Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Urdvatn NR utvidelse øst * Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Urdvatn NR utvidelse øst, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Åmli Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 306 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1512 I Dato feltreg.: , Sammendrag Urdvatn NR utvidelse er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder, og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) behandlet her var på ca dekar, og strakk seg østover fra Tordalen og østgrensen av eksisterende Urdvatn naturreservat til Haugelandsfjellet og Trogfjellet. Berggrunnen består i hovedsak av migmatitt gjennomsatt av granittårer. Verneverdig areal ligger i sørboreal/boreonemoral sone. Kun en liten del av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (306 dekar mot dekar tilbudt). Nærmere bestemt kun vestre del, vest for Tordalen og Breidvassbekken, som grenser bredt til eksisterende Urdvatn og Kallingshei NR. Verneverdig areal er arealmessig beskjedent, men gir en betydelig bedre arrondering av eksisterende Urdvatn og Kallingshei NR på dette stedet. Ingen kjerneområder/ naturtypelokaliteter er avgrenset innenfor verneverdig areal. Området består i hovedsak av furuskog og løvblandet barblandingsskog, med dominans av lyngskog og blåbærskog. Nederst i brattskrenter finnes noe svak lågurtskog, og NØ for Geittjønnknatten er det også et (meget) lite parti med (rikere) lågurt-eikeskog (NT). Gran og spesielt furu dominerer tresjiktet under ett. Bjørk og einer er stedvis vanlig. Ellers inngår flekkvis en del osp og eik. Spisslønn, lind, alm, hassel, rogn, svartor og trollhegg finnes kun sparsomt til svært sparsomt; de fire første kun på lågurtmark i nevnte skråning NØ for Geittjønnknatten. Skogen varierer en del i alder, struktur og påvirkningsgrad. Den eldste skogen er nord i området, hvor det er (til skrinn lyngskog å være) temmelig kompakt og storvokst furuskog med uvanlig høy snittalder. Dominerende aldersklasse ligger på ca år, og det inngår en del på inntil 200 år, samt et fåtall på år. I tillegg inngår her en del gammel einer, hvor de største er cm dbh og muligens inntil 300 år. Dødvedelementer opptrer derimot sparsomt. Ned mot dalbunnen (som i stor grad er uthogd i ny tid) er det parti med betydelig yngre og aldershomogen skog etter tidligere hogst. Det samme gjelder noen koller omkring Høydalen i sør, hvor det står spredte frøtrær på ca 150 år i ca 50-årig furuskog. Granskogen vest for Lundemyra er ca år, og grana er inntil 45(-50) cm dbh. Noen læger av gran og osp finnes, men dødvedkontinuiteten er svak. Eikeskogspartiet lengst sør er preget av gjentatt hogst og er uten trær eldre enn ca 100år. Noen svakt til moderat kontinuitetskrevende arter er påvist, fremst tilknyttet eldre/gammel eik. Totalt 4 rødlistearter påvist, men kun én innenfor verneverdig areal; resten innenfor kjerneområdet Hauglandsfjellet S (som ligger utenfor avgrenset verneverdig areal). Arealet er beskjedent, men bidrar til betydelig bedret arrondering av eksisterende naturreservat. Området mangler klare kjerneområdekvaliteter, men har likevel relativt høy naturverdi grunnet forekomst av uvanlig gammel (lavlands)furuskog (i nord), og elementer av eldre lågurt-eikeskog. Urdvatn NR utvidelse øst vurderes derfor (isolert sett) som lokalt verneverdig (*). Området vil i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Av generelle mangler gjelder dette: 1) lavlandsskog (middels grad); 2) rike skogtyper (meget liten grad). Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i august Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet i støtte av høyoppløselige ortofoto. Det har ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/ prioriterte naturtyper av lavere verdi (typisk C-verdi) er derfor muligens ikke fanget opp eller ikke prioritert kartlagt. Begrenset tid til feltarbeid kan også ha gått ut over presisjonen i avgrensing av kartlagte naturtypelokaliteter. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltarbeid var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Urdvatn NR utvidelse øst er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder, og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på ca dekar, og strakk seg østover fra Tordalen og østgrensen av eksisterende Urdvatn naturreservat til Haugelandsfjellet og Trogfjellet.

2 Tidligere undersøkelser Urdvatn naturreservat ble først vernet i 2007 basert på kartlegging under ordningen frivillig vern i 2004 (Heggland, Klepsland og Hofton 2005), og senere utvidet og omdøpt til Urdvatn og Kallingshei naturreservat i 2015, basert på utvidet kartlegging under ordningen frivillig vern i 2010 (Heggland 2011). Kartlagte kjerneområder/naturtypelokaliteter fra disse to undersøkelser ligger fremdeles (2017) ikke ute i Naturbase. Det ser ikke ut til å ha vært foretatt naturfaglige undersøkelser i det her gjeldene undersøkelsesområdet tidligere. Søk i Artskart og Naturbase gav ingen relevante eller interessante treff. Beliggenhet Området ligger like nord for Åmli sentrum og øst for eksisterende Urdvatn naturreservat. Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfattet en åsrygg med tilhørende vestvendte skråninger ned mot Nidelva i hoveddalføret, samt et mindre dalføre i vest (like øst for Urdvatn naturreservat). Men det er kun østsiden av det lille dalføret nærmest eksisterende Urdvatn naturreservat som er funnet verneverdig i denne sammenheng. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av migmatitt gjennomsatt av granittårer (NGU 2017a). Løsmassedekket er generelt tynt til manglende. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100%. I denne regionen er det egentlig vanskelig å skille ut en sørboreal vegetasjonssone da overgangen mellom boreonemoral og mellomboreal ofte er brå. Men i overgangstilfeller er sørboral valgt som en nødløsning. Vegetasjon og treslagsfordeling Verneverdig areal (heltrukket rødt omriss) består i hovedsak av furuskog og løvblandet barblandingsskog. Av NiN-grunntyper dominerer lyngskog og blåbærskog. Deler av lyngskogen, spesielt i nord, er knausfuruskog. Der inngår bl.a. bergkvein, finnskjegg, kornstarr og bråtestarr. Blåtopp opptrer som mengde-art i furu- og barblandingsskog, og einstape er vanlig. Ren blåbær-smyle-granskog er begrenset til slakt terreng like vest for Lundemyra. Nederst i brattskrenter finnes noe svak lågurtskog, og NØ for Geittjønnknatten er det også et (meget) lite parti med (rikere) lågurtskog (evt. bærlyng-lågurtskog) i bratt øst-skråning. Sistnevnte er dominert av eik i tresjiktet og kan betegnes lågurt-eikeskog (NT). Det er innslag av tannrot, skogsalat, knollerteknapp, liljekonvall og fingerstarr der. Gran og spesielt furu dominerer tresjiktet under ett. Bjørk og einer er stedvis vanlig. Ellers inngår flekkvis en del osp og eik. Spisslønn, lind, alm, hassel, rogn, svartor og trollhegg finnes kun sparsomt til svært sparsomt; de fire første kun på lågurtmark i nevnte skråning NØ for Geittjønnknatten. Nordenden av Lundemyra er blåtopp-bjørneskjegg-rome myr med mye pors. ((Åsryggen på andre siden av dalen med Breidvassbekken, nordover mot Hauglandsfjell, som i denne sammenheng ikke er funnet verneverdig, består i stor grad av furu- gran- og barblandingsskog med lite til moderat løv-innblanding. Dominerende NiN-grunntyper er lyngskog og blåbærskog. Furu-dominert myr(kant)skog og grandominert fattig sumpskog forekommer flekkvis på nær horisontal mark. Blåtopp opptrer som mengde-art i barblandingsskog. Smyle gjør tilsvarende i grandominert skog. I tillegg til furu, gran og bjørk, er det flekkvis noe osp og eik. Rogn finnes spredt.)) Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer en del i alder, struktur og påvirkningsgrad. Den eldste skogen er nord i området, hvor det er (til skrinn lyngskog å være) temmelig kompakt og storvokst furuskog med uvanlig høy snittalder. Dominerende aldersklasse ligger på ca år, og det inngår en del på inntil 200 år, samt et fåtall på år. I tillegg inngår her en del gammel einer, hvor de største er cm dbh og muligens inntil 300 år. Dødvedelementer opptrer derimot sparsomt. Ned mot dalbunnen (som i stor grad er uthogd i ny tid) er det parti med betydelig yngre og aldershomogen skog etter tidligere hogst. Det samme gjelder noen koller omkring Høydalen i sør, hvor det står spredte frøtrær på ca 150 år i ca 50-årig furuskog. Granskogen vest for Lundemyra er ca år, og grana er inntil 45(-50) cm dbh. Noen læger av gran og osp finnes, men dødvedkontinuiteten er svak. Eikeskogspartiet lengst sør er preget av gjentatt hogst og er uten trær eldre enn ca 100år. Dimensjonene er også beskjedne, typisk cm dbh. Det inngår imidlertid en god del dødvedelement av eik, men det meste av dette er gjenliggende stokker etter hogst. Nedre del av skråningen er hogd for et par-tre tiår siden og tilplantet gran. ((Ikke verneverdig areal i øst: Skogen er overveiende i aldersfase med dominerende aldersklasse ca år. Granskogen er generelt noe yngre og dårligere aldersspredd enn furuskogen. Dødvedelementer forekommer bare sparsomt. Unntaksvis finnes noen gamle tyri-høystubber og gammel furugadd. Relativt sparsomt finnes noen moderat gamle eiker på ca 150 år. Den største observerte (250 moh, SØ for Lundemyra) var på ca 70 cm dbh. Det er relativt nylig hogd opp til

3 ca moh i sør, og til ca moh i nord. Åsryggen består av eldre/ fleraldret lyngfuruskog. Avvikende sørskrent med eik under Hauglandsfjellet er skilt ut som kjerneområde.)) Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Urdvatn NR utvidelse øst. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hauglandsfjellet S Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: A Areal: 37,8daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2016) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere fakta-ark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i bratt sørskrent like på nordsiden av skibakken under Hauglandsfjellet ved Åmli sentrum. Lokaliteten grenser til hogstfelt og grandominert skog i bunn (mot sør), og til bergsva og skrinn eik-furuskog i overkant. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:avgrensingen omfatter elementer av gammel edelløvskog, herunder deltype gammel eikeskog. Det inngår også små areal rik edelløvskog, herunder rasmark-lindeskog og lågurt-eikeskog (NT). Av arronderingsmessig årsak inngår også uprioriterte naturtyper (knausskog, ungskog og grandominert skog). Vanlige NiN-grunntyper er blåbærskog, bærlyngskog/ lyngskog, og svak lågurt-bærlyngskog og/eller svak lyng-lågurtskog. I rikere parti inngår litt liljekonvall, kantkonvall, kranskonvall m.fl. Tresjiktet er dominert av eik, gran og dels furu. Bjørk, osp, rogn, hassel, spisslønn og lind inngår også. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er betydelig påvirket av både gamle og yngre hogstinngrep. Helt nye hogstinngrep begrenser seg til nederste del av skrenten, men dette har medført dels tett oppslag av ung gran flere steder i ellers eikedominert skog. Høyere opp er det middelaldret til moderat gammel eikedominert skog med tallrike stubber etter tidligere uttak eller «skjøtsel/bekjempelse» av eik. Likevel gjenstår spredte gamle eiketrær, og det inngår også en del dødvedelement av eik, inkludert et fåtall ganske grove og gamle læger. Det meste av dødveden er likevel smådimensjonert og en stor andel skyldes «rydding/motorsaghogst». De eldste gjenstående eiketrærne er år, og enkelte har innhul stamme. Trærne er relativt småvokste og krokete. Artsmangfold: Lokaliteten har et relikt-aktig preg med hensyn til artsmangfold med funn av flere krevende arter. Framtidsutsiktene for enkelte av disse ser imidlertid dyster ut. Mest overraskende var funn av eikeknivkjuke (EN). Eikeskinn er også påvist. På eik og lønn er det stedvis ganske rike Lobarion-samfunn med bl.a. almelav (NT), Bacidia biatorina (VU), lungenever, skrubbenever, filthinnelav, grynfiltlav og almelundlav. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy vekt på artsmangfold og middels vekt på størrelse og tilstand. I følge metodikken gir dette grunnlag for A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet, død ved og gamle edelløvtrær. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. Oppslag av gran utgjør likevel en trussel mot naturverdiene på sikt, og en tynning/bekjempelse av gran kan derfor være positivt. Artsmangfold Noen svakt til moderat kontinuitetskrevende arter er påvist, fremst tilknyttet eldre/gammel eik. Det er potensial for moderat krevende arter tilknyttet rik bakke, dødvedelementer og gammel furu også. Totalt 4 rødlistearter påvist, men kun én innenfor verneverdig areal; resten innenfor kjerneområdet Hauglandsfjellet S (som ligger utenfor avgrensingen). Nevneverdige signalarter innenfor avgrenset verneverdig areal er ruteskorpe (NT), lungenever, svovelkjuke og Phellodon cf. niger. Tabell: Artsfunn i Urdvatn NR utvidelse øst. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Bacidia biatorina kastanjelundlav VU 1 Gyalecta ulmi almelav NT 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 Sopper Aleurocystidiellum disciformis eikeskinn 1 Piptoporus quercinus eikeknivkjuke EN 1 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT

4 Avgrensing og arrondering Kun en liten del av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (306 dekar mot dekar tilbudt). Nærmere bestemt kun vestre del, vest for Tordalen og Breidvassbekken, som grenser bredt til eksisterende Urdvatn og Kallingshei NR. Dalbunnen omkring Breidvassbekken er i stor grad uthogd, og det høyereliggende barskogsområdet på østsiden (Trogfjellet-Haugelandsfjell) er derfor vurdert å være for isolert fra Urdvatn NR til å inngå der. Dessuten er arealet relativt lite og naturverdiene relativt lave (med unntak av kjerneområdet). Avgrenset verneverdig areal er arealmessig beskjedent, men gir en betydelig bedre arrondering av eksisterende Urdvatn og Kallingshei NR på dette stedet. Det er ikke avgrenset naturtypelokaliteter/kjerneområder innenfor verneverdig areal, dels grunnet tidsnød, men mest av alt fordi kjerneområdekvalitetene avviker lite fra matriksen og neppe ville oppnådd mer enn C-verdi. Vurdering og verdisetting Isolert sett scorer dette arealet lavt på mange sentrale parametere, men middels høyt på gamle trær og variasjon. Arealet er beskjedent, men bidrar til betydelig bedret arrondering av eksisterende naturreservat. Området mangler klare kjerneområdekvaliteter, men har likevel relativt høy naturverdi grunnet forekomst av uvanlig gammel (lavlands)furuskog (i nord), og elementer av eldre lågurt-eikeskog. Urdvatn NR utvidelse øst vurderes derfor (isolert sett) som lokalt verneverdig (*). Området vil i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler gjelder dette: 1) lavlandsskog (middels grad); 2) rike skogtyper (meget liten grad). Kjerneområde 1 Hauglandsfjellet S Samlet vurdering Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Urdvatn NR utvidelse øst. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** ** 0 * ** *** * ** * ** - *** ** * * ** * * ** ** ** * * * ** * Samlet verdi Referanser Heggland A Naturverdier for lokalitet Urdvatn (utvidelse), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Heggland A., Klepsland J., Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Urdvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

5 Urdvatn NR utvidelse øst (Åmli, Aust-Agder). Areal 306daa, verdi * Gjøvland 17 nn Oksnuten 422 Øytjønn Nutane Oksenutmyra Røyvoll - ttjønna Trytetjønn Tordalen Bjørnåsen Rundetjønn Hauglandsfjellet R Høydalen Lundemyra 475 Trogfjellet Breidvassbekken Teindalen Breidvassheia 360 Urdbekktjønna Geittjønnknatten 346 Heggåstjønna Stemtjønna Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte Timmeråsen Åmfossen 210 Åmli Risland mE mE Høgevoll 421 Tveitfjelle mN

6 Bilder fra området Urdvatn NR utvidelse øst Relativt kompakt eldre furuskog nord i verneverdig areal. Foto: Jon T. Klepsland Blåbær-granskog ved Lundemyra. Foto: Jon T. Klepsland Østskrent ved Lundemyra. Foto: Jon T. Klepsland Lite parti lågurt-eikeskog ved Geittjønnknatten. Foto: Jon T. Klepsland