Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Reismyr NR utvidelse * Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Reismyr NR utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Åmli Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 50% sørboreal 50% Areal: 558 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1512 I Dato feltreg.: Sammendrag Reismyr NR utvidelse er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. BioFokus har foretatt en naturfaglig vurdering av verneverdiene, på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger på heia øst for Gjøvdal; sørøst for Mjåvatn og nord for Vikstøyl. Den flate (topogene) Reismyr er omgitt av et småkupert, hovedsaklig skogkledd ås- og kollelandskap. Berggrunnen består av granittisk til diorittisk gneis. Området ligger i overgangen mellom sørboreal og mellomboreal sone. Det meste av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (558 dekar mot 678 dekar tilbudt). Sørvestre del har imidlertid ingen (eller i meget liten grad) kvaliteter som tilsier vern, heller ikke av arronderingsmessig eller annen funksjonell årsak, og dette arealet er derfor stiplet. To kjerneområder/ naturtypelokaliteter er avgrenset. Furu-dominert lyngskog er dominerende NiN-grunntype. Mye av lyngskogen er svært skrinn knausfuruskog. Gran-dominert blåbærskog og grasdominert fattigskog er også utbredt (typisk i små bekkedaler og i bunn av lisider). I kjerneområdene er det parti med rikere vegetasjon i form av svak lågurtskog og (rikere) lågurtskog. Der inngår en del osp, samt noe selje, spisslønn, lind og hassel. Myrene innenfor utvidelsesområdet/verneverdig areal er av samme typer som innenfor eksisterende Reismyr NR. Det vil si et myrkompleks av ombrogen og fattig minerogen, topogen til svakt soligen, myr. Innenfor kjerneområdene finnes en del storvokst osp og dødvedelementer av osp, samt relativt gammel (men smådimensjonert) spisslønn og litt lind. Utenom disse er skogen helt dominert av gran og furu. Alt kan karakteriseres som gammelskog, men skogalderen er ikke høy. Utpå myrholmene og i partier med skrinn knausfuruskog er det stedvis god aldersspredning på furu til ca 150 år, og det finnes også et fåtall eldre (til ca 200 år). Dødvedelementer forekommer bare svært sparsomt. Flere svakt til moderat kontinuitetskrevende arter er påvist, fremst tilknyttet osp og spisslønn. Det er potensial for funn av flere moderat krevende arter tilknyttet disse substrat, samt rik bakke (bl.a. mykorrhiza-sopp). Foreløpig er likevel kun 3 rødlistearter påvist. Områdets største naturverdier er knyttet til små areal med osp og rik/gammel edelløvskog i sørskrenter. Verdifulle tilleggskvaliteter er knyttet til eldre, dels kompakt furuskog (fremst på myrholmene) og supplement til og mer helhetlig arrondering av et stort og relativt variert myrkompleks. På denne bakgrunn vurderes Reismyr NR utvidelse (isolert sett) som (i øvre sjikt av) lokalt verneverdig (*). Området vil i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Av generelle mangler gjelder dette: 1) lavlandsskog (liten grad); 2) rødlistearter (liten grad); 3) rike skogtyper (meget liten grad). Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i august Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet i støtte av høyoppløselige ortofoto. Det har ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/ prioriterte naturtyper av lavere verdi (typisk C-verdi) er derfor muligens ikke fanget opp eller ikke prioritert kartlagt. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltarbeid var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Reismyr NR utvidelse er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder, og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på 678 dekar, og ligger inntil og nordvest for eksisterende Reismyr naturreservat (myrreservat). Tidligere undersøkelser Reismyr naturreservat ble vernet i 1986 i forbindelse med verneplan for myr. Det ser ikke ut til å ha vært foretatt naturfaglige undersøkelser i det her gjeldene undersøkelsesområdet tidligere. Søk i Artskart og Naturbase gav ingen relevante eller interessante treff.

2 Beliggenhet Området ligger på heia øst for Gjøvdal; sørøst for Mjåvatn og nord for Vikstøyl. Naturgrunnlag Topografi Den flate (topogene) Reismyr er omgitt av et småkupert, hovedsaklig skogkledd ås- og kollelandskap. I nordvest når terrenget opp over tregrensen. Geologi Berggrunnen består av granittisk til diorittisk gneis (NGU 2017a). Løsmassedekket er generelt tynt til manglende, med unntak av selve Reismyra hvor det er bygd opp tykke lag med torv (myr). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 50% sørboreal 50%. Området ligger i nedre del av mellomboreal sone, og myrkomplekset og de sørvendte skrentene plasserer seg vegetasjonsmessig best i sørboreal sone. Vegetasjon og treslagsfordeling Utenom kjerneområdene består området kun av fattige vegetasjonstyper. Furu-dominert lyngskog er dominerende NiN-grunntype. Mye av lyngskogen er svært skrinn knausfuruskog. På og omkring myr-området i bunn er det overveiende røsslyng-blokkebær-furuskog og myr-skog. Det finnes både ombrotrof og fattig minerotrof myr-skog. Gran-dominert blåbærskog og grasdominert fattigskog er også utbredt (typisk i små bekkedaler og i bunn av lisider). I feltsjiktet inngår typisk blåtopp, einstape, hengeving, bjørnekam og smyle. Gran og furu dominerer skogbildet totalt sett. Bjørk er også vanlig, mens osp og rogn opptrer mer sparsomt. Innenfor kjerneområdene er det mer osp, og det inngår også noe selje, spisslønn, lind, hassel, og så vidt litt alm. I kjerneområdene er det også parti med rikere vegetasjon i form av svak lågurtskog, (rikere) lågurtskog, og eventuelt også bærlyng-lågurtskog og svak bærlyng-lågurtskog (se f.ø. kjerneområdebeskrivelsene). Myrene innenfor utvidelsesområdet/verneverdig areal er av samme typer som innenfor eksisterende Reismyr NR. Det vil si et myrkompleks av ombrogen og fattig minerogen, topogen til svakt soligen, myr. Det inngår også flere små myrdammer. Typisk dominerer bjørneskjegg, rome og blåtopp. Ellers inngår bl.a. torvull, hvitlyng, klokkelyng, sveltstarr, kornstarr, røsslyng, krypvier og litt dvergbjørk. I mykmatter bl.a. hvitmyrak, smalsoldogg og flaskestarr. Skogstruktur og påvirkning Innenfor kjerneområdene finnes en del storvokst osp og dødvedelementer av osp, samt relativt gammel (men smådimensjonert) spisslønn og litt lind (se f.ø. kjerneområdebeskrivelsene). Utenom disse er skogen helt dominert av gran og furu. Alt kan karakteriseres som gammelskog, men skogalderen er ikke høy. Utpå myrholmene og i partier med skrinn knausfuruskog er det stedvis god aldersspredning på furu til ca 150 år, og det finnes også et fåtall eldre (til ca 200 år). Dødvedelementer forekommer bare svært sparsomt. Svært fåtallig finnes gamle gamle furustubber med sotmerker /brannspor. Den litt mer produktive skogen i utkanten av myr-området er generelt noe yngre, ofte med dominerende aldersklasse på år, og få eller ingen eldre trær. Grandominerte parti er ofte unaturlig tett bestokket som følge av tidligere hogst (50-80 år siden). Dødvedelementer av gran og osp forekommer spredt til sparsomt. Det er ingen dødvedkontinuitet å snakke om for gran, mens den for osp er noe bedre. Bjørka er generelt tynnstammet og uten forekomst av spesielt gamle trær. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Reismyr NR utvidelse. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Reismyr N Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-almeskog BMVERDI: B Areal: 16,4daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2016) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere fakta-ark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Reismyr naturreservat som ligger på heia mellom Gjøvdal og Uvdal i Åmli kommune. Lokaliteten har sørvest-vendt eksposisjon. Den er avgrenset mot mer triviell skog (fattigere og evt. yngre), bergflåg og myr (i nedkant). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter elementer av rik edelløvskog og gammel boreal løvskog. Av førstnevnte inngår deltype rasmarks-almeskog (uten alm) og evt. også rasmarks-lindeskog. Av sistnevnte inngår gammel ospeskog. Fattige uprioriterte naturtyper i form av blåbærskog med gran og bjørk inngår også av arronderingsmessig årsak. De rikeste vegetasjonstypene er i brattskrenter i nordvest, mens det på slakere terreng og i sør er fattigere. Vanlige NiN-grunntyper er blåbærskog, svak lågurtskog, lågurtskog, og eventuelt også bærlyng-lågurtskog og svak bærlyng-lågurtskog. I de rikeste partiene inngår bl.a. myske, trollbær, skogsa-

3 lat, markjordbær, skogfiol, hengeaks, fingerstarr, myskegras og hundekveke. Tresjiktet er i nedre og søndre del dominert av gran og osp. Gran og osp er også vanlig høyere opp, men i tillegg inngår stedvis mye spisslønn. For øvrig inngår noe bjørk, selje, hassel, rogn og lind. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen varierer noe i alder, med innslag av middelaldret ( år gammel) skog i nedre del, men hovedsakelig eldre (ca årig) skog høyere opp. I sør er grana inntil 45 cm dbh og år, men lenger nord er den generelt yngre og av mindre dimensjoner. Ospa er stedvis storvokst med en del på ca 50 cm dbh, og enkelte inntil 70 cm dbh. De eldste trærne er likevel spisslønn og lind, som er henholdsvis inntil 50 og 40 cm dbh (men oftest betydelig mindre). Dødvedelementer opptrer spredt til lokalt rikelig. Konsentrasjoner av død ved skyldes at bever stedvis har felt mye osp. Kontinuiteten i dødvedelementer av osp er moderat god, mens kontinuiteten i andre treslag er svakere. All død ved av gran er relativt nydannet. Artsmangfold: Enkelte moderat krevende kryptogamer er funnet på spisslønn, lind og osp: Gyalecta ulmi (NT) (ganske frekvent), bølgekjuke (NT), filtsagsopp, begerfingersopp og lønnekjuke. På spisslønn er det lokalt rike Lobarion-samfunn med sølvnever, lungenever, lodnevrenge, kystårenever, filthinnelav, brun blæreglye, rosa alvelav, almelundlav m.fl. Av jordboende sopp nevnes ospeskrubb. Trolig potensial for flere moderat krevende arter, både av sopp, lav og insekter. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels vekt på tilstand og størrelse, og lav-middels vekt på rikhet og artsmangfold. I følge metodikken gir dette grunnlag for B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. 2 Reismyr NV Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: C Areal: 6,3daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2016) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere fakta-ark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Reismyr naturreservat som ligger på heia mellom Gjøvdal og Uvdal i Åmli kommune. Lokaliteten har sørvendt eksposisjon. Den er avgrenset mot mer triviell skog (fattigere og evt. yngre) og berg (flåg og bergvegger). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter elementer av rik edelløvskog og gammel boreal løvskog. Av førstnevnte inngår deltype rasmarks-almeskog (nesten uten alm). Av sistnevnte inngår gammel ospeskog. Viktigste NiN-grunntyper er blåbærskog og svak lågurtskog. I feltsjiktet inngår bl.a. einstape, bjørnekam, gjøksyre, ormetelg, skogsvingel og så vidt litt kranskonvall. Tresjiktet er dominert av gran og osp. I tillegg inngår litt hassel, spisslønn, lind og så vidt litt alm (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er tett og kulturskogspreget i nedre del, men bedre sjiktet i øvre del. Skogalderen ligger trolig på ca år. Spredte dødvedelementer av osp og gran forekommer, men alt er relativt nydannet. Edelløvtrærne er smådimensjonerte men likevel trolig dels eldre enn både ospa og grana, som er langt mer storvokst og som dels truer med å skygge ut edelløvtrærne. Artsmangfold: På osp og lønn er det litt Lobarion-samfunn med bl.a. sølvnever og lungenever. Av andre noe krevende kryptogamer er påvist begerfingersopp (ospelåg). Trolig også et visst potensial for litt krevende jordboende sopp. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav vekt på artsmangfold, tilstand og størrelse. I følge metodikken gir dette C-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle trær, død ved og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. Granskogen er imidlertid unaturlig tett og hemmer tilveksten av naturlig løvdominert skog med edelløvtrær. En tynning av gran kan derfor være positivt. Artsmangfold Flere svakt til moderat kontinuitetskrevende arter er påvist, fremst tilknyttet osp og spisslønn. Det er potensial for funn av flere moderat krevende arter tilknyttet disse substrat, samt rik bakke (bl.a. mykorrhiza-sopp). Foreløpig er likevel kun 3 rødlistearter påvist, og én av disse er det vidt utbredte treslaget alm (VU). De viktigste nevneverdige signalarter påvist innenfor avgrenset verneverdig areal er bølgekjuke (NT), filtsagsopp, begerfingersopp, almelav (NT), sølvnever, lungenever og brun blæreglye. Almelav opptrer dels rikelig. Spillende myrgresshoppe ble påvist utpå myrflatene. Tabell: Artsfunn i Reismyr NR utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Ulmus glabra alm VU 2 Karplanter (Norge) Drymochloa sylvatica skogsvingel 2 Galium odoratum myske 1 Lav Collema nigrescens brun blæreglye 1 Gyalecta ulmi almelav NT 1 Lobaria amplissima sølvnever 1 2

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Lobaria pulmonaria lungenever 1 2 Rettvinger, kakerlakker, saksedyr Chorthippus montanus myrgresshoppe Sopper Artomyces pyxidatus begerfingersopp 1 2 Lentinellus ursinus filtsagsopp 1 Spongiporus undosus bølgekjuke NT 1 Avgrensing og arrondering Det meste av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (558 dekar mot 678 dekar tilbudt). Sørvestre del har imidlertid ingen (eller i meget liten grad) kvaliteter som tilsier vern, heller ikke av arronderingsmessig eller annen funksjonell årsak, og dette arealet er derfor stiplet. Verneverdig areal er ganske vel-arrondert ved å omfatte hele indre terreng-gryte omkring Reismyra. Likevel kunne arronderingen vært bedre om også eksisterende Reismyr NR med kantområder ble innlemmet i samme verneområde under felles vernebestemmelser. Arealet umiddelbart sør for U-området og sørvest for Reismyr NR består imidlertid av yngre granplantefelt og har ingen verneverdi. Vurdering og verdisetting Området scorer middels høyt på variasjon og arrondering og høyt på urørthet, men lavt på de andre parametere som er de mest styrende for totalverdien. Arealet er beskjedent, men arronderingen er rimelig god. Områdets største naturverdier er knyttet til små areal med osp og rik/gammel edelløvskog i sørskrenter. Verdifulle tilleggskvaliteter er knyttet til eldre, dels kompakt furuskog (fremst på myrholmene) og supplement til og mer helhetlig arrondering av et stort og relativt variert myrkompleks. På denne bakgrunn vurderes Reismyr NR utvidelse (isolert sett) som (i øvre sjikt av) lokalt verneverdig (*). Området vil i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler gjelder dette: 1) lavlandsskog (liten grad); 2) rødlistearter (liten grad); 3) rike skogtyper (meget liten grad). Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Reismyr NR utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Reismyr N *** ** ** 0 ** ** ** ** ** ** ** - ** 2 Reismyr NV ** * * 0 * 0 ** * * * * - * Samlet verdi Samlet vurdering *** * * * * * ** ** ** * * * ** *

5 Reismyr NR utvidelse (Åmli, Aust-Agder). Areal 558daa, verdi * 560 Mostakk 2 fjellet Reismyr atn Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte Svortetjønn Reismyrtjønn mE mE mN

6 Bilder fra området Reismyr NR utvidelse Gammel spisslønn med almelav (NT) innenfor nordre del av Ko 1. Foto: Jon T. Klepsland Parti med halveldre blåbær-granskog mellom Ko 1 og Ko 2. Foto: Jon T. Klepsland Utsikt over nordre del av Reismyrene. Foto: Jon T. Klepsland Utsikt mot øst over flatmyrene fra vestre del av tilbudet. Foto: Jon T. Klepsland