1. BI Handelshøyskolen 2. Norges Handelshøyskole (NHH) 3. Handelshøgskolen i Bodø HHB) 4. Handelshøgskolen i Tromsø (HHT)

Transkript

1 UNIVERSITETET I STAVANGER Det samfunnsvitenskapelige fakultet REFERAT FRA MØTE I INSTITUTTRÅD INSTITUTT FOR ØKONOMI OG LEDELSE Tid: TIRSDAG kl Sted: ROM EAL 102 Tilstede: Forfall: Instituttleder Bjarte Ravndal Førsteamanuensis Helge Mauland Konsulent Cecilie Egenæs Lund Førsteamanuensis Kristel Skorge Studentrepresentant Marius Mengel Studentrepresentant Martha I. Aarstad Professor Jan Frick (vara) Førsteamanuensis Håvard Hansen Referent: Kontorsjef Egil Kristensen SAK 17/10: HANDELSHØGSKOLEN VED UIS I sak 13/10 ( ) gjeldende etableringen av Handelshøgskolen ved UiS (HHUIS), tilrådes det at det etableres en prosjektorientert arbeidsgruppe med ansvar for å igangsette prosessen. På dette tidspunktet fantes det 4 undervisningsmiljøer/ skoler som brukte betegnelsen: 1. BI Handelshøyskolen 2. Norges Handelshøyskole (NHH) 3. Handelshøgskolen i Bodø HHB) 4. Handelshøgskolen i Tromsø (HHT) Siden møtet i juni har også Universitetet for miljø- og biovitenskap besluttet å etablere handelshøgskole (HHUMB). Av den grunn besluttet instituttet å forsere prosessen ved UiS. I stedet for opprettelsen av en arbeidsgruppe med utredningsmandat, ble dette drøftet i instituttseminar på Sola Strandhotell. Tilbakemeldingen fra kollegiet der var samstemt og entydig: God markedskommunikasjon avhenger av et hensiktsmessig navn på (merke)varen som skal omsettes. Tilbudet ved instituttet tilsvarer tilbudet ved de andre handelshøgskolene. Fagmiljøet er sammensatt og sterkt. Det er ingen tvil om at den beste måten å kommunisere instituttets tilbud i markedet på er ved å skifte navn til Handelshøgskolen ved UiS. Det er rimelig sikkert at instituttet gjennom et slikt skifte av navn vil oppnå fordeler som utelukkende er positive både for instituttet i seg selv og for UiS: 1

2 Flere søkere (til allerede godt søkte studieprogram) Bedre søkere Økt gjennomstrømning (bedre studenter gir økt gjennomstrømning) Navneendringen medfører ingen direkte kostnader for UiS (jfr. Bofu- prosessen). Tvert i mot vil navneendringen ha minimale organisatoriske implikasjoner, og være tilnærmet risikofri kostnadsmessig. Instituttrådet ble bedt om å vurdere hvorvidt det er sider ved dette som ikke er tiltrekkelig belyst i prosessen så langt. Diskusjonen i møtet vart entydig på at alle relevante sider ved saken var belyst, og at saken dermed kan sendes videre til fakultetsrådet. Instituttrådet støtter at instituttet skifter navn til Handelshøgskolen ved UiS fra og med , og tilrår at saken sendes til fakultetsrådet for videre behandling. SAK 18/10: FEMÅRIG OPPTAK SIVILØKONOMUTDANNING På Solaseminaret ble det diskutert hvorvidt instituttet skulle etablere et femårig siviløkonomløp. Et femårig løp vil sannsynligvis kommunisere bedre i markedet; det vil bli synligere at man kan bli siviløkonom ved UiS. Sammen med navneendring til Handelshøgskolen ved UiS, representerer dette et strategisk grep som i tillegg til forbedret markedskommunikasjon vil sikre tilstrømningen til masternivået. Saken ble drøftet i instituttrådet med hovedfokus på følgende problemstillinger: Skal instituttet gå for en løsning hvor nåværende 3+2 år fases ut, og alle som tas opp går inn på et femårig program? Eller skal det, som i Agder, tilbys to veier frem til mastergraden og siviløkonomtittel? Altså opptak til femårig program eller opptak på toårig master etter fullført bachelor? Hvordan skal man sikre at masterstudentene fordeler seg på de ulike fagområdene hvilket opptakssystem/ hvilke opptakskvoter bør man ha for å sikre en god fordeling av studentgruppen? Finnes det sterke argumenter for at nåværende løsning (bachelor og master) representerer den beste løsningen på de markedsmessige og fagstrategiske utfordringene? Flertallet i rådet mener at hovedmodellen fortsatt bør være 3+2 år, altså en videreføring av nåværende ordning. Rådet mener det allikevel kan være aktuelt med en prøveordning hvor en kvote studenter tas opp i et femårig løp i tillegg til hovedmodellen. 2

3 Instituttrådet tilrår at studieprogrammene ved instituttet fortsatt organiseres etter nåværende modell (3+2 år). Men det bør utredes hvorvidt det vil være hensiktsmessig med en prøveordning hvor en kvote studenter tas opp på et femårig løp i tillegg. SAK 19/10: DIMENSJONERING OG OPPTAK FOR HØSTEN 2011 I styresak US 06/10 (Balansert omstilling for utvikling Handlingsplan ), ber styret om at universitetsdirektøren foretar en grundig vurdering av opptaksrammene for høsten I styresaken fremholder universitetsdirektøren at det er behov for å iverksette institusjonsovergripende tiltak parallelt med enhetenes videre arbeid med BOFU- tiltakene. Ett av de institusjonsovergripende tiltakene er knyttet til dimensjonering og opptak. I styre saken påpeker universitetsdirektøren at det er behov for løpende oppfølging av opptaksrammer og studenttallvekst. Instituttrådet vurderte i møtet i hvor stor grad opptaksrammene kan justeres for opptaket høsten Ulike synspunkter ble lagt frem, og konklusjonen var at bachelorprogrammet i revisjon har potensiale for noe vekst, og tilsvarende for masterprogrammet i økonomi og ledelse. Økt opptak for masteren forutsetter at studentene tas opp i kvoter for å sikre en god fordeling av studentgruppen med hensyn til fagområder. Instituttrådet tilrår at det vurderes å øke opptaket noe gjeldende for bachelorprogrammet i regnskap og revisjon. Det samme gjelder for masterprogrammet i økonomi og ledelse, men dette forutsetter et kvoteopptak(opptak på fagområde) som sikrer hensiktsmessig fordeling av studentgruppen. SAK 20/10: HANDELSHØGSKOLEN PÅ INTERNETT Nettsidene er instituttets vindu mot verden. Nettsidene skal markedsføre oss mot potensielle studenter, de skal være et informasjonsverktøy for nåværende studenter, andre utdanningsinstitusjoner og media. Slik fungerer ikke nettsidene i dag. På bakgrunn av innspill gitt på Solaseminaret ble det satt ned en gruppe bestående av Terje Våland, Gorm Kipperberg, instituttleder og kontorsjef for å se på mulig redesign av sidene. Denne gruppen har hatt et møte, og følgende ble i hovedtrekk foreslått: Siden skal bestå av 8 knapper/ linker som rubriserer informasjonen. Disse er: Bachelor, Siviløkonom, Phd, EVU, Ansatte, Forskning, Alumni, Om oss. Disse knappene skal også finnes på alle undersider. Siden vil være en integrert del av uis.no, men instituttet ønsker selv å ha redaktøransvaret for innholdet i sidene. Vi må selv kunne legge ut løpende informasjon. Siden må finnes både på engelsk og norsk. Det er ønskelig med et eget søkefelt. 3

4 Det er viktig at sidene fremstår som brukervennlige, og at de får en profesjonell design. Det må avklares om denne typen utviklingskompetanse finnes lokalt ved UiS. Redesign av nettsidene må sees i sammenhengen med etableringen av instituttet som handelshøgskole (kfr. 17/10). Det vil være viktig, spesielt med hensyn til markedskommunikasjon, å ha på plass nye nettsider samtidig som instituttets navneskifte iverksettes. Instituttrådet ble bedt om å vurdere hvorvidt det er andre elementer knyttet til nettsidene som må avklares før instituttleder og kontorsjef går i møte med Strategi- og kommunikasjonsavdelingen gjeldende dette. Rådet mente i møtet at saken er tilstrekkelig belyst, og at det ikke er noen hindre for å sette i gang prosessen med å få etablert nettsider med ny design og forbedret funksjonalitet. Instituttrådet tar orienteringen om prosess knyttet til etablering av nye nettsider til etterretning. SAK 21/10: FRA INSTITUTTRÅD TIL INSTITUTTSTYRE Styret ved UiS gjorde følgende vedtak i sak 53/10 gjeldende etablering av instituttstyrer: Styret fastsetter følgende sammensetning av instituttstyrene/ senterstyrene for sentre organisert under fakultet: 3 vitenskapelig ansatte 2 studenter 1 teknisk- administrativ ansatt 1 eksternt medlem Vedtaket forteller også at valg til instituttstyrer foretas etter rektor- og styrevalg våren Sittende instituttråd vil fungere som styrer i perioden Målsetting med innføring av instituttstyrene er å styrke studenters og ansattes innflytelse på utviklingen av universitet og eget institutt/senter. Instituttstyrene fatter vedtak innenfor de rammer som UiS-styret og fakultetsstyret fastsetter, gjeldende lover og bestemmelser og de rammer som ellers trekkes opp av institusjonsledelsen. Instituttleder vil være sekretær for instituttstyrene og effektuerer disses vedtak. Instituttleder har resultatansvar for egen enhet og rapporterer til dekanen. Videre gis instituttleder generell anvisningsfullmakt for instituttets budsjettenheter samt myndighet til å fatte beslutninger som ikke eksplisitt er lagt til instituttstyret. Instituttrådet ble bedt om å vurdere hvordan instituttet skal jobbe videre med denne saken. 4

5 Rådet var klart på at det er viktig at innføringen av styrer på instituttnivå gjennomføres i henhold til oppsatt tidsplan. Rådet ser ingen grunn til å stille spørsmål ved måten denne prosessen gjennomføres på. Instituttrådet tilrår at prosessen knyttet til overgangen fra råd til styrer på institutt- og fakultetsnivå følger oppsatt tidsskjema og gjennomføringsgrad. ORIENTERINGSSAKER Kvalitetsrapport Instituttets bidrag til fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ 2010 ble lagt frem til orientering i møtet. Rapport til Læringsmiljøutvalget Instituttet har besvart en henvendelse fra Utdanningsutvalget gjeldende oppfølging av Læringsmiljøutvalgets instituttbesøk i Doktorgradsprofiler Instituttleder informerte kort om arbeidet med doktorgradsprofiler. EVENTUELT Tilbakemelding fra studentene Studentrepresentantene gav tilbakemeldinger på at informasjonsflyten mellom instituttet og studentene ikke oppleves å være tilstrekkelig. Spesielt er det viktig for instituttet å kommunisere tydelig hvilke konsekvenser endringer i studieplanene kan ha for de ulike studentkullene. Prognoser Instituttleder orienterte kort om instituttets økonomiske situasjon, og prognosene for resten av året. Det ligger an til et vesentlig underforbruk, og instituttrådet mener det vil være hensiktsmessig å utarbeide en utviklingsplan som beskriver hvordan instituttet tenker å bruke disse midlene utover rammene for en enkel budsjettperiode. Deretter kan saken legges frem for instituttrådet for kvalitetssikring før oversendelse til fakultetet. Bjarte Ravndal (sign.) instituttleder Egil Kristensen (sign.) kontorsjef 5