Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Bjørnstadfjellet utv. * Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Bjørnstadfjellet utv., registrert i forbindelse med prosjekt Statskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Statskog 2018 Kommune: Gjerstad Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 50% (ca 350daa) sørboreal 20% (ca 140daa) boreonemoral 30% (ca 210daa) Areal: 706 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1612 I Dato feltreg.: Sammendrag BioFokus har foretatt en naturfaglig vurdering av Bjørnstadfjellet utv. på oppdrag for iljødirektoratet. Området grenser inntil Bjørnstadfjell naturreservat (vernet i des. 2017) i sørøst. Berggrunnen består av granittisk gneis, men med innslag av mørk biotittgneis. Området ligger i overgangen mellom boreonemoral og mellomboreal vegetasjonssone, med uklar affinitet til sørboreal sone.hele undersøkelsesområdet (på 705 dekar) er funnet verneverdig. ye av dette arealet ble også skissert ut som potensielt verneverdig i 2015 i forbindelse med registreringsarbeidet for Bjørnstadfjellet-ørketjenn. I forhold til eksisterende naturreservat tilfører utvidelsesarealet lite nytt og få spesielle naturkvaliteter. Utvidelsen medfører heller ikke vesentlig bedret arrondering.det er kun avgrenset én naturtypelokalitet/ ett kjerneområde innenfor utredningsområdet. i tillegg er det avgrenset et kjerneområde på Statskogs eiendom ved Signesmyrknuten. Begge er kartlagt som gammel eikeskog (med hhv. B og A-verdi). Det er ikke hensiktsmessig å utvide Bjørnstadfjellet utv. til å inkludere kjerneområdet ved Signesmyrknuten, men den bør vurderes inkludert i forbindelse med Frivillig vern-tilbudet for Gjeskefjell (Drangedal). Vegetasjonen er overveiende fattig. Arealmessig dominerer lyngskog og blåbærskog. Det er også en del myrfuruskog og knausskog. I mindre grad forekommer fattig sumpskog og svak lågurtskog. Vegetasjonen er generelt triviell uten innslag av uvanlige arter. Gran og furu dominerer tresjiktet. Bjørk og einer er også utbredt, mens osp opptrer flekkvis og relativt sparsomt. Eik er til dels dominerende innenfor kjerneområdene, men ellers fåtallig. Andre treslag (rogn, hassel, spisslønn, svartor) opptrer svært sparsomt.skogen er jevnt over flersjiktet og moderat gammel. Dominerende øvre aldersklasse ligger typisk på år. De eldste trærne er for både gran, furu og eik på i overkant av 200 år. Det finnes både gran, furu, osp, bjørk og eik på inntil 50(-60) cm dbh, men stort sett er trærne normalstore. Dødvedelementer opptrer ujevnt, med lokalt høy konsentrasjon tilknyttet grandominerte skogsparti som har vært utsatt for vindfelling. Ellers i området er det kun spredt til sparsom forekomst av dødvedelement og dødvedkontinuiteten er svak.bare et fåtall svakt-moderat krevende gammelskogsarter er påvist innenfor undersøkelsesområdet, og de fleste er begrenset til kjerneområdet. Kun to rødlistearter ble påvist (i hht. rødlista 2015): eikegreinkjuke (NT) og almelav (NT).Området har over gjennomsnittlige naturkvaliteter knyttet til både gammel barskog og (små) areal med gammel eikeskog. Naturverdiene er likevel ikke høyere enn at området isolert sett kun kan regnes som lokalt verneverdig (*). Området vil i liten grad styrke/tilføre eksisterende Bjørnstadfjell naturreservat noe vesentlig, annet enn økt areal gammelskog. Sett i sammenheng med Bjørnstadfjell nat.res. står derfor verdivurderingen fast på regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i juli Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet med støtte av høyoppløselige ortofoto og økonomisk kartverk. Det har imidlertid ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/prioriterte naturtyper av lavere verdi (typisk C-verdi) er derfor muligens ikke fanget opp. Tidspunkt og værets betydning Været var bra, og årstiden for feltarbeidet var gunstig med hensyn til kartlegging av de fleste ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, og vedboende sopp). For jordboende sopp derimot var tidspunktet litt tidlig, og sesongen 2018 var dessuten generelt svært dårlig i Sørøst-Norge. Utvelgelse og undersøkelsesområde I tråd med Stortingets anmodningsvedtak for budsjettåret 2016 skal det gjøres en ny gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog og legges til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven. På denne bakgrunn ble det av iljødirektoratet, i samarbeid med Statskog SF, avgrenset et undersøkelsesområde, her kalt Bjørnstadfjellet utvidelse. Undersøkelsesområdet var på 705 dekar, og grenset inntil Bjørnstadfjell naturreservat i sørøst. Statskog SFs eiendom strekker seg imidlertid langt ut over det avgrensete undersøkelsesområdet; videre nord og nordvest mot fylkesgrensa/drangedal kommune. Deler av dette arealet, inkludert tidligere kartlagte is-figurer, ble derfor også undersøkt og vurdert i forbindelse med transportetappen inn- og ut av området.

2 Tidligere undersøkelser Tidligere har det vært foretatt nøkkelbiotop-kartlegging i området (Dahl 2000). Disse er senere omgjort til is-figurer. På Kilden (Nibio 2018) ligger det tre is-figurer innenfor (eller delvis innenfor) det aktuelle undersøkelsesområdet (to kartlagt som bekkekløft, og én som gamle trær). Allerede i 2004 ble deler av området lagt til vurdering for vern. Området den gang (kalt Budalsfjellet-Bjørnstadfjellet) ble ikke funnet verneverdig grunnet ugunstig arrondering av tilbudt areal, men det ble avgrenset og beskrevet to naturtypelokaliteter (Klepsland 2005). Disse ble aldri publisert på Naturbase. Nye delområder ble undersøkt med tanke på vern i 2015 (kalt Bjørnstadfjellet-ørketjenn), og deler av området ble da vurdert som regionalt verneverdig (Klepsland 2016). Bjørnstadfjell naturreservat ble opprettet i desember 2017, dels basert på sistnevnte naturfaglige registrering. Beliggenhet Området ligger like nordvest for Bjørnstad gård, nordøst i Gjerstad kommune. Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfattet i hovedsak en høyereliggende åsrygg (mellom Budalsfjell og Bjørnstadfjell) og deler av nordøst-hellingen derfra mot Ormsrygg-ørktjern. Geologi Berggrunnen består av granittisk gneis, men med innslag av mørk biotittgneis. Løsmassedekket er tynt til manglende (NGU 2018). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 50% (ca 350daa) sørboreal 20% (ca 140daa) boreonemoral 30% (ca 210daa). Området ligger i overgangen mellom boreonemoral og mellomboreal vegetasjonssone, med uklar affinitet til sørboreal sone. Området er derfor fordelt på flere soner tross lite areal. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er overveiende fattig. Arealmessig dominerer lyngskog og blåbærskog. Det er også en del myrfuruskog og knausskog. I mindre grad forekommer fattig sumpskog og svak lågurtskog. Vegetasjonen er generelt triviell uten innslag av uvanlige arter. Fattig sumpskog er utbredt i en smal sprekkedal/bekkedal på ryggen i nord (is-figur), og der inngår bl.a. myrfiol, blåtopp, hundekvein, stjernestarr, trådsiv og trollhegg. Ellers kan nevnes innslag av bl.a. stri kråkefot, nikkevintergrønn, gjøksyre og hengeaks.ed hensyn til treslag så ko-dominerer gran og furu. Bjørk opptrer frekvent i nesten hele området, og einer er utbredt på skrinn mark. Osp opptrer flekkvis og relativt sparsomt. Eik er til dels dominerende innenfor kjerneområdene, men ellers fåtallig. Andre treslag (rogn, hassel, spisslønn, svartor) opptrer sparsomt. Skogstruktur og påvirkning Skogen er jevnt over flersjiktet og moderat gammel. Dominerende øvre aldersklasse ligger typisk på år. De eldste trærne er for både gran, furu og eik på i overkant av 200 år. Det finnes både gran, furu, osp, bjørk og eik på inntil 50(-60) cm dbh, men stort sett er trærne normalstore. Dødvedelementer opptrer ujevnt, med lokalt høy konsentrasjon tilknyttet grandominerte skogsparti som har vært utsatt for vindfelling. Noe vindfelt furu finnes også. I sprekkedalen i nordøst (is-figuren) er det en del granlæger i ulike nedbrytningsfaser, og svak til moderat dødvedkontinuitet. Ellers i området er det kun spredt til sparsom forekomst av dødvedelement og dødvedkontinuiteten er svak. Unntaksvis finnes likevel gamle høystubber av furu, og innenfor kjerneområdene også gamle dødvedelement av eik. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjørnstadfjellet utv.. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Budalsfjellet S Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BVERDI: B Areal: 15,8daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2018) i forbindelse med registrering av verneverdig skog på Statskog SFs eiendommer, på oppdrag for iljødirektoratet. Lokaliteten er tidligere kartlagt som nøkkelbiotop (Dahl 2000), og senere omgjort til is-figur. Den er også kartlagt som prioritert naturtype (Klepsland 2005), men ikke publisert på Naturbase. Ny avgrensing er gjort mer presis i forhold til tidligere kartlegging. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Status for fremmede arter følger 2012-utgaven. etodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i For beskrivelse av vegetasjon er NINA temahefte 12 og NiN 2.0 lagt til grunn. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Budalsfjellet, nordvest for Bjørnstad gård, nordøst i Gjerstad kommune. Avgrensingen omfatter eldre blandingsskog med eik tilknyttet sørvendt skråning og en liten sprekkedal. Lokaliteten grenser mot triviell, fattig

3 lyngfuruskog og fattig myr. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Arealet karakteriseres best som gammel edelløvskog, undertype gammel eikeskog. Det er også beskjedent innslag av gammel boreal løvskog (undertype gammel ospeskog). Gran dominerer i nedre del (mot myra), mens det høyere opp er parti med eike-dominans, samt en del furu mot ytterkantene. Ellers inngår en del osp og bjørk, samt litt rogn, svartor, hassel og spisslønn. Tilknyttet sprekkedalen er det innslag av svak lågurtskog med hengeaks og gjøksyre. Ellers er det mest fattig blåbærskog (med einstape) og noe lyngskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er flersjiktet og fleraldret, men ikke spesielt gammel. Grana er typisk noe yngre enn eika, og er på fremmarsj. ange eiketrær er år, mens enkelte trolig har bikket 200 år. Det finnes osp og eik på cm dbh, men de fleste er av mindre dimensjoner. Det er spredt/sparsom forekomst av nøkkelelementer i form av eikelæger og levende hul eik. Artsmangfold: Noen moderat kontinuitetskrevende arter er påvist, flest tilknyttet eik. Verdt å nevne er eikegreinkjuke (NT), eikeskinn, almelav (NT), lungenever, kystårenever, filthinnelav, flishinnelav, Pertusaria flavida og Strigula stigmatella. Potensialet for mer krevende arter er svakt. Fremmede arter: Ingen påvist, og trolig ingen tilstede. Del av helhetlig landskap:ikke vurdert. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav-middels vekt på aktuelle verdiparametere. Etter metodikken gir dette B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Generelt sett er fri utvikling uten inngrep det beste for å ivareta og utvikle naturverdiene. Imidlertid utgjør gran her en økende trussel mot eikeskogskvalitetene, og en viss skjøtsel for å fremme eik fremfor gran vil være positivt. Gran bør i så fall ringbarkes og ikke felles. 2 Signesmyrknuten S Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BVERDI: A Areal: 86,1daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2018) i forbindelse med registrering av verneverdig skog på Statskog SFs eiendommer, på oppdrag for iljødirektoratet. Lokaliteten er tidligere kartlagt som nøkkelbiotop (Dahl 2000), og senere omgjort til is-figur. Ny avgrensing er litt utvidet i forhold til tidligere kartlegging. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Status for fremmede arter følger 2012-utgaven. etodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i For beskrivelse av vegetasjon er NINA temahefte 12 og NiN 2.0 lagt til grunn. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Signesmyrknuten, nordøst i Gjerstad kommune. Avgrensingen omfatter eldre blandingsskog med eik. Lokaliteten grenser mot hogstinngrep i sør, og ellers til triviell furudominert skog og myr. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: De største naturverdiene er knyttet til eik, og arealet klassifiseres derfor best som gammel edelløvskog, undertype gammel eikeskog. En større andel av arealet er likevel furudominert og kan klassifiseres som gammel furuskog (gammel lavlandsfuruskog). Ellers inngår små areal med rik edelløvskog (undertype lågurt-eikeskog (NT)), samt mindre areal med uprioriterte typer av arronderingsmessig årsak. Furu dominerer altså tresjiktet, men det inngår også mye eik, samt en del gran. Einer danner undersjikt i lyngskogen. Ellers inngår noe barlind (VU), osp, bjørk, samt sparsomt innslag av rogn, hassel, spisslønn og lind. Det meste av vegetasjonen er fattig, med veksling mellom tørr/grunnlendt lyngskog/bærlyngskog og fuktigere blåbærskog/småbregneskog med bl.a. einstape. Tilknyttet skrenter/små forkastninger opptrer også rikere lågurt-vegetasjon med bl.a. knollerteknapp, skogfiol, liljekonvall og hengeaks. Hvitbladtistel hvor fuktigere. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er flersjiktet og fleraldret, og med innslag av til dels usedvanlig gamle trær sentralt i avgrensingen. Dominerende aldersklasse ligger på omkring 150 år, men det finnes spredt furu på inntil år, samt eik på år, og trolig minst like gammel barlind. De største eiketrærne er ca 80 cm dbh, mens de største furuene er cm dbh. Det ble ikke observert åpenbart innhule eiketrær med rødmuld. Dødvedmengden er relativt beskjeden, og kontinuiteten i liggende død ved virket relativt svak, mens den for stående død ved (eik og barlind) er noe bedre. Artsmangfold: Flere kontinuitetskrevende arter er påvist, hovedsakelig tilknyttet eik. Verdt å nevne er breinål (VU), eikeoransjelav (VU), rustdoggnål (NT), ruteskorpe (NT), eikeskinn, lungenever, grynfiltlav og Strigula stigmatella. Det er potensialet for flere krevende arter, spesielt vedlevende arter tilknyttet eik. Fremmede arter: Ingen påvist, og trolig ingen tilstede. Del av helhetlig landskap:ikke vurdert. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy vekt på artsmangfold og tilstand. Etter metodikken gir dette A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Det beste for å ivareta og utvikle naturverdiene er fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Bare et fåtall svakt-moderat krevende gammelskogsarter er påvist innenfor undersøkelsesområdet, og de fleste er begrenset til kjerneområdet. Det er påvist flest krevende arter på eik, men også enkelte på furu, osp, spisslønn og gran. Potensialet for mer krevende gammelskogsarter, eller krevende arter knyttet til rik bakke eller andre spesielle miljøforhold, er svakt.kun 2 rødlistearter er påvist (i hht. rødlista 2015): eikegreinkjuke (NT) og almelav (NT). Nevneverdige signalarter f.ø. omfatter eikeildkjuke, eikeskinn, lungenever, kystårenever, filthinnelav, flishinnelav, Pertusaria flavida, Strigula stigmatella og icarea elachista.

4 Tabell: Artsfunn i Bjørnstadfjellet utv.. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Taxus baccata barlind VU 2 Lav Calicium adspersum breinål VU 2 Caloplaca lucifuga VU 2 Gyalecta ulmi almelav NT 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 2 Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT 2 Strigula stigmatella 1 2 Sopper Aleurocystidiellum disciformis eikeskinn 1 2 Pachykytospora tuberculosa eikegreinkjuke NT 1 Phellinus robustus eikeildkjuke Sopp Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 2 Avgrensing og arrondering Hele undersøkelsesområdet (på 705 dekar) er funnet verneverdig. ye av dette arealet ble også skissert ut som potensielt verneverdig i 2015 i forbindelse med registreringsarbeidet for Bjørnstadfjellet-ørketjenn (Klepsland 2016). Utvidelsesarealet til Bjørnstadfjell naturreservat gir imidlertid ikke vesentlig bedret arrondering, og tilfører bare små areal med spesielle naturtyper/skogtyper, herunder rik/gammel eikeskog som er hovedårsaken til at Bjørnstadfjellet nat.res. er spesielt og verneverdig. Når det gjelder ytterligere utvidelsespotensial så er dette begrenset. Eventuelt kan man utvide i retning ørketjenn, som skissert for utredningsområdet Bjørnstadfjellet-ørketjenn (Klepsland 2016). Statskogs eiendom nord- og nordøst for Budalsfjellet er i stor grad uthogd og/eller består av skrinn lyng- og myrfuruskog uten spesiell naturverdi, og har dårlig restaureringspotensial. Det er derfor lite hensiktsmessig å tenke utvidelse i den retningen.kjerneområde 2 (Signesmyrknuten S) ligger for isolert fra Bjørnstadfjellet utv. av slik gjennomhogd og/eller skrinn lyngskog, men bør vurderes inkludert i forbindelse med Frivillig vern-tilbudet for Gjeskefjell (Drangedal). Vurdering og verdisetting Isolert sett scorer området lavt på de fleste sentrale parametere som er styrende for totalverdien, slik som artsmangfold, forekomst av gamle trær, dødvedkontinuitet og rikhet. På dødvedmengde scorer området likevel middels høyt. At undersøkelsesområdet er lite begrenser også totalverdien. Forekomst av kjerneområde/naturtypelokalitet (og is-figurer) trekker i positiv retning.området har over gjennomsnittlige naturkvaliteter knyttet til både gammel barskog og (små) areal med gammel eikeskog. Naturverdiene er likevel ikke høyere enn at området isolert sett kun kan regnes som lokalt verneverdig (*). Området vil i liten grad styrke/tilføre eksisterende Bjørnstadfjell naturreservat noe vesentlig, annet enn økt areal gammelskog. Sett i sammenheng med Bjørnstadfjell nat.res. står derfor verdivurderingen fast på regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bjørnstadfjellet utv.. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Budalsfjellet S 2 Signesmyrknuten S Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * 0 * ** ** ** * * ** - ** *** * ** ** * ** *** ** ** * ** - *** *** ** * * * * ** ** ** * * * ** * Samlet verdi angeloppfyllelse Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Bjørnstadfjellet utv.. angelnaturtyper: iddels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): iddels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: iddels mangeloppfyllelse

5 Referanser Dahl, K., Nøkkelbiotoper og Hensynsområder i Gjerstad, Brøsjø og Henseid statskoger. Statskog Sølvverket , Statskog Ressursdata s. Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Bjørnstadfjellet-ørketjenn, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, iljøfaglig utredning. Naturverdier for lokalitet Budalsfjellet-Bjørnstadfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2004, DP 2. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, iljøfaglig utredning.

6 Bjørnstadfjellet utv. (Gjerstad, Agder). Areal 706daa, verdi * 385 Skreddarlonene 2 Styggtjern N ørktjern 228 uten Bjørnstadv Ormsrygg Budalsfjellet n l Bjørnstadfjellet " N " Bjørnstad 326 Bjørnstad- Vesterholttjern knuten 370 Styggetjern N Naturfagligeregistreringer i forbindelsemedvernavskogpåstatskogsf'seiendommer 2018 Verneverdig Rødlistet NIN ålestokk 1:15000 område KartgrunnlagN50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse20m grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (dir/f2018) verneområder WGS84, sonebelte32±produsert 251 Digerdalen E E E

7 Bilder fra området Bjørnstadfjellet utv. Blåbærgranskog på nordsiden av Bjørnstadfjellet. Foto: Jon T. Klepsland Knausskog på vestsiden av Bjørnstadfjellet. Foto: Jon T. Klepsland Eldre forsumpet granskog i liten sprekkedal på Ormsrygg (isfigur) Foto: Jon T. Klepsland Eldre blåbær-eikeskog i kj.omr. 1. Gran er på fremmarsj. Foto: Jon T. Klepsland