Området ligger rett på nordsiden av Hovlandsdalsvatnet, mellom gårdene Porsemyra og Vågen, i Fjaler kommune.

Transkript

1 Bjordal * Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Bjordal, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Fjaler Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% (540 daa) Areal: 538 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Bjordal er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. BioFokus har foretatt en naturfaglig registrering og verdivurdering av området på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger rett på nordsiden av Hovlandsdalsvatnet, mellom gårdene Porsemyra og Vågen, i Fjaler kommune. Berggrunnen består av tonalittisk til diorittisk gneis. Området ligger innenfor sørboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk seksjon.noe mer enn halve undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (538 dekar mot 815 dekar tilbudt). Arronderingen er rimelig god.det ble ikke funnet enheter av tilstrekkelig størrelse eller verdi til å bli avgrenset som prioriterte naturtyper/ kjerneområder.vegetasjonen er nesten utelukkende helt fattig. Dominerende vegetasjonstyper er lyngskog (røsslyng-blokkebær-furuskog og grasdominert fattigskog), kalkfattig myrskog, kalkfattige myrflater og ombrotrof myr. Blåbærskog opptrer sparsomt. Furu er klart dominerende treslag. Einer danner ofte busksjikt. Ellers inngår en del bjørk, stedvis noe rogn og ørevier, mens osp kun sparsomt.skogen varierer en del i alder og struktur som følge av ulik påvirkningsgrad og varierende bonitet. En større andel av arealet består av såkalt gammelskog, og dominerende aldersklasse er ca år. Maksalderen ligger trolig omkring 150 år. En god del av skogarealet er skrinn og glissen myrskog.kun et fåtall interessante eller krevende arter er påvist, og potensialet for mer krevende arter er svakt. Noenlunde interessante funn har primært vært knyttet til død ved av furu, samt skog med høy luftfuktighet. Totalt 4 rødlistearter er påvist (i hht. rødlista 2015). Naturverdiene er gjennomgående relativt lave, men likevel er det visse kvaliteter knyttet til eldre, dels høyproduktiv furuskog med dødvedelement og tilsynelatende noe dødvedkontinuitet. Andre positive trekk ved området er dets lave beliggenhet, relativt høy dekning høybonitets furuskog, og tilknytning til vann og våtmark. På denne grunnlag vurderes Bjordal som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i oktober Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet med støtte av høyoppløselige ortofoto og økonomisk kartverk. Det har imidlertid ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/prioriterte naturtyper av lavere verdi (typisk C- eller svak B-verdi) er derfor muligens ikke fanget opp, eller ikke prioritert kartlagt. Tidspunkt og værets betydning Været var bra, og årstiden for feltarbeidet var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Bjordal er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. BioFokus har foretatt en naturfaglig registrering og verdivurdering av området på oppdrag for Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til å ha vært foretatt naturfaglige undersøkelser i dette området tidligere. Søk i Artskart og Naturbase pr. feb gav ingen relevante eller interessante treff. Det forelå heller ikke MiS-figurer innenfor undersøkelsesområdet (Nibio 2019). Beliggenhet Området ligger rett på nordsiden av Hovlandsdalsvatnet, mellom gårdene Porsemyra og Vågen, i Fjaler kommune. Naturgrunnlag Topografi Verneverdig areal ligger relativt lavt (storparten under 100 moh.) og terrenget er relativt slakt med høy dekning myrlendt mark. Terrenget er likevel småkupert med små rygger/ koller, sprekkedaler/ bergvegger, og i nord stiger terrenget ganske jevnt mot nordvest. Ellers inngår flere myrtjern, og arealet grenser i sør til den store innsjøen Hovlandsdalsvatnet. Mye av arealet er i følge AR5 høybonitetsmark (høy til svært høy bonitet).

2 Geologi Berggrunnen består av tonalittisk til diorittisk gneis. Løsmassedekket er dominert av humus og torv, men stedvis er det også underliggende tynn morene. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (540 daa). Området ligger innenfor sørboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er nesten utelukkende helt fattig. Dominerende vegetasjonstyper er lyngskog (røsslyng-blokkebær-furuskog og grasdominert fattigskog), kalkfattig myrskog, kalkfattige myrflater og ombrotrof myr. Blåbærskog opptrer sparsomt, og småbregne-storbregneskog kun unntaksvis (inntil bergvegg på nordsiden av Ospehaug).I lyng- og myrskogen er feltsjiktet typisk dominert av røsslyng, blokkebær og blåtopp, med varierende mengde blåbær, tyttebær, krekling, einstape, rome, bjørneskjegg, tepperot og klokkelyng. Stedvis inngår stri kråkefot, heisiv, hvitlyng, torvull, kornstarr, slåttestarr, bråtestarr m.fl. Bunnsjiktet er typisk preget av torvmoser, etasjemose, fjærmose, storbjørnemose m.fl. Storstylte opptrer også rikelig. Einer danner ofte busksjikt.åpne myrflater er dominert av bjørneskjegg, rome, blåtopp og klokkelyng. Stedvis er det mye pors, og ved myrtjern opptrer typisk nok eksempelvis hvitmyrak, rundsoldogg, bukkeblad, sivblom og flaskestarr. Ved bergveggen ved Ospehaug opptrer bl.a. smørtelg, ormetelg, hengeving, storfrytle, linnea, gjøksyre og nikkevintergrønn. Bergveggen er fattig. Der inngår bl.a. hestespreng, rødmuslingmose, stripefoldmose og brun korallav.furu er klart dominerende treslag. Einer danner ofte busksjikt. Ellers inngår en del bjørk, og stedvis noe rogn og ørevier. Osp forekommer sparsomt. Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer en del i alder og struktur som følge av ulik påvirkningsgrad og varierende bonitet. En større andel av arealet består av såkalt gammelskog, og dominerende aldersklasse er ca år. Maksalderen ligger trolig omkring 150 år. Stedvis, slik som på Roparhaugen lengst sør, er skogalderen noe lavere ( år), og andre steder har det vært foretatt småflatehogst også i nyere tid. Spesielt i den sørvendte lia ovenfor myra ved Ospehaug og vest til Dyttingetjørna er det relativt mye ungskog og små hogstflater. I øvre del av lia forekommer også små plantefelt med sitkagran. For øvrig består de slake arealene i sør i stor grad av skrinn og glissen myrskog. Dødvedmengden i området er generelt lav, men på høyere bonitet er det spredt forekomst av noenlunde nydannet liggende og stående død furu. I kant av små hogstflater er det stedvis ganske høy konsentrasjon av furulæger etter vindfelling. Dødvedkontinuiteten er helt brutt eller svak. Furua er stedvis inntil 50 cm, og spredt finnes storvokst én-stammet einer på inntil 15(-20) cm dbh. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Bjordal Artsmangfold Kun et fåtall interessante eller krevende arter er påvist, og potensialet for mer krevende arter er svakt. Noenlunde interessante funn har primært vært knyttet til død ved av furu, samt skog med høy luftfuktighet. Lobarion-samfunn eller andre krevende kryptogamer knyttet til temperert regnskog mangler helt, muligens delvis grunnet sur berggrunn og geografisk ugunstig beliggenhet.totalt 4 rødlistearter er påvist (i hht. rødlista 2015): huldrevoksskinn (VU), tyrivoksskinn (VU), gubbeskjegg (NT) og Hypogymnia incurvoides (DD). Tyrivoksskinn ble funnet et par steder. Gubbeskjegg er svært sjelden i området mens H. incurvoides opptrer rikelig.andre nevneverdige funn er furuglanslav, kystgrønnever og gul trompetsopp. Toppmeis observert. Mulig historisk hekkelokalitet for hubro. Tabell: Artsfunn i Bjordal. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Hypogymnia incurvoides DD Peltigera britannica kystgrønnever Protoparmelia ochrococca furuglanslav Moser Bazzania trilobata storstylte Sopper Craterellus lutescens gul trompetsopp Phlebia serialis tyrivoksskinn VU Phlebia subulata huldrevoksskinn VU Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr)

3 Avgrensing og arrondering Noe mer enn halve undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (538 dekar mot 815 dekar tilbudt). Naturverdiene i området er gjennomgående relativt lave, og området er i tillegg betydelig negativt berørt av nyere inngrep (vei, kraftgatetrasé, hogst). For å begrense mengden av hogstflater, ungskog og tekniske inngrep er derfor nordvestre tredjedel av tilbudt areal (fra og med gårdsveien til Porsemyra og opp) ekskludert. Dette arealet er noe mer berørt av nyere hogst og ligger høyere i terrenget enn resten av tilbudt areal. Skogutformingene er for øvrig like trivielle som i resten av området. Gårdsveien ligger såpass høyt i terrenget (over Dyttingetjørna med omegn) at dette likevel sikrer en tilfredsstillende arrondering.verneverdig areal vurderes å være moderat velarrondert (både i forhold til terreng og naturverdier/ inngrep) med få muligheter eller sterke argument for utvidelse. Andre inngrep En ryddet kraftgate (riktignok uten master og kraftledning) krysser området fra sørøst mot nordvest. Vurdering og verdisetting Verneverdig areal scorer lavt på alle sentrale verdiparametere. Ingen delområder er funnet å innfri kriterier for avgrensing av naturtypelokalitet/ kjerneområde. Naturverdiene er gjennomgående relativt lave, men likevel er det visse kvaliteter knyttet til eldre, dels høyproduktiv furuskog med dødvedelement og tilsynelatende noe dødvedkontinuitet. Andre positive trekk ved området er dets lave beliggenhet, relativt høy dekning høybonitets furuskog, og tilknytning til vann og våtmark. På denne grunnlag vurderes Bjordal som lokalt verneverdig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bjordal. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * * 0 0 * * * 0 * * ** * Samlet verdi Mangeloppfyllelse Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Bjordal. Mangelnaturtyper: Ingen-lav mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Ingen-lav mangeloppfyllelse

4 Figur: Blå sirkel angir området Bjordal sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & **** & **** & *** & *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & * & * & 0 & 0 & 0 &

5 Bjordal (Fjaler, Sogn og Fjordane). Areal 538 daa, verdi * < < < < < 56 Bjordalstjørna Vå llet M N 188 < < < < < < < < < Dyttingetjørna < < < < Roparhauge Porsemyra M 117 Litlåsen Siritåna 50 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen frivillig vern 2018 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:8 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2018) verneområder WGS84, sonebelte 32 < E

6 Bilder fra området Bjordal Furuskog ved Dyttingetjørna. Foto: Jon T. Klepsland Myr og myrskog nord for Roparhaugen Foto: Jon T. Klepsland Kraftgatetrasé mellom Ospehaug og Dyttingetjørna Foto: Jon T. Klepsland Middelaldret - halvgammel furuskog på Roparhaugen Foto: Jon T. Klepsland