Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Simontoheia ** Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Simontoheia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Åmli Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 50% sørboreal 20% boreonemoral 30% Areal: 555 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1512 I Dato feltreg.: Sammendrag Simontoheia er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. BioFokus har foretatt en naturfaglig vurdering av verneverdiene, på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger sør i Gjøvdal, like øst for Onevatn. Undersøkelsesområdet grenser inntil Vardeheia naturreservat i sørøst. Berggrunnen består i hovedsak av båndgneis. Området strekker seg fra boreonemoral til mellomboreal sone. En mindre del av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (555 dekar mot dekar tilbudt). Tilbudt areal i nordøst er ekskludert ettersom dette nesten utelukkende består av fattig og dels skrinn barskog, som i dessuten i stor grad er uthogd. To kjerneområder/ naturtypelokaliteter er avgrenset, hvorav kun omtrent halvparten av den nordre faller innenfor tilbudsgrensene. En utvidelse mot nord for å inkludere hele kjerneområdet anbefales. Utenom kjerneområdene består området kun av fattige vegetasjonstyper. Dominerende NiN-grunntyper er blåbærskog og lyngskog. Av lyngskog er både knausfuruskog og røsslyng-blokkebær-furuskog vanlig, førstnevnte på lavere høydenivå (under 380 moh) og sistnevnte høyere opp. Det slakere midtpartiet (mellom ca 380 og 400 moh) består av aldershomogen granskog (trolig plantefelt) og et mindre parti med homogen bjørkeskog, samt et parti med fattig sumpskog rundt et lite myrtjern. Innenfor kjerneområdene opptrer både lågurtskog, svak lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og svak bærlyng-lågurtskog. Vegetasjonen er flekkvis meget rik. Skogsvingel er vanlig. Med hensyn til frekvensen av trær og busker (for området under ett) er det omtrent ko-dominans av gran og furu. Bjørk, osp, einer og til dels eik opptrer også relativt frekvent. I mindre grad inngår alm, lind, spisslønn og rogn. Selje, hassel og svartor opptrer kun sparsomt. Skogen varierer i alder og struktur. Det slakere midtpartiet (mellom ca 380 og 400 moh) består av relativt tett og helt aldershomogen granskog (trolig plantet), eller stedvis bjørk- eller barblandingsskog (etter flatehogst). Nedenfor denne sonen er det overveiende knausfuruskog, og denne er typisk kortvokst. Alderen på furua er inntil ca 150 år, men de fleste er yngre. Dødvedelement opptrer kun svært sparsomt. Ovenfor kjerneområdene er det overveiende barblandingsskog i aldersfase; ca år. Kjerneområdene skiller seg ut ved å ha høyere bonitet/produktivitet og dessuten innslag av gamle edelløvtrær. Av gamle edelløvtrær inngår først og fremst alm og eik, men antallet av slike element er ikke høyt. Det er gjort funn av ganske mange krevende arter, fremst knyttet til eik (gamle trær og død ved), men også alm, osp og rik bakke. Totalt er det påvist 8 rødlistearter. De aller fleste funn av interessante arter er gjort innenfor kjerneområdene. Simontoheia vurderes å være et ganske viktig tilskudd (på tross av lite areal) til Vardeheia NR i sørøst. Vardeheia NR inneholder flere viktige kjerneområder med rik og gammel eikeblandingsskog, og denne relativt store konsentrasjonen av slike sjeldne og biologisk rike biotoper er trolig avgjørende for at det opprettholdes levedyktige bestander av de mest kontinuitetskrevende arter tilknyttet de aktuelle edelløvtrær (eik, alm, lind). Kjerneområdekvalitetene innenfor Simontoheia er noe truet av tilgrensende eldre granplantefelt, og ved eventuelt vern bør det gjøres en nøyere vurdering av om det bør iverksettes skjøtsel/biotopforbedrende tiltak. Området vil i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Av generelle mangler gjelder dette: 1) lavlandsskog (middels grad); 2) rødlistearter (liten grad); 3) rike skogtyper (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) edelløvskog, herunder gammel eikeblandingsskog og alm-lindeskog/styvingshager (liten grad); og 2) boreonemoral blandingsskog (meget liten grad). Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i august Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet i støtte av høyoppløselige ortofoto. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltarbeid var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Simontoheia er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder, og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på dekar.

2 Tidligere undersøkelser Simontoheia grenser i sørøst til Vardeheia naturreservat, som ble vernet i 2011, basert på kartlegging under ordningen frivillig vern i 2006 (Brandrud 2007a og b). Det er foretatt miljøregistrering i skog (MiS-kartlegging) i deler av området (Nibio 2017), hvor det er utfigurert et lite område innenfor kj.omr. 1 med overlapp av livsmiljøene rik bakkevegetasjon, rikbarkstrær og gamle trær. Søk i Naturbase gav ingen treff, men søk i Artskart gav treff på funn av den krevende vedlevende billen Hololepta plana (NT), gjort av Arne Laugsand i Beliggenhet Området ligger sør i Gjøvdal, like øst for Onevatn. Undersøkelsesområdet grenser inntil Vardeheia naturreservat i sørøst. Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfatter nordre del av Simontoheia og strakk seg over åsen slik at både øst- og sørvest-vendte lier var godt representert. Avgrenset verneverdig areal er imidlertid begrenset til de sørvest-vendte liene og opp mot åsryggen. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av båndgneis (NGU 2017a). Løsmassedekket er generelt tynt til manglende. Vegetasjon og treslagsfordeling Utenom kjerneområdene består området kun av fattige vegetasjonstyper. Dominerende NiN-grunntyper er blåbærskog og lyngskog. Bærlyngskog inngår i mindre grad. Av lyngskog er både knausfuruskog og røsslyng-blokkebær-furuskog vanlig, førstnevnte på lavere høydenivå (under 380 moh) og sistnevnte høyere opp. Gran-dominerte parti er typisk blåbærskog, ofte av fuktutforming med blåtopp og einstape, sjeldnere med smyle-dominans. I knausskog inngår bl.a. bergkvein og bråtestarr. Det er sparsomt innslag av eik i knausskog og tørr lyngskog, mens osp opptrer relativt frekvent i blåbærskogen. Det slakere midtpartiet (mellom ca 380 og 400 moh) består av aldershomogen granskog (trolig plantefelt) og et mindre parti med homogen bjørkeskog. Dette arealet veksler i rikhet og består både av blåbærskog, svak lågurtskog (med hengeving og gjøksyre m.fl.) og mindre parti (rikere) lågurtskog (med skogsvingel m.fl.). I nord finnes også et helt flatt parti med en myrdam omkranset av fattig sumpskog med bjørk, gran og furu. I feltsjiktet der inngår bl.a. trådsiv, stjernestarr, slåttestarr og skogrøyrkvein. Innenfor kjerneområdene opptrer både lågurtskog, svak lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og svak bærlyng-lågurtskog. I de rikeste partiene inngår bl.a. tannrot, myske, trollbær, skogsalat, brunrot, skogsvinerot, fingerstarr og myskegras. Skogsvingel er vanlig. Med hensyn til frekvensen av trær og busker (for området under ett) er det omtrent ko-dominans av gran og furu. Bjørk, osp, einer og til dels eik opptrer også relativt frekvent. I mindre grad inngår alm, lind, spisslønn og rogn. Selje, hassel og svartor opptrer kun sparsomt. Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer i alder og struktur. Det slakere midtpartiet (mellom ca 380 og 400 moh) består av relativt tett og helt aldershomogen granskog (trolig plantet), eller stedvis bjørk- eller barblandingsskog (etter flatehogst). Alderen på denne skogen er anslagsvis år. På grunn av relativt høy bonitet/produktivitet er grana allerede intil ca 40 cm dbh. I visse parti er det glennedannelse etter nylig rotvelt (trolig vindfelling). Nedenfor denne sonen er det overveiende knausfuruskog, og denne er typisk kortvokst. Alderen på furua er inntil ca 150 år, men de fleste er yngre. Dødvedelement opptrer svært sparsomt og det er ingen dødvedkontinuitet. Mellom knausskogen og kjerneområdene er det sparsomt innslag av eik, og der inngår også et fåtall kontinuitetselement av eik i form av gamle trær (over 150 år) og grove eikelæger (restelementer etter tidligere uthogst av eik). Sør i området finnes også et fåtall storvokste einer-busker/trær på ca 20 cm dbh. Ovenfor kjerneområdene er det overveiende barblandingsskog i aldersfase; ca år. Små parti med osp inngår også. Utenom partiene med osp (hvor det finnes spredte dødvedelement av både osp og gran) er det lite død ved å finne. På furudominerte rygger og knauser er alderen inntil ca 150 år. Kjerneområdene skiller seg ut ved å ha høyere bonitet/produktivitet og dessuten innslag av gamle edelløvtrær. Boniteten kommer til uttrykk ved at det i kj.omr. 1 finnes (få) gran på inntil 70 cm dbh og osp på +50 cm dbh. Av gamle edelløvtrær inngår først og fremst alm og eik. Antallet slike element er likevel ikke høyt (ca 10 gamle trær av hver (?)). De gamle almene viser tydelig tegn på å ha vært lauvet/kyllet/styvet tidligere. Mange av disse er nå i ferd med å bli skygget ut av den betydelig yngre, men langt mer høyvokste og skyggefulle granskogen som grenser inntil. De største almene er cm dbh og trolig år. Gjenstående gamle eiketrær viser ingen tegn på tidligere bruk, men eikeskogen har vært kraftig beskattet ved tidligere hogst. Det finnes et fåtall eik på cm dbh (inntil ca 300 år), og det inngår også noen få innhule eik og grove dødvedelement av eik.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Simontoheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Simontoheia NV Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog BMVERDI: B Areal: 42,6daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2016) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere fakta-ark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger like øst for Onevatn i nedre del av Gjøvdal i Åmli kommune. Lokaliteten har sørvest-vendt eksposisjon. Den grenser til fattigere barblandingsskog, ung boreal løvskog (i sør), granplantefelt/ung tett granskog (i vest) og bergvegger (i øst). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter elementer av alm-lindeskog/ rasmarks-almeskog, men det meste kan nok best føres til gammel lavlandsblandingsskog, deltype boreonemoral gran-blandingsskog. Alm-lindeskogen står i hovedsak på blokkmark/ur. Vanlige NiN-grunntyper er lågurtskog, svak lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og svak bærlyng-lågurtskog. I de rikeste partiene inngår bl.a. tannrot, myske, trollbær, skogsalat, brunrot og fingerstarr. Skogsvingel er vanlig. Treslagsvariasjonen er stor med både gran, bjørk, osp, eik, alm, spisslønn, hassel og lind som viktige treslag. I mindre grad inngår selje, rogn og furu. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt gammel og flersjiktet unntatt lengst sør hvor det er tett optimalfaseskog med kun spredte kontinuitetselement. Lengst sør finnes et par gamle, ganske nydøde eik på cm dbh. I dette området finnes også et par gamle grove eikelæger. Mot nord er det ikke like gammel eller like grov eik, men likevel mindre negativt påvirket av hogst i nyere/moderne tid. Der finnes gran til 70 cm dbh, osp til +50 cm dbh, lind på +100 år, og enkelte gamle tidligere lauva alm. Det inngår også spredte dødvedelement av diverse treslag, men mest små dimensjoner. De fleste styvingsalmene står inni eller i kanten av ungskog/granplantefelt og trues av utskygging/ konkurranse fra grana. Artsmangfold: Enkelte krevende kryptogamer er funnet på gammel eik og alm; Caloplaca lucifuga (VU), Gyalecta ulmi (NT) og ruteskorpe (NT). Lobarion-samfunn opptrer også sparsomt. Av noe krevende jordboende sopp er påvist gullkremle, men det er potensial for flere. Også et visst potensial for moderat krevende insekter tilknyttet f.eks. gammel eik og andre dødvedelement. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels vekt på tilstand og rikhet og lav-middels vekt på artsmangfold. I følge metodikken gir dette grunnlag for B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle edelløvtrær og rik uforstyrret skogsmark. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. Likevel utgjør tette parti med yngre gran stedvis en viss trussel for naturverdiene, fremst knyttet til gamle, tidligere lauva almetrær. En skånsom, målrettet bekjempelse av gran i nærheten av gamle edelløvtrær bør derfor vurderes nærmere. 2 Simontoheia V Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-almeskog BMVERDI: B Areal: 28,4daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2016) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere fakta-ark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger like øst for Onevatn i nedre del av Gjøvdal i Åmli kommune. Lokaliteten har vestvendt eksposisjon. Den grenser til fattigere barblandingsskog, ung boreal løvskog, eller granplantefelt (i nedkant). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter elementer av både alm-lindeskog/ rasmarks-almeskog, gammel eikeskog og lågurt-eikeskog (NT), men sistnevnte i kun meget beskjeden grad. Av arronderingsmessig årsak inngår også uprioriterte typer (yngre, fattigere og dominert av boreale løvtrær). De viktige/prioriterte naturtypene er begrenset til en smal og usammenhengende sone i bratt terreng tett opp mot skrenter/bergvegger i øst, og står ofte på blokkmark/ur. Vanlige NiN-grunntyper er lågurtskog, svak lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og svak bærlyng-lågurtskog. Det inngår også fattigere bærlyng- og blåbærskog. I de rikeste partiene inngår bl.a. tannrot, knollerteknapp, myske, trollbær, skogsalat, brunrot, skogsvinerot og myskegras. Skogsvingel er vanlig. Treslagsvariasjonen er stor med både gran, bjørk, osp, eik, alm, spisslønn og lind som viktige treslag. I mindre grad inngår selje, rogn og hassel. Granskogen i bunn har generelt fattigere vegetasjon i forhold til skrentene ovenfor, men det finnes unntak hvor rik lågurtskog også opptrer innenfor granplantefeltet. Bruk, tilstand og påvirkning: Gamle edelløvtrær og andre kontinuitetselement er i all hovedsak begrenset til en smal og usammenhengende sone i bratt terreng (skrenter/blokkmark). Slakere terreng straks nedenfor er i stor grad plantet til med gran og er overalt aldershomogen og i sen optimalfase (ca år). Men stedvis inngår spredte gamle edelløvtrær, og dødvedelement av slike, også et lite stykke ned i kulturskogen. Også i skrentene er det betydelige areal med ung og tynnstammet skog (etter hogst), og bare amå parti har høy tetthet av gamle trær. Spredt finnes altså likevel både eik og alm til ca år. Største observerte eik var cm dbh, mens største alm var ca cm dbh. Noen almetrær er tidligere lauvet (styvingskaller). Styvingsalmene står inni eller i kanten av granplantefeltet og trues av utskygging/ konkurranse fra grana. Artsmangfold: Enkelte krevende kryptogamer er funnet på gammel eik og alm; Caloplaca lucifuga (VU) og Gyalecta ulmi (NT). For øvrig er det lokalt ganske rike Lobarion-samfunn med sølvnever, lungenever, filthinnelav, flishinnelav, almelundlav m.fl. Også et visst potensial for moderat krevende jordboende sopp, og insekter tilknyttet f.eks. gammel eik. Fremmede arter: Ingen påvist (bortsett fra innplantet gran). Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels vekt på både artsmangfold og sjeldne/trua naturtyper. Dette gir grunnlag for B-verdi etter metodikken. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til gamle edelløvtrær og rik uforstyrret skogsmark. Naturverdiene ivaretas derfor generelt best ved fri utvikling uten inngrep. Likevel utgjør det allerede storvokste granplantefeltet en viss trussel for naturverdiene, fremst knyttet til gamle, tidligere lauva almetrær. En skånsom, målrettet bekjempelse av gran i nærheten av gamle edelløvtrær bør derfor vurderes nærmere.

4 Artsmangfold Det er gjort funn av ganske mange krevende arter, fremst knyttet til eik (gamle trær og død ved), men også alm, osp og rik bakke. Totalt er det påvist 8 rødlistearter innenfor avgrenset verneverdig areal. De aller fleste funn av interessante arter er gjort innenfor kjerneområdene, men det er også gjort strøfunn utenfor, tilknyttet mer spredte (rest)elementer. Dette gjelder bl.a. eikeknivkjuke (EN) som ble funnet på grov gammel eikelåg i ellers temmelig ung barblandingsskog mellom Ko 1 og Ko 2. Det er flekkvis ganske rike Lobarion-samfunn på eik og alm innenfor kjerneområdene. Tabell: Artsfunn i Simontoheia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Caloplaca lucifuga VU 1 2 Biller Hololepta plana NT Karplanter Ulmus glabra alm VU 1 2 Karplanter (Norge) Cardamine bulbifera tannrot 1 2 Galium odoratum myske 1 2 Lav Gyalecta ulmi almelav NT 1 2 Lobaria amplissima sølvnever 2 Lobaria pulmonaria lungenever 1 2 Lobaria scrobiculata skrubbenever Sopper Hericium coralloides korallpiggsopp NT Piptoporus quercinus eikeknivkjuke EN Russula aurea gullkremle 1 Sclerophora pallida bleikdoggnål NT Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 1 Avgrensing og arrondering En mindre del av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (555 dekar mot dekar tilbudt). Tilbudt areal i nordøst er ekskludert ettersom dette nesten utelukkende består av fattig og dels skrinn barskog, som i dessuten i stor grad er uthogd. Det inngår uheldigvis allerede relativt store areal med slik uthogd skrinn barskog innenfor grensene av Vardeheia NR. Også den nedre nordvestre fliken av tilbudt areal er ekskludert av lignende grunn da også skogen der er fattig/skrinn og dels helt ung. Avgrenset verneverdig areal er for øvrig ganske vel-arrondert (i forhold til topografi, gradienter, inngrep og kjente naturverdier), men det ville vært naturfaglig ønskelig å få en liten utvidelse mot nord slik at hele kjerneområde 1 blir inkludert. Vurdering og verdisetting Området scorer middels høyt på mange sentrale parametere som er styrende for totalverdien. Området scorer generelt (i snitt) lavt på dødvedmengde, kontinuitet og gamle trær, men på grunn av relativt høy konsentrasjon av kontinuitetselement av edelløvtrær innenfor kjerneområdene er både parameterne dødvedkontinuitet og gamle edelløvtrær vurdert å ligge nær middels høy score (*-**). Totalarealet er for øvrig beskjedent, men arronderingen er ikke så aller verst (men med potensial for utvidelse mot nord). Simontoheia vurderes å være et ganske viktig tilskudd (på tross av lite areal) til Vardeheia NR i sørøst. Vardeheia NR inneholder flere viktige kjerneområder med rik og gammel eikeblandingsskog, og denne relativt store konsentrasjonen av slike sjeldne og biologisk rike biotoper er trolig avgjørende for at det opprettholdes levedyktige bestander av de mest kontinuitetskrevende arter tilknyttet de aktuelle edelløvtrær (eik, alm, lind). Utenom kjerneområdene er naturverdiene innenfor verneverdig areal små/marginale, men den aktuelle barskogen inneholder spredte elementer av spesiell biologisk verdi, og har dessuten funksjon som buffer, restaurerings- og sammenbindingsareal. På denne bakgrunn vurderes Simontoheia (isolert sett) som (i nedre sjikt av) regionalt verneverdig (**). Kjerneområdekvalitetene innenfor Simontoheia er noe truet av tilgrensende eldre granplantefelt, og ved eventuelt vern bør det gjøres en nøyere vurdering av om det bør iverksettes skjøtsel/biotopforbedrende tiltak. Området vil i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler gjelder dette: 1) lavlandsskog (middels grad); 2) rødlistearter (liten grad); 3) rike skogtyper (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) edelløvskog, herunder gammel eikeblandingsskog og alm-lindeskog/styvingshager (liten grad); og 2) boreonemoral blandingsskog (meget liten grad).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Simontoheia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Simontoheia NV 2 Simontoheia V Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** ** 0 * ** *** ** ** ** ** - ** ** * * 0 0 ** *** ** ** ** ** - ** ** * ** * * ** ** ** ** ** ** * ** ** Samlet verdi Referanser Brandrud T. E Naturverdier for lokalitet Kjesfjell-Vardeheia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Brandrud T. E., Brandrud T. E Naturverdier for lokalitet Gangsei, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

6 Simontoheia (Åmli, Aust-Agder). Areal 555daa, verdi ** bekke 360 Davidstjønn n Røysheia Teinebekkåsen Vika Røyshe 6520 Støylen Simontoheia 19 eia Stavevja mE Sandnes Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte mE Mogh Treng mN

7 Bilder fra området Simontoheia Gammel alm sammen med skogsvingel, Ko 2. Foto: Jon T. Klepsland Gammel alm ligger som mosegrodde læger i temmelig ung grandominert skog. Almen er ganske sikkert skygget ut/drept av ekspanderende gran. Foto: Jon T. Klepsland Lite parti med osp og gran i sammenbrudd, like ovenfor (øst for) midtre del av Ko 2. Foto: Jon T. Klepsland Utsikt mot sør fra skrinn knausfuruskog nedenfor (vest for) Ko 1. Foto: Jon T. Klepsland