeidsgruppa foreslår at det utvikles sentrale retningslinjer for hvordan interne undervisningssamarbeid skal honoreres for instituttene. Blant annet arbeides det med et forslag til premiering av undervisningssamarbeid ved SV-fakultetet. Arbeidsgruppa mener det bør utarbeides en insentivordning for å fremme samarbeid og arbeidsdeling på institusjonsnivå (forslag 16). Om andre økonomistyringsverktøy, forslag 17 Arbeidsgruppas forslag til fordelingsmodell løser selvsagt ikke alle utfordringer vedrørende økonomisk planlegging og styring. Arbeidsgruppa mener det må arbeides videre med institusjonelle rutiner og retningslinjer for: - Bruk av aktivitetsbaserte kostnads-/ressurskalkyler 9. - Utarbeidelse og løpende oppfølging og bruk av økonomiske 3-års prognoser på institusjons- og fakultetsnivå - Innføring av felles retningslinjer for overføring av overskudd/underskudd fra år til år for budsjettenhetene (instituttene). Foreliggende modell innebærer blant annet en styrking av basis for fagenhetene, samt en glatting av fluktuasjoner grunnet i produksjon, noe som vil gi enhetene mer forutsigbarhet ift tildelingene. Klarere retningslinjer for hvordan over- eller underskudd kan tas med videre styrker enhetenes insentiver til budsjettdisiplin og langsiktighet ytterliggere. - Beregning av indirekte kostnader og bruk av overhead ifbm eksterne midler/prosjekter. - Vurdere en institusjonell handlingsregel for bruken av såkalte akkumulerte ubrukte midler. Institusjonen kan iflg statlig økonomiregelverk overføre inntil 5% av et års bevilgning til påfølgende år. Hvor mye bør vi uansett legge av? Arbeidsgruppa anbefaler at det snarest nedsettes nødvendige arbeidsgrupper som gis mandat til å utforme forslag til rutiner og retningslinjer på disse utfordringene (forslag 17). Om samkjøring av betydelige ressursbeslutninger, forslag 18 Et av de viktigste elementene i arbeidsgruppas forslag til fordelingsmodell er forslaget om i større grad å koble strategiske vedtak til finansiering. Slik arbeidsgruppa vurderer det innebærer dagens praksis i mange tilfeller at vedtak om etablering av nye aktiviteter gjøres i styret fortløpende og frakoblet budsjettfordelingssaken. Arbeidsgruppa mener institusjonene må sikre at følgende saker fremmes samtidig som vedtak om intern budsjettfordeling: 1. Opptaksrammesaken dimensjonering av studietilbudene 2. Oppretting/nedlegging av studietilbud (emner og studieprogram) 3. Investeringer/satsninger på nye forskningsaktiviteter 9 Jf forslag i fotnote 5. 19

52 4. Organisatoriske endringer av ressursmessig betydning; fisjoner/fusjoner, nye eller økte administrative funksjoner eller oppgaver etc. Om tilleggsbevilgninger og budsjettrevisjoner, forslag 19 Intern fordeling av tilleggsbevilgninger av typen krisepakker og revidert nasjonalbudsjett må som et minimum bli behandlet helhetlig i en egen styresak, og intern fordeling bør skje etter de samme prinsippene som hovedfordelingen i november. 20

53 Implementering/overgang til ny modell. Med utgangspunkt i faktisk budsjettfordeling i Vi foretar ingen omfordeling/redimensjonering av budsjettenhetene, men et slikt dimensjoneringsarbeid foreslås gjennomført i det videre arbeidet. Forslag til basisdimensjonering i 2009 Tabell 5: Forslag til basisdimensjonering for Faktisk fordeling BASISANDEL Institutt/fakultet/avdeling Basisdimensjonering 2009 i 2009 Institutt for allmennlærer og spesped % Institutt for førskolelærerutd % Institutt for språkvitenskap % Institutt for musikk og dans % Sentrene % Øvrig HUM % Sum HUM % Institutt for helsefag % Instutt for medie, kultur og samfunnsfag % Institutt for sosialfag % NHS- Institutt for økonomi og ledelse % Øvrig SV % Sum SV % Institutt for elektroteknikk og databeh % Institutt for indøk, risikostyring og planl % Institutt for konstruksjonstekn og material % Institutt for matte og natur % Institutt for petroleumsteknologi % Øvrig TN % Sum TN % Sum fakultetene % Arkeologisk museum % SUM Fagenhetene % Universitetsbiblioteket % Felles ressurssenter % Sentrale stabsenheter % Øvrig stab og støtte % Sum støttefunksjoner % Fordeles fra direktør og styre Sum til fordeling UiS % *Basis er residualt bestemt når faktiske resultater og strategiske satsninger i 2009 er lagt inn (se forslag 6). Tall i 1000 NOK NB! EU-, NFR og doktorgradsdisputaser ( produsert i 2007) er ikke fordelt på instituttnivå i tabell 5. Bevilgning i 2009 som følge av disse (ca 10, 6 millioner) ligger nå jevnt fordelt i basis på instituttene. Det må mao påregnes at basisbeløpene på enkelte av instituttene (de som har stort innslag av NFR- og EU-prosjekter) derfor er oppgitt for høye i tabellen. Den faktiske budsjettildeling i kolonne 2 er imidlertid reell (som oppgitt i UiS sitt regnskapssystem). 21

54 Modellestimat for fordeling i 2010 hvis vi får millioner i bevilgning Tabell 6: Budsjettutslag ved enhetene i 2010 hvis ny modell innført med basis i 2009 Differanse Differanse Institutt/fakultet/avdeling Faktisk 2009 Modell i prosent Institutt for allmennlærer og spesped ,9 % Institutt for førskolelærerutd ,2 % Institutt for språkvitenskap ,7 % Institutt for musikk og dans ,1 % Sentrene ,3 % Øvrig HUM ,5 % Sum HUM ,0 % Institutt for helsefag ,8 % Instutt for medie, kultur og samfunnsfag ,9 % Institutt for sosialfag ,3 % NHS- Institutt for økonomi og ledelse ,1 % Øvrig SV ,6 % Sum SV ,7 % Institutt for elektroteknikk og databeh ,5 % Institutt for indøk, risikostyring og planl ,2 % Institutt for konstruksjonstekn og material ,8 % Institutt for matte og natur ,5 % Institutt for petroleumsteknologi ,9 % Øvrig TN ,7 % Sum TN ,1 % 221 Sum fakultetene ,7 % Arkeologisk museum ,0 % SUM Fagenhetene ,6 % Universitetsbiblioteket ,6 % Felles ressurssenter ,8 % Sentrale stabsenheter ,5 % Øvrig stab og støtte ,1 % Sum støttefunksjoner ,7 % Til disposisjon direktør og styre ,1 % Sum til fordeling UiS ,2 % Tall i 1000 NOK Merknad 1: 11 millioner knyttet til forskningsresultater utenom publiseringer (Doktorgrader, NFR- og EUmidler er foreløpig ikke "riktig" fordelt på institutt Merknad 2: Til disposisjon for direktør og styre ligger ufordelte midler til stipendiater 2009, samt 3 mill til omstilling samt ca 4 mill til støtte til studentaktiviteter. Merknad 3: Stipendiater tildelt UiS i den såkalte krisepakken, samt næringslivs-ph.d. er fordelt på institutt. Dette utgjør alene en økning i strategiske satsninger fra på vel 10 millioner kroner. 10 Prognose basert på forventet pris- og lønnsutvikling, allerede vedtatte tildelinger i 2009 (krisepakke) og RNB, samt faktisk undervisnings- og forskningsproduksjon ved UiS i 2008 (ligger til grunn for bevilgning 2 år senere). 22

55 I tillegg er noe av resultatkomponenten i statsbevilgningen ufordelt (satt av i balanse). Denne avsetningen oppstår fordi totalproduksjonen ved UiS i 2008 (året som ligger til grunn for bevilgningen) lå noe over gjennomsnittlig totalproduksjon i perioden Se forslag 8. Tabell 7: "Balanse - glatting av produksjonsresultater" Satt av i 2010 Herav overført fra studiepoeng til balanse Herav overført fra publiseringspoeng til balanse Herav overført fra RBO til balanse Sum "overproduksjon i 2008" Tall i 1000 NOK Denne balansen oppstår fordi vi i 2008 har produsert mer enn gjennomsnittet Balansen får negative føringer når produksjonen et gitt år er mindre enn snittet siste 4 år (se forslag 8) Det må understrekes at tallene i tabell 6 og 7 ikke er endelige på grunnenhetsnivå. Utregningene baserer seg på basisdimensjoneringen i 2009, faktiske produksjonstall på instituttnivå på studiepoeng og publikasjonspoeng, samt kjent finansiering av studieplassendringene som ble gitt over statsbudsjettet for 2009, samt i revidert nasjonalbudsjett i EU-, NFR og doktorgradsdisputaser ( produsert i 2008) er ikke fordelt på instituttnivå i tabell 6 og 7. Forventet tildeling i 2010 som følge av disse ligger nå jevnt fordelt i basis på instituttene. 23

56 Referanser 1. Universitetet i Stavanger: Revidert intern fordelingsmodell statlig grunnbevilgning, Høgskolen i Agder: Beskrivelse av budsjettmodellen ved Høgskolen i Agder (gjeldende for 2007). 3. Universitetet i Agder: S-SAK 68/09, Revisjon av kriteria i formidlingsmodulen i budsjettmodellen for UiA, Universitetet i Oslo: Ny finansieringsmodell. Forslag til fordelingsmodell ved Universitetet i Oslo, 1. mars Tommy Staahl Gabrielsen et al; Finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren teoretiske vurderinger, 19. mai Ullandhaug, 14. september 2009, Frank Asche Synnøva Drange Benn Folkvord Tor Hauken Øystein Jegtvik Ola Kvaløy Eilef A. Meland Rolf L. Ringdahl Eli L. Kolstø Ellen H. Netland Martin Tjelta 24

57 Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Institutt for musikk og dans 30. september 2009 Høring om forslag til ny intern budsjettfordelingsmodell for UiS - tilbakemelding fra Institutt for musikk og dans Innledning Instituttet takker for anledning til å kommentere forslaget til ny intern budsjettfordelingsmodell for statlig finansiering ved Universitetet i Stavanger. Vi vil også gjerne uttrykke en glede over at denne problematikken blir gjort til gjenstand for nærmere undersøkelse med tanke på å utarbeide en ny modell. Vi har noen konkrete kommentarer til forslaget slik det fremstår i dokumentet som ble mottatt ved instituttet 14. september 2009, disse vil vi gå inn på nedenfor. Støtte til nedføring av budsjett til institutter og sentre IMD ser det som positivt at basisdelen blir styrket ved UiS ved at man beholder samme fordelingsforhold mellom de tre modulene basis, resultat og strategi - som blir fastsatt fra KD. Videre ser vi det som et gode at resultatansvaret synliggjøres ved å nedføre budsjettfordelingen helt ned til instituttnivå. Dette mener vi vil tydeliggjøre variasjonen mellom institutter innad i et fakultet og samtidig skape et større eierskap til budsjettarbeidet ved grunnenhetene. Utstyrskomponent ved særskilte driftsbehov IMD er et institutt som skiller seg vesentlig fra sine søsterinstitutter ved Det humanistisk fakultet ved vårt store behov for investeringer og drift/vedlikehold av instrumenter og teknisk utstyr, samt arrangementslokaler. Dette er et basisbehov en grunnleggende nødvendighet for å kunne drive en utøvende musikk- og danseutdanning av høy kvalitet, det er ikke et ekstra gode som fungerer som supplement. Våre musikere og dansere er helt avhengige av å ha tilgang på kvalitetsinstrumenter og utstyr som speiler den profesjonelle virkeligheten de vil møte i arbeidslivet. På denne bakgrunn vil vi melde et sterkt ønske om å etablere en tydeligere utstyrskomponent i budsjettfordelingsmodellen. Denne må ta høyde for de vesentlige forskjellene i infrastruktur mellom instituttene, og sikre at utstyrsparken holdes på et høyt nivå i et langsiktig perspektiv. En utstyrspost i basisdelen vil dessuten tydeliggjøre for både universitetet som institusjon og for KD at vi anerkjenner behovet for å opprettholde en høy utdanningskvalitet. Kunstnerisk produksjon del av kjernevirksomheten I UiS strategi 2020 ligger det føringer om innhold, kvalitet og relevans i kjerneaktiviteten ved universitetet utdanning, forskning og formidling. IMD ønsker at UiS som institusjon tar hensyn til at det foregår kunstnerisk produksjon ved enhetene. Med dette som bakgrunn vil Det humanistiske fakultet kunne få handlingsrom til å definere kunstnerisk produksjon som del av kjerneaktiviteten. Faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid er en essensiell del av ordinær drift ved Institutt for musikk og dans. Dersom fakultetet gis mulighet til å ta høyde for den faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som foregår ved IMD, vil fakultetet selv kunne

58 prioritere å sette av midler til å sikre en god og langsiktig basis for den videre utviklingen av instituttet. Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder har vært gjennom en lignende diskusjon og etablert egne interne retningslinjer for tildelinger basert på kunstnerisk produksjon. Med tanke på fremtiden for vår aktivitet og det videre strategiske samarbeidet med UiA, mener vi dette er en god vei å gå. På vegne av ledergruppen ved IMD, sign. Jens T. Larsen Instituttleder sign. Trym N. Holbek Kontorsjef

59 Til: Rektoratet Fakultetene Administrative enheter Tjenestemannsorganisasjonene StOr Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt UiS har over år hatt svake resultater innen sin internasjonale virksomhet sammenliknet med andre universiteter. Kunnskapsdepartementet har påpekt dette over lengre tid, sist i etatsstyringsmøte med UiS i april Vedlagte ligger utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Utredningen og (NB) universitetsdirektørens nye modell med kommentarer om organisering av støttetjenester (se side 2-5 i dette skrivet), er ment å være grunnlagsmateriale for diskusjon og høring internt om fremtidig styrking og organisering av den internasjonale virksomheten; internasjonalisering av forskningsvirksomheten, internasjonalisering av utdanningsvirksomheten, internasjonalisering hjemme (internasjonal campus med internasjonale studieprogram), samarbeid med land og regioner, organisering og ledelse. Videre behandling av saken er som følger: 1. Høringsfristen internt for dette dokumentet er satt til 1. sept Sak om den internasjonale virksomheten ved UiS vil etter høringsrunden bli lagt frem for styret i møte 17. sept Tilbakemeldinger sendes hege.skjelbred-knudsen@uis.no innen 1. sept Stavanger, 25. juni 2009 sign. Per Ramvi Universitetsdirektør 1

60 Organisering av administrative støttetjenester for den internasjonale virksomheten universitetsdirektørens kommentarer Målet med denne høringen er bl.a. å komme frem til en organisering av internasjonal virksomhet som kan utnytte dagens ressurser bedre samt takle udekkede og fremtidige behov. I utredningen skisserer arbeidsgruppen tre organisasjonsmodeller; modell 0 (dagens organisering av administrative støttetjenester for den internasjonale virksomheten), modell 1 (en avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid som omfatter både forsknings- og utdanningsvirksomhet) og modell 2 (to separate enheter; en enhet som omfatter internasjonaliseringen av utdanningsvirksomheten og en enhet som er en utvidet forskningsavdeling eller prosjektakkvisisjonsenhet). Universitetsdirektøren introduserer herved ytterligere en modell (modell 4) og ber om at modell 4 med tilhørende kommentarer vurderes og inkluderes i høringsuttalelsen. Modell 4 Universitetsdirektøren FreS eller Utdanningsavdelingen Fakultetene med internasjonale administrative koordinatorer (4 stillinger) og faglige koordinatorer Administrative koordinatorer med faglig rapportering/ tilknytting Internasjonalt kontor (internasjonal utdanningsvirksomhet) Totalt 9 stillinger; 4 still. fra UA+5 still. fra ESS, FReS Forskningssekretariat og Fagenhet for EU-forskning (f o m ) Strategi- og kommunikasjonsavd. Personalavdelingen Som det går frem av modell 4 ser universitetsdirektøren for seg en sammenslåing av de stillingene som i dag arbeider med internasjonale relasjoner i utdanningsavdelingen (4 faste stillinger) og de stillingene som arbeider med internasjonale relasjoner i enhet for studentservice (ESS), FReS (5 faste stillinger pr. høst 2009) til et internasjonalt kontor. Med dette vil en bedre kunne utnytte eksisterende personalressurser samt gjøre støttefunksjonen for internasjonale relasjoner mer synlig for studenter og ansatte. Internasjonalt kontor skal fungere som et vindu internt og eksternt og oppleves som et effektivt støtteapparat for de faglige i ulike internasjonaliseringsprosesser. 2

61 Videre anbefales det at de internasjonale administrative koordinatorene på fakultetene forblir liggende under dekan/ instituttleder, men samtidig faglig ligger under det sentrale internasjonale kontoret. Dette for å kunne se de totale administrative oppgavene for universitetet under ett ved tanke på rasjonalisering og revurdering samt forbedring av arbeidsdelingen mellom sentraladministrasjonen og fakultetene. Det vil også bedre informasjonsflyten og samarbeidet generelt mellom fakultetene og det sentrale internasjonale kontoret. De internasjonale faglige koordinatorene på fakultetene må samhandle med de internasjonale administrative koordinatorene på fakultetene og direkte med det sentrale internasjonale kontoret alt etter behov. Det tilsettes leder for det internasjonale kontoret som rapporterer til direktør for FreS eller til direktør for Utdanningsavdelingen. Vedkommende vil få daglig ansvar for all administrativ internasjonal utdanningsvirksomhet og vil kunne profilere og fokusere på internasjonalisering på en helt annen måte enn ved dagens organisering med fragmentert lederskap. Det tillegges prorektor et spesielt ansvar for den internasjonale strategien slik den er nedfelt i strategiplanen Universitetsdirektøren legger i modell 4 opp til at forskningsavdelingen (Forskningssekretariat og Fagenhet for EU-forskning) beholdes slik den er i dag. Imidlertid er det svært viktig at internasjonalt kontor og forskningsavdelingen har tett kontakt ved tanke på at flere av arbeidsoppgavene er av supplerende karakter. Som modell 4 viser så er også strategi- og kommunikasjonsavdelingen og personalavdelingen involvert i den internasjonale virksomheten. I tillegg er selvfølgelig flere andre avdelinger mer eller mindre involvert; internasjonaliseringen griper inn i hele virksomheten. Nedenstående opplisting (ref. bl.a. side 54 i utredningen) viser arbeidsoppgaver som bør ivaretas av et administrativt støtteapparat og forslag til hvor arbeidsoppgavene bør ligge i følge modell 4: Internasjonalt kontor (internasjonalisering av utdanningsvirksomhet) (9 stillinger samt 4 internasjonale fakultets-koordinatorstillinger med faglig rapportering/tilknytting) MERK! Nedenstående arbeidsoppgaver blir i dag, i mer eller mindre grad utført av utdanningsavdelingen, enhet for studentservice i FReS og de internasjonale koordinatorene på fakultetene. Arbeidsoppgavene ligger i dag enten i en enhet og eller de utføres av flere enheter. Ved etablering av Internasjonalt kontor skal arbeidsoppgavene revurderes, prioriteres, rasjonaliseres og fordeles innad i det sentrale kontoret og mellom det sentrale kontoret og fakultetene. Internasjonalt kontor skal være et vindu utad og innad Generelt Etablering og oppfølging av internasjonale institusjonelle samarbeidsavtaler i samarbeid med fakultetene og Forskningssekr./EU forskning Etablering og oppfølging av internasjonale samarbeidsavtaler på fakultetsnivå eller studieprogramnivå Representere UiS i internasjonale og nasjonale nettverk, seminarer og referansegrupper i samarbeid med fakultetene og Forskningssekr./EU forskning Førstehåndskontakt med utenlandske institusjoner når primærhensikten er utdanning 3

62 Koordinere besøk av utenlandske delegasjoner Koordinering av institusjonelle aktiviteter (utdanning) Rådgivning til rektor/direktør vedrørende institusjonens deltagelse i internasjonalt utdanningssamarbeid Oppfølging av nasjonal utdanningspolitikk vedrørende internasjonalisering av utdanningsprogrammene (implementering av Europapolitikken) - kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte, godkjenningen av grader og kvalifikasjoner, styrke livslang læring, videreutvikle kvalitetsarbeidet, m.m. Støtte til utviklingsfase og søknadsfase for programmer - Fredskorpset - Kvoteprogrammet - Nordplus - LLP Erasmus - Andre EU-program og EØS-program - Internasjonale fellesgrader og studieprogram Støtte/rådgivning til fagmiljøenes deltagelse i internasjonale aktiviteter: - ovennevnte programmer - Student- og lærerutveksling - utforming av avtaler - deltagelse og rådgivning ved workshops, konsortia og delegasjonsbesøk - Internasjonale helgradsstudier - Felles studieprogram og grader og doble grader - Prosjektsamarbeid Oppfølging av internasjonalt rettede og tilpassede studietilbud i forhold til internasjonalt og nasjonalt regelverk Rekruttering og informasjonsarbeid Støtte til fagmiljø i forbindelse med å utvikle utvekslingssemester/moduler/ engelskspråklige pakker Kontakt med SiS/ SiS Bolig Innreisende studenter inkludert PhD studenter (i kursiv) og delvis inkludert ansatte (i kursiv) Etablering og oppfølging av informasjonsarbeid om internasjonalt studietilbud ved UiS Veiledning av utenlandske søkere Veilede utenlandske studenter ved UiS (ikke faglig) Internasjonalt opptak - organisering og gjennomføring av internasjonalt studentopptak (fra søknadsweben til FS-registrering) Utvekslingsopptak, helgradsopptak og NOMSA. - Vurdering og kvalitetssikring av søknader fra ulike grupper (utvekslingsstudenter, internasjonale mastergradsstudenter og PhDstudenter/stipendiater og ansatte) - oppdatering og vedlikehold av UiS sine nettsider for internasjonale søkere/studenter Mottak av utenlandske studenter inkl. PhD studenter og ansatte - koordinering, planlegging og gjennomføring med praktisk oppfølging mht bolig, international orientation week, depositumkonto, visum, oppholdstillatelse, etc. Veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning 4

63 Utreisende studenter Veilede utreisende UiS-studenter - studieprogamavtaler (Erasmus/Nordplus) og institusjonsavtaler (study abroad) - visum, stipend, sikkerhet på reisen, andre ikke-faglige spørsmål Veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning Veiledning av ut-/innreisende studenter - informasjonsmøter - faglige spørsmål - forhåndsgodkjenning - sikkerhet på reisen - endelig godkjenning av utenlandsopphold - registrering i FS - mottak av utenlandske studenter Innpassing av utenlandsk utdanning Informasjonsarbeid Personalavdelingen/ personalfunksjonen ved fakultetene Vanlige personalfunksjoner Internasjonal rekruttering av ansatte Lønn og skatteregler (i samarbeid med økonomiavdelingen) for nyansatte, utreisende ansatte, foreleserutveksling/ansatt utveksling og PhD studenter/stipendiater Språkopplæring (engelsk) for utreisende ansatte Mottak nyansatte, lærerutveksling/ansatt-utveksling/ og PhD studenter/stipendiater - tilgang på infrastruktur etc., introduksjonsprogram for nyansatte, norskkurs, informasjon på nettet. Se ellers under Internasjonalt kontor i kursiv Mottak nyansatt, lærerutveksling/ansatt-utveksling/ og PhD studenter/stipendiater - visum/oppholdstillatelse i samarbeid med Internasjonalt kontor Strategi- og kommunikasjonsavdelingen Koordinere ved utforming av felles internasjonal informasjonsbrosjyre (UiS International Study Guide) samt rådgi ved eventuelt annet internasjonalt informasjonsmateriell Rådgi og bistå enhetene med informasjon på nettet Tilby informasjon på sikt til engelskspråklige alumner via Alumnisenteret; i første omgang på faggruppenivå Tilby kurset Bo og jobbe i Norge via Karrieresenteret. Aktuelt både for studenter og ansatte Kontaktinformasjon om internasjonal virksomhet på UiS på nettet, i sentralbordet, i studentekspedisjonen m m Internasjonalt kontor, administrative koordinatorer på fakultetene, personalavdelingen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen, forskningssekretariat og fagenhet for EU-forskning, økonomiavdelingen m. fl. skal, etter at Internasjonalt kontor er etablert, sette opp en felles liste over hvem som gjør hva, kontaktinformasjon etc. 5

64

65 STATUS FOR DEN INTERNASJONALE VIRKSOMHETEN VED UIS ANBEFALING OM VIDERE STRATEGIER, MÅL OG TILTAK RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE

66 INNHOLD Innledning... 4 Nyskapingsgevinster gjennom internasjonalt samarbeid... 4 Gammel og ny internasjonalisering... 4 Internasjonalisering hjemme... 5 Oppsummering av forslag til mål og tiltak... 5 Internasjonalisering av forskningsvirksomheten... 6 Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten... 7 Samarbeid med land og regioner... 9 Organisering og ledelse...9 Signering Arbeidsgruppe og mandat Gruppens sammensetning Gruppens mandat Arbeidsform Status UiS Internasjonalisering av utdanningsvirksomhet Alle studenter skal få tilbud om utenlandsopphold Antall programmer undervist på engelsk ved UiS Aktive samarbeidsavtaler Inn og utreisende studenter UiS sammenlignet med andre universiteter Internasjonalisering hjemme Administrative og faglige koordinatorer Særlige utfordringer Internasjonalisering av FoU-virksomheten EU forskning Annen programforskning Innkommende utenlandske forskere UiS forskere som reiser til utlandet Støtteapparat for internasjonalisering av forskning Øremerkede midler Internasjonalisering av personalfunksjonen Innledning Internasjonal mobilitet Rekruttering Oversetting og språkvask Mottak/integrering av utenlandske gjesteforskere/ansatte Opphold i utlandet Språk Forslag til mål og tiltak Internasjonalisering av forskningsvirksomheten Planlegging og ressurstilgang Utenlandsopphold for vitenskapelig ansatte Eksisterende nettverk ved UiS Forskningssentre og programområder Øke andel av EU, NFR og annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Forskningsincentiver og publisering Forskerutdanning- etablering av internasjonale nettverk Utenlandske gjesteforskere

67 Internasjonal rekruttering av vitenskapelig tilsatte Bruk av Professor II stillinger Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten Studentboliger Tilrettelegging i studieprogrammene for utreisende studenter Strategi for å øke antall innreisende studenter Engelskspråklige tilbud for innreisende utveksling- og helgradsstudenter ved UiS Språkopplæring i norsk og engelsk Studentvelferd Omdømme blant inn- og utreisende studenter Lærerutveksling og mobilitet for teknisk/administrativt ansatte Prosjektutvikling og deltagelse i europeiske og nordiske nettverk Fellesgrader og felles studieprogram Samarbeid med land og regioner Aktiv, oversiktelig og faglig kompatibel avtaleportefølje Organisering og ledelse Faglig ledelse Utvikling av hensiktsmessige administrative støttetjenester Vedlegg Akronymer Finansieringskilder for forskeropphold og forskningssamarbeid Samarbeidsavtaler

68 INNLEDNING Nyskapingsgevinster gjennom internasjonalt samarbeid Innovasjon handler om å utvikle ny kunnskap og å sette sammen kunnskap på nye måter. Kunnskap bidrar til å fremme politisk, økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Å skaffe seg adgang til kunnskapskildene er derfor en viktig nasjonal interesse. Den mest avanserte kunnskapskilden ligger i den internasjonale forskningsfronten. Skal Norge høste fra denne kilden, må norske forskere settes i stand til å yte til dens innhold og utvikling. Ny kunnskap er avhengig av velfungerende innovasjonssystemer for å bli brukt på en god måte. Det er derfor av vesentlig betydning at det etableres kanaler mellom universitetsmiljøer, bedrifter og videre til myndigheter så disse arbeider sammen om kunnskap og nye ideer. Akademisk innovasjon kan betegnes som en lagsport. Sjansen for å lykkes er bedre om man arbeider sammen og tør å sette sammen tverrfaglige team. Vinnerne vil bli de som satser internasjonalt både i undervisnings- og forskningsøyemed. Strategidokumentet for Universitetet i Stavanger fokuserer på innovasjon og nyskaping som overordnet verdigrunnlag fram mot Internasjonalt orientert forskning og utdanning vil være en garanti for at nyskaping og innovasjon preger universitetets virke på begge områder. Innovasjon forutsetter åpenhet og innebærer eksponering overfor omgivelsene. Nytenking finner ikke sted i navlebeskuende og innadvendte miljøer, men der hvor man stadig må ta stilling til nye ting og forstå nye situasjoner. Dette ligger også i internasjonaliseringens natur, være utadvendt og uredd, ville utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Stavangerregionen scorer særlig høyt på evnen til nyskaping og internasjonalisering tilgangen til utenlandske markeder og kompetanse. Vi er en veldig åpen region, med et sterkt innslag av utenlandsk arbeidskraft. Dette bør også gjenspeiles i arbeidskraft og studenter ved Universitetet i Stavanger. Gammel og ny internasjonalisering Forskning og forskningsbasert undervisning er i sin natur internasjonal fordi en bidrar til og henter fra en åpen kunnskapsarena hvor aktører fra hele verden deltar. Dette innebærer at universitetet alltid vil være internasjonalt orientert, og universitetets kvalitet vil i stor grad være reflektert i hvilken grad en deltar på den internasjonale kunnskapsarenaen. Viktigheten av internasjonalisering er sterkt fremhevet i utdanningspolitiske dokumenter de senere år. Norge undertegnet i 1999 Bolognadeklarasjonen sammen med 29 andre land i Europa. Denne har som målsetting å etablere et europeisk rom for høyere utdanning som kan måle seg med høyere utdanning i resten av verden. Kvalitetsreformen 1 er Norges oppfølging av Bolognadeklarasjonen og forutsetter at kvalitet og internasjonalisering henger sammen, og det settes derfor konkrete mål for både utdanning og forskning. Dette følges også opp i Forskningsmeldingen 2 hvor det påpekes at internasjonalt samarbeid i større grad enn i dag må være en integrert del av hele det norske forskningssystemet. Dette innebærer at Universitetet i Stavanger må ha et bevisst forhold til den internasjonale dimensjonen i sin virksomhet for å utføre sitt oppdrag som universitet. Politiske føringer gjør det enda klarere at samfunnet forventer at universitetet opprettholder sin kvalitet ved å samarbeide 1 St. meld 27 ( ) "Gjør din plikt - Krev din rett - Kvalitetsreform av høyere utdanning" 2 St. meld 20 ( ) "Vilje til forskning" 4

69 og konkurrere med andre lands forskningsinstitusjoner. Fordi undervisningen skal være forskningsbasert, må også internasjonalisering av forskning og utdanning sees i sammenheng. Det snakkes om gammel og ny internasjonalisering av utdanningsprogrammer. Gammel internasjonalisering er samarbeid omkring mobilitet. Senere har blant annet spørsmål om pensum, nettverk, livslang læring, standardsetting, rankinglister og markedstilgang kommet med i diskusjonene. Alt dette gjør at ny internasjonalisering henger sammen med utdanningspolitiske spørsmål generelt eller til og med blir et overordnent utdanningspolitisk tema. Det handler nå også om den daglige drift av organisasjonen. Rammevilkårene krever strategiske handlinger innenfor internasjonalisering for å fremme egenart og konkurranseevne. Den nye internasjonaliseringen flytter ansvaret over fra fakultetet til ledelsen ved institusjonene. Fordi Universitetet i Stavanger er et nytt universitet er ikke fokuset like sterk på det internasjonale elementet i alle universitetets avdelinger. I mange dimensjoner er det fremdeles høyskoleperspektivet, med fokus på undervisning av etablert kunnskap som råder. Hvordan universitetet evner å internasjonalisere sin virksomhet er derfor også nært knyttet til i hvilken grad høyskolen faktisk endres til et universitet i annet enn navnet. Dette gjør også at beslutninger og ledelse relatert til internasjonaliseringen er et av universitetets viktigste strategiske områder. Dersom ressurser til internasjonalisering ikke er tilgjengelig, velger man følgelig vekk deler av universitetsoppdraget og risikerer å bli et B- eller C -universitet. Internasjonalisering hjemme Internationalisation at Home, eller bare I@H, beskriver en campus som ikke bare mer eller mindre tilfeldigvis har noen utenlandske studenter som rusler rundt med gyldig studiekort. I@H forutsetter at universitetet har en bevisst prosess rundt dette med internasjonal studentrekruttering, valg av utenlandske samarbeidspartnere, internasjonalisering av de ordinære studieprogrammene, rene internasjonale grader, skikkelig mottak av internasjonale studenter, gjennomtenkt oppfølging av de utenlandske studentene, inntakskvalitet og studiegjennomføring der det internasjonale/multikulturelle er en selvfølgelig og gjennomtenkt del av prosessen. I@H er også like selvfølgelig rettet mot de norske studentene. De skal motta internasjonal kompetanse gjennom sitt studieløp, ikke bare gjennom et opphold i utlandet, men fordi hjemmestudiet er internasjonalisert og har internasjonale studenter. I@H betyr at UiS like selvfølgelig er til for studenter lokalt som internasjonalt. I@H, internasjonalisering og samarbeid med samfunnet: regionen og landet har et internasjonalt arbeidsmarked. Universitetet har en viktig rolle her som bidragsyter av arbeidskraft med internasjonal kompetanse, både nordmenn og utlendinger. Dette er også I@H. OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL MÅL OG TILTAK For å imøtekomme fristen for å fullføre arbeidet, har gruppen valgt å ikke fokusere på ansvarsavklaring og kostnadsdel for alle tiltakene, men fokusere på noen anbefalinger. Gruppen mener dette må følges opp i et videre arbeid med en konkret handlingsplan for internasjonalisering. Dersom en handlingsplan ikke følger opp de nødvendige prioriteringene og eventuelt omprioriterer ressurser, vil UiS stagnere på området. Under følger en oppsummering av arbeidsgruppens forslag til mål ( ) og tiltak (ο). Problemstillinger og drøfting kan leses i kapittelet Forslag til mål og tiltak. 5

70 Internasjonalisering av forskningsvirksomheten Internasjonal aktivitet er den beste indikatoren på et velfungerende universitet, og internasjonal vitenskapelig publisering og prosjektakkvisisjon må økes. Øke antallet UiS ansatte på kortere og lengre utenlandsopphold. o Tilrettelegge for lengre opphold i utlandet, 6 12 måneder o Stipend etter NFRs satser ved utenlandsopphold o Mer strategisk bruk av vikarstipend (prioritere de som skal til utlandet) o Gi anledning til å avtale opphold lenger tid på forhånd (Et år som i dag er kort hvis en skal søke om ekstern finansiering etc.) o Tilrettelegge administrativt for at det skal være lett å ha med seg nødvendig informasjon for å inngå avtaler og et klart kontaktpunkt når en kommer tilbake med avtaleforslag. Gjøre det lettere å ta i mot besøk fra utenlandske forskere, og gjøre det lettere for disse å trives og gjøre jobben sin når de først er her. o Bedre infrastruktur på boligsiden og på kontor- og utstyrssiden o Enkle og klare rutiner med klare ansvarsforhold ved innlosjering og etablering av kontorarbeidsplass, tilganger osv for den enkelte Øke rekruttering av dyktige vitenskapelig ansatte. Bedre tilrettelegging for internasjonal rekruttering. o Alle vitenskapelige stillinger må lyses ut internasjonalt, minimum på den europeiske forskermobilitetsportalen (Euraxess) o Bedre avlønning av toppkvalifiserte søkere o Rekrutteringssamarbeid med IRIS hvor en kan ha stilling i begge institusjonene o Raskere rekrutteringsprosess, bruk av kallelse til førstestillinger o Språkopplæring: - engelskopplæring for de ansatte som deltar i rekrutteringsprosessen - norskopplæring for nyansatte utlendinger o Informasjonspakke til de som kommer til UiS o Introduksjonssamlinger for nyansatte bør tilbys på engelsk. o Sikre støttefunksjoner med spisskompetanse og ansvar o Gjøre bruk av de mulighetene som f eks ligger i INN Rogaland Legge til rette for etablering av internasjonale nettverk i forskerutdanningen. o Gi studiepoengsuttelling i forskerutdanningen for konferansebidrag o Prioritere internasjonale fagsamlinger ved UiS o Tilstrebe et utenlandsopphold på minimum 5 måneder i løpet av stipendiatperioden Få oversikt over eksisterende internasjonalt samarbeide ved UiS og lage rutiner og ordninger slik at UiS kan dra nytte av den enkelte forskers kontakter. o Eksisterende internasjonalt samarbeid må kartlegges o Etablere rutiner for å holde oversikt over og hvordan en benytter samarbeid o Utkrystalisere strategiske avtaler for institutt/program hvilke avtaler er viktigere enn andre Øke andel av EU, NFR og andre eksternt finansierte prosjekter slik at UiS oppnår samme nivå som andre universiteter på BOA. o Prosjektadministrasjonen ved UiS må styrkes o Støttefunksjoner knyttet til prosjektutvikling og søknader må styrkes, og koordineres med IRIS o Tildelte forskningsprosjekter bør tas høyde for i arbeidsplaner før fordelingen mellom forskning og undervisning gjøres o Premiering av søknader opprettholdes i en prøveperiode på to år, hvorpå den taes opp til evaluering o Søknader om ekstern finansiering bør sendes inn fra UiS, og deretter legges til IRIS dersom det er hensiktmessig 6

71 o Søknader hvor IRIS-forsker deltar bør sendes inn fra UiS. IRIS-personell innleies hos UiS og en avtale mellom IRIS og UiS ivaretar en fordeling av KD midler i etterkant Forutsetninger for økt internasjonal forskningsvirksomhet: Forutsigbarheten i tilgang til forskningsressurser bør bedres. o Øke fleksibiliteten i tildeling av ressurser slik at planleggingshorisonten kan forlenges o Gjøre kriteriene for tildeling av ressurser så forutsigbar som mulig, blant annet ved å knytte deler av tildelingen til den enkelte forskers (produksjon) publisering. o Arrangere seminar/kurs for å øke kompetansen i forhold til artikkelskriving, publisering, prosjektdeltagelse og andre elementer i internasjonalisering Det bør settes inn tiltak for å øke publiseringen, forbedre forskningskvaliteten og deltagelsen i faglige nettverk. o Individuelt publiseringsorientert incentivsystem for aktive forskere o Oppstartsordninger for faglig ansatte som ønsker å bli forskningsaktive Det bør legges til rette for mer strategisk bruk av professor II stillinger. o Øke andelen internasjonale Professor II stillinger o Utnytte Professor II stillinger i større grad til forskningsformål (forskning, prosjektgenerering) Alle forskningssentre og programområder ved UiS må ha en klar internasjonal profil med et utstrakt internasjonalt samarbeid. o Når søknader om status som forskningssenter eller programområde vurderes må den internasjonale virksomheten tillegges betydelig vekt o I evalueringer og oppfølging må internasjonal virksomhet tillegges betydelig vekt Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten Øke antall tilgjengelige boenheter for internasjonale studenter. o Dialog med SiS mht provisoriske løsninger (som privat boligformidling eller et økende antall brakker på campus) i nærmeste fremtid UiS har et akutt behov før studiestart høsten 2009 o Plan for utbygging av boliger på lengre sikt o Politisk lobbyvirksomhet og dialog med kommune/næringsliv Bedre tilrettelegging og organisering av studieprogrammene ved UiS. o Utvekslingsopphold skal ifølge Kvalitetsreformen være en integrert del av alle studieprogram. Det må opprettes et internasjonalt semester (mobilitetsvindu) i hvert studieprogram o Gjennomgang og god oppfølging av avtaleportefølje med hensyn til faglig tilbud ved partnerinstitusjoner for å sikre kvalitetsutveksling (kompatibilitet mellom studier ved UiS og studier som velges ved utvekslingsinstitusjonen, bedre flyt i faglig godkjenning fra utvekslingsinstitusjoner) o Faglige og administrative ressurser på studieprogramnivå bør prioriteres; faglig koordinator i minimum 25 % stilling ved hvert studieprogram eller institutt er en forutsetning Øke studentrekruttering av dyktige studenter. o Forbedring av rutine- og aktivitetsbeskrivelse mht rekruttering av internasjonale studenter av en felles gruppe med representanter fra UA, ESS, SKA og fakultetene o Sikre klarere ansvarsfordeling vedrørende informasjon på nettsider. Dette gjelder alle språkformer o Sikre at UiS kommer tidlig opp i søkermotorer på Internett som en del av styrket markedsføring av UIS o Regelmessig (min. en gang per år) utsendelse av en oppdatert og standardisert infopakke til alle partnerinstitusjoner og norske utenriksstasjoner med både 7

72 studietilbud og oppdatert kontaktinformasjon, mottaksprogram og akademisk kalender ved UiS o Arbeide for å øke antallet stipend, sjekke muligheter for opprettelse av stipendfond eller fund raising (for eksempel Alumni Associations i utlandet) til sponsing av mottaksapparat, markedsføring, studentstipend, etc. Øke antall studieprogram og emner på engelsk. o Etablere ett til to engelskspråklige semestre (emnepakker) i hvert studieprogram på bachelor- og masternivå o Etablering av flere engelskspråklige emner på tvers av studieprogram/grader bør vurderes o Internasjonale helgradsstudier bør hovedsakelig være på mastergradsnivå o Incentivordninger for faglærer som underviser på engelsk bør vurderes; f eks uttelling i form av høyere undervisningsfaktor i arbeidsplanen o Bedre samsvar mellom emnerevisjon i FS og Internett, samt tidligere publisering o Flere program med mulighet for e-læring, større fleksibilitet Bedre forberedelse til videre studier på norsk ved UiS for NOMSA-studenter og tilbud av flere språkkurs i engelsk og norsk. o Kontinuerlig språklig oppfølging av eks-nomsa studenter i en overgangsperiode o Satse på å bygge opp et fagmiljø omkring Norsk som andrespråk der også norskkurs utenom NOMSA blir tilbudt o Tilby parallelle norskkurs ved UiS på ulike nivå gjennom hele semesteret med kontinuitet gjennom det akademiske året o Kurs i engelsk tilpasset ansattes behov Bedre studentvelferd for internasjonale studenter. o Likestilling av norske og utenlandske studenter o Internasjonale studenter bør få tilgang til en engelsk versjon av boligtorget, noe som er vanlig ved andre studiesteder. o SiS bør opprette en stilling øremerket utenlandske studenter (som ved UiT eller UiB - delvis finansiert av universitetet). Dette vil bedre integreringen av internasjonale studenter, deres forståelse av norsk kultur og samfunn, og styrke UiS som internasjonal campus o Veileder ved SiS bør samarbeide med legesenter, tannleger, hjelpe studenter med fastlegeordningen og informere dem om andre helsetjenester i forbindelse med graviditet, sykdom, osv. (ordning som eksisterer ved UiO og UiT) o UiS bør også kunne tilby kurs i studieteknikk på engelsk Profilere UiS som en god utdanningsinstitusjon. o Kartlegging av erfaringer fra utenlandsopphold for norske studenter o Kartlegge utenlandske studenters utbytte ved UiS. Økt utnyttelse av programmer for internasjonal mobilitet av ansatte. o Gjesteforelesere bør bes om en kort presentasjon om hvilke fagspesifikke muligheter for studentutveksling som finnes ved deres hjemmeinstitusjon o Utreisende lærere bør virke som våre ambassadører, markedsføre studieprogram ved UiS og få med seg relevante engelske brosjyrer fra UiS o Finansiering av hele oppholdet for utreisende forelesere og ansatte kan være et viktig incentiv for å få større aktivitet innenfor lærerutveksling, siden Erasmusstipendet ikke dekker alle kostnader o Bedre administrativt støtteapparat som tilrettelegger for utenlandsopphold Økt deltakelse i LLP (EUs utdanningsprogram for livslang læring), Nordplus og andre utdanningsprogrammer. o Bedre støttefunksjon for deltagelse i EU-utdanningsprogram med ansvaret for kompetansebygging i de ulike programmene o Mulighet for faglig ansatte å få skrevet inn deltagelse i slikt arbeid i sine arbeidsplaner uten å miste FoU-tid o Hjelp med informasjon ang. programmer og utlysninger ( Calls ) i tide, forberedelse av en kjørebok for internasjonalisering med case studies/vellykkede prosjekter ved UiS 8

73 Flere fellesgrader og felles studieprogram/emner. o Fagmiljøene bør bli mer aktive med tanke på mulighetene til å samarbeide om grader, studieprogam og emner med anerkjente universiteter i utlandet En mer aktiv, oversiktelig og faglig kompatibel avtaleportefølje. o Gjennomgang av avtaleportefølje passive/aktive o Etablering av fremtidige avtaler bør baseres på etablerte kriteria som forteller om avtalen er interessant for studentutveksling (faglig tilbud, bolig, sosialt liv ved partnerinstitusjonen, bindende engasjement mellom partnere, forutsigbar relasjon, fordeling av arbeidsoppgaver og plikter osv) o Bevisst valg av strategiske samarbeidspartnere, allianser og nettverk bør vurderes (hvem, hvor, hvorfor?) o UiS bør ikke inngå avtaler med mindre det er minst ett fagmiljø som ønsker å forplikte seg i samarbeidet. Man bør alltid vurdere den konkrete nytten eller interessen for en avtale Samarbeid med land og regioner Samarbeide med mange og inngå strategiske allianser med noen få o UiS må prioritere samarbeid med institusjoner i Norden, EU, Nord-Amerika (USA og Canada) og Nordområdene i tråd nasjonale prioriteringer. UiS bør i enkelte tilfeller også utnytte fordelene ved å følge opp satsing på nasjonale samarbeidsland utenfor nevnte områder, eksempelvis Kina o Søke medlemskap i European Consortium of Innovative Universities o I utviklingssamarbeid må UiS prioritere institusjoner i UDs samarbeidsland. Eksempelvis vil Madagaskar og Tanzania være sentrale o Instituttene og faggruppene må kunne utvikle relasjoner med institusjoner i andre regioner i tråd med faglige prioriteringer. Det vises også til avsnitt om tilrettelegging i studieprogrammene for utreisende studenter, samt foreslått kartlegging og bedre utnyttelse av personlige forskningsnettverk Organisering og ledelse Større fokus på den internasjonale utdannings- og forskningsvirksomheten i de sentrale utvalgene. o Utvide/styrke mandatene til det sentrale forskningsutvalget, doktorgradsutdanningsutvalget og utdanningsutvalget med tanke på å få økt fokus på det internasjonale arbeidet o Utdanningsutvalget bør stille strengere krav om at alle studieprogram oppretter et internasjonalt semester (mobilitetsvindu) og at alle studieprogram tilrettelegger for studentmobilitet. Det bør utarbeides klarere interne retningslinjer for internasjonalisering av programmene der dette er nødvendig o Forskningsmidler og utenlandsstipend/vikarstipend kan fordeles av det sentrale forskningsutvalget, med god tidshorisont og etter kriterier med fokus på internasjonalisering o Det sentrale forskningsutvalget utvalget skal legge vekt på at programområder og strategiske prosjekter innenfor FoU området har en tydelig internasjonal dimensjon ved godkjenning og tildeling av midler o Det sentrale forskningsutvalget skal påse at internasjonalisering er spesifikt berørt i alle handlingsplaner og strategidokument som omhandler forskningsvirksomheten Sikre faglig kvalitet og relevans i internasjonaliseringen av utdanningsprogrammene, samtidig som en større del av det faglige personalet blir trukket inn i prosessen o Alle studieprogram/institutt må ha formelt oppnevnte faglige internasjonale koordinatorer med klart mandat fra instituttleder 9

74

75 ARBEIDSGRUPPE OG MANDAT Gruppens sammensetning Leder: Venche Hvidsten, universitetslektor, IH, SV-fak Terje Ingebrigt Våland, professor, NHS-IØL, SV-fak Berit Berg Tjørhom, stipendiat, IMKS, SV-fak Monika Røthle, førstelektor, IFU, HUM-fak Dan Dyrli Daatland, førsteamanuensis, IAS, HUM-fak Frank Asche, professor, IØRP, TN-fak Troels Jacobsen, Leder, Fagenhet for EU-forskning Bente Dale, rådgiver, TN-fak Tore Klepsvik, seniorrådgiver internasjonale relasjoner, Utdanningsavdelingen Kristel Skorge, underdirektør, forskningssekretariatet Tore Bjørn Hatleskog, underdirektør, personalavdelingen John B. Møst, ressursdirektør Kristofer Henrichsen, utdanningsdirektør Gaute Juveth og Rebecca Charboneau, StOr Sekretariat: Magdalena Brekke, rådgiver internasjonale relasjoner, Enhet for studentservice Bjarte Hoem, rådgiver internasjonale relasjoner, Utdanningsavdelingen Gruppens mandat Mandatet til gruppen sitt arbeid er som følger: Universitetet i Stavanger har over år hatt svake resultater innen sin internasjonale virksomhet. Kunnskapsdepartementet har påpekt dette over lengre tid, sist i etatstyringsmøtet med UiS i april Målet med arbeidet er å legge til rette for en styrking av den internasjonale dimensjonen i all virksomhet ved UiS. Med utgangspunkt i høringsutkastet for Strategi og gjennomgang av status 2008 skal gruppen vurdere og gi anbefaling om mål, strategier og tiltak for: Internasjonalisering av forskningsvirksomheten - Utvikling/styrking av infrastruktur/støtteapparat for internasjonalisering - Bedre utnytting av det nasjonale og internasjonale virkemiddelapparatet - Vurdere incentivsystemer for internasjonalisering med særlig vekt på ansattemobilitet Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten - UiS-studentenes rett til utenlandsopphold - faglig og administrativ tilrettelegging - UiS ansvar, studentenes ansvar - Gjestestudenter - Utvekslingsprogrammer - Internasjonale helgradsstudier - Prioritering og utvikling av programporteføljen, utveksling og helgrad - Internasjonal rekruttering - Vurdere incentivsystemer for internasjonalisering Internasjonalisering hjemme 11

76 - Styrke UiS som intenasjonal campus Avtaleporteføljen - Gjøre individuelle relasjoner til et kollektivt gode for UiS - Utnytte utdanningsavtalene bedre også i forskningssammenheng - Strategiske samarbeidsrelasjoner - Geografiske prioriteringer Service- og støtteapparat for mobilitet - Utreisende studenter, phd-kandidater og vitenskapelig personale - Ansvarsavklaring UiS og reisende - Innreisende studenter, phd-kandidater og gjesteforskere - Ansvarsavklaring UiS og gjester - Boligsituasjonen og velferdstjenester - SiS rolle som serviceorganisasjon for bolig og velferd - Opptak og immigrasjon, faglig og sosial integrasjon av gjester Organisering og ressursbehov - Faglig og administrativ ansvarsavklaring - Ansvars- og arbeidsdeling mellom nivåene sentralt, fakultet, institutt - Ivaretakelse av støttebehov for utdanning og forskning Gruppen bes legge særlig vekt på hvordan ressurser kan utnyttes bedre i utvikling av internasjonalt samarbeid både for utdanning og forskning. Gruppen kan dele seg i underutvalg og fordele arbeid (for eksempel SiS rolle som serviceorganisasjon) som jobber parallelt, for etter hvert å integrere dette med hele gruppen. Utdanningsavdelingen og Felles ressurssenter sørger for nødvendig sekretærhjelp til gruppen. Gruppen leverer sine tilrådinger til universitetsdirektøren innen 31. desember 2008 med tanke på at det legges fram forslag til handlingsplan for internasjonalisering for behandling i styret våren 2009, etter at den varslede stortingsmeldingen om internasjonalisering foreligger. Godkjent av universitetsdirektøren 26. juni 2008 Arbeidsform Arbeidsgruppen har siden den 2. september 2008 hatt 6 fellesmøter. Det siste møte i arbeidsgruppen ble gjennomført den 9. februar Etter første møte delte gruppen seg i to undergrupper, henholdsvis for forskning og forskerutdanning og utdanning og studentvelferd. Utdanningsgruppen har hatt 4 møter, mens forskergruppen har hatt 6 møter. Universitetsdirektøren har godkjent at arbeidsgruppens frist å for leverer sine tilrådinger utsettes til 20. februar

77 STATUS UIS INTERNASJONALISERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHET Stortingets vedtak i forbindelse med Kvalitetsreformen gjelder fortsatt, og departementet vurderer dette som et pålegg ovenfor institusjonene: - Alle utdanningsinstitusjonene skal tilby alle studentene som ønsker det et studieopphold i utlandet som en del av et gradsstudium. UiS har bred erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid både innenfor undervisning og forskning. Dette engasjementet er stigende ettersom flere studieprogram nå tilbys på engelsk. Videre er det en økende tendens at flere vitenskapelige ansatte deltar i internasjonalt utdanningssamarbeid. UiS sitt kvalitetssystem benyttes kun for emner som det undervises i ved UiS, og dermed bare for innreisende studenter (internasjonale). Sluttevalueringer blant internasjonale studenter viser samlet sett en klart bedre vurdering av studiekvaliteten enn tilsvarende blant norske studenter. Studiekvaliteten for innvekslingsstudentene vurderes derfor å være tilfredsstillende med hensyn til program og undervisning, men at infrastrukturen på campus har forbedringspotensial. Internasjonale studenter ved UiS sine engelskspråklige mastergradsprogram har høy akademisk standard. De bidrar til å heve kvaliteten på utdanningen og er aktive i undervisningen. Analyser av gjennomstrømning viser at denne er høyere hos våre internasjonale studenter enn de norske studentene på samme studium. Alle studenter skal få tilbud om utenlandsopphold Alle som tar gradstudier ved UiS blir informert om at de har anledning til å kombinere studiene med et utlandsopphold. Som statistikken under viser, varierer antallet studenter som benytter seg av tilbudet om studieopphold i utlandet. Erfaringene tilsier at flere studenter drar på utvekslingsopphold dersom dette er en integrert del av studieprogrammene, og at tilbudet har en ledelsesforankring og prioritereres med hensyn til faglige og administrative ressurser. Et eksempel på dette er fagemnet komparativ pedagogikk, der utenlandsopphold er en integrert del av tilbudet innenfor førskole- og allmennlærerutdanningen. Nesten alle studentene som hadde et utenlandsopphold ved førskoleog allmennlærerutdanningen er tilknyttet dette faget. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet kan legge forholdene bedre til rette for utvekslingsopphold for egne studenter. Studieprogrammene har mange obligatoriske emner og dette hindrer individuelle valgkombinasjoner. Fakultetet sier de arbeider med vurdering av struktur i mastergradsstudiene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet er fortsatt det fakultet som har høyest utvekslingsaktivitet. Alle instituttene har tilbud til sine studenter om utenlandsopphold, men det er store variasjoner på omfanget av tilbud innenfor de ulike studieprogrammene. Det er foreløpig usikkert hvor mange av studieprogrammene ved UiS som formelt har tilrettelagt for utenlandsopphold i studieplanene. 13

78 Antall programmer undervist på engelsk ved UiS UiS tilbød i 2007 følgende fremmedspråklige programmer: 1. Master i utøvende musikk 120 ECTS 2. Music Performance, videreutdanning 60 ECTS 3. Joint MA in Migration and Intercultural Relations ECTS 4. Master in Literacy Studies 120 ECTS 5. MSc in Petroleum Engineering 120 ECTS 6. MSc in Offshore Technology 120 ECTS 7. MSc in Environmental Engineering 120 ECTS Fra MSc in Hotel and Tourism Leadership 120 ECTS 2. MSc in Computer Science 120 ECTS Fra MSc in Biological Chemistry 120 ECTS 4. MSc in Enviromental Monitoring and Nature Managemenet in the Nothern Oil and Gas Producing Regions 120 ECTS I tillegg til ni mastergradsprogrammer i 2008, tilbyr UiS engelskspråklige emner innenfor ulike fagområder: 1. musikk, videreutdanninger 240 ECTS 2. engelsk årsstudium og fordypning 90 ECTS 3. komparativ pedagogikk 30 ECTS 4. økonomi, ledelse, hotell og reiseliv 60 ECTS 5. sykepleie 30 ECTS 6. science and technology (Mechanical and Civil Engineering, Natural Science and Mathematics, Industrial Economics, Risk Management and Planning) 30 ECTS Aktive samarbeidsavtaler UiS har 187 registrerte samarbeidsavtaler 4 - eksklusiv avtaler innenfor ca 25 Nordplusnettverk. 78 av disse avtalene hadde mobilitet i 2007 og 61 avtaler har ingen registrert aktivitet innenfor hele avtaleperioden (flere avtaler er inngått i 2008). Innenfor Nordplusprogrammet er Nordlys det største nettverket. Dette inkluderer alle universitetene i Norden og er et tverrfaglig nettverk for student- og lærermobilitet. Majoriteten av avtalene omhandler kun studentmobilitet og evt. lærermobilitet. Det ligger sannsynligvis et stort potensial i å engasjere flere forskere i denne problematikken og igangsette flere avtaler gjennom individuelle forskningskontakter. Ved UiS har vi innenfor studentmobilitet såkalte institusjonsavtaler (bilaterale avtaler) og studieprogramavtaler. Førstenevnte administreres av Internasjonale relasjoner og inkluderer som regel alle fagområder ved universitetet. Studieprogramavtalene administreres av fakultetene og omfatter som regel bare ett fagområde (institutt). De fleste avtaler innenfor Europa er studieprogramavtaler (Erasmus-programmet). De fleste avtalene opprettes uten inngående kjennskap til alle aktuelle studieprogram ved partnerinstitusjonen. Dette innebærer at det må foretas en faglig forhåndsgodkjenning i forkant av UiS-studentenes utvekslingsperiode og endelig godkjenning av kurs umiddelbart etter utvekslingsoppholdet. Nesten hvert studieopphold i utlandet blir derfor en individuell sak som medfører tidkrevende arbeidsinnsats. 3 Opptak høst 2006 og høst Registrerte avtaler med gyldighet i juni

79 Se liste over samarbeidsavtaler under Vedlegg. Inn og utreisende studenter Antallet utenlandske studenter øker hvert år. I de siste årene skyldes økningen først og fremst at Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har økt markedsføringen av sitt tilbud til andre internasjonale universiteter, inngått flere nye Erasmus-avtaler og utvidet sitt engelskspråklige tilbud. Utvekslingen på dette fakultetet har økt som et resultat av dette, samtidig har antallet utenlandske helgradsstudenter økt som følge av nye mastergradsprogram på engelsk. Antall UiS-studenter som reiser ut har stagnert siden 2005 (liten økning i 2008). Dette er også en nasjonal trend, men ettersom UiS ligger langt under gjennomsnittet blant de andre universitetene har vi fremdeles et stort potensial for økning av studentmobiliteten. Status innreisende studenter 5 : Universitetet i Stavanger: Fakultet HUM 24 (24) 72 (25) 77 (29) 80 (32) 94 (43) SV 23 (23) 25 (25) 43 (43) 36 (36) 36 (36) TN 3 (3) 16 (16) 23 (20) 27 (26) 48 (40) Uspes. 3 Sum 50 (50) 113 (66) 143 (92) 143 (94) 181 (122) Status utreisende studenter 5 Universitetet i Stavanger: Fakultet HUM 0 (0) 5 (4) 17 (17) 12 (11) 18 (18) SV 77 (70) 97 (79) 88 (79) 83 (76) 74 (64) TN 1 (1) 5 (4) 3 (3) 12 (8) 27 (24) Sum 78 (71) 107 (87) 108 (99) 107 (95) 119 (106) Status inn- og utreisende studenter 2007 (Budsjettrapport) 5 : Institusjonsorganiserte Antall totalt Antall kvinner program Innreisende Utreisende Innreisende Utreisende Andre program Bilaterale avtaler Erasmus Link Kvoteprogram NORAD Nordplus Praksisprogrammer Sokrates/ERASMUS Sum Individbaserte avtaler Total sum Fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Studieopphold over tre måneder. Registreres i det budsjettåret oppholdet avsluttes. Alle unntatt individbasert mobilitet står i parentes. Kun avtalebasert mobilitet (ikke individbasert) gir ekstra uttelling i finansieringsmodellen 15

80 UiS sammenlignet med andre universiteter Studentmobiltiet Totalt inn/ut (alle unntatt individbasert mobilitet står i parentes) Antall stud. H UiS [7579] 128 (121) 220 (153) 251 (191) 250 (189) 300 (228) UiA [7731] 372 (363) 386 (366) 413 (402) 370 (368) 347 (346) UiTø [5293] 258 (254) 308 (290) 296 (295) 307 (296) 228 (220) UiB [14032] 997 (886) 1078 (986) 1200 (1140) 1204 (1148) 1208 (1146) UiO [27030] 1158 (1031) 1481 (1288) 1671 (1493) 1689 (1457) 1751 (1537) NTNU [19517] 1123 (1062) 1186 (1084) 1282 (1157) 1222 (1108) 1450 (1208) UMB [3115] 299 (248) 231 (190) 213 (177) 212 (194) 219 (196) De andre universitetene registrerer ikke utenlandske helgradsstudenter som individbasert studentutveksling. For innreisende studenter er det følgelig mest naturlig å sammenlikne tallene i parentes 6. Tabellen under viser at de andre universitetene i reelle tall har to til tre ganger høyere mobilitet enn UiS. Antall innreisende utvekslingstudenter (alle unntatt individbasert) i forhold til antall registrerte studenter ,00 % 4,50 % 4,00 % 3,50 % 3,00 % % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % UiS UiA UiO UiTø NTNU UMB UiB Alle utreisende studenter i forhold til antall registrerte studenter ,00 % 3,50 % 3,00 % 2,50 % % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % UiTø UiS UiA UMB NTNU UiO UiB 6 Alle unntatt individbasert mobilitet står i parentes. Kun avtalebasert mobilitet (ikke individbasert) gir ekstra uttelling i finansieringsmodellen). 16

81 Internasjonale mastergrader i Institusjon: Antall: UiA 2 UiS 9 UiO 33 NTNU 31 UiB 29 UMB 7 UiTø 17 Antall internasjonale master i forhold til registrerte studenter 2008 UiA UiS UiO NTNU UiB UMB UiTø Internasjonalisering hjemme Internationalisation at Home. Eller bare I@H. Dette er et begrep innenfor fagfeltet International Education. Det er et begrep vi bruker ift hvorvidt universitetet har en internasjonal campus med internasjonale studieprogram. I@H er også et forskningsområde. I europeisk sammenheng er Bengt Nilsson fra Universitetet i Malmö en av de mest kjente. I I@H er internasjonale studenter en utfordring, en selvfølge og en ressurs. For UiS er tre av de største utfordringene å 1. legge til rette for at de utenlandske studentene ved norske program kan oppnå like gode resultater som de norske 2. arbeide for at de internasjonale studentene oppnår en bedre sosial integrering med de norske studentene 3. arbeide for at de norske studentene erverver seg internasjonal kompetanse gjennom sine studieløp, både gjennom studieopphold i utlandet og gjennom nettverking med våre internasjonale studenter, gjennom et internasjonalt pensum og internasjonale undervisningskrefter. Administrative og faglige koordinatorer Internasjonale relasjoner - Utdanningsavdelingen 4 faste stillinger Koordinering av institusjonelle aktiviteter (utdanning): Rådgiver for rektor/direktør vedrørende institusjonens deltagelse i internasjonalt utdanningssamarbeid Støtte/rådgiver for fagmiljøenes deltagelse i internasjonale aktiviteter: Student- og lærerutveksling Internasjonale helgradsstudier Felles studieprogram og grader Særlig utviklingsfase og søknadsfase for Fredskorpset Kvoteprogrammet Nordplus LLP Erasmus Internasjonale fellesgrader og studieprogram 7 Kilde: 17

82 Støtte for ESS og fakultetene for nevnte programmer informasjonsmøter utforming av avtaler mottak av utenlandske studenter deltagelse og rådgivning ved workshops, konsortia og delegasjonsbesøk Etablering av institusjonelle samarbeidsavtaler. Førstehåndskontakt med utenlandske institusjoner Informasjonsarbeid om internasjonalt studietilbud ved UiS Representere UiS i internasjonale og nasjonale nettverk, seminarer og referansegrupper Koordinere besøk av utenlandske delegasjoner Internasjonale relasjoner Enhet for studentservice 3 stillinger Internasjonalt opptak organisering og gjennomføring av internasjonalt studentopptak til helgradsstudier (fra søknadsweben til FS-registrering) koordinering og gjennomføring av studentopptak til NOMSA (ettårig kurs i Norwegian Language and Culture) samarbeid med fakultetene om tilrettelegging av studier for internasjonale studenter med hovedvekt på rekruttering og oppptak oppdatering og vedlikehold av UiS sine nettsider for internasjonale søkere/studenter Veiledning av utenlandske søkere Veilede utenlandske studenter ved UiS (ikke faglig) Mottak av utenlandske studenter koordinering, planlegging og gjennomføring med praktisk oppfølging mht bolig, international orientation week, depositumkonto, etc Veilede utreisende UiS-studenter særlig institusjonsavtaler (study abroad) visum, stipend, sikkerhet på reisen, andre ikke-faglige spørsmål Veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning og koordinering av prosjektet Flyktninger med mangelfull dokumentasjon oppfølging av internasjonalt rettede og tilpassede studietilbud i forhold til internasjonalt og nasjonalt regelverk Fakultetene / instituttene Faglige koordinatorer (varierende stillingsbrøk: 20-75%) HUM 1: IAS/IFU (25%) TN 1: IDE 8 SV 3: sykepleie (30%), barnevern (25%), sosionom (25%) Faglig veileding av studenter og ansatte i forbindelse med alt internasjonalt utdanningssamarbeid og mobilitet på instituttet Initiere og kvalitetssikre: o internasjonalisering av studieprogrammer o studentutveksling o samarbeidsavtaler Faglig kvalitetssikring av de drifts- og utviklingsoppgaver som ivaretas av det administrative støtteapparatet Administrative koordinatorer 8 Halv undervisningsplikt pga koordinator for internasjonal forskning og utdanningssamarbeid samt industrikontakt 18

83 HUM 1 (+ kontorsjef IMD) TN 1 SV 2 Støtte/rådgiver for institutter og fagmiljøenes deltagelse i internasjonale aktiviteter: Student- og lærerutveksling Internasjonale helgradsstudier Felles studieprogram og grader Prosjektsamarbeid EU-program utforming av avtaler/bilaterale /ERASMUS /andre deltagelse og rådgivning ved workshops, konsortia og delegasjonsbesøk Etablering av samarbeidsavtaler. Førstehåndskontakt med utenlandske institusjoner, oppfølging og pleie av kontakter Informasjonsarbeid Representere fakultetet i internasjonale og nasjonale nettverk, seminarer og referansegrupper Koordinere besøk av utenlandske delegasjoner til fakultetet Mottak av lærerutveksling/ansatt utveksling Veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning Utvikle utvekslingssemester/moduler/ engelskspråklige pakker Utvikling og oppfølging av utvekslingsavtaler på studieprogrammene (Erasmus, Nordplus, bilaterale) Veiledning av ut-/innreisende studenter informasjonsmøter faglige spørsmål forhåndsgodkjenning sikkerhet på reisen endelig godkjenning av utenlandsopphold registrering i FS IMD internasjonalt /ordinært opptak mottak av utenlandske studenter Innpassing av utenlandsk utdanning Særlige utfordringer Manglende internasjonal strategi/handlingsplan ved UiS Svak ledelsesutøvelse Mangler leder med overordnet ansvar for den samlede internasjonaliseringsprosessen Manglende internasjonalt kontor fører til dårlig koordinering av internasjonalisering ved universitetet, Mangler faglig koordinator ved alle institutt /studieprogram Dårlig kommunikasjon og vag ansvarsdeling mellom IR-UA, IR-ESS og Fak/inst. Hvert fakultet jobber selvstendig. Ulik forståelse og praksis av godkjenning ved UiS, regelverket, frister osv. Studieadminstrativt ressurskrevende er ikke blitt en del av den ordinære virksomheten Mangler administrative koordinatorer som støtter instituttenes arbeid Mangler årshjul og frister for godkjenning og publisering av engelskspråklige emner og program Manglende studentrekruttering og markedsføring av UiS i utlandet; ingen budsjett Bolig utvekslingsstudenter/helgradsstudenter/phd stipendiater kortere opphold 19

84 Manglende eller dårlig informasjon og veiledning mht til utenlandske studenter ved SiS Internasjonalisering hjemme Politiske føringer alle studenter skal ha et tilbud om delstudium i utlandet finansieringsmodellen 20

85 INTERNASJONALISERING AV FOU-VIRKSOMHETEN Internasjonalisering skal være en integrert del av den faglige virksomheten ved UiS også innenfor FoU området. For mange miljøers vedkommende er dette også en realitet. Gjennom FoU-prosjekter har fagtilsatte internasjonalt samarbeid, spesielt gjennom sine individuelle internasjonale nettverk. UiS har også samarbeidsavtaler med ulike utenlandske universiteter som omhandler FoU- arbeid. Disse er ikke alltid aktive dvs. at det ikke foregår felles forskning eller mobilitetsaktivitet knyttet til disse. Generelt kan man si at svært mange forskningsmiljøer ved UiS har et større potensiale når det gjelder internasjonalisering. Særlig gjelder dette å få til mer formelle samarbeidsrelasjoner, flere felles prosjekter og større inn- og utgående forskermobilitet. EU forskning UiS (HiS) har i liten grad deltatt i EU finansierte forskningsprosjekter. UiS har hatt flere titalls EU prosjekter innenfor utdanning og læring, men kun et par forskningsprosjekter i de to siste rammeprogrammene for forskning (FP5 og FP6). Nedenfor er tallene fra og i sammenligning med andre universiteter i Tall i 1000 NOK. EU NFR EFV EU-tilskudd Tall i 1000 NOK UiS UiTø UMB UiB NTNU UiO NB: EU-tilskuddet inkluderer tilskudd til undervisningsformål og annet 21

86 Andel EU-tilskudd av totalinntekt ,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % UiS UiTø UMB UiB NTNU UiO NB: EU-tilskuddet inkluderer tilskudd til undervisningsformål og annet Annen programforskning I tillegg til EUs forskningsprogrammer finnes det muligheter for finansiering av internasjonale forskningsprosjekter og forskermobilitet gjennom nasjonale forskningsprogrammer (statstipend, Auroraprogrammet, Ruhrgas, NUFU m.fl.) Også her deltar forskere ved UiS i svært liten grad. Det kan bl.a. nevnes at vi har kun ett NUFU prosjekt der forskning er en av hovedaktivitetene i prosjektet. Innkommende utenlandske forskere Et viktig ledd i internasjonaliseringen av forskningen ved UiS er å rekruttere dyktige forskere internasjonalt. En annen type innkommende utenlandske forskere er de som kommer kun for en kortere periode, eksempelvis noen uker til et par måneder, gjerne med lønnsmidler/stipend fra egen institusjon evt. stipend fra NFR. I dag er det relativt få utenlandske forskere som oppholder seg ved UiS på denne måten. (tallmateriale mangler) UiS forskere som reiser til utlandet De fleste aktive forskere ved UiS har internasjonale nettverk som de pleier ved å reise på kortere eller lengre besøk eller ved å delta på konferanser. Ofte blir det gitt uttrykk for at man kunne reise mer dersom det var mer tilgjengelige midler til dette formålet på fakultetene. Utenlandsopphold er ikke et kriterium ved søknad om vikarstipend, og doktorgradsstudentene oppfordres til, men blir ikke pålagt, å oppholde seg i utlandet i en periode. Det er generell enighet om at flere kortere opphold i løpet av stipendperioden ikke kan erstatte lengre opphold. Støtteapparat for internasjonalisering av forskning UiS har i dag et lite forskningssekretariat med to fulltidsansatte. Enheten har primært strategiske oppgaver i forhold til utviklingen av forskningsvirksomheten ved UiS og yter bare i spesielle tilfeller støtte ved konkret utvikling av internasjonale prosjekter, rapportering eller prosjektadministrasjon. Ett unntak er søknader til NUFU programmet (forskningssamarbeid med 22

87 utviklingsland) der Forskningssekretariatet er institusjonskontaktpunkt. Sekretariatet yter støtte ved inngåelse av samarbeids- og konsortiumsavtaler innenfor forskningsområdet også med utenlandske institusjoner og bedrifter. I den grad fakultetene har kapasitet og kompetanse ytes det administrativ støtte til utvikling av prosjekter med internasjonale samarbeidspartnere. UiS har sammen med IRIS, SUS og HSH etablert en spesialisert støttetjeneste, Fagenhet for EU forskning, som skal bidra til å initiere, utvikle og drifte EU finansierte prosjekter i samarbeid med fagmiljøene. Denne skal: - Informere om prosjektmuligheter ved løpende oppfølging av ulike informasjonskanaler, nyhetsbrev, møteplasser og kontakter - Holde seg orientert om søknader som er under utarbeidelse - Yte støtte under utforming av EU søknader uansett hvilken rolle fagmiljøet ved UiS har i prosjektet - Kvalitetssikre søknader (formelle krav, treffer søknad i forhold til utlysningen, etc.) - Budsjettering - Bistand ved registrering i EPSS (EU sitt elektroniske søknadssystem) passord, utfylling av skjemaer (A1, A2, A3, part B) - Administere PES ordningen (NFRs støtte ordning ved utarbeidelse av 7RP prosjekter) - Kvalitetssikring i forhandlingsfasen (ved inngåelse av kontrakt med EU, koordinator, CA avtale) - Yte administrativ støtte i gjennomførings- og avslutningsfasen av prosjektet Øremerkede midler Det har vært avsatt øremerkede midler til internasjonalisering av forskning ved UiS bl.a. på TN der man i en periode disponerte 1 mill NOK i midler fra Universitetsfondet for å understøtte inn- og utgående mobilitet. INTERNASJONALISERING AV PERSONALFUNKSJONEN Innledning UiS har flere titalls ansatte med utenlandsk bakgrunn. Det er imidlertid ikke alle disse som inngår i noen eksplisitt satsing på internasjonalisering (f.eks er de mange renholdsarbeiderne rekruttert i Norge, gjennom ordinære kanaler, og de har oftest vært i landet noen år). Likevel; blant det vitenskapelige personalet finnes flere titalls ansatte som er rekruttert direkte fra utlandet. Antall og nasjonalitet er vanskelig å oppgi fordi det inntil nylig (før vi fikk nytt personalsystem) ikke har vært mulig å registrere disse opplysningene. På samme måte er det vanskelig å fastslå hvor store ressurser som legges ned i arbeid knyttet til internasjonalisering fra personalfunksjonen sentralt og ved fakultetene. Det finnes nemlig ingen dedikerte ressurser innenfor personal som jobber kontinuerlig med internasjonalisering. Alle personalmedarbeidere som jobber med internasjonalisering har dette som ett av mange arbeidsområder. Samtidig kan arbeidet knyttet til tilsettinger og videre oppfølging av utenlandsk arbeidskraft variere sterkt. 23

88 Internasjonal mobilitet I 2007 var til sammen 134 forskere involvert i internasjonal mobilitet ved UiS, slik dette er definert ovenfor 9. År Totalt Hvorav Hvorav Stipendiater/ Hvorav utreisende kvinner postdoktorer kvinner Tallene viser en fin utvikling på alle områder. Imidlertid er det grunn til å tro at en del av økningen skyldes økt rapportering snarere enn økt mobilitet. Samtidig er det mye som tyder på at det fortsatt er en betydelig underrapportering av internasjonal forskermobilitet, og at de reelle tallene således er en god del høyere. Det er SV-fakultetet som kan fremvise de høyeste mobilitetstallene, tett fulgt av HF-fakultetet. Institutt for helsefag er det instituttet med den høyeste rapporterte mobiliteten. Rekruttering ERA-MORE prosjektet Våren 2005 ble UiS, sammen med de øvrige norske universitetene, med i det EU-baserte ERA- MORE prosjektet. Prosjektets formål var å fremme fri flyt av forskere over landegrensene i Europa. Et sentralt virkemiddel i denne forbindelse har vært den europeiske forskermobilitetsportalen, som inneholder både en stillingsportal og en hjelpetjeneste for forskere som ønsker å reise til et annet land for å arbeide. Portalen er gratis å bruke for både institusjoner og forskere. Gjennom tildelingsbrevet for 2006 ble UiS, i likhet med øvrige norske universiteter og høgskoler, pålagt å kunngjøre vitenskapelige stillinger (inkl rekrutteringsstillinger) på denne portalen. Etter en god start i første halvdel av 2006, med omfattende publisering av stillinger på mobiltetsportalen, har trenden vært nedadgående. Det EU-initierte/-støttede ERA-MORE forskermobilitetsprosjektet ble avsluttet høsten Imidlertid har hovedelementene i prosjektet, herunder stillingsportalen fått en permanent videreføring i ny innpakning, kalt EURAXESS. Samtidig har Kunnskapsdepartementet bestemt at NFR, som har vært norsk brohode i ERA-MORE prosjektet, skal videreføre prosjektet nasjonalt, med ansvar for nettportalen og koordinering av informasjonssentrene ved forskningsinstitusjonene. For å sikre så langt som mulig at stillinger faktisk lyses ut på Euraxess-portalen blir det fra høsten 2008 innført krav om at det skal foreligge engelsk oversettelse av utlysningsteksten før stillingen lyses ut i norske medier. Det gjøres naturligvis unntak fra denne regelen dersom det foreligger gode grunner for det, eksempelvis at fagområdet for stillingen er norsk. For øvrig er det relativt vanlig å kunngjøre både vitenskapelige og til en viss grad tekniske (ingeniør-) stillinger innenfor det teknisk-naturvitenskapelige fagområdet i utenlandske medier. For andre fagområder skjer dette mer sporadisk. 9 Tall fra DBH. Med internasjonal mobilitet menes i denne sammenheng faglig opphold av minimum én ukes varighet ved utenlandsk institusjon og/eller besøk av innreisende forskere med opphold av tilsvarende varighet. 24

89 Oversetting og språkvask I forlengelsen av kravet om kunngjøring av vitenskapelige stillinger på ERA-MORE/EURAXESS ble samtlige annonsemaler og maler for stillingsbeskrivelser/-betenkninger oversatt til engelsk. Videre ble alle relevante dokumentmaler i rekrutteringsprosessen oversatt til engelsk, herunder maler for brev til utenlandske medlemmer av bedømmelseskomiteer med tilhørende vedlegg. Samtidig ble det etablert en egen ordning for oversetting/språkvasking internt med sikte på å gjøre det enklest mulig for fakultetene å få frem stillingsannonser/-betenkninger på engelsk, samt gjennomføre rekrutteringsprosesser med utenlandske søkere. Mottak/integrering av utenlandske gjesteforskere/ansatte Immigrasjon For den enkelte (utenlandske) ansatte er det mye papirarbeid knyttet til immigrasjon til Norge, herunder søknad om arbeids- og oppholdstillatelse (avhengig av opprinnelsesland), norsk personnummer, skattekort, norsk bankkonto, bolig osv. Deler av dette arbeidet yter fakultetene bistand til. Eksempelvis tilbyr TN (unntatt IPT) bistand ifm søknad om arbeids- og oppholdstillatelse. For opphold kortere enn 180 dager yter man også assistanse ved søknad om D-nummer og skattekort. Man yter videre assistanse i forbindelse med oppretting av bankkonto. I de tilfeller der den enkelte ansatte selv må skaffe til veie nødvendige dokumenter, eksempelvis skattekort ved opphold ut over 180 dager, er man fra fakultetets side behjelpelig med veiledning om hvor man kan få ordnet formalitetene. Ved HF er man behjelpelig med å søke om skattekort i den grad dette etterspørres. Videre forsøker man å yte hjelp til midlertidig bolig, samt gi råd om bruk av bank og ev andre spørsmål. Introduksjonsprogram Personalavdelingen har ansvar for: Introduksjonsseminar for nyansatte to ganger årlig, herunder utenlandske arbeidstakere. Introduksjonsseminarene har blitt vel mottatt blant de fleste nyansatte. Noe av svakheten så langt er at disse samlingene i all hovedsak har foregått på norsk. Når utlendinger har deltatt på seminarene har man derfor måttet improvisere de ulike presentasjonene for at utlendingene ikke skal falle utenfor. Introduksjonsprogram som alle nyansatte skal gå gjennom. Programmet er ikke laget spesielt for utenlandske ansatte, men vil selvsagt være særlig aktuelt for disse. Det er i hovedsak leder i samarbeid med personalmedarbeider som er ansvarlig for gjennomføring av introduksjonsprogrammet. I større enheter kan det være hensiktsmessig for leder å oppnevne en kontaktperson (fadder) som bidrar i gjennomføringen. Brosjyren Information for new faculty and staff, som bl.a deles ut i forbindelse med de halvårlige introduksjonsseminarene. Brosjyren inneholder informasjon på engelsk om campus, organisasjon og ledelse, rettigheter og ansvar som ansatt, kompetanseutvikling, HMS, infrastruktur (IT, bibliotek m.v), råd og utvalg m.v. Losji Personalavdelingen disponerer en leilighet som kan benyttes av tilflyttere, enten fra andre deler av landet eller fra utlandet. Leiligheten er ment som en overgangsordning inntil den ansatte har rukket å etablere seg med egen bopel i distriktet. I tillegg har Personalavdelingen noen få medlemskap med høy ansiennitet i SBBL, som gir gode muligheter for ansatte til å kjøpe leiligheter i boligbyggelaget. 25

90 TN har inntil nå disponert tre boenheter for utenlandske ansatte (herunder stipendiater) gjennom SiS. Denne ordningen blir det nå slutt på, fordi det ikke er anledning til å la ansatte benytte subsidierte botilbud for studentene. Gjennom Ramslandstiftelsen disponerer IMD to leiligheter i Bjergsted Terrasse. Hver av disse kan huse inntil tre personer i et bofellesskap, med hvert sitt soverom og felles kjøkken, bad og oppholdsrom. Den ene leiligheten har tradisjonelt vært benyttet til ansatte/gjestelærere og den andre til norske og utenlandske studenter. FRES disponerer to hybler for stipendiater samt et bokollektiv med plass til inntil fire personer med felles kjøkken og oppholdsrom, og to leiligheter for gifte stipendiater. Expat service I 2007 etablerte UiS et samarbeid med Næringsforeningen i Stavangerregionen sitt Expat Service Center, nå International Network Norway Rogaland (INN Rogaland), med henblikk på å legge forholdene bedre til rette for utenlandske arbeidstakere. Senterets oppgave er å legge til rette for nyankomne utlendinger og deres familier som skal jobbe og bo i regionen for en kortere eller lengre periode. Medlemskapet i servicesenteret er et resultat av den stadig sterkere satsingen på internasjonalisering ved UiS, og er samtidig et viktig personalpolitisk virkemiddel for å sikre trivselen for de mange ansatte som etter hvert blir rekruttert fra utlandet. Medlemskapet dekkes av sentrale midler og innebærer følgende fordeler for nyansatte utlendinger: 11 månedlige nyhetsbrev en rekke workshops, faglige arrangement, sosiale tilstelninger, turer og nettverksbygging servicelinje (telefon/epost) for løpende spørsmål og problemstillinger I tillegg tilbyr servicesenteret aktuelle betalingskurs for både arbeidstaker og ektefelle. Deltakeravgiften må enten bekostes av det enkelte fakultet eller av den enkelte arbeidstaker. Men fakultetene er blitt anmodet om å strekke seg så langt som mulig i forhold til å bekoste tilbud som både vil tjene den enkelte arbeidstaker og på sikt også UiS som arbeidsgiver. Den enkelte ansatte blir gjort kjent med servicesenterets tjenester, nyheter fra regionen, kulturelle arrangement i regionen osv, gjennom de månedlige nyhetsbrevene som distribueres til den enkelte via en kontaktperson på hvert fakultet. Opphold i utlandet Det ytes lite eller ingen bistand fra personalfunksjonen, verken sentralt eller ved fakultetene, til norske forskere som skal ha opphold i utlandet, f.eks som en del av et doktorgradsprogram. TN er i ferd med å sette dette på dagsorden, bl.a med sikte på rådgiving og assistanse i forhold til skatteavtaler med andre land. Videre finnes det på den norske ERA-MORE portalen noen enkle råd og tips om ankomst, losji, penger, skatt, forsikring osv, samt en del lenker (som i varierende grad synes å være oppdatert) til nettsider og institusjoner som tilbyr sentral informasjon for forskere som planlegger et utenlandsopphold. 26

91 Språk Språkkrav Vitenskapelige stillinger Gjennom utlysningsteksten stiller UiS følgende krav til vitenskapelig ansatte (professorer og førsteamanuenser): Undervisningsspråket vil normalt være norsk. Den som tilsettes må beherske norsk eller et annet skandinavisk språk skriftlig og muntlig, eller tilegne seg denne kompetansen i løpet av en periode på to år. Den som tilsettes må også være forberedt på å gi undervisning på engelsk.. Engelskspråklige utlysningstekster har tilsvarende ordlyd. For stipendiatstillinger stilles det i utgangspunktet krav om at stipendiaten må ha gode ferdigheter i norsk og engelsk, både skriftlig og muntlig. Ettersom svært mange stipendiater etter hvert rekrutteres internasjonalt vil det i praksis være kravet til engelskkunnskaper som prioriteres. Tekniske/administrative stillinger For administrative stillinger stilles det i varierende grad krav om språkferdigheter. For førstelinjestillinger og stillinger knyttet til internasjonalisering blir det naturligvis stilt krav om engelskkunnskaper. Det er sjelden det stilles eksplisitte krav til norskkunnskaper for tekniske og administrative stillinger. For de fleste av disse ligger det i sakens natur at norsk må beherskes på høyt nivå. Disse stillingene lyses dessuten normalt ut kun i Norge. For andre stillinger, eksempelvis renholdsstillinger, er praksis at man ikke stiller strenge krav til norskkunnskaper. Med utgangspunkt i språkkravene oppstår det behov for to typer språkopplæring for de ansatte. Språkopplæring Engelskopplæring for norskspråklige Her har det i årenes løp vært gjennomført kurser for både administrativt og vitenskapelig ansatte. Disse kursene har vært finansiert av UiS sitt relativt beskjedne budsjett for kompetanseutvikling. Alle kursene er evaluert og deltakerne som gjennomførte har fått kursbevis. De ulike kursene har vært vellykkede og fylt har et kompetansegap. Ved siste utlysing av kurs for saksbehandlere var søkningen var så dårlig at tiltaket ble avlyst. Kurs for saksbehandlere er derfor satt på vent inntil det kommer konkrete forespørsler. Kurs for vitenskapelig ansatte har vært adressert til de som skulle i gang med å forelese på engelsk, og har også inneholdt elementer av pedagogikk. Kursene har fått strålende evalueringer av deltakerne. Én nyttig erfaring var likevel at ettersom fagterminologien er såpass forskjellig fra fagområde til fagområde, bør deltakerne på de enkelte kursene ha noenlunde samme fagkrets for å oppnå størst mulig effekt. Basert på denne erfaringen ble det i 2007 holdt kurs ved Det humanistiske fakultet, for fakultetets egen regning. Også denne gang var Nancy Wood foreleser. Norskopplæring for fremmedspråklige Med utgangspunkt i kravet om at fremmedspråklige skal lære seg norsk innen to år satte Personalavdelingen i 2005 i gang en prosess med tanke på å få til et internt tilbud i norskopplæring. Fagekspertise på opplæring i fremmedspråk ble konsultert og omfanget av nye medarbeidere som skulle lære seg norsk ble kartlagt. Konklusjonen ble at antallet fremmedspråklige var for lite og ulikhetene i forutsetninger og opplæringsbehov var enorme. 27

92 På denne bakgrunn gikk en bort fra tanken om intern språkopplæring, og det er i praksis den enkeltes eget ansvar å lære seg norsk. UiS har ingen avtaler med eksterne leverandører av norskopplæring for fremmedspråklige, men Johannes Læringssenter er mye brukt i denne sammenheng. 28

93 FORSLAG TIL MÅL OG TILTAK INTERNASJONALISERING AV FORSKNINGSVIRKSOMHETEN Planlegging og ressurstilgang Universitetets forskningsvirksomhet har som hovedmål å utvikle ny kunnskap til nytte for samfunnet. Publikasjoner og deltagelse i internasjonale forskningsprosjekt er viktige mål for denne kunnskapsutviklingen. For å nå hovedmålene er en avhengig av å prioritere og utvikle mange ulike aktiviteter som er viktige for forskningsvirksomheten. Dette er aktiviteter som deltagelse i internasjonale faglige nettverk, deltagelse på konferanser, publisering av artikler eller bøker, samarbeid om å skrive artikler, referee på artikler, redaktøransvar i internasjonale tidsskrift, deltagelse i internasjonale og nasjonale prosjekter, seminar og kurs på andre universitet, kortere eller lengre forskningsopphold, mottak av utenlandske forskere som kommer for å gi seminar, kurs eller for kortere eller lengre forskningsopphold. Målet må være at flest mulig blir forskningsaktive. De fleste aktivitetene i internasjonal forskningsvirksomhet har til felles at de tar tid, og ofte lang tid. De fleste vitenskapelige konferanser har call for papers mellom et halvt og et helt år før konferansen avholdes. Det tar ofte år å skrive en enkel vitenskapelig publikasjon (selv om en i mange fag til enhver tid også gjennomfører flere prosjekt) og et utenlandsopphold krever års planlegging i forhold til finansiering, invitasjoner, bo- og arbeidssted. Den statlige budsjettmodellen vanskeliggjør slik planlegging på grunn av sin årshorisont, og bidrar derfor til en manglende forutsigbarhet i tilgang til ressurser. Dette vanskeliggjør også planlegging av internasjonal faglig aktivitet. Gitt at mange av tildelingene gjentas år etter år, burde det være mulig å tildele en del av midlene med en lengre tidshorisont. Det burde for eksempel være mulig å få tilsagn om vikarstipend i god tid på forhånd og med en viss fleksibilitet om en planlegger utenlandsopphold. Det burde også være mulig å få tilsagn om konferansereiser med en lengre tidshorisont. Uavhengig av hvilke modeller UiS velger for å tildele ressurser til internasjonal virksomhet er det viktig at forutsigbarhet i systemet økes for den enkelte forsker. Dette gjelder først og fremst tidshorisonten for tilgang til ressurser, men det gjelder også kriteriene som benyttes for å få tildelt ressurser. Bedre forutsigbarhet vil gi bedre muligheter til planlegging og derfor bedre utnyttelse av ressursene. Mange faglig ansatte ved UiS har ikke tilstrekkelig kompetanse i forhold til internasjonaliseringsvirksomheten. Det er derfor viktig at UiS jevnlig arrangerer seminar som gir ansatte, gjerne sammen med doktorgradsstipendiater, anledning til å få innføringer og oppfølging på disse områdene. Arbeidsgruppen mener også at mentorordningen er et positivt tiltak som bør videreføres. Mål: Forbedre forutsigbarheten i tilgang til forskningsressurser i internasjonal virksomhet. Anbefalinger: Øke fleksibiliteten i tildeling av ressurser slik at planleggingshorisonten kan forlenges Gjøre kriteriene for tildeling av ressurser så forutsigbar som mulig, blant annet ved å knytte deler av tildelingen til den enkelte forskerens publisering 29

94 Arrangere seminar/kurs for å øke kompetansen i forhold til artikkelskriving, publisering, prosjektdeltagelse og andre elementer i internasjonalisering Utenlandsopphold for vitenskapelig ansatte For fast vitenskapelig ansatte er lengre utenlandsopphold en viktig aktivitet for bygging og vedlikehold av faglige relasjoner, og for å ha anledning til å fokusere på egen forskning. Samtidig er det ofte vanskelig å tilpasse utenlandsopphold med en familiesituasjon (lettere med skole, barnehage om oppholdet er et helt år). Det er derfor viktig at UiS gjør det som er mulig for å legge forholdene til rette for lengre opphold. I den forbindelse er det viktig å ha anledning til lang planleggingshorisont. Det vil også være ønskelig med en ordning som er mer forutsigbar enn dagens vikarstipend. Spesielt viktig er det at den faglig ansatte ikke bør ha ansvar for noen aktivitet ved UiS i perioden, da dette vanskeliggjør både planlegging og gjennomføring. Vikarstipendene kan brukes mer strategisk med hensyn til å internasjonalisere i forskningsvirksomheten. Da lengre utenlandsopphold (mer enn 5 måneder) er av de sterkeste virkemidlene i faglig nettverksbygging og publisering, bør lengre forskningsopphold i utlandet prioriteres ved tildeling. Det bør også vurderes å gi incentiver i forhold til at en da kan bli tildelt vikarstipend hyppigere etc. Det bør i denne forbindelse ytes utenlandsstipend etter NFR sine satser 10. Evt. kan antall vikarstipend reduseres for å gi rom for dette. Det er viktig å sørge for at en i så stor grad som mulig benytter seg av Program som Fullbright, Leiv Erikson og andre 11, og det bør vurderes incentiver mot tildeling av eksterne reisestipend. Den enkelte faglige ansattes nettverk er en viktig ressurs for å utvikle flere formaliserte avtaler både mht forskning og undervisning. Det er derfor viktig at det legges til rette for og kommuniseres en klar forventning om at den enkelte faglig ansatte skal ta initiativ til å få på plass formelle avtaler der dette er mulig. Det må da også opprettes klare funksjoner som kan behandle disse avtaleforslagene. Mål: Øke antallet UiS ansatte på kortere og lengre utenlandsopphold. Anbefalinger: Tilrettelegge for lengre opphold i utlandet, 6 12 måneder Stipend etter NFRs satser ved utenlandsopphold Mer strategisk bruk av vikarstipend (prioritere de som skal til utlandet) Gi anledning til å avtale opphold lenger tid på forhånd (Et år som i dag er kort hvis en skal søke om ekstern finansiering etc.) Tilrettelegge administrativt for at det skal være lett å ha med seg nødvendig informasjon for å inngå avtaler og et klart kontaktpunkt når en kommer tilbake med avtaleforslag. Eksisterende nettverk ved UiS Det finnes i dag et betydelig antall internasjonale nettverk og kontakter ved UiS. Noen er formaliserte institusjonsavtaler, mens andre har en personlig karakter og er avhengig av den enkelte forsker. Noen av dem har ikke aktivitet. Det er et mål for UiS at institusjonsavtalene skal reflektere reelle samarbeid, og det er derfor viktig at enkeltforskeres nettverk institusjonaliseres der det er grunnlag for et mer omfattende samarbeid. 10 Høy sats kr (enslig) / (familie) per måned. Lav sats kr (enslig) / (familie) per måned. 11 Se vedlagte liste over andre mulige finansieringskilder, side

95 Et første steg i en slik prosess er å skaffe en reel oversikt over hvilke samarbeid og nettverk som finnes. Dette er en betydelig oppgave som vil kreve et eget prosjekt. En undersøkelse ved hjelp av Questback kan synes som en god begynnelse. For å utnytte samarbeid og nettverk over tid må UiS institusjonalisere innsamlingen av informasjon om dette, og formidle dette gjennom egnede kanaler. Å la internasjonalt samarbeid være et tema i medarbeidersamtaler og arbeidsplaner er således et godt virkemiddel, hvor instituttleder kan videreformidle informasjonen til rett instans. Prodekan for forskning synes å være en naturlig ansvarlig for sitt fakultet. Det er også ønskelig å gjøre det lettere for den enkelte forsker å dele sitt nettverk med andre, og gjøre det klart hva som er rutinene for å initiere en utvidelse av avtalene for den enkelte forsker. Det er også nyttig å gi den enkelte forsker incentiver til å dele sine nettverk. Dette kan gjøres gjennom deres plass i programområdene, men også ved at instituttleder gir uttelling i arbeidsplan for tilstrekkelige bidrag. Mål: Få oversikt over eksisterende internasjonalt samarbeide ved UiS og lage rutiner og ordninger slik at UiS kan dra nytte av den enkelte forskers kontakter. Anbefalinger: Eksisterende internasjonalt samarbeid må kartlegges Etablere rutiner for å holde oversikt over og hvordan en benytter samarbeid Utkrystalisere strategiske avtaler for institutt/program hvilke avtaler er viktigere enn andre Forskningssentre og programområder UiS er i prosessen for å opprette programområder for å få økt forskningsproduksjon og økt tilgang på prosjekter. I noen tilfeller synliggjøres faggrupper ekstra sterkt ved opprettelsen av forskningssentre. I begge tilfeller er en betydelig internasjonal virksomhet en forutsetning for å lykkes. Dette gjør at programområdene og forskningsentrene er naturlige motorer i UiS sin internasjonale virksomhet, og tiltakene vil ikke kunne fungere som tiltenkt hvis de ikke er det. Det må derfor legges opp til at internasjonal virksomhet tillegges betydelig vekt når de forskjellige forslagene vurderes, og det må også være et punkt i evalueringen av forskningssentre og programområder. Mål: Alle forskningssentre og programområder ved UiS må ha en klar internasjonal profil med et utstrakt internasjonalt samarbeid. Tiltak: Når søknader om status som forskningssenter eller programområde vurderes må den internasjonale virksomheten tillegges betydelig vekt I evalueringer og oppfølging må internasjonal virksomhet tillegges betydelig vekt Øke andel av EU, NFR og annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Deltakelse i internasjonale forskernettverk, og spesielt innenfor EU, er viktig for alle akademiske miljø som vil heve seg internasjonalt. I Norge er dette særlig viktig fordi EU og NRF-finansierte prosjekter utløser belønningsmidler i finansieringssystemet, inntil to ganger kontraktsbeløp. UiS har de siste årene hatt en svak deltakelse på forskningsrelaterte EU-prosjekter i sammenligning 31

96 med andre norske universiteter/høyskoler. Utvikling av EU-prosjekter oppfattes av mange som arbeidskrevende. EU-enheten skal hjelpe fagmiljøene til å forstå bedre de muligheter EUfinansiering representerer og vil også bistå på de administrative sider av et EU samarbeid. For å få forskergruppene til å komme i gang med EU-prosjekter er økonomiske incentiver viktig for å stimulere engasjement og øke motivasjonen. Av denne grunn er det fra høsten 2008 innført en incentivordning som premierer innsendte søknader til 7. rammeprogram (7RP) og andre EU forskningsprogrammer. UiS bør også vurdere hvordan man forholde seg til andre typer BOA, og da spesielt NFRprosjekter. Det bør her vurderes egne incentivordninger og også uttelling på arbeidsplan. IRIS og UiS har flere felles fagområder som kan ha relevans for EU programmene, og har en lang erfaring på prosjektarbeid. EU prosjekter rapporteres også av IRIS og er en av indikatorene til IRIS grunnbevilgning, men teller ikke like mye som for UiS. Støtte til forskningssamarbeid mellom universiteter i Norge og universiteter i sør kommer primært fra Forskningsrådet, Utenriksdepartementet/Norad gjennom ambassadene og Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) gjennom Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU). Det er også mulig å inkludere institusjoner i sør i samarbeidsprosjekter innenfor EUs rammeprogram både innenfor vanlige utlysninger og Specific International Cooperation Actions (SICA) under hvert tematisk område. Se liste over andre mulige finansieringskilder under Vedlegg. Mål: Øke andel av EU, NFR og andre eksternt finansierte prosjekter slik at UiS oppnår samme nivå som andre universiteter på BOA. Anbefalinger: Prosjektadministrasjonen ved UiS må styrkes Støttefunksjoner knyttet til prosjektutvikling og søknader må styrkes, og koordineres med IRIS Tildelte forskningsprosjekter bør tas høyde for i arbeidsplaner før fordelingen mellom forskning og undervisning gjøres Premiering av søknader opprettholdes i en prøveperiode på to år, hvorpå den tas opp til evaluering Søknader om ekstern finansiering med og uten forskere fra IRIS bør i så stor grad som mulig sendes fra UiS og deretter legges til IRIS sitt prosjektstyringssystem når det er hensiktsmessig Ved EU søknader er det pga. tellekant fra EU fordelaktig at søknad sendes fra UIS selv om det involverer forskere fra IRIS og at en avtale mellom UiS og IRIS ivaretar en fordeling av KD midler i etterkant Forskningsincentiver og publisering Deltagelse i faglige nettverk er vanligvis av stor betydning for å publisere vitenskapelige arbeider og for å få tildelt prosjekter. Deltagelse i nettverk er imidlertid også en ressurskrevende aktivitet da midler til å reise, konferansedeltagelse, seminarer etc. er nødvendig. Tradisjonelt har denne type midler ved UiS blitt tildelt lite målrettet, med unntak av Tek.Nat. sitt incentivsystem som har vært i drift siden Det finnes gode argumenter for at ressurser bør tildeles med stor bredde så vel som med betydelig spissing. På andre universiteter og vitenskapelige høyskoler varierer 32

97 også praksis sterkt fra ingen målretting til kroner per artikkel publisert i et topptidsskrift 12. Arbeidsgruppen vil anbefale at UiS benytter to modeller i forhold til tildeling av midler til faglig reiseaktivitet: 1. Den første modellene bør ideelt sett være et personlig annuum slik at alle som ønsker å reise til en vitenskapelig konferanse for å presentere et forskningsarbeid skal ha anledning til dette en gang i året. Arbeidsgruppen innser imidlertid at dette kan være for ressurskrevende, og et alternativ er da et knippe virkemidler rettet mot personer som ikke har vært forskningsaktive men som ønsker å bli det. Virkemidlene bør inkludere seminar om artikkelskriving, deltagelse i faglige nettverk og støtte til en konferansereise. 2. For forskningsaktive bør det være en sammenheng mellom publisering og tilgang til midler, og det bør være en lett målbar indikator på produksjon. Arbeidsgruppen mener at UiS bør velge en relativt bred indikator for forskningsproduksjon og mener da UHRs publikasjonspoeng er en god kandidat. Med sine to nivåer har poengene også innebygd en viss premie for kvalitet. En slik ordning må selvfølgelig også tilpasses andre incentivordninger som for eksempel incentiver relatert til prosjektsøknader og doktorgradsveiledning. I sum bør en rimelig aktiv forsker kunne reise på en til to konferanser per år. For estetiske fag må det finnes andre ordninger. Det bør også vurderes å gi uttelling på arbeidsplaner for tyngre verv i internasjonale forskningsnettverk. Dette gjelder for eksempel omfattende redaktøransvar i tidsskrift og styremedlemskap i sentrale faglige organisasjoner. Mål: Øke publiseringen. Forbedre forskningskvaliteten og deltagelsen i faglige nettverk. Anbefalinger: Individuelt publiseringsorientert incentivsystem for aktive forskere Oppstartsordninger for faglig ansatte som ønsker å bli forskningsaktive Forskerutdanning- etablering av internasjonale nettverk UiS må ha som mål å utdanne forskere med gode internasjonale relasjoner og nettverk. En bør tilstrebe at alle stipendiater har et utenlandsopphold på minimum 5 måneder i løpet av stipendiatperioden. For å kunne legge til rette for et faglig interessant og nyttig utenlandsopphold er det viktig at internasjonaliseringen tar form som en prosess hvor en jevnlig møter sine internasjonale kontakter. Deltakelse på internasjonale konferanser vil være et viktig virkemiddel for å få faglig oppdatering/innsikt, etablere kontaktnett og etter hvert presentere egne vitenskapelige bidrag til internasjonalt forskerfellesskap. Reiser på konferanser er viktig for å skaffe seg en forståelse av det internasjonale forskerfellesskapet og dets virke. Stipendiaten bør delta på internasjonale konferanser gjennom hele studieløpet. Stipendiaten bør innlemmes i konferanseaktiviteten via sin veileder og/eller andre fra UiS som har kjennskap til konferansedeltakelse. I starten av stipendiatperioden er det nyttig å delta selv om en ikke har konferansebidrag, da for å skaffe seg en innsikt i aktuelle faglige diskusjoner og starte arbeidet med å etablere faglige kontakter. 12 Ved NHH utbetales bonus på bakgrunn av publisering i tidsskrift som er på den til enhver tids gjeldende tidsskriftliste. Utbetaling skjer ved dokumentasjon av publikasjonen og under forutsetning at NHH er ført opp som arbeidssted i publikasjonen. Bonus pr publisering er satt til kr ,. 33

98 I løpet av stipendiatperioden bør en ha deltatt på minst én internasjonal konferanse med eget paper. Et viktig virkemiddel for å oppnå denne formen for internasjonalisering vil kunne være incentiver i form av studiepoengsuttelling for konferansebidrag. Ved å invitere fagpersoner til vårt miljø kan en større bredde av fagmiljøet få ta del i den enkeltes nettverk, og nettverkene videreutvikles gjennom flere treffpunkter. Det er også viktig å formidle fag og nettverk gjennom seminar, felles artikkelskriving osv. Det bør vurderes å avsette egne midler for dette. Samtidig er det også viktig at de enkelte fagmiljø følges opp i forhold til sin aktivitet. Mål: Legge til rette for etablering av internasjonale nettverk i forskerutdanningen. Anbefalinger: Gi studiepoengsuttelling i forskerutdanningen for konferansebidrag Prioritere internasjonale fagsamlinger ved UiS Tilstrebe et utenlandsopphold på minimum 5 måneder i løpet av stipendiatperioden Utenlandske gjesteforskere Ved besøk av utenlandske forskere er det en del forhold som må legges til rette for at de innreisende forskerne raskest og mest mulig friksjonsfritt skal kunne komme i gang med sitt egentlige ærend. Infrastruktur i vid forstand er viktige virkemidler i så måte. For det første må det finnes egnede innlosjeringsmuligheter, fortrinnsvis på eller i nærheten av campus, slik at det ikke blir nødvendig å oppholde seg på hotell over lengre tidsrom. Kontor- og IT-tekniske fasiliteter (telefon og PC) må også kunne stilles til rådighet for innreisende forskere, på en slik måte at alt er klart når vedkommende kommer og uten at den som utgjør vertskapet behøver å engasjere seg unødig i den praktiske tilretteleggingen. Videre må det bli så enkelt som mulig å opprette IT-tilgang for slike gjestebrukere, om mulig uten å gå veien om registrering i personalsystemet. Ellers vil en del av de infrastrukturtiltak (skilting på campus, engelskspråklig informasjon på nettsidene m.v) som er nødvendig å få på plass i forbindelse med internasjonal rekruttering, også være nyttige for forskere som er på tidsbegrenset besøk ved institusjonen. Mål: Gjøre det lettere å ta i mot besøk fra utenlandske forskere, og gjøre det lettere for disse å trives og gjøre jobben sin når de først er her. Anbefalinger: Bedre infrastruktur på boligsiden og på kontor- og utstyrssiden Enkle og klare rutiner med klare ansvarsforhold ved innlosjering og etablering av kontorarbeidsplass, tilganger osv for den enkelte Internasjonal rekruttering av vitenskapelig tilsatte Flere virkemidler kan være aktuelle å vurdere med sikte på å øke og profesjonalisere den internasjonale rekrutteringen av forskere: Lønn Toppstillinger i norsk akademia har ofte en betydelig lavere avlønning enn tilsvarende stillinger i mange andre land. Dette oppveies nok delvis av godt utbygde velferdsordninger og en god 34

99 pensjonsordning. Lønnspolitikken er likevel av stor betydning og vil innebære både en generelt høyere avlønning av faglige toppstillinger og førstestillinger, sammenlignet med stillinger på lavere nivå, og en større differensiering mellom de dyktigste/mest profilerte vitenskapelig ansatte og de øvrige. Kunngjøring Det har siden 2006 vært stilt krav om at vitenskapelige stillinger skal lyses ut internasjonalt, minimum på den europeiske forskermobilitetsportalen (Euraxess). Dette har i varierende grad blitt fulgt opp fra fakultetenes side. Rekrutteringsprosessen Ved rekruttering av vitenskapelig ansatte tar tilsettingsprosessen svært lang tid. Den største flaskehalsen er vurderingen av søkerne i regi av den sakkyndige komiteen. Denne tiden bør kunne kuttes ned. En del tid vil ofte kunne spares på raskere oppnevning av komiteene og raskere behandling i tilsettingsutvalgene (f.eks. behandling på sirkulasjon). Samarbeid med IRIS For å fremstå som konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt kan ett aktuelt virkemiddel være å promotere IRIS og UiS som et felles arbeidsmarked, der vi kan tilby II er-stilling i den ene virksomheten, i tillegg til hovedstillingen i den andre virksomheten. Ikke minst lønnsmessig vil et slikt samarbeid gjøre begge virksomheter mer konkurransedyktige. Informasjon og språkopplæring For å få institusjonalisert internasjonal rekruttering på en bedre måte, vil det trolig være påkrevd med språkopplæring, dvs både engelskopplæring for de ansatte som deltar i rekrutteringsprosessen og ikke minst norskopplæring for nyansatte utlendinger. Erfaringen viser at dersom slike tiltak skal ha den ønskede effekt må trolig opplæringen både være betalt av institusjonen, obligatorisk for de ansatte, og tilpasset den enkeltes forutsetninger. Vi mangler støttefunksjoner med spisskompetanse og ansvaret for praktiske forhold i forbindelse med internasjonal rekruttering er uklart. Det blir derfor lett uoversiktelig for ansatte og søkere å finne frem til rette person eller avdeling. På den måten stopper informasjon og beslutning opp. Bedre informasjon om praktiske forhold knyttet til forberedelser, immigrasjon og opphold (bolig, barnehage, skoler osv) vil kunne redusere eller eliminere mange hindre ved tilsetting av utenlandske forskere. Informasjon og tiltak på og utenfor campus kan følgelig bli mye bedre. Det å fremstå i en mer internasjonal drakt, gjennom bedre skilting på engelsk, bedre/mer engelskspråklig informasjon på universitetets nettsider, introduksjonssamlinger for nyansatte på engelsk, osv, vil i det minste kunne ha en indirekte effekt på internasjonal rekruttering. Det gjelder å sette dem inn i norske forhold og gjøre det enklere å finne frem både i og utenfor campus. Først og fremst vil slike tiltak kunne bidra til å redusere fremmedgjøring, øke trivselen og derigjennom forhindre at utenlandske ansatte slutter igjen. Kvalitetssikring av kvalifikasjoner og dokumentasjon Med økende internasjonal rekruttering, ikke minst til utdanningsstillinger fra ikke-vestlige land, øker også utfordringene knyttet til hhv kvalitetssikring av kvalifikasjoner og verifisering av dokumentasjon: For det første gir ikke nødvendigvis alle lands mastergradsutdanninger tilstrekkelige forkunnskaper til å kunne ta f.eks en doktorgradsutdanning og dermed bli tilsatt som stipendiat. For det andre er det i dag lett å forfalske vitnemål o.l, samtidig som det ofte kan være svært vanskelig å verifisere dokumentasjonen. 35

100 Begge deler er krevende oppgaver som må tas på alvor av institusjonen om vi skal unngå tilsettinger basert på kvalifikasjoner og opplysninger som ikke er reelle. En slik oppgave bør for øvrig ses i sammenheng med kvalitetssikring av søknader fra utenlandske studenter til ordinære utdanninger på bachelor- og masternivå. Mål: Øke rekruttering av dyktige vitenskalig ansatte. Bedre tilrettelegging for internasjonal rekruttering. Anbefalinger: Alle vitenskapelige stillinger må lyses ut internasjonalt, minimum på den europeiske forskermobilitetsportalen (Euraxess) Bedre avlønning av toppkvalifiserte søkere Rekrutteringssamarbeid med IRIS hvor en kan ha stilling i begge institusjonene Raskere rekutteringsprosess, bruk av kallelse til førstestillinger Språkopplæring: o engelskopplæring for de ansatte som deltar i rekrutteringsprosessen o norskopplæring for nyansatte utlendinger Informasjonspakke til de som kommer til UiS Introduksjonssamlinger for nyansatte bør tilbys på engelsk. Sikre støttefunksjoner med spisskompetanse og ansvar Gjøre bruk av de mulighetene som f eks ligger i INN Rogaland Bruk av Professor II stillinger Professor II stillinger utgjør en unik ressurs i universitetssammenheng og bør brukes strategisk. En Professor II kan rekrutteres med ulike siktemål. Felles for alle tilsettinger er imidlertid at tilsettingen må være gjennomtenkt og vurdert i forhold til strategiplaner og ønskede utviklingsmål på Fakultets- og Instituttnivå. Professor II stillinger bør i utgangspunktet rettes mot flere sentrale områder samtidig: forskning, undervisning, prosjektgenerering, veiledning og forskernettverk. En ideell Professor II bidrar på alle disse områdene. Selv om en Professor II kan rekrutteres for bestemte formål, bør en unngå at Professor II stillinger kun brukes til undervisningsformål. Professor II stillinger kan også benyttes til å øke forskningsproduksjon ved at UiS føres opp som II erens sekundære affiliering (tilknytning). Professor II stillinger bør også i større grad brukes som et virkemiddel til internasjonal rekruttering. Mål: Strategisk bruk av professor II stillinger. Anbefalinger: Øke andelen internasjonale Professor II stillinger Utnytte Professor II stillinger i større grad til forskningsformål (forskning, prosjektgenerering) 36

101 INTERNASJONALISERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Arbeidsgruppen mener man bør fokusere på to hovedområder innenfor internasjonalisering av utdanningsvirksomheten ved UiS: 1. mobilitetsrettet internasjonalisering (fokuserer på økning av student-, og ansattmobilitet) 2. utviklingsrettet internasjonalisering (fokuserer på prosjekt- og programutvikling) Studentboliger Strategidokument har som målsetting å øke andelen internasjonale studenter til 10% av studentmassen (900 studenter), noe som er en betydelig utfordring på infrastruktursiden for UiS. Universitetet disponerer 160 studenthybler for internasjonale studenter. Allerede høsten 2009 øker antall mastergradsplasser for utenlandske studenter med ca 50. Mange av dem vil bo i hyblene i 2 år, mens det kommer en ny gruppe som sannsynligvis er ennå større. Det betyr at allerede i 2009/2010 mangler vi hybler for utlendinger som har fått opptak ved UiS. Uten høyere antall hybler kan vi ikke ta opp utenlandske studenter som er avhengig av boliggaranti for å søke om visum (UDI krav). Utenlandske studenter kan ikke konkurrere på det private husmarkedet i Stavanger, de stiller svakt både ut fra de fleste utleieres ønske om norske leieboere, og ut fra deres økonomiske situasjon. Det er også meget vanskelig å skaffe hybel fra utlandet uten visning, referanser osv. I tillegg finnes det få hybel/leilighetsformidlere som operere med informasjon på engelsk. UiS må derfor snarest iverksette arbeidet med å finne en mulig løsning for utvidet antall hybler i 2010, ut over SiS gitte rammer pr dags dato. UiS bør også analysere sin internasjonale strategi, sett opp mot de kostnader på infrastruktursiden som vil påløpe i fremtiden. Mål: Øke antall tilgjengelige boenheter for internasjonale studenter. Anbefalinger: Dialog med SiS mht provisoriske løsninger (som privat boligformidling eller et økende antall brakker på campus) i nærmeste fremtid UiS har et akutt behov før studiestart høsten 2009 Plan for utbygging av boliger på lengre sikt Politisk lobbyvirksomhet og dialog med kommune/næringsliv Tilrettelegging i studieprogrammene for utreisende studenter Meget få studenter benytter seg av utvekslingsopphold i utlandet. Dette kan i stor del begrunnes i manglende tilrettelegning i studieplaner sammen med få valgmuligheter som er blitt kvalitetssikret av UiS. Søknadsprosessen er også tungvint og uklar for studentene, ettersom de må forholde seg til ulike enheter og veiledere, alt etter hvilke utvekslingsavtaler og -programmer som benyttes. Les mer om dette under kapittelet Organisering og ledelse, side 47. Erfaring viser at flere studenter drar på utvekslingsopphold dersom dette er en integrert del av studieprogrammet. Det er foreløpig usikkert hvor mange av studieprogrammene ved UiS som formelt har tilrettelagt for utenlandsopphold i sine studieplaner. Det finnes flere fagområder som ikke har opprettet samarbeidsavtaler, eller som har for få utvekslingsavtaler til å gi en rimelig valgmulighet til studenter. Det ville vært ideelt om vi hadde et fast utvekslingsopplegg (dvs en pakke med kvalitetssikrede emner), ferdig integrert i studieprogrammet i ett bestemt semester av studiet. 37

102 For å oppnå dette, bør faglige ansatte være mer involvert i etableringen av avtaler og oppfølging av avtaleporteføljen, og det bør settes inn større ressurser på å ta i bruk avtaler (undersøke studieprogram ved partnerinstitusjon, ha god oversikt over tilgjengelige kurs, og tilby våre studenter f. eks. 3-4t- kurs hvor de kan velge obligatoriske 30 ECTS fra, eventuelt tilsvarende valgfrie emner). Fagmiljøet må anbefale tilrettelagte utvekslingstilbud, sikre kvalitet på disse, og velge faglig attraktive og innovative institusjoner. Innholdet i utvekslingsavtalene må løses på studieprogramnivå, da administrative ansatte ikke klarer å gjennomføre dette alene. Videre bør studieprogram med et stort antall studenter ha langt flere slike avtaler, ellers vil studentene dra ut som free movere og be om hjelp til dette, noe som er meget tidkrevende og som medfører et økonomisk tap for UIS. UIS mottar 6300 NOK per student som drar ut som utvekslingsstudent, inntekt som universitetet mister dersom studenten organiserer utenlandsoppholdet på egenhånd. Uten forhåndsavtalte utvekslingskurs, brukes det uforholdsmessig mye ressurser på å finne relevante kurs for hver enkel student, forberede forhåndsgodkjenning, følge opp studenten, osv. Mål: Bedre tilrettelegging og organisering av studieprogrammene ved UiS. Anbefalinger: Utvekslingsopphold skal ifølge Kvalitetsreformen være en integrert del av alle studieprogram. Det må opprettes et internasjonalt semester (mobilitetsvindu) i hvert studieprogram Gjennomgang og god oppfølging av avtaleportefølje med hensyn til faglig tilbud ved partnerinstitusjoner for å sikre kvalitetsutveksling (kompatibilitet mellom studier ved UiS og studier som velges ved utvekslingsinstitusjonen, bedre flyt i faglig godkjenning fra utvekslingsinstitusjoner) Faglige og administrative ressurser på studieprogramnivå bør prioriteres; faglig koordinator i minimum 25% stilling ved hvert studieprogram eller institutt er en forutsetning. Strategi for å øke antall innreisende studenter Dersom antall internasjonale studenter skal øke til 900 fram mot 2020, er systematisk satsing på internasjonal rekruttering nødvendig. Undersøkelser ved UiS viser at internasjonale studenter har bedre resultat og høyere gjennomstrømning enn norske studenter. De ulike studieprogram ønsker å øke kvantiteten, kvaliteten eller den nasjonale fordelingen av søkere. Per i dag jobber ESS, UA, SKA og fakultetene hver for seg mht rekruttering. Det vil være en fordel om rekrutteringsprosessen samkjøres. UiS sitt standardiserte informasjonsmateriell er ikke godt nok. UiS - ambassadører/ansatte og utreisende studenter bør få informasjonspakker som kan tas med ved opphold ved utenlandske institusjoner. Fakultetene og administrasjonen produserer brosjyrer på egen hånd, uten sentral koordinering. Derfor sendes det heller ikke ut regelmessig informasjon til våre partnere. Det bør vurderes om det skal produseres spesiell informasjon som adresseres direkte til utvalgte målgrupper (studenter fra utvalgte land/verdensdeler eller deres foreldre). Bruk av moderne media; for eksempel virtuell filmsnutt fra Mottaksuka, eller innreisende studenters liv i Stavanger, interaktiv webside, blogg osv bør også vurderes. For sen markedsføring av emner for utvekslingsstudenter mht planlegging av utenlandsopphold ved UiS er et problem. De engelske websider vedrørende studietilbud oppdateres i varierende grad på fakultetsnivå. Redaksjonsgruppen som skulle oppdatere og kvalitetsikre nettsidene fungerer heller ikke som planlagt. 38

103 Mål: Øke studentrekruttering av dyktige studenter. Anbefalinger: Forbedring av rutine- og aktivitetsbeskrivelse mht rekruttering av internasjonale studenter av en felles gruppe med representanter fra UA, ESS, SKA og fakultetene Sikre klarere ansvarsfordeling vedrørende informasjon på nettsider. Dette gjelder alle språkformer. Sikre at UiS kommer tidlig opp i søkermotorer på Internett som en del av styrket markedsføring av UIS Regelmessig (min. en gang per år) utsendelse av en oppdatert og standardisert infopakke til alle partnerinstitusjoner og norske utenriksstasjoner med både studietilbud og oppdatert kontaktinformasjon, mottaksprogram og akademisk kalender ved UiS Arbeide for å øke antallet stipend, sjekke muligheter for opprettelse av stipendfond eller fundraising (for eksempel Alumni Associations i utlandet) til sponsing av mottaksapparat, markedsføring, studentstipend, etc Engelskspråklige tilbud for innreisende utveksling- og helgradsstudenter ved UiS Engelskspråklige studieprogram bidrar til et flerkulturelt universitet og internasjonalisering hjemme (I@H). Av hensyn til fremtidig gjensidig studentutveksling og I@H bør det tilbys ett til to engelskspråklige semestre (emnepakke) ved hvert studieprogram på både bachelor- og masternivå. Flere program med mulighet for e-læring, mer fleksible Internasjonale helgradsstudier bør hovedsakelig være på mastergradsnivå. Man bør også satse på engelskspråklige helgradsstudier i de store fagområdene som kan rekruttere både utenlandske og norske studenter. Etablering av flere engelskspråklige emner på tvers av studieprogram/grader bør vurderes. Disse bør kunne benyttes av flere, både utvekslings- og helgradsstudenter. Undervisning på engelsk oppleves som regel som mer krevende. Følgelig bør incentivordninger vurderes. Engelskspråklige emner bør markedsføres mye tidligere enn de norske pga tidlig opptak av utenlandske utvekslingsstudenter. Dagens frist med hensyn til publisering av emner i FS er for sen og gjør det umulig å publisere kursbeskrivelse på nett tidlig nok. Samsvar mellom FS og internett bør forbedres. Engelsk må brukes som målform ved emnerevisjon i FS i tillegg til norsk. Det er viktig at ressurser som tar seg av opptak og mottak samsvarer med økningen av program og studenttallet. Kvalitet bør være gjennomgående i alt UiS tilbyr. Mål: Øke antall studieprogram og emner på engelsk. Anbefalinger: Etablere ett til to engelskspråklige semestre (emnerpakker) i hvert studieprogram på bachelor- og masternivå Etablering av flere engelskspråklige emner på tvers av studieprogram/grader bør vurderes Internasjonale helgradsstudier bør hovedsakelig være på mastergradsnivå Incentivordninger for faglærer som underviser på engelsk bør vurderes: f eks uttelling i form av høyere undervisningsfaktor i arbeidsplanen Bedre samsvar mellom emnerevisjon i FS og Internett, samt tidligere publisering 39

104 Flere program med mulighet for e-læring, større fleksibilitet Språkopplæring i norsk og engelsk Utnyttelse av NOMSA-ringvirkninger Norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter (NOMSA) gir en innføring i norsk språk, kultur og samfunn, og tilstrekkelig språklig kompetanse til videre studier på norsk. Derfor er NOMSA også et rekrutteringsverktøy mht til det norske studietilbudet ved UiS. Det er viktig å satse på NOMSA ettersom dette er med på å skape en mer internasjonal campus og letter integreringen av utenlandske studenter. Flere av NOMSA studentene trenger oppfølging og hjelp mht språklige utfordringer ved norske studieprogrammer ved UiS. En pågående undersøkelse viser at 60 % av NOMSA studenter studerte videre ved UiS. Av disse ble om lag 60% tatt opp på norsk bachelorprogram ved UiS, mens ca. 30% fortsatte utdanningen på mastergradsnivå. De resterende 10% følger enkeltemner eller årsstudium. Nesten alle etterlyser introdusering av fagterminologi i løpet av andre semester av NOMSA-kurset, og regelmessig språklig oppfølging gjennom første studieåret på ordinære studier, særlig mht skriftlige oppgaver. Engelsk og norsk språkkurs på flere nivå Antall innreisende studenter (utvekslings-, master- og doktorgradsstudenter) og ansatte øker. Utenlandske studenter benytter seg av det engelskspråklige kurstilbudet ved UiS, men vil gjerne lære norsk både for å utdype sin kunnskap om det norske samfunnet, kulturen og landet. I dag tilbys et 12-ukers norskkurs på elementært nivå for internasjonale studenter. Det er stor etterspørsel etter norskkurs på videregående nivå for både utvekslingsstudenter, stipendiater, ansatte og ideelt sett deres ektefeller. Norskkursene bør kunne forankres ved Det humanistiske fakultetet, hvor det allerede finnes et fagmiljø innenfor norsk som andrespråk. Det er tidligere gjennomført kurs i engelsk for både administrativt og vitenskapelig ansatte. Det er behov for flere slike kurs, særlig dersom en skal øke undervisningstilbudet på engelsk. Tilsvarende tilbud eksisterer ved andre norske institusjoner, og er vanlig også blant de fleste av UiS sine utenlandske partnere. Noen av kursene kan gi uttelling i studiepoeng for delvis å bli finansiert av det resultatbaserte finansieringssystemet. Mål Bedre forberedelse til videre studier på norsk ved UiS for NOMSA-studenter. Språkkurs i engelsk for tilsatte ved UiS. Språkkurs i norsk på flere nivå for utenlandske studenter og ansatte. Anbefalinger: Kontinuerlig språklig oppfølging av eks-nomsa studenter i en overgangsperiode Satse på å bygge opp et fagmiljø omkring Norsk som andrespråk der også norskkurs utenom NOMSA blir tilbudt Tilby parallelle norskkurs ved UiS på ulike nivå gjennom hele semesteret med kontinuitet gjennom det akademiske året. Kurs i engelsk tilpasset ansattes behov Studentvelferd Studentsamskipnadens tilbud for internasjonale studenter bør likestilles med tilbudet for norske studenter. Utenlandske studenter kommer til UiS fra alle verdens kanter, og kjenner ikke til alle SiS sine tjenester. Disse bør synliggjøres, fortrinnsvis ved å oversette informasjon til engelsk og ved å holde informasjonsmøter i forbindelse med semesterstart om regler og rutiner ved SiS bolig 40

105 (renhold, avfallshåndtering, brannvarslingssystemet, husvertordningen, konflikter, tverrkulturell kommunikasjon osv). Manglende informasjon på engelsk virker diskriminerende for denne studentgruppa. Internasjonale studenter bør inkluderes i allerede eksisterende tilbud på campus, og informeres om tilbudet på engelsk. Både helsepersonell, bolig- og økonomiansatte bør ha formidlingsevne på engelsk og kapasitet til å håndtere alle henvendelser. Tilbud fra SIS som gis norske studenter bør også tilbys på engelsk til internasjonale studenter (gruppepsykoterapi, kurs i stressmestring/eksamensangst, ta-ordet-kurs). Med så stor økning av antall utenlandske studenter er det nødvendig å styrke den psykososiale siden av studentenes opphold i Stavanger. Mål: Bedre studentvelferd for internasjonale studenter. Anbefalinger: Likestilling av norske og utenlandske studenter Internasjonale studenter bør få tilgang til en engelsk versjon av boligtorget (informasjon og søknad om studentboliger), noe som er vanlig ved andre studiesteder SiS bør opprette en veilederstilling øremerket utenlandske studenter (som ved UiT eller UiB - delvis finansiert av universitetet). Dette vil bedre integreringen av internasjonale studenter, deres forståelse av norsk kultur og samfunn, og styrke UiS som internasjonal campus Veileder ved SiS bør samarbeide med legesenter, tannleger, hjelpe studenter med fastlegeordningen og informere dem om andre helsetjenester i forbindelse med graviditet, sykdom, osv. (ordning som eksisterer ved UiO og UiT) UiS bør også kunne tilby kurs i studieteknikk på engelsk Omdømme blant inn- og utreisende studenter Mange faktorer påvirker internasjonale og norske studentenes valg ang. studieopphold i utlandet eller ved UiS. De kan være knyttet til kostnadsnivå, boligsituasjonen, veiledningstøtte, programrelevans, språkkunnskaper, velferd, tidligere studenters erfaringer osv. Fornøyde internasjonale og norske studenter vil styrke UiS sitt omdømme, og på sikt øke antallet inngående og utreisende studenter. Forbedringsområdene må identifiseres og baseres på analyse av studentenes opplevelser. Undersøkelser vil kunne kartlegge alle forbedringspotensialer både ang. informasjon om UiS før utreise fra hjemlandet, og utbytte ved å studere ved UiS. Mål: Profilere UiS som god utdanningsinstitusjon. Anbefalinger: Kartlegging av erfaringer fra utenlandsopphold for norske studenter Kartlegge utenlandske studenters utbytte ved UiS Lærerutveksling og mobilitet for teknisk/administrativt ansatte Erasmus og Nordplus lærerutveksling har flere positive ringvirkninger; som nettverksbygging, kunnskap om partnerinstitusjoner, og vil være viktige ambassadører for UiS. Det kan også stimulere til utviklingen av engelskspråklig kurs, implementering av nye undervisningsformer og nye samarbeidsprosjekt på undervisningsfronten, økt engelskkompetanse, eventuelle forskningsprosjekter, felles internasjonal publisering. Denne type mobilitet bør derfor brukes mer systematisk og som en integrert del av internasjonaliseringen ved UiS. Et relativt nytt tilbud er Erasmus ansattmobilitet som kan benyttes av alle ansatte (også teknisk/ administrative) i høyere utdanningsinstitusjoner. Formålet er å gi ansatte mulighet til å lære 41

106 gjennom kunnskapsoverføring, og å tilegne seg praktiske ferdigheter som kreves i daglig arbeid. Denne type mobilitet bør stimulere den internasjonale aktiviteten ved UiS, hjelpe ansatte til å utnytte kunnskap og ekspertise fra kollegaer som jobber i samme stillinger i andre europeiske land, og forbedre sine språkkunnskaper. Mobilitet bør inspirere ansatte til større engasjement i internasjonale prosjekter og forsterke internasjonalisering hjemme (I@H). Mål: Økt utnyttelse av programmer for internasjonal mobilitet av ansatte. Anbefaling: Gjesteforelesere bør bes om en kort presentasjon om hvilke fagspesifikke muligheter for studentutveksling som finnes ved deres hjemmeinstitusjon Utreisende lærere bør virke som våre ambassadører, markedsføre studieprogram ved UiS og få med seg relevante engelske brosjyrer fra UiS Det bør budsjetteres for større aktivitet innenfor lærer- og ansattmobilitet, siden Erasmusog Nordplusstipendene ikke dekker alle kostnader Bedre administrativt støtteapparat som tilrettelegger for utenlandsopphold Prosjektutvikling og deltagelse i europeiske og nordiske nettverk EU- og andre utdanningsprogrammer støtter samarbeid på tvers av landegrenser og utdanningsnivå, vektlegger både mobilitet og programutvikling, hjelper å etablere faglige nettverk og utvikle partnerskap. UiS bør se forskningsprogrammene (7RP) og utdanningsprogrammene i sammenheng. Det er ment fra EUs side at programmene skal gi synergieffekter med muligheter for at resultater fra det ene programmet blir videreført til andre. Ved UiS er det et for sterkt skille mellom håndteringen av disse to EU-programmene. Synergieffekter mellom forskning og utdanningsperspektivet uteblir derfor. Mål: Økt deltakelse i LLP 13 (EUs utdanningsprogram for livslang læring), Nordplus og andre utdanningsprogrammer. Anbefalinger: Bedre støttefunksjon for deltagelse i EU-utdanningsprogram med ansvar for kompetansebygging i de ulike programmene Mulighet for faglig ansatte å få skrevet inn deltagelse i slikt arbeid i sine arbeidsplaner uten å miste FoU-tid Hjelp med informasjon ang. programmer og utlysninger ( Calls ) i tide, forberedelse av en kjørebok for internasjonalisering med case studies/vellykkede prosjekter ved UiS Fellesgrader og felles studieprogram Samarbeid knyttet til grader, studieprogram og emner er fremdeles et relativt nytt fenomen i Norge og mange andre land. UiS har etablert én fellesgrad med 5 parterinstitusjoner; Joint Master Programme in Migration and International Relations. Siden gradssamarbeid er sett på som attraktivt, utbytterikt, og er en voksende trend i utdanningsverden, bør fagmiljøene ved UiS se på muligheten for å opprette tettere gradssamarbeid med gode partnere i utlandet. 13 LLP består av fem underprogram, hvorav følgende fire sektorprogram utgjør hoveddelen: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (samt lærerutdanning), Erasmus for høyere utdanning, Grundtvig for voksnes læring og Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og -praksis samt større prosjektsamarbeid mellom utdanningssektoren og næringslivet. I tillegg til de fire sektorprogrammene er det opprettet et tverrgående program som er tematisk organisert. 42

107 Et populært felles studieprogram kan være et godt internasjonalt rekrutteringsverktøy for UiS og kan bidra til å øke interessen for våre studietilbud og samtidig utvikle og løfte fagmiljøer og studieprogrammer. Felles studieprogram har ofte potensial for å knytte sammen utdannings- og forskningssamarbeid, utvikler tverrfaglige tilbud i tråd med nye behov ved partnerinstitusjoner og tilbyr studentene en utvidet læringsarena. Nettbasert læring kan være et virkemiddel. Det kan også samle spisskompetanse på felter som er prioritert av UiS og stimulere til flernasjonalt samarbeid om undervisning på høyt nivå. I tillegg øker felles grader utdannede kandidaters muligheter i arbeidsmarkedet og institusjonen øker egen kompetanse gjennom kontinuerlig kontakt mellom samarbeidsinstitusjonene. Mål: Flere fellesgrader og felles studieprogram/emner. Anbefaling: Fagmiljøene bør bli mer aktive med tanke på mulighetene til å samarbeide om grader, studieprogam og emner med anerkjente universiteter i utlandet Nettbasert læring kan være et virkemiddel 43

108 SAMARBEID MED LAND OG REGIONER Det er ressurs- og tidkrevende å opprettholde gode og produktive internasjonale relasjoner. Derfor vil det være nødvendig å prioritere hvilke relasjoner og samarbeid som skal utvikles spesielt. Strategidokument for UiS sier følgende om strategiske allianser og internasjonalisering (side 9-10): - Vår virksomhet skal være tuftet på samfunnsansvar og bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv. - Vi vil være åpne mot alle, samarbeide med mange og inngå strategiske allianser med noen få. - Vi vil ha tette strategiske samarbeid med utvalgte universiteter i utlandet som støtter opp om våre hovedsatsinger. - Vi vil videreutvikle universitetsalliansen med Universitetet i Tromsø for å styrke Nordområde-utviklingen. Norske og utenlandske konsortium For å utnytte samarbeidsmulighetene best mulig, vil det være gunstig å etablere flere institusjonelle relasjoner, gjerne koordinert av departementene, SIU, NFR eller andre norske universiteter. Det kan her nevnes et konsortium bestående av UiS, UiB, NTNU, UiTø og UiO har inngått en utvekslingsavtale med UC Berkeley. UiS ville ikke oppnådd en slik avtale alene. Det vil også gagne universitet å bli medlem av et internasjonalt universitetsnettverk, i tillegg til vårt eksisterende medlemskap i de åpne nettverkene som European University Association (EUA) og Det Nordiske Universitetssamarbeidet (NUS). Arbeidsgruppen støtter derfor forslag fra rektor om å søke medlemskap i European Consortium of Innovative Universities ( Dersom UiS ikke er sterk nok til å bli vurdert alene, støtter en også forslag om å inngå en allianse med Universitetet i Agder. Prioriterte land og regioner Bilaterale avtaler mellom Norge og våre mest sentrale samarbeidsland blir også et stadig viktigere verktøy for å heve kvalitet og relevans i norsk utdanning og forskning. Samarbeidsavtalene bidrar til å utvide nettverk og øke mobilitet blant studenter og forskere, i tråd med målene for norsk kunnskapspolitikk. Disse relasjonene bør UiS utnytte. Arbeidsgruppen mener at UiS bør ha hovedfokus på relasjoner i Norden, EU, Nord-Amerika (USA og Canada) og Nordområdene i tråd med nasjonale og regionale prioriteringer. UiS bør i enkelte tilfeller også utnytte fordelene ved å følge opp satsing på nasjonale samarbeidsland utenfor nevnte områder(f.eks. gjennom bilateralt samarbeid med Kina og KDs nye program for samarbeid med Latin-Amerika 14 ). I forhold til utviklingssamarbeid vil UDs samarbeidsland, da særlig Madagaskar og Tanzania være sentrale. Instituttene må også kunne utvikle relasjoner med institusjoner i andre regioner i tråd med faglige prioriteringer. Det vises her til foreslått kartlegging av eksisterende nettverk ved UiS 15 (side 30). Europa og EU Norge deltar fullt ut i de europeiske utdanningsprogrammene og i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Norge er også engasjert i en rekke andre aktiviteter og ordninger administrert av EU. 14 Argentina, Brasil og Chile. 15 Se Eksisterende nettverk ved UiS, side

109 Som en del av satsningen på mobilitet har Norge i en årrekke deltatt i EUs programmer for forskning og utdanning. I januar 2007 ble EUs utdanningsprogrammer samlet i EUs nye program for Livslang Læring (LLP), som omfatter sektorprogrammene Comenius, Erasmus, Grundtvig og Leonardo da Vinci. Her deltar Norge som fullverdig medlem. Programbudsjettet er 6,970 millioner Euro ( ). Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (7RP) er den klart største økonomiske forpliktelsen Norge har innenfor internasjonalt forskningssamarbeid. Det er også verdens største internasjonale forskningsprogram og er derfor en viktig finansieringskilde for forskning ved UiS. Norge er med på å finansiere programmet med om lag 9 mrd. kroner av totalt 50.5 milliarder Euro ( ). Europapolitikken, dvs Bolognaprosessen, er avgjørende i utforming av nasjonal politikk for høyere utdanning. Bolognaprosessen er den prosessen som i dag skaper det Europeiske høyere utdanningsområdet EHEA (European Higher Education Area)) og er basert på samarbeid mellom ministre, høyere utdanningsinstitusjoner, studenter og ansatte fra 46 land med deltagelse fra internasjonale organisasjoner. Overordnet målsetning er å utvikle et EHEA basert på et internasjonalt samarbeid og akademisk utveksling som er attraktiv for europeiske studenter og ansatte så vell som studenter og ansatte fra resten av verden. Dersom UiS skal innrette seg etter nasjonal utdannings- og forskningspolitikk, samt benytte seg av de beste finansieringsordningene, må samarbeid med institusjoner i EU være vår hovedprioritet. Gjensidig utveksling I dag er det for lite samsvar mellom universiteter som UiS sender mange studenter til, og universiteter som UiS mottar mange studenter fra. Dette kan tyde på at studentutvekslingen i for liten grad foregår igjennom avtaler mellom viktige partnere med interesse og potensial for gjensidig utveksling, og at tilbudet for internasjonale studenter ved UiS ikke treffer målgruppene i tilstrekkelig grad. Rekruttering til UiS fra partneruniversiteter i USA, Canada, Australia og Storbritannia er en særlig utfordring. Det er også for liten gjensidighet i utvekslingen innenfor Erasmusprogrammet og med universiteter i Afrika. Kvoteprogrammet Fakultetene og fagmiljøene bør ha en gjennomtenkt strategi for bruk av Kvoteordningen for rekruttering av masterstudenter og ph.d.-kandidater. Kvotestudentene skal rekrutteres gjennom aktivt faglig samarbeid, og bruken av kvoteordningen må ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale programmer for forsknings- og utdanningssamarbeid. Mål: Samarbeide med mange og inngå strategiske allianser med noen få. Anbefaling: UiS må prioritere samarbeid med institusjoner i Norden, EU, Nord-Amerika (USA og Canada), og Nordområdene i tråd med nasjonale og regionale prioriteringer. UiS bør i enkelte tilfeller også utnytte fordelene ved å følge opp satsing på nasjonale samarbeidsland utenfor nevnte områder, eksempelvis Kina Søke medlemskap i European Consortium of Innovative Universities I utviklingssamarbeid må UiS prioritere institusjoner i UDs samarbeidsland. Eksempelvis vil Madagaskar og Tanzania være sentrale Instituttene og faggruppene må kunne utvikle relasjoner med institusjoner i andre regioner i tråd med faglige prioriteringer. Det vises også til avsnitt om tilrettelegging i studieprogrammene for utreisende studenter, samt foreslått kartlegging og bedre utnyttelse av personlige forskningsnettverk 45

110 Aktiv, oversiktelig og faglig kompatibel avtaleportefølje UiS har i underkant av 200 samarbeidsavtaler. Om lag en fjerdedel av avtalene har ingen registrert aktivitet innenfor hele avtaleperioden (flere avtaler er inngått i 2008). Majoriteten av avtalene omhandler kun studentmobilitet og evt. lærermobilitet. Det ligger sannsynligvis et stort potensial i å engasjere flere forskere i denne problematikken og å igangsette flere avtaler gjennom individuelle forskningskontakter. Nasjonal strategi legger opp til at studentmobilitet skal finne sted innenfor programmer og avtaler. Dette bidrar til samarbeid mellom institusjoner, og sikrer forutsigbare og kvalitetsikrede opphold for studentene. I en rekke tilfeller vil mobilitet knyttet til program og avtaler tilføre stipender for norske og/eller internasjonale studenter. Det er samtidig kun studentmobilitet innenfor programmer og avtaler som gir økonomisk uttelling for UiS gjennom departementets mobilitetstilskudd. UiS bør derfor ha en relativ stor portefølje av slike avtaler for å sikre at studentene på alle studieprogram har reelle valgmuligheter for studieopphold i utlandet. Vi bør likevel ikke inngå slike avtaler med mindre det er minst ett fagmiljø som ønsker å forplikte seg i samarbeidet. Man bør alltid vurdere den konkrete nytten eller interessen for en avtale. Det er lov å si nei til et utenlandsk universitet dersom det ikke er noen interesse fra UiS sin side. Vi må være oppmerksom på at en avtale alltid vil medføre en del forpliktelser i form av besøk til UiS, henvendelser om informasjon etc. En avtale krever oppfølging og vedlikehold. Mål: En mer aktiv, oversiktelig og faglig kompatibel avtaleportefølje Anbefalinger: Gjennomgang av avtaleportefølje passive/aktive Etablering av fremtidige avtaler bør baseres på etablerte kriteria som forteller om avtalen er interessant for studentutveksling (faglig tilbud, bolig, sosialt liv ved partnerinstitusjonen, bindende engasjement mellom partnere, forutsigbar relasjon, fordeling av arbeidsoppgaver og plikter osv) Bevisst valg av strategiske samarbeidspartnere, allianser og nettverk bør vurderes (hvem, hvor, hvorfor?) UiS bør ikke inngå avtaler med mindre det er minst ett fagmiljø som ønsker å forplikte seg i samarbeidet 46

111 ORGANISERING OG LEDELSE Faglig ledelse Den faglige linjen ved UiS kjennetegnes ved mangelfull implementering av vedtak i arbeidet med internasjonalisering av utdanningsprogrammene. Dette går helt ned i den faglige bunnlinjen som i de fleste tilfeller mangler dedikerte fagkoordinatorer. Kvalitetsreformen er ikke fulgt opp med hensyn til organisering og tilpassing av alle studieprogram med tanke på studentutveksling og programutvikling. En mulig årsak kan være at det er få økonomiske incentiver knyttet til internasjonalisering av utdanningsprogrammene. Fakultetene er i notater fra rektor og høgskoledirektør, datert , fra rektor datert og universitetsdirektøren, datert , blitt bedt om å foreta den nødvendige ansvarsfordeling og ressursinnsats slik at vi får en organisering i fakulteter og institutter som muliggjør videreutvikling av tilbud om studentutveksling ved UiS. Ved siste anledning ble fakultetene bedt om å fremskynde dette arbeidet, slik at vi imøtekommer kravet om organisert tilbud om utenlandsopphold på alle program (bachelor og master) i løpet av Siden 2004 har det vært liten fremdrift på følgende områder: - arbeidet med å etablere internasjonale semestre/fagtilbud til inn- og utreisende utvekslingsstudenter (med unntak av TN det siste året) - arbeidet med å sette av en faglig ressurs/fordele faglig ansvar i instituttene - ivaretaking av administrative støttefunksjoner til økt satsing på studentmobilitet Med for lite fokus på internasjonaliseringens betydning for utvikling av kunnskap, ingen overordnet strategi eller handlingsplan for internasjonalisering eller et felles internasjonalt kontor, har internasjonalisering vært lite synlig ved UiS. De fleste andre norske utdanningsinstitusjonene har allerede, eller er i ferd med å utforme, egne overordnede strategier for internasjonalisering. Andre har i tillegg valgt å synliggjøre betydningen av det internasjonale arbeidet ytterligere, for eksempel ved å ha egen viserektor for området som ved Universitetet i Bergen. En slik løsning gir et signal om viktighet og prioritering til hele virksomheten. Et flertall av institusjonene har imidlertid hittil løst oppgaven ved å opprette internasjonale kontorer eller avdelinger som skal veilede og hjelpe studentene i forbindelse med utveksling til utenlandske institusjoner. Dette er en modell som ofte dekker bare deler av institusjonen. Faglige internasjonale koordinatorer 16 Ettersom det i varierende grad er prioritert ressurser og delegert ansvar knyttet til internasjonalt utdanningssamarbeid, viser de faglige ansatte varierende interesse for dette arbeidsområdet. Det blir en av flere oppgaver de er ansvarlig for som kommer på toppen av alt annet. Siden studentmobilitet bør ha sitt utspring i fagmiljøenes egne handlingsplaner, er faglig initiativ og engasjement bærebjelken for mobilitet. Fagmiljøene må derfor selv, i samarbeid med administrasjonen, ta initiativ til å vedlikeholde, videreutvikle og utvide avtaleporteføljen. Fagmiljøene vil på denne måten sikre faglig kvalitet og relevans samtidig som en større del av det faglige personalet blir trukket inn i internasjonaliseringsprosessen. Alle studieområder bør derfor ha formelt oppnevnte faglige internasjonale koordinatorer (min. 25% stilling) med ansvar for: - faglig veileding av studenter og ansatte i forbindelse med alt internasjonalt utdanningssamarbeid og mobilitet på instituttet - initiere og kvalitetssikre: o internasjonalisering av studieprogrammer 16 Se også Administrative og faglige koordinatorer under kapittelet Status UiS, Internasjonal utdanning 47

112 o studentutveksling o samarbeidsavtaler - faglig kvalitetssikring av de drifts- og utviklingsoppgaver som ivaretas av det administrative støtteapparatet Utdanningsutvalget, det sentrale forskningsutvalget og det sentrale forskerutdanningsutvalget På bakgrunn av lite fokus på det internasjonale arbeidet i fakultetene, har arbeidsgruppen vurdert om det er behov for et internasjonalt utvalg ved UiS. Et internasjonalt utvalg kan føre til en mer systematisk satsing på området og kan medvirke til å gjøre strategier synlige, særlig dersom utvalg opprettes med delegert myndighet fra styret og har representanter fra den administrative og faglige ledelsen. Arbeidsgruppen vurderer det imidlertid slik at en heller bør gjennomgå og utvide/styrke mandatene til de eksisterende sentrale utvalgene, som Utdanningsutvalget, det sentrale doktorgradsutvalget og det sentrale forskningsutvalget. En bør blant annet gi dem beslutningsmyndighet i flere saker knyttet til internasjonalisering. De sentrale utvalgene er underlagt styret: Utdanningsutvalgets sammensetning: Prorektor (leder), 3 representanter for det vitenskapelige personalet, 1 representant for det teknisk- administrative personalet, 1 fra Universitetsbiblioteket og 3 studenter Sekretariatsfunksjonen for utvalget ivaretas av Utdanningsavdelingen. Det sentrale doktorgradsutvalgets sammensetning: Rektor (leder), Prodekanene for forskning, Leder av Stipendiatforum. Sekretariatsfunksjonen for utvalget ivaretas av Utdanningsavdelingen. Det sentrale forskningsutvalgets sammensetning: Rektor (leder), Dekanene ved alle fakultetene, 1 representant for IRIS, 1 studentrepresentant, Forskningsdirektøren Sekretariatsfunksjonen for utvalget ivaretas av Forskningssekretariatet, Stab. Utdanningsutvalget bør stille strengere krav om at det utvikles program og emner på engelsk, at mobilitet skjer i utdanningsprogrammene og at det føres en mer systematisk satsing på området. Det bør utarbeides klarere interne retningslinjer for internasjonalisering av programmene der dette er nødvendig. Utvalget bør også ha delegert beslutningsmyndighet fra styret i saker med betydning for den internasjonale utdanningsvirksomheten. Utvalget bør også ha som oppgave å: - hente inn informasjon om det internasjonale arbeidet og fremtidsutsikter knyttet til dette i fakultetene - utarbeide strategi og legge til rette for at målene i strategien blir oppnådd - stimulere til faglige prioriteringer og medvirke til at internasjonalisering blir meritterende Det sentrale forskningsutvalget er per i dag hovedsaklig et rådgivende organ. I visse saker er besluttende myndighet delegert til utvalget. Eksempler på dette er godkjenning av forskningsmiljø som programområder, tildeling av midler til kvinneinitierte prosjekter og andre strategiske satsinger, prioritering ved institusjonssøknader (til bl.a. NFR) eller intern fordeling av rammebevillinger gitt av andre, som NFR. Det forelås at tildeling av evt. utenlandsstipend/vikarstipend også delegeres til dette utvalget og at utvalget i større grad legger vekt på å stimulere fagmiljøene til aktiv deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, særlig til 48

113 deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. I tillegg bør utvalget legge større vekt på at programområder og prosjekter har en tydelig internasjonal dimensjon ved godkjenning og tildeling av midler. Internasjonalisering bør også være spesifikt berørt i alle handlingsplaner og strategidokument som omhandler forskningsvirksomheten. Det sentrale doktorgradsutvalget skal på vegne av Universitetsstyret ivareta universitetets behov for koordinering, overordnet kvalitetssikring og forvaltning av felles regelverk for institusjonens doktorgradsutdanning. Utvalget bør i større grad fokusere på at PhD-studentene får internasjonal erfaring i studietiden og kan starte bygging av internasjonale relasjoner med tanke på gode internasjonale forskernettverk. Mål: Større fokus på den internasjonale utdannings- og forskningsvirksomheten i de sentrale utvalgene Sikre faglig kvalitet og relevans i internasjonaliseringen av utdanningsprogrammene, samtidig som en større del av det faglige personalet blir trukket inn i prosessen Anbefalinger: Alle studieprogram/institutt må ha formelt oppnevnte faglige internasjonale koordinatorer med klart mandat fra instituttleder. Utvide/styrke mandatene til det sentrale forskningsutvalget, doktorgradsutvalget og utdanningsutvalget med tanke på å få økt fokus på det internasjonale arbeidet. Utdanningsutvalget bør stille strengere krav om at alle studieprogram oppretter et internasjonalt semester (mobilitetsvindu) og at alle studieprogram tilrettelegger for studentmobilitet. Det bør utarbeides klarere interne retningslinjer for internasjonalisering av programmene der dette er nødvendig. Forskningsmidler og utenlandsstipend/vikarstipend kan fordeles av det sentrale forskningsutvalget, med god tidshorisont og etter kriterier med fokus på internasjonalisering. Det sentrale forskningsutvalget skal legge vekt på at programområder og strategiske prosjekter innenfor FoU området har en tydelig internasjonal dimensjon ved godkjenning og tildeling av midler. Det sentrale forskningsutvalget skal påse at internasjonalisering er spesifikt berørt i alle handlingsplaner og strategidokument som omhandler forskningsvirksomheten. Utvikling av hensiktsmessige administrative støttetjenester Vurdering av situasjonen ved UiS Økt og mer målrettet internasjonal aktivitet ved institusjonen vil fordre et effektivt og profesjonelt støtteapparat. Tiltakene som skisseres i arbeidsgruppenes innspill til handlingsplan for internasjonalisering fordrer at det administrative støtteapparatet er kompetent og velfungerende. Selv om det er slik at selve internasjonaliseringen av kjernevirksomhetene - utdanning og forskning - skjer i fagmiljøene, vil mye av tilrettelegging for internasjonaliseringen skje gjennom aktivitet i de administrative støttefunksjonene. Dette gjelder aktiviteter knyttet til både universitetets utdannings- og forskningsvirksomhet. Det finnes allerede kompetanse ved en rekke avdelinger/enheter ved UiS, men det er i dag nødvendig med en generell styrking av det administrative støtteapparatet. En kan i tillegg bedre ressursutnyttelsen ved å organisere dette på en annen måte enn i dag. Arbeidsgruppen mener at man i større grad enn hittil trenger å utvikle spesialiserte støttetjenester innenfor bestemte områder. Det er viktig å ta inn over seg at den internasjonale aktiviteten medfører flere spesialiserte oppgaver. Å ha et profesjonelt støtteapparat som besitter den nødvendige kompetansen er viktig. 49

114 Ansatte, gjester og studenter oppfatter internasjonalisering som et generelt begrep, og leter etter et vindu (en avdeling eller enhet) hvor en kan adressere sine behov for informasjon eller støtte. De som leter etter hjelp vet vanligvis ikke at for eksempel opptak til internasjonale mastergrader håndteres av ESS, opptak av internasjonale utvekslingsstudenter håndteres av fakultetene mens internasjonale institusjonsavtaler og programforvaltning håndteres av UA og forskningssekretariatet. Dagens organisering oppleves som forvirrende og utydelig både for ansatte, studenter og våre eksterne relasjoner. Kommunikasjonen mellom de enkelte enhetene/fakulteter er ikke optimal, og det utvikles ulike rutiner og praksis innenfor samme saksområde. Flere ansatte innenfor eksisterende støttetjenester uttaler at de savner et kollegialt fellesskap eller kultur. Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten UiS har allerede et spesialisert støtteapparat for internasjonalisering av utdanningsvirksomheten, men dette er delt. Internasjonale relasjoner (IR) i UA og ESS har til sammen 7 faste stillinger. Fakultetene har 4 administrative koordinatorer, men man har i liten grad satset på faglige koordinatorer (5) 17. IR (UA og ESS) og fakultetene jobber separat med egne oppgaver, og har alle ledere som i mer eller mindre grad involverer seg i det daglige arbeidet. Dette fører til dårlig kommunikasjon og lite hensiktsmessig ansvarsfordeling blant enhetene. Det er heller ikke en optimal utnytting av ressursene. IR er delt ved at en gruppe sitter i UA (stabsenhet) og en annen gruppe sitter i ESS (driftsenhet). Tanken bak denne delingen var at en gruppe skulle tjene ledelsen og være utviklings- og strategiorientert. Den andre gruppen skulle yte service til fakultetene og være driftsorientert. Erfaringene med denne modellen etter fire år, er at stabsenheten har høy kompetanse i utviklings- og utredningsoppgaver, men i begrenset grad har oppnådd sin strategiske betydning. UiS har tradisjonelt i liten grad vært internasjonalt orientert og dette oppleves som hovedgrunnen til at stabsenheten ikke har oppnådd å fylle sin strategiske rolle. En annen grunn er at en i stor grad også påtar seg rolle som driftsenhet på grunn av manglende personalressurser i ESS og fakultetene. Fakultetene opplever ikke at driftsenheten oppfyller deres behov som sørvisorgan. Driftsenheten er oppfattet av fakultetene som en del av staben. Enheten selv føler seg ikke inkludert som del av stabens internasjonaliseringsapparat. Driftsenheten opplever at utøverrollen og volumet i driftsoppgaver er utmattende. Volumet i driftsoppgaver øker og står ikke i stil med de personalressurser organisasjonen stiller til rådighet. Man får sjelden anledning til å bruke tid på utviklings- og utredningsoppgaver. Dette skaper ikke trivsel, noe gjennomtrekken i stillingene klart viser. IR/ESS har i de fire årene den har eksistert hatt en kontorsjef 18 som arbeidsgiver, men har forholdt seg mer til utdanningsdirektøren som arbeidsleder. Dette fungerte når IR/ESS var 1 medarbeider, men det er en komplisert modell etter hvert som virksomhetsomfanget øker. Internasjonalisering av forskningsvirksomheten På forskningssiden finnes det én spesialisert støttetjeneste ved UiS, Fagenhet for EUsom bidrar med støttetjenester knyttet til søknadsutforming, prising og administrativ forskning, prosjektoppfølging i forhold til EUs rammeprogrammer for forskning. Forskningssekretariatet bidrar i den grad de har kapasitet til å jobbe generelt med internasjonalisering av forskning og i forhold til internasjonale forskningsprogrammer med støtte fra NFR og andre. I tillegg har HUM 17 Se Administrative og faglige koordinatorer, side Lederfunksjonen har vært besatt av fire ulike personer 50

115 prioritert egen rådgiverstilling til FoU-saker. Dagens personalressurser til støttetjeneste på dette området er ikke egnet til å nå et mål om høyere aktivitet. Personalfunksjonen Det er vanskelig å fastslå hvor store ressurser som legges ned i arbeid knyttet til internasjonalisering fra personalfunksjonen sentralt og ved fakultetene. Det finnes nemlig ingen dedikerte personalressurser som jobber kontinuerlig med internasjonalisering. Alle personalmedarbeidere som jobber med internasjonalisering har dette som ett av mange arbeidsområder. Samtidig kan omfanget og kompetansen knyttet til vurdering, validering, tilsetting og videre oppfølging av utenlandsk arbeidskraft variere sterkt. Dette gjelder både i Personalavdelingen og ved fakultetene. Felles prosedyrer og informasjon 19 i forbindelse med tiltredelse i stilling tar heller ikke høyde for internasjonale ansattes særlige behov for informasjon om sosiale og praktiske forhold. Det finnes heller ikke en informasjonstjeneste (f.eks. på internett 20 ) for ansatte som skal ha et kortere eller lengre utenlandsopphold. Modell 0 Dagens organisering av administrative støttetjenester for den internasjonale aktiviteten Universitetsdirektøren Fakultetene Administrative og faglige koordinatorer Forskningssekretariatet Fagenhet for EU-forskning Utdanningsavdelingen (UA) med Internasjonale relasjoner IR FReS Enhet for studentservice med ESS Internasjonale relasjoner IR Personalavdelingen Fremtidige behov ved UiS UiS har vedtatt en strategi om internasjonalisering som sier at vi i 2020 skal ha internasjonale studenter phd-studenter/stipendiater hvorav også en betydelig del er utlendinger Dette er nærmere en firedobling av dagens nivå (tredobling av PhD-studenter), og innbærer at vi må ha en vesentlig styrking av strukturen for å håndtere internasjonalt opptak og studentutveksling. Vi må også se til at bibliotek og andre støtteelementer øker i takt med de økte internasjonaliseringskravene. Allerede i dag står ikke volumet i driftsoppgaver i stil med de personalressurser som organisasjonen stiller til rådighet. Opptaket av utenlandske studenter har økt markant de siste 19 Personaladminstrativ håndbok, kap. 8, introduksjonsprogram for nyansatte, sjekkliste for gjennomføring av introduksjonsprogram for nyansatte, Velkommen til oss brosjyre, etc. 20 Se eksempel ved UiO: 51

116 årene (se grafer under). Det meldes også om manglende støtteapparat for kvalitetssikring og vurdering av internasjonale søkere til faste stillinger og PhD-programmene. Søkere til internasjonale mastergrader i 2007, 2008 og 2009: Nettsøknader totalt Internasjonale søkere fordelt på program i 2007, 2008 og : Petroleum Offshore NOMSA Envir. Eng. Hotel & Tourism Literacy Comp. Science Biol. Chemistry JMMIR Nettsøknader 2007 Nettsøknader 2008 Nettsøknader 2009 UiS har som mål at BOA skal være minst av samme omfang som de øvrige norske universiteter pr. vitenskapelig ansatt. For å nå denne målsetningen må eksisterende aktivitet økes 7-8 ganger. Med dagens ressurser til spesialisert støttetjeneste på dette område er dette målet helt urealistisk. Selv om det er fagmiljøene som fyller prosjektene med innhold vil en økt tilsagnsprosent av eksterntfinaniserte og programtilknyttede prosjekter fordre økt oppfølging og støtte fra administrative enheter med et klart fokus på utvikling og akkvisisjon av slike prosjekter. Dette innebærer kompetanse om forskningsprogrammer i EU, NFR, SIU osv, prosjektdesign og dimensjonering, budsjettering og prising av aktiviteter. Kompetanse innefor prosjektledelse, drift 21 Status per

117 og rapportering vil også være nødvendig. Dette er en type oppgaver som i sin natur er helt forskjellige fra de oppgavene som følger av internasjonal studentmobilitet eller drifting av internasjonale studieprogram, og hvor man kan tenke seg at det vil være hensiktsmessig i større grad å arbeide sammen. Det kan i den anledning nevnes at mange programmer (eksempelvis NUFU) har både en utdanningskomponent og en forskningskomponent. Økt krav til nasjonalt og internasjonalt samarbeid For å imøtekomme kravene om økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid, kreves det spisskompetanse og nødvendige støttefunksjoner. Vi må også ha en tydelig ledelse av disse prosessene. Ved UiS er betydningen av dette arbeidet lite synliggjort, og det er i dag uavklart hvem som har dette ansvaret (foruten rektor/direktør) eller er den viktigste støttespilleren for fagmiljøer og ledelse. Stjernø-utredningen viser at mange små fagmiljøer konkurrerer lite hensiktsmessig om studenter og forskningsmidler. Fagevalueringene i NFR er også entydige på at forskningen er for spredt, og at fagmiljøer generelt favner for bredt i sin fagportefølje og til dels mangler profil og ledelse. Walløe-rapporten 22 antyder at de store fagmiljøene ved universitetene kanskje ikke konkurrerer så godt i det internasjonale toppsjiktet som statistikken kan gi inntrykk av. Flere evalueringer av norsk doktorgradsutdanning har også pekt på det samme som Stjernø-utvalget gjorde, at fragmenteringen av doktorgradsutdanningen kan være en trussel for kvaliteten. KD har valgt å legge forslaget fra Stjernø-utvalget 23 om en omfattende strukturreform til side. De mener imidlertid det er nødvendig med endringer i sektoren og ser på muligheter for å få til økt samarbeid mellom institusjonene. Dette skal skje gjennom en frivillig prosess. Målet er at en gjennom frivillighet får et institusjonslandskap med faglig sterkere fagmiljøer og bedre utdanninger. Bare gjennom mer systematisk samarbeid kan sektoren bli sterkere, også internasjonalt. KD kommer derfor til å støtte prosesser som fører til konsentrasjon av den faglige aktiviteten og avtaler om arbeidsdeling. Dette kan være nasjonale eller internasjonale avtaler mellom fagmiljøer om å fordele fagporteføljen mellom seg, samarbeid om felles forskningsprosjekter eller samarbeid om felles studieprogrammer. Det kan også være mer heldekkende samarbeidsavtaler mellom institusjoner. Det forventes en mer helhetlig tenkemåte hvor vi er mindre introverte og tar med andre institusjoner i betraktningen når vi gjør våre strategiske valg, når vi omstiller og konsentrerer aktiviteten. Men den helhetlige tenkemåten innebærer også at fagmiljøene har vilje til å utvikle en tydeligere profil og samarbeide mer når de konkurrerer om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt. I sin høringsuttalelse til Stjernø-utvalget ga UiS sin tilslutning til at institusjonene kan styrkes kvalitativt både innenfor utdanning og forskning ved å inngå forpliktende og faglig baserte samarbeid med andre institusjoner i Norge og utlandet. UiS og resten av sektoren mente imidlertid at den frivillige samhandlingen bør vektlegges og at dette er en sikrere måte å nå de oppsatte målene om faglig konsentrasjon og effektiv ressursutnyttelse. Vi må imidlertid erkjenne at statlig styring er legitimt, og kan bli nødvendig dersom frivilligheten ikke fører fram. Vi bør derfor omstille oss til å møte den nye virkeligheten nå. 22 Styret i Det Norske Videnskaps-Akademi nedsatte et utvalg som fikk i oppdrag å utrede situasjonen for norsk forsking, herunder forskningsfinansiering. Utvalget som har vært ledet av professor Lars Walløe, la fram rapporten "Evne til forskning - Norsk forskning sett innenfra" den 20. november Utvalget for høyere utdanning (Stjernø-utvalget) ble oppnevnt av regjeringen i mai 2006 og leverte sin innstilling 22. januar

118 På denne bakgrunn mener arbeidsgruppen at UiS må synliggjøre betydningen av nasjonalt og internasjonalt institusjonssamarbeid. En slik løsning kan være å opprette en egen avdeling for området. Dette vil gi et signal om viktighet og prioritering til hele virksomheten og KD. Oppgaver som bør ivaretas av et administrativt støtteapparat: Nasjonalt og internasjonalt samarbeid (institusjonssamarbeid) Koordinere systematisk samarbeid med sektoren mht. arbeidsdeling og konsentrasjon av den faglige aktiviteten. Utvikle tydeligere profil og samarbeide mer ved konkurranse om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt Etablering og oppfølging av nasjonale og internasjonale institusjonelle samarbeidsavtaler Representere UiS i internasjonale og nasjonale nettverk, seminarer og referansegrupper Førstehåndskontakt med utenlandske institusjoner Koordinere besøk av norske og utenlandske delegasjoner Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten Koordinering av institusjonelle aktiviteter (utdanning) Rådgivning til rektor/direktør vedrørende institusjonens deltagelse i internasjonalt utdanningssamarbeid Oppfølging av nasjonal utdanningspolitikk vedrørende internasjonalisering av utdanningsprogrammene (implementering av Europapolitikken) - kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte, godkjenningen av grader og kvalifikasjoner, styrke livslang læring, videreutvikle kvalitetsarbeidet, m.m. Støtte til utviklingsfase og søknadsfase for programmer - Fredskorpset - Kvoteprogrammet - Nordplus - LLP Erasmus - Andre EU-program og EØS-program - Internasjonale fellesgrader og studieprogram Støtte/rådgivning til fagmiljøenes deltagelse i internasjonale aktiviteter: - ovennevnte programmer - Student- og lærerutveksling - utforming av avtaler - deltagelse og rådgivning ved workshops, konsortia og delegasjonsbesøk - Internasjonale helgradsstudier - Felles studieprogram og grader og doble grader - Prosjektsamarbeid Oppfølging av internasjonalt rettede og tilpassede studietilbud i forhold til internasjonalt og nasjonalt regelverk Rekruttering og informasjonsarbeid Støtte til fagmiljø i forbindelse med å utvikle utvekslingssemester/moduler/ engelskspråklige pakker Innreisende studenter (inkludert PhD) Etablering og oppfølging av informasjonsarbeid om internasjonalt studietilbud ved UiS Veiledning av utenlandske søkere Veilede utenlandske studenter ved UiS (ikke faglig) Internasjonalt opptak - organisering og gjennomføring av internasjonalt studentopptak (fra søknadsweben til FS-registrering). - Ulik vurdering og kvalitetssikring av søknader fra ulike grupper studenter (utvekslingsstudenter, internasjonale mastergradsstudenter og PhDstudenter/stipendiater) 54

119 - oppdatering og vedlikehold av UiS sine nettsider for internasjonale søkere/studenter Mottak av utenlandske studenter - koordinering, planlegging og gjennomføring med praktisk oppfølging mht bolig, international orientation week, depositumkonto, etc Veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning Utreisende studenter Veilede utreisende UiS-studenter - studieprogamavtaler (Erasmus/Nordplus) og institusjonsavtaler (study abroad) - visum, stipend, sikkerhet på reisen, andre ikke-faglige spørsmål Veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning Veiledning av ut-/innreisende studenter - informasjonsmøter - faglige spørsmål - forhåndsgodkjenning - sikkerhet på reisen - endelig godkjenning av utenlandsopphold - registrering i FS - mottak av utenlandske studenter Innpassing av utenlandsk utdanning Informasjonsarbeid Internasjonalisering av forskningsvirksomheten EU fagenhet - Informere om prosjektmuligheter ved løpende oppfølging av ulike informasjonskanaler, nyhetsbrevet, møteplasser og kontakter - Holde seg orientert om søknader som er under utarbeidelse - Yte støtte under utforming av EU søknader uansett hvilken rolle fagmiljøet ved UiS har i prosjektet - Yte støtte under utforming av EØS søknader (EEA Grants) - Kvalitetssikre søknader (formelle krav, treffer søknad i forhold til utlysningen, etc.) - Budsjettering - Bistand ved registrering i EPSS (EU sitt elektroniske søknadssystem) passord, utfylling av skjemaer - Administere PES ordningen (NFRs støtte ordning ved utarbeidelse av 7RP prosjekter) - Kvalitetssikring i forhandlingsfasen (ved inngåelse av kontrakt med EU, koordinator, CA avtale) - Yte administrativ støtte i gjennomførings- og avslutningsfasen av prosjektet Støttefunksjon i forhold til utvikling av prosjektsøknader til NFR og andre som også yter støtte til internasjonale prosjekter (prosjektakkvisisjon) Administrativ kompetanse knyttet til finansiering og drift av internasjonale forskningsprosjekter på fakultetsnivå Administrative støtteapparat knyttet til avtale- og kontraktsinngåelse med internasjonale partnere innenfor forskningsområdet Personalfunksjonen Utreisende ansatte o lønn/skatteregler o språkopplæring (engelsk) Mottak av lærerutveksling/ansatt utveksling o losji o tilgang på infrastruktur Internasjonal rekruttering av ansatte 55

120 Kvalitetssikring og vurdering av dokumentasjon fra søkere (faste stillinger og stipendiater) Mottak av utenlandske tilsatte og stipendiater o visum/oppholdstillatelse o losji o introduksjonsprogram o norskkurs Forslag til organisering ved UiS Arbeidsgruppen har vurdert flere modeller for en hensiktsmessig organisering av støttetjenester som vil kunne ivareta en økt og mer målrettet internasjonal aktivitet ved institusjonen. I alle tilfeller vil det være behov for å øke ressurser til disse tjenestene. Per i dag vil arbeidsgruppen anbefale å øke/omfordele ressurser i prioritert rekkefølge til: 1. Internasjonalt opptak og mottak av studenter (bachelor/master) 2. Opptak og mottak av PhD-studenter 3. Internasjonal forskning og prosjektakkvisisjon 4. Mottak av utenlandske medarbeidere Det er vurdert å desentralisere kompetanse og alle støttefunksjoner til fakultetene eller å beholde dagens organisering (modell 0). I begge tilfeller fører dette til mindre konsentrering av spisskompetanse, flere utfordringer mht. ledelse av arbeidet og i de fleste tilfeller større behov for personalressurser. Arbeidsgruppen vurderer dette som lite hensiktmessig og følger derfor ikke opp et slikt alternativ. UiS bør skape mulighet for alle til å henvende seg til et eller to vindu (en avdeling eller enhet) som alle ved institusjonen kjenner til, og som er i stand til å yte nødvendig service for fagmiljøene og studentene. Man bør slå sammen IR i UA og ESS som en selvstendig enhet. Med dette vil en bedre kunne utnytte eksisterende personalressurser samt gjøre støttefunksjonen mer synlig for studenter og ansatte. Det vil sannsynligvis også føre til bedre kommunikasjon og ansvarsfordeling mellom fakultetene og sentrale støttefunksjoner. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at også administrative fakultetskoordinatorer organiseres under et internasjonalt kontor eller avdeling, men sitter ute i fakultetene for å være bindeledd og støtte for fagmiljøene og dekanene. Dersom man har som målsetting å øke andelen eksternt finansierte nasjonale eller internasjonale programtilknyttede prosjekter bør man ha et mer spisset og dedikert støtteapparat for dette feltet. Selv om Fagenheten for EU-forskning, utvalgte stillinger i UA og til en viss grad Forskningsekretariatet arbeider med dette som man kan kalle prosjektakkvisisjon, foreslås det et organisatorisk grep til økt støtte for en slik målsetting. Dette kan være at man etablerer et enhetsovergripende team som samarbeider om prosjektene eller at man oppretter et egen prosjektakkvisisjonsenhet (PAI). Under følger forslag til to modeller for organisering av støttetjenester for internasjonalisering ved UiS. Arbeidsgruppen anbefaler modell 1 med en avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid innenfor utdanning, forskning og prosjektakkvisisjon. En vil lettere kunne omrokkere personellressurser internt om det oppstår forskyvning i behov. En har større mulighet for å utvikle en felles kultur, og det finnes bare en avdeling å henvende seg til. En modell 2, med et internasjonalt kontor som i hovedsak håndterer opptak/mottak av utenlandske studenter og studentutveksling med utenlandske institusjoner, vil bare dekke utdanningsdelen av institusjonen. UiS bør heller tilstrebe at internasjonalisering er et innarbeidet perspektiv på alle nivåer i virksomheten både faglig og administrativt. En felles avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid vil være et bedre virkemiddel for å nå dette målet. 56

121 Modell 1 Avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid som omfatter nasjonalt og internasjonalt samarbeid ved institusjonen, både innenfor forsknings- og utdanningsvirksomhet. Universitetsdirektør Fakultetene med faglige internasjonale koordinatorer Avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid Personalavdelingen (inkl. rekruttering internasjonale ansatte) Utdanningsavdelingen (Kvalitet, utdanning og læringsmiljø + Forskerutd.sekr.) Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (inkl. rekruttering internasjonale studenter) FReS Enhet for studentservice Modellen viser en stor avdeling og samorganisering av alle medlemmer av nåværende IR (alle stillinger fra UA og ESS som jobber med internasjonalisering), Forskningssekretariatet og Fagenheten for EU-forskning. Denne organiseringen sørger for at det kun er en avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid for og både studenter og ansatte. Man vil kunne sørge for at det finnes spisskompetanse og ressurser til å støtte ansatte og fagmiljøer som ønsker å etablere kontakt eller utvikle prosjekter i samarbeid med andre universiteter. Med en samlet Avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid vil det være mulig å disponere tilgjengelige stillinger ifølge behov, dvs med omprioritering av noen områder i perioder (for eksempel prosjekter innenfor EU-forskningsprogrammer foran EU-utdanningsprosjekter eller en annen aktivitet). Følgende funksjoner forventes å kunne ivaretas eller støttes av denne avdelingen: - Systematisk samarbeid med UH-sektoren mht. arbeidsdeling og konsentrasjon av den faglige aktiviteten - Utvikle tydeligere profil og samarbeide ved konkurranse om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt - Etablering og oppfølging av nasjonale og internasjonale institusjonelle samarbeidsavtaler - Prosjektakkvisisjon og fundraising - Kompetansen knyttet til finansiering og drift av internasjonale forskningsprosjekter - Kontraktsinngåelse med internasjonale partnere innenfor forskningsområdet - Utvekslingsprogram - Tilrettelegge for utdanningssamarbeid - Tilrettelegge for forsknings- og utviklingssamarbeid - Tilrettelegging for inn- og utreisende studenter og ansatte - Opptak av internasjonale studenter - Validering av dokumenter ved tilsetting av internasjonale medarbeidere og phd-studenter Arbeidsgruppen anbefaler at administrative koordinatorer 24 på fakultetene (fakultetskontaktpersoner) skal tilhøre denne avdelingen, men utplasseres på fakultetene. Dette 24 Se Administrative og faglige koordinatorer, side 17 57

122 vil kunne forbedre informasjonsflyten, samarbeidet mellom fakultetene og sentraladministrasjonen, hjelpe med standardisering av prosedyrer og implementering av internasjonalisering ved UiS. De vil også kunne støtte fagmiljøene og dekanene i arbeidet med internasjonalisering. Internasjonal rekruttering av ansatte/forskere blir sannsynligvis best ivaretatt om dette ligger til personalfunksjonen, men ressurser for mottak av utenlandske ansatte og PhD-studenter samt validering av utdanningsbakgrunn vil kunne ligge til Avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Modell 2 To separate kontorer/enheter: o ett sentralt Internasjonalt Kontor (nåværende IR= UA+ESS) som tar seg av internasjonalisering av utdanningsvirksomheten ved UiS o en utvidet Forskningsavdeling eller Prosjektakkvisisjonsenhet (PAI). Universitetsdirektøren Fakultetene med faglige internasjonale koordinatorer Utdanningsavdelingen Alt.1 Internasjonalt kontor (utdanningssamarbeid og mobilitet) Administrative koordinatorer utplassert på fakultetene Forskningsavdeling / Prosjektakkvisisjonsenhet Personalavdelingen (inkl. internasjonal rekruttering ansatte) Strategi og kommunikasjonsavdelingen (inkl. internasjonal rekruttering studenter) FReS Enhet for studentservice Alt.2 Internasjonalt kontor (utdanningssamarbeid og mobilitet) Alt.3 Internasjonalt kontor (utdanningssamarbeid og mobilitet) Administrative koordinatorer utplassert på fakultetene Administrative koordinatorer utplassert på fakultetene Det er viktig at begge kontorer (Internasjonalt kontor og Prosjektakkvisisjonsenhet) har anledning til et tett samarbeid og kan benytte seg av hverandres kompetanse, samt samarbeide tett med fakultetene og aktuelle stabsavdelinger. Dette kan være en utfordring. Det foreslås at internasjonalt forskning/enhet for prosjektakkvisisjon blir en del av en forskningsavdeling. Alt. 1: Nasjonal politikk for internasjonalisering av høyere utdanning er i hovedsak implementering av Europapolitikken. Politikken griper inn i alle virksomhetsområder i Utdanningsavdelingen (kvalitet, utdanning og læringsmiljø, internasjonale relasjoner og forskerutdanning), og handler om alt fra internasjonal studentmobilitet og samarbeid om 58

123 fellesgrader til felles kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte (også for PhD). Det er fortsatt relativt lav og begrenset kompetanse og kunnskap på dette området ved UiS, men Utdanningsavdelingen har som mål å utvikle universitetets kompetanse og resultat på feltet. På denne bakgrunn mener flertallet i gruppen at det mest naturlig at Internasjonalt kontor blir en seksjon under den stabsavdeling som allerede har dette fokuset, dvs Utdanningsavdelingen. Dette forslaget vil fremdeles ivareta arbeidsfeltet sin stabsfunksjon i forhold til institusjonsledelsen. Alt. 2: Alternativt kan en ha et internasjonalt kontor i FReS, parallelt med ESS og IT, men med samarbeid med ESS. Kontoret vil da være en del av det totale mottaks- og opptaksapparatet og ha tettere kontakt til gjennomføring og administrativt arbeid med studenter. Førstelinjetjenesten kan koordineres innenfor FreS, og hovedoppmerksomheten vil være driftsoppgaver knyttet til utvekslingsavtaler, mottak av utenlandske studenter opptak av internasjonale helgradsstudenter. Det kan settes av tid til strategisk arbeid, selv om dette også vil ligge til relevante stabsenheter. Alt. 3: Det kan også argumenteres for at Internasjonalt kontor skal ligge direkte under universitetsdirektøren (som UiS Pluss), jfr. Universitetet i Agder. Dette vil på linje med en avdeling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid i større grad synliggjøre betydningen av det internasjonale arbeidet, fremfor om kontoret er en seksjon under UA eller FReS. En direktør for et slikt kontor vil kun ha fokus på dette arbeidet og kunne rapportere direkte til universitetsdirektøren, delta på administrative ledermøter etc. Arbeidsgruppen anbefaler at administrative koordinatorer 25 skal tilhøre Internasjonalt kontor, men utplasseres på fakultetene. Dette kunne forbedre informasjonsflyten, samarbeidet mellom fakultetene og sentraladministrasjonen, hjelpe med standardisering av prosedyrer og implementering av internasjonalisering ved UiS. Internasjonal rekruttering av ansatte/forskere blir best ivaretatt om dette ligger til personalfunksjonen, men ressurser for mottak av utenlandske ansatte samt validering av utdanningsbakgrunn vil kunne ligge til Internasjonalt kontor. Mål: Utvikle hensiktsmessige og effektive støttetjenester og infrastruktur for økt institusjonssamarbeid, nasjonalt og internasjonalt og internasjonalisering av forsknings- og utdanningsvirksomheten. Anbefalinger: Innføre anbefalt organisasjonsmodell (modell 1) for bedre organisering av støttetjenester for internasjonalisering ved UiS Sikre støttefunksjoner med spisskompetanse og ansvar for personalfunksjonen Utvikle mer spisset og dedikert støtteapparat for eksternt finansierte nasjonale og internasjonale programtilknyttede prosjekter Øke/omfordele ressurser til administrative støttetjenester slik at dette samsvarer med økningen av den internasjonale aktiviteten ved institusjonen. Per i dag vil arbeidsgruppen anbefale økte ressurser i prioritert rekkefølge til: 1. Internasjonalt opptak og mottak av studenter (bachelor/master) 2. Opptak og mottak av PhD-studenter 3. Internasjonal forskning og prosjektakkvisisjon 4. Mottak av utenlandske medarbeidere 25 Se Administrative og faglige koordinatorer, side

124 Modeller ved andre universiteter Organisering av internasjonale tjenester ved utenlandske og norske institusjoner varierer, men det er klart at flertallet satser på et sentralisert internasjonalt kontor. Nedenfor presenterer vi fire eksempler, to av dem fra institusjoner i et europeisk nettverk for innovative universiteter som kan sammenlignes med UiS. European Consortium of Innovative Universities (ECIU) består av 14 universiteter i 11 land. To medlemmer av ECIU (Universitetet i Aalborg og Universidade de Aveiro) har allerede samarbeidsrelasjoner med UiS. Som vi ser har ale ganske tradisjonelle organisasjonsmodeller med et internasjonalt kontor som en del av sentraladministrasjonen. De første tre eksemplene har et sentralt internasjonalt kontor med nær tilknytning til en enhet tilsvarende samlet Utdanningsavdeling og Enhet for studentservice ved UiS. Universitetet i Agder har opprettet en internasjonal avdeling under universitetsdirektøren. Slik organisering synliggjør internasjonalisering ved institusjonene. Universitetet i Ålborg Aalborg Universitetet med studenter har 1500 internasjonale studenter og 70 mastergradsprogrammer på engelsk. Internasjonalt kontor har ansvar for mobilitet til og fra Ålborg, mottak, organisering av praksisopphold, implementering av internasjonalisering i utdanningsvirksomheten og koordinering av samarbeidet med over 500 institusjoner i verden. Kontoret har også ansvar for mobilitet av innkommende og utreisende forelesere, samt etablering av internasjonale universitetsnettverk og konsortier. I tillegg til 8 faste stillinger og 4 studentassistenter ved internasjonalt kontor, har universitetet et eget internasjonalt boligkontor med ansvar for hjelp med innkvartering både for utenlandske studenter, stipendiater, gjesteforelesere og forskere som kommer til Aalborg. Kontoret hjelper også til med utleie av leiligheter til ansatte som reiser til utlandet. Boligkontoret er ansvarlig for alle praktiske detaljer blant annet markedsføring, kontrakter, depositum, møbler, nøkler og overvåking. Både det internasjonale kontoret og boligkontoret samarbeider med karrieresenteret og inngår i studieforvaltningen, som igjen er del av administrasjon som igjen sorterer under universitetsdirektøren. Aalborg universitet har også et eget Fundraising og Prosjektledelsekontor med 13 ansatte som hjelper Aalborg Universitets forskere med å oppnå så mye ekstern finansiering til forskning som mulig, og samtidig redusere tiden som forskerne bruker på å skrive søknader. Kontoret yter assistanse til alle ansatte på Aalborg Universitet, som har spørsmål i forbindelse med søkning på eksterne midler. Det kan dessuten ytes særlig hjelp til koordinering, utformning, skrivning og forhandling i forbindelse med søknader. Fundraising og Prosjektledelsekontor er en del av AAU Innovation ( som også består av Netværkscenteret, Patent- og kontraktenheden og SEA Supporting Entrepreneurship at Aalborg University. Universidade de Aveiro Universitetet i Aveiro har ca studenter og over 400 av dem er internasjonale studenter som tas opp til engelskspråklige emner og 5 engelskspråklige mastergradsprogrammer. Internasjonalt kontor i Aveiro er ansvarlig for forvaltning av internasjonale utdanningsprogram (Erasmus), betjening av mobilitet (både for studenter, lærere, og andre ansatte), felles studieprogram (joint master osv), partner avtaleporteføljo og boliger. Internasjonalt kontor samarbeider tett med karrierekontoret (GESP) om å ta seg av praksisopphold (internships) i utlandet og i Aveiro. Begge kontorene inngår i studieavdelingen ved Universitetet i Aveiro. Universitetet i Aveiro er blant annet involvert i 5 Erasmus Mundus-programmer som er koordinert av det internasjonale kontoret. Institusjonen er videre organisert i to nivåer med 15 institutter direkte under ledelsen, og oppgir at denne modellen innebærer en annen handlingsevne særlig i forhold til internasjonalt samarbeid enn den tradisjonelle fakultetsmodellen gjør. 60

125 Forskningen er organisert under flere forskningssentre 26. På et mellomnivå et det etablert et eget forskningsinstitutt som har som formål å fremme, koordinere og gi administrativ støtte til forskningsaktiviteter ved sentrene. Viktige avgjørelser foretas av instituttrådet som består av instituttleder, forskningssentrenes ledere og viserektor for forskning. Universitetet i Bergen Ved UiB er det Utdanningsavdelingen, en del av den sentraladministrasjonen, som arbeider med felles studentrettede tjenester og studieadministrative oppgaver. Avdelingen er organisert i 5 seksjoner, deriblant Seksjon for student- og fakultetstjenester, hvor arbeidsområdet internasjonal mobilitet ligger. Gruppen som består av 8 ansatte arbeider med planlegging av og tilrettelegging for økt internasjonal studentmobilitet sammen med utarbeiding av utvekslingsavtaler og oppdrag mot viktige universitet og geografiske områder. Forskningsavdelingen ivaretar støttefunksjonen for internasjonalt forskningssamarbeid, forskermobilitet og EU-finansiering. Avdelingen administrerer også UiBs bilaterale institusjonsavtaler, deltagelse i internasjonale programmer, nettverk og organisasjoner. Universitetet i Agder Ved UiA er Internasjonal avdeling lagt direkte under universitetsdirektøren. Avdelingen består av 5 stillinger og har alt ansvar for inn og utreisende utvekslingsstudenter, mottak av utenlandske gradsstudenter, assistere med tilrettelegging for utenlandske ansatte i ankomstfasen og språkvask av administrativ informasjon på engelsk. Opptak av internasjonale mastergrader ivaretas av fakultetene. I tillegg er det 1.5 stillinger i Grimstad som er knyttet til Fakultetet for teknologi og realfag. Støttefunksjoner for internasjonalt samarbeid innenfor forskning og utvikling er lagt til forskningssekretariatet. 26 Ref: University Research Management, Helen M. Connell, OECD: 61

126 VEDLEGG Akronymer BOA Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ESS Enhet for studentservice FReS Felles ressurssenter HUM / HF Det humanistiske fakultet I@H Internasjonalisering hjemme IR Internasjonale relasjoner KD Kunnskapsdepartementet LLP EUs program for livslang læring (se fotnote 12) NFR Forskningsrådet NOMSA Norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter (UiS) NUFU Norsk program for utviklingsrelatert forskning og utdanning SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning SKA Strategi og kommunikasjonsavdelingen SV Det samfunnsvitenskapelige fakultet TN Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet UA Utdanningsavdelingen 7RP EUs 7. rammeprogram 62

127 Finansieringskilder for forskeropphold og forskningssamarbeid Finansiering NORDEN Beskrivelse Fondet for dansk-norsk samarbeid Støtte til blant annet forskningssamarbeid, bokutgivelser og konferanser. NICe - Nordisk InnovationsCenter NICe skal fremme et kunnskapsintensivt nordisk næringsliv og tilbyr flere støtteordninger. Nordforsk Skal fremme samarbeid om forskning og forskerutdanning mellom nordiske land. Har en rekke støtteordninger. NORDPLUS Skal fremme nordisk samarbeid innenfor utdanning og livslang læring. Nordiske sentre for fremragende forskning Nordiska Afrikainstitutet NIAS Nordisk ministerråd De nordiske sentrene for fremragende forskning skal fremme forskermobilitet og samarbeid mellom nordiske forskergrupper. Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala skal fremme forskning om Afrika i Norden og samarbeid og kontakt mellom nordiske og afrikanske forskere. Instituttet deler ut forskjellige forskningsstipend. Nordic Institute of Asian Studies (NIAS) er et uavhengig forskningsinstitutt i Danmark som er delvis finansiert av Nordisk ministerråd. Instituttet skal fungere som en plattform for Asiaforskning i nordiske land og gir blant annet stipend til gjesteforskere En rekke støtteordninger innenfor nordisk samarbeid, også innenfor forskning. Statsstipend Individuelle stipend til yngre forskere til blant annet Finland og Island. Ordningen forvaltes av Internasjonale stipend i Norges forskningsråd. Letterstedtska föreningen Stipender til nordisk samarbeid, konferanser, seminarer, gjesteforskere fra andre nordiske land. EUROPA EU COST (European Cooperation in the Field of Scientific and Technical Research) EUs 7. rammeprogram EU-kommisjonen ESF JRC (Joint Research Center) EURYI Prosjektetableringsstøtte (PES) EØS-finansieringsordningene Stipender under EØS sine Støtte til forskningssamarbeid mellom Norge og 27 EU-land, Island, Israel, Makedonia, Serbia og Montenegro, Kroatia, Sveits og Tyrkia. EU sitt syvende rammeprogram er verdens største internasjonale forskningsprogram, og løper fra Kommisjonen finansierer forskning innenfor en rekke fagområder også utenom rammeprogrammet. Norske forskere kan søke European Science foundation om støtte til nettverk og andre flernasjonale aktiviteter. JRC er et eget generaldirektorat i Kommisjonen, og utgjør syv forskningsinstitutter. Det utlyses blant annet doktorgrads- og postdokstillinger. European Science Foundation (ESF) gir stipend til yngre fremragende forskere. Forskningsrådet tilbyr støtte til etablering av prosjekter som fører til europeisk FoU-samarbeid: EU, Eureka og EØS-prosjekter. EØS-finansieringsordningene gir nye muligheter for å danne allianser med forskningsmiljøer i de landene som ble medlemmer av EU i 2004, og Spania, Hellas og Portugal. Mottagerlandene bestemmer over bruken av midlene. EØS stipendfond er opprettet i 11 land. Ordningen styres av og stipend 63

128 finansieringsordninger NORFACE (New Opportunities for Research Funding Co-operation in Europe) er et ERA-nett som består av forskningsråd fra 12 forskjellige land, deriblandt Norges forskningsråd Statsstipend Nationalgaven til Christian Michelsen gis kun til studenter og forskere i mottakerlandene. NORFACE har blant annet lyst ut midler til seminarrekker innenfor samfunnsvitenskapelige emner. Individuelle stipend til studenter og yngre forskere, Norden, Europa, Asia, Afrika. Stipend til forskningsprosjekter innenfor samfunnsfag og humaniora. Prosjekter innenfor utviklingsstudier og studier om Øst-Europa blir prioritert. Bulgaria EØS-midler Bulgaria er også innlemmet i ordningen fra Innovasjon Norge Programmene forutsetter partnerskap mellom norske og bulgarske aktører. Her vil norske private og offentlige aktører, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner kunne søke direkte. Frankrike Auroraprogrammet Auroraprogrammet gir støtte til oppstart av felles forskningsprosjekter mellom Norge og Frankrike. Blaise-Pascal stipend Stipend for yngre forskere (aldersgrense 40 år) utlyst av Fondation de l'ecole Normale Supérieure. Fransk-norsk stiftelse Fransk-norsk stiftelse støtter næringsrettede FoU-prosjekter med minst en norsk og en fransk deltaker. Både bedrifter og tekniskindustrielle forskningsinstitutter kan søke om støtte. INSERM Institut Nationale de la Santé et de la recherche Medicale og NFR støtter utveksling av franske og norske forskere innenfor fagområdet medisin. MSH MSH (Maison des Sciences de l'homme) støtter samarbeid mellom franske og norske forskere innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Senter for Fransk-Norsk samarbeid innenfor samfunnsfag og humaniora Åsgard-Programmet Italia EUI Latvia Latvia lyser ut stipend under EØSfinansierings-ordningene/EEA Grants Littauen Littauen lyser ut stipend under EØS-finansierings-ordningene/EEA Grants Polen Polen lyser ut stipend under Polsknorsk forskningsfond/eea Grants Senteret fungerer som er servicekontor for norske forskere, særlig forskerrektrutter som ønsker et opphold i Frankrike. Stipendprogram som er koordinert av vitenskaps-avdelingen ved Den franske ambassade og Fransk-norsk stiftelse som tilbyr franske og norske forskere innenfor naturvitenskapelige fag en ukes opphold i Norge og Frankrike. Det europeiske universitetsinstituttet er et doktorgradsuniversitet som driver forskning og doktorgradsutdanning innenfor rettsvitenskap, økonomi, sosiologi/statsvitenskap og økonomi. EØS stipendfond er opprettet i en rekke land. Ordningen styres av og stipend gis kun til studenter og forskere i mottakerlandene. EØS stipendfond er opprettet i en rekke land. Ordningen styres av og stipend gis kun til studenter og forskere i mottakerlandene. Den første utlysningen i Polsk-norsk forskningsfond ble publisert i 2007, innenfor temaene Healthcare og Environmental Protection. 64

129 Romania EØS-midler Romania er innlemmet i ordningen fra Innovasjon Norge Tsjekkia Tsjekkia lyser ut stipend under EØS-finansierings-ordningene/EEA Grants Tyskland DAADppp programmet E.ON Ruhrgas stipend DAAD-stipender DAAD-Leibniz-stipend Alexander von Humboldt-stiftelsen Østerrike IIASA GLOBALT Latin-Amerika programmet Nord-Sør samarbeid Nordiska Afrikainstituttet Nationalgaven til Christian Michelsen NUFU-programmet Canada BILAT Næringsrettet Leiv Eiriksson mobilitetsprogram Canadian Post-Doctoral Research Fellowship Program (PDRF) The Canadian-Scandinavian Foundation Egypt Spesialiststipend under kulturavtalen med Egypt India Programmene forutsetter partnerskap mellom norske og rumenske aktører. Her vil norske private og offentlige aktører, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner kunne søke direkte. EØS stipendfond er opprettet i en rekke land. Ordningen styres av og stipend gis kun til studenter og forskere i mottakerlandene. DAADppp programmet gir støtte til oppstart av felles forskningsprogrammer mellom Norge og Tyskland. Stipender innenfor jus, økonomi og statsvitenskap. Individuelle stipender til Tyskland for doktorgradsstudenter og yngre forskere innenfor en rekke fagområder. Stipender til forskningsopphold ved Leibniz-institutter i Tyskland. Stiftelsen tildeler stipend til forskningsopphold i Tyskland for utenlandske forskere innenfor alle fagområder. Øvre aldersgrense er 40 år. IIASA (The International Institute for Applied Systems Analysis) er en multidisplinær og flernasjonal forskningsinstitusjon som gir støtte til sommerkurs og driver forskning. Forskningsrådet lanserte nytt program våren 2008, første utlysning var høsten Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala skal fremme forskning om Afrika i Norden og samarbeid og kontakt mellom nordiske og afrikanske forskere. Instituttet deler ut forskjellige forskningsstipend. Stipend til forskningsprosjekter innenfor samfunnsfag og humaniora. Prosjekter innenfor utviklingsstudier, inkludert studier om Øst-Europa blir prioritert. NUFU-programmet gir støtte til felles forskningsprosjekter, forskerutdanning og nettverk mellom institusjoner i Norge og utviklingsland Forskningsrådet gir støtte til oppstart av bilateralt næringsrettet forskningssamarbeid, primært med USA, Canada, Kina, Japan og India. Norske institusjoner kan søke stipender til vitenskapelig personale og stipendiater for opphold i Canada fra 3 til10 måneder og fra Canada til Norge. Post doc. stipender til norske statsborgere Stipend til studie og forskningsopphold i Norden for canadiske yngre forskere og studenter korttidsstipender for forskere fra Norge/Egypt til Egypt/Norge 65

130 Spesialiststipend under kulturavtalen med India Spesialiststipend under kulturavtalen med India BILAT Næringsrettet Japan Japan Foundation JSPS-stipend Matsumae International Foundation Sasakawa-fondet BILAT Næringsrettet Kina BILAT Næringsrettet Spesialiststipend under kulturavtalen med Kina Statsstipend Norsk senter for menneskerettigheter Institutt for forsvarsstudier NSFC - The National Natural Science Foundation of China Russland Russlandprogrammet Sør-Afrika SOUTHAFRICA USA BILAT Næringsrettet Fulbright-stipend korttidsstipender for forskere fra Norge til India. korttidsstipender for forskere fra india til Norge. Forskningsrådet gir støtte til oppstart av bilateralt næringsrettet forskningssamarbeid, primært med USA, Canada, Kina, Japan og India. Stipender til utveksling av forskere mellom Norge og Japan. Finansieres av Norges forskningsråd og Japan Society for the Promotion of Science. Privat stiftelse som gir stipend til forskningsopphold i Japan. Naturvitenskapelige fag er prioritert. Fondet gir støtte til forskning og utdanning innenfor teknologi og medisin, humaniora og samfunnsfag, kunst og journalistikk; såsom språkstudier, andre studiereiser til eller opphold i Japan (stipendier), utvikling eller gjennomføring av samarbeidsprosjekter, publisering. Forskningsrådet gir støtte til oppstart av bilateralt næringsrettet forskningssamarbeid, primært med USA, Canada, Kina, Japan og India. Forskningsrådet gir støtte til oppstart av bilateralt næringsrettet forskningssamarbeid, primært med USA, Canada, Kina, Japan og India. korttidsstipender for forskere fra Kina/Norge til Norge/Kina. Individuelle stipend til studenter og yngre forskere, Norden, Europa, Asia, Afrika. Stipend til mastergradsstudier innenfor menneskerettigheter 12-måneders mastergradsstipend for prosjekter knyttet til forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitiske forhold i Kina Programmet støtter norsk-kinesisk samarbeid innenfor naturvitenskapelig grunnforskning. Det er åpnet for alle naturvitenskapelige fagområder. Det gis støtte til utveksling av forskere og prosjektsamarbeid inkl. arrangement av felles fagseminarer. Program for samarbeid om forskning og høyere utdanning mellom institusjoner i Norge og Russland. Forskningsrådet har ansvar for programmet SOUTHAFRICA som støtter forskningssamarbeid mellom Norge og Sør-Afrika. Forskningsrådet gir støtte til oppstart av bilateralt næringsrettet forskningssamarbeid, primært med USA, Canada, Kina, Japan og India. Fulbright-stiftelsen gir blant annet støtte til forskningsopphold og til hele eller deler av doktorgrader. Stiftelsen støtter nordmenn som vil reise til USA og amerikanere som ønsker seg til Norge. Norske insttitusjoner kan søke om støtte til korte gjesteopphold for amerikanske forskere. 66

131 Leiv Eiriksson mobilitetsprogram PIRE - Partnerships for international Research and Education Norge-Amerika foreningen The American-Scandinavian Foundation Valle Scholarship programme National Science Foundation Norske institusjoner kan søke stipender til vitenskapelig personale og stipendiater for opphold i Canada fra 3 til 10 måneder og fra USA til Norge. PIRE støtter prosjekter der amerikanske institusjoner samarbeider med institusjoner eller grupper i andre land. Bare amerikanske institusjoner har anledning til å søke, men prosjektene forutsetter medvirkning fra utenlandske samarbeidspartnere. Norske institusjoner oppfordres til å kontakte sine amerikanske samarbeidspartnere for å utvikle prosjekter. Stipend til studier og forskning i USA. Foreningen har oversikter over en rekke forskjellige stipender til USA innenfor en rekke fagområder i tillegg til dem de utlyser selv. The American-Scandinavian Foundation tilbyr visiting lectureships for norske og amerikanske forskere Stipender for nordmenn på PhD og masternivå for studier og forskning ved Department of Civil and Environmental Engineering eller College of Architecture, Urban Design and Planning ved University of Washington. Forskningsrådet og amerikanske National Science Foundation (NSF) har i fellesskap etablert en ordning som skal stimulere amerikanske doktorgradsstipendiater å oppholde seg en periode ved en norsk forskningsinstitusjon. Ordningen gjelder kun for stipendiater under NSFs stipendprogram, Graduate Research Fellowship Program (GRFP). 67

132 Samarbeidsavtaler 68

133 69

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147